Innhold

9. Forskning

9.1 Kap. 284 De nasjonale forskningsetiske komiteene

Komiteen viser til omtalen i proposisjonen og har merket seg at De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) i all hovedsak oppfyller målene som er satt for virksomheten. Komiteen vil understreke viktigheten av FEKs rolle og arbeid for å sikre at all forskning skjer i samsvar med anerkjente forskningsetiske normer.

9.2 Kap. 285 Norges forskningsråd

Komiteen vil fremheve Norges forskningsråds viktige rolle for å koordinere norsk forsknings- og utviklingsarbeid, og sikre kvalitet og relevans i norsk forskning. Forskningsrådet administrerer konkurranse om forskningsmidlene, er en viktig rådgiver for regjeringen, og fremmer forskning nasjonalt og internasjonalt. Oppgavene er både strategiske og operative, derfor er Forskningsrådet en helt sentral aktør i norsk forskning. Forskningsrådet jobber for at forskning bidrar til omstilling og et mer bærekraftig samfunn.

Komiteen noterer at Kunnskapsdepartementet forventer vesentlig reduksjon i avsetningene til Forskningsrådet, samtidig som det må kunne overføre midler fra ett budsjettår til et annet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten, hvor det foreslås å redusere gaveforsterkningsordningen på kap. 285 post 52 med 20 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet er opptatt av å styrke forskningen i Norge. Flertallet vil understreke viktigheten av målrettet innovasjonsarbeid og konkret verdiskaping, og viser til at Norges Forskningsråd har en viktig rolle når det gjelder fremtidig vekst og verdiskaping for Norges borgere. Flertallet vil vise til at de målrettede virkemidlene for økt vitenskapelig kvalitet, som Fri prosjektstøtte (FRIPRO) og Senter for fremragende forskning (SFF), har blitt styrket og videreutviklet i de siste årene.

Flertallet vil understreke at regjeringens overordnede mål i energipolitikken er effektiv og lønnsom utnyttelse av energiressursene, basert på forutsigbare rammevilkår og høy verdiskaping i Norge. Olje- og gassnæringen har vært en bærebjelke for norsk økonomi de siste tiårene. De kommende årene vil olje- og gassnæringen fortsatt spille en nøkkelrolle i norsk økonomi, og bidra i betydelig grad til finansieringen av det norske velferdssamfunnet. Flertallet vil videre påpeke at forskning og teknologi i og fra petroleumsnæringen også bidrar til utvikling, verdiskaping og omstilling på en rekke andre sektorer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser forskning som avgjørende for omstilling og utvikling, og er bekymret over at forskningsbevilgningene i regjeringens statsbudsjett reduseres med 0,9 pst. Norsk forskning styres gjennom langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og statsbudsjettet, og kunnskapen utvikles gjennom strategiske prioriteringer og bevilginger gjennom Norges forskningsråd, eller direkte til særlig prioriterte formål og programmer. Disse medlemmer er derfor urolige over at regjeringens langtidsplan er blitt vagere og mindre forpliktende, og over at en del strategiske satsinger som faktisk er omtalt i planen, ikke følges opp med bevilgninger i statsbudsjettet. Disse medlemmer registrerer at Norges Forskningsråd i statsbudsjettet flere år på rad er tildelt såkalte tekniske kutt. Disse medlemmer noterer at dette er forutsatt ikke å gå ut over forskningsaktiviteten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener regjeringen bør sikre mer forutsigbarhet og langsiktighet i styringen av og tildelingene til en samfunnsaktør av Forskningsrådets betydning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, påpeker at alle målene og de langsiktige prioriteringene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er fulgt opp med bevilgninger i statsbudsjettet for 2020, på til sammen 585 mill. kroner. Flertallet påpeker også at bevilgningene til forskning og utvikling ligger på over 1 pst. av BNP for femte år på rad.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at norsk forskning skal bidra til å løse klimakrisen og legge grunnlaget for nye næringer og framtidens velferd. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det settes av 500 mill. kroner til forskning som skal legge til rette for løsninger innenfor innovasjon og teknologiutvikling. Dette medlem understreker at økt støtte til forskning er bra og viktig, men for å få til nødvendig nytenkning for det grønne skiftet trengs i tillegg virkemidler som bidrar til at forskningsresultater tas i bruk og videreføres i kommersielle sammenhenger. Dette medlem viser til at tilgang til markeder er avgjørende for at positive vekstspiraler skal igangsettes. Derfor mener dette medlem vi må skape arenaer og markeder hvor interaktive læringsprosesser mellom industri, forskning og regulerende myndigheter får grobunn.

Post 53 Sektorovergripende og strategiske satsinger

Komiteen ser at havets rolle har fått økt betydning som følge av de store klimaendringene. Forskning viser til havforsuring og at havets økosystem ikke klarer å tilpasse seg de raske endringene. Det kan få dramatiske konsekvenser for fiskeri. Men havet kan også være en del av løsningen med havvind, avkarbonisering av sjøtransport, tareskogen har større klimaeffekt enn regnskog og sjømat er viktigere som produsent av proteinrik mat med lavt klimaavtrykk. Komiteen mener det er viktig å styrke havforskning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at havforskning er en av de fem langsiktige prioriteringene i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, sammen med blant annet klima, miljø og miljøvennlig energi. Klimaendringene er vår tids største utfordring. Verden trenger et grønt skifte. Prioriteringene i langtidsplanen reflekterer dette, og følges opp med 585 mill. kroner i økte bevilgninger i 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge i alt 150 mill. kroner til forskning for klima, bærekraft og nye næringer, inkludert nye programmer i Forskningsrådet og etablering av nye toppforskningssentre. Disse medlemmer vil styrke Norges forskningsinnsats og den kunnskapsbaserte samfunnsutviklingen, og mener det er nødvendig med en sterkere satsing på forskning innen klima og bærekraft, bioøkonomi og de marine og maritime næringene, IKT og datasikkerhet og til fagmiljøene som skal utdanne og utvikle samfunnet og institusjonene våre.

Disse medlemmer reagerer på at regjeringen foreslår kutt i forskningsprogrammene ENERGIX og Climit. Dette er områder som er avgjørende for å sikre en mer klima- og miljøvennlig energimiks i fremtiden.

9.3 Kap. 286 Regionale forskningsfond

Komiteen viser til omtalen i proposisjonen.

Komiteen registrerer at ny fylkesstruktur fra 2020 medfører at tilskuddsmidlene til de regionale forskningsfondene fordeles på elleve fylkeskommuner, der fylkeskommunene selv vedtar utlysninger og tildelinger. Samtidig trer ny forskrift i kraft, som viderefører hovedformålet med fondsordningen. Regionale fond skal styrke regionenes forskningsevne, og bidra til økt kompetanse, innovasjonsevne, verdiskaping og konkurransekraft.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at de regionale forskningsfondene vil få et omfattende mandat også framover, og at antallet fond øker uten at regjeringens bevilgning heves tilsvarende. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene er stilt i utsikt en styrking av fondene og en styrking av fylkeskommunens rolle i å mobilisere og kvalifisere næringsliv og offentlig sektor til å investere mer i forskning og utvikling. Disse medlemmer er bekymret for regjeringens generelle nedtrekk til fylkeskommunene, som gjør det vanskeligere for fylkeskommunene å bidra med egne midler til regional forskning og utvikling. Disse medlemmer understreker betydningen av statlig helhetlig tilrettelegging for at de regionale forskningsfondene skal kunne mobilisere til forskningsinnsats som bidrar til innovasjon i regionene.

Disse medlemmer viser til hva en enstemmig komité uttalte og foreslo i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2019 vedrørende inndeling av fondsregioner:

«Komiteen registrerer at fondsregion Midt-Norge kommer skjevt ut i fordelingen av midler til regionale forskingsfond etter vedtak om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner. Komiteen mener det er uheldig at to fylkeskommuner som frivillig har slått seg sammen, opplever å få mindre penger i denne tildelingen kun fordi de er tidlig ute.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

‘Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fordeling av midler til regionale forskingsfond i statsbudsjettet for 2019 legge til grunn samme antall fylker som ved forrige tildeling, slik at Trøndelag ikke kommer uforholdsmessig skjevt ut.’»

Forslaget ble vedtatt, men til tross for dette registrerer disse medlemmer at regjeringen ikke har lagt dette til grunn i forslaget til tildeling for 2020, samt at flere regioner vil få en realnedgang.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at fylkeskommunene må settes bedre i stand til å styrke innsatsen på viktige områder som de har ansvaret for, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å øke de frie inntektene til fylkeskommunene med 500 mill. kroner, og å øke regionale utviklingsmidler med 200 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått å bevilge 11 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag for å øke den regionale forskningsaktiviteten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at vedtaket i budsjettbehandlingen fra 2019 ble fulgt opp i forbindelse med utbetalingen av 2019-tilskuddet. I forslaget til budsjett for 2020 har posten blitt økt fra 183 til 189 mill. kroner. Ved overgangen til ny fylkesstruktur blir tilskuddsmidlene fordelt på elleve fylkeskommuner, som er flere enn dagens forskningsfond. Modellen for fordeling av midler er videreført, men slik at fylkeskommuner med lavt folketall får noe mer tilskuddsmidler enn med den gamle modellen. Flertallet støtter dette siden dette også bør ses i sammenheng med fordeling av andre forskningsmidler. Midler fra Norges forskningsråd kommer i stor grad blant annet forskningsmiljøer i folkerike Oslo, Viken og Hordaland til gode.

9.4 Kap. 287 Basisbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter

Komiteen vil løfte fram den sentrale rollen de samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene spiller i norsk forskningsaktivitet, ikke minst når det gjelder anvendt forskning.

Komiteen merker seg at det har skjedd betydelige strukturendringer i den samfunnsvitenskapelige delen av instituttsektoren, at alle de samfunnsvitenskapelige instituttene har en tverrfaglig profil, og at kvinner står for over halvparten av årsverkene på disse instituttene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge 15 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag.

9.5 Kap. 288 og kap. 3288 Internasjonale samarbeidstiltak

Komiteen merker seg at målet for 2020 er at Norge skal delta aktivt i internasjonalt samarbeid innenfor utdanning, forskning og integrering, og at det er gode koblinger mellom forskning og høyere utdanning. Komiteen understreker at det er svært viktig å legge til rette for at norske utdannings- og forskningsmiljø kan delta aktivt i internasjonalt samarbeid.

Komiteen viser til at bevilgningen blant annet har blitt benyttet til å følge opp regjeringens strategi Panorama – strategi for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika (2016–2020).

Komiteen viser til at målet med bevilgningen til EUs rammeprogram er høy kvalitet i norsk forskning og innovasjon, økt verdiskaping, bedre velferd og bærekraftig samfunnsutvikling, samt utvikling av norsk forskning og innovasjon. Internasjonalt samarbeid er spesielt viktig innenfor forskning og innovasjon, der koblingen mot ledende forskningsmiljø er avgjørende. Komiteen vil understreke betydningen av at Norge også tar en viktig posisjon i EUs nye forskningsprogram Horisont Europa.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det foreslås en økning på 15 mill. kroner over Utenriksdepartementets budsjett i 2020 til å styrke NORPART-programmet for å øke studiemulighetene i Norge for studenter fra det globale sør. Det gis studiestøtte til hel grad i Norge med utveksling til samarbeidsinstitusjon i sør. Stipend kan gis til studier på studieprogrammer med «Norpart-godkjente» partnerskapsprogrammer innen høyere utdanning. Flertallet viser til at primært utviklingspolitiske prioriteringer skal ligge til grunn for valg av partnerland, og stipendene skal være et virkemiddel for økt tilgang til og likhet i høyere utdanning i tråd med bærekraftsmål 4. Flertallet viser videre til at dette inkluderer nye grupper studenter fra de fattigste landene som kan gjennomføre sine gradsstudier i Norge.

9.6 Kap. 289 Vitenskapelige priser

Komiteen mener det er viktig å øke samfunnets bevissthet om betydningen av forskning. Komiteen konstaterer at regjeringens internasjonale forskningspriser er samlet under ett kapittel, for å bedre synliggjøre arbeidet med prisene.