Søk

Innhold

1. Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Sammendrag

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen en rekke endringer i helse- og omsorgstjenestelovgivningen. Endringsforslagene er en del av departementets oppfølging av forslag i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet (Primærhelsetjenestemeldingen).

Endringsforslagene er også en del av departementets oppfølging av forslag i Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner (Oppgavemeldingen). I stortingsmeldingen foreslås det å overføre til kommunene en rekke oppgaver på ulike samfunnsområder som i dag er tillagt fylkeskommunene, fylkesmennene og staten.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy de Ruiter, Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen og Torgeir Micaelsen, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en rekke endringer i helse- og omsorgstjenestelovgivningen. Endringene er en del av regjeringens oppfølging av forslag i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. I Primærhelsetjenestemeldingen ble det påpekt at mange kommunale helse- og omsorgstjenester er gode hver for seg, samtidig som tjenestene er for oppstykket og helheten mangler. Dette rammer særlig pasienter og brukere med sammensatte behov. I Primærhelsetjenestemeldingen la regjeringen frem en plan som fikk tilslutning i Stortinget, og som særlig hadde tre satsingsområder: økt kompetanse, bedre ledelse og teamorganisering.

Komiteen viser til at endringene også er en del av regjeringens oppfølging i Meld. St. 14 (2014–2015) Oppgavemeldingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i stortingsmeldingen foreslås å overføre til kommunene en rekke oppgaver som i dag er tillagt fylkeskommunene, fylkesmennene og staten.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at Oppgavemeldingen inngår som en del av regjeringens arbeid med en kommunereform, som omtalt i regjeringens politiske plattform og i tråd med forslag i Prop. 95 S (2013–2014) Kommuneproposisjonen 2015, med en egen meldingsdel om kommunereformen. Kommunereformen handler om å sikre folk gode velferdstjenester der de bor, nå og i framtiden. Dette flertallet viser til at siden kommunegrensene ble trukket har samfunnet, måten vi reiser på, jobber på og hva kommunene har ansvaret for, endret seg. Dette flertallet har merket seg at regjeringen ønsker sterke kommuner som kan få flere oppgaver og mer ansvar. Flere oppgaver vil gi kommunene mulighet til å utvikle et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til innbyggerne. Det vil også bidra til å skape større interesse for lokalpolitikken. Dette flertallet peker på at i Oppgavemeldingen vises det blant annet til at kommunene er sentrale aktører for å løse viktige samfunnsutfordringer og håndtere viktige fremtidige velferdsreformer. Dette stiller store krav til kommunene som må rustes for å kunne møte fremtidige behov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringens kommunereform med mål om færre, større og «mer robuste» kommuner, har vært begrunnet med at kommunene skulle få ansvaret for flere oppgaver og få mer makt og ansvar.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at kommunenes interesseorganisasjon KS peker på at det ikke overføres noen større oppgaver fra stat til kommune. I tillegg konstaterer KS at regjeringen legger opp til overføring av ansvar for oppgaver som KS ikke har bedt om, men tvert imot anbefalt at fortsatt skal ligge til fylkeskommunene – tannhelse og kollektivtransport.

Disse medlemmer vil fordele oppgaver mellom stat, regionalt folkevalgt nivå og kommunene etter følgende prinsipper:

  • Sikre best mulig tjenester til befolkningen

  • Styrke demokratiet ved at beslutningene tas nærmest mulig dem det gjelder, på en mest mulig effektiv og ubyråkratisk måte

  • Samle det vi må, og desentralisere det vi kan

  • Politisk skjønn som skal utøves i kommuner og fylker, bør i størst mulig grad foretas av lokale folkevalgte organ

  • Bevare prinsippet om at alle kommuner skal ha ansvar for de samme oppgavene for å sikre likeverdige tjenester, like demokratiske rettigheter, minst mulig byråkrati og en oversiktlig forvaltning.

Neste kapittel