9.1 Sammendrag

9.1.1 Forslaget i Oppgavemeldingen og Stortingets behandling av meldingen

Gjennom behandlingen av Meld. St. 14 (2014–2015), jf. Innst. 333 S (2014–2015) den 9. juni 2015, sluttet et flertall på Stortinget seg til regjeringens forslag om å overføre ansvaret for tannhelsetjenester til større og mer robuste kommuner.

I Oppgavemeldingen ble det lagt til grunn at generalistkommuneprinsippet fortsatt skal være hovedmodellen for kommunesektoren og at nye oppgaver som hovedregel skal overføres til alle kommuner. Departementet legger til grunn at ansvaret for tannhelsetjenester skal tilligge hver enkelt kommune, slik det er for fylkeskommunene i dag.

Departementet sendte 6. juni 2016 ut høringsnotat om overføring av tannhelsetjenestene fra fylkeskommunen til kommunen. Spørsmålet om ansvaret for tannhelsetjenester bør overføres fra fylkeskommunen til kommunen, var ikke tema i høringen. De fleste høringsinstansene har likevel kommentert dette. Et stort flertall av høringsinstansene går imot å overføre det offentliges ansvar for tannhelsetjenester fra fylkeskommunen til kommunen.

Departementet har merket seg synspunktene fra høringsinstansene når det gjelder oppgaveoverføringen, men finner likevel ikke innvendingene så tungtveiende at de rokker ved selve grunnlaget for forslagene i høringsnotatet som bygger på at det samlede ansvaret for tannhelsetjenester overføres til kommunene, inklusive ansvaret for odontologiske spesialisttjenester.

9.1.2 Lovstruktur for fremtidig regulering av kommunale tannhelsetjenester

Et sentralt spørsmål er hvorvidt kommunens fremtidige ansvar for tannhelsetjenester bør reguleres i en egen kommunal tannhelsetjenestelov, det vil si en videreføring av dagens lovstruktur, eller om ansvaret for tannhelsetjenester bør reguleres sammen med øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester i helse- og omsorgstjenesteloven.

Departementet foreslår i proposisjonen å videreføre hovedtrekkene ved dagens regulering av tannhelsetjenester på et fremtidig kommunalt nivå, blant annet når det gjelder rekkevidden av det offentliges ansvar for å sørge for tannhelsetjenester til bestemte persongrupper. Departementet viser samtidig til at det er behov for å modernisere og harmonisere innholdet i tannhelsetjenesteloven med øvrig helselovgivning. Dette behovet har vært der lenge, men gjør seg i særlig grad gjeldende når tannhelsetjenester blir et kommunalt ansvar på linje med en rekke andre helse- og omsorgstjenester.

Etter departementets vurdering vil en felles tjenestelov for tannhelsetjenester og andre kommunale helse- og omsorgstjenester gi et bedre grunnlag for å oppnå et helhetlig og oversiktlig regelverk enn regulering i to atskilte lover. Et felles rettslig rammeverk kan også bidra til at tannhelse i større grad blir en integrert del av de øvrige kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Departementet foreslår på denne bakgrunn å regulere kommunens fremtidige ansvar for tannhelsetjenester i helse- og omsorgstjenesteloven og pasientens rettigheter til tannhelsehjelp, klage mv. i pasient- og brukerrettighetsloven.

9.1.3 Formål og virkeområde

Departementet foreslår at formålsbestemmelsen i helse- og omsorgstjenesteloven § 1-1 kan gis uavkortet anvendelse for tannhelsetjenester. Forslaget er i praksis en videreføring av gjeldende rett.

Departementet foreslår å ta inn en presisering i helse- og omsorgstjenesteloven § 1-2 første ledd som klargjør at loven også får anvendelse for tannhelsetjenester som hører under kommunens ansvar.

Tannhelsevirksomheten vil naturlig inngå som del av «kommunens helse- og omsorgstjeneste» og «helse- og omsorgstjenesten». På den måten legges det ikke føringer i lovverket for hvordan kommunen organiserer virksomheten, enten det er gjennom en egen tannhelseetat eller på andre måter.

9.1.4 Forholdet til andre lover

Tannhelsetjenesteloven inneholder ingen bestemmelser som regulerer forholdet til helsepersonelloven. Det er likevel ingen tvil om at helsepersonelloven i dag gjelder direkte for autorisert helsepersonell og eventuelt annet personell i den grad de yter helsehjelp i form av tannhelsetjenester, enten hjelpen gis av ansatte i fylkeskommunen eller av private tjenesteytere. Departementet legger til grunn at helse- og omsorgstjenesteloven § 2-1 først og fremst vil ha betydning for personell som yter andre tjenester enn helsehjelp.

Departementet legger til grunn at det ikke er behov for et mer omfattende unntak fra forvaltningsloven når det gjelder kommunale tannhelsetjenester, enn det som gjelder for andre kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester. Departementet foreslår dermed at bestemmelsen i helse- og omsorgstjenesteloven § 2-2 om forholdet til forvaltningsloven kan gjøres gjeldende for tannhelsetjenester uten at det er nødvendig med tilpasninger. Forslaget innebærer i praksis en videreføring av gjeldende rett, og vil ikke føre til merarbeid for kommunen sett i forhold til hvilke prosessuelle plikter fylkeskommunen er pålagt i dag.

9.1.5 Kommunens ansvar for tilgjengelige tannhelsetjenester til befolkningen

Departementet understreker at oppholdsprinsippet ligger fast ved overføring av ansvaret for tannhelsetjenester fra fylkeskommunen til kommunen. Hverken tannhelsetjenesteloven eller helse- og omsorgstjenesteloven bygger på bostedsprinsippet og det er derfor ikke aktuelt å legge dette til grunn for regulering av kommunens ansvar for tannhelsetjenester.

Departementet foreslår å videreføre ansvaret for å sørge for tilgjengelige tannhelsetjenester for hele befolkningen på kommunalt nivå. I tillegg foreslår departementet en presisering i helse- og omsorgstjenesteloven av at ansvaret for å sørge for å tilby nødvendige tannhelsetjenester, i motsetning andre kommunale helse- og omsorgstjenester, er begrenset til å omfatte personer innen bestemte persongrupper som har rettigheter til nødvendig tannhelsehjelp fra kommunen. Forslagene er en videreføring og presisering av gjeldende rett.

Departementet foreslår å ta inn et nytt punkt om tannhelsetjenester i opplistingen av tjenester i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd. På den måten tydeliggjøres det at tannhelsetjenester er blant de spesifikke tjenester som kommunen som et minimum skal tilby.

Departementet foreslår å ta inn en presisering i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 første ledd av at kommunens ansvar for å sørge for tilgjengelige tannhelsetjenester inkluderer spesialisttjenester. Dette anses nødvendig for ikke å skape tvil om at rekkevidden av kommunens ansvar vil bli den samme som det ansvar fylkeskommunen har i dag.

Departementet foreslår også at det er en forutsetning for ivaretakelse av kommunens tilgjengelighets- og samordningsansvar at kommunen faktisk har en planleggingsplikt. Bestemmelsen i tannhelsetjenesteloven § 1-3a kan innpasses i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 tredje ledd uten at det er nødvendig med lovendringer. Dette er en videreføring av innholdet i tannhelsetjenesteloven § 1-3a, på lik linje med den tidligere bestemmelsen i kommunehelsetjenesteloven § 1-3a.

9.1.6 Kommunens ansvar for tannhelsetjenester til bestemte persongrupper

9.1.7 Helsefremmende og forebyggende tannhelsearbeid

Helsefremmende og forebyggende arbeid står sentralt i tannhelsetjenesteloven. Oppgaveoverføringen innebærer at kommunen får et noe utvidet ansvar for folkehelsearbeid etter folkehelseloven. Samtidig får kommunen større mulighet til å se utviklingstrekk i befolkningens tannhelse i sammenheng med andre helse- og sykdomsforhold og dermed få et samlet bilde av innbyggernes helse- og sykdomstilstand samt faktorer som kan påvirke denne.

I den grad det er behov for å legge statlige føringer for prioriteringer når det gjelder oppgaveløsningen, hører spørsmål knyttet til forholdet mellom forebygging og behandling naturlig mer hjemme i nasjonale retningslinjer og prioriteringsveiledere.

Departementet foreslår en regulering av kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende tannhelsearbeid i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3, uten at det er behov for tilpasninger. Forslaget er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett.

9.1.8 Forholdet til privat tannhelsevirksomhet

Departementet foreslår at helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 femte ledd bør erstatte gjeldende bestemmelse i tannhelsetjenesteloven § 4-1 første ledd, slik at kommunen ved behov får mulighet til å inngå avtaler også med annet tannhelsepersonell enn tannleger. Forslaget er nytt i forhold til gjeldende rett. Departementet understreker at dette forslaget må ses i sammenheng med forslaget om å lovfeste krav til at kommunen må ha tilknyttet tannlege. Det betyr at kommunen kan ikke ved å inngå avtale med privat tannpleier om å utføre tjenester for kommunen, fri seg fra kravet om å knytte til seg tannlege.

Departementet foreslår å videreføre forbudet mot å overdra avtaler med private ytere av tannhelsetjenester ved at helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 femte ledd gis anvendelse for avtaler med private ytere av tannhelsetjenester. Forbudet mot overdragelse understreker at avtaleforholdet er personlig. Forbudet er rettet mot den private tjenesteyteren.

9.1.9 Kommunens plikt til samhandling og samarbeid

Når tannhelsetjenesten blir et kommunalt ansvar, vil mulige forvaltningsmessige barrierer ikke lenger være til hinder for samhandling og samarbeid mellom tannhelsepersonell og personell i øvrige kommunale tjenester. Etter departementets vurdering bør denne samhandlingen som i praksis foregår, understøttes ved at plikten til intern samhandling i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4 første ledd også gjøres gjeldende for kommunens tannhelsetjeneste.

Bestemmelsen i helse- og omsorgstjenesteloven § 6-6 som gir departementet hjemmel for å påby interkommunalt samarbeid mellom kommuner om helse- og omsorgstjenester, er ny i forhold til gjeldende rett når det gjelder tannhelsetjenester. Departementet er av den oppfatning at samarbeid mellom kommuner i utgangspunktet bør inngås på frivillig basis. Departementet ser det likevel som nødvendig å kunne pålegge interkommunalt samarbeid i særlige tilfeller.

Behovet for en spesialbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven som gir mulighet til å pålegge interkommunalt samarbeid om spesialisttannhelsetjenester, vil bli vurdert i forbindelse med arbeidet som Kommunal- og moderniseringsdepartementet har startet, og hvor Helse- og omsorgsdepartementet er trukket inn. Bestemmelsen i helse- og omsorgstjenesteloven § 6-6 må derfor ses i lys av dette arbeidet.

9.1.10 Kommunens ansvar for akutt tannhelsehjelp

Departementet foreslår at tannhelsetjenester bør inngå i bestemmelsen om øyeblikkelig hjelp i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5. Det betyr at begrepet «øyeblikkelig hjelp» også vil omfatte tilfeller med behov for akutt tannhelsehjelp. Forslaget innebærer en lovfesting av kommunens ansvar for å tilby eller yte tannhelsehjelp overfor bestemte persongrupper når behovet er påtrengende nødvendig. Forslaget innebærer også at kommunen får ansvar for å sørge for at tannhelsetjenester ved akutt behov er tilgjengelige for befolkningen for øvrig.

Departementet finner på denne bakgrunn at det ikke foreligger tilstrekkelig tungtveiende nasjonale hensyn for å pålegge kommunene plikt til å organisere tilbud om øyeblikkelig tannhelsehjelp utenfor ordinær kontortid i form av tannlegevakt, på linje med legevakt.

9.1.11 Pasient- og brukermedvirkning mv.

Av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-10 andre ledd følger det at «virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester etter loven her» er omfattet av kommunens ansvar etter bestemmelsen. Sammenholdt med loven § 1-2 første ledd vil dette bety at kommunen skal sørge for at private tannpleiere og tannleger som har avtale med kommunen etablerer systemer for innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter. Dette innebærer utvidede plikter for privatpraktiserende tannhelsepersonell sammenlignet med i dag.

Departementet foreslår at bestemmelsen i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-10 bør gis uavkortet anvendelse på tannhelsetjenester uten tilpasninger. Forslaget er nytt i forhold til gjeldende rett.

9.1.12 Krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet

Det finnes ingen bestemmelse i tannhelsetjenesteloven som uttrykkelig pålegger fylkeskommunen en plikt til å tilby eller yte forsvarlige tannhelsetjenester. Kravet til forsvarlighet på systemnivå fremgår implisitt av tannhelsetjenesteloven.

Departementet foreslår at bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 4 om forsvarlighet, kvalitet og pasientsikkerhet gis uavkortet anvendelse for tannhelsetjenester som ytes av kommunen selv eller av private på vegne av kommunen.

9.1.13 Særlige plikter og oppgaver

Kapittel 5 i helse- og omsorgstjenesteloven inneholder regler som pålegger kommunen særlige plikter og oppgaver. Dette gjelder blant annet krav knyttet til transport av behandlingspersonell, beredskapsarbeid, politiattest, journal- og informasjonssystemer samt ulike melde-, registrerings- og opplysningsplikter.

9.1.14 Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet

Departementet foreslår at bestemmelsene om individuell plan mv. i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 7 får anvendelse uavkortet på tannhelsetjenester. Dette er nytt i forhold til gjeldende rett. Pasienten og brukerens behov for tannhelsetjenester vil allerede i dag kunne inngå som en del av grunnlaget for utarbeiding av individuell plan. Behovet for tannhelsetjenester vil som hovedregel i seg selv ikke medføre en plikt for kommunen til å utarbeide individuell plan. Forslaget vil derimot bidra til at behovet for tannhelsehjelp for personer med rettigheter til slik hjelp blir vurdert i sammenheng med vedkommendes øvrige behov, og dermed sikre et helhetlig og koordinert tilbud. Kommunens plikter etter loven blir dermed ikke nødvendigvis utvidet som følge av forslaget.

9.1.15 Undervisning, praktisk opplæring, utdanning og forskning

Departementet foreslår å videreføre det offentliges ansvar for å medvirke til undervisning og praktisk opplæring av tannhelsepersonell på kommunalt nivå. Bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven § 8-1 kan gis anvendelse for undervisning og praktisk opplæring av tannhelsepersonell, uten at det er behov for lovendringer. Forslaget pålegger ikke kommunen utvidede plikter sett i forhold til hva fylkeskommunen er pålagt i dag.

Kommunens ansvar for videre- og etterutdanning fremgår av helse- og omsorgstjenesteloven § 8-2. Det følger av § 8-2 første ledd at kommunen skal sørge for at egne ansatte som utfører tjeneste eller arbeid etter loven her, får påkrevd videre- og etterutdanning. Etter departementets vurdering bør bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven § 8-2 gis uavkortet anvendelse på personell som yter tannhelsetjenester. Forslaget er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett. Når det gjelder kommunens ansvar for å medvirke til at personell i privat tannhelsevirksomhet som har avtale med kommunen også får tilgang til nødvendig videre- og etterutdanning, innebærer dette en utvidelse av kommunens plikter sett i forhold til det fylkeskommunen i dag er pålagt.

9.1.16 Finansiering og egenbetaling

Kapittel 11 i helse- og omsorgstjenesteloven inneholder blant annet bestemmelser om kommunens ansvar for utgifter og vederlag for helse- og omsorgstjenester.

9.1.17 Forskjellige bestemmelser

Kapittel 12 i helse- og omsorgstjenesteloven inneholder forskjellige bestemmelser. Blant disse er særlig reglene om taushetsplikt og statlig tilsyn relevante for tannhelsetjenesten.

9.1.18 Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven

Departementet foreslår at pasienters rettigheter til nødvendig tannhelsehjelp fra kommunen reguleres i pasient- og brukerrettighetsloven, sammen med klageregler, rett til individuell plan mv. Gjeldende rettighetsbestemmelser i tannhelsetjenesteloven må derfor gjennomgås og vurderes opp mot aktuelle rettighetsbestemmelser i pasient- og brukerrettighetsloven, på samme måte som i forhold til helse- og omsorgstjenesteloven når det gjelder reguleringen av kommunens fremtidige plikter for tannhelsetjenester.

9.1.19 Gjennomføring av oppgaveoverføringen til kommunene

Oppgaveoverføringen innebærer en overføring av myndighet samt ressurser i form av økonomiske midler og ansatte fra fylkeskommunene til kommunene. Departementet legger vekt på at utgangspunktet for det økonomiske oppgjøret ved oppgaveoverføringen må være at kommunene etter overføringen skal være i stand til å utføre sine nye oppgaver på en forsvarlig måte. På samme måte skal fylkeskommunene fortsatt kunne utføre sine øvrige oppgaver på en tilfredsstillende måte. Virksomhetsoverdragelsen innebærer blant annet at det må skje et økonomisk oppgjør mellom staten og henholdsvis fylkeskommunene og kommunene.

9.1.20 Økonomiske og administrative konsekvenser

Selv om mange av pliktene som fylkeskommunen i dag er pålagt videreføres innholdsmessig, kan virkningen av å pålegge kommunene tilsvarende plikter slå ulikt ut siden kommunene utgjør mindre forvaltningsenheter både administrativt og geografisk enn fylkene. Etter 1. januar 2020 vil fortsatt størrelsen på kommunene variere betydelig. Det lar seg derfor ikke gjøre å lage et systematisk skille mellom hva som er økonomiske og administrative konsekvenser av selve ansvarsoverføringen og hva som er konsekvenser av lovmodellen og de konkrete lovforslagene.

I proposisjonen gjør departementet rede for de områdene der forslagene vil kunne føre til merarbeid for kommunene, og hvordan mulige økonomiske konsekvenser av forslagene vil bli fulgt opp i videre prosesser.

9.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at bakgrunnen for regjeringens forslag om å overføre ansvaret for tannhelsetjenester fra fylkeskommunen til kommunen ble omtalt i Oppgavemeldingen. I meldingen viser regjeringen til at tannhelsetjenesten har grenseflater mot kommunale tjenesteområder, og at det vil kunne gi god effekt å organisere og integrere allmenntannhelsetjenester med det kommunale helsefremmende og forebyggende arbeid og med helse- og omsorgstjenesten i kommunen

Regjeringen viser til at integrering av allmenntannhelsetjenester med de øvrige kommunale helse- og omsorgstjenestene vil gi bedre muligheter til å ivareta det samlede tjenestebehovet, spesielt overfor dem med særskilte og store hjelpebehov. Disse medlemmer merker seg at forslaget innebærer at en overføring av den kommunale tannhelsetjenesten til større kommuner vil innebære at kommunene overtar driften av de offentlige tannklinikkene som fylkeskommunene har etablert, og at det vil være opp til den enkelte kommune å avgjøre i hvilken grad den vil opprettholde eller endre klinikkstrukturen. Disse medlemmer merker seg videre at forslaget innebærer at også ansvaret for spesialisttannhelsetjenester overføres. I Oppgavemeldingen fremgår det at hovedbegrunnelsen for dette er at tannlegespesialistene i hovedsak samarbeider med allmenntannlegene, både i form av opplæring, råd og veiledning, fagutvikling og klinisk forskning. I tillegg hospiterer allmennpraktikere også på klinikker/kompetansesentre med tannlegespesialister. Det fremgår videre at regjeringens vurdering er at personer med omfattende og sammensatte tannbehandlingsbehov vil være best tjent med at det samlede tannhelsetjenestetilbudet er samlet på ett forvaltningsnivå. Disse medlemmer noterer seg at et flertall på Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag om å overføre ansvaret for tannhelsetjenester til større og mer robuste kommuner. I Innst. 333 S (2014–2015) fremgår det følgende:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at ansvaret for tannhelsetjenesten bør overføres til kommunene. Kommunene står fritt til å organisere ansvaret enten i egen regi, samarbeid med private/ideelle eller samarbeid med andre kommuner. Regjeringen må vurdere tiltak som legger til rette for å videreføre kompetansemiljøene i regionale kompetansesentre og i spesialisttannhelsetjenesten.»

Disse medlemmer viser til at lovproposisjonen bygger på Oppgavemeldingen hvor det fremgår at det skal utredes nærmere hvordan implementering skal skje, og at det er Stortinget som ved behandling av denne lovproposisjonen skal ta endelig stilling til hvilket forvaltningsnivå som i fremtiden skal ivareta det offentliges ansvar for tannhelsetjenester. Disse medlemmer peker på at det er avgitt om lag 200 høringsuttalelser til høringsnotatet om oppfølging av forslagene i Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen, og av disse har om lag 130 uttalt seg om forslagene knyttet til overføring av ansvaret for tannhelsetjenester. Disse medlemmer merker seg at et flertall av disse høringsinstansene går imot å overføre det offentliges ansvar for tannhelsetjenester fra fylkeskommunen til kommunen. Blant disse er KS, Den Norske Tannlegeforening, Legeforeningen, Helsedirektoratet, Akademikerne, Fagforbundet og det Odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Disse medlemmer noterer seg at motstanden begrunnes til dels med at dagens tjenester ivaretas på en svært god måte av fylkeskommunene, og at de av den grunn er bekymret for konsekvensene av oppgaveoverføringen. Det påpekes av flere en bekymring for at overføring av ansvaret til kommunene vil medføre fragmentering og forvitring av etablerte kompetansemiljøer. Flere høringsinstanser viser også til at man selv etter kommunereformen vil ha en situasjon med mange små kommuner i Norge, og at disse ikke vil kunne overta ansvaret for tannhelsetjenesten alene. Det vil derfor være behov for et omfattende interkommunalt samarbeid, noe som vil være i strid med en av kommunereformens uttalte målsettinger. Disse medlemmer viser videre til at et mindretall av høringsinstansene er positive til å overføre ansvaret for tannhelsetjenester til kommunene. Om lag 20 kommuner støtter forslaget, og da i hovedsak større kommuner som mener de vil klare å overta oppgaven. Disse høringsinstansene peker på at tannhelsetjenesten har grenseflater mot kommunale tjenesteområder, og at det vil kunne gi god effekt å organisere og integrere denne tjenesten sammen med den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det vises også til at det kan bidra til bedre sammenheng i tjenestene, sett i lys av at de voksne som har rett til tannhelsehjelp, i stor grad er pasienter og brukere av kommunale tjenester. Disse medlemmer merker seg videre at mange som i utgangspunktet er positive til overføring av ansvaret for tannhelsetjenester til kommunene, ikke ønsker at kommunene skal overta den delen av ansvaret som omhandler spesialisthelsetjenester. Det vises til at kommunene er for små til å kunne ivareta ansvaret for spesialisttjenestene, og flere etterlyser en grundigere utredning av fremtidig forankring av det offentlige ansvaret for odontologiske spesialisttjenester, og mener man bør avvente en slik utredning før man presenterer et samlet forslag for Stortinget. Noen tar også til orde for at den delen av fylkeskommunenes ansvar som gjelder odontologiske spesialisthelsetjenester, overføres til staten ved de regionale helseforetakene. Felles er en bekymring for at de seks regionale odontologiske kompetansesentrene mister sin regionale forankring. Disse medlemmer merker seg at regjeringens vurdering er at en løsning hvor deler av ansvaret forankres hos de regionale helseforetakene eller på et nytt regionalt nivå, vil medføre en uheldig oppsplitting av det offentliges ansvar for tannhelsetjenester på henholdsvis statlig og kommunalt nivå. Regjeringen viser til at dette vil være en særlig ulempe for personer som har omfattende og sammensatte behov for tannhelsetjenester. Det vises videre til at det vil være krevende å få til en grense mellom allmennhelsetjenester og spesialisthelsetjenester, som igjen kan føre til tvil om hvilket regelverk som skal gjelde og hvilket forvaltningsnivå som er ansvarlig i ulike situasjoner. Disse medlemmer merker seg videre at regjeringen peker på at en sentral forutsetning for regjeringens forslag i Oppgavemeldingen er at det blir færre, men større og sterkere kommuner som vil være i stand til å utføre nye oppgaver. Regjeringen peker på utfordringen med at det fortsatt er mange små kommuner uten egen tannklinikk og områder med ingen eller få private ytere av tannhelsetjenester, og legger til grunn at et interkommunalt samarbeid vil være en måte å løse disse utfordringene på. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i proposisjonen problematiserer at det ut fra en kommunestruktur tilnærmet dagens, er en utfordring hvordan små kommuner skal oppfylle sitt ansvar for å sørge for at odontologiske spesialisthelsetjenester er tilgjengelig. Regjeringen legger videre til grunn at kommunene har frihet til å organisere tjenesteytingen slik de selv finner det hensiktsmessig ut fra lokale forhold, men peker på at det kan være særlige hensyn som taler for at staten bør kunne pålegge kommuner å samarbeide i tilfeller der det er stor fare for at den enkelte kommune ikke vil være i stand til å oppfylle sine lovpålagte plikter. Disse medlemmer støtter at det settes i gang et arbeid med en generell påleggshjemmel, hvor det også vurderes om det med hjemmel i en slik bestemmelse skal kunne gis pålegg om interkommunalt samarbeid i forkant av oppgaveføring der det er påvist risiko for at svikt vil kunne skje, og hvor konsekvensene av svikt vil kunne være alvorlig. Disse medlemmer støtter videre at det settes i gang en utredning av finansiering av spesialisttannhelsetjenester med siktemål om at kommunene overtar finansieringsansvaret først etter en overgangsperiode.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at forslaget fra regjeringen la opp til at det offentlige tannhelsetjenesteansvaret skal overføres til kommunene. Slik flertallet vurderer det, kan flere argumenter anføres for å først iverksette en frivillig prøveordning for de kommuner som ønsker å få overført ansvaret for de offentlige tannhelsetjenestene tidligst fra 1. januar 2020.

På denne måten vil kommuner, fylkeskommuner og regioner få bedre tid til å forberede seg på en eventuell oppgaveoverføring.

Flertallet viser også til at kommunereformen så langt har medført gjensidige vedtak om en lang rekke kommunesammenslåinger, samtidig som en rekke kommuner er i dialog om fremtidige sammenslåinger. Denne prosessen vil trolig fortsette i tiden som kommer slik at det i 2023 vil ha funnet sted enda flere kommunesammenslåinger enn hva som vil være tilfellet i 2020.

Flertallet viser videre til at regionreformen vil tre i kraft fra 2020.

Flertallet ønsker videre å be regjeringen om å starte et arbeid med å bygge opp tannpleiekompetanse i kommunene, og viser til omtale av dette senere i denne innstillingen. En prøveordning vil gi ytterligere tid til å bygge opp slik kompetanse.

Som nevnt mener flertallet denne oppgaveoverføringen eventuelt først skal skje etter en prøveordning fra 2023. Flertallet mener imidlertid at det bør etableres en mekanisme som på nærmere vilkår åpner for at kommuner som ønsker det kan få overført ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten fra tidligst 1. januar 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet registrerer at regjeringspartiene vil etablere «mekanismer» som på nærmere vilkår åpner for at noen kommuner kan få ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten før andre. Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at det legges opp til at en så stor helsereform skal innføres på en slik tilfeldig og usystematisk måte. Dette vil gjøre det svært uforutsigbart for den offentlige tannhelsetjenesten, og en slik tilfeldig overføring av ansvar er ikke redegjort for i proposisjonen fra regjeringen.

Disse medlemmer mener det er fare for at regjeringen med prøveordningen de nå innfører og uvissheten om hvor ansvaret skal ligge i 2023, svekker kvalitets- og pasientsikkerheten i folkets tannhelsetjeneste.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at flere kommuner i høringen har signalisert et ønske om å overta tannhelsetjenesteansvaret fra 2020 som da var foreslått overføringstidspunkt. En slik prøveordning som flertallet foreslår, åpner for at om lag 15 kommuner nå kan få overta ansvaret fra dette tidspunktet.

Flertallet legger til grunn at slik oppgaveoverføring skal baseres på frivillighet fra kommunens side. Der hvor en fylkeskommunal tannhelseklinikk omfatter flere kommuner, må disse kommunene som hovedregel stå samlet om en slik oppgaveoverføring. Samtidig mener flertallet det bør åpnes for unntak i de situasjonene hvor enkelte kommuner ikke ønsker å delta i prøveordningen, forutsatt at disse kan overføres til en annen fylkeskommunal/regional tannhelseklinikk. Fylkeskommunen/regionen vil ikke kunne motsette seg at kommuner ønsker å overta ansvaret for tannhelsetjenesten.

Flertallet legger til grunn at kommuner som ønsker å overta ansvaret fra og med 2020, må innlede en prosess mot departementet og fylkeskommunen på et så tidlig tidspunkt at det vil være tid til å utrede og gjennomføre det rettslige, praktiske og økonomiske knyttet til oppgaveoverføringen. Flertallet viser her til at det i lovvedtaket foreslås å gi Kongen fullmakt til å fastsette nødvendige bestemmelser for å regulere og avklare overføringen.

Flertallet vil presisere at en slik ordning med frivillig oppgaveoverføring til kommunene fra og med 1. januar 2020 betyr en formell oppgaveoverføring fra aktuelle fylkeskommuner til de kommuner som ønsker dette. Flertallet vil videre presisere at det i disse situasjonene skal skje en fullstendig oppgaveoverføring. Det skal med andre ord ikke skje en delt overføring i form av at fylkeskommunen/regionen beholder sørge-for-ansvaret for tannhelsetjenesten, mens aktuelle kommuner kun får et driftsansvar for eksisterende tannklinikker og regionale odontologiske kompetansesentre. Endelig vil flertallet presisere at slik oppgaveoverføring skal omfatte både spesialisttannhelsetjenesten og allmenntannhelsetjenesten. Det skal med andre ord ikke åpnes for en delvis oppgaveoverføring som bare gjelder allmenntannhelsetjenesten.

Flertallet ber om at det i tråd med dette åpnes for frivillige kommunale forsøk, for om lag 15 kommuner, med tannhelsetjenester i 2020 med følgeevaluering frem mot 2023. Basert på erfaringene fra forsøkene og endringer i kommunestruktur etter 2020 kan en videre utvidelse til flere kommuner tidligst skje etter 2023. Frem til det er tatt en ny beslutning, videreføres det regionale ansvaret for tannhelsetjenesten, unntatt for kommuner som er i prøveordningen. Flertallet ber regjeringen vurdere behovet for økonomiske incentiver, slik at flere kommuner vil søke om å overta tannhelsetjenesten i prøveordningen.

Flertallet fremmer dermed følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en prøveordning som innebærer at kommuner som ønsker det, etter søknad kan få tillatelse til å overta ansvaret for tannhelsetjenesten fra 2020.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at prøveordningen som starter i 2020, i de kommunene som ønsker å overta tannhelsetjenesten, følgeevalueres frem til 2023. Basert på erfaringene i prøvetiden og endringer i kommunestruktur etter 2020 kan en videre utvidelse til flere kommuner tidligst skje etter 2023.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for økonomiske incentiver for kommuner som ønsker å overta tannhelsetjenesten.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med egen sak som vurderer overføring av den samlede tannhelsetjenesten basert på erfaringene fra prøveordningen som kan gi grunnlag for beslutning om overføring fra 2023.»

Flertallet ber regjeringen etablere ordninger som stimulerer til at kommunene som er med i prøveordningen, også prøver ut nye modeller med helsevakt, hvor blant annet lege, tannlege og psykolog kan inngå, slik at en får et mer helhetlig helsetjenestetilbud i kommunene utenom vanlig åpningstid. Barnevernsvakt og alarmsentraler må gjerne også være en del av dette. Det forutsettes at private og kommunale tjenesteytere gis mulighet til å delta i slike modeller på like vilkår.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at regjeringspartiene og samarbeidspartiene vil utrede en modell for helsevakt som skal sikre beredskap utenom vanlig åpningstid. Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at en helt ny modell for beredskap for helsetjenester, barnevernstjenester osv. slik blandes sammen med en prøveordning for kommuner som vil overta tannhelseansvaret. Disse medlemmer vil også påpeke at en prøveordning der flere og helst store kommuner får overført tannhelsetjenesteansvar, vil kunne svekke fylkeskommunens fagmiljø og helhetlige ansvar for tannhelsetjenesten og dermed utarme tilbudet til befolkningen i resterende kommuner. Disse medlemmer merker seg også at i slike helsevakter skal offentlige og private delta på like vilkår, og at dette kan legge til rette for ytterligere privatisering i helsetjenesten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår som nevnt å lovfeste at kommunene må ha knyttet til seg tannlege og tannpleier først fra det tidspunkt ansvaret samlet sett overføres til kommunene. Dette vil i henhold til forslaget være tidligst etter 2023, og da etter det er gjennomført en prøveordning og etter at regjeringen har kommet tilbake til Stortinget med en egen sak som vurderer overføring av den samlede tannhelsetjenesten. Flertallet mener imidlertid at regjeringen før dette tidspunktet bør starte et arbeid med å bygge opp tannpleierkompetanse i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at tannpleiekompetansen må styrkes og være en del av det helhetlige tannhelsefagmiljøet i fylkeskommunen.

Komiteen viser til at av tannhelsepersonellgruppene har tannpleiere særskilt kompetanse innen folkehelsearbeid, og innen forebyggende arbeid på individ- og gruppenivå. Fylkeskommunalt ansatte tannpleiere samarbeider allerede i dag med kommunalt ansatt personell i det lokale folkehelsearbeid, hvor tannhelse og øvrig helse sees i sammenheng.

Slik komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, vurderer det, må en styrking av det helhetlige folkehelsearbeid i kommunene, og særskilt av den helsefremmende og forebyggende tannhelseinnsatsen, innebære at det satses på økning av tannpleierkompetansen i kommunene.

Flertallet viser til at det er viktig at tannpleiere involveres tidlig sammen med annet kommunalt personell overfor personer som kommer i en livssituasjon hvor det er nødvendig å vurdere behovet for kommunale helse- og omsorgstjenester i hjemmet og i oppfølgingen av disse. Overfor personer som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester i hjemmet og personer som oppholder seg på sykehjem, vil tannpleiernes innsats ha stor betydning når det gjelder munnstell og andre forebyggende tiltak slik at brukerne opprettholder god tannhelse. God tannhelse og funksjonelt tannsett er avgjørende for å kunne opprettholde og nyttiggjøre seg av riktig kosthold, god ernæring og sosial glede ved gode måltider.

Flertallet er kjent med at Hedmark fylkeskommune og Hamar kommune har startet et samarbeid med ansettelse av tannpleier i Hamar kommune. Målgruppen er brukere av hjemmebaserte tjenester i deler av Hamar kommune, og de kommunalt ansatte i samme hjemmetjeneste. Formålet er å etablere en modell for god samhandling mellom kommunale helse- og omsorgstjenester i hjemmet og tannhelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at betydningen av god tannhelse og et funksjonelt tannsett er viktige elementer i regjeringens arbeid med den kommende eldrereformen «Leve hele livet».

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer dermed følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å bygge opp tannpleierkompetanse i kommunene. Slik oppbygging av tannpleierkompetanse i kommunene vil ha økonomiske og administrative konsekvenser som regjeringen vil måtte komme tilbake til i budsjettsammenheng.»

Flertallet viser til sine merknader og verbalforslag i denne innstillingen. Som en følge av dette er det behov for å gjøre endringer i lovvedtaket i forhold til proposisjonen.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

1. I lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten skal ny § 1-3c lyde:

§ 1-3c Fylkeskommunens ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep

Fylkeskommunen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. Fylkeskommunen skal legge til rette for at den offentlige tannhelsetjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.

2. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 5–8 tredje ledd første og andre punktum oppheves.

3. I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. gjøres følgende endringer:

Ny § 2-1f skal lyde:

§ 2-1f De regionale helseforetakenes ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep

De regionale helseforetakene skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. De regionale helseforetakene skal legge til rette for at spesialisthelsetjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.

§ 2-5c første til tredje ledd skal lyde:

Helseinstitusjon som omfattes av denne loven skal oppnevne kontaktlege for pasienter som har alvorlig sykdom, skade eller lidelse, og som har behov for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetjenesten av en viss varighet. Kontaktlegen skal være involvert i behandlingen eller oppfølgingen av pasienten.

Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal peke ut kontaktlege for pasienten så snart som mulig etter at det er vurdert at pasienten har rett til kontaktlege, senest første virkedag etter innleggelse eller poliklinisk undersøkelse. Pasienten skal så snart som mulig få vite hvem som er hans eller hennes kontaktlege, og skal orienteres om hvilket ansvar og hvilke oppgaver kontaktlegen har.

Kontaktlegen skal være pasientens faste medisinskfaglige kontakt. For å sikre kontinuitet i pasientforløpet skal helseinstitusjon som omfattes av denne loven vurdere om kontaktlegen også skal være informasjonsansvarlig etter helsepersonelloven § 10 og journalansvarlig etter helsepersonelloven § 39.

4. I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. gjøres følgende endringer:

§ 1-1 nr. 5 skal lyde:

• 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, sikre nødvendig opplæring av pasient, bruker og pårørende, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov,

§ 3-2 første ledd nr. 3 skal lyde:

• 3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder:

  • a. legevakt,

  • b. heldøgns medisinsk akuttberedskap,

  • c. medisinsk nødmeldetjeneste, og

  • d. psykososial beredskap og oppfølging.

§ 3-2 andre ledd nytt første punktum skal lyde:

For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster.

Nåværende første punktum blir andre punktum.

Ny § 3-3 a skal lyde:

§ 3-3 a Kommunens ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep

Kommunen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. Kommunen skal legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.

Ny § 5-11 skal lyde:

§ 5-11 Veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten

Personell som yter tjenester omfattet av loven her, skal gi spesialisthelsetjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevd for at spesialisthelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift.

II

I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester skal§ 3-2 andre ledd første punktum skal lyde:

For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesøster, ergoterapeut og psykolog.

III

1. I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter gjøres følgende endringer:

§ 1-3 bokstav d skal lyde:

• d. helse- og omsorgstjenesten: den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten og private tilbydere av helse- og omsorgstjenester.

§ 2-1 a nytt tredje ledd skal lyde:

Rettigheter etter første og andre ledd omfatter ikke tannhelsetjenester, jf. § 2-1 f.

Nåværende tredje til femte ledd blir fjerde til sjette ledd.

Ny § 2-1 f skal lyde:

§ 2-1 f Rett til nødvendig tannhelsehjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste

Pasient og bruker som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 b, har rett til nødvendig tannhelsehjelp. Kommunen skal gi den som søker eller trenger tannhelsetjenester, de helse- og behandlingsmessige opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett.

§ 6-1 første ledd skal lyde:

Barn har rett til nødvendig helsehjelp også i form av helsekontroll, herunder tannhelsekontroll, i den kommunen barnet bor eller midlertidig oppholder seg, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2.

§ 7-4 første ledd første punktum skal lyde:

Pasienten, brukeren, eller andre som har rett til det, kan be tilsynsmyndigheten om en vurdering dersom vedkommende mener bestemmelser om plikter fastsatt i eller i medhold av helsepersonelloven, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven er brutt til ulempe for seg eller den hun eller han opptrer på vegne av.

2. I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

§ 3-2 første ledd bokstav a skal lyde:

• a. omfattes av helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven, samt tanntekniske tjenester.

§ 3-2 første ledd bokstav b oppheves.

Nåværende bokstav c, d og e blir ny bokstav b, c og d.

3. I lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid skal § 21 første ledd bokstav b lyde:

• b) relevant kunnskap fra kommunene og fra fylkeskommunens virksomhet med betydning for folkehelsen.

4. I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. gjøres følgende endringer:

§ 1-2 første ledd skal lyde:

Loven gjelder for helse- og omsorgstjenester, herunder tannhelsetjenester, som tilbys eller ytes i riket av kommunen eller private som har avtale med kommunen, når ikke annet følger av loven her.

§ 3-1 første ledd nytt andre punktum skal lyde:

Kommunen skal sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttannhelsetjenester, er tilgjengelige for personer som oppholder seg i kommunen.

§ 3-2 første ledd nytt nr. 7 skal lyde:

• 7. Tannhelsetjenester, herunder til pasient- og brukergrupper som nevnt i § 3-2 b.

§ 3-2 andre ledd første punktum skal lyde:

For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesøster, ergoterapeut, psykolog, tannpleier og tannlege.

Ny § 3-2 b skal lyde:

§ 3-2 b Kommunens ansvar for tannhelsetjenester til bestemte pasient- og brukergrupper

For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen gi et regelmessig og oppsøkende tannhelsetilbud til:

• 1. Barn og ungdom til og med det året de fyller 20 år

• 2. Personer med psykisk utviklingshemming

• 3. Personer som oppholder seg i helseinstitusjon, herunder institusjon i spesialisthelsetjenesten

• 4. Personer som mottar helsetjenester i hjemmet i form av sykepleie

• 5. Personer som på grunn av rusavhengighet mottar ett av følgende tilbud:

  • a. tjenester som nevnt i § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b til c

  • b. legemiddelassistert rehabilitering

  • c. annen tverrfaglig spesialisert behandling for rusavhengighet

• 6. Innsatte i fengsler i kriminalomsorgen, jf. § 3-9.

Kommunen kan i tillegg gi et regelmessig og oppsøkende tannhelsetilbud til andre pasient- og brukergrupper enn de som fremgår av første ledd.

Kommunen kan yte tannhelsetjenester til voksne mot betaling etter nærmere bestemmelser fastsatt av kommunen. Departementet kan gi forskrift om at kommunen skal sørge for å tilby slike tjenester i områder av kommunen der det ikke foreligger annet tilstrekkelig tilbud, og om pliktens varighet og geografiske omfang.

§ 3-4 nytt andre ledd skal lyde:

Kommunen har ansvar for å samordne kommunal og privat tannhelsevirksomhet.

Nåværende andre ledd blir tredje ledd.

§ 11-1 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:

Dersom pasientens utgifter til tannhelsetjenester helt eller delvis skal dekkes av kommunen, må den privatpraktiserende ha avtale med kommunen.

§ 11-1 nytt fjerde ledd skal lyde:

Kommunen skal dekke utgifter til reise for pasienter som får tilbud om tannhelsetjenester etter § 3-2 b. Kommunen skal gi forskrift med nærmere bestemmelser om utgiftsdekningen.

Nåværende fjerde til sjette ledd blir femte til syvende ledd.

Ny § 11-6 skal lyde:

§ 11-6 Plikt til å utarbeide atskilte regnskaper mv. for tannhelsetjenester

Departementet kan gi forskrift om krav til føring av atskilte regnskaper, krav til fordeling av inntekter og utgifter, regulering av overskudd, kontrollsystemer, informasjon og andre krav som er nødvendige for å unngå kryssubsidiering mellom tannhelsetjenester som kommunen tilbyr i områder av kommunen der det ikke foreligger annet tilstrekkelig tilbud, og tjenester som tilbys i konkurranse med private tjenesteytere.

5. I lov 20. juni 2014 nr. 42 om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp skal § 14 første ledd lyde:

Virksomheter og helsepersonell som tilbyr eller yter tjenester som omfattes av apotekloven, folkehelseloven, helse- og omsorgstjenesteloven, legemiddelloven, smittevernloven og spesialisthelsetjenesteloven, plikter uten hinder av taushetsplikt å registrere eller melde opplysninger som bestemt i forskrifter etter §§ 11 til 13.

6. I lov 20. juni 2014 nr. 43 om helseregistre og behandling av helseopplysninger gjøres følgende endringer:

§ 8 tredje ledd skal lyde:

Registrene skal ivareta oppgaver etter apotekloven, folkehelseloven, helse- og omsorgstjenesteloven, legemiddelloven, smittevernloven og spesialisthelsetjenesteloven.

§ 13 første ledd skal lyde:

Virksomheter og helsepersonell som tilbyr eller yter tjenester som omfattes av apotekloven, folkehelseloven, helse- og omsorgstjenesteloven, legemiddelloven, smittevernloven og spesialisthelsetjenesteloven plikter å melde opplysninger som bestemt i forskrifter etter §§ 8 til 12. Innmelding til registre etter §§ 9 bokstav b, 10, 11 og 12 kan skje uten hinder av taushetsplikt.

IV

Lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten oppheves.

V

• 1. Loven gjelder fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene i loven til forskjellig tid.

• 2. Kongen kan sette i kraft del III og IV til ulik tid for ulike deler av riket. Kongen kan gi nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av slik delt ikraftsetting.

• 3. Fra og med ikraftsetting av lovendringer i del III har den kommune hvor virksomheten er lokalisert rett og plikt til å overta alle formuesposisjoner som er knyttet til virksomheter innenfor den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, herunder offentlige tannklinikker og regionale odontologiske kompetansesentre. Overtakelsen skal omfatte alle eiendeler, rettigheter og plikter som er knyttet til virksomhetene. Overføringen gjennomføres med kontinuitet i rettighets- og forpliktelsesposisjoner. Overdragelsen skjer vederlagsfritt.

  Kommunen trer inn i og overtar fylkeskommunens rettigheter og plikter etter avtaler som foreligger ved endringslovens ikraftsetting mellom fylkeskommunen og private tannleger etter tannhelsetjenesteloven § 4-2, jf. § 5-1.

  Dersom det i forbindelse med overføringen av rettigheter og plikter til kommunen overføres gjeld eller andre forpliktelser knyttet til virksomhetene, er det frigjørende for fylkeskommunen. Kreditor og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen, eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.

  Kommunen kan uten hinder av ovennevnte bestemmelser avtale med andre kommuner eller fylkeskommunen at disse helt eller delvis skal ha eiendomsrett til virksomheten.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at hele prosessen som nå kulminerer med at regjeringspartiene og samarbeidspartiene utsetter regjeringens egen tannhelsetjenestereform, har vært svært uryddig og lite gjennomtenkt. Det er kritikkverdig at regjeringen ikke tidligere tok til etterretning den massive mostanden forslaget fikk i høringsrunden. Disse medlemmer mener også det kan stilles spørsmål ved frivilligheten i ordningen dersom flere kommuner i et fylke går ut av den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i prøveordningen, eventuelt på bakgrunn av økonomiske insentiver. Disse medlemmer mener dette underbygger det flere høringsinstanser påpekte fra første stund: at regjeringens ønske om å fjerne tannhelsetjenesteansvaret fra regionalt nivå ikke er svar på et behov i befolkningen knyttet til tannhelsetjenester, men ideologisk begrunnet i regjeringens iver etter kommunesammenslåing.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at dagens norske tannhelsemodell har gitt gode resultater i form av bedre tannhelse i befolkningen, økt fokus på forebygging, et godt desentralisert tilbud og styrking av forskning og kompetanse. Samtidig er tannhelsetjenesten en av de tjenestene befolkningen er mest fornøyd med. Suksessen bygger på kompetent tannhelsefaglig ledelse, store nok faglige enheter, høy kompetanse, bred erfaring og forutsigbar finansiering. Det er også god samhandling med kommunehelsetilbudet. Disse medlemmer ser ingen grunn til å endre en ordning som har dokumentert at den fungerer, og støtter derfor ikke de foreslåtte endringene som medfører at ansvaret for tannhelsetjenesten overføres til kommunene.

Disse medlemmer viser til at dagens modell ble innført i 1984. Målet med omleggingen var bedre styring og samordning av ressursene. Før 1984 hadde tannhelsetjenesten vært preget av små, sårbare enmannsklinikker med lite eller ikke noe fagmiljø, store kommunale forskjeller samt en krevende rekrutteringssituasjon. Omleggingen ble evaluert av regjeringen Bondevik i 2005 og beskrev en vellykket endring. Evalueringen viste at den offentlige tannhelsetjenesten var blitt mer tilgjengelig, flere fikk et godt tilbud, det ble lettere å rekruttere, fagligheten ble styrket og tjenesten ble mer kostnadseffektiv. Disse medlemmer mener at regjeringens forslag vil føre oss tilbake til det som var utgangspunktet for endringene i 1984.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at av 130 høringsinstanser som har uttalt seg om overføring av tannhelsetjenesten, er kun 20 kommuner positive. Det store flertallet er mot en slik overføring. Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen likevel velger å foreslå en slik overføring, som hverken kan basere seg på tungtveiende faglige eller organisatoriske argumenter, og heller ikke har argumenter knyttet til forbedringer for pasienter eller ansatte.

Disse medlemmer merker seg at departementet har pekt på et behov for å modernisere og harmonisere innholdet i tannhelselovgivningen med øvrig helselovgivning. Disse medlemmer støtter en gjennomgang og oppdatering av lovverket, men mener dette bør gjøres med utgangspunkt i at tannhelsetjenestene skal være et fylkeskommunalt ansvar, og at dagens organisering opprettholdes. En lovrevisjon må ha som mål å gjøre tannhelsetjenesten bedre integrert med den øvrige helsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at ingen andre nordiske land har det slik som i Norge med helsetjenester organisert på tre nivåer, hvor tannhelsetjenesten alene er organisert på et mellomnivå. Disse medlemmer mener overføringen av tannhelsetjenesten til kommunen vil gi innbyggerne bedre og mer koordinerte tjenester. Det åpner opp for mer samarbeid, blant annet viser disse medlemmer til at tannhelsetjenesten får samme arbeidsgiver som andre kommunale tjenester. Da blir det mye kortere vei til sykehjemmene og de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I tillegg vil tannhelsetjenesten nå bli en integrert del av det generelle folkehelsearbeidet i kommunen. Det vil gjøre det enklere og gi innbyggerne hjelp lokalt og på et tidlig tidspunkt. Disse medlemmer viser til at kombinasjonen av at vi lever lenger og store fødselskull, spesielt etter andre verdenskrig, medfører at vi får en større andel eldre de kommende årene. I 2050 vil det være dobbelt så mange eldre som barn og unge. Det forventes derfor at de samlede ressursene som benyttes til tannhelsehjelp blant eldre, vil øke. Til tross for generelt bedret tannstatus, vil disse medlemmer påpeke at det overfor enkelte grupper av barn og unge vil være et særskilt behov for forebyggende tannhelsearbeid og for avansert behandling som krever spesialistkompetanse. Undersøkelser viser at enkelte grupper av innvandrerbarn har større forekomst av tannsykdom (karies) enn etnisk norske barn. Disse medlemmer mener derfor det vil være en økning av personer som vil trenge tannhelsetjenester i tiden fremover, og først og fremst hos personer som i dag mottar andre kommunale helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer mener det vil være en klar fordel om helsetjenestene til disse personene blir sett i en helhet og i sammenheng. Disse medlemmer vil videre påpeke at overføringen skal gjennomføres av hensyn til pasienter som har rett på gratis tannpleie. Mange av disse, eksempelvis beboere på sykehjem, får ikke innfridd sin rett i dag. Disse medlemmer antar at en vesentlig årsak er at ansvaret for helsetjenesten er delt på to nivåer, kommune og fylkeskommune.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det også innenfor de fylkeskommunale tannhelsetjenestene noen steder har foregått en sentralisering som gjør at befolkningen får lang reisevei til tannhelsetjenester. Dette medlem vil understreke at tannhelsetjenesten for barn og ungdom opptil 18 år og 21 år, for utsatte grupper og for eldre, både skal være kvalitativ god og tilgjengelig. Dette medlem er derfor kritisk til en trend mot større klinikker på færre plasser. Det er for gruppene som benytter tannhelsetjenestene særlig viktig med nærhet til tilbudet, og det er også samfunnsøkonomisk mest lønnsomt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil videreutvikle den offentlige tannhelsetjenesten under fylkeskommunalt eierskap og mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen er imot rådene fra tilnærmet samtlige høringsinstanser. Et samlet fagmiljø foreslår å overføre dette ansvaret til kommunene.

Disse medlemmer viser til at spørsmålet om ansvaret for tannhelsetjenester skal overføres til kommunene ikke var gjenstand for høring; her viste regjeringen til Oppgavemeldingen. Høringsinstansene har likevel i liten grad kommentert selve lovforslaget og svart på om de mener tannhelsetjenesten skal overføres til kommunene. Mostanden mot dette siste er stor. Det er avgitt 200 høringsuttalelser. 130 har uttalt seg om forslagene knyttet til overføring av ansvaret for tannhelsetjenester. Om lag 90 pst. av disse går imot dette. Disse medlemmer merker seg at høringsinstansene peker på en rekke svakheter ved regjeringens forslag og svært mange ubesvarte spørsmål. Disse medlemmer viser til Den norske Tannlegeforening, som skriver:

«Forslaget synes primært å ha sin bakgrunn i målet om at kommunene skal få tilført flere nye oppgaver som ledd i kommunereformen. Det foreligger ingen faglig begrunnelse for å flytte ansvaret for Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) til kommunene. Tvert imot har tidligere utredninger konkludert med at DOT må ligge på et regionalt nivå. Det er heller ikke fremlagt argumentasjon eller dokumentasjon som viser til et behov for endring, verken fra pasient- og brukerorganisasjoner, kommuner og fylkeskommuner eller fra tjenesten selv.»

Disse medlemmer mener det er sterkt kritikkverdig at regjeringen igangsetter reformer kun på ideologisk grunnlag og ikke på grunnlag av fagpolitiske vurderinger og befolkningens behov for helsetjenester.