Innhold

7. Kompetansepolitikk og livslang læring

7.1 Kap. 251 22. juli-senteret

Komiteen støtter regjeringens forslag om å bevilge 11 mill. kroner til drift av 22. juli-senteret – en økning på 2 mill. kroner for å styrke senterets arbeid. 22. juli-senteret ble fra 1. juli 2019 et selvstendig forvaltningsorgan, direkte underlagt Kunnskapsdepartementet. Komiteen mener 22. juli-senteret har et viktig samfunnsoppdrag når det kommer til å formidle kunnskap om terrorangrepene 22. juli 2011 og hvordan de kunne skje, samt å bidra til økt bevissthet, refleksjon og diskusjon knyttet til dette og nærliggende temaer, som hat, vold og ekstremisme.

7.2 Kap. 253 Folkehøyskoler

Komiteen viser til omtalen i proposisjonen, der regjeringen foreslår en økning i tilskuddet til folkehøyskoler sammenlignet med inneværende budsjettår. Komiteen merker seg at antall årselever har passert 8 000, som er 10 prosent av et årskull 19-åringer. Komiteen merker seg økningen i statstilskudd og elevplasser ved Setesdal Folkehøgskole og Evje Folkehøgskole, og tilsagnet til etableringen av folkehøyskole på Svalbard i 2019 og Sjøholt Folkehøgskole fra høsten 2020.

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen om at Sjunkhatten Folkehøgskole får videreført oppstarttilskudd i 2020 på samme nivå som i 2019, og vil oppfordre regjeringen til å bidra til realisering av prosjektet.

Komiteen mener kompetanse er mer enn studiepoeng. Kompetanse og læring handler om å utvikle hele mennesker, og her har folkehøyskolene en svært viktig rolle. Komiteen viser til at folkehøyskolene har økt elevtallet de senere årene.

Komiteen viser til folkehøyskoleloven, der det slås fast at

«Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning.»

Folkehøyskolene er spredt over hele landet og har stor betydning som aktivitets-, kultur- og kurssentre i mange lokalsamfunn.

Komiteen mener folkehøyskolene gir verdifulle tilbud til tusenvis av ungdommer hvert eneste år. Komiteen viser til høringen, der Folkehøgskolerådet beskrev det pågående arbeidet med å opprette et studie i folkehøyskolepedagogikk og behovet for økt satsing på folkehøyskolen. Komiteen støtter disse initiativene.

Komiteen merker seg at regjeringen vil fase ut tilskudd til kortkurs fra 1. januar 2021. I revidert budsjett for 2019 meldte regjeringen at kuttet ville gi tilsvarende økt grunnbevilgning til folkehøyskolene.

Komiteen viser til folkehøyskolenes søkertall og at stadig flere ønsker å gå på folkehøyskole. Komiteen mener det er positivt at det etableres nye folkehøyskoler i Norge. Komiteen viser samtidig til Utdanningsdirektoratets gjennomførte undersøkelse om internatkapasitet på de eksisterende folkehøyskolene. I undersøkelsen fremkommer det et ønske om flere elevplasser også til eksisterende skoler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det på bakgrunn av dette bør utarbeides en plan for veksten i elevplasser i folkehøyskolene.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en samlet vurdering av behovet for nye folkehøgskoler i årene framover, inkludert en opptrappingsplan for nye folkehøgskoleplasser.»

Disse medlemmer viser til at opptrappingen av studiestøtten til studenter ikke er gjort gjeldene for elever i folkehøyskolen. Disse medlemmer mener elever i folkehøyskolen bør ha samme muligheter til studiestøtte som studenter på fagskole, universitet og høyskole.

Disse medlemmer mener at folkehøyskolene kan spille en verdifull rolle i å fremme inkludering og bekjempe utenforskap. Disse medlemmer viser til at regjeringen ønsker å fase ut støtten til kurstilbud under 95 dagers varighet (kortkurs) fra 1. januar 2021. Disse medlemmer er bekymret for konsekvensene dette får for kurstilbud rettet mot utsatte og sårbare grupper. Disse medlemmer mener folkehøyskolene fortsatt bør ha mulighet til å få tilskudd for kurs under 95 dager rettet mot personer med ulike helseutfordringer, funksjonshemninger eller kurstilbud for personer som har havnet utenfor skole- og arbeidsliv.

Disse medlemmer mener kortkursene bidrar til at folkehøyskolene kan drive allmenndanning og folkeopplysning i et bredt perspektiv. Disse medlemmer mener videre at kortkursene kan bidra til å forhindre utenforskap og fremme aktivitet. Disse medlemmer mener derfor at folkehøyskolene fortsatt bør få tilskudd for å arrangere kortkurs.

Post 70 Tilskudd til folkehøyskoler

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten, hvor det foreslås å bevilge 0,75 mill. kroner i oppstarttilskudd av Stord Folkehøgskole.

7.3 Kap. 254 Studieforbund mv.

Komiteen vil understreke viktigheten av det arbeidet som studieforbundene og frivillige organisasjoner legger ned for at voksne kan få tilgang til god, fleksibel og brukertilpasset opplæring utenfor det formelle utdanningssystemet. Komiteen har merket seg at det samlede tilskuddet til studieforbund og voksenopplæringsorganisasjoner fra saldert budsjett i 2019 til budsjettproposisjonen for 2020 er redusert fra 228 388 mill. kroner til 222 877 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til studieforbund

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten, hvor det foreslås å øke bevilgningen til studieforbundene med 10 mill. kroner, utover regjeringens forslag. Flertallet viser videre til deling som skal gjøres av studieforbundsordningen mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet, og mener dette er riktig for å kunne ivareta mangfoldet av opplæring innen frivillig virksomhet og frivillig kulturliv, demokrati og deltakelse.

Flertallet viser til at regjeringens begrunnelse for deling av studieforbundsordningen mellom de to departementene er å gi studieforbundsordningen større gjennomslagskraft til å oppnå viktige utdanningspolitiske og kompetansepolitiske mål på Kunnskapsdepartementets område, og frivillighetspolitiske og kulturpolitiske mål på Kulturdepartementets område.

Flertallet mener studieforbundene har en viktig rolle for kompetansepolitikken som tilbydere av en læringsarena der deltakerne finner læringsmotivasjon og mestringsglede. Flertallet mener studieforbundene er et godt virkemiddel for inkludering og motvirkning av utenforskap, demokratibygging og aktiv deltagelse i både samfunnsliv og arbeidsliv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at opplæring er en bærebjelke i frivillige lag og organisasjoner, både i idrettslag, kulturorganisasjoner, barne- og ungdomsorganisasjoner og ideelle organisasjoner. Disse medlemmer viser til at Norge i 1976 var først i verden med en voksenopplæringslov for frivillige organisasjoner. For samfunnet er studievirksomhet viktig demokratiarbeid som engasjerer folk lokalt utover de som er folkevalgte eller tillitsvalgte. Disse medlemmer viser til at formålet med studieforbund, jf. lov om voksenopplæring, er å:

«fremme livslang læring ved å legge til rette for organiserte læringsaktiviteter ved siden av det formelle utdanningssystemet. Loven skal bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle, og slik fremme den enkeltes utvikling og møte behovene i samfunns- og arbeidslivet.»

Disse medlemmer vil understreke at voksenopplæring er en selvstendig opplæringsarena der voksne kan få del i livslang læring og bli aktive deltagere i kultur- og samfunnsliv. Læring skjer ikke bare i skolesystemet og yrkeslivet, det er også viktig i sivilsamfunnet. Læring i kulturlivet gir allmenndannelse, livsmestring og medborgerskap og er nødvendig for å videreføre kulturarven og dyrke frem nye talenter.

Disse medlemmer reagerer på at regjeringen, i en tid hvor behovet for livslang læring og det viktige arbeidet med kompetansereformen er under utforming, i stedet foreslår å redusere bevilgningen til studieforbund i 2020.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er sterkt kritiske til dette og viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått å bevilge 20 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag.

Post 73 Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til proposisjonen, der regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til Fleksibel utdanning Norge med 1 mill. kroner uten at dette er begrunnet. Disse medlemmer reagerer på at en viktig aktør innen voksenopplæring blir påført et slikt kutt som skal finansiere regjeringens egne prioriteringer i en tid der de politiske målsettingene peker på behovet for økt innsats innen voksenopplæringsfeltet.

Disse medlemmer er sterkt kritiske til dette og viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått å bevilge 1 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag for å opprettholde tilskuddet på 2019-nivå.

7.4 Kap. 255 Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre

Komiteen viser til omtalen i proposisjonen. Komiteen vil påpeke at freds- og menneskerettighetssentrene er viktige læringsarena og bidrar til forskning, dokumentasjon og formidling om viktige hendelser fra vår nære historie som ikke må glemmes. Kunnskapen de formidler fra andre verdenskrig, holocaust, kunnskap om norsk krigshistorie og den nasjonalsosialistiske ideologien er spesielt viktig i en tid med økende fremmedfrykt, antisemittisme og rasisme. Komiteen er spesielt opptatt av at disse sentrene skal formidle historien til ungdom og dekke behovet hele landet har for å få viktig kunnskap fra denne tiden.

Komiteen merker seg at departementet har samlet tilskuddene til seks av sentrene på en post, og komiteen imøteser en videre satsing på disse sentrene.

7.5 Kap. 256 og kap. 3256 Kompetanse Norge

Komiteen vil bemerke at Kompetanse Norge har i dag et nasjonalt systemansvar for karriererettledning og ansvar for å utvikle og koordinere rettledningsområdet i hele Norge. Sekretariatet for nasjonalt fagskoleråd er fra og med 2019 flyttet fra Kompetanse Norge til Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling innenfor høyere utdanning (DIKU).

Videre har Kompetanse Norge det faglige og pedagogiske ansvaret for innholdet i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

7.6 Kap. 257 Kompetansepluss

Komiteen mener Kompetansepluss-programmet er viktig for å sikre at flere i arbeid kan få opplæring i grunnleggende ferdigheter. Komiteen viser til omtalen i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener arbeidsplassen er en viktig arena for læring, og at Kompetansepluss bidrar til at flere voksne får den nødvendige kompetansetryggheten til å stå i jobb lenger. Flertallet er derfor glad for at omtrent 68 000 mennesker har deltatt i kurs grunnet Kompetansepluss siden 2013, og at regjeringen har om lag doblet midlene til Kompetansepluss sitt arbeid fra 2013 til 2019. Flertallet viser til at regjeringen har satt i gang med en inkluderings- og integreringsdugnad, og mener at flere må få tilbud om opplæring i grunnleggende ferdigheter på arbeidsplassen for å sikre et inkluderende arbeidsliv.

Flertallet viser til budsjettenigheten, hvor det foreslås å redusere kap. 257 post 70 med 2,2 mill. kroner. Av disse overføres 0,9 mill. kroner til kap. 225 post 75 og 1,3 mill. kroner til kap. 226 post 21. Se omtale under disse kapitlene.

7.7 Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Komiteen viser til at humankapitalen utgjør 75 pst. av nasjonalformuen. Fremtidig verdiskaping forutsetter at humankapitalen forvaltes godt og effektivt, og livslang læring og kompetanseutvikling er derfor en nødvendighet innen alle utdanningsnivåer og de fleste typer yrker.

Komiteen har merket seg at det er satt i gang flere tiltak for å styrke livslang læring, der Kompetanse Norge spiller en viktig rolle sammen med andre fagmiljøer.

Komiteen vil fremheve Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse. Samordnet innsats for voksnes læring, som inneholder tiltak som skal gi voksne bedre muligheter til å styrke sin kompetanse, øke mulighetene sine til å delta i opplæring og få sin medbrakte kompetanse godkjent. Komiteen vil påpeke at en rekke av tiltakene fra meldingen er iverksatt.

Komiteen merker seg videre det store behovet for kvalifiserte lærere innenfor voksenopplæringen og vil trekke frem at regjeringen gjennom Kompetanse Norge har utviklet og iverksatt lokale tilbud om etterutdanning for lærere og andre som underviser i voksenopplæringen.

Komiteen vil også trekke frem at det høsten 2017 ble iverksatt forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne i grunnleggende ferdigheter i regi av Kompetanse Norge og i fag- og yrkesopplæring i regi av Utdanningsdirektoratet, og at disse forsøkene videreføres.

Komiteen merker seg videre at departementet som en del av kompetansereformen «Lære hele livet» utvikler bransjeprogram i samarbeid med partene i arbeidslivet. Disse bransjeprogrammene foreslås styrket med 15 mill. kroner i 2020. Det etablerte kompetanseprogrammet tildeles 97 mill. kroner. Der skal det utvikles videreutdanningstilbud som kan kombineres med arbeid. Programmet skal også brukes til å prøve ut insentivordninger for livslang læring, i første omgang med en utprøving av videreutdanningsstipend for fagarbeidere. Målet er at virksomheter i bransjer som er særlig utsatt for omstilling og digitalisering og automatisering, skal få bedre anledning til å gi sine ansatte faglig oppdatering. Satsingen på kompetansereformen trappes opp med 112 mill. kroner.

Komiteen vil understreke viktigheten av at etter- og videreutdanning tar utgangspunkt i arbeidslivets behov, og gjøres i tett samarbeid med det praktiske arbeidslivet. Fremtidig verdiskaping og velferd er avhengig av at flest mulig er i verdiskapende arbeid, og utvikling av kompetanse må ha som mål å tilrettelegge for dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er glad for at regjeringen i statsbudsjettet for 2020 foreslår å bevilge 15 mill. kroner til å styrke bransjeprogrammene for kompetanseutvikling, og ser frem til at det også vil kunne utvikles nye bransjeprogrammer som kan bidra til økt fagkompetanse i flere bransjer. Det er stort behov for at ansatte i mange sektorer får oppdatert og økt sin kompetanse som følge av omstillinger og økt digitalisering og automatisering, og bransjeprogrammene er viktige og fleksible tilbud som gjør at de ansatte kan gjennomføre videreutdanning som samtidig kan kombineres med jobb.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke viktigheten av og behovet for livslang læring. Få samfunn i verden stiller så høye krav til kunnskap og kompetanse som Norge, og dette begrunner en satsing langt utover det regjeringen Solberg til nå har foreslått. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, sammen med partene i arbeidslivet, vil gjennomføre en bred kompetansereform, som skal gi den enkelte rett til etter- og videreutdanning, og til at Arbeiderpartiet tok til orde for denne reformen allerede i midten av forrige stortingsperiode. Disse medlemmer mener den viktigste forutsetningen for å lykkes med å skape nye og beholde eksisterende arbeidsplasser, er å investere i ansattes kompetanse og kunnskap, slik at en er bedre rustet for å møte konkurransen i et stadig mer globalisert samfunn. Disse medlemmer vil vise til Arbeiderpartiets alternative budsjett på dette området, som har flere forslag om satsinger gjennom en «kompetansemilliard» på i overkant av 1 mrd. kroner til kompetanse, for å styrke voksenopplæringsfeltet og legge bedre til rette for læring gjennom hele livet.

Disse medlemmer er opptatt av at den teknologiske utviklingen endrer arbeids- og samfunnslivet og skaper et økende behov for å bygge kompetanse gjennom hele livet. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår 1 mrd. kroner til en omfattende kompetansereform for arbeidslivet, der målet er å få flere i arbeid, flere til å forbli i arbeid, og bedre resultater i arbeidslivet. Like muligheter til livslang læring krever at fellesskapet tar en større forpliktelse enn i dag. Disse medlemmer viser til at forslaget blant annet inkluderer et program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging, og et kompetansefond på 150 mill. kroner i samarbeid med partene i arbeidslivet. Fondet skal bidra til å finansiere deltakelse i etter- og videreutdanning og være styrt i et trepartssamarbeid. Arbeidstakere skal sikres rett til etter- og videreutdanning, og reformen skal bidra til at de ulike lærestedene tilbyr utdanning som er relevant for arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at kontinuerlig utvikling av bransjeprogrammer blir en nøkkel til å lykkes i et felles kompetanseløft, og viser til at Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslår programmer i bransjer som er særlig utsatt for endring og omstilling: Varehandelen, transportnæringene og maritim sektor.

Disse medlemmer understreker at Norge trenger flere fagarbeidere i årene som kommer, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som foreslår 1 mrd. kroner over fire år for å sikre at flere velger å bli fagarbeidere. For 2020 betyr dette 250 mill. kroner, som blant annet skal gå til bedre utstyr i yrkesfagundervisningen, økt lærlingtilskudd, praksistilskudd og stipend for å få flere fagarbeidere til å bli yrkesfaglærere.

Komiteen ser med interesse på pilotprosjektet Motivasjon, opplæring og rettleiing (MOR), som er et kompetanseprosjekt i Ryfylke ledet av Høgskolen i Innlandet ved institutt for sosialfag. Høgskolen skal forske på effekter av prosjektet som går over fire år. Komiteen mener er det viktig å høste praktiske erfaringer raskt som et ledd i implementeringen av bl.a. Nasjonal kompetansepolitisk strategi 2017–2021. Komiteen mener erfaringene fra MOR-prosjektet vil være verdifullt utover Ryfylke og kan stimulere andre regioner til tilsvarende kompetansesatsinger.