Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik, Sandra Borch, Geir Pollestad, Ole André Myhrvold og Per Olaf Lundteigen om eierskap og skattlegging av vindkraft i Norge

Dette dokument

Til Stortinget

Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en hjemfallsordning for vindkraft slik det er for vannkraft.

  2. Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en naturressursskatt for vindkraft som skal komme kommunene til gode.

  3. Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om skattlegging av utenlandske selskapers verdiskaping i Norge, herunder behovet for innstramming av reglene for overskuddsflytting.

  4. Stortinget ber regjeringen sikre at vedtak om utbygging av vindkraft er i tråd med lokale ønsker og kommunestyrevedtak. Konsesjon kan ikke gis i strid med kommunestyrevedtak.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus og Runar Sjåstad, fra Høyre, Leif Erik Egaas, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og Terje Halleland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser til forslagene om eierskap og skattlegging av vindkraft i Norge.

Komiteen konstaterer at vindkraft på land er blitt konkurransedyktig, og at det er stor interesse for å investere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det er avdekket eksempler på at store inntekter fra vindparker i Norge ikke skattlegges med selskapsskatt i Norge.

Forslagsstillerne viser til at de utenlandske eierne av Tellenes vindpark i Rogaland sender store inntekter fra norsk vind til en skattefri øy i Karibia.

Flertallet viser til at de lovmessige kravene til offentlig eierskap og det særlige skatteregimet for vannkraftsektoren ikke gjelder for vindkraft, selv om det er mange likhetstrekk. Både vindkraft og vannkraft tar i bruk naturressurser og produserer samme vare, kilowattimer, i samme marked. Flertallet mener vinden, i likhet med vann og olje og gass, er en ressurs som tilhører fellesskapet, og at utnyttelsen derfor må komme fellesskapet til gode.

Flertallet har registrert den økende motstanden mot vindkraft på land og ser et klart behov for snarest å få på plass en politikk som gir bedre aksept i befolkningen for fremtidig investering i fornybar energi.

Flertallet viser ellers til brev av 6. januar 2020 (vedlagt innstillingen) fra statsråd Sylvi Listhaug.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre legger til grunn at det er en vesentlig forskjell på vannkraft og vindkraft når det gjelder levetid for anleggene som etableres. Vannkraftens anlegg har en levetid langt ut over konsesjonstiden som er gitt, og det er derfor relevant å ha hjemfallsordninger. Vindkraftanlegg/-parker er i stor grad tilpasset lengden på konsesjonene, og anlegget er ofte utslitt eller teknologien foreldet ved utgangen av konsesjonen. Det er derfor ikke relevant å snakke om hjemfall for vindkraft, ettersom hjemfall vil innebære at eierskapet skal tilfalle staten uten vederlag. Disse medlemmer mener det er viktigere å sørge for at konsesjonene ivaretar opprydding og sanering/tilbakeføring etter endt produksjon.

Videre viser disse medlemmer til forslaget om en naturressursskatt som skal komme kommunene til gode. Det er gode grunner for å se på skattlegging av vindkraftverk, noe også NOU 2019:16 Skattlegging av vannkraftverk, pekte på. Denne rapporten har nå vært på høring, og regjeringen jobber videre med høringsinnspillene, som blant annet omfatter skattlegging av vindkraft. Dette er også i tråd med innspill som er kommet fra bransjen selv. Disse medlemmer mener det er viktig å understreke at deler av de skattemessige verdier må tilfalle lokalsamfunn, kommuner og fylkeskommuner. Disse medlemmer imøteser regjeringens forslag på dette området, sammen med en innstramming av konsesjonsvilkårene, noe som er varslet som følge av arbeidet med vindkraftpolitikken.

Disse medlemmer merker seg at det er foretatt innstramminger for hjemmehørendebegrepet for selskap fra 1. januar 2019, slik at det er vanskeligere å omgå skatteplikt til Norge når selskap har sterk tilknytning til Norge. Videre er det av Stortinget gjort vedtak høsten 2019 om å lovfeste den såkalte omgåelsesregelen, som innebærer at den skattepliktige blir beskattet for de reelle underliggende økonomiske forhold der man har prøvd å omgå skatteregler ved ulovlig tilpasning. Videre mener disse medlemmer at det er viktig at slike skatteregler gjøres generelle og ikke pålegges vindkraftverk spesielt.

Disse medlemmer imøteser Olje- og energidepartementets arbeid med en gjennomgang av hele konsesjonssystemet og har merket seg at en i det videre arbeidet vil vektlegge hensynet til lokal involvering og forankring, og at hensynet til lokalbefolkning og natur vil stå sterkt. Disse medlemmer understreker likevel at forsyningssikkerhet og klimamål er et nasjonalt ansvar som må ivaretas.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at utbygging av vindkraft nå er konkurransedyktig med vannkraft, og at det er stor interesse for å investere i vindkraft på land. Disse medlemmer ser at de lovmessige kravene til offentlig eierskap og det særlige skatteregimet for vannkraftsektoren ikke gjelder tilsvarende for vindkraft, selv om det er mange likhetstrekk mellom vannkraft og vindkraft. Begge gjør omfattende bruk av naturressurser og produserer samme vare, kilowattimer, i samme marked. Disse medlemmer viser til at det i hovedsak er utenlandske kapitalkrefter som står bak investeringene i vindkraft, og at det ikke gjelder noen begrensninger for slike investorer, dette i motsetning til hvordan systemet i vannkraftsektoren er organisert.

Disse medlemmer merker seg at det den siste tiden er avdekket eksempler på at store inntekter fra vindparker i Norge ikke skattlegges med selskapsskatt i Norge. Blant annet har TV2 vist til at de utenlandske eierne av Tellenes vindpark i Rogaland sender store inntekter fra norsk vind til en skattefri øy i Karibia.

Utbygging av vindkraft er, etter disse medlemmers mening, ikke regulert godt nok i eksisterende lovverk, selv om man benytter seg av den allmenne ressursen som et geografisk naturområde er. I dag ser man at stadig flere av vindkraftverkene kjøpes opp av utenlandske interesser.

Disse medlemmer ønsker en lokalt forankret utbygging av vindkraft som ivaretar landskap og naturkvaliteter og eksisterende næringer og bidrar med inntekter til lokalsamfunnene. Ved utbygging på land må dette, etter disse medlemmers syn, være i tråd med lokale ønsker og kommunestyrevedtak, og det må sikres nasjonalt eierskap.

I tråd med langvarig norsk tradisjon for naturressursutnyttelse er det, slik disse medlemmer ser det, behov for å innføre et skatteregime for vindkraftsektoren som både sikrer Norge en andel av den verdiskapingen som landets naturressurser gir opphav til, og som sikrer naturressurskommunene sin rettmessige andel.

Disse medlemmer viser til at naturressursskatten på vannkraftsektoren inngår i grunnlaget for det statlige overføringssystemet for kommunene. Gjennom inntektsutjevningen blir naturressursskatten i hovedsak en inntektskilde for hele kommunesektoren. Naturressursskatten skal være et viktig prinsipielt uttrykk for en lokal skattlegging av bruk av lokale naturressurser og bør innføres også for vindkraftproduksjon. Disse medlemmer mener naturressursskatten derfor ikke må tas inn i grunnlaget for det statlige inntektsoverføringssystemet, men behandles på samme måte som kommunal eiendomsskatt.

Disse medlemmer vil understreke at vindkraftanlegg ofte innebærer betydelige arealbeslag og landskapspåvirkninger som reduserer lokale naturverdier eller kommer i konflikt med friluftsinteresser. Det er, slik disse medlemmer ser det, urimelig at noen utvalgte lokalsamfunn uten vederlag skal måtte tåle inngrep i sine naturverdier for tiltak som kommer storsamfunnet til gode. Det skaper, etter disse medlemmers mening, også sterke disinsentiver for en lokal aksept av omfattende naturinngrep. Konsekvensen av naturinngrepet er uavhengig av om vindkraftanlegget gir økonomisk overskudd. Disse medlemmer mener derfor at en naturressursskatt må utformes som en inntektsuavhengig skatt som kommer vertskommunene til gode.

Disse medlemmer mener vinden og naturområdene, i likhet med vannet og olje og gass, er en ressurs som tilhører fellesskapet. Utnyttelsen må derfor komme fellesskapet til gode. Disse medlemmer foreslår derfor å innføre bestemmelser som gjør at kommuner som avsetter arealer til vindkraft, skal få mer igjen av inntektene gjennom en naturressursskatt, samt at det bør utredes et forslag om en hjemfallsordning for vindkraft slik det er for vannkraft. I tillegg mener disse medlemmer det er behov for å se på skattleggingen av utenlandske selskapers verdiskaping i Norge.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en hjemfallsordning for vindkraft slik det er for vannkraft.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en naturressursskatt for vindkraft som skal komme kommunene til gode.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om skattlegging av utenlandske selskapers verdiskaping i Norge, herunder behovet for innstramming av reglene for overskuddsflytting.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at vedtak om utbygging av vindkraft er i tråd med lokale ønsker og kommunestyrevedtak. Konsesjon kan ikke gis i strid med kommunestyrevedtak.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at om lag 90 pst. av den norske vannkraftproduksjonen er offentlig eid, og at en rekke norske kommuner og fylkeskommuner hvert år får en betydelig sum penger fra kraftselskapene som kan brukes til offentlig velferd. Dette gjør at vannkraften kommer fellesskapet til gode både direkte gjennom overskudd og indirekte gjennom skatt.

Disse medlemmer viser til at Norges lovverk gjennom mange år har sikret at bruk av vannet, en viktig naturressurs vi eier i fellesskap, kommer fellesskapet til gode. Disse medlemmer viser til at vi ikke har et tilsvarende godt regelverk for den felles ressursen som vinden er. Disse medlemmer viser til at gevinsten ved bruk av vår felles vindressurs i stadig økende grad går til private eller utenlandske selskap og ikke tilfaller det norske fellesskapet.

Disse medlemmer mener bruken av vinden, i likhet med bruken av vannet, må komme fellesskapet til gode.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i konsesjonslovgivningen for vindkraft, slik at det stilles samme krav til offentlig eierskap for vindkraft som for stor vannkraft.»

Vurdere hjemfallsordning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at naturressursene tilhører fellesskapet, og at prinsippet om hjemfall derfor skal legges til grunn for all bruk av naturressurser. Selv om konsesjonene for vindkraftanlegg i dag er tidsbegrenset til maksimalt 30 år, støtter flertallet at hjemfallsordning bør utredes for at vi skal få et rammeverk som sikrer at naturressursene blir underlagt offentlig kontroll. Flertallet mener det også er behov for å gjennomgå regelverket for tilbakeføring av områdene etter avsluttet konsesjonstid for å sikre at selskapene setter av nok ressurser til å gjennomføre det og at det offentlige stiller tydelige krav til standard.

Flertallet viser til kravene i energilovforskriften om fjerning av anlegg ved nedleggelse. Ved nedleggelse plikter konsesjonæren å fjerne det nedlagte anlegget og, så langt det er mulig, føre landskapet tilbake til naturlig tilstand. For å sikre tilstrekkelig finansiering av arbeidet med nedleggelse av anleggene stilles det vilkår om garantistillelse i anleggskonsesjoner for vindkraftverk. Forslag til garantistillelse, som sikrer fjerning av turbiner og tilbakeføring av området, skal oversendes NVE innen utløpet av 12. driftsår. Opplysninger fra NVE tyder på at det for eldre konsesjoner gitt i den tidlige fasen av behandlingen av vindkraftsaker, ikke var fast praksis med krav om garantistillelse. Det betyr at det i dag kan være vindkraftverk i drift uten at det foreligger noen form for garantier knyttet til kostnader ved fjerning/opprydding. Flertallet mener NVE må pålegges å revidere konsesjonsvilkårene for disse vindkraftverkene og sørge for at garantier til opprydding stilles.

Flertallet mener videre at 12-årsfristen i konsesjonene er for lang. Det kan skje store endringer i et selskaps økonomi i løpet av 12 år. Med dagens 12-årsfrist risikerer man konkurs eller nedleggelse før noen garanti foreligger – og det vil dermed ikke finnes midler til opprydding/tilbakeføring, slik konsesjonen krever. Flertallet minner om at Energimyndigheten i Sverige krever at garanti fra utbygger må foreligge før et vindkraftverk kan settes i drift. Også i Norge må krav om garantistillelse komme langt tidligere og helst, som i Sverige, før det gis tillatelse til idriftsettelse.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at NVE snarest reviderer konsesjonsvilkårene for de vindkraftverk som i dag ikke har krav om garanti/sikkerhetsstillelse for opprydding.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det foreligger en plan for opprydding av vindkraftverk når driften opphører, og hvordan denne planen skal sikres finansiering. Dette må bli en del av vilkårene i konsesjonen og være på plass før det gis tillatelse til at kraftverket settes i drift.»

Utrede naturressursskatt som skal komme kommunene til gode

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener at naturressursskatt skal utredes for å finne en hensiktsmessig innretning slik at vertskommunene for vindkraft sitter igjen med en rimelig andel av verdiskapingen. Det er helt avgjørende for å få realisert bærekraftige prosjekter for fornybar energi.

Skattlegging av utenlandske selskapers verdiskaping i Norge, herunder behovet for innstramming av reglene for overskuddsflytting

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne registrerer at det har vært gjennomført en del tiltak med sikte på at aktivitet i Norge skal skattlegges her. Overskuddsflytting er svært uheldig, og disse medlemmer mener det er behov for å evaluere effekten av tiltakene og vurdere nye tiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget om skattlegging av utenlandske selskapers verdiskaping i Norge, herunder behovet for innstramming av reglene for overskuddsflytting. Disse medlemmer vil presisere at dette forslaget må forstås slik at det skal gjelde samtlige næringssektorer i Norge, ikke bare de selskapene som driver med vindkraft.

Sikre at utbygging skjer i tråd med lokale ønsker og kommunestyrevedtak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ser et klart behov for å bedre prosessene for etablering av vindkraftanlegg. Samhandlingen med kommuner og lokale aktører må bli langt bedre, og ny kunnskap om påvirkning av naturmangfold må legges til grunn. Prosessen må være åpen, og de ulike avveiningene må være kunnskapsbaserte. Det er også behov for mer forskning på hvilken effekt eksisterende anlegg har på miljø, naturmangfold og nærområder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at forsyningssikkerhet og oppnåelse av klimamål er et nasjonalt ansvar, og disse medlemmer mener at kommuner derfor ikke kan ha vetorett mot etablering av vindkraftverk.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener at dersom et kommunestyre sier nei til etablering av et vindkraftverk, skal dette tillegges svært stor vekt i konsesjonsprosessen. På motsatt side må myndighetene kunne avslå vindkraftutbygginger selv om kommunen sier ja. Disse medlemmer mener det er hensynet til natur og urfolksrettigheter som veier tyngst i slike saker.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en hjemfallsordning for vindkraft slik det er for vannkraft.

Forslag fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 2

Stortinget ber regjeringen sikre at vedtak om utbygging av vindkraft er i tråd med lokale ønsker og kommunestyrevedtak. Konsesjon kan ikke gis i strid med kommunestyrevedtak.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 3

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i konsesjonslovgivningen for vindkraft, slik at det stilles samme krav til offentlig eierskap for vindkraft som for stor vannkraft.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en naturressursskatt for vindkraft som skal komme kommunene til gode.

II

Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om skattlegging av utenlandske selskapers verdiskaping i Norge, herunder behovet for innstramming av reglene for overskuddsflytting.

III

Stortinget ber regjeringen sørge for at NVE snarest reviderer konsesjonsvilkårene for de vindkraftverk som i dag ikke har krav om garanti/sikkerhetsstillelse for opprydding.

IV

Stortinget ber regjeringen sørge for at det foreligger en plan for opprydding av vindkraftverk når driften opphører, og hvordan denne planen skal sikres finansiering. Dette må bli en del av vilkårene i konsesjonen og være på plass før det gis tillatelse til at kraftverket settes i drift.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 11. februar 2020

Ketil Kjenseth

Ruth Grung

leder

ordfører