Søk

Innhold

2. Rammeområde 12 – Olje og energi

Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i Prop. 1 S (2017–2018).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 12

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2017–2018)

Utgifter

Olje- og energidepartementet

1800

Olje- og energidepartementet

1

Driftsutgifter

189 489 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72

27 000 000

50

Overføring til andre forvaltningsorganer, kan overføres

500 000

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.

22 800 000

71

Tilskudd til Norsk Oljemuseum

13 500 000

72

Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21

5 000 000

1810

Oljedirektoratet

1

Driftsutgifter

298 400 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

36 000 000

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

117 000 000

1815

Petoro AS

70

Administrasjon

351 000 000

72

Administrasjon, Petoro Iceland AS

1 500 000

73

Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsokkel, kan overføres

28 700 000

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

1

Driftsutgifter

541 500 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

30 500 000

22

Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45, 60 og 72

212 000 000

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

87 000 000

26

Driftsutgifter, reguleringsmyndighet for energi

55 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 22

17 000 000

60

Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72

20 000 000

72

Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60

5 000 000

74

Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres

6 600 000

1825

Energiomlegging, energi- og klimateknologi

50

Overføring til Klima- og energifondet

2 670 000 000

1830

Forskning og næringsutvikling

50

Overføring til Norges forskningsråd

761 700 000

70

Tilskudd til Nordisk energiforskning

11 300 000

72

Tilskudd til Norwegian Energy Partners

34 000 000

1840

CO2-håndtering

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 72

4 500 000

50

Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering

182 500 000

70

Administrasjon, Gassnova SF, kan overføres, kan nyttes under postene 21 og 72

107 000 000

71

Tilskudd til Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad

195 000 000

72

Fullskala CO2-håndtering, kan overføres, kan nyttes under postene 21 og 70

20 000 000

Statlig petroleumsvirksomhet

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

30

Investeringer

25 000 000 000

Statens forretningsdrift

2490

NVE Anlegg

24

Driftsresultat:

0

1 Driftsinntekter

-80 000 000

2 Driftsutgifter

75 200 000

3 Avskrivninger

4 600 000

4 Renter av statens kapital

200 000

Sum utgifter rammeområde 12

31 051 489 000

Inntekter

Inntekter under departementene

4800

Olje- og energidepartementet

10

Refusjoner

703 000

70

Garantiprovisjon, Gassco

1 450 000

4810

Oljedirektoratet

1

Gebyrinntekter

25 700 000

2

Oppdrags- og samarbeidsinntekter

117 000 000

4820

Norges vassdrags- og energidirektorat

1

Gebyrinntekter

74 500 000

2

Oppdrags- og samarbeidsinntekter

87 000 000

40

Flom- og skredforebygging

21 000 000

Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

24

Driftsresultat:

76 900 000 000

1 Driftsinntekter

130 200 000 000

2 Driftsutgifter

-26 300 000 000

3 Lete- og feltutviklingsutgifter

-1 500 000 000

4 Avskrivninger

-22 200 000 000

5 Renter av statens kapital

-3 300 000 000

30

Avskrivninger

22 200 000 000

80

Renter av statens kapital

3 300 000 000

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

5490

NVE Anlegg

1

Salg av utstyr mv.

200 000

Sum inntekter rammeområde 12

102 727 553 000

Netto rammeområde 12

-71 676 064 000

2.1 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner for rammeområde 12 Olje og energi

2.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 19. oktober 2017 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. 18 S (2017–2018). Ved Stortingets vedtak 4. november 2017 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til -71 534 475 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2017–2018).

Komiteen viser til partienes respektive merknader om rammeområde 12 i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2017–2018). Innstillingen omfatter forslaget til statsbudsjett for 2018 fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2017–2018), som ble lagt frem 6. oktober 2017.

Komiteen viser til at det 22. november 2017 ble inngått avtale om statsbudsjettet for 2018 mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet og Venstre og Kristelig Folkeparti. Det vises til behandlingen av Innst. 2 S (2017–2018) med løse forslag 4. desember 2017. Det vises videre til de respektive merknader i denne innstillingen.

Den foreliggende innstillingen gjengir i tabellform både regjeringens forslag, budsjettforliket og endringsforslag det er flertall for, og partienes primære alternative budsjettforslag fra finansinnstillingen. De alternative forslagene fikk ikke flertall under behandlingen 4. desember 2017.

2.1.2 Høyre og Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at en stabil energiforsyning er grunnleggende for et moderne velferdssamfunn, og et viktig konkurransefortrinn for norsk industri. Videre vil disse medlemmer understreke viktigheten av å sikre stabile og forutsigbare rammebetingelser for petroleumsnæringen og fornybar energi i Norge. Dette er viktig for å opprettholde en høy grad av vår felles velferd. Disse medlemmer viser til målsetningen om at Norge skal være en foregangsnasjon i utviklingen av mer miljøvennlig energiproduksjon, og viser med dette også til regjeringens satsinger på feltet.

Disse medlemmer viser for øvrig til budsjettavtale inngått mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Olje og gass

Disse medlemmer viser til at olje- og gassvirksomheten er en bærebjelke i norsk økonomi. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel har gjennom de siste tiårene generert store verdier til det norske samfunnet, noe det også vil gjøre i tiårene som kommer. Dette har vært avgjørende for å sikre vår felles velferd. Petroleumsnæringen står for en stor andel av den samlede verdiskapingen i Norge og bidrar med betydelig sysselsetting og lønnsomme arbeidsplasser. Disse medlemmer vil samtidig peke på viktigheten av den teknologiske utviklingen som skjer i næringen. Dette bidrar til mer ressurseffektiv og miljøvennlig utvinning av olje- og gass, noe disse medlemmer er opptatt av. Disse medlemmer understreker viktigheten av å ha gode økonomiske virkemidler overfor petroleumssektoren, herunder CO2-avgift og EUs klimakvotesystem (EU-ETS). Dette er virkemidler som gir næringen en strek egeninteresse i å begrense sine CO2-utslipp.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å sikre tilgang for næringen på nye prospektive areal. Dette er avgjørende for å sikre lønnsomhet og god ressursforvaltning også i årene som kommer. Disse medlemmer er derfor tilfredse med at regjeringen gjennom TFO 2016 og 24. konsesjonsrunde har tilbudt nye leteareal til selskapene på norsk sokkel.

Fornybar energi

Disse medlemmer viser til at Norge har store energiressurser og god tilgang på fornybar energi. Dette gir Norge gode forutsetninger for å føre en offensiv klimapolitikk, der det parallelt satses på utvikling av flere alternative fornybare energikilder. Disse medlemmer viser til at den regulerbare vannkraften er bærebjelken i kraftsystemet vårt, og at fornybar og miljøvennlig energi har gitt norsk næringsliv et viktig konkurransefortrinn.

Klimagassutslipp

Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak i juni 2017, der man gjennom vedtakelse av lov om klimamål lovfestet målet om lavutslippssamfunnet i 2050. Dette forplikter, og disse medlemmer vil med dette vise til regjeringens samlede innsats for å redusere klimagassutslippene, og vil særlig trekke frem regjeringens satsing på fornybare energikilder og på å utvikle ny teknologi for CO2-håndtering.

Enova SF

Disse medlemmer viser til at Enova er et sentralt virkemiddel i energipolitikken og i arbeidet med å redusere klimagassutslippene, styrke forsyningsgraden for energi og utvikle klima- og miljøteknologi. Disse medlemmer viser til regjeringens fem utpekte satsingsområder for å redusere utslipp. Enova er et viktig virkemiddel for å bidra til å redusere utslipp i alle disse sektorer. Disse medlemmer viser ytterligere til den nye styringsavtalen med Enova, der innsatsen på klimaområdet styrkes. Dette medfører blant annet en styrket satsing på å redusere utslipp i transportsektoren og andre ikke-kvotepliktige næringer.

CO2-håndtering

Disse medlemmer viser til Det internasjonale energibyrået (IEA), som anslår at om lag 2/3 av de totale globale klimagassutslippene stammer fra energisektoren, gjennom forbrenning av kull, olje og gass. Disse medlemmer mener det derfor er viktig å utvikle kostnadseffektive teknologier for fangst og lagring av CO2. Disse medlemmer mener at CO2-håndtering er et viktig tiltak for å redusere klimagassutslipp, og deler regjeringens ambisjon om et fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst og -lagring. Dette fordrer at det jobbes systematisk og målrettet med tematikken. Disse medlemmer imøteser derfor regjeringens varslede sak til Stortinget, med et helhetlig fremlegg etter at resultatene fra konseptstudiene på fangst er gjennomgått. Det understrekes fra disse medlemmers side at det i påvente av regjeringens varslede sak ikke vil foreligge endringer i allerede inngåtte forpliktelser. Det vises ytterligere til redegjørelse i Prop. 14 S (2017–2018).

Forskning og næringsutvikling

Disse medlemmer viser til de overordnede målene for forskning og næringsutvikling, som er å bidra til økt verdiskaping, sysselsetting, og kompetanse i energi- og petroleumssektorene. Dette er viktig også av hensyn til å sikre effektiv og bærekraftig utnyttelse av norske naturressurser. Disse medlemmer viser til at bevilgningene til energi- og petroleumsforskning videreføres på et høyt nivå også neste år. Det understrekes at dette er viktige bidrag til for å sikre at energi- og petroleumssektoren møter morgendagens utfordringer på en tilfredsstillende måte.

Flom- og skredforebygging

Disse medlemmer viser til regjeringens samlede innsats for tiltak til forebygging av flom- og skredskader. Dette arbeidet er i de siste årene blitt trappet betydelig opp, noe som bidrar til å trygge hverdagen for folk flest. Disse medlemmer viser til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sin viktige rolle i dette arbeidet. Disse medlemmer har merket seg at NVE prioriterer bistand til sikrings- og miljøtiltak etter risiko, det vil si faregrad og konsekvenser for skade på eksisterende bebyggelse og fare for liv og helse.

2.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Paris-avtalen forplikter alle land til å arbeide for å begrense økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen til godt under to grader celsius. Norge skal kutte klimagassutslippene med 40 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990 og Stortinget har vedtatt at målet om 40 pst. utslippskutt skal oppnås, i samarbeid med EU. For å nå klimamålene må vi komme raskt i gang med å gjennomføre de mest effektive tiltakene, og disse medlemmer mener at det er særlig fire områder hvor det er stort potensial for utslippskutt: Nullutslippsteknologi i veitransport, biodrivstoff, klimavennlig skipsfart og karbonfangst og -lagring, i tillegg til klimatilpasning.

Disse medlemmer viser til at klimaendringene vil føre til varmere, våtere og villere vær i Norge. Og vi opplever allerede hyppigere ekstremvær med påfølgende flom, ras og skred. Disse medlemmer mener at det er særlig viktig å satse mer på klimatilpasning. Når ekstremvær blir vanligere, er det helt feil å redusere bevilgningene til klimatilpasning, slik regjeringen gjør i årets budsjett. Disse medlemmene viser til at med klimaendringene blir flomdemping og evnen til å ta unna overvann, stadig viktigere. God og helhetlig planlegging står helt sentralt på veien mot et klimatilpasset samfunn. Disse medlemmer viser til at den samlede innsatsen som kan forebygge og hindre skader som følge av flom og skred, må forsterkes, slik at samfunnet bedre kan sikres i møte med slike hendelser. Disse medlemmer mener det er avgjørende at NVE styrkes i årene framover, og at det må legges til rette for ytterligere å forsterke NVEs bemanning og kompetanse.

Disse medlemmer viser til at Enova vil stå sentralt i arbeidet med å nå Paris-målet. Enova gir i dag støtte til miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt til utvikling av energi- og klimateknologi, og Enovas viktigste oppgaver i årene fremover skal være å legge til rette for tiltak som bidrar til å redusere klimagassutslippene vesentlig. Disse medlemmer mener en avvikling av Enova-fondet, slik regjeringen foreslår fra 2018, skaper stor usikkerhet og uforutsigbarhet for det videre klimaarbeidet, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å videreføre fondet og legge til rette for klimavennlig omstilling i hele Norge.

Disse medlemmer mener at klimapolitikk også er god industripolitikk. Norge har sterke industrimiljøer i blant annet kraftforedlende industri, verftsindustrien, maritim sektor, skognæringene og petroleumsindustrien. Disse medlemmer viser til at det er viktig å legge til rette for at disse industrimiljøene kan satse mer på tiltak og teknologiutvikling som bidrar til utslippsreduksjoner. Klimapolitikken skal bidra til å posisjonere norsk næringsliv for lavutslippssamfunnet og skape arbeidsplasser for fremtiden.

Disse medlemmer mener det må være gjennomgående i klima- og energipolitikken at man i en lang omstillingsperiode nå må skape nye arbeidsplasser og nye verdikjeder som bygger på kompetanse og kjent teknologi, samtidig som norsk industri nå kan gå foran med nye løsninger som får utslippene ned både nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer mener at Norge som nasjon må være tydelige på de konkrete tiltakene for å nå klimamålene og utnytte den situasjonen til å kunne ta ansvar med å lede an på miljøsatsinger. Disse medlemmer viser til at det er avgjørende at verdikjeden på CCS gjennom de tre industriprosjektene som det jobbes med i dag, må videreføres, sammen med arbeidet med å etablere CO2-lagring i Norskehavet.

Disse medlemmer mener at energisystemet er avgjørende i overgangen til lavutslippssamfunnet. Nesten all kraftproduksjon i Norge i dag er allerede fornybar og utslippsfri. I Norge er derfor hovedoppgaven å ta vår fornybare kraft bedre i bruk for økt verdiskaping og reduserte utslipp. Disse medlemmer mener at den viktigste oppgaven nå derfor er å sørge for at fornybar energi langt på vei kan erstatte fossil energi, som vil kreve et fortsatt sterkt offentlig engasjement i kraftproduksjonen i Norge.

Disse medlemmer viser til at Norge ligger fremst i verden i utvikling av havbasert olje- og gassaktivitet. Petroleumsnæringen er også et nav for utvikling i relaterte næringer som verftsindustri og skipsfart. Den er også viktig for næringsvirksomhet med stort potensial, slik som havbruk og havbasert fornybar energi. Derfor er olje- og gassvirksomhet en avgjørende del av Arbeiderpartiets strategi for å gjøre Norge verdensledende på næringsutvikling knyttet til havet.

Disse medlemmer viser til at det er et stort engasjement rundt demonstrasjonsanlegg knyttet til offshore havvind, både hos leverandørindustrien og miljøorganisasjonene. Disse medlemmer mener det må opprettes en demonstrasjonspark for havvind og eventuelt andre fornybare teknologier. I en slik demonstrasjonspark kan fullskala teknologipiloter testes med tanke på oppskalering og kommersialisering.

Disse medlemmer viser til at det er mulig for Norge å bidra til en offensiv satsing både nasjonalt og internasjonalt på marin forsøpling, og vi må derfor ta egne initiativ internasjonalt for å holde og å øke intensiteten og ikke minst se etter muligheter for sirkulærøkonomi i alle avfallsverdikjeder. Norge har en stor leverandørindustri med høy kompetanse.

Disse medlemmer viser til at lav- og nullutslippsferger kan kutte klimautslipp, og vil kunne skape aktivitet og drive frem innovasjon i norsk maritim næring. Det er viktig at man ved offentlige anskaffelser og anbud nå har 30 pst. miljøvekting, slik Stortinget har vedtatt, noe som vil skape aktivitet og kompetansearbeidsplasser, samtidig som vi bygger oppunder et næringsliv og et hjemmemarked som løfter konkurranseevnen til maritim næring også globalt.

2.1.4 Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor ramme 12 settes til -71 136 064 000 kroner, som er en økning på 540 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til de rike olje- og gassforekomstene på norsk kontinentalsokkel, som har vært med på å danne grunnlaget for Norges største eksportnæring. Dette gir Norge en enestenående økonomisk handlefrihet, men også et ansvar for å forvalte disse verdiene og ressursene på en langsiktig måte som kommer felleskapet til gode. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at forvaltningen innebærer å legge til rette for næringsutvikling i hele landet, og et betydelig klimaansvar.

Disse medlemmer viser videre til at det gjennom det statlige eierskapet i energiselskaper, Petoro og SDØE og gjennom skatte- og avgiftspolitikken skal sikres at verdiene fra næringen kommer fellesskapet til gode. Petroleumspolitikken må etter disse medlemmers mening utformes slik at den i størst mulig grad stimulerer lokal verdiskaping, gir positive ringvirkninger regionalt og bidrar til industriell utvikling. Varierende oljepris de siste årene har vist at Norge er sårbart for lavere etterspørsel, noe som vil kunne forsterkes av det grønne skiftet og økt bruk av fornybar energi.

Disse medlemmer er bekymret for denne sårbarheten og opptatt av at vi gjennom tiltak bidrar til at konsekvensene av fallet i aktivitet ikke fører til tap av verdifull kompetanse og redusert verdiskaping.

Disse medlemmer mener at den norske energipolitikken, med hjemfallsrett og nasjonalt og lokalt eierskap til naturressursene, har vært avgjørende for fordelingen av inntekter fra kraftsektoren. Disse medlemmer vil opprettholde og sikre rammeverket rundt sektoren, som sørger for at fellesskapet får sin andel av verdiene fra disse naturressursene. Disse medlemmer understreker at infrastrukturen også er en del av det nasjonale og lokale eierskapet. Senterpartiet er kritisk til strukturendringer som fører til at mindre selskaper som driver godt, blir presset inn i større selskaper.

Disse medlemmer ser det som et mål at mest mulig av energien vi bruker, er fornybar. Satsing på produksjon av fornybar energi og teknologiutvikling gir grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping i Norge. Selv om Norge allerede er en stor produsent av fornybar energi, bør vi, etter disse medlemmers syn, satse mer på teknologiutvikling og utvikling av nye fornybare energikilder.

I framtiden vil mer av den fossile energibruken erstattes med fornybar energi. I et klimaperspektiv vil dette bidra til reduserte utslipp og gi mange muligheter for det norske samfunnet, men også kreve en betydelig omstilling. Disse medlemmer legger til grunn at kraftoverskuddet i hovedsak må brukes til å utvikle og satse på kraftkrevende industri, elektrifisere mer av sokkelen samt en fornuftig utbygging av kabler for eksport av kraft til utlandet. Disse medlemmer vil understreke at slik eksport ikke må gå på bekostning av, men ivareta norske interesser, og spesielt norsk industri.

Disse medlemmer mener at det er grunnlag for å vri forskningsinnsatsen til fornybar energi, og at petroleumsnæringen selv er i stand til å bære en større del av sitt forskningsarbeid. Disse medlemmer mener også forskning og utvikling er avgjørende viktig for å nå klimamålene gjennom fangst- og lagring av karbon, såkalt CCS. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det er foreslått å bevilge 340 mill. kroner til videreføring av de tre prosjektene som er igangsatt.

Disse medlemmer viser også til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det er lagt inn en styrking av fond for klima og miljø, gjennom kapitalinnskudd med 20 mrd. kroner.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen fjerner tilskuddsordningen til utjevning av overføringstariffer i sitt forslag til budsjett. Denne ordningen skal redusere de geografiske forskjellene i nettleien ved at nettselskapene i de delene av landet med høyest nettkostnader får et tilskudd, slik at de kan redusere sluttbrukernes nettleie. Disse medlemmer vil påpeke at ordningen etter flere år med reduksjoner nå i praksis er avviklet, og at dette vil bety høyere nettleie for mange tusen nettkunder i ulike deler av landet. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke ordningen med 85 mill. kroner.

Disse medlemmer vil understreke at ved siden av olje og gass er vannkraften Norges viktigste naturressurs. Ren, klimavennlig og rimelig energi fra norske vassdrag har vært og er viktig for norsk industri. Utviklingen av denne naturresursen har vært muliggjort av et tett samarbeid mellom industri, stat og lokaldemokrati, hvor prinsippet om en rimelig fordeling av verdiene har stått sentralt. Disse medlemmer er av den klare oppfatning at verdiene av denne ressursen skal komme kraftproduserende lokalsamfunn til gode. Disse medlemmer viser til at også i år står mange kommuner overfor et stort inntektsbortfall som følge av blant annet økt kapitaliseringsrente. Det er beregnet at kommuner som nyter godt av inntekter fra vannkraften, vil tape store kraftinntekter fra 2017 til 2018. Disse medlemmer vil understreke at dette er en alvorlig situasjon for mange kommuner, som følgelig får en sterk svikt i sine inntekter.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å nedjustere kapitaliseringsrenten fra 4,5 til 3 pst., og mener det for fremtiden må fastsettes et forutsigbart beregningssystem som tar hensyn til markedsrente.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett og forslag om grunnrentebeskatning tilsvarende 35 pst. Disse medlemmer viser videre til at regjeringens forslag til økning av grunnrentebeskatning rammer kraftnæringen hardt. Disse medlemmer vil understreke at dette ikke vil gi kraftnæringen incentiver til å investere og å utvikle sin verdiskapning. Disse medlemmer vil også vise til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å heve normrenten for beregning av friinntekt med 0,5 pst., noe som vil styrke arbeidet med investering og vedlikehold innen kraftbransjen.

2.1.5 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett, hvor ramme 12 settes til -70 762 764 000 kroner, som er en økning på 913,3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at kampen for å bekjempe miljøproblemene krever en stor satsing på en rekke områder av statsbudsjettet. I tillegg til forslagene til satsinger over Klima- og miljødepartementets budsjett foreslår Sosialistisk Venstreparti en rekke miljøsatsinger blant annet på Samferdselsdepartementets og Olje- og energidepartementets rammeområde. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår totalt:

  • Om lag 9,3 mrd. kroner i økt satsing på miljø sammenlignet med regjeringen.

  • Av dette går om lag 5 mrd. kroner til en miljøsatsing i transportsektoren.

  • Inkludert i miljøsatsingen er 675 mill. kroner for å tilpasse Norge klimaendringene

  • Inkludert i satsingen er om lag 900 mill. kroner til å ta vare på norsk natur og artsmangfold.

  • Klima- og miljødepartementets budsjett foreslås økt med om lag 1,5 mrd. kroner.

  • I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti et grønt skatteskifte for å fremme miljøvennlig omlegging.

Dette medlem viser til at klimaendringene er i gang. Aller hardest rammes mennesker i fattige land. Men også i Norge opplever vi styrtregn, flom og ras. Samtidig trues planter og dyr av utryddelse på et nivå vi ikke har sett maken til i menneskets historie.

Dette medlem mener derfor det er skuffende at regjeringen svarer med oljeboring og motorveiutbygging, framfor å ta vare på verdifull natur og starte omstillingen til et nullutslippssamfunn. I tillegg reduseres bevilgningene til tiltak som skal sette oss i stand til å møte stadig økende klimaendringer. Dette medlem minner om at Norge i årene som kommer, må klare overgangen fra en sterk petroleumsavhengighet til en mangfoldig grønn økonomi. Den sittende regjeringen er knapt i gang med dette arbeidet. Dette medlem viser til diskusjonen om oljeutvinningen fra Goliat-feltet, det første oljefeltet som er bygget ut i Barentshavet, og den tvil som er reist om staten kommer til å tjene penger på dette feltet. Dette medlem mener dette understreker behovet for en omstilling fra en fossilavhengig til en fornybar økonomi.

Dette medlem mener hvert statsbudsjett fremover må være tidenes mest ambisiøse miljøbudsjett, om vi skal klare å nå våre egne klimamål og bevare naturen. Sosialistisk Venstreparti prioriterer derfor en stor satsing på elektrifisering, energieffektivisering og grønne arbeidsplasser, samtidig som vi sørger for å ta vare på naturmangfoldet og tilpasser oss til klimaendringene som er i gang.

Tilpasning til klimaendringene

Dette medlem viser til at klimaendringene utvilsomt allerede er merkbare i Norge. De fremste klimaforskerne i landet ga i 2015 ut en rapport om hva vi kan forvente for framtida. Arbeidet ble formidlet av Norsk klimaservicesenter og forteller at før utgangen av dette århundret, altså før 2100, vil klimaet endre seg stort:

  • Styrtregnet kommer til å bli kraftigere, og det vil komme oftere.

  • Regnflommene vil bli større og komme oftere.

  • Det blir økende fare for storflom over det meste av landet

  • Havnivået kommer til å øke med mellom 15 og 55 cm, avhengig av hvor i Norge man er (og forutsatt utslippsvekst som i dag).

Dette medlem viser videre til at klimaendringene vil koste oss dyrt, blant annet fordi ekstremvær gjør mye skade. I august 2016 ble Østlandet rammet av styrtregn. Bare noen få timers styrtregn ledet til skader for over 100 mill. kroner. Forsikringsbransjen melder om at vannskader og skader der vann eller kloakk utenifra strømmer inn i folks hus og kjellere, har økt dramatisk de siste årene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett, der man foreslår om lag 675 mill. kroner mer enn regjeringen for å tilpasse Norge klimaendringene.

Konkrete miljøsatsinger nå

Dette medlem viser til at før valget lanserte Sosialistisk Venstreparti en konkret plan for hvordan vi kan kutte 5 mill. tonn CO2 denne stortingsperioden. Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag er første steg i oppfølgingen av den planen, i tillegg til 42 forslag for klimakutt som vi har fremmet i Stortinget i høst. Summen av våre tiltak sørger for at Norge kan nå Stortingets klimamål for 2020, et mål som regjeringen styrer stødig mot å bryte. Sosialistisk Venstrepartis forslag vil gjøre det mulig for Norge å ta sin del av ansvaret for å løse klimakrisen, samtidig som vi binder landet sammen, får nye arbeidsplasser og bedre byer å bo i.

Dette medlem viser til at regjeringen bryter sin egen målsetting om å realisere minst ett fullskala anlegg for CO2-fangst og lagring i Norge innen 2020. Dette medlem viser også til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å opprettholde satsingen på CO2-fangst og -lagring fra industrien, med en bevilgning på 340 mill. kroner ut over regjeringens forslag, slik at man kan ha framdrift i arbeidet med en transport- og lagringsløsning til fullskalarensingen av utslippene på Klemetsrud og ved Yara og Norcems anlegg i Grenland.

Dette medlem mener Norges forskningsinnsats må vris bort fra forskning på olje og over på framtidens fornybare løsninger. Dette medlem viser til at i Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett kuttes derfor støtten til petroleumsforskning, samtidig som vi øker den klimavennlige forskningen. I tillegg kuttes bevilgninger til oljeleting. For å ta kompetansen fra oljenæringen over i fornybarnæringene viser dette medlem videre til at Sosialistisk Venstreparti går inn for å bygge en demonstrasjonspark for havvind, og foreslår å bevilge 50 mill. kroner i oppstartsmidler, i tillegg til inntil 500 mill. kroner i tilsagnsfullmakt til arbeidet.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, som foreslår 670 mill. kroner i ekstra bevilgning til Enova sammenlignet med regjeringen. Med denne ekstra satsingen kan man kutte utslipp og spare energi i industri, havner og bygg. I tillegg til dette foreslår Sosialistisk Venstreparti et skattefradrag for klima- og enøktiltak i husholdningene, øker støtten til lade-infrastuktur i veitransporten og elektrifisering av fergeflåten over andre rammeområder, noe som igjen vil frigjøre midler Enova i dag bruker på disse satsingene.

Dette medlem viser videre til at det finnes et betydelig potensial for energieffektivisering både i nye bygg, i eksisterende bygningsmasse og i industrien. Satsing på energieffektivisering kan frigjøre energibruk som istedenfor kan brukes til å erstatte fossil energibruk. Energieffektivisering kan også spare verdifull natur som har opplevd omfattende inngrep ved kraftutbygging.

2.1.6 Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2018 foreslår at ramme 12 settes til -71 128 064 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 548 000 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2018 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Konkrete endringer på rammeområde 12 i forhold til disse dokumentene følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem viser til at Venstre vil omstille Norge til et klimavennlig samfunn, samtidig som en velfungerende og sikker energiforsyning opprettholdes. Skal de internasjonale klimautfordringene løses, kreves det at rike land som Norge tar en lederrolle i arbeidet med å vise at det er mulig å kombinere lave utslipp med et høyt velstands- og velferdsnivå. Dette medlem mener Norge har store muligheter til å legge om energibruken og ta i bruk ny miljøteknologi i energiforsyningen og industrien, samtidig som dette kan bidra til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser.

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt budsjettforslag fortsatt ikke foreslår sterke nok virkemidler for å få økonomien inn på en kurs som gjør at målene i klimaforliket kan bli nådd.

Dette medlem er fornøyd med at Stortinget har fastslått at Norge skal tilslutte seg EUs klimarammeverk, og mener det er svært fornuftig at virkemiddelbruken i norsk klimapolitikk nå deles i to: ett sett virkemidler for sektorer som ikke er omfattet av det europeiske kvotemarkedet ETS, og ett sett virkemidler for sektorer som er omfattet av kvotemarkedet. I tillegg mener dette medlem at det bør fokuseres på virkemidler som tar ut næringspotensialet i fornybarnæringene i Norge, og sørger for en mer robust energiinfrastruktur, for eksempel gjennom flere utlandsforbindelser i strømnettet.

Dette medlem viser til at utjevningstariffen for nettleie er en ordning som sikrer at det ikke er urimelig store utslag i nettkostnadene rundt om i landet. Dette medlem setter av 20 mill. kroner til dette formålet i Venstres alternative budsjett.

Dette medlem ønsker at vi i Norge skal utvikle og bygge en offshore demonstrasjons vindpark for å skape et fundament for industrialisering. En slik vindpark må demonstrere oppskalering/industrialisering av ny og eksisterende teknologi. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner til å etablere et fullskala demonstrasjonsanlegg for havvind.

Dette medlem vil peke på behovet for å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi og miljøvennlige drivstoff. Dette medlem viser til at Stortinget har satt som mål at alle personbiler som selges i 2025, skal være nullutslippsbiler. For å nå dette målet mener dette medlem at Enova må styrkes betraktelig i sitt arbeid for infrastruktur for nullutslippsløsninger. Dette medlem viser til at Venstre foreslår å øke nettariffen, og at dette påslaget i sin helhet går til styrking av Enova på til sammen 640 mill. kroner. Dette medlem peker på at disse midlene i hovedsak skal gå til nullutslippsinfrastruktur innenfor transportsektoren.

Dette medlem ønsker å etablere en nasjonal støtteordning for lading av elbiler i borettslag og sameier i regi av Enova, og at regjeringen på egnet måte må stille krav om at alle større nybygg av boliger skal ha ladepunkt for elbiler tilknyttet parkeringsplasser.

Dette medlem mener regjeringen må fase ut fossil oppvarming i alle bygg i statlige foretak.

Dette medlem viser til at CO2-fangst og lagring er et viktig virkemiddel for å redusere utslipp fra kraftproduksjon og industri, og at Norge som en storprodusent av fossil energi har et spesielt ansvar for å utvikle denne teknologien. Dette medlem viser til at det er etablert konseptstudier hos tre industriaktører, Norcem, Yara og Klemetsrudanlegget, og at regjeringen kutter betydelig i støtten til disse i budsjettet for 2018. Dette medlem er kritisk til dette. Dette medlem mener det er helt nødvendig å opprettholde framdrift og aktivitet i disse prosjektene, frem mot beslutning om investering i fullskala demonstrasjonsanlegg skal tas ifm. RNB 2018, og foreslår derfor å bevilge 310 mill. kroner til dette ut over regjeringens forslag. Om nødvendig må regjeringen få fullmakt av Stortinget til å gi økonomisk tilsagn til videre planlegging av CCS-prosjektene ut over gitte bevilgninger.

Dette medlem mener en fortsatt satsing på forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering gjennom forskningsprogrammet CLIMIT er viktig, og støtter derfor ikke regjeringens forslag til kutt med 9,2 mill. kroner.

Dette medlem påpeker at klimaendringene medfører endrede værforhold med økt nedbør, stigende havnivå samt økt flom- og skredfare. Selv om Norge foreløpig i relativt liten grad har vært rammet av ekstremvær, har også klimaendringer og endrede værforhold hatt store konsekvenser her, jf. flommen på Sørlandet denne høsten.

Dette medlem mener det derfor bør være økt fokus på flom- og skredforebygging, heller enn en nedbygging av bevilgningene slik regjeringen foreslår i sitt budsjett. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningene med 110 mill. kroner til flom- og skredforebygging.

Dette medlem viser til at Forskningssenter for miljøvennlig teknologi er en målrettet, langsiktig og tiltrengt satsing på forskning og innovasjon innenfor fornybar energi, energibruk, energisystem, energi til transport, CO2-håndtering og samfunnsvitenskap. Dette medlem mener dette arbeidet er svært viktig i omstillingsprosessen Norge skal gjennom fremover, og styrker denne ordningen med 15 mill. kroner i Venstres alternative budsjett.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til tilskudd til museums- og kulturminnetiltak med 2 mill. kroner.

Dette medlem mener det er unaturlig at Petoro ikke finansieres gjennom kontantstrømmen til SDØE. Dette medlem foreslår derfor at finansieringen av Petoro fjernes fra statsbudsjettet, og ønsker å gi Petoro mulighet til ha en langt mer fleksibel finansiering gjennom inntektene fra SDØE. Dette muliggjør også at Petoro har en langt mer aktiv porteføljeforvaltning, noe som vil sikre bedre utnyttelse og bedre forvaltning av statens eierinteresser på norsk sokkel. Dette medlem foreslår derfor å avvikle postene på Olje- og energidepartementets budsjett og opprette tilsvarende poster på SDØEs budsjett. Dette medlem mener vi ikke skal prioritere oljeaktivitet rundt Island, og foreslår en reduksjon i disse bevilgningene på 30,2 mill. kroner.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås en reduksjon av den foreslåtte bevilgningen til petroleumsforskning på 291 mill. kroner. Det bevilges ikke midler til Petromaks2, Demo 2000 eller Strategisk petroleumsforskning. Disse midlene omfordeles til annen og mer fremtidsrettet forskning og innovasjon.

Samlet foreslås det i Venstres alternative budsjett følgende konkrete endringer under rammeområde 12, Olje og energi:

Tiltak

Bokført endringsforslag, mill. kr.

Flom og skredforebygging

60,0

Tilskudd til flom og skredforebygging

50,0

Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

20,0

Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak

2,0

Bevilgning til Enova

640,0

Forskningssentre for miljøvennlig teknologi

15,0

Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering

9,2

Etablere fullskala demonstrasjonsprosjekt for havvind i regi

50,0

Fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering i Norge

310,0

Kartlegging, petroleumsaktivitet

-36,0

Administrasjonsutgiftene knyttet til Petoro AS flyttes «under streken» og blir en del av SDØEs kontantstrøm

-351,0

Avvikling av Petoros engasjement i leteboring rundt Island

-30,2

Petroleumsforskning

-291,0

Sum endringsforslag ramme 12: olje og energi

448,0

2.1.7 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at dagens generasjon har et forvalteransvar som forplikter oss til å føre en energi- og miljøpolitikk som ivaretar senere generasjoners rett til å arve en klode i samme stand som dagens generasjon overtok den. Forvalteransvaret er en grunnpilar i den kristendemokratiske ideologien som danner grunnlaget for Kristelig Folkepartis politikk. I praksis betyr dette at energiproduksjonene må vris til utslippsfri fornybar energi, at miljøødeleggelser må bekjempes, og at bærekraft må ligge til grunn for løsningene som velges.

Petroleum

Dette medlem understreker at petroleumspolitikken som føres, må erkjenne at vi går inn i siste fase av fossilsamfunnet, og at fremtiden er nullutslippssamfunnet. For Norge har olje- og gass vært, og er, en særdeles viktig næring som fortsatt vil prege samfunnet i flere tiår fremover. Imidlertid er dette ikke en unnskyldning for å ikke ta signalene på alvor. Om lag 40 pst. av eksportinntektene våre kommer fra olje og gass, og antall sysselsatte er om lag 180 000 personer, noe som utgjør 6,7 pst. av dem som er i arbeid. Dette medlem mener at en av hovedutfordringene i et grønt skifte er å skape nye arbeidsplasser og nye næringer. Å fase ut olje og gass handler ikke bare om hva vi skal slutte med, det handler like mye om hva vi skal begynne med. Kunnskapen fra 50 år med petroleumsutvinning kan overføres til andre industrier, og eksempelvis offshore vindkraft er et område hvor norsk kompetanse kan skape nye arbeidsplasser. Kompetanse fra offshore petroleum brukes til å bygge offshore vindkraft.

Dette medlem mener det er viktig at Norge nå må starte et målrettet arbeid med å legge om til et samfunn basert på fornybar energi. Dette medlem mener at klimautfordringen og Norges forpliktelse til å kutte våre utslipp av klimagasser medfører at vi må vende oss til tanken om at en del av våre petroleumsressurser skal bli liggende under bakken. Det gjelder i særdeleshet i havområder som er særlig sårbare. Vi må derfor være restriktive med hvilke områder vi åpner. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ikke vil åpne sårbare områder som Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette medlem mener videre at oljeboring i iskanten ikke er i tråd med vårt forvalteransvar, og at det er feil bruk av ressursene å kartlegge dette området.

Dette medlem mener at de siste tiårene med petroleumsutvinning må brukes aktivt til omlegging og storsatsing på nye fornybare energikilder. Norge er verdensledende på petroleumsteknologi, og offshoreteknologien må videreutvikles til gode løsninger for blant annet offshore vind, bølgekraft og tidevannskraft. Det er vesentlig både for norsk velferd og økonomi og for en bærekraftig fremtid at vi er fremoverlent i møte med denne erkjennelsen. Dette medlem mener derfor at bevilgninger til petroleumsforskning i større grad bør vris over til forskning på fornybar energi, og at dette kan gjøres ved å flytte mer av forskningsmidlene under OED til programmer slik som EnergiX.

Overføringstariffer

Dette medlem beklager sterkt at regjeringen i år igjen har kuttet bevilgningene til overføringstariffer. Dette er en ordning under OEDs budsjett som er ment å skulle gi mindre prisforskjeller på strøm og kompensere de områder der geografiske forhold gjør at strømforsyningen blir vesentlig dyrere. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener dette er en viktig ordning som er nødvendig for å gjøre det mulig å bo og jobbe i hele landet.

NVE

Dette medlem mener det er viktig å ta på alvor den risikoen og belastningen mange mennesker lever med i rasutsatte områder. For mange mennesker er faren for ras og skred noe de må forholde seg til hver dag når de skal på arbeid, eller når barna skal på skole eller barnehage. Dette medlem viser til at det er ventet mer nedbør og mer ekstremvær i årene som kommer, og at dette vil gjøre at situasjonen forverrer seg for de som alt lever med denne situasjonen tett på livet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås 111 mill. kroner ut over regjeringens forslag til budsjett.

Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative budsjett.

KrFs alternative budsjett, rammeområde 12 – Olje og energi

Økninger i mill. kr.

Flom og skredforebygging

61,0

Flom og skredforebygging

50,0

Utjevning av nettariffer

30,0

Flomsikring, Telemarkskanalen

6,0

CCS (karbonfangst og -lagring)

160,0

Sum prioriteringer, rammeområde 12

307,0

2.1.8 Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet de Grønnes alternative budsjett, der det foreslås en rekke endringer på rammeområde 12 for å sette i gang et ekte grønt skifte i Norge.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der det blant annet foreslås følgende:

  • Å øremerke 50 mill. kroner til installasjon av solcellepanel. Ordningen skal også kunne tas i bruk av offentlige aktører som kommuner og fylkeskommuner. Bevilgningen foreslås som en øremerket satsing under kap. 1825 post 50.

  • Å sette av 270 mill. kroner til en reell satsing på havvind, som blant annet sikrer at en demonstrasjonspark for flytende havvind realiseres.

  • Å sette av 250 mill. kroner til et biogassprogram, som kan samarbeide med kommuner og næringsaktører som trenger støtte for å realisere potensialet for økt bruk av biogass.

  • Økt støtte til landstrøm i norske havner. Det bør settes som mål at landstrøm skal være utrullet i de største norske havnene innen 2021. Dette vil gi forutsigbarhet for skips- og cruisetrafikken.

  • Støtte til elektrifisering av fiskemerder. Det skal settes et krav om at alle fiskemerdene langs kysten skal være elektrifisert innen 2023. Dette må kombineres med eventuelle reguleringer gjennom konsesjonene som gis.

  • Finansiering av 1 000 hurtigladere per år. Det er nødvendig med langt raskere utbygginger av hurtigladere for å holde tritt med den økende andelen elbiler på norske veier, og MIljøpartiet Det Grønne foreslår at Enova skal gis en konkret bestilling om å bidra til å realisere 1 000 nye hurtigladere pr. år.

  • Økt støtte til Enova med sikte på en omfattende satsing på elektrifisering av fiskerinæringen og sjøgående transport.

  • Økt støtte til utbygging av hydrogenstasjoner.

  • Etablering av et fond for støtte til kjøp av elsykler. Salget av elsykler har økt de siste tre årene, men det er fremdeles behov for å stimulere dette markedet.

Gradvis utfasing av petroleumsvirksomheten

Dette medlem viser til at klimaendringene truer med å utløse fundamentale endringer i det livsmiljøet som har vært grunnlaget for dagens sivilisasjon. Matforsyning, infrastruktur, artsmangfold, økonomi og overlevelsen til lokalsamfunn, byer og hele land står på spill. Forbrenning av fossil energi er hovedårsaken til disse endringene. Norge er i dag verdens 7. største eksportør av klimagassutslipp. Norsk petroleumsvirksomhet har hittil ført til at 14 milliarder tonn CO2 har havnet i atmosfæren. Samtidig er verden på vei inn i en fornybarrevolusjon. I India vil energiministeren kun ha elbiler fra 2030, Kina vil stanse salg av fossilbiler, ifølge Bloomberg. Frankrike vil forby bensin- og dieselbiler fra 2040, det samme vil Storbritannia. Fornybar energi er den største energikilden i Tyskland, og solenergi utgjorde den største nye energikilden i verdens energimiks i 2016.

Dette medlem viser til at den viktigste utfordringen i norsk og internasjonal politikk i denne situasjonen er å redusere Norges og verdens klimagassutslipp raskt nok til å unngå en global oppvarming på mer enn to grader. Ettersom hovedkilden til klimagassutslipp er produksjon av fossil energi, er hovedløsningen å fase ut produksjonen. Dette medlem er derfor av den oppfatning at å fortsette å bruke milliarder av kroner på å lete etter nye fossile reserver i sårbare farvann ikke er en rasjonell strategi, hverken for verdens klima eller norsk økonomi. Dette medlem viser til at norsk økonomi er sterkt knyttet til oljen, noe vi har sett konsekvensene av siden oljeprisfallet høsten 2014. Norges posisjon som en av verdens største produsenter av olje og gass har bidratt til nasjonal velstandsutvikling og har muliggjort en etablering av et solid velferdssystem. Men det siste tiårets enorme vekst i utvinningstempoet har ført til en lønnsvekst som er vanskelig for andre bransjer å følge, og som kan gjøre omstillingen bort fra denne næringen vanskeligere.

Dette medlem viser til at Det internasjonale pengefondets (IMF) siste rapport om norsk økonomi fra mai 2016 ga tydelig uttrykk for at Norge må redusere oljeavhengigheten. Dette medlem viser til at målene i Parisavtalen vil bli brutt, dersom vi forbrenner kullet, oljen og gassen i felt som allerede er i drift. Skal vi ta konsekvensene av de avtalene vi har underskrevet, samtidig som vi tar hensyn til IMFs råd, må Norge trekke tilbake utlysningene av nye oljefelt i 24. konsesjonsrunde og starte en gradvis utfasing av petroleumsvirksomheten. Dette reflekteres gjennom en rekke forslag i Miljøpartiet De Grønnes forslag til statsbudsjett for ramme 12. Det foreslås blant annet endringer i bevilgningene til petroleumsforskning og SDØE. Samtidig setter vi i verk offensive tiltak for grønn næringsutvikling og grønne investeringer, blant annet gjennom Enova.

Grønn omstilling og fornybar energi

Dette medlem viser til at Norge har kompetanse og naturgitte forhold som kan gjøre oss til en stormakt innenfor flere typer fornybar energi. I tillegg til å videreutvikle rollen som storeksportør av vannkraft kan Norge etablere seg som verdensledende når det gjelder leverandørindustri til offshore havvind, energiproduksjon innenfor offshore havvind og ikke minst som et av landene i verden som har kommet lengst i arbeidet med å etablere et 100 pst. fornybart energisystem. Den norske elbilsatsingen bidrar også til dette ved å reformere transportsektoren i rekordfart. Gjennom dette forslaget til statsbudsjettet foreslår Miljøpartiet De Grønne å styrke Enovas arbeid gjennom en bred vifte av tiltak i ulike sektorer. Storskala satsing på vindkraft til havs, økt støtte til solceller, hydrogen, ladestasjoner for elbiler, landstrøm for cruisenæringen, elektrifisering av fiskemerder, oppstart av et biogassprogram og tilskuddordning for kjøp av elsykler er noen av eksemplene på dette. Til sammen foreslår Miljøpartiet De Grønne å øke Enovas økonomiske handlingsrom med mer enn 2 mill. kroner. I tillegg foreslår Miljøpartiet De Grønne en rekke virkemidler på andre rammer som bidrar til å styrke fornybarsatsingen i Norge. Etableringen av et skattefradrag for ENØK-tiltak, økt elavgift, styrking av miljøteknologiordningen og økt avskrivingssats for miljøinvesteringer er eksempler på dette.

Dette medlem viser til at Norge er i en unik posisjon hvor nærmere 100 pst. av kraftproduksjonen kommer fra fornybare energikilder. Samtidig har kraftnæringen et stort behov for reinvesteringer. Mye av den norske vannkraften ble bygget på 1950-, 60- og 70-tallet og begynner å nærme seg slutten på sin tekniske levealder. Mange nødvendige rehabiliteringsprosjekter som kan gi betydelige gevinster uten store naturinngrep, er omfattende og ligger nær opptil rene nyinvesteringer. Med dagens kraftpriser vil mange av disse prosjektene i beste fall være marginalt lønnsomme. Dette medlem foreslår derfor en forbedring av skattebetingelsene for vannkraftnæringen og viser til merknader i finanskomiteens budsjettinnstilling for nærmere utdyping av dette.

Karbonfangst og lagring

Dette medlem viser til at skal Norge og verden kunne nå sine fastsatte klimamål, vil det være behov for fangst og lagring av CO2 fra industriprosesser både i Norge og på kontinentet. Dette medlem mener det er svært alvorlig at regjeringen utsetter og trenerer satsingen på CCS i Norge. Dette medlem understreker at karbonfangst og lagring ikke må benyttes som påskudd for å forlenge oljealderen, men mange industriprosesser kan ikke redusere sine utslipp ved å endre fra fossil til fornybar energi. I sementindustrien kommer for eksempel deler av utslippene fra selve prosessen. I avfallsforbrenning kommer utslippene fra avfallet som forbrennes. Industrien har kommet langt i arbeidet med å redusere klimagassutslippene, men blir nødt til å redusere utslippene ytterligere. Skal vi få til dette, vil vi være avhengig av å fange og lagre CO2-utslippene fra store punktutslipp.

Elektrifisering av kysten

Dette medlem viser til at Norge har et særlig stort potensial for å bygge opp nytt næringsliv knyttet til Norges store havområder og over 100 000 kilometer lange kystlinje. Den maritime næringen og fiskerinæringen har vært en viktig inntektskilde i mange hundre år, og oljenæringen ble utviklet ut fra vår maritime spisskompetanse. Våre lange tradisjoner for å ta i bruk havet og bygge industriell virksomhet rundt dette, sammen med våre enorme fornybare energiressurser, er et viktig komparativt fortrinn som bør utnyttes til fulle når vi skal omstille oss bort fra en oljebasert økonomi. Framtidas kystnæringer må være utslippsfrie. Slik Norge allerede har blitt et utstillingsvindu for elektrifisert transport på veien, bør vi også bli det på havet ved å utvikle en utslippsfri kystflåte.

Dette medlem viser til at Norge kan sikre eksisterende og skape nye arbeidsplasser ved å satse på en utslippsfri kystskipsflåte. Vi ser at det globale verdensmarkedet begynner å etterspørre fartøy med lavere utslipp. Dersom vi er tidlig ute med å bygge opp en elektrisk eller utslippsfri fartøyflåte, vil det kunne gi norske rederier et konkurransemessig fortrinn. Det vil også være en viktig stimulans til en sektor som sliter med redusert offshoreaktivitet på grunn av nedturen i oljebransjen. Dette medlem foreslår derfor at det settes som mål at landstrøm skal være utrullet i de største norske havnene innen 2021. Dette vil gi forutsigbarhet for skips- og cruisetrafikken. Dette medlem foreslår også at det settes et mål om at fiskemerdene langs kysten skal være elektrifisert innen 2023. Dette må kombineres med eventuelle reguleringer gjennom konsesjonene som gis.

Flom og skredforebygging

Dette medlem viser til at Norge står overfor et stort endringsprosjekt i møte med dramatiske klimaendringer. Den store klimaregningen for staten, norske kommuner og fylker begynner nå å vises i form av flommer, ras og store kostnader til å tilpasse veier, avløpssystemer, bebyggelse og infrastruktur til et annerledes klima. De økonomiske konsekvensene av mer ekstremvær som følge av klimaendringer kan beløpe seg til mellom 50 og 100 mrd. kroner årlig i siste halvdel av dette århundret. Utgiftene til å rydde opp etter ekstremvær og flom er allerede sterkt økende, det samme er antallet mennesker som mister hus, hjem og eiendom som følge av klimaendringene. Denne trenden vil fortsette hvis det ikke gjøres omfattende investeringer i klimaforebygging.

Dette medlem foreslår derfor et nytt program som skal ruste opp landets evne til å håndtere klimaendringer. De viktigste tiltakene er etablering av en landsdekkende ordning med klima- og miljørådgivere og en sterk økning av investeringene i flom- og skredforebygging over hele Norge.

2.1.9 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 12

Sammenligning av primære budsjettalternativ fra de ulike partiene, slik de lå til grunn for partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under rammeområde 12. Tabellen Pviser avviket for budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og partienes avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 12. Endring i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2017–2018) i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

H, FrP, V, KrF

A

Sp

SV

MDG

Utgifter rammeområde 12 (i tusen kroner)

1800

Olje- og energidepartementet

1

Driftsutgifter

189 489

189 113 (-376)

189 489 (0)

174 489 (-15 000)

189 489 (0)

189 489 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

27 000

25 946 (-1 054)

27 000 (0)

17 000 (-10 000)

27 000 (0)

27 000

(0)

50

Overføring til andre forvaltningsorganer

500

499 (-1)

500 (0)

500 (0)

500 (0)

500 (0)

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.

22 800

12 800 (-10 000)

12 800 (-10 000)

19 800 (-3 000)

17 300 (-5 500)

22 800 (0)

72

Tilskudd til olje- og energiformål

5 000

5 000 (0)

5 000 (0)

5 000 (0)

5 000 (0)

1 000 (-4 000)

1810

Oljedirektoratet

1

Driftsutgifter

298 400

297 808 (-592)

298 400 (0)

292 200 (-6 200)

298 400 (0)

268 400 (-30 000)

21

Spesielle driftsutgifter

36 000

31 927 (-4 073)

32 000 (-4 000)

36 000 (0)

0 (-36 000)

0 (-36 000)

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

117 000

116 750

(-250)

117 000

(0)

117 000

(0)

97 000 (-20 000)

87 750 (-29 250)

1815

Petoro AS

70

Administrasjon

351 000

350 315 (-685)

351 000 (0)

341 000 (-10 000)

331 000 (-20 000)

0 (-351 000)

72

Administrasjon, Petoro Iceland AS

1 500

1 497 (-3)

1 500 (0)

0 (-1 500)

0 (-1 500)

0 (-1 500)

73

Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsokkel

28 700

28 700 (0)

0 (-28 700)

0 (-28 700)

0 (-28 700)

0 (-28 700)

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

1

Driftsutgifter

541 500

543 329 (+1829)

541 500 (0)

524 900 (-16 600)

541 500 (0)

541 500 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

30 500

30 439 (-61)

30 500 (0)

30 500

(0)

30 500

(0)

30 500 (0)

22

Flom- og skredforebygging

212 000

261 454 (+49 454)

272 900 (+60 900)

412 000 (+200 000)

462 000 (+250 000)

272 000 (+60 000)

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

87 000

86 820 (-180)

87 000 (0)

87 000 (0)

87 000 (0)

87 000 (0)

60

Tilskudd til flom- og skredforebygging

20 000

67 000 (+47 000)

118 000 (+98 000)

20 000 (0)

20 000 (0)

320 000 (+300 000)

73

Tilskudd til nettarriffutjevning

0

0 (0)

20 000 (+20 000)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

73

Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

8 000 (+8 000)

73

Utjevning av overføringstariffer

0

0 (0)

0 (0)

85 000 (+85 000)

0 (0)

0 (0)

73

Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

20 000 (+20 000)

0 (0)

74

Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak

6 600

14 600 (+8 000)

12 600 (+6 000)

12 600 (+6 000)

12 600 (+6 000)

6 600 (0)

1825

Energiomlegging, energi- og klimateknologi

31

Havvind

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

50 000 (+50 000)

0 (0)

50

Overføring til Klima- og energifondet

2 670 000

2 720 000 (+50 000)

2 770 000 (+100 000)

2 670 000 (0)

3 340 000 (+670 000)

2 820 000 (+150 000)

51

Energirådgivning

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

20 000 (+20 000)

52

Fornybar energi i transportsektoren

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

900 000 (+900 000)

53

Havvindprogram

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

270 000 (+270 000)

54

Biogassprogram

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

250 000 (+250 000)

55

Tilskudd til elsykler

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

500 000 (+500 000)

1830

Forskning og næringsutvikling

50

Overføring til Norges forskningsråd

761 700

769 913 (+8 213)

756 700 (-5 000)

761 700 (0)

450 700 (-311 000)

801 700 (+40 000)

1840

CO2-håndtering

21

Spesielle driftsutgifter

4 500

4 491 (-9)

4 500 (0)

4 500 (0)

4 500 (0)

4 500 (0)

50

Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering

182 500

182 101 (-399)

182 500 (0)

182 500 (0)

182 500 (0)

182 500 (0)

70

Administrasjon, Gassnova SF

107 000

106 127 (-873)

107 000 (0)

107 000 (0)

107 000 (0)

107 000 (0)

72

Fullskala CO2-håndtering

20 000

20 000 (0)

220 000 (+200 000)

360 000 (+340 000)

360 000 (+340 000)

360 000 (+340 000)

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

30

Investeringer

25 000 000

25 000 000 (0)

25 000 000 (0)

25 000 000 (0)

25 000 000 (0)

22 000 000 (-3 000 000)

70

Driftsutgifter Petoro

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

301 000 (+301 000)

2490

NVE Anlegg

24

Driftsresultat:

0

-5 000 (-5 000)

-5 000 (-5 000)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

1 Driftsinntekter

-80 000

-80 000 (0)

-85 000 (-5 000)

-80 000 (0)

-80 000 (0)

-80 000 (0)

5 Reguleringsfond

0

-5 000 (-5 000)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

Sum utgifter rammeområde 12

31 051 489

31 192 429 (+140 940)

31 483 689 (+432 200)

31 591 489 (+540 000)

31 964 789 (+913 300)

30 710 039 (-341 450)

Inntekter rammeområde 12 (i tusen kroner)

4800

Olje- og energidepartementet

10

Refusjoner

703

702 (-1)

703 (0)

703 (0)

703 (0)

703 (0)

4810

Oljedirektoratet

1

Gebyrinntekter

25 700

25 627 (-73)

25 700 (0)

25 700 (0)

25 700 (0)

25 700 (0)

2

Oppdrags- og samarbeidsinntekter

117 000

116 751 (-249)

117 000 (0)

117 000 (0)

117 000 (0)

117 000 (0)

4820

Norges vassdrags- og energidirektorat

1

Gebyrinntekter

74 500

74 354 (-146)

74 500 (0)

74 500 (0)

74 500 (0)

74 500 (0)

2

Oppdrags- og samarbeidsinntekter

87 000

86 820 (-180)

87 000

(0)

87 000 (0)

87 000 (0)

87 000 (0)

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

24

Driftsresultat:

76 900 000

76 900 000 (0)

76 900 000 (0)

76 900 000 (0)

76 900 000 (0)

77 740 000 (+840 000)

3 Lete- og feltutviklingsutgifter

-1 500 000

-1 500 000 (0)

-1 500 000 (0)

-1 500 000 (0)

-1 500 000 (0)

-660 000 (+840 000)

Sum inntekter rammeområde 12

102 727 553

102 726 904 (-649)

102 727 553 (0)

102 727 553 (0)

102 727 553 (0)

103 567 553 (+840 000)

Sum netto rammeområde 12

-71 676 064

-71 534 475 (+141 589)

-71 243 864 (+432 200)

-71 136 064 (+540 000)

-70 762 764 (+913 300)

-72 857 514 (-1 181 450)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti bygger sin politikk på en effektiv bruk av felleskapets ressurser. Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen mellom de fire partiene bygger opp under dette, og at avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen forsterkes i avtalen. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen, hvor avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen økes med 0,7 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på følgende poster er redusert som følge av dette: kap. 1800 post 1, 21, 50, kap. 1810 post 1, 21, 23, kap. 1815 post 70, 72, kap. 1820 post 1, 21, 22, 23, kap. 1830 post 50 og kap. 1840 post 21, 50 og 70. Disse medlemmer viser videre til at følgende poster for inntekter er redusert: kap. 4800 post 10, kap. 4810 post 1 og 2 og kap. 4820 post 1 og 2.

2.2 Komiteens merknader til de enkelte kapitler under rammeområde 12

Når det gjelder budsjettkapitler under rammeområde 12 som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag.

2.2.1 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 258,289 mill. kroner på dette kapitlet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgning i 2017 var 267,979 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2017.

Komiteen viser til at Stortinget i juni 2017 vedtok lov om klimamål (klimaloven), som lovfester målet om lavutslippssamfunnet i 2050.

Komiteen er opptatt av at regjeringens arbeid for å nå dette målet prioriteres.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at det er et overordnet mål for energipolitikken å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv, miljøvennlig og bærekraftig forvaltning av energiressursene.

Flertallet viser til at petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Næringen sysselsetter om lag 180 000 personer direkte eller indirekte.

Flertallet viser til at politikken på energi- og vannressursområdet skal legge til rette for en effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene og bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko.

Flertallet vil understreke betydningen av at utnyttelse av naturressursene har et langsiktig perspektiv, og ser dette som en svært viktig forutsetning for nasjonens velferdsutvikling og en bærekraftig utvikling. Flertallet viser til at Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge for en samordnet og helhetlig energipolitikk, hvor de samlede ressursene utnyttes på en best mulig måte, og ber regjeringen legge dette til grunn for sitt videre arbeid på området.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at norsk petroleumsaktivitet har generert store verdier til det norske samfunnet gjennom de siste tiårene, og vil fortsette å gjøre dette også i tiårene som kommer. Siden 1971 har det fra norsk sokkel blitt hentet opp verdier for nærmere 13 000 mrd. kroner.

Dette flertallet understreker at en hovedoppgave for myndighetene er å styre virksomheten gjennom å ha et forvaltningssystem for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel som gir god ressursforvaltning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at i Plan for utbygging og drift av Goliat ble det forventet en kostnad på utbyggingen av Goliat på 28 mrd. kroner og inntekter med daværende oljepris på over 60 mrd. kroner. Siden den gang har kostnadene ved utbygging hatt enorme overskridelser, driftsstart har vært forsinket, produksjonen har vært stengt på grunn av sikkerhetsavvik og oljeprisen har opplevd store endringer.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til svaret fra statsråden til komiteen av 4. desember 2017 om lønnsomheten i Goliat-feltet.

Dette flertallet viser til at beregningene bruker en lavere diskonteringsrente enn hva som er vanlig i lønnsomhetsberegninger, og at de i tillegg er mangelfulle, da de ikke tar opp i seg kostnader knyttet til opprydningsvirksomheten på feltet. Dette flertallet mener det er bekymringsfullt at statsråden har holdt tilbake informasjon for Stortinget om at avkastningen ved Goliat vil være lavere enn statens minimumsavkastningskrav ved petroleumsutbygginger. Spørsmålet om hvilken oljepris som er nødvendig for at staten skal gå i pluss ved Goliat-utbyggingen, er fremdeles ikke besvart. Dette flertallet er kritiske til at statsråden ikke bidrar med full informasjon for å oppklare de økonomiske forholdene rundt Goliat-utbyggingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne viser videre til at med utbygging av nye oljefelt tar staten stor økonomisk risiko. Er ikke feltene lønnsomme, gir det økte kostnader for fellesskapet, ettersom staten i praksis dekker store deler av lete- og utbyggingskostnadene gjennom mulighet for fradrag for kostnader gjennom utformingen av petroleumsskattesystemet. Denne ordningen stiller store krav til kostnadskontroll, men også til åpenhet om virkninger av petroleumsskattesystemet. Selv om lønnsomhetsvurderinger aldri er fullstendige før feltet er ferdig produsert, er det mulig å gjøre beregninger med best tilgjengelig informasjon og vurderinger.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en beregning, med en diskonteringsrente på 7 pst. og inkludere opprydningskostnader, for hvilken oljepris som anslås nødvendig for at staten skal sitte igjen med positiv nåverdi (gå i pluss) ved Goliat-utbyggingen.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne merker seg at regjeringen skriver følgende i framlegget til statsbudsjett, i kapittel om petroleumsprosjekt under utbygging, der regjeringen varsler en samlet omtale av kostnads- og lønnsomhetsutviklingen i prosjekt under utbygging:

«Det er samla sett god lønnsemd i prosjekta som er under utbygging.»

Disse medlemmer kan derimot ikke finne en gjennomgang av lønnsomhetsutviklingen i de ulike prosjektene. En samlet lønnsomhetsvurdering for alle felt samlet er ikke egnet til å belyse enkeltfelts lønnsomhetsutvikling. Petroleumsutbygginger er store infrastrukturinvesteringer der staten tar betydelig risiko, og lønnsomhetsvurderinger for enkeltfelt som følge av endrede forutsetninger er derfor interessant. Disse medlemmer mener videre at beregning av hvorvidt staten har utsikter til å sitte igjen med positiv nåverdi (gå i pluss) ved ulike utbygginger, er vesentlig informasjon som Stortinget burde få, for å forstå virkningen av petroleumsskattesystemet i dagens markedssituasjon.

Disse medlemmer merker seg videre at Martin Linge-prosjektet har en kostnadsoverskridelse på 42 pst. (12 mrd. kroner). Det er mye. Disse medlemmer merker seg også at Aasta Hansteen har en kostnadsoverskridelse på om lag 12 pst. Tross kostnadsoverskridelse får ikke Stortinget en vurdering av hva dette har å si for hverken den samfunnsøkonomiske lønnsomheten eller for statens inntekter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i kommende statsbudsjettforslag rapportere på lønnsomhetsutvikling på alle enkeltfelt under utbygging, og dessuten statens utsikter for inntekter fra feltene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet registrerer at det blant enkelte fremsettes påstander om at nyere felt på norsk sokkel ikke vil være lønnsomme for Norge, og at det pekes på Goliat-feltet i Barentshavet sør. Disse medlemmer vil peke på at det var et bredt flertall i Stortinget som godkjente plan for utbygging og drift av Goliat, jf. Innst. S. nr. 363 (2008–2009). Disse medlemmer viser til at det også under behandling av plan for utbygging og drift ble påpekt at prosjektet ble vurdert som marginalt lønnsomt.

Disse medlemmer viser videre til operatørens beregning, gjengitt av olje- og energiministeren 19. oktober 2017 i svar på Dokument 15:1629 (2016–2017), som estimerer med at de akkumulerte inntektene fra feltet vil passere de akkumulerte investerings- og driftskostnadene i 2022. Da har feltet fortsatt mange år igjen å produsere. Disse medlemmer mener derfor det fortsatt er overveiende sannsynlig at feltet vil bli lønnsomt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at dagens norske petroleumspolitikk må endres. Å legge til rette for ytterligere olje- og gassleting på norsk sokkel gjennom nye konsesjonsrunder og videreføring av dagens skattefordeler er uansvarlig klimapolitikk og næringspolitikk. Disse medlemmer peker på at verden allerede har funnet flere ganger mer fossil energi enn klimaet tåler, og at det er usannsynlig at norske petroleumsressurser, spesielt i Barentshavet, vil være konkurransedyktige i et scenario der Parisavtalens målsettinger innfris.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne vil fremheve Goliat-utbyggingen som det seneste eksempelet på at fremtidig norsk aktivitet på sokkelen er beheftet med stor risiko. Det er usikkert om feltet vil gi inntekter til staten, tvert i mot er det gjennomført beregninger som viser at prosjektet vil føre til nettotap for Norge. En studie gjennomført av en professor ved NMBU og en seniorforsker ved SSB har samtidig funnet alvorlige feil i konsekvensutredningen som ligger til grunn for åpning av Barentshavet sørøst. De stiller også spørsmålstegn ved lønnsomheten i å åpne Barentshavet sørøst.

Dette medlem mener derfor at det er svært uheldig at den sittende regjeringens politikk bidrar aktivt til å opprettholde Norges tunge fossilavhengighet. Dette medlem viser til at investeringene i petroleumssektoren i Norge i 2017 anslås å være om lag 7 ganger større enn i all annen industri til sammen, ifølge SSB. Dette medlem viser til at Det internasjonale pengefondets (IMF) rapport om norsk økonomi fra mai 2016 slo fast at Norge må jobbe aktivt for å omstille seg til en økonomi som ikke er oljeavhengig, for å unngå at høy arbeidsledighet biter seg fast.

Dette medlem mener det er viktig å erkjenne at Norges bidrag til økte utslipp er svært stort også i verdensmålestokk. Rapporten «The sky’s Limit» som ble publisert i august 2017, viste at Norge i dag er verdens syvende største eksportør av klimagassutslipp som følge av vår eksport av petroleumsprodukter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen, hvor det foreslås å redusere kap. 1800 post 21 og post 70 med henholdsvis 1 mill. kroner og 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2017–2018). Disse medlemmer viser til at reduksjonen er redusert bruk av utredninger og eksterne tjenester samt reduserte utgifter til den norske deltakelsen i CIP / Intelligent Energy.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative forslag til statsbudsjett, der det foreslås at post 1 Driftsutgifter reduseres med 15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2018, der det foreslås å kutte 4 mill. kroner på kap. 1800 post 72 til et prosjekt for å gjøre petroleumssektoren mer konkurransedyktig. Dette medlem vil omprioritere disse midlene til andre næringsformål.

Tilskudd internasjonale organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at man på kap. 1800 post 70 legger opp til kontingentutgifter i tilknytning til ACER-forordningen, en overnasjonal regulatormyndighet for strømmarkedet. Regjeringen har lagt fram sin innstilling om forordningen, som skal behandles i Stortinget våren 2018. ACER vil utfordre den nasjonale kontrollen som vi har over reguleringen av strømmarkedet i dag, og det er uklart hva en tilslutning i dag vil bety av fremtidig suverenitetsavståelse. Disse medlemmer vil beholde nasjonal kontroll over reguleringen av strømmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser i den forbindelse til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås at bevilgningen knyttet til post 70 reduseres med 3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett, der man kutter i bevilgningene over kap. 1800 post 70 blant annet til dette formålet.

2.2.2 Kap. 4800 Olje og energidepartementet

Det foreslås 2,153 mill. kroner på dette kapitlet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgning i 2017 var 2,088 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2017.

Komiteen slutter seg til dette.

2.2.3 Kap. 1810 Oljedirektoratet

Det er framlegg om å løyve 451,400 mill. kroner på dette kapittel for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Dette er ein reduksjon på om lag 1,3 pst. i høve til saldert budsjett 2017.

Komiteen syner til at Oljedirektoratet har ei sentral rolle i forvaltninga av olje- og gassressursane på norsk sokkel. Direktoratet har forvaltningsmynde i høve til tildeling av areal, undersøkingar etter og utvinning av petroleumsførekomstar på sokkelen.

Komiteen syner til arbeidet Oljedirektoratet gjer med å kartleggja moglegheita som ligg i lagring av CO2 på norsk sokkel, dette er eit viktig arbeid med tanke på å løyse Noreg og verda sine utfordringar med klima.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen, hvor det foreslås å redusere kap. 1810 post 21 med 4 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2017–2018). Disse medlemmer viser til at posten dekker utgifter til geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen på områder som ligger under Oljedirektoratets ansvarsområder.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at bevilgningen til Oljedirektoratet reduseres med 6,2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, der man på kap. 1810 foreslår et kutt på 36 mill. kroner til geologisk kartlegging (post 21) og et kutt på 23 mill. kroner til oppdrags- og samarbeidsvirksomhet (post 23).

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2018, der det foreslås å kutte 36 mill. kroner i bevilgninger knyttet til geologisk kartlegging og 29 mill. kroner i posten for oppdrags- og samarbeidsvirksomhet. Bevilgningen som er knyttet til OEDs samarbeidsavtale med Norad om rådgivning innenfor petroleumsforvaltning for utviklingsland, kuttes ikke.

2.2.4 Kap. 4810 Oljedirektoratet

Det foreslås 142,7 mill. kroner på dette kapitlet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Dette er en reduksjon på 11,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2017.

Komiteen viser til at av disse midlene budsjetteres det med gebyrinntekter fra undersøkelsestillatelser, utvinningstillatelser, seismiske undersøkelser, registreringer i petroleumsregisteret og refusjon av tilsynsutgifter.

2.2.5 Kap. 1811 Statoil ASA

Det budsjetteres med utbytteaksjer for totalt 1 900,0 mill. kroner på post 96 på dette kapitlet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Dette er en reduksjon på 70,3 pst. i forhold til saldert budsjett for 2017.

Komiteen viser til at staten i 2018 som første utbetaling vil motta utbyttet fra tredje kvartal 2017 i henhold til utbytteaksjeprogram for Statoil ASA etter samtykke fra Stortinget, jf. Innst. 260 S (2015–2016). Denne siste utbetalingen i utbytteaksjeprogrammet forklarer reduksjonen på denne posten.

2.2.6 Kap. 1815 Petoro AS

Det foreslås bevilget 381,2 mill. kroner på dette kapitlet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Dette er en økning på 8,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2017.

Komiteen viser til Petoro AS som forvalter av statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE). I tillegg til å representere om lag en tredjedel av Norges samlede olje- og gassreserver har selskapet fått tillagt forvalteransvar for statens deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsokkel.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen over kap. 1815 post 73 reduseres med 28,7 mill. kroner til statlig deltagelse i petroleumsvirksomhet på Islands kontinentalsokkel.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener Petoros kjernevirksomhet er norsk sokkel, og at engasjementet på Island bør avvikles. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen reduseres med til sammen 30,2 mill. kroner knyttet til Petoro Island og statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel, jf. post 72 og 73. Disse medlemmer viser videre til at post 70 også reduseres med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, der man på kap. 1815 foreslår kutt på 20 mill. kroner i administrasjon av Petoro (post 70), foreslår kutt i bevilgning til Petoro Island på 1,5 mill. kroner (post 72) og foreslår kutt i bevilgning til statlig deltakelse på islandsk kontinentalsokkel (post 73). Dette medlem mener det er feil av Norge å bidra til oljeboring i arktiske strøk.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2018, der det foreslås å flytte Petoros aktivitet og kostnader til SDØE. Dette medlem mener videre at det ikke bør åpnes for ny petroleumsvirksomhet i de arktiske havområdene, inkludert islandsk kontinentalsokkel. Norge bør derfor trekke ut sin andel og sin deltakelse i Petoro Iceland AS. Dette gir en innsparing på postene 72 og 73 på henholdsvis 1,5 og 28,7 mill. kroner.

2.2.7 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 974,6 mill. kroner på dette kapitlet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Dette er en reduksjon på 10,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2017.

Komiteen viser til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle i å forvalte vannressursene og de innenlandske energiressursene på en helhetlig og fremtidsrettet måte. I tillegg har NVE en viktig rolle i arbeidet med klimatilpasning og forebygging av flom og skred.

Komiteen viser til at kraftmarkedet er i endring, og at også Norge påvirkes av beslutninger i Europa. Overføringskabler for strøm knytter oss nærmere våre naboland, samtidig som den norske kraftprisen påvirkes av prisen på fossil energi og CO2-kvoter. Komiteen har merket seg at NVE har en viktig rolle i dette arbeidet som norsk energimyndighet.

Klimatilpasning

Det foreslås å bevilge 212,000 mill. kroner til flom- og skredforebygging i 2018.

Komiteen viser til at NVE har en viktig oppgave med å kartlegge risiko og forebygge og begrense skader som følge av flom og skred blant annet som følge av klimaendringer. Komiteen viser til at flere steder i landet også i 2017 er blitt rammet av kraftig flom og uvær. Komiteen mener det er viktig å fortsette arbeidet med å forebygge skader som følge av flom og skred, samtidig som vi aldri kan sikre oss fullt ut mot framtidige ulykker.

Komiteen merker seg de stadig hyppigere situasjonene med store naturskader – senest de tre store flomhendelsene på Sørlandet høsten 2017. Samfunnet må innstille seg på en økning i tilfeller av naturskade, men også andre mer gradvise og vanskeligere forutsigbare konsekvenser av klimaendringer. Det er derfor avgjørende å styrke arbeidet med klimatilpasning, som igjen forutsetter tilgang på god og relevant forskningsbasert kunnskap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at vi flere steder nok en gang har sett hvilke store ødeleggelser flom og ras fører til. Dette er en konsekvens av mer nedbør og mer ekstremvær som følge av klimaendringene. Flertallet mener derfor at vi på en langt bedre måte må forberede oss på å møte hyppigere flom og skred som følge av denne værendringen. Det er viktig at den samlede innsatsen i arbeidet for å hindre og utbedre skader som følge av flom og skred forsterkes, slik at samfunnet bedre kan sikres i møte med hendelser som flom og skred.

Flertallet vil vise til at klimaendringene alt er i gang. I Norge viser de seg i form av kraftigere nedbør og hyppigere flom og skred. Norges vassdrags- og energidirektorat kom 19. desember 2016 med en rapport hvor de anbefaler at det brukes 200 mill. kroner mer per år i en tiårsperiode på flom- og skredforebyggende arbeid, sammenlignet med bevilgningene i 2015. I rapporten skriver NVE blant annet:

«Dagens bevilgningsnivå gjør at mange sikringsprosjekter ikke kan gjennomføres nå. Samfunnet får ikke gevinsten av de risikoreduserende tiltakene og innbyggerne må leve med betydelig høyere risiko enn det som aksepteres for ny bebyggelse. NVE ønsker å øke gjennomføringstakten på sikringstiltak for å utløse disse gevinstene for samfunnet.»

NVE påpeker at virkningene av økte bevilgninger blant annet vil være:

«Reduserte kostnader for samfunnet ved flom og skredhendelser. Både direkte kostnader til reparasjon av bygninger og infrastruktur, samt følgekostnader av brudd i infrastruktur. Reduserte kostnader for samfunnet som følge av færre tap av liv ved skredhendelser.»

Flertallet vil peke på at behovet for flomsikringstiltak stadig er økende, og at dette vil være en stadig viktigere del av de klimatilpasningstiltakene det norske samfunnet må gjøre i årene fremover.

På denne bakgrunn mener flertallet at det er uforståelig at regjeringen velger å kutte i tilskudd til flom- og skredforebygging over postene 22 og 60 under kapittel 1820. Det er liten tvil om at det er klokere og billigere å forebygge skader enn å reparere dem etterpå. Dette synet støttes også av Kommunenes Sentralforbund (KS), og er blant annet dokumentert i den svenske offentlige utredningen SOU 2007:60, der kostnadene ved å forebygge skader på vei og broer på grunn av skred, ras, nedbrytning og oversvømmelse ble anslått til om lag fire ganger lavere enn å reparere.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen, hvor det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1820 post 22 Flom- og skredforebygging med 50 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2017–2018). Disse medlemmer viser til at den økte bevilgningen vil styrke arbeidet med tiltak som forebygger flom- og skredskader. Disse medlemmer viser videre til at det i budsjettavtalen også foreslås å øke bevilgningen på kap. 1820 post 60 Flom- og skredforebygging med 50 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2017–2018).

Disse medlemmer mener det er viktig at NVEs kapasitet også økes nå som det er enighet om å øke budsjettrammene for flom- og skredforebygging. Disse medlemmer viser til at utfordringene med flom og skred er økende, og flere hendelser de siste årene viser at kommunene har behov for betydelig støtte i arbeidet med å håndtere økt risiko. En økt driftsbevilgning gjør det mulig for NVE å utrede, planlegge og iverksette flere tiltak.

Disse medlemmer mener det er viktig at NVE har kapasitet til å bistå kommunene med faglige råd og ha god dialog knyttet til planlegging og gjennomføring av tiltak. Disse medlemmer foreslår derfor å omdisponere 3 mill. kroner av økningen under kap. 1820 post 60 til kap. 1820 post 1 for å sette NVE i stand til å følge opp de økte bevilgningene som følge av budsjettavtalen.

Disse medlemmer foreslår at kap 1820 post 1 økes med 3 mill. kroner og bevilges med 543,329 mill. kroner, kap. 1820 post 22 økes med 50 mill. kroner og bevilges med 261,454 mill. kroner, og kap. 1820 post 60 økes med 47 mill. kroner og bevilges med 67 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne har merket seg et initiativ for å etablere et nasjonalt kunnskapssenter i Sogn og Fjordane om bærekraftig klimatilpasning, med utspring i Vestlandsforsking, Høgskulen på Vestlandet og et tett samarbeid med regionale og lokale myndigheter, og ut fra en tanke om å bruke fylket som et «levende laboratorium». Disse medlemmer finner dette interessant og mener det bør vurderes nærmere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til tiltak mot flom og skred økes på kap.1820 post 22 med 60,9 mill. kroner og post 60 med 98 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett, i tråd med meldt behov fra NVE, foreslår å styrke post 22 med 200 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til de klare anbefalingene som har kommet om behovet for økte bevilgninger til flom- og skredforebyggende arbeid. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett, der man foreslår en økt bevilgning på 250 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag over kap. 1820 post 22. Dette er avgjørende for å møte de klimaendringene vi vet bare kommer til å bli sterkere i årene fremover.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås et nytt program som skal ruste opp landets evne til å håndtere klimaendringer. De viktigste tiltakene er etablering av en landsdekkende ordning med klima- og miljørådgivere og en dobling av investeringene i flom- og skredforebygging over hele Norge. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative budsjett derfor foreslår å reversere regjeringens kutt på NVEs budsjettkapittel 1820 post 22, og i tillegg foreslås det en økning på 300 mill. kroner på NVEs budsjett, kap. 1820 post 60.

Overføringstariffer

Det foreslås ikke å bevilge tilskudd til utjevning av overføringstariffer i 2018.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 ikke er foreslått tilskudd til utjevning av overføringstariffer. Flertallet viser til at tilskuddet regulerer geografiske forskjeller i nettleien som oppstår på grunn av naturgitte forhold og nærings- og bosettingsstruktur. I tillegg bidrar ordningen til at nettselskaper i de deler av landet med høyest nettkostnader får et tilskudd, slik at de kan redusere sluttbrukernes nettleie.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet understreker at strømnettet er avgjørende for kraftforsyningen, og myndighetene har et overordnet ansvar for denne infrastrukturen. Disse medlemmer viser til behovet for en effektiv og rasjonell organisering av nettselskapene, slik at drift og vedlikehold av nettet blir optimalt, leveringssikkerheten høy og forbrukernes kostnader lave. Disse medlemmer viser til ønsket om færre og mer robuste nettselskaper, noe som vil bidra til lavere nettleiekostnader for folk flest. Gjennom å avvikle tilskuddsordningen til utjevning av overføringstariffer, sammenholdt med endringer i teknologi, krav og regelverk, legges det til rette for ønskede strukturendringer blant nettselskapene. Med en ny og bedre struktur er det etter disse medlemmers mening ikke lenger behov for statlig tilskudd til nettselskaper for å utjevne høye nettariffer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til tilskudd til nettariffutjevning økes med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at en stor del av verdiskapingen knyttet til vannkraftressursene våre skjer i distriktene. Likevel er det store forskjeller mellom by- og distriktsområder når det gjelder nettleie, og dette er hovedsakelig begrunnet i naturgitte forhold som gir økte kostnader blant annet til vedlikehold av nettet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet anser den statlige tilskuddsordningen for utjevning av nettariffer som et nyttig virkemiddel for å avhjelpe noe av denne forskjellen. Disse medlemmer merker seg at denne ordningen nå i praksis er under avvikling, og at dette vil ha negative konsekvenser for mange tusen sluttkunder i Nord-Norge, på Vestlandet og i Innlandet. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en økning på 85 mill. kroner under post 73.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere ulike modeller for utjevning av nettleie mellom ulike landsdeler og fremme forslag til eventuelle lov- og bevilgningsendringer i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett der man på kap. 1820 post 73 foreslår 20 mill. kroner i økt bevilgning sammenlignet med regjeringens forslag til utjevning av nettariffer.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås 20 mill. kroner i økt bevilgning til utjevning av nettariffer.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo en bevilgning på 30 mill. kroner til utjevning av nettariffer. Dette medlem viser også til representantforslag om utjamning av nettariffane, Dokument 8:14 S (2017–2018), som ligger til behandling i Stortinget.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til overføringstariffer.

Telemarkskanalen

Det foreslås bevilget et tilskudd på 4 mill. kroner til Telemarkskanalen i 2018.

Komiteen viser til at Telemarkskanalen har en viktig funksjon for flomberedskap i vassdraget. Komiteen har merket seg at tilskuddet skal benyttes til rehabilitering og vedlikehold av de vassdragstekniske anleggene og bidra til at anleggene er i samsvar med krav etter NVEs «Retningslinjer for tilsyn og revurdering av vassdragsanlegg».

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen, hvor kap. 1820 post 74 Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak foreslås økt med til sammen 8 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2017–2018). Disse medlemmer vil påpeke at midlene skal fordeles med henholdsvis 6 mill. kroner til Telemarkskanalen og 2 mill. kroner til museums- og kulturminnetiltak.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1820 post 74 økes med 8 mill. kroner og bevilges med 14,6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til Telemarkskanalen økes med 6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet merker seg at det bevilges midler til vedlikehold og rehabilitering, men ikke til nødvendige investeringer. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til Telemarkskanalen med 6 mill. kroner for å kunne gjennomføre planlagt investeringsplan.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett, der man foreslår en økt bevilgning til Telemarkskanalen på 6 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

2.2.8 Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås 182,5 mill. kroner på dette kapitlet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Dette er en økning på 0,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener det er avgjørende at kapasiteten til Norges vassdrags- og energidirektorat, herunder NVE Anlegg, styrkes i årene fremover. Det må derfor legges til rette for at man beholder, utvikler og ytterligere forsterker NVEs kompetanse, slik at man bedrer mulighetene til å bistå kommunene i arealplanlegging og faresonekartlegging. I tiden fremover er det viktig at kommunesektoren sikres mer støtte i arbeidet med å kartlegge risiko og iverksette effektive forebyggende tiltak.

2.2.9 Kap. 2490 NVE Anlegg

Det budsjetteres ikke med driftsresultat på dette kapitlet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). I saldert budsjett 2017 var driftsresultatet 13 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 2490 post 24 med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2017–2018).

2.2.10 Kap. 5490 NVE Anlegg

Det foreslås 0,2 mill. kroner på dette kapitlet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Dette er det samme som i saldert budsjett 2017.

2.2.11 Kap. 1825 Energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi

Det foreslås bevilget 2 670,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Dette er en økning på 2,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2017.

Komiteen har merket seg at Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging foreslås avviklet fra 2018. Det gjennomføres en tilbakebetaling av innestående fondskapital på 67 750,0 mill. kroner, som inntektsføres under post 95, jf. kap. 4825.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom de fire partiene, der kap. 1825 post 50 økes med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2017–2018).

Disse medlemmer viser videre til at 50 mill. kroner i anslåtte innestående renter på klima- og energifondet ikke bevilges over statsbudsjettet, slik at netto økning på posten blir 50 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at samlet økning på kap. 1825 post 50 er 50 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2017–2018).

Disse medlemmer foreslår at kap. 1825 økes med 50 mill. kroner og bevilges med 2 720 mill. kroner.

Enova

Komiteen mener at Enova er et viktig virkemiddel i energipolitikken og i arbeidet med omstillingen til fremtidens lavutslippssamfunn.

Komiteen viser til at avkastningen fra Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging har vært den viktigste finansieringskilden til Enovas virksomhet. Komiteen har merket seg at som følge av utviklingen i rentemarkedet vil avkastningen og overføringen til fondet bli vesentlig redusert, gitt en uendret størrelse på fondet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at de overordnede målene for Enova skal være reduserte klimagassutslipp, styrket forsyningssikkerhet for energi, samt teknologiutvikling som bidrar til lavere klimagassutslipp.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti understreker viktigheten av forutsigbarhet for finansieringen av Enovas virksomhet og viser til Innst. 9 S (2016–2017), der flertallet støttet avviklingen av Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging fra 2018. Disse medlemmer merker seg at overføringene fra fondet erstattes med en ordinær utgiftsbevilgning som frikobles fra rentenivået.

Disse medlemmer viser til at Enova er betydelig styrket de siste årene. Disse medlemmer viser til at Enova har fått en ny avtale og et nytt mandat som vektlegger arbeidet med å redusere klimagassutslippene, teknologiutvikling og markedsendringer. Disse medlemmer viser til at Enova fra og med 2018 skal finansieres over en egen post på statsbudsjettet og ikke lenger med avkastningen fra Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging. Disse medlemmer har merket seg at avkastningen i fondet er knyttet til 10-årig statsrente, og at med dette som grunnlag ville Enova fra og med 2020 få overført mindre midler årlig på grunn av lavere avkastning. Disse medlemmer mener at en ny ordning med overføring fra statsbudsjettet vil være mer forutsigbar og sikre at Enova har nødvendige midler til å gjennomføre gode tiltak som reduserer klimagassutslipp og energibruk i alle sektorer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener en avvikling av Enova-fondet, slik regjeringen foreslår fra 2018, skaper stor usikkerhet og uforutsigbarhet for det videre klimaarbeidet. Disse medlemmer vil heller videreføre fondet og legge til rette for klimavennlig omstilling i hele Norge.

Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til Enova over kap. 1825 post 50 økes med 100 mill. kroner til utslippskutt i ikkekvotepliktig sektor.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at flertallet i komiteen støttet Fondet for energi og klima. Dette er et fond som gjennom sin avkastning har bidratt til finansiering av Enova. Disse medlemmer viser til at partiene foreslo et alternativ til avvikling, nemlig å la fondet bli et frittstående fond som ikke finansieres ved avkastning av fondet, men som får årlige tilskudd med betydelige tilsagnsfullmakter, og der tilskuddene kan overføres til avbenyttelse senere år. Enova skal kunne trekke av fondet ved behov.

Disse medlemmer mener en slik løsning fremdeles er en god løsning, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre Fondet for klima og energi i et frittstående fond med betydelige tilsagnsfullmakter.»

Disse medlemmer mener videre det er viktig at Enova ved tildeling av midler til landstrøm vektlegger behov for reduksjon i lokal forurensing.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Enova vektlegger behovet for reduksjon i lokal forurensing ved tildeling av midler til landstrøm.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås 670 mill. kroner i ekstra bevilgning til Enova sammenlignet med regjeringens forslag over kap. 1825 post 50 i Prop. 1 S (2017–2018). Satsingen finansieres gjennom et ekstra påslag til nettariffen på 1 øre sammenlignet med regjeringens forslag over kap. 5582 post 72. I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett et skattefradrag for klima- og enøktiltak i husholdningene. Det foreslås også å øke støtten til ladeinfrastuktur i veitransporten og elektrifisering av fergeflåten over andre rammeområder. Disse ekstra bevilgningene vil igjen kunne spille sammen med Enovas satsinger. Til sammen kan Sosialistisk Venstrepartis forslag styrke Enovas totale klimasatsing. Dette medlem mener et økt økonomisk handlingsrom for Enova kan brukes til å kutte utslipp og spare energi i industri, havner og bygg.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til sitt alternative budsjett, der det foreslås å styrke Enovas budsjetter kraftig for å styrke arbeidet med å omstille Norge til et samfunn med null klimagassutslipp fra fossil energibruk.

Dette medlem foreslår i sitt alternative budsjett en samlet økning i bevilgningene på kap. 1825 på 2090 mill. kroner sammenliknet med regjeringens forslag.

Dette medlem mener arbeidet med en utslippsfri kyst bør utvikles som en sentral satsing for Enova. Dersom vi er tidlig ute med å bygge opp en elektrisk eller utslippsfri fartøyflåte, vil det kunne gi norske rederier et konkurransefortrinn. Våre lange tradisjoner for å ta i bruk havet og bygge industriell virksomhet rundt dette sammen med våre enorme fornybare energiressurser er et viktig komparativt fortrinn som bør utnyttes til fulle når vi skal omstille oss bort fra en oljebasert økonomi.

Dette medlem viser til at støtteordningen for kjøp av elsykler i Oslo har vært en stor suksess og er nå fulgt opp med et omfattende nasjonalt støtteprogram for elsykler i Sverige. Miljøpartiet De Grønne ønsker å ta dette arbeidet et steg videre og foreslår i sitt alternative budsjett at det settes av 500 mill. kroner under Enova til dette formålet.

Dette medlem foreslår:

«Stortinget ber regjeringen etablere en nasjonal støtteordning for kjøp av elsykler.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:

«Stortinget ber regjeringen innarbeide i Enovas mandat et mål om fullelektrifisering av dagens fiskemerder innen 2023.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne foreslår:

«Stortinget ber regjeringen innarbeide i Enovas mandat at de skal bidra til å finansiere minst 1 000 nye hurtigladere pr. år frem til 2021.»

Energibruk i bygg

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, er uenig i at regjeringen har fulgt opp vedtak nr. 714 av 30. mai 2016. Flertallet viser til at Stortinget enstemmig har fastsatt et mål om 10 TWh reduksjon i levert energi til eksisterende bygningsmasse innen 2030 (Meld. St. 25 (2015–2016)). Dette målet ble ytterligere konkretisert gjennom vedtak 714, der det stilles tydelige krav om en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at denne planen skulle vært lagt fram i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018. I stedet har regjeringen ved hjelp av kreativ bokføring konkludert med at målsettingen er oppnådd gjennom dagens virkemiddelbruk. Disse medlemmer viser til at regjeringen har regnet på effekten av virkemidlene til Enova (4 TWh), rivning (6 TWh), og mer energieffektiv bruk av apparater og forbud mot fossil olje (5 TWh), totalt 15 TWh. Samtidig inkluderes ikke ny energibruk på 11 TWh fra nybygg og befolkningsvekst frem mot 2030 i målet, noe som betyr at den totale energibruken kun er redusert med 4 TWh, ikke 10 TWh slik intensjonen i forslaget er.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på nytt legge fram en konkret plan med forslag til nye/forsterkede virkemidler for å redusere total energibruk i byggsektoren med 10 TWh innen 2030 sammenlignet med dagens nivå. Planen skal inneholde en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet peker på at det i de senere årene har blitt etablert sterke virkemidler som bidrar til energieffektivisering i eksisterende bygg. Disse medlemmer viser til at det blant annet finnes direkte reguleringer gjennom byggteknisk forskrift og energikrav til produkter (EUs økodesigndirektiv). Disse medlemmer har merket seg at Enova tilbyr omfattende støtteprogrammer rettet mot både boliger og yrkesbygg, og at det for yrkesbygg gis støtte til energireduserende tiltak som oppgradering til passivhus- eller lavenergistandard. Disse medlemmer viser til at boligeiere gjennom Enova-tilskuddet kan få støtte til blant annet energieffektive oppvarmingsløsninger og omfattende tiltak på bygningskroppen. Disse medlemmer viser videre til at borettslag og sameier kan få støtte til kartlegging av energitiltak, installasjon av varmesentral og andre energireduserende tiltak.

Disse medlemmer vil videre peke på at regjeringen har besluttet å innføre forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming fra 2020, og at dette vil medføre en energieffektivisering siden så godt som alle aktuelle varmeløsninger er mer energieffektive enn oljefyring. Disse medlemmer viser til at Enova også tilbyr støtte til denne overgangen.

Disse medlemmer har merket seg at det i beregninger NVE har gjort på oppdrag fra Olje- og energidepartementet, kommer frem at det kan ventes betydelige energiresultater som følge av de forskjellige virkemidlene. Disse medlemmer peker samtidig på at stadige endringer i reguleringer og krav også har en kostnadsside og kan bidra til uforutsigbarhet.

Disse medlemmer peker på at det i Prop. 1 S (2017–2018) ble anskueliggjort en reduksjon i energibruk i eksisterende bygg gjennom større og mindre oppgraderinger av bygningskropp (4 TWh) og rivning (6 TWh). Disse medlemmer viser til at muligheter for redusert energibruk ved skifte til mer energieffektive tekniske løsninger og effektiv drift ble omtalt, men ikke anskueliggjort med tall.

Disse medlemmer viser til olje- og energiministerens svar på spm. nr. 368 til skriftlig besvarelse, som nærmere anslår virkningene av redusert energibruk ved skifte til mer energieffektive tekniske løsninger og effektiv drift:

«Oppsummert kan det forventes redusert energibruk i eksisterende bygg i 2030 som følge av: Større og mindre oppgraderinger av bygningskropp (4 TWh), omlegging til energieffektive tekniske løsninger og effektiv drift av bygg (5 TWh) og riving (6 TWh). NVE har gjort et omfattende arbeid med å framskrive utviklingen i energibruken i dagens eksisterende bygningsmasse. Det er mange usikkerhetsfaktorer ved slike framskrivninger. På bakgrunn av beregningene, synes 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg i 2030 å være realistisk med de virkemidlene vi har i dag.»

Havvind

Komiteen viser til at vindkraft til havs er i vekst internasjonalt. Komiteen har merket seg at nesten all vindkraft til havs er bunnfast, det vil si at turbinene er fundamentert på havbunnen. Komiteen har også merket seg at kostnadene for bunnfast vindkraft har sunket betydelig de senere årene, og det har blitt tildelt kontrakter med lave støttenivåer i andre europeiske land.

Komiteen viser til at flytende vindkraft er en mindre moden teknologi. Kostnadene er høyere enn for bunnfaste løsninger, og det finnes kun et fåtall turbiner på demonstrasjonsstadiet. Komiteen har merket seg at det i flere land nå arbeides med å realisere demonstrasjonsprosjekter for flytende vindkraft. Komiteen har merket seg at fordelen med flytende løsninger blant annet er større fleksibilitet i plasseringen av turbinene. Komiteen viser til at mange land ikke har grunne havområder og derfor ikke har områder som er egnet for bunnfast vindkraftteknologi. Komiteen viser videre til at fleksibiliteten i flytende havvind gjør det mulig å plassere turbinene lenger fra land der arealkonfliktene er mindre og vindressursene større.

Komiteen viser til Norges store fortrinn med en høykompetent leverandørindustri som allerede i dag leverer mye kompetanse og produkter til havindustrien. Komiteen mener at dette fortrinnet kan styrkes spesielt innen flytende havvind. Komiteen viser til at Statoil arbeider med sikte på at kostnadene for flytende vindkraft i 2030 skal være på nivå med øvrig vindkraft. Komiteen har merket seg at Statoil i år har etablert en demonstrasjonspark utenfor Skottland med fem turbiner på 6 MW hver basert på selskapets Hywind-teknologi.

Komiteen viser til direktoratsgruppen ledet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som i 2010 identifiserte 15 havområder som kunne egne seg for vindkraft. Komiteen har merket seg at det i regi av NVE er gjennomført en strategisk konsekvensutredning av disse områdene. Komiteen viser til at det ble pekt på fem områder som burde åpnes først.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, ser et stort potensial for verdiskapning innenfor offshore vindkraft i Norge. Norske miljøer og bedrifter har allerede bidratt til betydelig teknologiutvikling og mange nye innovasjoner på området. Sintef har anslått at mange av dem kan gi verdiskapning i stor skala frem mot 2030. Flertallet mener at for å sikre utbygging av et demonstrasjonsanlegg for flytende havvind er det behov for en ny finansieringsordning, som kan gi en investor trygghet ved investering. Flertallet viser til at Stortinget 9. juni 2016 vedtok følgende:

«Stortinget ber regjeringen senest i 2017 sørge for en støtteordning til realisering av demonstrasjonsprosjekt for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi.»

Flertallet har merket seg at i Prop. 1 S (2017–2018) anser regjeringen vedtaket som fulgt opp. Flertallet deler ikke denne oppfatningen. Flertallet påpeker at regjeringen hittil ikke har tatt grep som sannsynliggjør en realisering av et demonstrasjonsanlegg for flytende havvind. Flertallet har merket seg at budsjettavtalen mellom regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti inneholder en formulering om å sikre at mandatet til Enova også omfatter flytende havvind, slik at Enova kan bidra til å realisere et fullskala pilot-/demonstrasjonsanlegg. Flertallet vil imidlertid påpeke at dette vedtaket fortsatt ikke gir noen garanti for at en demonstrasjonspark for havvind faktisk blir realisert. Flertallet ber derfor om at regjeringen raskest mulig legger til rette for å få realisert et demonstrasjonsanlegg for flytende havvind. Flertallet ber om at Enova får i oppgave å etablere en støtteordning direkte rettet mot etablering av et demonstrasjonsanlegg for flytende havvind i Norge.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre en støtteordning for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi for å kunne utløse investeringer i et fullskala demonstrasjonsanlegg.»

Flertallet mener Norge har kompetanse, erfaring og naturgitte forhold som kan gjøre oss til en havvindstormakt. Kunnskapen vi har bygget opp som petroleumsnasjon, kan legge grunnlaget for et nytt stort industrieventyr som leverandørindustri til det internasjonale markedet for flytende havvind. Det er gjort en betydelig forskningsinnsats på feltet de siste ti årene, men det mangler arenaer der løsningene kan testes i praksis, og der norske leverandører kan vise frem sin teknologi.

Flertallet viser til at norske teknologibedrifter og leverandører har en utfordrende konkurransesituasjon i internasjonale anbudskonkurranser før deres teknologiløsninger er testet og kvalifisert. Norge har gode forskningsprogrammer for teknologiutvikling, men mangler markeder hvor løsningene kan testes og kvalifiseres. Det gjør blant annet at norske Hywind etter pilotfasen i Norge nå bygges ut i Skottland og USA, hvor det er vanskeligere for norske leverandørbedrifter å få innpass.

Flertallet mener det er viktig å satse mer langsiktig på forskning og utvikling av klimateknologi, og at Norge bør ha et mål om at norsk industri skal bli verdensledende på klimateknologi. Norge ligger allerede langt foran på mange områder. Derfor er det avgjørende at det legges til rette for å videreutvikle de ulike programmene innenfor Energix, Energi 21, Norwegian Energy Partners m.fl., slik at de norske kompetansemiljøene innen flytende havvind kan videreutvikles og bli en stor internasjonal leverandørindustri.

Flertallet viser til at engasjementet rundt demonstrasjonsanlegg knyttet til offshore havvind er stort både hos leverandørindustrien og miljøorganisasjonene. Norge har i dag kun et demonstrasjonsanlegg for flytende havvind til havs, og Hywind utenfor Karmøy har siden 2009 testet og levert gode resultater. Statoil har basert sin havvindsatsing på 40 års erfaring fra olje- og gassindustrien, og Hywind Scotland er et godt eksempel på overføringsverdien mellom olje og gass og fornybar energi. Hos Hywind Scotland var 30 pst. av leverandørene norske. Flertallet viser til at prosjektet viste at norske leverandører har kompetanse og kapasitet til å få et fotfeste innen havvind, og spesielt flytende havvind, dersom vi lykkes med å bygge flere parker og i større skala enn Hywind Scotland.

Flertallet mener det må opprettes en demonstrasjonspark for havvind og eventuelt andre fornybare teknologier. I en slik demonstrasjonspark kan fullskala teknologipiloter testes med tanke på oppskalering og kommersialisering.

Flertallet har merket seg at regjeringen har kommet med en havvindstrategi som Stortinget tidligere har bedt om. Det er viktig med innretninger i virkemiddelapparatet som treffer en slik satsing, og det gir nye muligheter til kompetansebygging og kompetanseoverføringer fra offshore petroleumsvirksomhet til offshore havvind. Norge er allerede store på dette området. Statoil og Statkraft har allerede bygget ut flere store havvindprosjekter internasjonalt. Statoil har tatt en voksende posisjon som utbygger og leverandør av havvind, og har signalisert at de kan realisere et prosjekt på norsk sokkel. En slik utbygging vil også kunne stimulere leverandørindustrien mer inn mot det sterkt voksende europeiske havvindmarkedet.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det snarest etableres en demonstrasjonspark for havvind i samarbeid med aktørene, hvor fullskala teknologipiloter testes med tanke på oppskalering og kommersialisering.»

«Stortinget ber regjeringen etablere støtteordninger til realisering av demonstrasjonsprosjekt for flytende havvind, som kan bidra til elektrifisering og utslippsreduksjoner på norsk sokkel.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom de fire partiene, der man er enige om å sikre at mandatet til Enova også omfatter flytende havvind, slik at Enova kan bidra til å realisere et fullskala pilot-/demonstrasjonsanlegg.

Disse medlemmer viser til at utgangspunktet for regjeringens strategi er at det fremover forventes overskudd av fornybar energi i norsk kraftforsyning, samtidig som norske virksomheter har sterk kompetanse basert på olje- og gassnæringen, skipsfart og produksjon av fornybar kraft. Disse medlemmer vil understreke at strategien derfor ikke er rettet inn mot norsk kraftforsyning, men legger opp til at norsk industri og norske kompetansemiljøer skal gripe de industrielle mulighetene som er knyttet til utvikling av flytende vindkraft. Disse medlemmer viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av energimeldingen våren 2016 ba regjeringen

«i 2017 legge fram en støtteordning for realisering av demonstrasjonsprosjekt for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar energi».

Disse medlemmer viser til at dette vedtaket er fulgt opp gjennom ny styringsavtale mellom departementet og Enova.

Disse medlemmer har merket seg regjeringens strategi for flytende vindkraft i Prop. 1 S (2017–2018). Disse medlemmer mener regjeringen må legge til rette for å åpne ett til to områder i tråd med den strategiske konsekvensutredningen gjennomført av direktoratsgruppen ledet av NVE.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å åpne ett til to områder for fornybar energiproduksjon til havs og legge til rette for søknader om demonstrasjonsprosjekter for flytende vindkraft.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett settes av 250 mill. kroner ekstra til Miljøteknologiordningen, herunder en satsing på havbasert fornybar energi. Enova har også mulighet til å bidra rundt en slik satsing.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der man foreslår 50 mill. kroner i en oppstartsbevilgning for en demonstrasjonpark for havvind, samt en tilsagnfullmakt på 500 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 270 mill. kroner i 2018 til oppstart av arbeidet med en demonstrasjonspark for havvind.

2.2.12 Kap. 4825 Energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi

Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging foreslås avviklet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Tilbakebetaling av innestående fondskapital på 67 750,0 mill. kroner inntektsføres under post 95.

2.2.13 Kap. 1830 Forskning og næringsutvikling

Det foreslås bevilget 807,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Dette er en reduksjon på 15,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Norges rolle som ressurseier og stor olje- og gasseksportør, og støtter at dette gir et særlig ansvar for kompetansebygging og -utvikling. Målet om at Norge skal være ledende innen miljøvennlig energibruk og -produksjon, er derfor riktig og viktig. Norges omfattende naturressurser danner grunnlag for både en stor leverandørindustri og betydelige forskningsmiljøer.

I et internasjonalt konkurranseutsatt marked mener flertallet at FoU er viktig for å stimulere norsk næringsliv og utvikle kompetanse til å konkurrere om miljø- og klimavennlige energiløsninger. Flertallet peker på at fremtidig verdiskapning og konkurranseevne er avhengig av FoU i et krevende internasjonalt marked.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen, hvor kap. 1830 post 50 foreslås økt med 15 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2017–2018).

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak nr. 884 13. juni 2016, jf. Innst. 401 S (2015–2016), hvor Stortinget ber regjeringen etablere et program for lavutslippsteknologi som også dekker olje- og gassnæringen.

Disse medlemmer mener at tiltak bør utvikles i samarbeid med partene i næringen som har laget et veikart for verdiskaping og reduserte klimagassutslipp, der et nasjonalt senter for lavutslippsteknologi etterspørres. Disse medlemmer viser til at lavutslippsteknologi er en sentral del av arbeidet med forskning og teknologiutvikling, og at dette reflekteres i Energi21 og OG21, der teknologi som bidrar til energieffektivisering og nullutslipp av klimagasser, er sterkt prioritert. Disse medlemmer mener at et slikt senter bør organiseres etter modell av Forskningssentrene for Miljøvennlig Energi (FME), med finansiering både fra vertsinstitusjonen og forskningspartnere fra industrien. Disse medlemmer mener dette sikrer god forankring hos alle involverte parter. Disse medlemmer viser også til at det i budsjettavtalen foreslås en redusert bevilgning til Norges forskningsråd på 5 mill. kroner over kap. 1830 post 50.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1830 post 50 samlet økes med 10 mill. kroner og bevilges med 769,913 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der man foreslår å kutte 311 mill. kroner til petroleumsforskning over kap. 1830 post 50, men foreslår økt bevilgning til annen forskning over flere andre poster på statsbudsjettet.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne ønsker ikke at staten skal bidra med midler til petroleumsforskning, og foreslår at støtte til petroleumsforskning som ikke er bundet opp, omdisponeres til forskning i energisektoren, spesielt til ytterligere satsing på Pilot-E, som er et samarbeidsprogram mellom ENERGIX, Enova og Innovasjon Norge for utvikling av miljøvennlig energiteknologi og økt forskning på innovasjon for energieffektivitet. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der det i tillegg bevilges ytterligere 40 mill. kroner til samme formål. Dette medlem mener også at den pågående søknadsprosessen for oljerelaterte forskningsprogram for 2017 bør stoppes.

2.2.14 Kap. 1840 CO2-håndtering

Det foreslås bevilget 509,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Dette er en reduksjon på 60,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2017.

Komiteen viser til at FNs klimapanel har laget 120 scenarioer for hvordan verden kan nå togradersmålet. CCS er del av så å si alle. Komiteen har også hatt møte med lederen i FNs klimapanel som underbygget dette.

Komiteen viser til at vi i Norge har vært i front på å finne teknologiske løsninger for CCS, og at betydningen av det kan illustreres med de tre norske prosjektene ved gjenvinningsanlegget på Klemetsrud, Norcems sementfabrikk i Brevik og Yaras amoniakkfabrikk på Herøya.

Komiteen viser til at i budsjettforslaget for 2018 foreslår regjeringen å kutte støtten til CCS-prosjektene med 340 mill. kroner, ned til 20 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det gjennom komiteens høring om budsjettforslaget for 2017–2018 har kommet klart fram at det for industriaktørene er viktig at det ikke skapes usikkerhet rundt finansieringen nå, som kan bety at framdriften i prosjektet reduseres.

Flertallet viser til at høringen og henvendelser i etterkant har gitt tydelige tilbakemeldinger på at de er kritiske til kuttforslaget i budsjettet. Flertallet viser til at komiteen har mottatt et brev fra en allianse bestående av blant annet LO-forbundene EL og IT, Industri Energi og Fellesforbundet, NHO-organisasjonene Norsk Industri og Norsk olje og gass, Bellona og ingeniørorganisasjonene Tekna og NITO om denne saken. Flertallet viser til at disse aktørene advarer komiteen mot et kutt slik regjeringen har foreslått, om at næringslivet trenger forutsigbare rammebetingelser, og om at denne reduksjonen skaper usikkerhet for de tre igangsatte prosjektene, noe flertallet ønsker å rette opp.

Flertallet viser til at norsk forskning på demonstrasjon og fullskala utbygging av CO2-håndtering kan bidra til å redusere kostnadene og dermed bidra til raskere utbredelse av teknologien internasjonalt. Fullskala fangst og lagring av CO2 vil, slik flertallet ser det, være en viktig del av løsningen på klimautfordringen globalt, og er en viktig forutsetning for å nå målene forankret i Parisavtalen.

Flertallet mener det er svært alvorlig at regjeringen nå skaper betydelig usikkerhet rundt de viktige norske prosjektene for CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik, Yaras ammoniakkfabrikk på Herøya og Fortum Oslo Varmes energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud. Flertallet viser til regjeringens forslag om å kutte bevilgningen til videreføring av disse prosjektene fra 360 mill. kroner til 20 mill. kroner. Dette innebærer at arbeidet med konseptstudier og forprosjektering av fullskala CO2-håndtering stanses i en periode på et halvt år.

Flertallet viser til at forutsigbarhet og langsiktighet er avgjørende for utvikling og investeringer i karbonfangstanlegg i industrien. Flertallet mener regjeringen legger opp til det motsatte, med et kutt på om lag 90 pst. og det som betegnes som et «hvileskjær» i et viktig arbeid. Flertallet viser til at regjeringens grep er uheldig på flere måter, men ser det som særlig alvorlig at det skapes usikkerhet om regjeringens intensjon om og vilje til faktisk å realisere fullskala CO2-håndtering. Flertallet mener det er behov for at regjeringen tar mer ansvar overfor et næringsliv som tar utslippskutt på stort alvor. Norsk prosessindustri har gjennomført en rekke store reduksjoner i klimagassutslippene siden 1990 og har klare planer for å fjerne resten av utslippene innen 2050.

Flertallet viser til at det er avgjørende for CCS-prosjektene at bevilgningene for 2018 opprettholdes, slik at det sikres økonomisk trygghet for at prosjektene videreføres som planlagt fram til endelige avklaringer om selve gjennomføringen av prosjektene framover.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen, hvor de fire partiene er enig om følgende merknad:

«Stortinget ber regjeringen sikre videreføring av Gassnovas arbeid med fullskala CO2- håndtering, slik at inngåtte kontrakter med fangst- og lageraktørene ikke termineres fra statens side før Stortinget har behandlet Regjeringens helhetlige fremlegg om arbeidet med fullskala CO2-håndtering i Norge og tatt stilling til om forprosjektering skal igangsettes.»

Disse medlemmer viser videre til at til at tre industriaktører Norcem, Yara og Fortum Oslo Varme, har levert konseptstudier av fangst av CO2. Det er gjennomført konseptstudier av transport av CO2, Statoil gjennomfører konseptstudier av CO2-lagring sammen med Shell og Total, og konseptvalg for lagerdelen av prosjektet er planlagt sommeren 2018.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med et helhetlig fremlegg om arbeidet med fullskala CO2-håndtering i Norge etter at resultatene fra konseptstudiene på fangst er gjennomgått og kvalitetssikret, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i det helhetlige fremlegget vil vurdere industriaktørenes bidrag og insentiver til kostnadsreduksjoner, statens samlede kostnader og risiko samt potensialet for kostnadsreduksjoner og teknologispredning til prosjekter internasjonalt.

Disse medlemmer viser videre til Prop. 14 S (2017–2018) Olje- og energidepartementet, hvor det framkommer at utbetalingsbehovet i 2017 vil bli betydelig lavere enn tidligere budsjettert. Det er lagt opp til å overføre hele mindreforbruket fra 2017 til 2018 for å dekke inngåtte forpliktelser, eventuell merverdiavgift og arbeid som pågår fram til det helhetlige fremlegget er behandlet av Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til konseptstudier og forprosjektering av CO2-lager som ble tildelt til Statoil ASA 30. juni 2017. Mulighetsstudiene fra 2016 viser at en kjede med CO2-fangst, -transport og -lagring er teknisk mulig i Norge. Konseptstudiene og forprosjektering skal legge grunnlag for å fatte investeringsbeslutning i prosjektet som er planlagt våren 2019. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen vil arbeide for at det i løpet av planleggingsfasen blir etablert en gruppe av selskaper som kan samarbeide om utvikling av et CO2-lager. Statoil har lagt fram planer for hvordan et slikt samarbeid kan etablers. Dette vil bidra til at flere vil nyte godt av erfaringene og kunnskapen som kommer ut av prosjektet.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det kan etableres et europeisk sentrallager for CO2-lagring i Nordsjøen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 40 mill. kroner til denne satsingen for 2018.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen etablere et program for lavutslippsteknologi i olje- og gassektoren i samarbeid med næringen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet konstaterer at regjeringen i Prop. 14 S (2017–2018) Endringar i statsbudsjettet 2017 under Olje- og energidepartementet varsler at det vil bli overført mellom 110 og 170 mill. kroner til kap. 1840 post 72 fra 2017 til 2018.

For å sørge for en total ramme på 360 mill. kroner til realisering av et fullskala demonstrasjonsanlegg for karbonfangst og -lagring, slik partiene har gått inn for i sine alternative budsjetter foreslår disse medlemmer i sine alternative budsjetter at bevilgningen økes med 340 mill. kroner over kap. 1840 post 72.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og den betydelige satsingen tilsvarende 340 mill. kroner til videreføring av prosjektene. Disse medlemmer viser til at dette er et helt nødvendig grep for å forhindre en svært uheldig forsinkelse – samt sikre fremdrift og kompetanse knyttet til CO2-håndteringsprosjektene i Brevik, Klemetsrud og på Herøya.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, der man på kap. 1840 post 72 foreslår 340 mill. kroner i økt bevilgning til CO2-fangst og -lagring sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der det foreslås bevilget 340 mill. kroner ekstra på kap. 1840 for å reversere regjeringens kutt i satsingen på CCS i Norge.

2.2.15 Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen forventes for 2018 å bli 25 000 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Dette er en reduksjon på 2 pst. i forhold til saldert budsjett 2017.

Komiteen har merket seg at SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen for 2018, forventes å bli 25 000 mill. kroner, som er en reduksjon på 500 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2017.

Komiteen merker seg videre at de største investeringene som er planlagt gjennomført i 2018 knytter seg til Johan Sverdrup, Oseberg, Gullfaks, Heidrun, Martin Linge, Castberg og Snorre. Komiteen merker seg at ved utgangen av 2016 var de kontraktsmessige forpliktelsene relatert til utbygging av nye felt og anlegg på 25 700 mill. kroner for hele utbyggingsperioden.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har merket seg at det åpnes for kontraktsinngåelser for Johan Castberg-utbyggingen før denne er forelagt Stortinget. Disse medlemmer mener dette i praksis legger urimelige føringer på Stortingets behandling av saken, og foreslår følgende:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle kontraktsinngåelser i forbindelse med petroleumsutbygginger som skal behandles i Stortinget, avventer Stortingets behandling før de inngås.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener at SDØEs investeringer på sokkelen bør reduseres, og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der det foreslås en rekke grep som vil endre rammebetingelsene for investeringer på norsk sokkel.

2.2.16 Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Driftsinntektene for 2018 anslås til 130 200 mill. kroner, som er en økning på 2 100 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2017, jf. Prop. 1 S (2017–2018).

Driftsresultatet for SDØE anslås til 102 400 mill. kroner i 2018, som er en økning på 7,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2017. Netto kontantstrøm fra SDØE anslås for 2018 til 77 400 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at driftsresultatet for SDØE er budsjettert med anslagsvis 76 900 mill. kroner i 2018, og at dette er en økning på om lag av 10 500 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2017. Komiteen merker seg videre at regjeringen legger til grunn en oljepris per fat på 439 kroner i 2018, som er 14 kroner høyere enn i saldert budsjett for 2017.

2.3 Oppfølging av anmodningsvedtak under rammeområde 12

Når det gjelder anmodningsvedtak under rammeområde 12 inntatt i Prop. 1 S (2017–2018), Olje- og energidepartementet, vil komiteen eventuelt komme tilbake med nærmere omtale av disse i forbindelse med behandlingen av den årlige meldingen til Stortinget om anmodnings- og utredningsvedtak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det flere steder i budsjettproposisjonen, Prop. 1 S (2017–2018), er referert til Stortingets anmodningsvedtak. Flertallet vil understreke at komiteens merknader til disse ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene og således ikke kan erstatte den normale årlige behandlingen gjennom meldingen om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen.

Vedtak nr. 455, 17. mars 2015

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om virkemidler for å fase ut fossil olje i fjernvarme og gjøre fjernvarme mest mulig ressurseffektiv.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at regjeringen ikke har kommet med forslag om å fase ut olje i fjernvarme, slik Stortinget ba om, men derimot kommet med en orientering om hvorfor de mener dette ikke er nødvendig. Flertallet er enig i regjeringens vurdering av at mange fjernvarmeselskaper gjør godt arbeid med å gå foran i å fase ut fossil olje, men mener regjeringens virkemiddelbruk kunne bidratt til å sikre en god helhet. Prinsipielt bør fjernvarme til oppvarming møte samme forventning om å fase ut fossil energibruk som bygg som varmer opp med egne varmesentraler, med eventuell unntaksregulering for beredskapsbehov. Flertallet mener på denne bakgrunn at anmodningsforslaget ikke er fulgt opp.

Vedtak nr. 50, 1. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med energimeldingen legge frem en strategi som bidrar til realisering av demonstrasjonsprosjekter for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi, og ser på mulighetene for norsk leverandørindustris utvikling innenfor fornybar energiproduksjon.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at regjeringen ikke har bidratt til en strategi som sannsynliggjør realisering av demonstrasjonsprosjekter for flytende havvind, og mener derfor at anmodningsvedtaket ikke er fulgt opp.

Vedtak nr. 56, 1. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen sørge for at utvikling av ny og umoden teknologi for utslippsreduksjoner i skipsfarten tillegges vekt i utarbeidelsen av ny avtale og mandat for Enova.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Vedtak nr. 82, 3. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med ny avtale og mandat for Enova rettighetsfeste støtten til offentlig tilgjengelig ladeinfrastrukur for elbil frem til 2020. Støtten vil ikke gjelde for privatpersoner. Enovas program for utrulling av hurtigladere i transportkorridorene mellom byene videreføres etter dagens prinsipper.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Vedtak nr. 83, 3. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen etablere en støtteordning for hydrogenfyllestasjoner i forbindelse med utarbeidelse av ny avtale og mandat for Enova.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Enovas støtte til hydrogenfyllestasjoner til nå har vært svært beskjedent og at det er langt igjen for å sikre etablering av et nettverk av fyllestasjoner og korridorer av stasjoner mellom byene slik anmodningsvedtaket ber om. Flertallet imøteser videre orientering om framdrift.

Vedtak nr. 686, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen stimulere til økt bruk av hydrogen som reduksjonsmiddel gjennom risikoavlastning og støtte til industriskala demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjekt.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen mener vedtaket er fulgt opp i forbindelse med inngåelse av ny styringsavtale med Enova. Disse medlemmer vil minne om at selv om Enova har mulighet til å støtte bruk av hydrogen som reduksjonsmiddel, er ikke Enova pålagt av regjeringen å stimulere til økt bruk av hydrogen som reduksjonsmiddel. Disse medlemmer anser ikke anmodningsvedtaket som oppfylt. Disse medlemmer imøteser en ny orientering om framdrift i oppfølgingen i regjeringens varslede industristrategi for hydrogen.

Vedtak nr. 687, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen stimulere til økt bruk av trekull i ferrolegeringsindustrien gjennom risikoavlastning og støtte til industriskala demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjekt for norsk produksjon av trekull.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at regjeringen mener vedtaket er fulgt opp i forbindelse med inngåelse av ny styringsavtale med Enova. Flertallet vil minne om at selv om Enova har mulighet til å støtte økt bruk av trekull i ferrolegeringsindustrien, er ikke Enova pålagt av regjeringen å stimulere til dette. Flertallet anser ikke anmodningsvedtaket som oppfylt.

Vedtak nr. 869,13. juni 2016

Stortinget ber regjeringen senest i 2017 sørge for en støtteordning til realisering av demonstrasjonsprosjekt for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi.

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Vedtak nr. 870,13. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg sammenlignet med dagens nivå.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Vedtak nr. 872,13. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen i ny avtale og mandat for Enova sikre støtte til etablering av et nettverk av hydrogenstasjoner i de største byene og korridorene mellom, og sørge for at de første stasjonene etableres i 2017.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Vedtak nr. 877, 13. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen gjennom Enova utrede ulike modeller for å støtte infrastruktur og utrullingsprosjekter for biogassforsyning og -kjøretøy.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Vedtak nr. 883,13. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre at Enova har mulighet til å støtte realisering av lavutslippsteknologi i industrien og ren produksjonsteknologi innen alle de største norske industrigrenene, herunder nye produksjonsprosesser, hydrogen og biokarbon som reduksjonsmiddel, og skifte fra fossilt til fornybart råstoff i industrien.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Vedtak nr. 885,13. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak til Stortinget innen våren 2017, hvor det gis en grundig gjennomgang av pågående prosesser og regelverksutvikling under EUs energiunion, og med orientering om hvilke grep som tas for å sikre norske energiinteresser. Stortinget ber videre regjeringen redegjøre for konsekvensene av energiunionen samlet sett for Norge.»

Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017.

Vedtak nr. 23, 18. oktober 2016

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte redegjøre for hvordan eventuelle ekstraordinære inntekter fra utenlandsforbindelser eid og drevet av andre aktører enn den systemansvarlige, kan tilfalle fellesskapet.»

Stortinget tok redegjørelsen til orientering.

Vedtak nr. 108, punkt 10, 5. desember 2016

«Senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 presentere en strategi for kommersiell utvikling av flytende vindmøller, som kan bidra til lønnsom elektrifisering av norsk sokkel.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Vedtak nr. 714, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 legge fram en plan for hvordan man kan realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Planen skal inneholde en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til sine merknader under kap. 1825 og er uenig i at vedtaket er fulgt opp.

Vedtak nr. 884, 13. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen etablere et program for lavutslippsteknologi for olje- og gassektoren og slik bidra til lavutslippsløsninger i olje- og gassnæringen. Programmet bør utvikles i samarbeid med partene i næringen som en del av eller som et supplement til ‘veikartet for høy produksjon og lave utslipp’ som partene i næringen nå utarbeider. Målet er at nye installasjoner som har et driftspotensial utover 2050, driftes etter et slikt prinsipp.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Vedtak nr. 953,15. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en industristrategi for hydrogen.»

Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag til oppfølging av vedtaket.

Vedtak nr. 685, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre realisering av minst ett CCS-anlegg for å bidra til at Norge når sitt nasjonale klimamål for 2020.»

Departementet mener det ikke er mulig å følge opp Stortingets vedtak, jf. Prop. 1 S (2017–2018), Olje- og energidepartementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til merknadene under kap. 1840 CO2-håndtering i denne innstillingen. Arbeidet med å sikre framdrift for å realisere CO2-fangst og -lagring i Norge er avhengig av avklarende og forutsigbare rammebetingelser. Flertallet mener regjeringen nå har bidratt med det motsatte gjennom kutt i bevilgninger og manglende avklaringer av ambisjoner og rammebetingelser.

Vedtak nr. 108, punkt 24, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2017 med de nødvendige bevilgninger og fullmakter for å kunne sikre rask videre fremdrift i CCS-prosjektet etter at konseptvalg er tatt høsten 2017.»

Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017.