Forsvarsdepartementets uttalelse
til Dokument 8:47 (2016–2017)
Jeg viser til anmodning
fra Utenriks- og forsvarskomiteen av 14. mars 2017 om Forsvarsdepartementets
(FD) uttalelse til Dokument 8:47 S (2016–2017) Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Liv Signe Navarsete, Geir Pollestad,
Jenny Klinge og Trygve Slagsvold Vedum om stans i nedbyggingen av
Heimevernet.
Regjeringen anbefalte
i langtidsplanen for forsvarssektoren, Prop. 151 S (2016–2017),
en rekke styrkinger av Heimevernet (HV). Enigheten på Stortinget
om budsjettavtalen for 2017 bidro til en ytterligere styrking. Disse
tiltakene er nå under gjennomføring. Sjef HV fikk et helhetlig ansvar
som styrkesjef og det ble etablert et nasjonalt territorielt ledelseselement
for taktisk ledelse av HVs styrker. Distriktstabene i Troms og Finnmark
ble styrket ved tilførsel av personell. Dette skal øke evnen til
ledelse av HVs styrker, koordinering med sivile myndigheter og mottak
av allierte forsterkningsstyrker i geografisk viktige områder. Volumet
på innsatsstyrkene ble videreført med 3.000 mannskaper, men styrkene
kan nå anvendes fleksibelt over hele landet i henhold til operativt
behov. Dette for å opprettholde evnen til rask respons på oppdrag
av militær karakter, øke evnen til å forsterke områdestrukturen
i tilfeller hvor områdestrukturen må håndtere oppdrag utover det
den har kapasitet til, eller som støtte til sivil krisehåndtering.
For å gjennomføre
nødvendig styrking av prioriterte områder, anbefalte regjeringen
å tilpasse områdestrukturen til det faktiske nivået ved å redusere plantallet
fra 42.000 mannskaper til 35.000 mannskaper. Samtidig ble Møre og
Fjordane heimevernsdistrikt 11 og Sjøheimevernet (SHV) foreslått
nedlagt. Dette var basert på forsvarssjefens fagmilitære råd, men
her ble områdestrukturen anbefalt å være 30.000 mannskaper.
Ved Stortingets
behandling av langtidsplanen, ble reduksjonen i områdestrukturens
plantall og nedleggelsen av SHV vedtatt, jf. behandlingen av Innst. 62
S (2016–2017) vedtak I og vedtak VIII. På bakgrunn av Stortingets
beslutninger har Forsvarsdepartementet gitt oppdrag til forsvarssjefen
om å gjennomføre disse vedtakene, jf. Stortingets behandling av
Innst. 62 S (2016–2017) vedtak I «[…] Forsvarsdepartementet gis
fullmakt til å iverksette endringene.»
Stortinget ønsket
at HVs distriktstruktur skulle vurderes helhetlig som en del av
landmaktsutredningen. Møre og Fjordane heimevernsdistrikt 11 er
derfor videreført.
I Dokument 8:47
(2016–2017) vises det til et oppslag i Klassekampen av 23. desember
2016 der det fremmes en påstand om at de ulike HV-distriktene i
dag har i overkant av 41.000 mannskaper, og at Stortingets beslutning
innebærer en reduksjon på 6.000 mannskaper. Forsvarssjefen rapporterer
tertialvis bemanning i HV. Områdestrukturen var i 2016 rapportert
av forsvarssjefen til å være 36.779 mannskaper i april, 35.276 mannskaper
i september og 34.546 mannskaper ved utgangen av året. Det er denne
formelle rapporteringen FD forholder seg til. Det har FD alltid
gjort. Reell samlet bemanning av områdestrukturen skal således ikke
reduseres iht. den bemanningen som er rapportert fra forsvarssjefen,
men innretningen og planverket må tilpasses de nye personellrammene.
Oppfylling av HV-strukturen
kan ikke behandles isolert, men må sees i sammenheng med en rekke andre
forhold som prioriterte behov i Forsvaret for øvrig og aktivitetsnivå
i Heimevernet. Totalt sett har det vært behov for tverrprioriteringer,
hvor Forsvarsdepartementet har lagt avgjørende vekt på forsvarssjefens
militærfaglige tilrådninger. Disse har basert seg på en vurdering
av hvilke prioriteringer som gir best operativ effekt for Forsvaret
som helhet.
Forsvarssjefen
har i sin virksomhetsplan gitt oppdrag til sjef Forsvarets operative
hovedkvarter og sjef HV om å utarbeide en anbefaling til ny struktur tilpasset
de nye rammene og føringene, jf. Stortingets vedtak. Det er HVs
oppgaver og operative behov, spesielt knyttet til objektsikring
og territoriell overvåking og kontroll, som vil legge føringer for
hvor i strukturen mannskaper disponeres. Dette vil kunne innebære
en annen fordeling av personell mellom distrikter og områder
enn i dag. Enkeltkapasiteter i SHV vurderes videreført i Landheimevernet
for å sikre objekter med sjøside og løse vitale oppdrag i kystsonen.
Det er forventet
at det utarbeides anbefalinger og lages planer med tiltak slik at
oppdraget med å tilpasse HV iht. besluttede vedtak, kan gjennomføres
og få full effekt som forutsatt i 2018. Dette innebærer at planlegging
og omstillingsarbeid i HV må starte opp i 2017, også for å skape
rom for styrkningen av HV generelt, og spesielt i nord, som langtidsplanen
forutsetter. Det er behov for å ha et oppdatert planverk og optimalisert
struktur, uavhengig av resultatet av landmaktutredningen. Dette
arbeidet pågår og er ikke ferdigstilt.
Regjeringen la
i Prop. 151 S (2016–2017) til grunn en besparelse i 2017 på 51,5
mill. kroner ved å stanse all aktivitet i SHV. HV ble på bakgrunn
av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene blant
annet tilført 10 mill. kroner i 2017-budsjettet for å videreføre
aktivitet i nord for SHV. I 2017 vil det derfor gjennomføres planlagt
aktivitet, trening og øving for SHV i de tre nordligste distriktene.
SHV i disse distriktene skal kunne utføre eventuelle oppdrag pålagt
iht. Heimevernslovens §13 i 2017, og innlevering av våpen og materiell
kan først påbegynnes i fjerde kvartal 2017. Øvrige deler av SHV
ble ikke skjermet som følge av budsjettavtalen for 2017, og netto
besparelse knyttet til stopp i aktivitet i SHV er på 41,5 mill.
kroner.
Dersom hele SHV
likevel skal gjennomføre aktivitet på nivå med 2016, innebærer dette
et merbehov i 2017 på 41,5 mill. kroner. Om SHV videreføres ut over
2017, med aktivitet tilsvarende 2016-nivået, vil dette, basert på
regnskapstallene for 2016, innebære et samlet årlig merbehov for
drift på om lag 80 mill. kroner, eller 1,6 mrd. kroner sett i et
20-årsperspektiv. Fremtidige investeringer til SHV, herunder nye flerbruksfartøy,
kommer i tillegg, samt eventuelle utgifter ved opprettholdelse av
basene Grunden 22 og Nærøysund. Gevinsten ved nedleggelse av Nærøysund
og Grunden 22 er beregnet til om lag 12 mill. kroner i et 20-årsperspektiv.
Dersom vedtaket om en områdestruktur på 35.000 mannskaper reverseres,
vil en oppbygging til 42.000 mannskaper gi en årlig merutgift
på til sammen 137 mill. kroner. Dette inkluderer utgifter til personlig
bekledning og utrustning for 7.000 mannskaper samt årlig drift av
disse.
Besparelser ved
nedlegging av SHV er en forutsetning for å kunne styrke andre og
prioriterte områder i HV, blant annet distriktstaber og innsatsstyrke land.
Slik styrking vil måtte utsettes om planlagt nedlegging av SHV skal
avventes. Økonomiske konsekvenser, dersom planlagte tiltak må avvente
Stortingets behandling av landmaktutredningen, vil være at besparelsene
som opprinnelig var planlagt for 2017 vil først kunne hentes ut
i 2018, og full effekt kan ikke forventes før i 2019. Dersom iverksettingen
av Stortingets vedtak skal avvente Stortingets behandling av landmaktutredningen,
slik det legges opp til i Dokument 8:47 (2016–2017), vil dette sannsynligvis føre
til forsinkelser knyttet til å realisere de styrkinger som langtidsplanen
forutsetter og realisering av en områdestruktur som er optimalisert
med dagens faktiske bemanning.
Regjeringen styrker
HV gjennom tiltakene i langtidsplanen. Disse styrkingene ble fulgt
opp i budsjettet for 2017, der HVs driftsbudsjett ble styrket med
191,2 mill. kroner. Dette muliggjør en videreført bemanning av områdestrukturen
i 2017 på om lag samme nivå som i 2016, og styrkingen legger til
rette for en forsert innhenting av etterslep knyttet til vedlikehold,
beredskapslogistikk og reservedeler til HV. I tillegg investeres
det i nye feltvogner til HV. Prosjektet har en kostnadsramme på
541 mill. kroner og vil øke HVs mobilitet og derigjennom evnen til
å løse de pålagte oppgaver.