5.1.2 Komiteens merknader
Komiteen merker seg at elleve
selskaper ble utelukket og seks satt til observasjon i 2017. Selskaper
omfattet av kullkriteriet utgjorde 10 av dem som ble utelukket,
og 2 av dem som er satt til observasjon. Ved utgangen av 2017 er
i alt 133 selskapet utelukket og 19 satt til observasjon, hvorav
kullkriteriet sto for vel halvparten av sakene.
Komiteen viser til at det
i den åpne høringen fra flere organisasjoner ble pekt på at SPU
fortsatt har investeringer i selskaper i kullindustrien, og reist
spørsmål om kullkriteriene er tilstrekkelig stramme til å ivareta Stortingets
intensjon om at fondet ikke skal være investert i kull.
Komiteen viser til merknaden
i Innst. 290 S (2014–2015) hvor komiteen uttrykte
«at også praktiseringen
av et nytt produktbasert kriterium bør kunne utvikles over tid blant
annet basert på endringer i energiproduksjon og teknologiske forhold,»
og forutsetter at dette følges opp framover.
Komiteen viser til at det
også skal vurderes uttrekk eller observasjon basert på atferd som
grove brudd på menneskerettigheter eller alvorlig miljøskade. Når
SPUs referanseindeks utvides til å omfatte land hvor det er grunn
bekymring for menneskerettighetssituasjonen generelt, er det viktig
at retningslinjene for observasjon og uttrekk gjennomgås og operasjonaliseres
slik at de er tilstrekkelig robuste i forhold til utfordringene
i disse markedene.
Komiteen viser i denne forbindelse
også til rapporten fra Norges Banks representantskap for 2017 og omtalen
av det uavhengige attestasjonsoppdrag om NBIMs ansvarlige forvaltning,
hvor det understrekes at fondet har behov for å fortsette å utvikle
prinsippene og aktivitetene knyttet til ansvarlig forvaltningsvirksomhet.
Det pekes blant annet på behovet for en ytterligere formalisering
og dokumentasjon av møtene med de eksterne forvaltere.
Komiteen viser til at Etikkrådet
har foreslått enkelte endringer i retningslinjene for observasjon
og utelukkelse fra SPU knyttet til behandling av personopplysninger
og behov for høring av selskaper ved utelukkelse etter produktkriteriene.
Etikkrådet mener utkast til tilrådinger regelmessig kunne utgjøre
taushetsbelagt innsideinformasjon, og at krav til å høre selskapet
derfor bør utgå for produktsakene, noe departementet sier seg enig
i.
Komiteen støtter denne endringen,
slik at foreleggelsesplikten bare omfatter atferdskriteriene.
Komiteen ønsker en vurdering
av om dagens kriterier for uttrekk fra kullselskaper er tilstrekkelig
med tanke på å ekskludere selskaper med en betydelig kullrelatert
virksomhet.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en vurdering i neste års stortingsmelding
om Statens pensjonsfond av om dagens kriterier for uttrekk av kullselskaper
fra SPU er tilstrekkelige med tanke på å ekskludere selskaper med
en betydelig kullrelatert virksomhet.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
viser til Innst. 242 S (2017–2018) fra familie- og kulturkomiteen,
hvor det foreslås å be regjeringen «utrede grunnlaget for å trekke
Statens pensjonsfond utland ut av pengespillselskaper med sikte
på en vurdering i forbindelse med den årlige forvaltningsmeldingen
om fondet».
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De
Grønne og Rødt viser til at Stortingets vedtak om at oljefondet
ikke skal investere i kullbasert virksomhet, kun gjelder for gruveselskaper og
kraftprodusenter som selv, eller konsolidert med enheter de kontrollerer,
får 30 pst. eller mer av sine inntekter fra termisk kull eller baserer
30 pst. eller mer av sin virksomhet på termisk kull. Disse medlemmer viser
til at kriteriet har fått virke i to år, og til nå har fondet ekskludert
69 kullselskaper. En gjennomgang av porteføljen gjennomført av Greenpeace
og den tyske organisasjonen Urgewald, viser at fondet er investert
i flere selskaper som bygger nye kullkraftverk, som for eksempel
tyske Uniper og malaysiske Genting Group. Gjennomgangen viser at
fondet er investert i 19 selskaper som er involvert i planlegging
og bygging av kullkraftverk på over 1 000 MW.
Disse medlemmer viser til
at dagens kullkriterium allerede åpner for at hovedstyret kan fatte
beslutning om observasjon eller utelukkelse for kraftselskaper der
30 pst. eller mer av inntektene kommer fra kraftproduksjon, eller
der kull utgjør mer enn 30 pst. av samlede energikilder for kraftproduksjon.
Likevel er fondet fortsatt investert i 21 slike selskaper ifølge
gjennomgangen, for eksempel tyske RWE og japanske Kyushu Electric
Power, som begge har mer enn 30 pst. av kraften de leverer, fra
kull.
Disse medlemmer mener innføringen
av det kullbaserte uttrekkskriteriet i de etiske retningslinjene var
et nødvendig og riktig grep. I begrunnelsen for finanskomiteens
innstilling i 2015 viste komiteen til at det er «etiske aspekter
tilknyttet virksomheten til en del kullselskaper». Når de nye retningslinjene
nå har fått virke en stund, er det nødvendig å foreta justeringer
av forskriften slik at den oppfyller Stortingets intensjon.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt peker
på at fondet også er investert i andre selskaper som produserer
store mengder kull, for eksempel sveitsiske Glencore og australske
BHP Billiton, som er noen av verdens største kullprodusenter. Det
er derfor et behov for et kriterium for eksklusjon som inkluderer selskaper
som produserer store mengder kull i absolutte tall.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunnen fremme følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake med et forslag til endring av Retningslinjer
for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland på
en måte som sikrer at:
-
Selskaper som bygger
eller planlegger å bygge nye kullkraftverk kan utelukkes fra fondet.
-
Kraftselskaper der
kullkraft utgjør mer enn 30 pst. av kraftproduksjonen kan utelukkes
fra fondet.
-
Selskaper som årlig
produserer over 20 millioner tonn termisk kull kan utelukkes fra
fondet.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere om kullkriteriet og operasjonaliseringen
av kriteriet er egnet til å unngå at fondet investerer i selskaper
som bygger eller planlegger å bygge nye kullkraftverk, og som utvinner
store mengder kull.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til at SPU gikk inn i 34 selskaper
i det saudiarabiske markedet i 2015, og at porteføljen i landet
er økende. Disse
medlemmer viser til notat til SPU fra Amnesty International 27. november
2017, som sannsynliggjør at investeringen i det statskontrollerte
Saudi Telecom Company var i strid med oljefondets etiske retningslinjer
og gjorde fondet medansvarlig for overvåking av fredelige menneskerettsforkjempere. Disse medlemmer viser
til at det er betydelige prinsipielle menneskerettighetsutfordringer
knyttet til investeringene i statseide selskaper i lukkete, repressive
land.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunnen følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å gjennomføre en evaluering av menneskerettighetsdimensjonen
i det etiske rammeverket og håndhevingen av det. Evalueringen må
vurdere om SPUs risikoanalyser gir et robust nok grunnlag for investeringsbeslutninger,
spesielt i land med grove brudd på menneskerettighetene og mangel
på åpenhet. Videre må evalueringen omfatte en prinsipiell drøfting
av risiko knyttet til investeringer i statseide selskaper i lukkete,
repressive land og en drøfting av risiko knyttet til eierskap i
telekomselskaper i land med manglende rettssikkerhet og utbredt
overvåking.»
«Stortinget
ber regjeringen foreta en ny og mer grundig gjennomgang av muligheten
for å utvikle etiske retningslinjer for SPUs investeringer i statsobligasjoner, hvor
åpenhetskriterier hos utstederlandene ligger til grunn.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Miljøpartiet De Grønne mener utarbeidelsen av retningslinjer
for fondets investeringer i statsobligasjoner er et viktig bidrag
til systemisk stabilitet i den internasjonale finansøkonomien og
et godt verktøy for Norges Bank i vurderingen av finansiell risiko. Disse medlemmer mener
likevel det fortsatt er behov for å foreta en grundig vurdering
av om det bør utvikles egne etiske retningslinjer for fondets investeringer
i statsobligasjoner, hvor kriterier om åpenhet og ansvarlighet i
offentlige budsjettprosesser hos utstederlandene ligger til grunn,
samt vurdere risiko knyttet til illegitim gjeld. Vurderingen bør
diskutere hvorvidt det er mulig å innføre et slikt sett med retningslinjer,
herunder mulige avgrensninger og omfang. Disse medlemmer viser til
de siste års utvikling av denne type retningslinjer som et resultat
av finanskrisen og den påfølgende gjeldskrisen i Europa og ber regjeringen
spesielt vurdere positiv filtrering gjennom eksisterende indekser
eksempelvis fra IMF eller OECD. Disse medlemmer påpeker samtidig
at en ikke ønsker at investeringspraksisen skal oppfattes som et
utenrikspolitisk virkemiddel, og at objektive kriterier derfor er
en sentral forutsetning for vurderingen av nye retningslinjer.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rødt viser
til at det på samme måte som for tobakk er store helseproblemer
knyttet til alkohol. Det er også en økende forståelse av alkohol
som utfordring når det gjelder utvikling i fattige land. Ikke minst
rammes mange sårbare barn av foreldres alkoholmisbruk. Mange internasjonale alkoholprodusenter
driver aggressiv markedsføring, særlig rettet mot unge og mot nye
markeder i fattige land.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede grunnlaget for å trekke Statens pensjonsfond
utland (SPU) ut av alkoholselskaper.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne
og Rødt vil understreke viktigheten av at Norges Bank nå har
produsert et forventningsdokument på skatt og åpenhet. Samtidig
er det viktig å understreke at dersom selskapsdialogen ikke fører
frem, vil det være nødvendig med et sterkere «ris bak speilet», nemlig
en trussel om at fondet trekker seg ut av selskaper som ikke oppfyller
forventningene.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer
på denne bakgrunnen følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at uetisk skattepraksis og skatteunndragelse
innlemmes blant uttrekkskriteriene i de etiske retningslinjene for
SPU.»
Disse medlemmer ønsker
å fremheve sivilsamfunnets viktige rolle i å bistå Stortinget og
Norges Bank i forvaltningen av SPU. Et sterkt sivilsamfunn bidrar
med nødvendig informasjon om de ulike selskapene SPU er investert
i, og det er vanskelig for beslutningstakere å ta gode avgjørelser
uten denne informasjonen. Disse medlemmer vil likevel
understreke at mangelen på detaljert informasjon om NBIMs pågående
eierskapsdialoger gjør dette arbeidet vanskeligere. Rapporteringen
om klimarisiko er god og bør være et eksempel til etterfølgelse.
Her er det målbare og metodisk etterprøvbare kriterier som ligger
til grunn. Et lignende rapporteringsregime er nødvendig på feltene skatt,
vann, menneskerettigheter og barns rettigheter.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunnen fremme følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen instruere Norges Bank om å loggføre og offentliggjøre
møter med selskaper, registrere tema som er tatt opp, vurdere antatt
effekt, fremdrift og resultater av eierskapsdialogene.»
«Stortinget
ber regjeringen instruere Norges Bank om å offentliggjøre land-for-land-rapporter
fra selskapene på sine nettsider.»
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne vil vise til
at Statens pensjonsfond utland har store deler av sine investeringer
i unotert eiendom organisert gjennom datterselskaper i stater som
Delaware i USA og Luxembourg i Europa, begge stater som faller innenfor
betegnelsen skatteparadis.
Disse medlemmer vil påpeke
at lukkede jurisdiksjoner brukes til å finansiere illegal virksomhet
som narkotikahandel, våpensmugling, menneskehandel og omgåelse av
FN-godkjente økonomiske sanksjoner.
Disse medlemmer viser til
at fremvoksende markeder ble inkludert i Statens pensjonsfond utlands referanseindeks
for aksjer første gang i 2000, og at man de siste år har investert
mye mer i fremvoksende markeder. Investeringer i disse markedene
bidrar til å spre risikoen mellom ulike land.
Disse medlemmer viser videre
til at fondet har signalisert at investeringene i fattigere land,
såkalte «frontier markets», vil øke i årene som kommer. Årsaken
er behovet for risikospredning og utsiktene til lav vekst og svakere
avkastningsmuligheter i rike land.
Disse medlemmer minner likevel
om at man i flere år har vurdert å opprette eget fond eller investeringsprogram
for investeringer i fremvoksende og mindre utviklede markeder, noe
som er i tråd med anbefalingene til Utviklingsutvalget og Norfund. Disse medlemmer ønsker
at det opprettes et program for investeringer i fremvoksende markeder
i fattige land.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å opprette et investeringsprogram
innen Statens pensjonsfond utland (SPU), med samme krav til forvaltningen
som andre investeringer i SPU, med formål om å investere i bærekraftige
bedrifter og prosjekter i fattige land, med en målsetting om samlet
investeringsramme på minst 20 mrd. kroner.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser
til at Statens pensjonsfond utland har investert i flere selskaper
som er ansvarlige for å bygge, eie og drifte Dakota Access Pipeline
Project. Dette er en oljerørledning som er i konflikt med urfolksinteresser
i USA, og som i tillegg innebærer en betydelig risiko knyttet til
forurensning av drikkevann.
Disse medlemmer viser til
at FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) er en
del av lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk
rett (menneskerettsloven). Bestemmelser i denne typen konvensjoner
skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning. Norge
har også ratifisert ILO-konvensjon nr. 169 (ILO-169) om urfolk og
stammefolk i selvstendige stater. Artikkel 27 i SP må oppfattes
som en forpliktelse for den norske stat til ikke å investere i prosjekter
som kan nekte eller vesentlig krenke retten urfolk har til å dyrke
og utøve sin egen kultur. Disse medlemmer peker på at
det er vist til at den omtalte oljerørledningen vil ødelegge gravplasser
og det som oppfattes som hellige steder for Standing Rock Sioux-folket,
og gi en risiko for at de kan få ødelagt drikkevannet sitt. Flere
av bestemmelsene i ILO-169 må også kunne oppfattes som relevante
i denne sammenheng, inkludert det krav som er satt til konsultasjoner
i artikkel 6 og urfolks rett til naturressurser i artikkel 15.
Disse medlemmer viser til
uttalelser fra Den norske kirke og Sametinget, hvor det anbefales
å ta henvisning til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter,
samt ILO-169, inn i de etiske retningslinjene. Den norske kirke
skriver blant annet at
«erfaringene fra
Standing Rock illustrerer hvor stor risikoen er for at finansaktører
bidrar til menneskerettighetsbrudd i saker som gjelder urfolk, og
vi håper disse erfaringene nå kan bidra til at Stortinget tar grep
for å redusere denne risikoen ved å innføre av SP og ILO 169 i retningslinjene».
Disse medlemmer viser til
at denne tematikken ble behandlet i Innst. 353 S (2016–2017). Stortinget
valgte da å ikke ta grep for å styrke hensynet til urfolks rettigheter
i forvaltningen av SPUs investeringer. Disse medlemmer viser til
at oljefondets investeringer i DAPL-selskaper fortsatt var på 11
mrd. kroner per 31. desember 2017, og at konflikten med urfolk i forbindelse
med Dakota Access Pipeline Project fortsatt er uløst. Utbyggingen
av oljerørledningen ble stanset av Barack Obama i 2016, men en av
de første tingene Donald Trump gjorde som president, var å skrive
under en presidentordre om å fullføre utbyggingen. Disse medlemmer mener at Stortinget
bør endre sitt standpunkt fra 2017.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunnen følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ta inn henvisning til FNs konvensjon om sivile og
politiske rettigheter (SP) og International Labour Organization-konvensjonen
nr. 169 (ILO-169) som grunnlag for SPUs etiske retningslinjer for
investeringer.»