Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss, Peter C. Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Jenny Klinge og Emilie Enger Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser til at departementet foreslår å skille ut det som gjelder straffegjennomføring utenfor fengsel med elektronisk kontroll, ved å regulere dette i § 16 a. Nåværende § 16 a om bøtetjeneste blir ny § 16 b. Straffegjennomføringsloven § 16 regulerer både straffegjennomføring utenfor fengsel med særlige vilkår (hjemmesoning) og straffegjennomføring utenfor fengsel med elektronisk kontroll (fotlenke).

Komiteen viser videre til at forslaget til § 16 a i hovedsak viderefører dagens ordning etter § 16 annet ledd, men at gjennomføringstiden for straffegjennomføring med elektronisk kontroll økes fra 4 til 6 måneder. Domfelte som er varig soningsudyktig, skal i departementets forslag ikke være omfattet av vilkåret om at den ubetingede fengselsstraffen eller resterende tid frem til forventet løslatelse er maksimalt 6 måneder. Departementet foreslår også at det gis hjemmel for at kriminalomsorgen, ved straffegjennomføring med elektronisk kontroll, kan bruke digital teknologi for å kontrollere domfeltes identitet, geografiske posisjon, bevegelse og eventuell rusbruk.

Komiteen sluttar opp om regjeringa sine forslag til endringar i straffegjennomføringslova knytt til straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Komiteen ser det som positivt at gjennomføringstida vert utvida frå 4 til 6 månadar, noko som vil gi fleire domfelte mogelegheit til å gjennomføre straff med fotlekkje. Komiteen viser vidare til at forsking og evaluering har synt at domfelte som gjennomfører straff med fotlekkje, har mindre grad av tilbakefall til kriminalitet enn dei som gjennomfører straff i fengsel, og at fotlekkje er eit samfunnsmessig lønsamt tiltak.

Komiteen er også samde i at dagens bruk av berre RF-basert teknologi, for å kontrollere soning med fotlekkje, har avgrensingar. Komiteen meiner difor at å gi kriminalomsorga heimel til å kunne nytte digital teknologi i tillegg til RF-teknologi, for å kontrollere at den domfelte overheld vilkåra for fotlekkje, styrkjer kriminalomsorga si mogelegheit for kontroll vesentleg.

Komiteen ser det som viktig av omsynet til personvernet at digital teknologi berre skal nyttast så langt det er naudsynt av tryggleiksmessige grunnar, og berre aktiverast ved omgåing eller vilkårsbrot. Komiteen er vidare positive til at sporingsdata mv. skal slettast etter fullført straffegjennomføring med mindre domfelte har omgått eller brote vilkåra for fotlekkje, og informasjonen av den grunn må brukast i ei straffesak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti synes det er positivt med en utvidelse av elektronisk kontroll (EK). Disse medlemmer viser til at dette er en direkte oppfølging av Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis tidligere forslag vedrørende det samme. For mange vil EK være en soningsform som fremmer rehabilitering på grunnlag av nærhetsprinsippet og normalitetsprinsippet for gjennomføring, andre vil derimot ha nytte av at deler av soningen foregår i åpent fengsel med lav sikkerhet for å kunne jobbe med de bakenforliggende grunnene til kriminaliteten, slik som rusproblematikk.

Disse medlemmer støtter regjeringens forslag til endringer i straffegjennomføringsloven med mål om endringer og utvidelse av muligheten til straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Disse medlemmer vil understreke både de samfunnsøkonomiske og rehabiliteringsmessige begrunnelser for å sikre soning med elektronisk kontroll. Soning med elektronisk kontroll vil begrense friheten til den straffedømte ut over hjem og arbeid. Straffedømte soner på lav sikkerhet, men med mulighet til å opprettholde arbeid og kontakt med viktige sosiale relasjoner, noe som reduserer tilbakefallsprosenten. I dette perspektiv vil disse medlemmer minne om konklusjonene i Sivilombudsmannens rapport av 18. juni 2019 om stor risiko for ulovlig isolasjon i norske fengsler, og med det risiko for brudd på forbudet mot tortur og umenneskelig behandling. I denne sammenheng er bruk av elektronisk kontroll et utmerket virkemiddel for kriminalomsorgen for å minimere risiko for isolasjonsskader.

Disse medlemmer støtter regjeringens målsettinger, men i dette perspektiv finner disse medlemmer at regjeringen går motsatt vei når de samtidig ønsker å legge ned flere fengsler med lav sikkerhet, med resultat at flere av disse straffedømte må overføres til fengsler med høy sikkerhet. Disse medlemmer registrerer at regjeringens begrunnelse for økt soning med elektronisk kontroll, går diametralt i motsatt retning av regjeringens politikk med hensyn til utviklingen av norske fengsler.