Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen,
fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen
og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og
Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred
Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen,
og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til at
formålet med dette lovforslaget er å legge til rette for at boligbyggelag, borettslag
og eierseksjonssameier kan gjennomføre sine lovpålagte oppgaver
uten at dette kommer i strid med pålegg og anbefalinger som helsemyndighetene har
gitt som en følge av utbruddet av covid-19.
Komiteen merker seg at dette
innebærer å gjøre unntak fra kravene i boligbyggelagsloven, borettslagsloven
og eierseksjonsloven om fysisk oppmøte på generalforsamling og årsmøte
og om fysisk signatur i de samme lovene. Lovforslaget legger videre
til rette for at boligbyggelag, borettslag og eierseksjonssameier
kan kommunisere elektronisk med andels- og seksjonseiere, uavhengig
av om disse har forhåndssamtykket til elektronisk kommunikasjon.
I tillegg inneholder lovforslaget en bestemmelse om å forlenge fristen
for å holde generalforsamling og årsmøte i 2020 til 31. august.
Komiteen ønsker å vise til
at det i høringen, som ble sendt ut 30. april 2020, også ble foreslått
permanente lovendringer som skulle gjøre boliglovene teknologinøytrale.
Denne proposisjonen omhandler midlertidige lovendringer og følger
dermed ikke opp de permanente lovendringene som ble foreslått i
høringen. Høringsinnspillene avdekket for øvrig at enkelte problemstillinger
krever noe mer utredning. Departementet har uttrykt forståelse for
synspunktet om at fristen var for kort. Derfor foreslår departementet
i denne proposisjonen – i stedet for permanente lovendringer – i
første omgang en midlertidig lov. Komiteen ser frem til at departementet
vil sende forslaget om permanente lovendringer på ny høring, og
at det tas sikte på å komme tilbake til Stortinget med en lovproposisjon
høsten 2020.
Komiteen deler departementets
syn på at det er behov for å forlenge unntakene fra reglene om fysisk møte
samt muligheten for elektronisk signatur mv. Det er også behov for
å fravike lovbestemte og vedtektsfestede frister for å avholde ordinær
generalforsamling og årsmøte.
Komiteen viser til at forslag
til midlertidig lov fremlagt i Prop. 128 L (2019–2020) foreslås
iverksatt straks med virkning frem til 1. november 2020. Komiteen støtter
dette.
Komiteen mener at i sameier
eller borettslag der det bor mange eldre, eller andre, som har signalisert
at de ikke har nødvendige digitale hjelpemidler eller digital kompetanse
og ikke vil kunne delta med mindre møtet gjennomføres med fysisk
oppmøte, må det tas hensyn til dette.
Komiteen viser til proposisjonen,
der det legges til grunn at styret må vurdere om bruk av digitale
møteapplikasjoner, telefon- eller videomøte eller andre løsninger
er betryggende for det enkelte årsmøte eller den enkelte generalforsamling.
Løsningene som benyttes, må være egnet til å sikre at andels- og
seksjonseierne har mulighet til å ivareta sine interesser. Ved valg
av møteform, og i vurderingen av om møtet kan gjennomføres på betryggende
måte, må styret se hen til blant annet sakens karakter og viktighet,
beboersammensetningen, antallet andels- eller seksjonseiere, mulige
tilgjengelige teknologiske løsninger og anskaffelseskostnadene ved disse.
Komiteen viser videre til
at seksjons- eller andelseiernes syn på behandlingsmåten også er
relevant. Styret må sørge for at rettigheter, herunder talerett,
ivaretas på samme måte som i et fysisk møte. Dette innebærer også
at styret ikke kan velge en behandlingsmåte som i praksis forhindrer
andels- eller seksjonseiere fra å delta og stemme. Elektroniske
løsninger må være tilgjengelig uten nevneverdige kostnader for beboerne.
Komiteen presiserer at i tilfeller
hvor det ikke er mulig å gi informasjon eller kommunisere elektronisk med
andels- eller seksjonseieren, må styret formidle informasjonen eller
kommunisere på annen måte.
For å klargjøre
dette tydelig mener komiteen lovens
tekst bør inneholde henvisninger til dette, og foreslår på denne
bakgrunn følgende tillegg i loven § 5:
Ǥ 5 annet ledd
skal lyde:
Seksjons- og andelseiere
som ønsker innkalling og øvrige dokumenter tilsendt på papir, og
har meddelt dette til styret, skal ha rett til å få dette.»
Komiteen har
ut over dette ingen merknader og støtter regjeringens framlegg.