Søk

Innhold

8. Oppheving av krav om henvisning for å få stønad til behandling hos fysioterapeut

8.1 Sammendrag

I Primærhelsetjenestemeldingen varslet regjeringen at det skal vurderes å innføre direkte tilgang til fysioterapeut uten henvisning fra lege eller annen henvisende instans. I samme melding varsles også at det skal utarbeides en forskrift som skal regulere avtalefysioterapeutenes virksomhet, inklusiv kvalitets- og funksjonskrav. I «Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017–2019» omtales også disse tiltakene, og det forutsettes at før direkte tilgang til fysioterapeut innføres, må forskrift som regulerer avtalefysioterapeutenes virksomhet være på plass.

Departementet mener fysioterapeuter gjennom utdanningen i utgangspunktet har de nødvendige faglige kvalifikasjonene for å kunne ivareta det utvidede ansvaret en slik lovendring vil medføre. Kravet til forsvarlighet pålegger fysioterapeuter å henvise videre og å søke råd dersom det er nødvendig for å yte forsvarlig helsehjelp. Dette forslaget endrer ikke på dette.

I folketrygdloven § 5-8 andre og tredje ledd er det stilt vilkår for at trygden skal yte stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos fysioterapeut. Av tredje ledd første punktum fremgår at medlemmet må være henvist fra lege, kiropraktor eller manuellterapeut for å ha rett til stønad. Av bestemmelsens andre punktum fremgår at kravet til henvisning ikke gjelder ved undersøkelse og behandling hos manuellterapeut. Departementet foreslår å oppheve folketrygdloven § 5-8 tredje ledd første og andre punktum.

Flere kommuner og brukerorganisasjoner har uttalt at de ser prioritering av pasienter som en utfordring. Departementet påpeker at også i dag må fysioterapeutene prioritere mellom pasientgrupper i sin praksis. Henvisningen fra legen påvirker i liten grad denne prioriteringen. Departementet mener at bortfall av henvisningskravet ikke vil medføre at enkelte pasientgrupper, som for eksempel de med kroniske lidelser, skal måtte vente lenger på behandling enn øvrige pasientgrupper.

Departementet mener forholdene ligger godt til rette for god og sikker kommunikasjon mellom fysioterapeutene og fastlegene. Departementet vil i arbeidet med forskriftsfesting av krav til funksjons- og kvalitetskrav vurdere regulering som sikrer at fysioterapeuter deler informasjon med pasientens fastlege, forutsatt at pasienten ikke motsetter seg slik informasjonsutveksling.

Departementet legger til grunn at bortfallet av henvisningskravet ikke vil ha økonomiske konsekvenser av betydning for de involverte aktørene.

8.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det i Meld. St. 26 (2014–2015) Primærhelsetjenestemeldingen ble varslet at regjeringen ville vurdere å innføre direkte tilgang til fysioterapeut uten henvisning fra lege eller annen henvisende instans. I samme melding ble det også varslet om at det skal utarbeides en forskrift som skal regulere avtalefysioterapeutenes virksomhet, inklusive kvalitets- og funksjonskrav. Komiteen viser til at regjeringen nå foreslår å oppheve kravet om henvisning for å få refundert utgifter fra folketrygden for behandling hos fysioterapeut. Komiteen merker seg at regjeringen begrunner endringen med at dette vil forenkle tilgangen til tjenesten, og redusere bruken av fastlegetjenester utelukkende for å få en henvisning til fysioterapi. Komiteen viser til at det i dag primært er fastlegen som henviser til fysioterapeut, men at det er fysioterapeuten som selv avgjør behandlingsform, behandlingstid og antall behandlinger på bakgrunn av opplysninger på henvisningen og egen vurdering av pasientens behov. Komiteen peker på at fysioterapeutene selv foretar prioriteringer av pasienter i egen praksis, og kan på bakgrunn av egen undersøkelse og vurdering endre behandlingsdiagnosen som legen har satt. Komiteen merker seg regjeringens vurdering om at for mange pasienter medfører dagens ordning et legebesøk som ikke gir merverdi for oppfølging eller behandling, samtidig som det gir ekstra kostnader for både pasienten og folketrygden i form av egenbetaling og stønad. I tillegg vil det bli en forsinket oppstart av behandlingen, og dagens ordning legger også beslag på fastlegeressurser som kunne vært benyttet til andre pasienter og oppgaver. Komiteen peker også på at det i dag ikke praktiseres krav om henvisning fra lege eller annen instans for behandling hos lønnede fysioterapeuter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Komiteen merker seg at flertallet av høringsinstansene støtter forslaget. Komiteen støtter at det parallelt med innføring av direkte tilgang er nødvendig at kommunene har dialog med avtalefysioterapeutene i sin kommune om prioriteringer. Komiteen vil i likhet med regjeringen peke på at god kommunal styring er viktig for å legge til rette for at fysioterapeuten prioriterer pasienter med størst behov. Komiteen mener derfor det er viktig at arbeidet med forskriften som regulerer virksomheten til avtalefysioterapeuter, som har som formål å gi kommunen et verktøy til å styre fysioterapitjenesten i retning av kommunens behov, blir sett i sammenheng med forslaget om direkte tilgang til fysioterapi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at muskel- og skjelettsykdommer rammer mange, fører til flest år med helsetap og er den vanligste årsaken til sykefravær og uførhet. Disse medlemmer vil peke på at det er for lite oppmerksomhet rundt denne diagnosegruppen, og mener at tidlig avklaring vil gi betydelig reduserte pasientlidelser og samfunnsøkonomiske besparelser. Norsk Manuellterapeutforening har etterlyst tiltak som vil bedre henvisningskvaliteten. Disse medlemmer er positive til å vurdere nye roller og oppgaver for helsepersonell, så lenge det er faglig forsvarlig, gir god pasientsikkerhet og ikke medfører økte sosiale forskjeller.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad i Innst. 40 S (2015–2016) fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti med kommentar til forslaget om å gi innbyggere direkte tilgang til fysioterapi. Disse medlemmer vil peke på at disse partiene, i likhet med flere høringsinstanser, advarte mot uten videre å endre praksis, fordi dette kan føre til at de som trenger det mest får dårligere tilgang, dersom ikke øvrige tiltak gjennomføres. Disse medlemmer viser til at det i dag er lang ventetid hos fysioterapeuter, til tross for at leger og andre med henvisningskompetanse prioriterer hvilke pasienter som har størst behov for tjenester.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil imidlertid peke på at et stort antall av høringsinstansene, herunder både Allmennlegeforeningen og Norsk Fysioterapeutforbund, mener det kan være fornuftig med en slik endring, med tanke på å fjerne uønsket forsinkelse til nødvendig behandling. Disse medlemmer mener dette er en viktig begrunnelse for en endring av henvisningspraksis til fysioterapi. Samtidig har flere tatt til orde for at man må se på utdanningen av fysioterapeuter, både med tanke på lengde og innhold, og at dette blir spesielt viktig dersom direkte tilgang til fysioterapi blir gjort gjeldende. Disse medlemmer støtter dette.

Disse medlemmer har merket seg at en rekke høringsinstanser har bemerkninger til forslaget om direkte tilgang til fysioterapi knyttet til

  • epikrise og samhandling med fastlegen

  • økonomiske implikasjoner knyttet til helsetjenester i EØS-land

  • prioritering av pasienter, herunder oppfølging av kronikere

Disse medlemmer ber om at regjeringen tar dette til etterretning når lovforslaget skal implementeres og forskriften utformes, slik at de hensynene som her påpekes blir ivaretatt. Disse medlemmer ber regjeringen særskilt vurdere hvorvidt ordlyden «ved behov» er tydelig nok når det gjelder hvorvidt epikrise skal oversendes fra fysioterapeut til fastlege.

Disse medlemmer vil særskilt understreke viktigheten av å anerkjenne fastlegenes spesielle rolle i det tverrfaglige teamarbeidet som er så avgjørende for å utvikle kommunenes helsetjenester. Det er i den forbindelse grunn til å merke seg at innvendingene som kommer mot å fjerne fastlegens henvisning til fysioterapi, framholder at dette vil kunne bidra til oppsplitting og mindre tverrfaglighet. Disse medlemmer ber regjeringen sørge for at det tverrfaglige teamarbeidet ikke blir skadelidende ved den foreslåtte endringen.

Disse medlemmer peker også på at en rekke høringsinstanser er bekymret for at direkte tilgang til fysioterapi vil gå ut over de mest sårbare pasientene. Disse medlemmer ber regjeringen om særskilt å følge med på tilbudet til denne gruppen. Disse medlemmer viser videre til pasient- og brukerombudene, Norges Handikapforbund med flere, som ber Helse- og omsorgsdepartementet følge nøye med på om forslaget har ønsket effekt. Høringsinstansene peker på at det allerede er store kapasitetsproblemer innen dagens fysioterapitilbud. Andre høringsinnspill dreier seg om rettledning for prioritering, slik at fysioterapeutene får et godt verktøy i sin vurdering av pasienter. Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen følger utviklingen nøye, slik at relevante momenter som er kommet i høringene, ivaretas.

Disse medlemmer viser til at det i høringen ble pekt på viktigheten av at sykdom ikke overses, og at det ikke som følge av direkte tilgang til fysioterapi blir dårligere prioritering mellom pasienter. Flere høringsinstanser påpeker at kronikerne ikke må risikere å komme lenger bak i køen. Legeforeningen mener krav til elektronisk meldingsutveksling mellom fysioterapeut og lege må på plass. Legeforeningen mener også at det ikke foreligger forskning av god kvalitet som viser nytte av direkte tilgang til behandling og sykemelding hos manuellterapeuter eller kiropraktorer i Norge. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at bortfall av krav om henvisning ikke fører til mindre faglig begrunnet prioritering, og at det er gode rutiner for henvisning dersom sykdommen tilsier oppfølging av lege. Disse medlemmer viser til at dette må ivaretas i forskriftsarbeidet.

Forrige kapittel
Neste kapittel