Innhold

2. Generelle merknader for rammeområde 16

2.1 Generelle merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at kunnskap er grunnlaget for demokrati, verdiskaping og velferd.

Flertallet viser til at samfunnet er bygget på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre og ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner. Flertallet mener derfor en av de beste investeringene vi kan gjøre, er å investere i barns kunnskap og oppvekst. Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon og et godt samfunn å leve i.

Flertallet mener det er viktig å ha et bredt kunnskapssyn, og ønsker en skole som ser hele mennesket, og som gir barna både kunnskap, mestring og gode verdier for livet. Barn skal dannes til å bli hele mennesker som har forståelse for andre og samfunnet og vil delta i å bygge samfunnet. Flertallet mener derfor skolen skal være en arena både for utdannelse og for dannelse. Flertallet er glad for at regjeringen har høye ambisjoner for kvaliteten i norske barnehager og skoler, for at flere skal gjennomføre videregående opplæring, for en fremtidsrettet høyere utdanning og en kompetansepolitikk med vekt på livslang læring slik at ingen opplever å gå ut på dato i arbeidslivet.

Faglige vansker som begynner i det små i de første årene, kan vokse og være større når ungdomsskolen nærmer seg. I verste fall kan det føre til at elever mister mestringsfølelse og motivasjon. Flertallet er derfor glad for at regjeringspartiene har hatt tidlig innsats som en hovedsatsing i kunnskapspolitikken de siste 6 årene, og tatt grep for å fylle begrepet «tidlig innsats» med reelt innhold.

Flertallet mener barnehagen er en av de viktigste arenaene for å gi alle barn like muligheter de første barneårene, og er glad for at ni av ti barn nå går i barnehage. Flertallet er opptatt av å sikre at alle barn får mulighet til å gå i barnehage uavhengig av familiens økonomi.

Flertallet vil understreke behovet for gode og trygge barnehager, og viser til at regjeringen i budsjettet foreslår å bruke 430 mill. kroner til tiltak for å fremme kvalitet og kompetanse i barnehagene.

En av de viktigste faktorene for god kvalitet i barnehage og skole er tilstrekkelig antall lærere med riktig og oppdatert kompetanse. Derfor er flertallet glad for at regjeringen innførte og viderefører «Lærerløftet» med blant annet femårig lærerutdanning, flere karriereveier i klasserommet og muligheten for over 34 000 lærere til å gjennomføre videreutdanning. Flertallet mener dette er viktige satsinger for å heve statusen til læreryrket og øke rekrutteringen til lærerutdanningen. Flertallet merker seg at bemanningsnormene i barnehage og skole følges opp av regjeringen.

Flertallet vil videre vise til at regjeringen foreslår en rekke grep i budsjettet for 2020 for å gi elever som strever, hjelp tidlig av flere lærere med oppdatert og riktig kompetanse. Flertallet vil i den sammenheng peke på Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, som inneholder en rekke tiltak for å bidra til tidlig innsats fra barnehagen og ut videregående opplæring. Flertallet mener det er viktig at barnehager og skoler har et støttesystem som arbeider forebyggende, slik at man unngår at problemer vokser seg store, og at skoler må ha kompetanse til å fange opp og følge opp med en gang det oppstår et behov gjennom hele utdanningsløpet. Flertallet mener videre det er riktig å stille strengere krav til at kommuner og skoler følger opp elever på grunnskolen med høyt fravær.

Flertallet er glad for at det høsten 2018 ble innført en plikt for skolene til å gi intensiv opplæring til elever som henger etter i lesing, skriving og regning i 1.–4. klasse, og legger til grunn at den følges opp i alle kommuner til tross for at flere av opposisjonspartiene stemte imot en særskilt prioritering av lesing, skriving og regning de første trinnene.

Flertallet vil videre vise til det store arbeidet med fagfornyelsen. Med Kunnskapsløftet og regjeringens omfattende satsing på lærernes kompetanse, er det lagt et godt grunnlag for å innføre nye læreplaner. Innføringen av fagfornyelsen i grunnopplæringen skal skje fra høsten 2020, og det bevilges totalt 250 mill. kroner til læremidler i forbindelse med fagfornyelsen. Flertallet er glad for at regjeringen også foreslår å bruke om lag 230 mill. kroner til desentralisert ordning for kompetanseutvikling. Det vil gi skoler og skoleeiere større handlingsrom til å prioritere skoleutvikling og gi rom for å endre både undervisningsopplegg og praksis i klasserommet.

Flertallet viser til forslaget om å innføre inntektsgradert foreldrebetaling i SFO/AKS for 1. og 2.-klassinger, og gratis SFO for barn med særskilte behov i 5.–7. klasse, fra 2020. Flertallet er glad for at regjeringen med dette innfører de første nasjonale føringene for betaling i SFO, noe som er spesielt viktig for barn fra familier med lav inntekt. Flertallet peker på at gode SFOer er et viktig og inkluderende tilbud, som skaper en god ramme rundt skolehverdagen for de yngste elevene. Når deltakelsen øker, er det bra at det også skal lages en nasjonal rammeplan med rom for lokale tilpasninger, slik at kvaliteten blir jevnere over hele landet.

Flertallet mener målet med innføringen av moderasjonsordning må være høyere deltakelse i SFO, og at den økonomiske terskelen for dem med dårligst råd fjernes. Flertallet er likevel bekymret for at inntektsgradering ikke er nok til å rekruttere barna med foreldre med aller dårligst råd til SFO. Flertallet viser i den forbindelse til Granavolden-plattformen og stortingsmeldingen om tidlig innsats, hvor det står henholdsvis at regjeringen vil «innføre ordninger med redusert foreldrebetaling og gratis opphold på SFO/AKS etter skoletid for barn av foreldre med lav inntekt» og «i kommende budsjetter også vurdere ordninger med gratis opphold på SFO for barn av foreldre med lav inntekt». Flertallet understreker at målet er en ordning med gratis opphold på SFO etter skoletid for barna som trenger det mest, og forutsetter at regjeringen vil arbeide for dette. Flertallet mener også at ordningene for inntektsgradert foreldrebetaling og gratis opphold på SFO bør gjelde for friskolene som har et slikt tilbud.

Flertallet viser til at regjeringen har et viktig mål om at flere elever skal fullfører videregående opplæring. Nye tall viser at vi er på god vei. Elevene i videregående opplæring er mer til stede på skolen, får bedre karakterer, og færre faller fra. Flertallet vil særlig trekke frem fagfornyelsen, fraværsgrensen og ny struktur på yrkesfag som store og viktige tiltak for å oppnå dette målet. Flertallet vil også trekke frem satsinger på nye tilpassede studieløp som kombinasjonsklasser og ordningen «Fagbrev på jobb». I budsjettet for 2020 prioriteres eksempelvis et særskilt tilskudd til Feiring videregående skole som kombinerer tilrettelagt opplæring med tett sosial-medisinsk oppfølging for elever med spesielle behov. Flertallet viser videre til at regjeringen foreslår å bruke 10 mill. kroner til tiltak rettet mot ungdom mellom 16 og 24 år som har falt ut av videregående opplæring.

Flertallet mener yrkesfagene er avgjørende når vi skal bygge landet for fremtiden og løse våre nye utfordringer. Fagarbeidere er viktige for å sikre velferdssamfunnets bærekraft og i omstillingen til en grønn og fremtidsrettet norsk økonomi. Flertallet er derfor glad for at regjeringspartiene har styrket yrkesfagene med mer enn 600 mill. kroner i perioden 2013–2019, og at lærlingtilskuddet har blitt økt syv ganger. Flertallet merker seg at 74 pst. av alle søkere fikk læreplass i 2018, den høyeste andelen siden man startet å måle i 2011. Flertallet viser til at fra høsten 2020 kommer den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006, og at det skal innføres et nytt, praktisk og arbeidslivrettet håndverksfag som valgfag i ungdomsskolen for å sikre at flere får prøve ut yrkesfag tidligere i skoleløpet.

Flertallet viser til at det i 2020 foreslås å styrke yrkesfagene videre, blant annet gjennom økt utstyrsstipend, 25 mill. kroner til utstyr på videregående skoler og 100 nye studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning.

Flertallet viser videre til at regjeringen fortsetter satsingen på kompetansereformen «Lære hele livet». Arbeidet med kompetansereformen «Lære hele livet» trappes opp med til sammen 112 mill. kroner i statsbudsjettet for 2020. Regjeringen bruker til sammen over 300 mill. kroner på tiltak knyttet til kompetansereformen i 2020. Flertallet vil trekke frem at regjeringen blant annet foreslår 30 mill. kroner til å etablere et Kompetanseprogram. Totalt vil Kompetanseprogrammet ha en ramme på 97 mill. kroner i 2020. Flertallet er glad for at programmet vil gjøre det mulig å styrke arbeidet med treparts-bransjeprogram og nye fleksible videreutdanningstilbud i samarbeid med arbeidslivet. Flertallet merker seg at regjeringen også foreslår å prøve ut videreutdanningsstipend til fagarbeidere, slik at flere har anledning til å få kompetansepåfyll.

Flertallet vil særlig trekke frem regjeringens forslag til endringer i Lånekassen. For å sikre at flere voksne får muligheten til å ta noe mer utdanning mens de står i arbeid, er det nødvendig å tilpasse støtteordningene. Flertallet mener endringene som foreslås for 2020, vil gjøre det enklere for voksne å kombinere utdanning med arbeid og forpliktelser som omsorg for barn. Flertallet viser til at kompetansereformen følges opp med stortingsmeldingen «Lære hele livet», som fremlegges våren 2020.

Flertallet vil understreke at utvikling av ny teknologi er helt sentralt for fremtidig verdiskaping. I statsbudsjettet for 2020 prioriteres investeringer i utdanning og kompetanse. Flertallet viser til at regjeringen blant annet foreslår å bevilge 11,1 mill. kroner til om lag 250 nye studieplasser i 2020. Fullt opptrappet innebærer det om lag 1 000 flere studenter årlig i de aktuelle studieløpene. Bevilgningene til utdanningsstøtte anslås økt med 3,8 mill. kroner som følge av dette, i tillegg til økt utlån. Videre vil flertallet vise til at regjeringen foreslår 208 mill. kroner for å videreføre og trappe opp de nye studieplassene som Stortinget har bevilget midler til i perioden 2014–2019.

Flertallet viser til at midler tilsvarende om lag 100 av disse studieplassene skal tildeles gjennom en ny ordning der universitetene og høgskolene kan søke om midler for å utvikle og tilby fleksible og desentraliserte studietilbud. Denne ordningen er en del av regjeringens satsing på å gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig i distriktene. Satsingen innebærer flere tiltak for å møte skiftende behov over tid og for å sikre fleksible utdanningstilbud flere steder. Målet er at dette skal bidra til at høyere utdanning skal være mer tilgjengelig for studenter som på grunn av bosted eller livssituasjon ikke har anledning til å studere fast ved en campus.

Flertallet viser til at mål og satsingsområder i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning følges opp gjennom at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til ulike forskningsformål over Kunnskapsdepartementets budsjett med 124 mill. kroner.

Flertallet viser til at regjeringen fortsetter arbeidet med å bedre studentvelferden.

De siste fem årene har det blitt bevilget penger til å bygge 2 200 nye hybelenheter årlig. Unntakene er i 2017, da det ble gitt en ytterligere engangsøkning på 300, dvs. totalt 2 500, og i 2019, da det ble lyst ut 3 400 tilsagn. Til sammenligning lå gjennomsnittet på ca. 1 000 tilsagn i året under den rødgrønne regjeringen. For andre år på rad økes også kostnadsrammene og tilskuddssatsene med forventet prisvekst. Økte kostnadsrammer sikrer bedre samsvar med faktiske byggekostnader, og økte tilskudd per hybelenhet bidrar til å holde husleien for studentene så lav som mulig.

Flertallet vil videre trekke frem at prosessen med innføring av 11 måneders studiestøtte nå er fullført. og studiestøtten utvides nå med uke 4 av 4. Heltidsstudenter får nå 14 600 kroner mer å rutte med, enn de ville hatt uten regjeringspartienes samlede satsinger på studiestøtten siden 2014.

Flertallet vil påpeke at universiteter og høyskoler trenger oppgradering og utvikling av areal slik at de kan møte nye behov og sikre høy kvalitet i både utdanning og forskning. Arealene må være i god teknisk stand, kostnadseffektive og funksjonelle med tanke på mer studentrettet aktivitet. Flertallet viser til at regjeringen blant annet foreslår 40 mill. kroner til planlegging av NTNUs campus i Trondheim på Gløshaugen og 35 mill. kroner i startbevilgning til nybygg og rehabilitering av Vikingtidsmuseet på Bygdøy.

Flertallet viser ellers til proposisjonen.

2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener barnehage og skole skal gi alle barn gode muligheter i livet, uavhengig av sosial bakgrunn. I dag er lengden på foreldres utdanning fremdeles den sterkeste forklaringsfaktoren for elevers skoleresultater og om de gjennomfører videregående opplæring. Å ha fullført videregående utdanning blir stadig viktigere for å komme seg inn på arbeidsmarkedet og få fast jobb. Årsakene til at elever ikke gjennomfører videregående, er mange og sammensatte, men uansett om frafall skyldes lærevansker, manglende oppfølging, fysiske eller psykiske helseplager, sosiale utfordringer eller andre problemer, kan mye forebygges gjennom tidlig innsats og tettere oppfølging i barnehage og skole. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å satse mer på barnehage, skole og SFO; på fagfolk med tid, riktig kompetanse og mer tid til å se hvert enkelt barn og gi dem den tryggheten og oppfølgingen de trenger.

Bedre kvalitet og lavere makspris i barnehagen

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil ha god kvalitet i barnehagene og en forutsigbar og lavere barnehagepris for alle småbarnsfamilier, og Arbeiderpartiet foreslår i sitt alternative budsjett å satse 626 mill. kroner mer på barnehage enn regjeringens statsbudsjettforslag. Regjeringen Solberg har økt maksimalprisen i barnehagen hvert år for vanlige familier, i august 2019 passerte prisen for første gang 3 000 kroner i måneden. I barnehageforliket ble partene enige om en forutsigbar maksimalpris på tilsvarende 1 750 kroner i 2005-verdi. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å redusere prisen tilbake til nivået det var enighet om i barnehageforliket, slik at én barnehageplass vil koste 2 255 kroner mindre i året for en vanlig familie.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett vil sikre barnehagebarna flere trygge voksne og bedre kvalitet i barnehagen. Nok trygge voksne med riktig kompetanse i barnehagen er viktig for alle barn, men særlig for de mest utsatte barna. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen ikke fullfinansierer innføringen av bemanningsnormen i barnehagen, og nå i tillegg foreslår å kutte 160 mill. kroner i bevilgningene til økt bemanning. Disse medlemmer vil ha flere trygge voksne i barnehagene og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett derfor ikke vil gå med på regjeringens kutt i barnehagens kvalitet. Videre viser disse medlemmer til at de ansattes kompetanse er den viktigste forutsetningen for god kvalitet i barnehagene. Arbeiderpartiet vil ha krav om at halvparten av de ansatte i alle barnehager skal være barnehagelærere, og starter opptrappingen i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett med et forslag om 40 mill. kroner til flere barnehagelærere.

La alle barn delta i SFO/AKS

Disse medlemmer viser til at det i dag er 100 000 barn som ikke går i SFO eller Aktivitetsskole (AKS). Den nasjonale evalueringen av SFO viser at mange familier velger bort SFO fordi de ikke har råd. Konsekvensen er at mange barn i 1.–4. klasse ikke får delta i leken, læringen og fellesskapet SFO/AKS byr på, og der mange er blant dem som hadde hatt aller størst glede av et godt SFO-tilbud. Arbeiderpartiet mener SFO skal være gratis for de yngste barna og vil innføre gratis SFO etter skoletid for alle 1. klassinger, og begynne med 5 timer gratis SFO i uka for alle 1. klassinger fra høsten 2020. Videre understreker disse medlemmer at også i SFO/AKS er ansattes kompetanse den viktigste kvalitetsfaktoren, og mener det må satses systematisk på kvalitetsutvikling for ansatte i SFO/AKS. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 30 mill. kroner til arbeid med bedre innhold og å styrke ansattes kompetanse.

Lærere og ressurser til å gjennomføre tidlig innsats

Disse medlemmer viser til at årsakene til frafall i skolen begynner tidlig i skoleløpet for mange elever. Det er over ti år siden regjeringen Stoltenberg introduserte begrepet «tidlig innsats», men målet om tilpasset opplæring for hver enkelt elev er ikke oppfylt. Lærerne melder at de ikke har tid til å gi god nok oppfølging, og mange kommuner sliter med å skaffe nok lærere for å sikre tidlig innsats og oppfylle den vedtatte lærernormen. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 159 mill. kroner mer til kommunene for å rekruttere og ansette opp til 500 flere lærere fra neste skoleår. Videre viser disse medlemmer til at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett også er foreslått å bevilge 104 mill. kroner som del av et milliardløft for tidlig innsats i perioden til å opprette innsatsteam med spesialpedagoger som kan gi et sterkere lag rundt elevene, og oppfylle vår lese-, skrive- og regnegaranti om at alle elever skal få den hjelpen de trenger, raskt.

Disse medlemmer viser til at norsk skole går mot en varslet lærermangel. Både søkingen til og gjennomføringen i lærerutdanningen er for lav. For smale opptakskrav, og innføring av kompetansekrav som avskilter erfarne lærere, forsterker lærermangelen. Godt kvalifiserte lærere med relevant kompetanse er nøkkelen for å skape en skole der alle kan lykkes, og som sikrer bredden i skolens formål. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett, i tillegg til å sette av til sammen 263 mill. kroner til rekruttering, flere lærere og tidlig innsats, også foreslår å bevilge 10 mill. kroner til bedre lærerutdanning med mer praksis og 20 mill. kroner til bedre studiekvalitet.

Forebygge og stoppe mobbing og vold i skolen

Disse medlemmer vil understreke at elever må være trygge, mette og trives på skolen for å være klare for å lære. Mobbing går ikke bare ut over barns livsglede, helse og læring, det kan også gi langvarige og alvorlige helseproblemer. Disse medlemmer vil påpeke at det ikke er tilstrekkelig å kun bedre klageordninger og regelverket om hvordan mobbing skal håndteres når det først har oppstått, det må gjøres mer for å forebygge mobbing, dårlig læringsmiljø og utagerende og voldelig atferd fra elever. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiet sitt alternative budsjett, der det foreslås å gjennomføre et stort kompetanseløft for alle ansatte i skolen, ansette 100 miljøarbeidere på skolene med størst læringsmiljøutfordringer og innføre den vellykkede modellen med beredskapsteam mot mobbing for alle kommuner.

Yrkesfagmilliard og læreplassgaranti for flere stolte fagarbeidere

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har som mål å innføre en nasjonal læreplassgaranti for alle kvalifiserte søkere med ungdomsrett. Det er uakseptabelt at 7 000–8 000 søkere hvert år blir stående i kø uten å få læreplass til å fullføre utdanningen de har påbegynt. Norge trenger flere stolte fagarbeidere. For å innføre en nasjonal garanti trengs det flere store prosjekter å lære av, slik Nordland fylkeskommune er i gang med fra høsten 2019. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 50 mill. kroner til at flere fylker, kommuner og skoler prøver ut læreplassgaranti, noe som på sikt bør bli nasjonal politikk.

En læreplassgaranti må utformes i et mer forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene, arbeidslivet og staten om dimensjonering av skoleplasser, flere læreplasser og økte bevilgninger til yrkesfagene. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet mener staten skal bidra med en yrkesfagmilliard i denne stortingsperioden, og derfor foreslår å bruke 250 mill. kroner mer enn regjeringen til bedre utstyr i yrkesfagundervisningen, økt lærlingtilskudd, praksistilskudd og stipend for å få flere dyktige fagarbeidere til å bli yrkesfaglærere.

En god yrkesfagopplæring må begynne med mer praktisk læring allerede i 1. klasse og gjennom grunnskolen. Å la elevene lære med både hode og hender vil gi bedre læring for alle elever. Disse medlemmer viser til at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett er foreslått å bevilge tilsammen 70 mill. kroner til å legge til rette for mer praktisk læring i grunnskolen, herunder et krafttak for lek og praktisk læring i 1.–4. klasse, og et utstyrsløft for mer praktisk læring i ungdomskolen.

Et massivt løft for fagskolene

Samfunnet har stort behov for den kompetansen fagskolene tilbyr. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil ha en langt større opptrapping av nye studieplasser og en videreutvikling av tilbudet, og at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett er foreslått å opprette 1 000 nye fagskoleplasser i 2020, å satse på fagskolelæreres kompetanse og bruke fagskolenes kompetanse i kompetansereformen.

Lik rett til å studere

Lik rett til utdanning er en av grunnpilarene i det norske utdanningssystemet, men for mange studenter er avhengige av økonomisk hjelp fra foreldre og mye ekstrajobb for å kunne studere. Nok tilpassede studentboliger er viktig for å styrke studentøkonomien og sikre studentene tilpassede boforhold under studietiden. Disse medlemmer viser til at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslås å bygge 3 000 nye studentboliger i regi av studentsamskipnadene i 2020, 800 flere enn i regjeringens budsjettforslag.

Det er dokumentert at hele én av fire studenter opplever alvorlige psykiske symptomplager i studietiden, og dette gjør studenter mer utsatt enn befolkningen for øvrig. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge til sammen 20 mill. kroner til studentsamskipnadene og utdanningsinstitusjonene, til forebyggende arbeid og behandling av psykisk uhelse.

Kunnskap for en rettferdig og grønn omstilling – over hele landet

Utdanning og forskning legger grunnlaget for utvikling, ny viten og nyskaping, og disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett har en stor satsing for bedre eldreomsorg, helsetilbud og skoler, for å møte klimautfordringene gjennom ny teknologi og grønn omstilling, for beredskap, bedre samfunnssikkerhet og tilstrekkelig IKT-kompetanse, og for å gi alle kompetanse som arbeidslivet trenger.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å opprette 3 000 nye studieplasser i 2020, med særlig vekt på områder som er strategisk viktige for vår felles velferd og grønn omstilling – lærerutdanningene, sykepleie og helse- og sosialfagene, IKT, bærekraft, teknologi og realfagene. I tillegg foreslås det en større satsing på studiekvalitet og studentoppfølging for å få flere til å fullføre utdanningen.

Disse medlemmer etterlyser særlig en sterkere satsing på forskning innen klima og bærekraft, bioøkonomi og de marine og maritime næringene, IKT og datasikkerhet og til fagmiljøene som skal utdanne og utvikle samfunnet og institusjonene våre. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 150 mill. kroner til forskning for klima, velferd og nye næringer gjennom nye programmer i Forskningsrådet og å opprette nye toppforskningssentre på sentrale områder.

Videre viser disse medlemmer til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 100 nye rekrutteringsstillinger i universitets- og høyskolesektoren. Stillingene skal utvikle profesjonene, øke omfanget av og kvaliteten på forsknings- og innovasjonsarbeidet i helse- og omsorg, bidra til en god innføring av 5-årig lærerutdanning og utvikle flere solide fagmiljøer innen IKT, teknologi og realfag.

En bred kompetansereform for arbeidslivet

For å unngå økende forskjeller mellom folk som er i arbeidslivet, og de som vil inn, viser disse medlemmer til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår en bred kompetansereform for arbeidslivet, med satsinger som både innebærer at folk skal «lære på jobb» og «lære på vei til jobb». En vellykket kompetansereform handler om helhet i tiltakene, og samarbeid mellom partene i arbeidslivet, ulike tilbydere av kurs- og utdanningstilbud, med NAV og med andre offentlige aktører.

Disse medlemmer mener at arbeidstakere gjennom avtaler i arbeidslivet skal sikres rett til etter- og videreutdanning, og disse medlemmer vil sørge for at fagskoler, universiteter og høyskoler utvikler tilbud som er relevante for arbeidslivet og setter av egne midler til dette og til egne programmer for utsatte bransjer. I første omgang ønsker disse medlemmer å utvide med egne bransjeprogrammer for varehandelen, transportsektoren og innen maritim sektor. Utviklingen går i en retning det det blir mindre klare skiller mellom læring ved utdanningsinstitusjoner og læring i arbeidslivet, mellom «førstegangsutdanning» og det vi vanligvis tenker på som «etter- og videreutdanning». Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets satsing på kunnskap og ferdigheter er arbeidslivsnær, og skal gi vanlige arbeidstakere påfyll av relevant kompetanse i møte med nye behov i arbeids- og næringsliv.

2.3 Generelle merknader fra Senterpartiet

Tillit og kvalitet i skolen

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke at god kvalitet i barnehagene, grunnskolen og i videregående opplæring krever en solid økonomi i kommunene og fylkeskommunene, slik Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett. Disse medlemmer mener det nå er behov for et reelt yrkesfagløft, både i videregående opplæring og i høyere yrkesfaglig utdanning, for å imøtekomme arbeidslivets behov for arbeidskraft i årene som kommer. Disse medlemmer vil påpeke at kunnskap og kompetanse er grunnleggende for den enkeltes mulighet til å leve et godt liv, for gode velferdstjenester og for utviklingen av nærings- og samfunnsliv. Lik rett til utdanning må sikres gjennom hele utdanningsløpet og over hele landet.

Behov for styrket finansiering av barnehagene

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet er positiv til innføringen av bemannings- og pedagognormen i barnehagene, forutsatt at den fullfinansieres fra staten. For andre året på rad unnlater imidlertid regjeringen å dekke kommunenes merutgifter til økt bemanning. Disse medlemmer er bekymret for at en sterkt underfinansiert barnehagesektor innebærer en risiko for kutt i andre velferdstjenester i kommunene og kvaliteten i barnehagene. Senterpartiet er bekymret for at underfinansieringen vil føre til flere oppkjøp, eller at barnehager blir avviklet dersom reformene ikke fullfinansieres. I Senterpartiets alternative budsjettforslag foreslås derfor en økning i rammeoverføringene til kommunene for blant annet å fullfinansiere barnehagereformene og sikre god kvalitet i tilbudet, både i kommunale og private barnehager.

Mindre testing og mer tillit

Disse medlemmer er svært kritiske til at regjeringen har gjort skolen til en konkurransearena. Senterpartiet mener at styring gjennom mål og resultater i for sterk grad har fått innvirkning på utformingen av skolen. Dette skaper problemer. Det som måles, er det som får oppmerksomhet. Det som ikke måles – eller ikke kan måles – står i fare for å bli nedprioritert. Senterpartiet frykter at skolene presses til å prioritere gode testresultater framfor god undervisning. Disse medlemmer vil understreke at mange faktorer virker inn på elevens læring, og det er viktig å innse at nasjonale prøver ikke gir et helhetlig bilde. I sin iver etter å gjøre norsk skole til en konkurransearena, benytter regjeringen såkalte skolebidragsindikatorer som en fasit på skolekvaliteten i den enkelte kommune. Til grunn for disse indikatorene er resultatene på nasjonale prøver. Senterpartiet advarer mot regjeringens bruk av slike indikatorer til å vurdere kvaliteten på undervisningen i den enkelte kommune, og for å styre ressurser og presse fram strukturendringer lokalt. Disse medlemmer er også kritiske til at regjeringen fortsetter å styre mot en lærerkrise, og faktisk forsterker denne, ved å bifalle nedlegging av lærerutdanninger i regioner som vi vet har underdekning av kvalifiserte lærere. Det hjelper fint lite å rangere skoler etter resultater dersom de samme skolene tvinges til å tape i konkurransen om kvalifiserte lærere, slik regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det foreslås å redusere midlene som går til nasjonale prøver og andre målinger i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, og isteden bruke midlene på andre formål med reell betydning for kvaliteten i skolen.

Skolen må tilpasses elevene – ikke omvendt

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i mai 2018 fikk gjennomslag i Stortinget for et representantforslag om en evaluering av seksårsreformen, jf. Dokument 8:149 S (2017–2018) og Innst. 317 S (2017–2018). Bakgrunnen for forslaget var bekymringene fra forskere innen pedagogikk og medisin, lærere og foreldre for hvordan de yngste elevene har det på skolen etter at alderen for skolestart ble senket fra sju til seks år. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i budsjettproposisjonen for 2020 skriver at anmodningsvedtaket vil være oppfylt når de nye læreplanene trer i kraft fra høsten 2020. Disse medlemmer mener regjeringen med dette ikke har oppfylt Stortingets vedtak. Stortingets ønske var en egen evaluering av 6-årsreformen. Å hevde at dette oppfylles gjennom læreplanene er ikke tilstrekkelig, og det er ikke i tråd med det som lå til grunn for Stortingets vedtak om en evaluering av reformen.

Regjeringen styrer fortsatt mot en lærerkrise – Senterpartiet vil gi alle elever en kvalifisert lærer

Disse medlemmer viser til at mangelen på tilstrekkelig kvalifiserte lærere i hele landet er en av de største utfordringene skolen står overfor de kommende årene. Svært mange kommuner rapporterer om vansker med å tiltrekke seg ansatte i alle fag med godkjent kompetanse for undervisning. Situasjonen er vanskelig i hele landet, men situasjonen er spesielt utfordrende i Nord-Norge, der lærermangelen er størst.

Underdekning på kvalifiserte lærere er ikke en ny problemstilling. I de senere årene har regjeringen gjennomført flere politiske beslutninger som forsterker en allerede utfordrende rekrutteringssituasjon, blant annet innføringen av kravet om karakteren 4 i matematikk for opptak til lærerutdanningen, samt at nye kompetansekrav for undervisning er gitt tilbakevirkende kraft og dermed har «avskiltet» mange tusen erfarne lærere. Køene for å ta etter- og videreutdanning blant lærere var lange også før dette kravet kom.

Disse medlemmer reagerer på at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2020 ikke har foreslått kompetansemidler til innføring av nye læreplaner. Senterpartiet mener det et stort behov for skolebasert utviklingsarbeid før lærerne høsten 2020 skal ta i bruk de nye læreplaner. Dette gjelder kompetanseutvikling i alt fra vurdering, å utvikle profesjonsfellesskap for ny undervisningspraksis i forbindelse med nye kompetansemål og kjerneområdene i fagfornyelsen. I Senterpartiets alternative budsjettforslag foreslås det derfor å omprioritere deler av midlene avsatt til videreutdanning i kun noen få teorifag, til lokal skolebasert kompetanseutvikling rettet inn mot fagfornyelsen. Kommunenes innsats i spleiselaget for å sikre lærere etter- og videreutdanning bør synliggjøres, da dette er en kostnad som kommer i tillegg til øvrige ressurser som går til innføring av nye læreplaner.

Norge trenger flere fagarbeidere og et reelt yrkesfagløft

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i en årrekke har arbeidet for at skolesystemet i større grad skal anerkjenne praktisk kunnskap og kompetanse. Senterpartiet har foreslått en rekke tiltak, både for å gjøre grunnopplæringen mer praktisk rettet, heve kvaliteten i fagopplæringen, fjerne hindringer i systemet og øke elevenes motivasjon for å velge yrkesfag. Endringene i arbeidslivet gjør det nødvendig å vurdere om fagopplæringen i dag samsvarer med den kompetansen som arbeidslivet trenger. Det er fortsatt et problem med høyt frafall i videregående opplæring, og størst er frafallet innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Disse medlemmer mener det er et problem at skolene i dag slipper ansvaret for elevene når de går ut i læretida. Gjennom vekslingsmodellene og andre tiltak, må skolene i større grad følge opp elevene fram til fagbrev. Ved å beholde elevene/lærlingene som en del av skolemiljøet ved overgangen til læretid, vil lærlingene beholde kontakten med medelever, lærere og skolens støttesystem. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om økte midler til hospitering for yrkesfaglærere slik at disse får oppdatert sin kunnskap, og nærmere kontakt med lokalt og regionalt næringsliv. Dette vil bidra til å øke antall læreplasser, og sjansen for at elevene får fullført fagopplæringen.

For små og mellomstore bedrifter kan det være en økonomisk utfordring å ta inn lærlinger. For å imøtekomme dette, foreslår Senterpartiet å øke læretilskuddet med 3 000 kroner i forslaget til alternativt budsjett.

Disse medlemmer viser til at bruk av utstyr i form av maskiner og verktøy er en vesentlig del av fagopplæringen. For at fagopplæringen skal være relevant, er det viktig at elevene får benytte utstyr som er oppdatert og tilsvarende det de vil møte i læretida og i arbeidslivet etter endt utdanning. Det er kostnadskrevende å oppdatere skolens utstyr. Derfor foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag økte midler til utstyr generelt og en egen tilskuddsordning slik at skolene kan søke om tilskudd til særskilt kostnadskrevende utstyr.

Disse medlemmer foreslår å utjevne kostnadsforskjellene mellom de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring og oppfylle gratisskoleprinsippet, gjennom å øke utstyrsstipendene. I dette alternative budsjettforslaget foreslår disse medlemmer derfor en økning i bevilgningen for å heve satsene for å imøtekomme de reelle kostnadene som elevene har.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet, gjennom en rekke ulike tiltak i sitt alternative budsjett, foreslår et reelt løft for yrkesfagene i en egen yrkesfagpakke på til sammen 300 mill. kroner.

Lik rett til utdanning over hele landet

Disse medlemmer viser til at mange elever og lærlinger i dag har en kostnadsulempe som følge av at de må bo på hybel. Særlig gjelder dette ungdom som bor i distriktene. De siste årene har regjeringen gjennomført flere grep som øker kostnadsulempen for elever og lærlinger som må flytte på hybel for å ta videregående opplæring. I praksis betyr det at man påfører borteboende elever og lærlinger en dårligere økonomi enn hjemmeboende elever og lærlinger. Disse medlemmer mener dette er dårlig distriktspolitikk, og at det vil ha en negativ effekt på rekrutteringen av ungdom til videregående opplæring generelt og yrkesfagene spesielt. Disse medlemmer foreslår å øke bostipendet med 2 000 kroner pr. år fra høsten 2020.

Disse medlemmer viser til at antallet studenter i boligkø hos landets studentsamskipnader fortsatt er høyt. Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett å følge opp målsetningen om 20 pst. dekningsgrad av studentboliger ved å øke antall boenheter i 2020 med 500 studentboliger sammenlignet med regjeringens forslag.

Fagskoleutdanning for å dekke framtidas behov

Disse medlemmer har merket seg at mens vel 30 pst. av de over 16 år har universitets- og høyskoleutdanning, er det bare ca. 1,4 pst. i samme aldersgruppe som har fagskoleutdanning. Disse medlemmer viser til at dette ikke er tilstrekkelig for å dekke arbeidslivets behov. Senterpartiet mener derfor det er et paradoks at regjeringen i sitt budsjettforslag for 2020 kun legger opp til beskjedne 100 nye studieplasser i fagskolen når arbeidslivet så tydelig etterspør langt flere.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet, i sitt alternative budsjettforslag, foreslår å øke utdanningskapasiteten i fagskolesektoren med 500 studieplasser som ledd i en opptrapping. I tillegg foreslås det en økning i utviklingsmidler til fagskolene for å sikre en nødvendig kvalitetsutvikling av tilbudet i tråd med arbeidslivets behov for kompetanse.

Disse medlemmer viser til at gjeldende finansiering av fagskoleutdanningene ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene ved å tilby disse utdanningene. Fagskoleutdanningen er de eneste av de offentlige utdanningene som ikke er omfattet av gratisprinsippet. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås økt basisfinansiering av fagskolene, i tillegg til økt ramme til fylkeskommunene.

Lik tilgang til høyere utdanning over hele landet

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet helt siden 2015 har advart mot konsekvensene av strukturreformen i høyere utdanning. Ved gjennomføringen av strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) var målet bedre kvalitet gjennom sammenslåing. Senterpartiet advarte mot at reformen ville resultere i sentralisering. Disse medlemmer viser til at situasjonen ved Nord universitet i år har vist at Senterpartiet fikk rett, og at sentraliseringen allerede er et faktum. Selv om regjeringen kategorisk avviste Senterpartiets advarsler som skremselspropaganda, er det nå en situasjon der styret ved universitetet har vedtatt å legge ned studiestedene på Nesna og Sandnessjøen etter at det har pågått en nedbygging av studiestedene ved Nord universitet helt siden fusjonen var et faktum. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet er bekymret for regjeringens ambisjon om at finansieringen av høyere utdanning i større grad skal baseres på konkurranse. Særlig er disse medlemmer kritiske til at systemet sementerer de historiske skjevheter mellom institusjonene, ved at den resultatbaserte komponenten vektes sterkere, og at antall fullførte grader gir bedre uttelling enn antall studiepoeng. Historiske skjevheter og økt innslag av konkurranse vil kunne forsterke institusjonenes ulike forutsetninger for å få uttelling i finansieringssystemet. Senterpartiet mener dette vil kunne medføre et ytterligere press på mindre studiesteder og viktige profesjonsutdanninger, som lærere, sykepleiere og ingeniører, og gjøre det vanskelig for institusjonene å løse sitt samfunnsoppdrag. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag tar grep for å vri dette, og foreslår isteden en omprioritering fra resultatstyrt andel til basisfinansiering av universitet og høyskoler, herunder en særskilt økning til de nye universitetene for å bidra til å jevne ut skjevhetene i finansiering mellom nye og gamle institusjoner. For å få finansieringen til å understøtte institusjonenes samfunnsoppdrag regionalt, foreslås det også å innføre tilskudd til desentraliserte utdanningstilbud og tilskudd som kan kompensere for merkostnadene ved å drive flercampusinstitusjoner. Senterpartiet foreslår også flere rekrutteringsstillinger øremerket de institusjonene som har størst behov for å styrke forskerkompetansen i tråd med akkrediteringskravene.

Disse medlemmer viser til at det innen flere næringer og yrker er en kritisk mangel på kvalifisert arbeidskraft. Senterpartiet mener at regjeringens budsjettforslag ikke i tilstrekkelig grad imøtekommer verken næringslivets eller det offentliges behov for kompetanse. Derfor foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjett å øke antallet studieplasser i UH-sektoren innen flere framtidsrettede utdanninger.

Sterkt behov for økt IKT-kompetanse

Disse medlemmer viser til at mangel på studieplasser innen IKT-fag er en kritisk faktor for realisering av viktige prosjekter og etablering av arbeidsplasser både i offentlig virksomhet og i privat næringsliv. Mangelen på kandidater og arbeidskraft innenlands fører til at mange bedrifter og virksomheter outsourcer driften av sine IT-oppgaver til utenlandske firmaer. Dette fører til press på det norske arbeidsmarkedet, økt sårbarhet og utgjør en sikkerhetsrisiko for kritisk digital infrastruktur.

Disse medlemmer mener at dersom landet skal kunne realisere mulighetene som ligger i digitaliseringen, både når det gjelder innovasjon, effektivisering og nye arbeidsplasser, samt ivareta høy grad av IKT-sikkerhet, er det behov for å etablere nye studieplasser innen IKT-fag. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om 600 nye studieplasser innen IKT-fag i 2020, spesielt femårige utdanninger og masterutdanninger.

Regional forskning for å dekke regionale behov

Disse medlemmer vil understreke behovet for regional forskning. De regionale forskningsfondene skal bidra til forskning som styrker regional innovasjon og utvikling. Disse medlemmer har merket seg erfaringene etter opprettelsen i 2010 som viser at de regionale forskningsfondene har en viktig rekrutteringsoppgave og mobiliserer både til nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer. Senterpartiet ser et stort potensial i regional innovasjon og utvikling, og at de regionale forskningsfondene spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Derfor foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen til regional forskning gjennom regionale forskningsfond og forskningsinstitutter i 2020 med 26 mill. kroner. I tillegg styrkes den regionale forskningsinnsatsen gjennom forslag om 15 nye rekrutteringsstillinger (Phd) og økt basisfinansiering av de nye universitetene og høgskoler.

Studieforbund

Disse medlemmer viser til at opplæring er en bærebjelke i frivillige lag og organisasjoner, både i idrettslag, kulturorganisasjoner, barne- og ungdomsorganisasjoner og ideelle organisasjoner. For samfunnet er studievirksomhet viktig demokratiarbeid som engasjerer folk lokalt utover de som er folkevalgte eller tillitsvalgte. Disse medlemmer viser til proposisjonen og regjeringens forslag om å kutte i bevilgningen til studieforbund i 2020. I Senterpartiets alternative budsjettforslag foreslår Senterpartiet å reversere dette kuttet, samt øke bevilgningen med 20 mill. kroner utover regjeringens forslag.

2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Lik rett til lik utdanning

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener lik rett til utdanning til alle er en forutsetning for et samfunn med like muligheter. Utdanning gir større frihet for enkeltmennesket og er en kilde til økt innsikt, forståelse og dannelse. For samfunnet er utdanning et verktøy for utjamning, inkludering og verdiskaping. Investeringer i oppvekst og utdanning er de mest lønnsomme investeringer et samfunn kan gjøre, og mye mer langsiktige enn investeringer i skattekutt.

Dette medlem vil derfor vri pengebruken i statsbudsjettet fra kortsiktige skattekutt til langsiktige investeringer i oppvekst, utdanning og forskning. I en tid da norsk økonomi står foran en stor omstilling, er dette viktigere enn noen gang. Kunnskap er makt, og lik rett til utdanning til alle er derfor også viktig for et levende folkestyre. Derfor er utdanning en hovedprioritet for Sosialistisk Venstreparti, fra barnehage og grunnskole til forskning og etter- og videreutdanning gjennom et langt yrkesliv. Dette medlem viser til forslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og forslagene der om en barnehage og skole som gir alle barn like gode muligheter for å lære, lykkes og trives. Ved å ivareta barndommens egenverdi og bidra til å utjevne sosiale forskjeller skal barnehagetilbudet og skolehverdagen legge grunnlaget for et godt liv, videre utdanning og aktiv deltakelse i samfunnet og arbeidslivet.

Barnehage for alle barn

Dette medlem vil bygge videre på den norske barnehagemodellen og den inkluderende fellesskolen som er tilpasset barns forutsetninger og behov. Nok voksne med god barnefaglig kompetanse er nøkkelen til gode barnehager. En god barnehage er en barnehage der alle barn blir sett hver dag og får omsorg og oppmuntring. Sosialistisk Venstreparti mener den nasjonale bemanningsnormen må fullfinansieres, og styrkes ytterligere. Første steg i en slik opptrapping vil være å stille krav om at minimum 50 pst. av de ansatte i barnehagen skal ha barnehagelærerutdanning, og at minimum 25 pst. skal ha relevant fagbrev for arbeid med barn. Gjennom å styrke finansieringen av barnehagelærerutdanningen kan vi styrke kompetansen og rekruttere flere barnehagelærere. Alle barn skal få muligheten til å gå i barnehagen, uavhengig av foreldrenes inntekt. Sosialistisk Venstreparti vil redusere maksimalprisen for foreldrebetalingen. I stedet for behovsprøving, som er både byråkratisk og stigmatiserende, vil Sosialistisk Venstreparti at barnehagen skal være billigst mulig for alle, og på sikt gjøres gratis.

En inkluderende heldagsskole

Dette medlem mener det er viktig å ivareta og styrke den inkluderende fellesskolen, slik at alle barn og unge får et godt opplæringstilbud uavhengig av hvor de bor og hvilken økonomisk bakgrunn de kommer fra. Samfunnet skal ta ansvar for at alle barn kan gå på en skole der de får tilegnet seg kunnskaper og trives. For å oppnå dette er det viktig å tilpasse opplæring barns forutsetninger og behov. Et barn forberedes ikke på framtiden gjennom å kunne ramse opp flest mulig innlærte svar på kortest mulig tid. I stedet trenger vi dybdelæring, det å forstå kjernen i fagene, se sammenhenger på tvers av fag og å lære seg hvordan man selv kan gjøre bruk av ny kunnskap. Ved å bygge videre på den inkluderende fellesskolen vil dette medlem utvikle skolen slik at den i større grad tar i bruk mer praktisk, variert og aktiv læring, og der det er plass til kreativitet og kultur. En slik modernisering av skolen vil kreve ny organisering og store investeringer, både i flere lærere, slik at det blir mer tid til oppfølging av hvert enkelt barn, og i flere skoletimer – slik at det blir rom for aktiv læring, praktisk-estetiske fag og øving som alle barn kan få utbytte av.

Det er for å fornye skolen på denne måten Sosialistisk Venstreparti vil innføre heldagsskolen, en mer praktisk og variert skoledag til erstatning for dagens SFO og hjemmelekser. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett starter innfasingen av en slik skoledag med å innføre en ekstra time i praktiske og estetiske fag og gratis tilbud om en kulturskoletime for elevene på 1.–4. trinn. For elevene på 5.–7. trinn økes tiden til øvingsarbeid på skolen sammen med lærer, slik at elevene kan få mer hjelp fra læreren sin og kan ha leksefri når de kommer hjem. Forskning tyder på at hjemmelekser kan ha negativ læringseffekt og gi lavere motivasjon for elever som sliter på skolen. Det er stor forskjell på hva slags oppfølging elevene får hjemme. Dette medlem mener mer av det viktige øvingsarbeidet i skolen bør legges inn i skoledagen som skolelekser med lærer til stede. For elevene på ungdomstrinnet foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett innføringen av gratis og sunn skolemat, og for å støtte opp under målet om minimum en times fysisk aktivitet hver dag slik Stortinget har vedtatt, foreslås det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å bevilge 50 mill. kroner. At bevegelse og ernæring er viktig for barn som skal vokse, lære og utvikle seg, bekreftes av forskningen, og således er heldagsskolen en reform for læring, sosial utjevning og folkehelse. Dette medlem mener at flere lærere og en heldagsskole som ivaretar barn og unges helhetlige behov, er framtidens viktigste reform for økt kunnskap, sosial utjevning og god folkehelse. Den nye skoledagen gir også en bedre familiehverdag. Heldagsskolen er en skoledag bedre tilpasset livet folk lever i dag.

Økt lærertetthet og flere kvalifiserte lærere

Dette medlem vil understreke at økt lærertetthet og flere kvalifiserte lærere er en forutsetning for å lykkes med en slik skole. Dette medlem vil vise til Dokument 8:14 S (2018–2019), jf. Innst. 158 S (2018–2019), og Sosialistisk Venstrepartis forslag om en nasjonal satsing for flere lærere i skolen. Læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring i skolen. Til tross for stor tverrpolitisk enighet om viktigheten av kvalifiserte lærere har lærermangelen økt dramatisk de senere årene. Andelen som underviste i grunnskolen uten godkjent lærerutdannelse, økte fra 3,4 pst. i 2013–2014 og til 5,6 pst. i 2017–2018. Dette tilsvarer en økning på hele 40 pst. og betyr at barn og unge i 1,5 millioner skoletimer blir undervist av personer som ikke er utdannet lærer. Ifølge SSB hadde hele 7,6 pst, eller 5 461 lærere, av lærerne som jobber i norsk grunnskole i 2017, kun videregående utdanning eller lavere. I videregående opplæring mangler over 15 pst. av lærerne den nødvendige pedagogiske kompetansen. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås det bevilget 145 mill. kroner for å rekruttere og beholde flere kvalifiserte lærere, nok lærere med spesialpedagogisk kompetanse, slik at den nasjonale normen for økt lærertetthet merkes ute på den enkelte skole og i klasserommene.

Et løft for yrkesfagene mot frafall

Dette medlem vil videre vise til at Norge trenger flere fagarbeidere. Frafallet i videregående opplæring er størst på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og blant gutter. Mange ungdommer sliter med psykiske helseutfordringer, stress og manglende motivasjon for læring. Sosialistisk Venstreparti vil derfor prioritere tiltak som vil øke gjennomføringen på yrkesfag, rekruttere flere lærere og skolehelsesøstre og ruste opp utstyrsparken på de videregående skolene, og har foreslått økte bevilgninger på 280 mill. kroner til disse tiltakene. Dette medlem er dessuten opptatt av at retten til opplæring, jf. FNs barnekonvensjon, gjelder for alle, også ungdommer som har fått avslag på asylsøknaden sin. I dag varierer det fylkene imellom i hvilken grad disse ungdommene får tilbud om opplæring.

Grønn forskning for grønn framtid

Dette medlem mener at det grønne skiftet fordrer tidenes største omstilling av kompetanse. Framtidens kompetanse må handle om hvordan vi støtter opp om næringer som er nødvendige for nullutslippssamfunnet, og hvordan vi bruker kompetansen som er i oljeindustrien i dag. Norsk forskning skal bidra til å løse klimakrisen og legge grunnlaget for nye næringer og framtidens velferd. Derfor mener dette medlem at vi må bruke en større andel av samfunnets ressurser på det som skal løse de store samfunnsutfordringene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det settes av 500 mill. kroner til grønn forskning gjennom Forskningsrådet.

Dette medlem mener at dersom vi skal lykkes med å ivareta og videreutvikle faglig sterke forsknings- og utdanningsinstitusjoner med høy kvalitet, må vi sikre gode rammebetingelser for både ansatte og studenter. Institusjonene og studentene må sikres rammebetingelser som gjør det mulig å oppnå høy utdanningskvalitet. Dette medlem viser til at flere analyser tyder på at den akademiske friheten utfordres, og mange universiteter og høgskoler opplever mindre forutsigbarhet fordi finansieringen i økende grad knyttes til eksternt finansierte prosjekter med korte tidshorisonter. Det gjør det vanskeligere å tilby forskerne fast jobb, utvikle gode forskerkarrierer og forskningsmiljøer og å investere i kvaliteten i utdanningene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke basisbevilgningen til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. For å sikre at alle har like muligheter til å ta utdanning, må studentene ha gode rammevilkår. Derfor vil dette medlem gå imot regjeringens forslag om å endre stipendordningen for studenter, og starte en opptrapping av studiestøtten til minimum 1,3 G av folketrygden. Et slikt løft for oppvekst og utdanning har vi råd til, hvis vi lar være å bevilge store summer til skattekutt. Det er ingen tvil om hva som er best i et langsiktig samfunnsperspektiv.

Dette medlem mener en større andel av samfunnets ressurser må brukes på utdanning. I en situasjon der Norge skal gjennom en omfattende omstilling av nærings- og arbeidslivet som følge av de globale klimaproblemene og oljekrisen i norsk økonomi, er dette viktigere enn noen gang. En høyt kompetent befolkning og høy innovasjonsgrad kommer til å bli enda viktigere når Norge skal gjennom det grønne skiftet. Investeringer i forskning og utdanning legger grunnlaget for framtidens verdiskaping og nasjonalformue.

2.5 Oversikt over alternative budsjettforslag i finansdebatten

Tabellen under gir en oversikt over budsjettforslaget fra regjeringen sammenlignet med budsjettforslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme. Videre framgår de alternative budsjettforslagene fra henholdsvis Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Endringen i tabellen er i forhold til Prop. 1 S (2019–2020) og viser kapittel og post der det er endringer sammenlignet med proposisjonen.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 16

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

H, FrP, V og KrF

A

Sp

SV

Utgifter rammeområde 16 (i tusen kroner)

200

Kunnskapsdepartementet

1

Driftsutgifter

389 977

389 977 (0)

349 977 (-40 000)

349 977 (-40 000)

389 977 (0)

220

Utdanningsdirektoratet

1

Driftsutgifter

364 427

364 427 (0)

299 427 (-65 000)

324 427 (-40 000)

364 427 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

205 059

203 059 (-2 000)

205 059 (0)

205 059 (0)

205 059 (0)

70

Tilskudd til læremidler mv.

70 549

70 549 (0)

70 549 (0)

70 549 (0)

80 549 (+10 000)

222

Statlige skoler og fjernundervisningstjenester

1

Driftsutgifter

136 065

136 065 (0)

136 065 (0)

136 065 (0)

141 065 (+5 000)

225

Tiltak i grunnopplæringen

61

Tilskudd til språkdeling av klasser på ungdomstrinnet (ny)

0

0 (0)

0 (0)

10 000 (+10 000)

0 (0)

65

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg

248 556

248 556 (0)

286 556 (+38 000)

248 556 (0)

248 556 (0)

69

Tilskudd til tilrettelegging for én time fysisk aktivitet hver dag i skolen (ny)

0

0 (0)

0 (0)

10 000 (+10 000)

0 (0)

74

Prosjekttilskudd

9 437

9 437 (0)

9 437 (0)

9 437 (0)

13 437 (+4 000)

75

Grunntilskudd

86 687

88 587 (+1 900)

86 687 (0)

87 387 (+700)

86 687 (0)

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

21

Spesielle driftsutgifter

1 270 426

1 296 726 (+26 300)

1 075 426 (-195 000)

1 140 426 (-130 000)

1 474 426 (+204 000)

22

Videreutdanning for lærere og skoleledere

1 543 467

1 543 467 (0)

1 543 467 (0)

1 553 467 (+10 000)

1 543 467 (0)

62

Tilskudd til produksjonsskoler, yrkesfag (ny)

0

0 (0)

0 (0)

15 000 (+15 000)

0 (0)

65

Særskilt tilskudd til utstyr for ressurskrevende yrkesfag (ny)

0

0 (0)

0 (0)

15 000 (+15 000)

0 (0)

227

Tilskudd til særskilte skoler

78

Tilskudd

168 654

177 354 (+8 700)

177 354 (+8 700)

177 354 (+8 700)

171 154 (+2 500)

228

Tilskudd til frittstående skoler mv.

70

Frittstående grunnskoler

2 873 533

2 875 033 (+1 500)

2 875 033 (+1 500)

2 873 533 (0)

2 873 533 (0)

71

Frittstående videregående skoler

1 678 612

1 678 612 (0)

1 678 612 (0)

1 692 612 (+14 000)

1 678 612 (0)

76

Andre frittstående skoler

34 671

41 071 (+6 400)

41 071 (+6 400)

34 671 (0)

34 671 (0)

78

Kompletterende undervisning

23 004

24 004 (+1 000)

26 004 (+3 000)

23 004 (0)

23 004 (0)

230

Statlig spesialpedagogisk støttesystem

1

Driftsutgifter

676 395

676 395 (0)

676 395 (0)

696 395 (+20 000)

676 395 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

35 088

35 088 (0)

35 088 (0)

35 088 (0)

60 088 (+25 000)

231

Barnehager

21

Spesielle driftsutgifter

464 683

464 683 (0)

474 683 (+10 000)

464 683 (0)

464 683 (0)

60

Tilskudd til bemanningsnorm i barnehage

111 210

111 210 (0)

111 210 (0)

111 210 (0)

0 (-111 210)

240

Fagskoler

60

Driftstilskudd til fagskoler

782 138

782 138 (0)

798 138 (+16 000)

824 838 (+42 700)

792 138 (+10 000)

61

Utviklingsmidler til fagskoler

43 204

43 204 0)

53 204 (+10 000)

50 704 (+7 500)

43 204 (0)

253

Folkehøyskoler

70

Tilskudd til folkehøyskoler

950 766

951 516 (+750)

951 516 (+750)

950 766 (0)

959 116 (+8 350)

254

Studieforbund mv.

70

Tilskudd til studieforbund

209 641

219 641 (+10 000)

219 641 (+10 000)

229 641 (+20 000)

219 641 (+10 000)

73

Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner

13 236

13 236 (0)

13 236 (0)

14 236 (+1 000)

13 236 (0)

256

Kompetanse Norge

1

Driftsutgifter

104 369

104 369 (0)

104 369 (0)

102 269 (-2 100)

104 369 (0)

257

Kompetansepluss

70

Tilskudd

174 334

172 134 (-2 200)

174 334 (0)

174 334 (0)

174 334 (0)

258

Tiltak for livslang læring

21

Spesielle driftsutgifter

233 376

233 376 (0)

278 376 (+45 000)

233 376 (0)

233 376 (0)

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler

36 902 096

36 899 475 (-2 621)

37 180 096 (+278 000)

37 076 596 (+174 500)

37 223 396 (+321 300)

70

Private høyskoler

1 686 038

1 686 038 (0)

1 686 038 (0)

1 686 038 (0)

1 360 038 (-326 000)

270

Studentvelferd

74

Psykisk helsetilbud for studenter

0

0 (0)

5 000 (+5 000)

0 (0)

0 (0)

75

Tilskudd til bygging av studentboliger

822 442

822 442 (0)

878 442 (+56 000)

855 642 (+33 200)

882 442 (+60 000)

274

Universitetssenteret på Svalbard

70

Tilskudd til Universitetssenteret på Svalbard

139 842

142 463 (+2 621)

139 842 (0)

139 842 (0)

139 842 (0)

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

21

Spesielle driftsutgifter

179 803

176 603 (-3 200)

176 603 (-3 200)

179 803 (0)

179 803 (0)

70

Tilskudd

97 304

98 304 (+1 000)

97 304 (0)

97 304 (0)

97 304 (0)

281

Felles tiltak for universitet og høgskular

50

Tilskot til Noregs forskingsråd

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

500 000 (+500 000)

285

Norges forskningsråd

43

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

40 000 (+40 000)

52

Langsiktig, grunnleggende forskning

1 830 078

1 810 078 (-20 000)

1 960 078 (+130 000)

1 780 078 (-50 000)

1 830 078 (0)

53

Sektorovergripende og strategiske satsinger

1 408 881

1 408 881 (0)

1 338 881 (-70 000)

1 408 881 (0)

1 408 881 (0)

286

Regionale forskningsfond

60

Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning

189 119

189 119 (0)

189 119 (0)

200 119 (+11 000)

189 119 (0)

287

Basisbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter

57

Basisbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter

218 120

218 120 (0)

218 120 (0)

233 120 (+15 000)

218 120 (0)

920

Norges forskningsråd

50

Tilskudd til forskning

2 089 400

2 089 400 (0)

2 109 400 (+20 000)

2 089 400 (0)

2 189 400 (+100 000)

923

Havforskningsinstituttet

1

Driftsutgifter

633 250

633 250 (0)

639 250 (+6 000)

633 250 (0)

633 250 (0)

928

Annen marin forskning og utvikling

60

Blått kompetansesenter Sør

0

6 000 (+6 000)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

1137

Forskning og innovasjon

50

Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd

241 761

241 761 (0)

241 761 (0)

251 761 (+10 000)

241 761 (0)

51

Basisbevilgninger m.m., Norges forskningsråd

187 815

187 815 (0)

187 815 (0)

197 815 (+10 000)

187 815 (0)

54

Næringsrettet matforskning m.m.

170 000

170 000 (0)

173 000 (+3 000)

170 000 (0)

170 000 (0)

70

Innovasjonsaktivitet m.m.

1 000

4 500 (+3 500)

1 500 (+500)

1 000 (0)

1 000 (0)

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend

7 343 311

7 343 311 (0)

7 343 311 (0)

7 349 011 (+5 700)

7 728 311 (+385 000)

70

Utdanningsstipend

3 552 532

3 552 532 (0)

3 552 532 (0)

3 599 532 (+47 000)

3 526 532 (-26 000)

72

Rentestøtte

1 339 845

1 339 845 (0)

1 339 845 (0)

1 339 965 (+120)

1 339 845 (0)

Sum utgifter rammeområde 16

84 060 832

84 100 482 (+39 650)

84 335 482 (+274 650)

84 279 852 (+219 020)

85 282 772 (+1 221 940)

Inntekter rammeområde 16 (i tusen kroner)

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

80

Renter

5 120 420

5 120 420

(0)

5 120 420 (0)

5 120 540 (+120)

5 120 420 (0)

Sum inntekter rammeområde 16

5 887 233

5 887 233 (0)

5 887 233 (0)

5 887 353 (+120)

5 887 233 (0)

Sum netto rammeområde 16

78 173 599

78 213 249 (+39 650)

78 448 249 (+274 650)

78 392 499 (+218 900)

79 395 539 (+1 221 940)