Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

6. Høyere yrkesfaglig utdanning

6.1 Kap. 240 Fagskoler

Komiteen slutter opp om målsettingen om å styrke fagskoleutdanningen, og viser til at den nye fagskoleloven som ble vedtatt i mai 2018, innebar et stort, viktig og riktig løft for hele fagskolesektoren som bidrar til økt status for utdanningene og til å styrke studentenes rettigheter.

Komiteen mener at det er viktig med fortsatt satsing på kvalitetsutvikling og utvikling av nye og relevante studietilbud i fagskolene, og merker seg at det også i 2020 foreslås å bevilge midler til å øke kunnskapsgrunnlaget om fagskolene og til å videreutvikle fagskoleutdanningene.

Komiteen viser videre til at det er viktig at arbeidet med å gjøre fagskoleutdanningene mer tilgjengelige og synlige som et utdanningsvalg etter videregående opplæring fortsetter, og komiteen mener at midlene som foreslås til tiltak og prosjekter for å øke synligheten og tilgjengeligheten, vil bidra til dette.

Komiteen viser til at det vil være et stort behov for flere fagarbeidere innenfor mange bransjer i årene fremover. Dette vil gjelde personer med fagbrev, men det er også behov for at flere tar høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskolene er en viktig leverandør av norske fagarbeidere. Fagskoleutdanningene er utviklet i nært samarbeid med partene i arbeidslivet, og skal også i fortsettelsen videreutvikles i tett samarbeid med disse.

Komiteen peker på at fagskolene uten tvil også vil spille en stor og avgjørende rolle for å sikre etter- og videreutdanning til norske arbeidsplasser i den omstillingen det norske arbeidslivet står i. Fagskolene tilbyr fleksible etter- og videreutdanningstilbud til fagarbeidere og virksomheter som møter krav om omstilling, ikke minst som følge av ny teknologi og digitale løsninger i mange bransjer. I 2018 var 62 pst. av fagskolestudentene deltidsstudenter og 34 pst. av fagskolestudentene følger nettbaserte tilbud, enten med eller uten samlinger. Det viser at fagskolene er viktige for tilrettelegging av kompetanseheving samtidig som man er i arbeid.

Post 60 Tilskudd til fagskoler

Komiteen viser til at det ble gjort en endring i finansieringssystemet til fagskolene i statsbudsjettet for 2018. Den nye tilskuddsordningen inneholder et grunntilskudd og et resultatbasert tilskudd. Midlene blir nå tildelt fylkeskommunen, som tildeler midlene videre til egne både offentlige og private fagskoler.

Komiteen peker på at det er viktig at fylkeskommunen bidrar til å sikre et mangfold av private og offentlige tilbud. Komiteen mener kjennskap til lokale og regionale forhold er viktig for at fagskolene skal utvikle gode studietilbud i tråd med det lokale og regionale kompetansebehovet, og mener derfor det er viktig at det er dette forvaltningsnivået som har ansvaret for fagskolene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at tilskuddet til de fagskolene som før 2018 fikk tilskudd over Kunnskapsdepartementets budsjett, heller ikke etter 2020 skal kunne prioriteres av fylkeskommunene til annen fagskoleutdanning, men at beløpet i sin helhet skal overføres til de respektive fagskolene.

Flertallet er glad for at regjeringens satsing på fagskoleutdanningene fortsetter også i statsbudsjettet for 2020, og vil påpeke at det har vært nødvendig å gjennomføre et kvalitetsløft i fagskolene og likestille fagskolestudenter med andre studenter. Flertallet viser til at det er denne regjeringen som virkelig har gitt et løft til fagskolene og fagskoleutdanningene de siste årene. Regjeringen har lagt frem en egen fagskolemelding, Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning – som en del av regjeringens yrkesfagløft. Målet med meldingen var å gjøre fagskoleutdanningene mer attraktive som et fullverdig yrkesrettet alternativ til universitets- og høyskoleutdanninger, og meldingen inneholdt 48 konkrete tiltak for å styrke fagskoleutdanningene. Med denne meldingen la regjeringen til rette for god utdanningskvalitet, mer solide fagskoler og tettere samarbeid mellom fagskolene og arbeidslivet. Flertallet viser også til den nye fagskoleloven – Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) – som nettopp definerte fagskoleutdanningene som høyere yrkesfaglig utdanning og blant annet ga styrkede rettigheter for fagskolestudentene. Regjeringens satsing på fagskolene har også gitt muligheter for mange kvalitetshevende tiltak med blant annet midler til etter- og videreutdanning av fagskolelærere, utvikling og kvalitetssikring av studietilbudene ved fagskolene, nye bransjeprogrammer som sikrer etter- og videreutdanning for fagarbeidere, og økt kunnskapsgrunnlag for å styrke fagskoleutdanningene.

Flertallet vil fremheve at Norge er avhengig av fagarbeidere og yrkesfaglig kompetanse for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn og støtter opp om regjeringens satsing. Flertallet viser til at fagskoleutdanning ofte betegnes som arbeidslivets utdanning fordi utdanningstilbudet drives og utvikles i nært samarbeid med arbeidslivet. Nettopp det at fagskoleutdanningene kan skreddersys etter arbeidslivets behov, gir fagskolestudentene relevant utdanning og kompetanse. Flertallet vil fremheve at Norge er avhengig av at både staten, bedriftene og den enkelte arbeidstaker samarbeider for å lykkes med å gi fagarbeiderne den yrkesfaglig kompetansen de har behov for, og sørge for at bedriftene kan gjennomføre den nødvendige omstillingen som følge av blant annet økt automatisering, digitalisering og internasjonalisering. Flertallet viser til at Arbeiderpartiets, Senterpartiets, Sosialistisk Venstrepartis og de øvrige opposisjonspartienes forslag til statsbudsjett vil gi et økt skattenivå for bedriftene som vil utfordre bedriftenes muligheter til å delta i dette samarbeidet, og de uheldige konsekvensene dette vil kunne få både for den enkelte arbeidstakers muligheter til å kunne delta i etter- og videreutdanning og bedriftenes omstillingsevne.

Flertallet viser til at det er anslått at Norge vil ha behov for inntil 100 000 fagarbeidere i 2035, og regjeringens bevilgning til flere studieplasser ved fagskolene, styrking av bransjeprogram for kompetanseutvikling og videreføring av satsing på kvalitetshevende tiltak ved fagskolene er viktige tiltak som vil bidra til at landet får den fagkompetansen det er behov for fremover.

Flertallet viser til at regjeringen foreslår å bevilge 782,1 mill. kroner over kap. 240 post 60. I denne bevilgningen inngår 3,5 mill. kroner til 100 nye studieplasser, som kommer på toppen av 23,4 mill. kroner som vil finansiere siste halvårseffekt av de 638 nye studieplassene som ble vedtatt i statsbudsjettet for 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er skuffet over at regjeringen ikke har satt av penger til flere nye fagskoleplasser i budsjettet for 2020 – dette på tross av at næringslivet etterspør flere fagarbeidere med fagskoleutdanning, slik også NHOs kompetansebarometer slår fast. Norge trenger flere stolte fagarbeidere, og det er viktig at en prioriterer flere studieplasser innenfor fagskolene, slik at en kan dekke den etterspørselen som næringslivet etterlyser.

Disse medlemmer vil ha en langt større opptrapping av nye studieplasser og en videreutvikling av fagskoletilbudet. Disse medlemmer vil også bedre kompetansen på fagskolene gjennom større satsing på etter- og videreutdanning av fagskolelærere, og utvikling av flere kortere utdanningstilbud på fagskolene, som en helhetlig del av en kompetansereform. Disse medlemmer vil understreke det store behovet som næringslivet, kommuner, fylkeskommuner og foretak har for flere stolte fagarbeidere for å dekke dagens og fremtidens behov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2020, hvor det foreslås 47 mill. kroner til 1 000 nye fagskoleplasser innen private og offentlige fagskoler, 10 mill. kroner ekstra til etter- og videreutdanning for fagskolelærere og 10 mill. kroner til utvikling av tilpassede etter- og videreutdanningstilbud innen fagskolene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg at mens vel 30 pst. av de over 16 år har universitets- og høyskoleutdanning, er det bare ca. 1,4 pst. i samme aldersgruppe som har fagskoleutdanning. Disse medlemmer viser til at dette ikke er tilstrekkelig for å dekke arbeidslivets behov. Senterpartiet mener derfor det er et paradoks at regjeringen i sitt budsjettforslag for 2020 kun legger opp til beskjedne 100 nye studieplasser i fagskolen når arbeidslivet så tydelig etterspør langt flere.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet, i sitt alternative budsjettforslag, foreslår å øke utdanningskapasiteten i fagskolesektoren med 500 studieplasser som ledd i en opptrapping.

Disse medlemmer viser for øvrig til at gjeldende finansiering av fagskoleutdanningene ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene ved å tilby disse utdanningene. Fagskoleutdanning er de eneste av de offentlige utdanningene som ikke er omfattet av gratisprinsippet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet, i sitt alternative budsjettforslag, foreslår å økt basisfinansiering av fagskolene med 25 mill. kroner, i tillegg til økt ramme til fylkeskommunene.

Post 61 Utviklingsmidler til fagskoleutdanning

Komiteen er tilfreds med at utviklingspotten for kvalitet i fagskoleutdanningene som ble opprettet i statsbudsjettet for 2018, videreføres også i statsbudsjettet for 2020. Høy kvalitet i utdanningstilbudet og godt samsvar mellom utdanningstilbudet og den kompetansen arbeidslivet etterspør, er viktig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det er et stort engasjement for midlene som skal bidra til kvalitetsutvikling i fagskolesektoren. Av 100 søknader i 2018 fikk 30 prosjekter tildelt til sammen 35,5 mill. kroner. Regjeringen foreslår å bevilge 43,2 mill. kroner i utviklingsmidler til fagskolene i statsbudsjettet for 2020. Flertallet merker seg at disse midlene foreslås bevilget til viktige tiltak som digital kompetanseheving for ansatte for å de skal kunne møte behovet for omstilling i næringslivet, bruk av digital teknologi for læring, utvikling av nye utdanninger i samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv og engangsinvesteringer i utstyr og infrastruktur.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en økning i utviklingsmidler til fagskolene med 7,5 mill. kroner for å sikre en nødvendig kvalitetsutvikling av tilbudet i tråd med arbeidslivets behov for kompetanse.

6.2 Kap. 241 Felles tiltak for fagskoler

Komiteen viser til omtalen i proposisjonen.

Komiteen merker seg at midlene prioriteres til tiltak som skal bidra til å nå målene om et godt kunnskapsgrunnlag om fagskolesektoren, høy kvalitet i fagskoleutdanningen og en tilgjengelig og synlig fagskolesektor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen foreslår å bevilge 30,9 mill. kroner til felles tiltak for fagskolene i statsbudsjettet for 2020. Flertallet vil spesielt trekke frem at regjeringen peker på at disse midlene blant annet skal gå til at NOKUT skal gjennomføre studiebarometer for studenter i høyere yrkesfaglig utdanning, og vil samtidig vise til at fagskolestudentene også vil bli omfattet av levekårsundersøkelsen som skal gjennomføres i 2020. Disse undersøkelsene vil gi oss viktig informasjon om studentene i høyere yrkesfaglig utdanning, som igjen vil bidra til å kunne heve kvaliteten på fagskoleutdanningene og sikre fagskolestudentene et godt studiemiljø og en god studiesituasjon.

6.3 Kap. 242 og kap. 3242 Norges grønne fagskole – Vea

Komiteen merker seg at bevilgningen til Norges grønne fagskole – Vea er flyttet over i eget kapittel under programkategorien Høyere yrkesfaglig utdanning. Komiteen er kjent med at skolen gir et tilbud på videregående nivå i tillegg til fagskoleutdanninger innen blomsterdekoratør-, gartner- og anleggsgartnerfaget. Komiteen merker seg at skolens salgsinntekter har økt over tid, og at bevilgningen for 2020 derfor er foreslått økt i samsvar med inntektsnivået. Komiteen mener dette viser skolens gode renommé som leverandør av kvalitet både i utdanningen og i produksjonen ved skolen. Komiteen viser til at skolen fyller en viktig funksjon for å imøtekomme kompetansebehovet i grøntsektoren.

Forrige kapittel
Neste kapittel