Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

6. Høyere yrkesfaglig utdanning

6.1 Kap. 240 Fagskoler

Komiteen mener at høyere yrkesfaglig utdanning (fagskolene) er en av våre viktigste utdanninger og er «arbeidslivets utdanning». Fagskolene er utviklet i tett samarbeid med partene i arbeidslivet og er viktig for å heve kompetansen og gi gode kvalifikasjoner som raskt kan tas i bruk i arbeids- og næringslivet. Fagskolene skal gi dem med yrkesfaglig bakgrunn og som har fag- og mesterbrev, flere karriereveier hvor en kan byge videre på den kompetansen en har, og gi solide utdanninger basert på arbeidslivets behov og bygge på det formelle trepartssamarbeidet innen norsk fag- og yrkesopplæring.

Komiteen slutter opp om målsettingen om en fortsatt styrking av fagskoleutdanningen og at flere skal få muligheten til å ta høyere yrkesfaglig utdanning i kombinasjon med arbeid eller på heltid. Det er et stort behov for fagskolekandidater, og koronapandemien har også tydeliggjort viktigheten av fleksible og varierte studietilbud som er tilpasset folk i ulike livssituasjoner. Mange mennesker har opplevd å bli permitterte eller miste jobben som følge av pandemien. Arbeidslivsbarometeret fra april 2020 viste at over halvparten av de spurte oppga at det ville være aktuelt å ta mer utdanning for å kunne få en ny jobb dersom de skulle miste jobben. Undersøkelsen viste også at ca. halvparten av de permitterte ville ha behov for utdanning på fagskole- eller lavere høgskole- og universitetsnivå.

Komiteen er glad for at kompetansepakken som ble lagt frem etter utbruddet av pandemien, innebar at fagskolene kunne bidra med utvikling av målrettede og fleksible utdanningstilbud, deriblant en kraftig økning i antall bransjeprogrammer som kunne bidra til et godt tilbud til de som ble rammet av konsekvensene av pandemien.

Komiteen har merket seg at forslag om endringer i lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) og forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning er ute på høring. Komiteen mener at forslagene om en presisering av fagskolenes kunnskapsgrunnlag og endring i kravet til fagskoleutdanningens omfang vil bidra både til arbeidet med å styrke kvaliteten i fagskoleutdanningene og fagskolenes status, og til enda bedre å tilrettelegge for fagskolenes viktige rolle i kompetansepolitikken ved å fjerne begrensningen på hvor lang en fagskoleutdanning må være.

Komiteen merker seg at det er igangsatt en evaluering av innføringen og virkningen av tiltakene i fagskolemeldingen, og at denne evalueringen vil inngå i kunnskapsgrunnlaget for den videre politikkutformingen for sektoren.

Komiteen har for øvrig merket seg at regjeringen har varslet at den vil legge frem en egen strategi for fagskolesektoren i 2021 for å gjøre opp status for de tiltakene som er igangsatt de siste årene, og også peke ut en retning for videre utvikling av sektoren. Komiteen støtter målet om å øke både kvaliteten i sektoren og på sikt også kapasiteten i fagskolesektoren.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er glade for at regjeringens rekordsterke satsing på fagskoleutdanningene fortsetter også i statsbudsjettet for 2021. Disse medlemmer vil peke på viktigheten av styrking av fagskolesektoren, både kvalitetsmessig og kapasitetsmessig, også fremover. Disse medlemmer viser til at vi mer enn noen gang trenger en fagskolesektor som består av solide fagskoler som tilbyr god utdanningskvalitet, og fagskoler som tilbyr fleksible og tilgjengelige utdanninger som er tilpasset det stadig økende behovet for yrkesfaglig kompetanse i Norge, og at regjeringen og Fremskrittspartiets satsing på sektoren har lagt til rette for at vi skal kunne møte nettopp dette behovet. Disse medlemmer vil fremheve at Norge er avhengig av fagarbeidere og yrkesfaglig kompetanse for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn, og støtter opp om regjeringens satsing på dette området.

Disse medlemmer vil fremheve at det gode samarbeidet mellom staten, fagskolene, bedriftene og den enkelte arbeidstaker er nettopp det som skal til for å lykkes med å gi fagarbeiderne den yrkesfaglige kompetansen de har behov for, og sørge for at bedriftene kan gjennomføre den nødvendige omstillingen som følge av blant annet økt automatisering, digitalisering og internasjonalisering.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har igangsatt en evaluering av innføringen av fagskolereformen hvor en midtveisevaluering vil være klar i 2021, og at en endelig rapport skal være klar i 2023 og blant annet skal ta hensyn til en evaluering av finansieringssystemet for fagskolene og funnene i midtveisevalueringen. Disse medlemmer ser frem til at regjeringen legger frem en egen strategi for fagskolene og utviklingen av sektoren i 2021.

Post 60 Tilskudd til fagskoler

Komiteen viser til at det vil være et stort behov for kandidater med fagskoleutdanning også i årene fremover, og vil vise til den kraftige økningen i antall studieplasser i fagskolene de siste årene. I proposisjonen er det foreslått å fortsette satsingen på økt kapasitet ved fagskolene, og det er foreslått å videreføre og trappe opp de 1 600 nye studieplassene som det ble bevilget midler til i statsbudsjettet for 2020 og i revidert nasjonalbudsjett for 2020. Det er i tillegg foreslått å bevilge midler til ytterligere om lag 500 nye studieplasser ved Industrifagskolen i 2021.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er godt dokumentert at næringslivet, og arbeidslivet for øvrig, har særskilt behov for arbeidskraft med høyere yrkesfaglig kompetanse gjennom fagskoleutdanning. Flertallet viser til at disse partiene i mange år har arbeidet for en opptrappingsplan for studieplasser i fagskolene i tråd med arbeidslivets uttalte behov. Som følge av covid-19-pandemien har behovet for omstilling i arbeidslivet og kompetanseheving i både næringslivet og offentlig sektor økt ytterligere. Dette gjelder etterspørselen etter både kortere kurs, egne moduler og ordinære fagskoleutdanninger.

Våren 2020 fikk disse partiene endelig gjennomslag for en opptrapping i forbindelse med behandlingen av Kompetansereformen i Stortinget. Flertallet reagerer derfor på at regjeringen ikke har fulgt opp stortingsvedtaket i sitt forslag til statsbudsjett for 2021, spesielt siden det er en sterk økning i antall søkere til fagskolene og fagskolene har respondert på behovet for flere plasser fra 2021 ved å gå i gang med planlegging for kommende skoleår. Siden både arbeidslivet og fagskolene er forberedt på en vekst i antall studieplasser, så oppfatter flertallet at regjeringens svake budsjettforslag er et uttrykk for at denne regjeringen ikke er opptatt av å få en bedre balanse mellom akademisk og yrkesfaglig høyere utdanning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti merker seg at flere partier og regjeringer har snakket om kompetanse, men at det er først under denne regjeringen, i samarbeid med Fremskrittspartiet, at dette har resultert i et systematisk arbeid og et stort løft i samarbeid med partene i arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene. Dette gjelder ikke minst et betydelig løft for fagskolene de siste sju årene. Denne satsingen har både gitt den største økningen i kapasitet i fagskolesektoren noen gang, og den har i tillegg prioritert en rekke tiltak for å øke kvaliteten ved utdanningene og å utvikle nye utdanningstilbud. Blant de kvalitetshevende tiltakene kan nevnes midler til etter- og videreutdanning av fagskolelærere, utvikling og kvalitetssikring av studietilbudene ved fagskolene, økt samarbeid med lokalt og regionalt arbeidsliv, bruk av teknologi for læring og økt kunnskapsgrunnlag for å styrke fagskoleutdanningene. Denne satsingen på kvalitetshevende tiltak videreføres også i forslaget til statsbudsjett for 2021. Det langsiktige målet er å bygge opp en sektor med flere solide fagskoler som har sterke fagmiljøer, som kan svare raskt på nye kompetansebehov, og som er en viktig bidragsyter for å tette kompetansegapet i arbeidslivet. Disse medlemmer vil vise til at regjeringens satsing på økt kapasitet i høyere yrkesfaglig utdanning i 2020 og 2021 innebærer en økning på totalt 2100 nye studieplasser. Det gir en økning i driftstilskuddet til høyere yrkesfaglig utdanning på 45 pst. fra 2019 til finansiering av nye studieplasser fullt opptrappet i 2024. Disse medlemmer mener derfor at påstander om manglende satsing på kapasitetsøkning i fagskolesektoren og påstand om at regjeringen ikke er opptatt av å få en bedre balanse mellom akademisk og høyre yrkesfaglig utdanning, faller på sin egen urimelighet.

Disse medlemmer ønsker en ytterligere satsing på kapasitet og kvalitet i fagskolene i årene fremover. Det er nødvendig å skalere opp antall fagskoleplasser samtidig som vi sikrer med høy kvalitet fremover for å møte de endrede behovene i arbeidslivet og for å gi folk trygghet. Disse medlemmer mener at det er en forutsetning at satsingen på flere fagskoleplasser ikke går på bekostning av fagskolenes kvalitet og arbeidslivsrelevans. Disse medlemmer viser til tidligere omtale av den varslede strategien for fagskolene, som skal inneholde tiltak for å styrke kapasitet og kvalitet i fagskolesektoren. Det vil komme informasjon om hvordan kapasitetsøkningen i år har blitt utnyttet i fagskolesektoren i år, og disse medlemmer legger til grunn at strategien inneholder en vurdering av dette og en plan for å styrke antall fagskoleplasser ytterligere.

Komiteens medlemmer Arbeiderpartiet vil understreke at fagskolene er viktige for verdiskaping og velferd og en bidragsyter til produktiviteten vår, og derfor har Arbeiderpartiet foreslått en opptrappingsplan for 1 000 nye fagskoleplasser i sine alternative budsjetter. Arbeiderpartiet har også satt av midler til etter- og videreutdanning for fagskolelærere. Disse medlemmer vil understreke betydningen av en kraftigere satsing på fagskolene for å rekruttere nye fagarbeidere i årene som kommer. Disse medlemmer er meget skuffet over at regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak om flere studieplasser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke den viktige rollen fagskolene har i arbeidet med å tilby norsk ungdom utdannelser som er etterspurt i det verdiskapende arbeidslivet. Disse medlemmer vil vise til arbeidet med Kompetansereformen, Meld. St. 14 (2019–2020), jf. Innst. 370 S (2019–2020) og flertallets vedtak om opprettelse av 1 000 nye studieplasser i fagskolesektoren. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås at dette vedtaket følges opp.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er svært uheldig at gode og tiltrengte tilbud står i fare for ikke å bli realisert som følge av regjeringens manglende oppfølging av den vedtatte opptrappingen. Disse medlemmer er kjent med at flere fagskoler allerede har inngått intensjonsavtaler med næringslivet og er i gang med planleggingen av nye tilbud. Konsekvensene for den enkelte skole kan derfor bli at ansatte må sies opp og investeringer i utvikling av nye tilbud vil gå tapt. For samfunnet betyr dette at bedrifter ikke får dekket sitt kompetansebehov, og at enkelte omstillingsprosjekter eller nye prosjekter ikke kan realiseres. Dette er spesielt uheldig i et år der koronapandemien allerede har store negative konsekvenser for flere sektorer.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å bevilge 38 mill. kroner ut over regjeringens forslag i proposisjonen for å etablere 1 000 nye fagskoleplasser.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til 200 nye grønne fagskoleplasser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg som kan foreta en helhetlig vurdering av satsene og finansieringssystemet innen høyere yrkesfaglig utdanning (fagskolene).»

Komiteen viser til at arbeidet med å etablere en fagskole for spillutvikling i Nordreisa har god framdrift og er i tråd med Kompetansereformen (Meld. St. 14 (2019–2020)) om å legge til rette for læring hele livet. Etableringen av en fagskole for spillutvikling i Nordreisa gir et utvidet utdanningstilbud til elever i området som ikke finnes fra før, innenfor en global næring med stort potensial. Utdanningstilbudet gir også ettertraktet digital kompetanse til regionen som kan ha overføringsverdi til andre bransjer. Arbeidet er godt forankret i Nordreisa kommune, organisasjoner (Tvibit, Dataspillsenteret, Funcom, 3net) og i Troms og Finnmark fylkeskommune. Det pågående arbeidet med å etablere en fagskole innenfor spillutvikling er svært viktig for å kunne motvirke fraflytting og demografiutviklingen med flere eldre og færre yngre. Komiteen støtter opp om dette arbeidet og ser frem til å følge dette prosjektet videre.

Post 61 Utviklingsmidler til fagskoleutdanning

Komiteen er tilfreds med at utviklingspotten for kvalitet i fagskoleutdanningene er foreslått videreført også i statsbudsjettet for 2021. Dette er spesielt viktig for å sikre høy kvalitet i utdanningstilbudet og godt samsvar mellom utdanningstilbudet og den kompetansen arbeidslivet etterspør.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til tidligere merknader om kvalitetshevende tiltak i fagskolesektoren, herunder tiltak for kompetanseheving av ansatte i fagskolesektoren og utvikling av studietilbud – også i samarbeid med lokalt og regionalt arbeidsliv. Disse medlemmer viser også til at det foreslås midler til engangsinvesteringer i utstyr og infrastruktur.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til disse partienes satsing på opptrapping av fagskoleplasser og vil understreke at det parallelt med etablering av nye plasser også er behov for kvalitetstiltak i fagskolesektoren, dette for å løpende kunne utvikle nye tilbud i tråd med arbeidslivets behov for kompetanse, men også å utvikle studiekvalitetene og tilrettelegging for nettbaserte tilbud osv.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å bevilge 8 mill. kroner til utviklingsmidler til fagskolene ut over regjeringens budsjettforslag.

6.2 Kap. 241 Felles tiltak for fagskoler

Komiteen viser til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.

Komiteen merker seg at midlene prioriteres til tiltak som skal gi god kunnskap om fagskolesektoren, høy kvalitet i fagskoleutdanningen og en tilgjengelig og synlig fagskolesektor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget har lovfestet at alle studenter ved universitet, høgskoler og fagskoler har rett til tilgang til et studentombud, jf. behandlingen av Prop. 89 L (2018–2019). Disse medlemmer deler fagskolestudentenes oppfatning av at etablering av et eget nasjonalt studentombud for fagskolestudenter i større grad kunne ta hensyn til de desentraliserte og små fagskolene, som ikke besitter de nødvendige ressurser og fagmiljø til å opprettholde en slik funksjon. Disse medlemmer mener det vil være en styrke for fagskolesektoren, og spesielt fagskolestudentenes interesser, at det eksisterer en egen ombudsfunksjon som særskilt ser på fagskolestudentenes vilkår og rettigheter.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette et nasjonalt fagskoleombud.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å bevilge 2 mill. kroner til etablering av et nasjonalt studentombud for fagskolestudenter i 2021.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner til et nasjonalt studentombud for fagskolestudenter.

6.3 Kap. 242 og kap. 3242 Norges grønne fagskole – vea

Komiteen viser til at skolen har et unikt samvirke med utdanningstilbud både innenfor høyere yrkesfaglig utdanning og på videregående nivå. Komiteen mener denne kombinasjonen er en styrke for både elevmiljøet og den totale faglige utviklingen ved skolen, ikke minst på grunn av en tett kopling mellom utdanningsinstitusjonen og bransjene innenfor gartner- og blomsternæringen.

Komiteen er kjent med at det er etterspørsel i arbeidsmarkedet etter den fagkompetansen som skolen utdanner til. Komiteen viser for øvrig til at skolen har befestet seg med et godt renommé i grøntbransjen, hvilket indikerer at skolen gir en relevant opplæring av god kvalitet. Komiteen viser for øvrig til proposisjonen og målsettingene om å øke studenttallet i 2021 og øke kompetansen til de ansatte, og støtter dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på post 1 og 2 foreslås redusert som følge av dette.

Forrige kapittel
Neste kapittel