Vedlegg 2 - Brev fra Justis- og beredskapsdepartementet v/statsråd Sylvi Listhaug til kommunal- og forvaltningskomiteen, datert 23. februar 2017

Vedlegg 2
Representantforslag dokument 8:33 S (2016-2017) om domstolsbehandling ved tilbakekallelse av statsborgerskap – oppfølgingsspørsmål

Innledning

Jeg viser til mitt brev til komiteen av 20. februar.

Det har blitt reist spørsmål ved innholdet i forholdsmessighetsvurderingen, hvilke land som har hjemmel for tilbakekall av statsborgerskap oppnådd ved uriktige opplysninger og hva som er situasjonen der for eksempel foreldre gir uriktige opplysninger om sine barn ved innvilgelse av statsborgerskap.

Forholdsmessighetsvurderingen ved tilbakekall av statsborgerskap

Ved tilbakekall av statsborgerskap foretas det en konkret vurdering i hver enkelt sak, hvor ulike hensyn blir vurdert opp mot hverandre. Innvandringsregulerende hensyn veies opp mot forhold som kan tale imot tilbakekall, for eksempel tilknytning til Norge, barns tilknytning, helse og fare ved retur. Det er imidlertid presisert i forarbeidene til loven at bestemmelsen om tilbakekall av statsborgerskap ikke skal anvendes som en unntaksbestemmelse. Botid og tilknytning til Norge som er opparbeidet på falske premisser tillegges etter fast forvaltningspraksis liten vekt i forholdsmessighetsvurderingen. Dette har også fått tilslutning i rettspraksis.

Jeg har i mitt brev til Stortinget påpekt at rettssikkerheten i disse sakene kan styrkes ved at det for eksempel klargjøres i statsborgerloven at domstolene fullt ut skal prøve om vilkårene for å tilbakekalle statsborgerskap er til stede, herunder om tilbakekall er uforholdsmessig. Ved å lovfeste forholdsmessighetsvurderingen i statsborgerloven vil det gå klart frem at det skal foretas en forholdsmessighetsvurdering. I forarbeidene kan det presiseres at domstolene kan overprøve vurderingen. En sannsynlig konsekvens av dette er at rettsutviklingen i større grad enn i dag vil styres av domstolene.

En lovfesting av domstolenes rett til å prøve fullt ut om vilkårene for å tilbakekalle statsborgerskap er til stede, herunder om tilbakekall er uforholdsmessig, kan gjøres uten å foreta endringer i de materielle reglene for tilbakekall av statsborgerskap. Regjeringen ønsker ikke å innføre noen absolutt frist for tilbakekall av statsborgerskap.

Hvilke land har hjemmel for tilbakekall av statsborgerskap oppnådd ved uriktige opplysninger

I representantforslaget står det for eksempel at Finland ikke har hjemmel for tilbakekall av statsborgerskap ved uriktige opplysninger, men det er feil. Det finnes en slik adgang i Finland, men der har de en absolutt frist for tilbakekall på fem år. Også i Danmark har de mulighet til å tilbakekalle statsborgerskap på grunnlag av uriktige opplysninger. Der er det ingen foreldelsesfrist.

Databasen European Union Democracy Observatory on Citizenship (EUDO Citizenship) viser at det er mange land som har mulighet til å tilbakekalle ved uriktige opplysninger, blant andre Frankrike, Tyskland (foreldelsesfrist på fem år), Irland, Italia og England.

I en del land, for eksempel Spania, USA og Nederland er det slik at vedtak som bygger på bevisst uriktige opplysninger regnes som nulliteter, dvs. at myndighetene ikke trenger å tilbakekalle, men vedtakene anses å aldri har funnet sted.

Kilden for de ovennevnte opplysninger er EUDO Citizenship http://eudo-citizenship.eu/databases, og mitt departement har ikke foretatt inngående undersøkelser av reglene i ulike land.

Situasjonen der for eksempel foreldre gir uriktige opplysninger om sine barn ved innvilgelse av statsborgerskap

Det har vært slik at også barna har mistet statsborgerskapet i de tilfellene hvor foreldre gir uriktige opplysninger om sine barn. I forarbeidene til statsborgerloven fremgår det følgende på side 180 i Ot.prp. nr. 41 (2004-2005): «Barnets statsborgerskap vil som hovedregel også bli tilbakekalt, når dette er regnet som biperson eller på annen måte er innvilget som følge av at mor eller far ble innvilget norsk statsborgerskap.»

Det har nylig kommet et vedtak fra UNE (17. februar 2017) som kan innebære forandringer. Dersom man er mindreårig ved søknad om statsborgerskap (altså ikke på tidspunktet for ankomst til Norge) kan det nå se ut som UNE ikke vil tilbakekalle statsborgerskap fordi søkeren da ikke selv har gitt de gale opplysningene. UNE viser til en avgjørelse fra Høyesterett (HR-2016-2017-A) som handler om noe annet enn statsborgerskap (tilbakekall av oppholdstillatelse etter utlendingsloven).

UNEs vedtak er imidlertid sparsomt begrunnet, og mitt departement vil måtte vurdere nærmere eventuelle konsekvenser av endret praksis.