Innhold

1 treff for "avtjerna" i dette dokumentet:

1 av

4. Fremtidens mobilitet – transportsystemet i en brytningstid

Komiteen slutter seg til det overordnede målet som transportpolitikken skal innrettes mot: «Et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet». Komiteen viser til at vi fremover vil oppleve store teknologiske endringer innen transport, og at det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget på dette feltet.

4.1 Bruk og utvikling av ny teknologi – strategisk tilnærming og bred innsats

Komiteen mener det er svært viktig å møte de nye mulighetene teknologien gir, på en offensiv måte. Det er viktig at lovverk ikke står i veien for utviklingen, og at det legges til rette for at det utvikles og tas i bruk ny teknologi.

4.1.1 Ny satsing på forskning, innovasjon og pilotering med Pilot-T, Smartere transport i Norge-konkurransen og pilot for alternativt kjernenett

Komiteen mener det er svært viktig å møte de nye mulighetene teknologien gir, på en offensiv måte. Det er viktig at lovverk ikke står i veien for utviklingen, og at det legges til rette for at det utvikles og tas i bruk ny teknologi, herunder pilotering for uttesting av nye, innovative produkter i samarbeid med bl.a. Forskningsrådet.

4.2 Videre utvikling av de ulike transportformene – med nye teknologiske muligheter

Komiteen viser til at nye teknologiske muligheter og intelligente transportsystemer (ITS) byr på både muligheter og utfordringer. Komiteen er opptatt av at flest mulig aktører tas med på lag for å finne ut hvordan offentlig infrastruktur kan bli bedre gjennom disse løsningene, og viser til viktigheten av at mest mulig offentlig data tilrettelegges for viderebruk. Det er viktig for å nå de overordnede målene med transportpolitikken.

Komiteen har en offensiv tilnærming til digitalisering og ITS og vil understreke at disse områdene er avgjørende for å skape effektive og sikre transportsystemer for gods og persontransport i framtiden.

Videre vil komiteen særlig peke på at Norge deltar i samarbeidsprosjektet Aurora/Borealis sammen med Finland på strekningen Skibotn til Kilpisjärvi på E8 om utrulling av ulike tiltak for å bedre fremkommeligheten. Komiteen viser til at det i NTP er satt av penger til en konkurranse om fremtidens smarte byer, og mener dette er en glimrende mulighet for byområder til å ta i bruk nye ITS-løsninger. Dette inngår i den samlede teknologimilliarden som er satt av til dette formålet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det de siste årene har blitt iverksatt en rekke tiltak for å benytte teknologi til å gi et bedre transporttilbud. Blant annet er flere digitale informasjonstavler, sanntidsinformasjonssystemer og nettbaserte tjenester satt i verk, og disse gir bedre informasjon til de reisende.

4.2.1 Ambisjoner for byområdene – kollektivtransport og nye mobilitetsløsninger

Komiteen mener det er stort potensial for økt bruk av kollektivtransport og nye mobilitetsløsninger i byområdene. Komiteen merker seg at regjeringen legger til grunn at det skal prioriteres økt utnyttelse av eksisterende kapasitet i dagens transportsystem før nye prosjekter bygges, og støtter dette.

4.2.2 Ambisjoner for vegnettet

Komiteen mener et godt utbygd riksvegnett vil bidra til bedre fremkommelighet, bedre sikkerhet, større verdiskaping og en enklere hverdag for de reisende. Komiteen deler ambisjonen om å videreføre vedlikeholdsløftet ved å holde drift og vedlikehold på et nivå der nytt etterslep ikke oppstår. Deler av det gamle etterslepet fjernes i løpet av perioden, og det legges til grunn at arbeidet med å fjerne etterslep fortsetter utover planperioden. Komiteen mener det er viktig for å sikre at den infrastrukturen vi allerede har ,kan utnyttes lengst mulig før det må bygges nytt. Komiteen merker seg at vedlikeholdsetterslepet vurderes som lavere ved utgangen av perioden 2014–2017 enn ved inngangen.

Komiteen merker seg videre at teknologiske fremskritt vil ha påvirkning på hvordan fremtidens vegnett planlegges og tilrettelegges. Blant annet skal det kartlegges hvilket omfang på digital infrastruktur langs vegnettet som er nødvendig for å møte fremtidens behov. Komiteen viser til at Statens vegvesen skal iverksette et pilotprosjekt for samvirkende ITS, og imøteser resultatet at dette. Slike pilotprosjekt er viktig for å bygge erfaring, kunnskap og sikre at de riktige løsningene velges.

Komiteen mener det er viktig å bygge ut vegnettet til sammenhengende standard, og merker seg at Nye Veier AS skal være sentralt i arbeidet med dette, sammen med en rekke utbygginger i regi av Statens vegvesen.

Komiteen registrerer at regjeringen har pekt på E134 som en fremtidig hovedveg mellom øst og vest i Sør-Norge. For den andre hovedvegforbindelsen legges det til grunn en funksjonsdeling der rv. 52 skal være hovedvegforbindelse for næringstrafikk, mens rv. 7 skal være hovedvegforbindelse for persontrafikk og reiseliv. Komiteen viser til at E16 også er en viktig, vintersikker fjellovergang. Komiteen viser også til merknader under punkt 7.2.

4.2.3 Ambisjoner for jernbanen

Komiteen mener det er viktig å utvikle jernbanen basert på dens naturlige konkurransefortrinn, og merker seg at regjeringen legger til grunn en helhetlig strategi for langsiktig utvikling av jernbanen. Den pågående jernbaneutbyggingen skal bygges videre på, og fremtidige jernbanestrekninger skal planlegges slik at de vil kunne inngå i et fremtidig høyhastighetsnett. Komiteen mener jernbanen representerer svært store investeringer som må utnyttes maksimalt når de først er etablert. Derfor mener komiteen det er viktig å legge gode planer for utnyttelse av infrastrukturen, og at arealpolitikken må bygge opp under investeringene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, ser at regjeringen legger opp til en slik strategi, blant annet gjennom å etablere et målbilde for persontransport med jernbane.

Utvikling for godstransport

Komiteen merker seg også at godstransporten skal styrkes på jernbanen, og mener at jernbanen er meget godt egnet til å frakte gods over store avstander. Komiteen vil bemerke at godt vedlikehold er særlig viktig for å øke godstransporten på jernbane, og viser til at det er viktig med en fortsatt reduksjon i jernbaneetterslepet.

Alternative driftsformer på ikke-elektrifiserte strekninger

Komiteen merker seg at regjeringen vil legge nullutslippsløsninger til grunn i alle fremtidige offentlige materiellanskaffelser på jernbanen, og mener det er viktig for å bidra til å nå klimamålene.

ERTMS

Komiteen viser til at et nytt signalsystem for jernbanen er en omfattende satsing i Nasjonal transportplan, og mener at innfasingen av ERTMS er viktig for å kunne utnytte kapasiteten på eksisterende infrastruktur maksimalt.

Investeringer

Komiteen vil peke på at togtransport er viktig for mange. Titusenvis av mennesker pendler hver dag inn og ut av byene våre for å arbeide og studere. Bedrifter og transportører sender varer med toget, varer som skal til markeder eller til videre foredling. Når folk og gods fraktes med tog, blir det færre biler og mindre forurensning. Toget er effektiv transport og gir oss renere og triveligere byer og mer trafikksikre veger. Toget har et viktig samfunnsoppdrag.

Det blir flere nordmenn i årene som kommer, og folketallet vokser mest i og rundt de store byene. Transportsektoren står for 1/3 av klimagassutslippene, og befolknings- og trafikkvekst forsterker klimautfordringen. Trengsel i transportsystemet er også en utfordring. Bortkastet tid i kø og utbygging av vegkapasitet i byområdene representerer enorme kostnader for samfunnet. For komiteen er toget en del av løsningen på disse problemene. En vet at satsing på og utbygging av kollektivtrafikk er billigere og mer framtidsrettet enn vegutbygging i de store byene. Komiteens mål er at hele trafikkveksten i tiårene som kommer skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange – og toget må gis en viktig rolle i arbeidet med å nå målet. Det er utgangspunktet for komiteens jernbanepolitikk.

Etter komiteens mening må jernbanepolitikken derfor utformes slik at det skapes et attraktivt og moderne togtilbud for passasjerer og gods. Målet er at toget skal være det foretrukne alternativet på de strekningene som betjenes. Det vil stille store krav til de ansvarlige for sporet og til de ansvarlige for togtrafikken, og det vil kreve en god samordning mellom de to. Komiteen vil stille jernbanesektoren overfor klar politisk styring med tydelige krav.

Komiteen vil påpeke at når de reisende opplever forsinkelser og innstillinger, skyldes det som oftest feil på sporet. Stor grad av enkeltspor og gamle tekniske anlegg vanskeliggjør et attraktivt togtilbud. Komiteen mener derfor at det aller viktigste jernbanepolitiske grepet er å øke investeringene i bygging av nye spor og samtidig styrke vedlikeholdet av eksisterende spor. Slik skal driftsstabiliteten sikres, samtidig som det bygges nye dobbeltspor.

Komiteen mener utbygging og opprusting av jernbanens infrastruktur er svært viktig for å nå målene om at mer av transportarbeidet skal tas på jernbane. I tillegg mener komiteen at en nøye bør følge den internasjonale utviklingen av jernbanemateriell. Komiteen viser til at flere togprodusenter nå utvikler tog med krengeteknologi, noe som gjør at en kan kjøre raskere enn med konvensjonelle tog uten å foreta store investeringer i infrastruktur. Komiteen viser videre til at det skjer banebrytende fremskritt i utviklingen av hydrogentog og batteritog. Komiteen mener Norge bør spille en aktiv rolle i å legge til rette for ny teknologi innenfor jernbanesektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker seg at Arbeiderpartiet legger til grunn at InterCity skal fullføres innen 2030, uten at det tilkommer tilstrekkelig finansiering for å gjennomføre dette. I regjeringens NTP er det et overheng for ytre IC på om lag 27,8 mrd. kroner som skal finansieres etter 2029, i tråd med ferdigstillelse i 2032/34. Dersom IC skal ferdigstilles innen 2030, slik Arbeiderpartiet foreslår, må det bevilges 27,8 mrd. kroner ut over regjeringens forslag innen 2030, hvorav mesteparten innenfor planperioden, inkludert større beløp til planlegging i første planperiode. Arbeiderpartiet foreslår å skyve på godspakken for å finansiere ytre IC innen 2030. Flertallet understreker at Arbeiderpartiet vil måtte skyve hele godspakken til etter 2029, noe som overhodet ikke samsvarer med partiets øvrige merknader om godspakken for jernbanen. Dette vil heller ikke gi tilstrekkelig økt handlingsrom. Flertallet merker seg videre at Arbeiderpartiet presenterer en lang ønskeliste for prosjekter de har ambisjoner for, men hvor det er flere tiltak som ikke tilføres noen midler i planperioden. Flertallet vil derfor understreke at velgerne ikke kan feste lit til noen av prosjektene Arbeiderpartiet går inn for, ettersom det er uklart hvilke av løftene partiet ender opp med å finansiere hvis de får regjeringsmakt. Flertallet mener Arbeiderpartiets tilnærming til Nasjonal transportplan bidrar til å undergrave velgernes tillit til Nasjonal transportplan som transportpolitisk verktøy.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til den såkalte jernbanereformen som ble vedtatt i rekordfart av stortingsflertallet i 2015. Disse medlemmer advarte mot følgene av reformen, blant annet en storstilt oppsplitting og privatisering av norsk jernbane.

I dag ser vi at det er opprettet en rekke nye selskaper og enheter, og organisasjonskartet for jernbanen i Norge får stadig nye firkanter. Et annet resultat er at NSB nå står vingeklippet tilbake.

Etter disse medlemmers oppfatning bør en i stedet for å splitte opp Jernbane-Norge enda mer, ha en mer samordnet jernbane. Disse medlemmer ønsker å knytte tog og skinner nærmere sammen.

Disse medlemmer ville i stedet for å vingeklippe NSB ha satset på NSB og utviklet det til et enda bedre og mer moderne transportselskap. NSB har de siste årene hatt en kraftig økning i passasjertallet, og kundetilfredsheten har økt. Selskapet har gått svært godt og har levert et betydelig utbytte til staten som eier. Dessverre demonteres nå NSB som selskap som en følge av konkurranseutsettingen av all jernbanetrafikk, noe disse medlemmer er imot.

Disse medlemmer viser videre til at Flytoget er blant bedriftene i Norge med best omdømme, og NSBs omdømme har økt i takt med at tilbudet er blitt forbedret og nye tog er tatt i bruk. Det er ingen fornuftige grunner til å stykke opp et nasjonalt togselskap som fungerer stadig bedre eller å selge en suksess som Flytoget. Disse medlemmer ønsker å beholde både NSB og Flytoget i statens eie.

Disse medlemmer vil understreke at jernbanesatsingen de siste ti–tolv årene har gitt resultater. I de siste årene har togtilbudet blitt vesentlig bedre, punktligheten har økt, færre tog er innstilt, mange flere reiser med toget, og kundetilfredsheten har gått opp. Disse medlemmer vil ytterligere øke bevilgningene til jernbanens infrastruktur. Midler til drift og vedlikehold av jernbanens infrastruktur skal holdes på et så høyt nivå at vedlikeholdsetterslepet skal tas igjen og bli eliminert. Jernbanen må bygges ut og ta større deler av transportvolumet for dem som bruker toget til daglige arbeidsreiser. Her kan toget spesielt spille en rolle på Østlandet og langs Jærbanen, Vossebanen, Trønderbanen og Saltenpendelen. Jernbanetilbudet må bygges ut slik at tog kan være et reelt alternativ på strekningene Oslo–Trondheim, Oslo–Bergen, Oslo–Stockholm, Oslo–Göteborg og Oslo–Kristiansand, og på sikt også Oslo–Stavanger.

Etter flere år med vekst i godstrafikken på jernbane på begynnelsen av 2000-tallet har utviklingen de siste årene ikke vært tilfredsstillende. Disse medlemmer mener det er behov for en satsing for å få mer gods fra veg til bane.

Disse medlemmer er tilhengere av den skisserte godspakken i Nasjonal transportplan. Dette vil gi tiltrengte investeringer på Alnabru godsterminal, på Vestfold- og Sørlandsbanen, Bergensbanen, Rørosbanen, Dovrebanen, Gjøvikbanen, Hovedbanen, Solørbanen, Kongsvingerbanen, Nordlandsbanen og Østfoldbanen, og til oppgradering av Narvikterminalen. Disse medlemmer vil understreke at flere av tiltakene i godspakken også vil virke positivt for persontrafikken på jernbanen.

Disse medlemmer viser til behandlingen av den såkalte jernbanereformen i 2015, jf. Innst. 386 S (2014–2015), der Arbeiderpartiet og Senterpartiet blant annet uttalte:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil avslutningsvis lansere ti punkter for en bedre jernbane:

  • 1. Bygge mer, moderne jernbane

  • 2. Tilby de reisende flere avganger

  • 3. Kjøpe flere nye tog

  • 4. Styrke NSB AS som et moderne transportselskap

  • 5. Felles ansvar for tog og skinner

  • 6. Nei til privatisering av jernbanen

  • 7. Gi Jernbaneverket større myndighet og gjennomføringskraft

  • 8. Nei til salg av Flytoget AS

  • 9. Samle eierskap til stasjoner i Jernbaneverket

  • 10. Nei til sosial dumping på jernbanen»

Disse medlemmer legger fortsatt dette til grunn for sin jernbanepolitikk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil i årene som kommer arbeide for følgende jernbaneinvesteringer:

  • Dobbeltspor på InterCity-strekningene til Lillehammer, Halden, Skien og Hønefoss

  • Ferdigstilling av Follobanen

  • Ny jernbanetunnel gjennom Oslo

  • Ny dobbeltsporet jernbane Voss–Arna

  • Modernisering og elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen

  • Sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen

  • Gjøvikbanen må rustes opp med målsetting om reisetid Gjøvik–Oslo på halvannen time

  • Opprusting av Kongsvingerbanen med målsetting om reisetid Kongsvinger–Oslo på én time

  • Bygging av dobbeltspor Sandnes–Egersund

For blant annet å få mer godstrafikk på jernbanen vil disse medlemmer gå inn for følgende:

  • Bygging av nye godsterminaler

  • Utvikling og modernisering av Alnabru godsterminal

  • Bygging av flere kryssingsspor

  • Generell opprusting av Dovrebanen, Bergensbanen, Sørlandsbanen, Nordlandsbanen og Raumabanen

  • Elektrifisering eller andre null- eller lavutslippsløsninger

  • Fortsette planarbeidet for flere kryssingsspor på Ofotbanen med målsetting om på sikt å få bygget dobbeltspor

  • Bygging av jernbanespor til de viktigste havnene

Disse medlemmer viser til behandlingen av Nasjonal transportplan 2014–2023 i 2013, der Stortinget gikk inn for en målsetting om ferdig utbygd dobbeltspor til Lillehammer (Dovrebanen), Halden (Østfoldbanen) og Skien (Vestfoldbanen) innen 2030. Ringeriksbanen er senere definert som den fjerde InterCity-strekningen og inngår som en del av øst–vest-forbindelsen for jernbanen i Norge. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen nå går bort fra denne målsettingen og ønsker å utsette ferdigstillelsen av InterCity-utbyggingen, noe disse medlemmer ikke er enige i. Utbygging av dobbeltspor på de fire InterCity-strekningene bør etter disse medlemmers syn følge målsettingen fra forrige NTP om ferdigstillelse innen 2030. For å nå dette ønsker disse medlemmer å utsette noen av prosjektene i godspakka, og tilsvarende fremskynde InterCity-utbyggingen med 2 mrd. kroner. Disse medlemmer ønsker også å fremskynde dobbeltsporutbyggingen på strekningen Arna–Stanghelle på Bergensbanen jf. korridoromtale. Disse medlemmer ønsker å bruke totalt 3 mrd. kroner mer til jernbane enn hva regjeringen foreslår for planperioden 2018–2029.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget legger til grunn at de fire InterCity-strekningene skal være ferdig utbygd med dobbeltspor innen 2030, og ber på denne bakgrunn regjeringen komme tilbake med en samlet plan for utbygging av de fire strekningene som ivaretar denne ambisjonen.»

4.2.4 Ambisjoner for luftfarten

Komiteen viser til at luftfarten utgjør en vesentlig del av transportsystemet og for mange deler av landet utgjør et kollektivtilbud for lange reiser. Komiteen mener at et godt flyrutetilbud er avgjørende for hele landets konkurransekraft og bidrar til økt verdiskaping og sysselsetting. Komiteen viser til at Avinors investeringsprogram ikke inngår i investeringsrammen i Nasjonal transportplan som følge av at de er et selvstendig aksjeselskap. Komiteen mener Avinor-modellen fungerer godt og bidrar til å sikre landet et velfungerende lufthavnnett. Komiteen mener derfor det er viktig med forutsigbarhet for Avinors rammevilkår. Komiteen viser til at den overordnede lufthavnstrukturen avgjøres politisk, og merker seg at regjeringen ikke vil gjøre endringer i lufthavnstrukturen nå. Komiteen støtter dette. Komiteen merker seg videre at flytrafikken står for store klimagassutslipp, og viser til at innfasing av biodrivstoff og utvikling av ny teknologi som for eksempel elektriske fly kan redusere denne belastningen.

Komiteen mener luftfarten har en helt sentral rolle i norsk samferdsel, og at sektoren må videreutvikles i årene som kommer. Komiteen støtter derfor regjeringens arbeid med en helhetlig luftfartsstrategi og viser til at dette skal starte opp høsten 2017.

Komiteen viser til at internasjonal luftfart står overfor en omfattende oppgradering av landingssystemer, og en digitalisering av luftfarten vil kunne gi nye og bedre systemer som både øker sikkerheten og bidrar til en mere miljøvennlig flytrafikk.

Dette gir også en bedre utnyttelse av luftrommet og bidrar til mindre støy i lokalområdene rundt flyplassene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener regjeringen må legge til rette for at teknologi og sertifisering kan gis i Norge, og at man innafor EØS-regelverket åpner for å bidra til sertifisering av GBAS-systemet.

4.2.5 Ambisjoner for sjøtransporten

Komiteen merker seg at regjeringens ambisjon er å legge til rette for konkurransedyktig, effektiv, sikker og miljøvennlig sjøtransport, med effektive havner og transportkorridorer og en god beredskap mot akutt forurensing. Komiteen slutter seg til denne ambisjonen. Komiteen merker seg videre at det pågår mange arbeider for å effektivisere sjøtransporten og -overvåkningen. Komiteen merker seg endelig at det er igangsatt et arbeid for å gjennomføre testaktiviteter for autonome skip i Trondheimsfjorden, og viser til at Norge er langt fremme i internasjonal sammenheng med dette. Komiteen viser også til at det i perioden er innført en incentivordning for overføring av gods fra veg til sjø.

Komiteen vil understreke at en forsterket satsing på havområdene vil gi økt behov for effektiv og miljøvennlig transport, maritime operasjoner og telekommunikasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at NTP 2018–2029 inneholder en betydelig satsing på sjøtransport gjennom en økning i rammene til Kystverket, fullfinansiering og bygging av Stad skipstunnel og oppstart og gjennomføring av viktige havneprosjekter som Borg havn, Andøya fiskerihavn og Longyearbyen havn i første del av planperioden. Flertallet viser videre til at vedlikeholdsetterslepet på navigasjonsinnretningene vil være løst i løpet av første seksårsperiode med denne planen. Flertallet er fornøyd med at det er satt av 2 mrd. kroner til en tilskuddsordning til havn, 1,2 mrd. kroner til en incentivordning for overføring av gods fra vei til sjø og 0,9 mrd. kroner til reduksjon av avgifter for sjøtransporten.

Flertallet viser til at det i NTP beskrives tydelig hvordan økt bruk av landstrøm i norske havner kan oppnås, samt hvilke tiltak som er gjort og skal gjennomføres for økt bruk av lav- og nullutslippsteknologi i nærskipsfarten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil forsterke innsatsen innen farledstiltak og nærmere utrede hvordan vi best utnytter havnekapasiteten, og det må brukes sterke incitamentsordninger for investeringer i havner og som stimulans til vareeiere som flytter godstransporten til sjø. Investeringer i og vedlikehold av fiskerihavner må fortsatt være et statlig ansvar, og utviklingen av fiskerihavnene må sees i en videre næringsmessig sammenheng.

Disse medlemmer viser til at det er forventet en betydelig vekst i godsmengden i tiden fremover, og det må være en klar ambisjon at en større andel av denne veksten skal transporteres på skip. Disse medlemmer merker seg at oppfyllingsgraden for kysttiltakene i NTP 2014–2023 bare har vært på 86 pst., og mener derfor at sjøtransporten må få betydelig mer oppmerksomhet i årene som kommer.

Disse medlemmer mener at sjøtransporten må bli mer klimavennlig, og vil at det skal etableres et større forsknings- og teknologiprogram for å utvikle null- og lavutslippsløsninger i maritim sektor. Disse medlemmer mener at det må satses på landstrøm i viktige havner, at LNG må bli mer tilgjengelig for skipsfarten, og at det blir gjort mer attraktivt å investere i miljøvennlige skip.