Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

5. Barnehager

5.1 Kap. 231 Barnehager

Komiteen mener at tidlig deltakelse i barnehagen er viktig for å styrke barnas språkutvikling og sosiale ferdigheter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at regjeringen foreslår å bevilge 20 mill. kroner i 2021 til å videreføre etableringen av et nasjonalt økonomisk tilsynsorgan for private barnehager.

Flertallet mener at barnehagene må legge til rette for et stimulerende miljø og hjelpe barn som har behov for det, tidlig. Flertallet viser til at regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner i programkategori 07.20 som en del av kompetanseløftet i spesialpedagogikk, og merker seg at satsingen også skal omfatte barnehagesektoren.

Flertallet viser til at regjeringen foreslo, og Stortinget vedtok i juni 2020, strengere lovbestemmelser om et trygt og godt omsorgs- og læringsmiljø i barnehagene. Flertallet merker seg at regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner til kommunene som en følge av økningen av myndighetsoppgaver.

Flertallet vil ha barnehager som gir trygg og god omsorg og stimulerer til læring, mestring og utvikling. Flertallet er derfor glad for at regjeringen og Fremskrittspartiet har løftet kvaliteten, og ikke bare kvantiteten, i barnehagesektoren siden 2013. Flertallet viser til at regjeringen foreslår en samlet bevilgning på om lag 430 mill. kroner til ulike tiltak for kvalitetsutvikling i barnehagesektoren i 2021, og mener det er viktig for å sikre god og riktig kompetanse hos ansatte i barnehagene. Flertallet er videre glad for at regjeringen foreslår å videreføre en særskilt satsing på å øke barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn, og viser til at en stadig høyere andel barn går i barnehagen. Flertallet viser til at regjeringen og Fremskrittspartiet foreslo, og flertallet på Stortinget vedtok i 2020, en plikt for kommunen til å vurdere barnas norskferdigheter før skolestart. Flertallet vil understreke at systematisk språkarbeid fremgår av rammeplanen og er viktig for å gi barn en best mulig start før skolegang.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener trygge og kompetente fagpersoner er avgjørende for å ha god kvalitet i barnehagen. Disse medlemmer viser til at regjeringen de siste årene har skjerpet pedagogtettheten og foreslått, og Stortinget vedtatt, en minstenorm for bemanning i barnehagene. Disse medlemmer mener det er svært positivt at regjeringen og Fremskrittspartiets innføring av en bemanningsnorm i barnehagesektoren har ført til at rundt 100 kommuner har økt bemanningen i sine barnehager de siste årene. Disse medlemmer er glad for at regjeringen i 2018 opprettet en midlertidig treårig tilskuddsordning for å støtte små barnehager som hadde problem med den nye bemanningsnormen som gjaldt 1. august 2018. Disse medlemmer viser til at 2020 er det siste året for ordningen. Tall fra 2019 viser at 94 pst. av alle barnehager i landet oppfyller bemanningsnormen, en økning fra 75 pst. i 2018.

Disse medlemmer viser til at det fremdeles er store forskjeller i kvalitet mellom barnehager. Disse medlemmer er derfor glad for at om lag 200 mill. kroner er foreslått bevilget til den regionale ordningen for kompetansetiltak, og viser til at god kompetanseutvikling forutsetter et godt faglig samarbeid mellom barnehagemyndighetene, barnehageeierne, universiteter og høgskoler, fylkesmennene og andre aktører. Disse medlemmer mener den regionale ordningen bidrar til å støtte barnehagene i å følge opp og implementere rammeplanen i norske barnehager. Disse medlemmer er glad for at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har gått foran i satsing på kompetanseheving for alle ansatte i barnehagesektoren, og viser til «Kompetanse for fremtidens barnehage. Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2018–2022». Disse medlemmer viser til at strategien inneholder konkrete kompetansetiltak for barnehagelærere, andre pedagoger, styrere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter og inneholder tydelige mål om hvordan kompetansen kan brukes for å gi barna et best mulig tilbud. Disse medlemmer merker seg at betydelige midler i den regionale ordningen for kompetanseutvikling blir benyttet til tiltak som fagbrev gjennom praksiskandidatordningen, kompetansehevingskurs for fagarbeidere og assistenter uten barnefaglig kompetanse, samt arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning.

Disse medlemmer vil påpeke at fagskolene utgjør en viktig samarbeidspartner i den regionale kompetanseutviklingen, og gjennom ordningen fagskoleutdanning i oppvekstfag som ligger hos Utdanningsdirektoratet, og som regjeringen har lagt til rette for, bidrar fagskolene også til viktig kompetanseutvikling for barnehager.

Disse medlemmer viser til at mange barn tilbringer store deler av sin hverdag i barnehage, og at det derfor er viktig at barnehagen har et innhold som gir læring og utvikling på barnas premisser. Disse medlemmer mener at barnehagen skal være et trygt og godt sted for små barn å være, et sted der barnet får utvikle seg, og hvor læring skjer gjennom lek, samspill og kreativ utfoldelse.

Disse medlemmer mener det er viktig at alle barn har mulighet til å gå i barnehage, uavhengig av foreldrenes inntekt. Disse medlemmer viser til at regjeringen har innført gratis kjernetid for 2-, 3-, 4- og 5-åringer. Disse medlemmer er glad for at regjeringen viderefører både ordningen med gratis kjernetid og ordningen med et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt. Disse medlemmer mener det er riktig av regjeringen å prioritere barn i familier med lavere inntekt, slik at alle får muligheten til å delta i det viktige barnehagefellesskapet. Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke foreslår en økning i maksprisen i barnehagen for 2021 ut over lønns- og prisvekst. Disse medlemmer merker seg at regjeringen samtidig foreslår å øke inntektsgrensen for gratis kjernetid i tråd med pris- og lønnsvekst. Disse medlemmer ser også at regjeringen de to siste årene har økt barnetrygden betydelig mer enn lønns og prisjusteringen av maksprisen i barnehagene, slik at barnefamiliene sitter igjen med mer inntekter på området enn tidligere.

Disse medlemmer viser til at maksprisen reelt sett er på samme nivå som i 2010, samtidig som regjeringen har evnet å prioritere et kvalitetsløft i barnehagesektoren, flere pedagoger, økt bemanning og gratis kjernetid for familier med lavere inntekt de siste årene. Disse medlemmer er glad for at regjeringen konsekvent prioriterer gratis kjernetid og billigere barnehageplass til familier med svak økonomi, samtidig som man har funnet rom til å gjennomføre viktige kvalitetsløft i barnehagesektoren.

Disse medlemmer viser videre til at de reelle prisene i norske barnehager var høyere i flere år for barnehagefamiliene da Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet satt i regjering enn de er under dagens regjering.

Disse medlemmer er svært positive til at regjeringen tilrettelegger for full barnehageplass for 1-, 2-, og 3-åringer i asylmottak, og som et ledd i dette arbeidet foreslår regjeringen å bevilge 8,3 mill. kroner for å dekke kostnaden.

Disse medlemmer viser til at regjeringen og Fremskrittspartiet har hatt en viktig satsing på å styrke barns rettigheter til et godt psykososialt barnehagemiljø, og at regjeringen foreslår å bevilge 10. mill. kroner til kommunerammen som følge av innføringen av lovregler om psykososialt barnehagemiljø og internkontroll i barnehagene.

Disse medlemmer viser til at private barnehager har vært avgjørende for å oppfylle det tverrpolitiske målet om full barnehagedekning, og at resultatene fra Utdanningsdirektoratets årlige foreldreundersøkelse i norske barnehager viser at foreldre med barn i private barnehager er mer tilfredse med tilbudet enn foreldre med barn i kommunale barnehager. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har vært pådrivere for å opprettholde en barnehagesektor med et stort mangfold av private og kommunale tilbydere, både store og små.

Disse medlemmer mener målet må være å opprettholde en innovativ barnehagesektor, med et mangfold av eiere. Ulike barnehager inspirerer hverandre til stadig å forbedre kvaliteten og tenke nytt. Disse medlemmer mener mangfold er viktig for familienes frihet, og viser til at det er forskjell på familier og barn. Noen familier ønsker at barna skal gå i en realfagsbarnehage, mens andre vil velge en naturbarnehage. Disse medlemmer har troen på at private barnehager, både kommersielle og ideelle, kan bidra med variasjon i pedagogisk opplegg, aktiviteter, tilknytning til organisasjoner eller trossamfunn, friluftsliv og annet.

Disse medlemmer merker seg at verken Sosialistisk Venstrepartis eller Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2021 inneholder midler for å kompensere kommunene for utgifter knyttet til å overta og kjøpe opp private barnehager, hvilket er en uunngåelig konsekvens av disse partiers økte iver etter re-kommunalisering og innstramming av økonomiske rammevilkår for private barnehager. Disse medlemmer mener at utgifter knyttet til re-kommunalisering av private barnehager vil kunne binde opp midler som ellers kunne gått til viktige kvalitetssatsinger i barnehagesektoren, herunder å innfri det viktige målet om en pedagognorm på 50 pst.

Disse medlemmer viser til at barnehagesektoren har utviklet seg mye de senere årene, og det har ført til nye utfordringer som dagens regelverk ikke tar høyde for. Disse medlemmer viser til at regjeringen jobber med ytterligere revidering av barnehageloven, og ser frem til at regjeringen legger frem nye forslag for Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der partiet foreslår å øke satsingen på barnehage med 860 mill. kroner ut over regjeringens forslag, på tiltak som skal sikre lavere pris, flere barnehageplasser, flere barnehagelærere – nok til å oppfylle kravet om 50 pst. pedagoger i alle barnehager og mer penger til bemanning for ideelle, små og enkeltstående private barnehager. For disse medlemmer er det avgjørende at man utvikler barnehagen som en fellesarena for tidlig innsats, sosial læring og inkludering, der alle barn skal oppleve at de er del av et fellesskap.

Disse medlemmer mener regjeringens stadige økning i barnehageprisen gjør barnehage stadig dyrere for vanlige småbarnsfamilier, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 283 mill. kroner for å redusere maksprisen i barnehage. Arbeiderpartiet vil ha en forutsigbar barnehagepris for alle småbarnsfamilier. Derfor foreslår Arbeiderpartiet at barnehageprisen for vanlige familier reduseres med 2 800 kroner i året for ett barn. Det tilsvarer en reduksjon tilbake til nivået som ble avtalt i barnehageforliket.

Et godt og tilgjengelig barnehagetilbud er viktig for barn, foreldre og for arbeidslivet. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 310 mill. kroner for å opprette 2 900 flere barnehageplasser.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for kuttet i pensjonstilskudd, nytt forslag til dekking av pensjonsutgifter og nødvendig kompensasjon til kommunene for pålegget om å dekke private barnehagers dokumenterte pensjonsutgifter ut over pensjonspåslaget.

Nok ansatte med riktig kompetanse er den viktigste forutsetningen for gode barnehager der alle barn blir sett, og for at lek og læring skjer på barnas premisser. De ansattes kompetanse er den viktigste kvalitetsfaktoren i barnehagen, men med flere pedagoger og flere ansatte må det også følge et mer systematisk arbeid rundt hvordan alle ansattegruppers kompetanse brukes sammen for å gi barna et best mulig tilbud. Disse medlemmer vil understreke at barnehageansattes kompetanse er en forutsetning for å gi alle barn en god start, tidlig innsats til barna som trenger det, og sørge for at alle går ut av barnehagen med grunnlaget for en trygg overgang til skolen.

Disse medlemmer ønsker derfor en mer ambisiøs pedagognorm med krav om at halvparten av de voksne som arbeider med barna, skal være barnehagelærere. Disse medlemmer viser derfor til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett setter av 267 mill. kroner som vil gi grunnlag for 2 100 flere barnehagelærere og innføring av krav om at halvparten av de ansatte i barnehagen skal være pedagoger. Med Arbeiderpartiets alternative budsjett ville en viktig milepæl for kvaliteten i barnehagen vært oppfylt allerede i 2021. Regjeringen vil ikke gi noe konkret tidspunkt for når de planlegger å innfri det viktige målet om å gi barnehagebarna en pedagognorm som sikrer 50 pst. barnehagelærere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at barnehagen skal ivareta barns behov for omsorg og lek og er første skritt på veien til livslang læring og dannelse. Dette medlem ønsker å styrke kvaliteten i barnehagen og gi alle barn mulighet til å ta del i den. Barn skal utforske, leke og lære. De skal vokse og utvikle seg sammen med andre. Derfor mener dette medlem at barnehagebarn trenger å ha stabile voksne rundt seg, med kompetanse om barn og forståelse for barns behov.

Derfor er dette medlem skuffet over regjeringens forslag om ikke å videreføre tilskuddet til bemanningsnorm i barnehagen. Dette har vært avgjørende for at barna endelig får den bemanningsnormen de fortjener og trenger.

Dette medlem mener at alle barn skal få mulighet til å gå i barnehagen, uavhengig av foreldrenes inntekt. Dette medlem har ved flere anledninger tatt til orde for å avvikle kontantstøtteordningen. Når den avvikles er det viktigere enn noensinne at man har flere, mer tilgjengelige og gode barnehageplasser ledige til de som måtte ha behov for det. Derfor vil dette medlem vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det er foreslått bevilget 407 mill. kroner til 3 800 flere barnehageplasser.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å redusere maksimalprisen for foreldrebetalingen. I stedet for behovsprøving, som både er byråkratisk og stigmatiserende, ønsker dette medlem at barnehagen skal være billigst mulig for alle og på sikt gjøres gratis.

Dessverre har maksimalprisen for en barnehageplass økt betraktelig under denne regjeringen, og det har bare blitt dyrere å sende barna sine i barnehage. Siden 2013 har maksimalprisen for foreldrebetaling økt med 17,2 pst. Det hjelper lite med økt barnetrygd om den går direkte til å dekke økte utgifter knyttet til barnehage.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det må arbeides systematisk for flere fagarbeidere i barnehagen. Fagarbeidere, og særlig barne- og ungdomsarbeidere, bidrar med viktig barnefaglig kompetanse i barnehagene som bør tas enda mer bevisst i bruk i kvalitetsarbeidet i barnehagen. Disse medlemmer viser til at det finnes en strategi om kompetanseutvikling for fagarbeidere i barnehagen, men mener denne bør utvikles og utvides. Videre mener disse medlemmer at det er viktig å beholde erfarne assistenter og legge til rette for at flere kan formalisere sin kompetanse ved å ta fagbrev på jobb.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en strategi for fagarbeidere i barnehagen med nødvendige tiltak for å sikre nok fagarbeidere i alle barnehager. Strategien bør minimum inneholde mål og tiltak for rekruttering til barne- og ungdomsarbeiderfaget, nok læreplasser, tilrettelegging for at flere kan ta fagbrev på jobb, og en systematisk satsing på kompetanseutvikling for fagarbeidere i barnehage. Strategien må ta utgangspunkt i et tydelig mål om hvordan kompetansen til barne- og ungdomsarbeidere og andre fagarbeidere, sammen med andre yrkesgrupper i barnehagen, skal brukes for å gi barna et best mulig tilbud.»

Disse medlemmer er opptatt av et strengt og rettferdig regelverk og finansieringssystem for private barnehager. Stortingsflertallet har flere ganger bedt regjeringen gjennomgå finansieringssystemet for barnehager, uten at regjeringen har fulgt opp. Disse medlemmer mener en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet for private barnehager bør ligge til grunn for kutt og endringer. Videre er disse medlemmer bekymret for at regjeringen ikke har oversikt over om kuttet i pensjonstilskudd vil ramme ansattes pensjonsvilkår og avtalen partene har framforhandlet.

Disse medlemmer merker seg at det i budsjettforliket er enighet om at det omsider skal nedsettes et slikt utvalg. Disse medlemmer merker seg at KS og PBL skal delta i utvalget, og vil understreke betydningen av at også de ansattes organisasjoner blir representert i utvalget. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen har oppnevnt en rekke utvalg på barnehage-, skole- og utdanningsfeltet der partene ikke er representert, og mener partenes representasjon i utvalgsarbeid sikrer viktige perspektiver i arbeidet, bred forankring og legitimitet i sektoren. Videre vil disse medlemmer påpeke at det aktuelle utvalgets arbeid vil ha stor betydning for ansattes vilkår, og at det må være en åpenbar selvfølge at partene deltar i gjennomgangen av finansieringssystemet for private barnehager.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av systematisk arbeid for at barnehageansatte skal få kunnskap om seksuelle overgrep og vold mot barn og kompetanse i hvordan voksne og barn kan snakke sammen om disse temaene. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det er satt av 5 mill. kroner til et kompetanseprogram på området.

Pensjonstilskuddet i private barnehager

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til proposisjonen, der regjeringen foreslår å kutte i pensjonstilskuddet i private barnehager. Flertallet reagerer på at regjeringen velger å saldere budsjettet med å påføre private barnehager et slikt kutt uavhengig av den helhetlige gjennomgangen av finansieringssystemet som Stortinget har bedt om og fortsatt venter på. En ensidig endring av dette elementet i finansieringssystemet ville kunne fått store konsekvenser for barnehagetilbudet og ansattes vilkår. Flertallet går imot det foreslåtte kuttet i pensjonstilskuddet og mener forslaget fra regjeringen truer både økonomien i små private barnehager, de ansattes pensjonsopptjening og økonomien i kommuner uten private barnehager.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, der flertallspartiene blant annet ble enige om å reversere regjeringens forslag til reduksjon i pensjonspåslaget til private barnehager. Kapitaltilskuddet til private barnehager ønskes videreført på 2020-nivå i utgangspunktet for det første halvåret av 2021. Disse medlemmer er glade for enigheten om å nedsette et hurtigarbeidende utvalg som skal utrede finansieringen av private barnehager. Disse medlemmer mener det er viktig å sørge for at de private barnehagene har en bærekraftig og forutsigbar økonomisk situasjon. Dette tilsier at den enkelte barnehage må ha mulighet til å ha tilstrekkelig overskudd for å sikre stabil og forutsigbar drift, samt muligheter for å gjøre investeringer i barnehagen. Disse medlemmer viser samtidig til at barnehagesektoren har endret seg de siste årene. Disse medlemmer mener derfor det er hensiktsmessig å vurdere hvorvidt finansieringen av private barnehager bør endres.

Disse medlemmer vil påpeke at økte krav til alle barnehager, innføring av rammeplan, innføring av bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm har medført at driftsmarginene til private barnehager er betydelig lavere enn tidligere. Det viser også regnskapstallene for private barnehager i 2019, som nylig ble publisert av Statistisk sentralbyrå. Finansieringen varierer også ute blant de mange kommunene som danner grunnlaget for private barnehagers driftstilskudd.

Disse medlemmer merker seg at Arbeiderpartiet ytrer bekymring over den tidligere foreslåtte reduksjonen i pensjonstilskuddet, men at de ikke har prioritert å gjenopprette nivået i sitt alternative budsjett. Disse medlemmer merker seg videre at Arbeiderpartiet foreslår et betydelig kutt på 1,5 pst. i tilskuddssatsen til private barnehager i sitt alternative budsjett. Arbeiderpartiets foreslåtte kutt er i realiteten et brudd med prinsippet om at private barnehager, og dermed også barn med barnehageplass i private barnehager, skal behandles likeverdig med kommunale barnehager når det gjelder offentlige tilskudd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til pensjonsforpliktelsene som menighetsbarnehagene har fra avtaler inngått tilbake på 70- og 80-tallet. Disse er inngått med den oppfatning at tjenestepensjonsordningene hos ideelle aktører skulle være tilsvarende offentlige ordninger for å sikre mobilitet blant de ansatte. Dette er avtaler som kan overgå kommunenes makstak for tilskudd gitt dagens situasjon, og med lovendring av 2004 ble reguleringsforpliktelsen av tjenestepensjonene endret slik at arbeidsgivere har ansvar for å betale en årlig reguleringspremie for nåværende og tidligere tilsatte i overskuelig fremtid. Dette setter mange av menighetsbarnehagene i en særegen og utfordrende situasjon med forpliktelser som overgår kommunenes makstak for tilskudd i dagens situasjon, og flertallet ber regjeringen vurdere alternative løsninger på denne problemstillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er fornøyd med at budsjettavtalen retter opp pensjonskuttet for private barnehager som regjeringen ikke kunne redegjøre for om ville ramme tilbudet til barnehagebarna eller ansattes pensjonsvilkår. Disse medlemmer understreker at det er all grunn til å vurdere størrelse og innretning på pensjonstilskuddet til private barnehager, men at dette må sees i sammenheng med resten av finansieringssystemet for å sikre at endringer ikke skal ramme ansattes vilkår, kvaliteten på tilbudet til barna eller forverre vilkårene for ideelle og små private barnehager.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, der Fremskrittspartiet har foreslått å reversere kuttet med 215 mill. kroner for 2021.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der Senterpartiet har foreslått å reversere kuttet med 215 mill. kroner for 2021.

Post 60 Tilskudd til bemanningsnorm i barnehage

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at 95 pst. av alle barnehager oppfylte bemanningsnormen i 2019, opp fra 79 pst. i 2018 og 55 pst. i 2017. Disse medlemmer viser til at Stortinget har bevilget midler til et midlertidig øremerket tilskudd fra 2018–2020 år for å hjelpe små barnehager med å oppfylle bemanningsnormen. Tilskuddet har gått til både kommunale og private barnehager, men i 2020 gikk hele tilskuddet til private barnehager. Disse medlemmer viser til at private barnehager vil motta kommunale driftstilskudd i 2021 som reflekterer bemanningsnormen, og mener det dermed er riktig at det øremerkede tilskuddet til innføring av bemanningsnormen fases ut.

Disse medlemmer er videre positive til at Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å se nærmere på hvordan barnehagen tilpasser seg normene for bemanningstetthet og pedagogtetthet, og hvordan økt bemanningstetthet og kompetanse hos de ansatte i barnehagene kan bidra til kvaliteten i tilbudet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har en intensjon om er at pengene fellesskapet bruker på barnehager, skal gå til barna, ikke til gevinster for kommersielle selskaper. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der tilskuddssatsen for private barnehager reduseres med i underkant av 1,5 pst., som utgjør 147 mill. kroner, men understreker at disse pengene omprioriteres til å styrke finansieringen av bemanningsnormen i ideelle, små og enkeltstående private barnehager. Det er barnehagene som ikke har et stort konsern i ryggen, som rammes hardest når regjeringen ikke finansierer innføringen av bemanningsnormen tilstrekkelig og i tillegg varsler kutt i pensjonstilskuddet til private barnehager på 350 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er glade for at innføringen av bemannings- og pedagognormen i barnehagene har ført til flere ansatte og bedre mulighet for oppfølging av barna i barnehagen og bedre arbeidsvilkår for de ansatte. Men for at dette skal bli en reell styrking av kvaliteten i barnehagene, så forutsetter det at bemanningsnormene er fullfinansiert av staten. Disse medlemmer viser til at regjeringen, for tredje året på rad, unnlater å dekke kommunenes merutgifter til økt bemanning. En sterkt underfinansiert barnehagesektor innebærer, etter disse medlemmers mening, en risiko for kutt i andre velferdstjenester i kommunene og kvaliteten i barnehagene. Disse medlemmer er bekymret for at underfinansieringen vil føre til flere oppkjøp, eller at barnehager blir avviklet dersom reformene ikke fullfinansieres. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å øke rammetilskuddet til kommunene med 3 mrd. kroner, herunder 694 mill. kroner for å fullfinansiere barnehagereformen og sikre god kvalitet i tilbudet, både i kommunale og private barnehager.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at 314 kommunale barnehager og 6 pst. av private barnehager ikke oppfyller bemanningsnormen. Dette medlem synes derfor det er oppsiktsvekkende at regjeringen har avviklet ordningen med tilskudd til bemanningsnormen i barnehagen. Dette medlem mener at barnehagenormen ble innført for å skape et godt tilbud til alle barn i Norge uansett hvor i landet de kommer fra. Nå skaper regjeringen stor usikkerhet ved ikke å sikre alle barn et like godt tilbud. Dette medlem mener at regjeringen framstiller det som om barnehagenormen er innfridd, men dette medlem mener dette vrengebildet fra regjeringens side er svært alvorlig for barna som ikke har nok ansatte i barnehagene sine.

Dette medlem mener at kuttet i tilskuddet til bemanningsnormen i barnehagen er det motsatte av tidlig innsats. Hvis regjeringen ville at alle barn skal bli sett hver dag og få den omsorgen og oppmuntringen de trenger, hadde regjeringen sørget for å finansiere barnehagenormen over statsbudsjettet. Kuttet er, ifølge dette medlem, nok et eksempel på at regjeringen skyver ansvaret over på kommunene når de gjennomfører kutt som går ut over barn og unge. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er satt av 300 mill. kroner i tilskudd til å finansiere bemanningsnormen.

Forrige kapittel
Neste kapittel