Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen
og Hadia Tajik, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik
Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø,
fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Knut Magne Flølo og Bård Hoksrud,
fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum,
fra Sosialistisk Venstreparti, Solveig Skaugvoll Foss, fra Venstre,
Abid Q. Raja, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De
Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til
brev av 21. august 2019 fra finansministeren til Stortinget, hvor
følgende ny informasjon etter fremlagt proposisjon er inntatt:
«Det ble fremmet
en kongelig resolusjon 25. juni 2019 om deltakelse i en beslutning
i EØS-komiteen om å innlemme forordningen i EØS-avtalen. Beslutningen ble
fattet 10. juli 2019 og avviker ikke vesentlig fra utkastet som
er vedlagt proposisjonen.»
Komiteen viser til proposisjonens
del om samtykke til deltagelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse
i EØS-avtalen av forordning (EU) 2016/1011 om referanseverdier med
vedlegg (S-delen), som behandles i denne innstillingen. Siden forordningen medfører
behov for lovendringer i norsk rett, er det nødvendig med Stortingets
samtykke til beslutningen.
Komiteen har forelagt innstillingsutkast
for utenriks- og forsvarskomiteen, som i brev av 6. november 2019
opplyste at den ikke har merknader til utkast til innstilling.
Komiteen viser ellers til at
endringer i referanserenteloven mv. (gjennomføring av referanseverdiforordningen)
behandles i Innst. 37 L (2019–2020).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rødt, slutter seg til
regjeringens forslag om Stortingets samtykke.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Rødt fremholder at det hverken er nødvendig eller
akseptabelt at det igjen avstås suverenitet til EU og EUs finanstilsyn. Disse medlemmer viser
til at det i denne saken ikke synes å foreligge konkrete holdepunkter
for at slik suverenitetsavståelse vil gi fordeler av betydning.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener det er uheldig at regelverk av denne
typen innføres i Norge uten at regjeringen har undersøkt konsekvensene
for norske foretak i større detalj, og uten at det er vurdert endringer
eller tilpasninger som kunne ha lettet byrdene for norske aktører
og ellers sørget for at reglene er bedre tilpasset norske forhold. Disse medlemmer finner
også grunn til å problematisere at forslaget innebærer økt byråkrati
og økt belastning for Finanstilsynet og domstolene, og at det ikke
er gjort en vurdering av hvorvidt dette kan gå utover andre og viktigere
oppgaver for disse institusjonene. Det norske samfunnet har ikke
ubegrensede ressurser, og det hadde etter disse medlemmers syn vært rimelig
å forvente at regjeringen hadde gjort en vurdering av hvorvidt den
endrede ressursbruken forslaget innebærer samlet sett, vil gi en
mer fornuftig bruk av skattebetalernes penger.
Disse medlemmer mener på generelt
grunnlag at det i alle saker som innebærer harmonisering av norsk
regelverk mot utenlandsk sådan bør kunne forventes at regjeringen
gjør en grundig vurdering av om endringene er i norske interesser
og om det kan gjøres endringer eller tilpasninger som sikrer slike
hensyn. Disse medlemmer mener
at en slik saksforberedelse ikke har funnet sted i dette tilfellet,
og går på denne bakgrunn imot regjeringens forslag og fremmer i
stedet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et nytt forslag
vedrørende EUs referanseverdiforordning der det gjøres grundige
vurderinger av Norges interesser i saken og der det foreslås endringer og
tilpasninger som kan lette byrdene for norske aktører og ellers
gi et regelverk tilpasset norske forhold.»