Innhold

10. Utdanningsstøtte

10.1 Kap. 2410, kap. 5310 og kap. 5617 Statens lånekasse for utdanning

Komiteen viser til at Lånekassen er et av de viktigste verktøyene for å utjevne sosiale forskjeller i Norge. Lånekassen sikrer hver enkelt like muligheter til å ta høyere utdanning, uavhengig av studentens eller foreldrenes bakgrunn eller inntekt. Komiteen vil understreke Lånekassens betydning framover, i et mer og mer kunnskapsintensivt samfunn, hvor behovet for spesialisert kompetanse vil øke. Komiteen vil videre understreke at effektive og fleksible ordninger er særlig viktig i situasjonen vi har i dag, der koronapandemien skaper store utfordringer for mange.

Komiteen er tilfreds med at Lånekassen i stor grad har nådd opp til kravene som ble satt om å tilby kundene brukervennlige, raske og korrekte tjenester. I tillegg er det positivt at arbeidet med digitalisering er kommet så langt.

Komiteen støtter for øvrig Kunnskapsdepartementets overordnede mål for Lånekassen, knyttet til brukervennlige, raske og korrekte tjenester, effektiv og sikker forvaltning av utdanningsstøtteordningene, og at Lånekassen skal bidra til å utvikle utdanningsstøtteordningene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på post 1 foreslås redusert som følge av dette.

Flertallet vil trekke frem at prosessen med innføring av elleve måneders studiestøtte nå er fullført, og at regjeringen og Fremskrittspartiet gjennom perioden i tillegg har indeksjustert studiestøtten. Det innebærer at heltidsstudenter nå reelt sett har 14 600 kroner mer å rutte med enn de ville hatt uten regjeringspartienes samlede satsinger på studiestøtten siden 2014.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av at det verdiskapende arbeidslivet får tilgang på nok kvalifisert arbeidskraft. Flere elever må velge yrkesfag, og derfor bør incentivene til dette styrkes. Videre vil disse medlemmer vise til viktigheten av at norsk ungdom skal ha mulighet til å ta den utdanningen de er kvalifisert for, uavhengig av sosial og økonomisk status og bosted. Disse medlemmer vil derfor øke utstyrsstipendet og borteboerstipendet til elever i videregående skole. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det er foreslått å bevilge 38 mill. kroner ekstra til utstyrsstipend og 22,6 mill. kroner ekstra til borteboerstipend.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at for å sikre at alle har like muligheter til å ta utdanning, må studentene ha gode rammevilkår. Da er studiestøtten nødt til å økes betraktelig. Dette medlem ønsker en gradvis opptrapping av studenters studiestøtte og viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås at denne opptrappingen starter på 1,3 G av folketrygden. Et slikt løft for studenter og utdanning har Norge råd til, hvis man lar være å bevilge store summer til skattekutt. Det er ingen tvil om hva som er best i et langsiktig samfunnsperspektiv.

Krisestøtte ved inntektsbortfall

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til viktigheten av krisestøtteordningen som ble innført våren 2020 for studenter som opplevde inntektsbortfall som følge av covid-19-pandemien. Disse medlemmer viser til at Stortinget ba regjeringen finne ordninger innenfor Lånekassens egne systemer, ikke Nav, og fulgte dette opp.

Disse medlemmer vil peke på at det ikke var mulig å forutsi et presist tall på hvor mange studenter som ville benytte seg av ordningen med tilleggslån. I beregningen som ble lagt frem for Stortinget, jf. Prop 67 S (2019–2020), la regjeringen til grunn at om lag 50 pst. av de som mottok utdanningsstøtte våren 2020, ville søke tilleggslånet.

Disse medlemmer viser til at tall fra Lånekassen viser at 47 186 studenter søkte tilleggslånet. Dette utgjør om lag 20 pst. av de ca. 236 000 elever og studenter som fikk tilsendt tilbud om lånet. I tillegg til studentene søkte også 1 955 voksne elever med ungdomsrett i videregående opplæring på ordningen. Dette utgjør om lag 30 pst. av de voksne elevene med ungdomsrett som fikk tilbud om lånet. Totalt har det blitt betalt ut om lag 1,2 mrd. kroner. Disse medlemmer peker på at det dermed ble benyttet og utdelt nær 400 mill. kroner av den milliarden som Stortinget bevilget til omgjøring til stipend. Disse medlemmer viser til at det er helt vanlig praksis at restbeløpet går tilbake til fellesskapet. Slik er det også med det som gjenstår av krisepakker på andre områder.

Disse medlemmer vil understreke at ordningen med tilleggslån med delvis omgjøring til stipend var ment som et målrettet tiltak for å hjelpe de som var i en vanskelig økonomisk situasjon, ikke en rett til ekstra lån for alle. At det ikke var flere studenter som søkte tilleggslånet, kan tyde på at det heldigvis var færre enn forventet som mistet inntekt og har klart seg bedre enn fryktet. Disse medlemmer mener det er viktig å følge med på utviklingen i situasjonen for studenter og elever, både når det gjelder økonomiske og andre forhold gjennom pandemien, og merker seg at regjeringen vil gjøre vurderinger av om det er nødvendig med ytterligere tiltak til våren.

Disse medlemmer vil minne om at denne regjeringen bygger dobbelt så mange studentboliger som Arbeiderpartiet gjorde, den har økt studiestøtten og innført elleve måneders studiestøtte, i motsetning til Arbeiderpartiet, som underjusterte studiestøtten gjennom sin regjeringsperiode og aldri innfridde løftet om 11 måneders studiestøtte. Disse medlemmer er derfor glad for at studentene har mer å rutte med etter syv år med regjeringspartiene og Fremskrittspartiet enn de ville hatt dersom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets studentpolitikk hadde fortsatt i samme retning som før 2013.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker studenters sårbare økonomiske situasjon, usikkerheten på arbeidsmarkedet og betydningen av økonomisk trygghet for studenters gjennomføring, og viser til at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ved gjentatte anledninger har bedt regjeringen videreføre krisestøtte til studenter med inntektsbortfall. Disse medlemmer frykter at flere studenter med svak økonomi kommer til å avbryte studiene, og viser til at pandemien rammer sosialt skjevt i hele verden, og understreker betydningen av å unngå at studenter med lite fra før må forlate høyere utdanning som følge av pandemien. Disse medlemmer mener det var feil av regjeringen å stanse krisestøtten fra juli 2020. Disse medlemmer viser videre til at når under halvparten av Stortingets krisestøtte til studentene er utbetalt, kan dette skyldes at regjeringens innretning, med hovedvekt på lån, ikke traff målgruppen. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen planlegge krisestøtte for studenter for vårsemesteret 2021, slik at ordningene er klare når det blir aktuelt, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.»

Borteboerstipend

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener ordningen for borteboere ikke er god nok, og viser til at regjeringen har gjort store kutt i flere av stipendordningene for elever i videregående opplæring. De samlede kuttene i stipendordningene er på over 770 mill. kroner i året, der 42 mill. kroner er kuttet i borteboerstipendet. Dette er gjort uten at regjeringen kan svare på om ordningen fremdeles sikrer elever over hele landet lik rett til utdanning. Disse medlemmer viser til regjeringens nordområdemelding Meld. St. 9 (2020–2021) «Mennesker, muligheter og norske interesser i nord», der ungdomspanelet som har gitt dem råd om en nordområdepolitikk for ungdom, skriver følgende:

«Stipendordningen for elever i videregående og studenter er ikke god. Borteboerstipendet er altfor lite, det dekker ikke kostnader til å bo engang. Dette kan skape et klasseskille, der noen ikke tar seg råd til å gå på videregående skole eller studere. Det bør være tilbud om utdanning og videregående skole nær der man bor, fordi det er der man har tilknytning.»

Disse medlemmer vil be regjeringen ta ungdommens råd på alvor.

Disse medlemmer viser til at det er dobbelt så høyt frafall blant elever som er borteboere sammenlignet med hjemmeboere, ifølge SINTEF-rapporten «Intet menneske er en øy» fra 2007. Det samme viste rapporten «Bortvalg og gjennomstrømming i videregående skole i Finnmark» fra Norut (2009). Denne viste også at flere borteboere enn hjemmeboere oppgav at de sluttet fordi de var skoleleie og manglet motivasjon. Forskerne peker på at manglende nettverk og støtte for borteboere kan være en forklaring. Disse medlemmer viser til at regjeringen i svar på budsjettspørsmål oppgir at de ikke har oversikt over utviklingen i frafall blant borteboere. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil innføre tvungent karakterbasert opptak over hele landet, dette vil kunne føre til flere borteboere.

Disse medlemmer mener det er behov for en helhetlig gjennomgang av stipend- og låneordningene for elever i videregående opplæring for å få oversikt over hvordan kutt, endringer og andre forhold samlet sett slår ut, og om prinsippet om lik rett til utdanning fremdeles er ivaretatt.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av konsekvensene av endringene i stipend- og låneordninger for elever i videregående opplæring siden 2014, og en vurdering av om nivået på utstyrsstipendene ivaretar prinsippet om lik rett til utdanning.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at regjeringen, både i de foregående budsjettbehandlingene i forrige periode og i denne perioden, gradvis svekker stipendordningene for elever i videregående opplæring. Spesielt har det gått ut over elever og lærlinger innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram som må bo på hybel for å fullføre sitt utdanningsløp. Disse medlemmer mener dette er nok et distriktsfiendtlig grep, og reagerer på at regjeringen på denne måten påfører denne elevgruppen en kostnadsulempe sammenlignet med hjemmeboende elever. Disse medlemmer er bekymret for hvordan dette påvirker elevenes motivasjon og mulighet til å gjennomføre videregående opplæring.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke bostipendet med 2 000 kroner per elev fra høsten 2021 med til sammen 22,6 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det at det er for dyrt å ta videregående opplæring ikke skal bidra til frafall, og prinsippet om gratis utdanning skal også gjelde på videregående skole. Borteboerstipendet dekker ikke utgifter som borteboende elever faktisk har, som kan bety forskjellen på utdannelse eller ikke for mange elever. Dette medlem er bekymret for hvordan dette påvirker elevenes motivasjon og mulighet til å gjennomføre videregående opplæring. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der bostipendet for elever i videregående skole foreslås økt med 120 mill. kroner.

Utstyrsstipendordning i videregående opplæring

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringspartiene, sammen med Fremskrittspartiet, foretok en endring i grunnstipendet i 2015 slik at dette ble bedre målrettet til de elevene som trengte det mest, og hvor elever med foreldre med lav inntekt fikk opp mot 10 000 kroner mer i stipend. Disse medlemmer vil også peke på at man har startet med å justere utstyrsstipendene slik at de i større grad er tilpasset stipend og faktiske utgifter ved valg av ulike yrkesfag. Disse medlemmer trekker frem regjeringens igangsatte arbeid med en ny stortingsmelding som vil ta disse spørsmålene videre, sammen med spørsmålene rundt borteboerstipend, og hvor det vil bli levert en helhetlig politikk for hvordan man kan bidra til å styrke innhold og tilgang på videregående opplæring for ungdom i hele Norge. Disse medlemmer er fornøyd med de mange tiltak som man har levert de siste årene, og at man ser en økning i gjennomføringen i videregående opplæring, og ser frem til nye tiltak for å ytterligere styrke kvalitet, innhold og gjennomføring i videregående opplæring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til gratisprinsippet i videregående opplæring og at en forutsetning for dette er et samsvar mellom elevenes utgifter og utstyrsstipendet. Det er viktig at økonomi ikke er et hinder for å velge utdanning. Disse medlemmer vil understreke behovet for at flere velger yrkesfaglig utdanning i framtida, og det er følgelig viktig å legge til rette for at alle har råd til å fullføre utdanningen. Disse medlemmer viser til at det ikke er samsvar mellom stipendsatsene for innkjøp av nødvendig utstyr til bruk i opplæringen og de reelle utgiftene som elevene har til utstyr i enkelte utdanningsprogram. For å sikre gratisprinsippet i videregående opplæring og utjevne kostnadsforskjellene mellom ulike utdanninger mener disse medlemmer det er nødvendig å justere stipendsatsene i tråd med det reelle kostnadsnivået.

Dagens stipendordning er avhengig av hvilket utdanningsprogram en tar, men stadig flere elever har ikke har råd til å kjøpe nødvendig utstyr. Disse medlemmer er bekymret for den negative utviklingen, som gjør at elever blir «utestengt» fra undervisningen på grunn av at de ikke har råd til å kjøpe nødvendig utstyr.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige justeringer i stipendordningen for videregående opplæring, slik at elever på studieretninger med store egenandeler til verneutstyr eller annet utstyr/materiell som er nødvendig for å følge opplæringen, får dekket dette fullt ut.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vise til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en omfattende yrkesfagpakke på til sammen 377 mill. kroner, herunder forslaget i finansinnstillingen om å øke satsene for utstyrsstipend med til sammen 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at ungdom i videregående opplæring ikke får dekket kostnader knyttet til personlig utstyr og materiell fullt ut. Dagens stipendordning er avhengig av hvilket utdanningsprogram en tar, men stadig flere elever har ikke har råd til å kjøpe nødvendig utstyr. Dette medlem er bekymret for den negative utviklingen, som gjør at elever blir «utestengt» fra undervisningen på grunn av at de ikke har råd til å kjøpe nødvendig utstyr. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke utstyrsstipendet i videregående skole med 50 mill. kroner.

Studenter som får barn

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til ordningen med foreldrestipend. Disse medlemmer mener det er viktig å tilrettelegge for familieliv under og rett etter studier, og er fornøyd med at man fra 2020 har gitt en rett til foreldrestipend hvis du får barn innen sju måneder etter at du har fullført en grad i høyere utdanning eller fagskoleutdanning, og du ikke lenger er i utdanning. Retten til foreldrestipend kan også gjelde om du får barn mindre enn 46 uker før du fullfører en grad, i inntil 49 uker, selv om du slutter i utdanningen etter at graden er fullført.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge har laveste fruktbarhet siden 1930-tallet, og mener at det trengs aktiv politikk for å bidra til at nordmenn får barn tidligere i livet. Disse medlemmer mener det trengs mer aktiv tilrettelegging for studentforeldre, i form av tilrettelagte studieløp, permisjonsordninger, økonomiske støtteordninger, studentbarnehagetilbud med mer, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en helhetlig tiltakspakke for å gjøre det enklere å være student med barn.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser at studenter som blir foreldre, får beskjeden engangsstøtte og noe omgjøring av studielån til stipend, men ikke tjener opp rettigheter til foreldrepermisjon og heller ikke har studiestøtte om sommeren. Dette skaper praktiske vanskeligheter for de som blir foreldre som studenter. Barnefødsler utsettes ofte til endt studietid, og det fødes færre barn enn det kunne ha gjort ved bedre tilrettelegging. Disse medlemmer mener det må være et mål at heltidsstudenter med barn får helårs studiestøtte og betalt foreldrepermisjon.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås at alle skal ha rett til foreldrepermisjon, ikke bare de som har hatt arbeidsinntekt lenge nok, og vil derfor innføre en minsteytelse for foreldrepenger på 2 G som alle foreldre skal ha rett på, uansett hvilken livssituasjon eller bakgrunn de har.

Reisestipend

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil framheve at regjeringen gjennom å halvere reisestipendet for utenlandsstudenter vanskeliggjør utvekslingen av studenter fra Norge. Disse medlemmer peker videre på at regjeringen har gjennomført tiltak som øker barrierene for innveksling: Økt visumavgift hever den økonomiske terskelen, og avvikling av kvoteprogrammet har medført en synkende andel studenter fra det globale sør. Disse medlemmer understreker at internasjonal mobilitet må være mulig for alle studenter, og understreker betydningen av gode økonomiske og praktiske ordninger som bidrar til dette. Disse medlemmer advarer mot å innføre skolepenger for studenter utenfor EU/EØS.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet har gått imot regjeringens kutt i stipend til elevene i hele inneværende regjeringsperiode. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett halverer reisestipendet til utenlandsstudenter, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der midlene foreslås tilbakeført i sin helhet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til proposisjonen og regjeringens kutt i reisestipend for studenter som studerer i land utenfor Norden, noe disse medlemmer mener vil være å påføre utenlandsstudentene en ytterligere økonomisk belastning i tillegg til den kostnaden de allerede bærer ved å studere i utlandet, samt ulemper og merkostnader som følger av den pågående koronapandemien. Disse medlemmer mener regjeringens forslag vil virke mot målsettingen om økt internasjonalisering, og det vil slå skjevt ut i rekrutteringen til utenlandsstudier. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen med 16,5 mill. kroner for å reversere regjeringens usolidariske kutt i reisestipendet for studenter som studerer i land utenfor Norden.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der regjeringens kutt på 13,6 mill. kroner er reversert.