Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Innhold
Pasienter med alvorlig sykdom, skade eller lidelse med behov for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetjenesten av en viss varighet, har krav på kontaktlege, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 a. En tilsvarende plikt for spesialisthelsetjenesten fremgår av spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 c som sier at helseforetaket skal oppnevne kontaktlege. Ulikheter i begrepsbruken i de to nevnte bestemmelsene har medført at det har vært uklart om plikten kun gjelder for offentlige helseinstitusjoner eller om også private helseinstitusjoner som yter spesialisthelsetjenester er omfattet av bestemmelsen.
Departementet foreslår å endre spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 c slik at det tydeliggjøres at plikten til å oppnevne kontaktlege gjelder for alle helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven. Dette innebærer at både offentlige og private helseinstitusjoner vil være omfattet av bestemmelsen.
Departementet foreslår også at private spesialister, herunder spesialister som har inngått avtale med helseforetak eller regionale helseforetak, ikke skal omfattes av bestemmelsen.
Departementet ser at kontaktlegeordningen i en overgangsfase kan føre til noe mer administrasjon, men at den på sikt mest sannsynlig vil gi en bedre ressursutnyttelse og bedre kvalitet i tjenestene. Endringen kan etter departementets vurdering gjennomføres innenfor gjeldende økonomiske rammer.
Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt at pasienter med alvorlig sykdom, skade eller lidelse med behov for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetjenesten av en viss varighet, har krav på kontaktlege, jf. Innst. 49 L (2015–2016). Komiteen viser til at denne rettigheten nå er innført gjennom pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 a, og en tilsvarende plikt for spesialisthelsetjenesten fremgår av spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 C som sier at helseforetaket skal oppnevne kontaktlege. Komiteen merker seg at ulikheter i begrepsbruken i de to bestemmelsene har medført at det har vært uklart om plikten gjelder for offentlige helseinstitusjoner eller om også private helseinstitusjoner som yter spesialisthelsetjenester er omfattet av bestemmelsen. Komiteen støtter at det nå fremgår uttrykkelig at plikten til å oppnevne kontaktlege gjelder både offentlige og private helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenester. Komiteen støtter at private avtalespesialister ikke skal omfattes av bestemmelsen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det er mange pasienter som har rett til kontaktlege som likevel ikke får dette. Dette medlem mener dette er en stor utfordring for helsetjenesten, og at regjeringen må sikre at tilbudet implementeres både hos private og offentlige.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om på egnet vis å informere Stortinget årlig om måloppnåelse for og utviklingen av kontaktlegeordningen.»