Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Steinar Karlstrøm, Kirsti Leirtrø, Sverre
Myrli og fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils
Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Bård
Hoksrud, Tor André Johnsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet,
Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti,
Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til Dokument
8:38 S (2019–2020) Om styrking av norsk anleggsbransje og den skriftlige høringen
med frist 26. mars. Det var ved fristens utløp kommet inn fire høringsuttalelser.
Disse er fra Norsk Arbeidsmandsforbund, Maskinentreprenørenes Forbund,
Byggenæringens Landsforening, og Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg.
Komiteen viser til at den planlagte
høringen grunnet koronakrisen ble erstattet med en skriftlig høring.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
videre til at høringssvarene i hovedsak gir sin tilslutning til
forslagene, med noen endringer. Det gjelder kontraktsform, størrelse
på kontrakter og bedre tilrettelegging for samarbeid om store kontrakter etter
konkurranseloven.
Komiteen legger
til grunn at representantforslaget vil bli vurdert som en naturlig
del av en helt nødvendig helhetlig strategi for å styrke norsk anleggsbransje etter
koronakrisen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til
at regjeringen har gjennomført, og fortsetter å gjennomføre, viktige
reformer i samferdselssektoren. Disse har gitt gode resultater.
Særlig opprettelsen av selskapet Nye Veier AS har bidratt til smartere
arbeidsprosesser og mer vei for fellesskapets penger. Gjennom målbasert dialog
med kommunene i planfasen, tidlig involvering av entreprenører,
større og helhetlig prosjektgjennomføring, stort fokus på kostnadskontroll
og ved å tenke nytt og utfordre etablerte sannheter har selskapet
evnet å få ned kostnadene og økt utbyggingstakten i prosjektene.
Flertallet påpeker at det i
alle offentlige anskaffelser stilles krav til tilbyders kvalifikasjoner.
I den sammenheng er det naturlig å stille krav til erfaring fra
arbeid av tilsvarende kompleksitet, herunder grunnforhold. Erfaringer
viser at vi har et veldig konkurransedyktig norsk marked, og vi
ser at de norske, med få unntak, vinner i konkurranse med utenlandske
aktører. For å gi et illustrerende bilde av situasjonen viser flertallet til Nye
Veier, hvor kontraktsandelen som vinnes av norske entreprenører,
ligger på over 80 pst. – både i antall og volum. Nye Veier har til
nå signert tretten kontrakter til en samlet verdi på om lag 33 mrd.
kroner eksklusive merverdiavgift, hvorav elleve er gått til norske
entreprenører med en samlet kontraktsverdi på om lag 26 mrd. kroner. Flertallet registrerer
at Nye Veiers erfaring viser at det som skiller på hvem som leverer
tilbud på deres konkurranser, i liten grad preges av størrelsen
på kontraktene, men snarere av hvor tekniske prosjektene er. Prosjekter
med for eksempel store brukonstruksjoner har ofte en høy andel utenlandske
søkere – uavhengig av størrelsen på kontrakten. Eksempler er ny Grenlandsbru,
som er et prosjekt på under én mrd. kroner og ny Mjøsbru på om lag
2,5 mrd. kroner. I begge tilfellene var det kun utenlandske tilbydere
som viste interesse.
I tilfeller hvor
internasjonale aktører vinner hovedentreprisen, ser vi at mange
av underleverandørene likevel er norske. Flertallet vil i den forbindelse
trekke frem et par eksempler: E6-utbyggingen i Trøndelag og Follobanen.
Selv om det var utenlandske selskaper som vant kontraktene, så er
henholdsvis over 80 pst. og over 70 pst. av verdiskapingen norsk.
Flertallet viser til forslagsstillernes
ønske om at det ved offentlige innkjøp «…er en anskaffelsesstrategi som
legger til rette for lokale, regionale og nasjonale arbeidsplasser».
I tillegg til avsnittene over vil flertallet vise til at Statens
vegvesen, som frem til 2020 har hatt en så stor markedsandel på
veibygging at de gjennom sin strategi har hatt et hovedansvar for
markedsutvikling i anleggsmarkedet for veisektoren, allerede innretter
sine anskaffelser mot alle markedssegmentene, både de store riksdekkende,
de mellomstore regionale og de små lokale foretakene.
Flertallet vil også fremheve
hvordan norsk anleggsbransje har vist en imponerende omstillingsevne som
har resultert i en mer konkurransekraftig og solid anleggsbransje
på hjemmebane. Norge har i dag et bredt og differensiert anleggsmarked
med et stadig tilfang av nye aktører.
Når det gjelder representantforslaget
fra Senterpartiet om å dele opp store kontrakter i mindre delkontrakter,
vil flertallet understreke
at kontraktstrategi er avgjørende for prosjektenes måloppnåelse.
Det er avgjørende at kontraktstrategien tilpasses det enkelte prosjekt.
Samferdselsprosjektene i Norge varierer enormt i omfang, fra små
og enkle utbedringsprosjekter til store og komplekse nybyggingsprosjekter
som går over mange år. Denne brede sammensetningen av både kontraktstørrelser
og -typer gjør at flertallet mener
det er liten risiko for at den gode markedsutviklingen ikke skal fortsette. Flertallet vil
også benytte anledningen til å fremheve at norske entreprenører
har etterspurt totalentrepriser, som i sin tur gir større kontrakter,
i flere år. Totalentreprise, som tidligere ikke har vært vanlig
å bruke i veibygging i Norge, har vært en tydelig bidragsfaktor til
at norske entreprenører nå tar et større ansvar og samtidig får
muligheten til å styre store prosjekter – som tidligere var delt
opp i små kontrakter. Samtidig peker flertallet på at det er viktig
at de ulike anbudene utformes på en slik måte at flest mulig har
muligheten til å delta i anbudskonkurransene.
Flertallet vil for øvrig opplyse
om at krav om norske lønns- og arbeidsvilkår og bruk av lærlinger
allerede er innarbeidet, og det er en klar forventning om at disse kravene
videreføres.
Flertallet vil påpeke at det
i dag er svært få utenlandske entreprenører i entrepriser for drift
og vedlikehold. Lokal tilstedeværelse er utvilsomt et konkurransefortrinn
da drift- og vedlikeholdsentreprisene forutsetter døgnkontinuerlig
beredskap.
Flertallet mener at det er
gode muligheter for norsk anleggsbransje til å fortsette å utvikle
seg og vinne kontrakter – både nå og i fremtiden. Norge vil fortsette
å trenge en nasjonal anleggsbransje som både er nyskapende, attraktiv
og ser mulighetene ved å bygge og drifte viktig infrastruktur.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at offentlige penger skal brukes til det beste for innbyggerne og
skal gagne norsk næringsliv og sørge for at det skapes flere arbeidsplasser
og oppnås økt verdiskaping i Norge. Det er i årene framover planlagt
store samferdselsinvesteringer. For NTP-perioden 2018–2029 er det
planlagt en statlig ramme på 933 mrd. kroner, i tillegg er det lagt
til grunn om lag 131 mrd. kroner i bompenger. Samlet utgjør dette
om lag 1 064 mrd. kroner for hele perioden.
For å synliggjøre
kjernen i forslaget viser disse medlemmer til henvendelse
sendt til nordnorske politikere, fra EBA Nord-Norge:
«EBA har ved hjelp
av Samfunnsøkonomisk Analyse fått utarbeidet en ringvirkningsanalyse
av konkrete større utbyggingsprosjekter. Her fremkommer det en forskjell
på over 50 % både i nasjonal verdiskapning og nasjonal skatteinngang
avhengig av om man ender opp med én stor utenlandsk aktør eller
får gjort prosjektet tilgjengelig for norske entreprenører.
Konsekvensene for
antall arbeidsplasser er også stor. Investeringen på 10 milliarder
kroner vil bare skape 3200 nye årsverk dersom man investerer i et
utenlandsk selskap mot 8600 nye årsverk dersom et norsk selskap
får oppdraget. Dette er av vesentlig betydning når vi står i en
situasjon hvor landet skriker etter flere arbeidsplasser.»
Utvikling av sterke
fagmiljøer i norsk anleggsbransje er også viktig for å sikre kunnskap
og erfaring fra spesielle norske topografiske og geologiske forhold.
Dette vil igjen bidra til å sikre bedre og mer effektiv gjennomføring
av de store prosjektene som skal utvikles i framtiden, og drift
og vedlikehold av vei og jernbane.
Disse medlemmer viser til at
situasjonen med koronaviruset har gjort forslagene i representantforslaget
svært aktuelle, og at situasjonen har synliggjort behovet for at
forslaget vedtas. Disse
medlemmer viser til Stortingets vedtak 31. mars i Innst. 216
S (2019–2020):
«Stortinget ber regjeringen
sørge for at offentlige anbud innen vei, jernbane og farled utformes
slik at norske aktører har en reell mulighet til å konkurrere om prosjektene,
forutsatt at dette ikke medfører økte kostnader ved prosjektene,
blant annet når det gjelder størrelse på kontraktene, og det må
stilles krav til kunnskap om norske forhold, klima og topografi
der dette er relevant for oppdraget, samt krav til norske lønns-
og arbeidsvilkår og bruk av lærlinger og egne ansatte på byggeplassen.»
Disse medlemmer er glad for
at Stortinget har sluttet opp om vedtaket, som i stor grad er sammenfallende
med representantforslaget fra Senterpartiet. Disse medlemmer mener videre
at det er behov for de konkretiseringene representantforslaget inneholder.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet,
Bane NOR, Nye Veier, fylkeskommunene og andre relevante aktører
i forbindelse med offentlige anskaffelser prioriterer å utvikle
kapasitet og kompetanse i lokalt, regionalt og nasjonalt næringsliv.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det ved offentlige innkjøp er en anskaffelsesstrategi
som legger til rette for lokale, regionale og nasjonale arbeidsplasser.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at kunnskap om, og erfaring fra, norske
forhold, eksempelvis klima og topografi, vektlegges ved offentlige
anskaffelser.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at store kontrakter etter markedsdialog
deles opp i delkontrakter, i henhold til forskrift om offentlige
anskaffelser § 19-4. Oppdeling av anskaffelser.»
«Stortinget
ber regjeringen benytte anskaffelsesstrategien vedtatt 31. mars
2020 i Innst. 216 S (2019–2020) og sørge for at Hålogalandsvegen
deles opp i mindre delkontrakter, slik at norske aktører har en
reell mulighet til å konkurrere om prosjektene.»
«Stortinget
ber regjeringen benytte anskaffelsesstrategien vedtatt 31. mars
2020 i Innst. 216 S (2019–2020) og sørge for at Sotrasambandet deles
opp i mindre delkontrakter, slik at norske aktører har en reell
mulighet til å konkurrere om prosjektene.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det stilles krav om fagbrev, lærlinger
og faste ansettelser på byggeplassen ved offentlige innkjøp for
å sikre at seriøsitetsbestemmelsene mellom Byggenæringens Landsforening, Fellesforbundet
og Norsk Arbeidsmandsforbund overholdes i praksis.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at siden representantforslaget
ble fremmet, har koronakrisen satt norsk anleggsbransje i en enda
vanskeligere situasjon enn det forslaget legger opp til. Det vil derfor
være behov for både iverksetting av strakstiltak og mer langsiktige
tiltak for å styrke bransjen. Vi trenger raskt å få opp igjen aktiviteten.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at dagens kontraktregime for større infrastrukturprosjekter
har i takt med økningen til samferdselsinvesteringer medført at
kontraktene for bygging av infrastruktur nå er blitt så store at
de i praksis ofte diskvalifiserer norsketablerte entreprenører fra
å kunne gjennomføre prosjektene. Dette er en utvikling som truer
norsk anleggsnæring, og som på både kort og lang sikt vil føre til
færre arbeidsplasser, tapte skatteinntekter, redusert verdiskapning
og tap av kompetanse og konkurransekraft.
Disse medlemmer mener det er
behov for tydelige byggherre- og leverandørstrategier som støtter
opp under utviklingen av norske leverandører innenfor anleggsbransjen.
Denne strategien må se hen til hvilke leverandører og hvilken kompetanse
vi bør ha i et langt perspektiv for å realisere de krevende anleggsprosjektene
vi er avhengige av i fremtiden. Norske entreprenører har omfattende
kompetanse og erfaring med å planlegge og gjennomføre krevende anleggsprosjekter.
Strategien må bidra til at denne kompetansen blir benyttet og videreutviklet.
Strategiene må også inneholde krav til innovasjon.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker de
åpenbare svakhetene med offentlig-privat samarbeid (OPS) som metode
for utbygging av offentlig infrastruktur. At staten skal sette vekk
finansiering og utbygging av vegprosjekter til private, for deretter
å betale leie for bruk av sine egne veger til private investorer, er
en modell som etter disse
medlemmers syn passer svært dårlig i Norge.
Disse medlemmer minner om at
det allerede i dag er – uten bruk av OPS som prosjektmodell – de
private bedriftene som både bygger og vedlikeholder veger, og at
bruk av anbud gir sunn konkurranse om oppdragene. Disse medlemmer mener OPS i
realiteten kan svekke konkurransen, siden OPS-leverandøren gis monopol
på drift og vedlikehold i hele kontraktsperioden, og at kun store
og kapitalsterke anbydere gis mulighet til å komme i betraktning
i anbudsprosessen.
Disse medlemmer mener prosjektet
kommer raskere i gang ved å omgjøre OPS. Det å gjennomføre prekvalifisering
over nett med utenlandske entreprenører for så store prosjekt er
nærmest useriøst. Det er vanlig at ulike fagmiljøer fra staten jobber
tett sammen for å sikre de beste løsningene og bruk av fellesskapets
penger. Konsekvensene av korona vil vare i lang tid, og det vil
være utfordrende for reiser og transport for de som skal bygge opp
en ny ledelse og forhandle med lokale underleverandører. OPS innebærer
også stor usikkerhet for pris og gjennomføring av vedlikeholdsavtale
i etterkant av bygging.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at et viktig kjennemerke på et faglig sterkt og seriøst arbeidsliv
er at fagbedriftene har lærlinger. Disse medlemmer mener derfor
det skal innføres lærlingeklausuler i offentlige innkjøp, det vil
si at virksomheter som leverer til offentlig sektor, må dokumentere
at de har lærlingordning og at de har ansatte lærlinger på prosjekter.
For å
styrke seriøsiteten i arbeidslivet mener komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti at regjeringen bør vise større
ansvar for tiltak som øker organisasjonsgraden i det norske arbeidslivet,
herunder å lage en opptrappingsplan for å doble fagforeningsfradraget
i løpet av neste stortingsperiode.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener at for å styrke seriøsiteten i arbeidslivet,
bør regjeringen vise større ansvar for tiltak som øker organisasjonsgraden
i det norske arbeidslivet, herunder å øke fagforeningsfradraget
i løpet av neste stortingsperiode.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
Arbeidstilsynet bør gis en mer aktiv tilsynsrolle når det gjelder
vilkårene knyttet til innleie av arbeidskraft, herunder likebehandlingsreglene,
jamfør arbeidsmiljøloven § 14-12 a.
Disse medlemmer mener det
bør innføres en registreringsplikt for utenlandske tjenesteytere,
utstasjonerte og selvstendig næringsdrivende som utfører arbeid
i Norge, hvor det fremkommer informasjon om arbeidssted, tidsperiode
og de personer som utfører arbeidet.
Disse medlemmer mener det
er nødvendig å begrense antall ledd i offentlige kontrakter slik
at utgangspunktet er hovedentreprenør og et underliggende ledd,
men at flere ledd i leverandørkjeden kan aksepteres når særlig kompetanse
eller et fåtall leverandører gjør det nødvendig. Disse medlemmer mener at også
innleie skal omfattes av slike bestemmelser.
Disse medlemmer mener at arbeids-
og tjenesteinnvandrere bør gis bedre opplæring både i språk, sikkerhetskultur
og kunnskap om den norske arbeidslivsmodellen, herunder deres rettigheter
og plikter som arbeidstakere.
Disse medlemmer mener det
bør gjøres en helhetlig gjennomgang av regelverket som er til hinder
for informasjonsdeling mellom kontrolletatene og mellom kontrolletatene
og politiet, herunder reglene om taushetsplikt, med det formål å
forenkle og tydeliggjøre regelverket og bedre mulighetene til å
dele informasjon for å avdekke og bekjempe arbeidslivskriminalitet.
Disse medlemmer mener det
er nødvendig å sikre bedre kompetanse i offentlig sektor om oppdragsgivers
oppfølging av oppdragstakers etterlevelse av krav til lønns- og
arbeidsvilkår, herunder sikre at Arbeidstilsynet har tilstrekkelig
kompetanse til å føre tilsyn mot sosial dumping.
Disse medlemmer mener regjeringen,
med så store kontrakter, påtar seg et alvorlig ansvar for å sørge for
et bedre samarbeid mellom myndighetene og arbeidslivets parter for
å avdekke og motvirke sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Disse medlemmer mener det
er viktig å velge mest mulig klimavennlig drift og satsing på dette
i offentlige anleggskontrakter for å møte det grønne skiftet og
for å gi norske bedrifter gode incentiver i fremtidige offentlige
anskaffelser.
Disse medlemmer mener distriktspolitiske
virkemidler er helt avgjørende for å opprettholde et konkurransedyktig
anleggsmarked i Norge. Disse faktorene er særskilt viktige som følge
av koronapandemien og dens økonomiske følger for bransjen. Nødvendigheten av
egne tiltakspakker for anleggsnæringen synes derfor å bli stor i
tiden som kommer.
Disse medlemmer viser til
at prosjektsamarbeid også i enkelte tilfeller kan være en mulig
løsning på utfordringene knyttet til store anleggskontrakter. Konkurranseloven
regulerer samarbeid, og objektive kriterier tilsier hvorvidt et
prosjektsamarbeid er tillatt. Entreprenørene opplever at det er
betydelig risiko forbundet med å inngå samarbeid av denne typen.
Gjennomføringsmodell
og risiko er også svært viktig for entreprenørene i denne vurderingen.
Særlig gjelder dette risiko for den prosjekteringen som allerede
er gjennomført, og ansvaret for grunnforholdene. Disse medlemmer mener at gjennomføringsmodell
og kontraktstørrelse bør avgjøres etter dialog med næringen. Det
er videre avgjørende at oppdragsgiver sikrer en klar og entydig
prosjektbeskrivelse med kalkulerbar og balansert risiko.
Disse medlemmer mener Konkurransetilsynet må
styrkes for å kunne gi bedre veiledning om tillatte former for prosjektsamarbeid
i enkeltprosjekter. Dette kan styrke konkurranseevnen i norsk anleggsnæring. Ved
vurderingen er flere forhold relevante, for eksempel økonomiske
forhold, kompetanse, utstyr mv. Det er ingen tydelige svar på om
vilkårene for prosjektsamarbeid er oppfylt, og konsekvensene av
brudd på konkurransereglene er så store at bedriftene ikke tar sjansen.
For å kunne inngå prosjektsamarbeid trenger bedriftene en form for
forhåndsavklaring og klarere veiledning fra konkurransemyndighetene.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gå bort fra bruk av OPS (offentlig-privat samarbeid)
for Sotrasambandet.»
«Stortinget
ber regjeringen gå bort fra bruk av OPS (offentlig-privat samarbeid)
for Hålogalandsveien.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til den krevende situasjonen
Norge og norsk næringsliv står i knyttet til koronavirusets virkning
på verdiskapning og sysselsetting rundt om i landet. I denne forbindelse
ber flertallet regjeringen
sørge for kontraktstrategier som i størst mulig grad stimulerer
til og legger til rette for deltakelse fra norske entreprenører ved
infrastrukturutbygging i Norge.
Flertallet viser i denne sammenhengen
til Hålogalandsveien og ber regjeringen legge til grunn en kontraktstrategi
der utbyggingsprosjektet deles opp ved anbudsutlysning.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til høringsinnspill fra Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF), som understreker
viktigheten av at det også stilles krav til fagbrev for en vesentlig
del av arbeidstakerne, og at dette vil virke preventivt mot sosial
dumping i anleggsbransjen. Det er i tillegg viktig for kvaliteten
på arbeidet at det utføres av fagfolk. Disse medlemmer viser til
seriøsitetsbestemmelsene mellom Byggenæringens Landsforening, Fellesforbundet
og NAF, som lyder:
«Ved
utførelsen av kontraktsarbeidet skal minimum 50 % av arbeidede timer
innenfor bygg- og anleggsfagene (de fag som omfattes av utdanningsprogrammet
for bygg- og anleggsteknikk samt anleggsgartnerfaget) samlet utføres
av personer med fagbrev, svennebrev eller dokumentert fagopplæring
i henhold til nasjonal fagopplæringslovgivning eller likeverdig utenlandsk
fagutdanning. Det skal være fagarbeidere i alle ovennevnte fag.
Kravet kan også oppfylles ved at arbeidede timer er utført av personer
som er under systematisk opplæring og er oppmeldt etter kravene
i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringslova § 3-5.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at dette kravet er
en viktig del av den vellykkede «Oslomodellen» for anskaffelser.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
videre til at NAF påpeker at dagens konkurranselovgivning kan stå
til hinder for samarbeid mellom flere bedrifter på større kontrakter.
Det er vanskelig for bedrifter å vite på forhånd om det er mulig
å inngå samarbeid på prosjekter, og om det vil godkjennes av Konkurransetilsynet
i etterkant, noe som fører til at norske entreprenører vegrer seg
for å inngå samarbeid. Dette kan i praksis gå ut over både kvaliteten
og prisen på prosjektene, fordi gode alternativer ikke blir med
i anbudsrunden på grunn av uklart regelverk rundt kontraktene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede handlingsrommet innenfor konkurranseloven
med sikte på å tydeliggjøre muligheten for samarbeid for norske entreprenører
i anleggsbransjen.»