Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit,
fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet,
Solveig Horne, fra Senterpartiet, Hans Inge Myrvold, fra Sosialistisk
Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Terje Breivik,
og uavhengig representant Ulf Leirstein, viser til Dokument
7:2 (2019–2020) Særskilt melding til Stortinget om PSTs ulovlige
innhenting og lagring av flypassasjeropplysninger.
Komiteen viser til EOS-utvalgets
hovedkonklusjoner, hvor EOS-utvalget retter skarp kritikk mot Politiets
sikkerhetstjeneste (PST) for tjenestens innhenting av en stor mengde
opplysninger om norske statsborgeres flyreiser. EOS-utvalget mener
innhentingen har vært – og er – ulovlig, fordi PST ikke har hatt
et rettslig grunnlag for den. Kritikken forsterkes ved at praksisen
har pågått over flere år.
Videre viser komiteen til
at EOS-utvalget trakk frem følgende fire forhold som de ønsket å
gjøre Stortinget oppmerksom på:
-
PST har videreført
praksisen med å hente inn opplysninger om norske flypassasjerers
utenlandsreiser, også etter at utvalget i 2014 kritiserte tjenesten
i en konkret sak for ikke å ha lovhjemmel for slik innhenting.
-
PST har urettmessig
skaffet seg tilgang til store mengder opplysninger, både om norske
og utenlandske passasjerer, på nasjonale og internasjonale ruter,
gjennom tilgang til bookingsystemet til flyselskapet Norwegian Air
Shuttle ASA («Norwegian»). En slik tilgang har PST ikke hatt hjemmelsgrunnlag for.
Dette er opplysninger som PST ellers hadde vært nødt til å be om
domstolens tillatelse til å innhente i hver enkelt sak.
-
PST har fått åtte
flyselskaper til rutinemessig å sende passasjerlister til tjenesten.
Den rutinemessige oversendelsen har omfattet opplysninger om anslagsvis
1 million reisende årlig. Flere hundre tusen av disse har vært nordmenn.
Denne rutinemessige innhentingen er ulovlig. Opplysningene har blitt
oppbevart i flere måneder og har vært tilgjengelig for søk.
-
PST har ikke hatt
tilstrekkelig internkontroll og dokumentasjon av egen innhentingsvirksomhet.
Komiteen slutter
seg til EOS-utvalgets konklusjoner og kritikk og vil fremheve at
det er særlig viktig at politiet, herunder PST, forholder seg til
norsk lov og sikrer seg nødvendig lovhjemmel når man skal utøve
sin virksomhet. Dette gjelder for alle passasjeropplysninger, herunder
også for reisende med ferge og tog.
Komiteen vil påpeke at PST
må kunne kontrollere både utenlandske og norske statsborgeres reisevirksomhet
som ledd i det arbeidet PST er satt til å gjøre, men at overvåking
og kontroll med slik reisevirksomhet er så inngripende at dette
må ha en klar lovhjemmel. Det har PST ikke hatt i denne saken.
Komiteen viser til at når
den nye grenseloven som ble vedtatt våren 2018, trer i kraft, vil
bestemmelsene om grensekontroll fremgå av denne loven og ikke av utlendingsloven.
Før loven kan settes i kraft, må imidlertid nødvendige forskrifter
være på plass. Nye forskrifter planlegges sendt på høring før sommeren
2020, slik at loven kan tre i kraft i løpet av 2021.
Komiteen har merket seg at
justis- og innvandringsministeren i brev av 17. januar 2020 til
komiteen har opplyst at «det vil klart fremgå av dette regelverket hvem
det kan innhentes passasjeropplysninger om, og hvilke opplysninger
som kan innhentes».
I påvente av at
den nye grenseloven skal tre i kraft, har regjeringen fremmet et
lovforslag (Prop. 39 L (2019–2020)) som gir nødvendig lovhjemmel
også for å innhente opplysninger om norske statsborgere. Dette har vært
nødvendig da utlendingslovens saklige virkeområde kun gjelder utlendingers
adgang til riket og deres opphold her. Selv om også norske statsborgere
og juridiske personer kan pålegges plikter etter loven, gir utlendingsloven
ikke hjemmel for overvåking og kontroll med norske statsborgeres
reisevirksomhet.
Komiteen understreker at PST
i sin virksomhet må vekte hensynet til personvern opp mot sikkerhets- og
kontrollbehov i tråd med det lovverk som til enhver tid er gjeldende.
PSTs interne rutiner må også være i tråd med gjeldende lovverk og
inneholde bestemmelser som beskriver en systematisk internkontroll
for dokumentasjon, lagring og sletting av innhentet informasjon. Komiteen forventer
at PSTs uhjemlede adgang til Norwegians bookingsystem er slettet,
og at PST i det videre ikke skaffer seg tilgang til informasjon
gjennom å utgi seg for andre enn tjenesten selv. Komiteen forventer at PST
opptrer profesjonelt i møte med EOS-utvalgets kontroll.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
understreker viktigheten av at sikkerhetsmyndighetene følger lover
og regler, at innhenting av opplysninger om norske borgere er hjemlet, og
at det føres kontroll med sikkerhetsmyndighetene.
Flertallet mener det er grunn
til å se svært alvorlig på EOS-utvalgets særskilte melding til Stortinget
om PSTs ulovlige innhenting og lagring av flypassasjeropplysninger.
PST har drevet med ulovlig, systematisk masseinnsamling og -lagring
av opplysninger om en million reisende årlig. Innsamlingen og lagringen
har ikke vært hjemlet i lov. Flertallet peker på at en
slik ulovlig overvåkning er et inngrep i norske borgeres privatliv
og integritet. Flertallet peker
på at det er grunnleggende viktig at sikkerhetsmyndigheter, politi
og ordensmakten for øvrig følger loven, og understreker at EOS-utvalget
er usedvanlig sterke i sin kritikk. Flertallet understreker videre
at PSTs håndtering av saken har skjerpet utvalgets kritikk. Utvalget
har henvendt seg en rekke ganger til PST for avklaring av faktiske
og rettslige forhold, men flere spørsmål ble ikke besvart. PST har
i tillegg gitt svar som har vist seg å inneholde feil. Flertallet slutter
seg derfor til EOS-utvalgets kritikk av PST og mener saken er alvorlig.
Flertallet understreker at
det er avgjørende viktig at regjeringen umiddelbart griper inn dersom
det kommer informasjon om ulovlig innhenting og lagring av opplysninger. Flertallet viser
til svarbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet til komiteen
av 17. januar 2020, hvor det kommer frem at Justis- og beredskapsdepartementet
har fått informasjon om PSTs innhenting av flypassasjeropplysninger
ved flere anledninger, i 2015, i 2017 og i 2018, uten å stanse praksisen.
Justis- og beredskapsdepartementet ble kjent med en konkret enkeltsak
hvor EOS-utvalget uttrykte kritikk mot PST i sin årsmelding for
2014, som ble lagt frem i april 2015. Flertallet viser til justis-
og innvandringsministerens svarbrev:
«Det var også dialog
mellom PST og departementet om problemstillingen i etterkant av
fremleggelsen.»
Flertallet viser videre til
at når det gjelder den ulovlige tilgangen til Norwegians bookingsystemer, kommer
det frem i samme svarbrev fra justis- og innvandringsministeren
at:
«Departementet fikk
nyss om den pågående diskusjonen mellom EOS-utvalget og PST i et
møte i desember 2017. Møtet var et fagmøte mellom departementet og
PST, der deler av problemstillingen ble diskutert.»
Videre skriver justis-
og innvandringsministeren i sitt svarbrev:
«Med bakgrunn i
EOS-utvalgets særskilte melding av desember 2019 ser departementet
at vi ikke forstod alvoret i saken og dermed heller ikke foretok
de nødvendige avklaringer slik vi burde. Det skal ikke være tvil om
hjemlene for PSTs informasjonsinnhenting, og praksisen skulle vært
stoppet på et tidligere tidspunkt.»
Videre kommer det
frem i samme svarbrev:
«I møtet i desember
2017 og i brevet fra PST juni 2018 ble det også informert om rutinemessig
innhenting av passasjerlister. Som nevnt ovenfor burde vi da gått
grundigere inn i problemstillingen og sørget for de nødvendige avklaringer
slik at den praktiseringen som ikke var i tråd med hjemmelsgrunnlaget
kunne vært stanset tidligere.»
Flertallet merker seg derfor
at Justis- og beredskapsdepartementet var kjent med EOS-utvalgets
kritikk av en konkret sak fra 2015 og var i dialog med PST om dette,
og at departementet var kjent med både den rutinemessige masseinnsamlingen
av reisendes personopplysninger og tilgangen på Norwegians bookingsystemer
fra 2017. Innsamlingen og tilgangen har vært uhjemlet. Flertallet mener
det er grunn til å rette sterk kritikk mot at Justis- og beredskapsdepartementet
ikke stanset denne praksisen, når de ved flere anledninger ble gjort
kjent med den.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at
Statsministerens kontor siden 2013 har hatt forskjellige varianter
av en forsterket struktur for sikkerhets- og beredskapspolitikk. Disse medlemmer viser
videre til justis- og beredskapsministerens svarbrev til komiteen
av 10. februar 2020 og statsministerens svarbrev til komiteen av
19. februar 2020, hvor statsråden og statsministeren skriver at
Statsministerens kontor (SMK) ikke ble informert om saken før i
juli 2019. SMK ble informert om bakgrunnen for Justis- og beredskapsdepartementets
høringsforslag om endringer i utlendingsforskriften § 4-21. Det
ble i den forbindelse ifølge begge svarbrev nevnt at EOS-utvalget
hadde hatt tilsyn ved PST Gardermoen, og at det der ble stilt spørsmål
ved PSTs rutiner for behandling av passasjerinformasjon og hjemmelsgrunnlaget
for innhentingen. Disse
medlemmer mener det er grunn til å se kritisk på at SMK ikke
ble involvert tidligere i saken.
Disse medlemmer viser videre
til at statsministeren i sitt svar til komiteen av 19. februar 2020
likevel trekker inn følgende:
«I regjeringskonferanser
og i Regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU) diskuteres tidvis ulike
sider ved EOS- tjenestenes arbeid, herunder spørsmål knyttet til datainnhenting
og temaer som omtales i EOS-utvalgets årsmeldinger.»
Disse medlemmer peker på tvetydigheten
i statsministerens svar, særlig siden EOS-utvalget nettopp i sin
årsmelding for 2014 kom med kritikk mot PST for en konkret sak om
innhenting av en flypassasjers personopplysninger. Disse medlemmer peker på at statsministerens
svarbrev gir grunnlag for usikkerhet om hvorvidt denne saken har
blitt diskutert i Regjeringens sikkerhetsutvalg eller i regjeringskonferanser,
som er forumer Stortinget ikke har sedvane for å innhente dokumentasjon
fra, med unntak av i ekstraordinære tilfeller.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Regjeringens
håndtering av saken om ulovlig systematisk masseinnsamling og -lagring
av flypassasjeropplysninger er sterkt kritikkverdig, da regjeringen hadde
opplysninger om forholdene, men unnlot å stanse praksisen.»