Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2021, kapitler under Kunnskapsdepartementet samt forskningskapitler under Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 16)

Innhold

Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Høyre, Marianne Synnes Emblemsvåg, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Nina Sandberg og Torstein Tvedt Solberg, fra Fremskrittspartiet, lederen Roy Steffensen og Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Marit Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, fra Venstre, Solveig Schytz, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 under rammeområde 16 Utdanning og forskning etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 1 S (2020–2021). Rammeområde 16 omfatter inntekts- og utgiftskapitler under Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Komiteen viser til at regjeringen har lagt frem Prop. 1 S (2020–2021) med Tillegg 1 (2020–2021).

Komiteen viser videre til Stortingets behandling av finansinnstillingen, Innst. 2 S (2020–2021) 3. desember 2020, der nettorammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt. For rammeområde 16 er netto sum fastsatt til 85 187 566 000 kroner.

Komiteen avholdt åpen høring om budsjettproposisjonen 19. og 22. oktober 2020. Komiteen har i tillegg mottatt en rekke skriftlige innspill.

Komiteen viser til at det 13. november 2020 ble sendt brev til forsknings- og høyere utdanningsministeren der komiteen spurte om finansieringen av femte år på grunnskolelærerutdanningen. Svarbrevet datert 20. november 2020 ligger vedlagt denne innstillingen.

For øvrig viser komiteen til de respektive partiers merknader og forslag under de enkelte kapitler og poster. Når det gjelder budsjettposter som ikke er omtalt i denne innstillingen, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag.

1.1 Om budsjettforliket

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det også har blitt enighet mellom de fire partiene om følgende:

Flertallet viser til at det blir foreslått å øke bevilgningen til teknisk utstyr innen yrkesfag med 15 mill. kroner.

Flertallet viser til at det blir foreslått å innføre en ensartet tilskuddssats per elev på toppidrettsgymnas med en bevilgning på 20,5 mill. kroner.

Flertallet viser til at det blir foreslått å redusere bevilgningen til midler til digital undervisning med 10 mill. kroner.

Flertallet viser til at det blir foreslått å redusere bevilgningen til tiltak for å ta igjen tapt progresjon med 10 mill. kroner.

Flertallet viser til at det blir foreslått å redusere bevilgningen til en tilskuddsordning for oppgradering og tilpasning av forsknings- og utdanningsarealer med 25 mill. kroner.

Flertallet viser til at det blir foreslått å redusere bevilgningen til NOKUT med 5 mill. kroner.

Flertallet viser til at det blir foreslått å redusere bevilgningene til Forskningsrådet med 50 mill. kroner.

Flertallet viser til at det blir foreslått å øke satsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 0,1 prosentpoeng fra 0,5 til 0,6 under alle rammeområder, med en samlet budsjettendring på 365,1 mill. kroner.

Dette innebærer at flertallet foreslår en reduksjon på flere poster på rammeområde 16, se tabell nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er sterkt kritiske til hvordan årets budsjettprosess har foregått i Stortinget. Budsjettforlik mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ble først presentert på kvelden 1. desember, noe som umuliggjør en grundig og seriøs budsjettbehandling i komiteene, tatt i betrakting at dato for finansdebatten var 3. desember.

Disse medlemmer viser til at når komiteens dato for avgivelse av budsjettinnstilling er 8. desember, blir tidsfristene så korte at det er umulig for opposisjonspartiene å vurdere og kommentere konsekvensene av budsjettforliket tilstrekkelig grundig.

Disse medlemmer viser til at statsbudsjettet er blant Stortingets viktigste oppgaver, og prosessen rundt forliket undergraver opposisjonens mulighet til kontroll over bevilgningene. Budsjettet for utdanning og forskning (rammeområde 16) er på ca. 85 mrd. kroner og inneholder svært mange viktige politikkområder. Disse medlemmer mener et så viktig område hadde fortjent en langt grundigere og langt mer seriøs behandling enn det regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i år la opp til.

Oversikt over ABE-endringer på rammeområde 16 etter budsjettforliket sammenlignet med regjeringens budsjettforslag.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

ABE-endring etter budsjettforlik

Utgifter rammeområde 16 (i tusen kroner)

200

Kunnskapsdepartementet

1

Driftsutgifter

395 465

-390

21

Spesielle driftsutgifter

17 160

-17

201

Analyse og kunnskapsgrunnlag

21

Spesielle driftsutgifter

233 998

-216

220

Utdanningsdirektoratet

1

Driftsutgifter

357 458

-364

21

Spesielle driftsutgifter

208 508

-203

221

Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene

1

Driftsutgifter

16 053

-16

222

Statlige skoler og fjernundervisningstjenester

1

Driftsutgifter

143 555

-136

225

Tiltak i grunnopplæringen

1

Driftsutgifter

23 993

-23

21

Spesielle driftsutgifter

112 556

-110

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

21

Spesielle driftsutgifter

1 572 195

-1 297

230

Statlig spesialpedagogisk støttesystem

1

Driftsutgifter

648 889

-676

21

Spesielle driftsutgifter

36 030

-35

231

Barnehager

21

Spesielle driftsutgifter

470 156

-465

241

Felles tiltak for fagskoler

21

Spesielle driftsutgifter

31 723

-31

242

Norges grønne fagskole - Vea

1

Driftsutgifter

30 455

-30

251

22. juli-senteret

1

Driftsutgifter

15 725

-11

256

Kompetanse Norge

1

Driftsutgifter

119 469

-104

21

Spesielle driftsutgifter

9 051

-9

258

Tiltak for livslang læring

21

Spesielle driftsutgifter

159 940

-233

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler

38 845 890

-36 899

70

Private høyskoler

1 903 015

-1 686

271

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

1

Driftsutgifter

175 626

-175

272

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning

50

Virksomhetskostnader

157 515

-601*

273

Unit - Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

50

Unit - Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

213 265

-164

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

21

Spesielle driftsutgifter

187 135

-177

284

De nasjonale forskningsetiske komiteene

1

Driftsutgifter

19 444

-20

285

Norges forskningsråd

52

Langsiktig, grunnleggende forskning

1 768 581

-1 810

53

Sektorovergripende og strategiske satsinger

1 895 400

-1 409

54

Forskningsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse

790 086

-791

55

Virksomhetskostnader

800 883

-784

287

Basisbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter

57

Basisbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter

223 974

-218

288

Internasjonale samarbeidstiltak

21

Spesielle driftsutgifter

49 436

-141

920

Norges forskningsråd

50

Tilskudd til næringsrettet forskning

1 697 420

-2 089

923

Havforskningsinstituttet

1

Driftsutgifter

605 205

-633

21

Spesielle driftsutgifter

427 800

-417

22

Fiskeriforskning og -overvåking

204 100

-170

926

Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

1

Driftsutgifter

180 415

-168

21

Spesielle driftsutgifter

160 850

-88

928

Annen marin forskning og utvikling

50

Tilskudd til Veterinærinstituttet

69 200

-66

72

Tilskudd til Nofima AS

101 200

-99

1137

Forskning og innovasjon

50

Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd

232 677

-242

51

Basisbevilgninger m.m., Norges forskningsråd

194 856

-188

54

Næringsrettet matforskning m.m.

170 000

-170

2410

Statens lånekasse for utdanning

1

Driftsutgifter

400 095

-415

Sum utgifter rammeområde 16

88 673 797

-53 986

Inntekter rammeområde 16 (i tusen kroner)

3220

Utdanningsdirektoratet

1

Inntekter ved oppdrag

13 977

-15

3222

Statlige skoler og fjernundervisningstjenester

2

Salgsinntekter mv.

15 623

-9

3230

Statlig spesialpedagogisk støttesystem

1

Inntekter ved oppdrag

36 030

-46

3242

Norges grønne fagskole - Vea

2

Salgsinntekter mv.

5 009

-5

3256

Kompetanse Norge

1

Inntekter ved oppdrag

8 651

-8

3271

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

2

Salgsinntekter mv.

634

-1

3923

Havforskningsinstituttet

1

Oppdragsinntekter

441 950

-430

3926

Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

1

Oppdragsinntekter

161 050

-88

Sum inntekter rammeområde 16

3 352 247

-602

Sum netto rammeområde 16

85 321 550

-53 384

*Etter innspill fra Kunnskapsdepartementet er ABE-endringen under kap. 272 fordelt med 140 000 kroner på post 50, 210 000 kroner på post 51 og 251 000 kroner på post 52, jf. komiteens tilråding.

1.2 Oversikt over regjeringens budsjettforslag

Tabellen under viser regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2021 for rammeområde 16, jf. Prop. 1 S (2020–2021).

90–99-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 16

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020–2021)

Utgifter

Kunnskapsdepartementet

200

Kunnskapsdepartementet

1

Driftsutgifter

395 465 000

21

Spesielle driftsutgifter

17 160 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

3 096 000

201

Analyse og kunnskapsgrunnlag

21

Spesielle driftsutgifter

233 998 000

220

Utdanningsdirektoratet

1

Driftsutgifter

357 458 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

208 508 000

70

Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

72 807 000

221

Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene

1

Driftsutgifter

16 053 000

222

Statlige skoler og fjernundervisningstjenester

1

Driftsutgifter

143 555 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

2 019 000

224

Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre

70

Freds- og menneskerettighetssentre

100 838 000

71

Det europeiske Wergelandsenteret

11 084 000

225

Tiltak i grunnopplæringen

1

Driftsutgifter

23 993 000

21

Spesielle driftsutgifter

112 556 000

60

Tilskudd til landslinjer

243 207 000

63

Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres

87 660 000

64

Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge

36 265 000

66

Tilskudd til skoleturer i forbindelse med handlingsplan mot antisemittisme

15 480 000

67

Tilskudd til opplæring i kvensk eller finsk

9 185 000

68

Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen

302 816 000

69

Tiltak for fullføring av videregående opplæring

691 500 000

74

Prosjekttilskudd

6 739 000

75

Grunntilskudd

95 337 000

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

1 572 195 000

22

Videreutdanning for lærere og skoleledere

1 600 858 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

35 826 000

61

Tilskuddsordning til veiledning for nyutdannede nytilsatte lærere

61 919 000

64

Programfinansiering av 0-24-samarbeidet

40 529 000

71

Tilskudd til vitensentre

85 352 000

227

Tilskudd til særskilte skoler

63

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

42 752 000

78

Tilskudd

186 434 000

228

Tilskudd til frittstående skoler mv.

70

Frittstående grunnskoler, overslagsbevilgning

3 154 601 000

71

Frittstående videregående skoler, overslagsbevilgning

1 718 569 000

72

Diverse skoler som gir yrkesrettet opplæring, overslagsbevilgning

161 878 000

73

Frittstående grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning

128 845 000

74

Frittstående videregående skoler i utlandet, overslagsbevilgning

22 133 000

75

Frittstående skoler for funksjonshemmede elever, overslagsbevilgning

365 466 000

76

Andre frittstående skoler, overslagsbevilgning

42 046 000

77

Den tysk-norske skolen i Oslo, overslagsbevilgning

30 104 000

78

Kompletterende undervisning

24 772 000

79

Toppidrett

56 903 000

81

Elevutveksling til utlandet

2 190 000

82

Kapital- og husleietilskudd til friskoler

83 337 000

84

Redusert foreldrebetaling i skolefritidsordningen

3 000 000

85

Kompensasjon for merutgifter knyttet til covid-19

40 000 000

230

Statlig spesialpedagogisk støttesystem

1

Driftsutgifter

648 889 000

21

Spesielle driftsutgifter

36 030 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

9 678 000

231

Barnehager

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

470 156 000

63

Tilskudd til tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage

144 549 000

66

Tilskudd til økt barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn

17 342 000

70

Tilskudd til svømming i barnehagene

72 233 000

240

Fagskoler

60

Driftstilskudd til fagskoler

1 025 451 000

61

Utviklingsmidler til fagskoler

44 543 000

241

Felles tiltak for fagskoler

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

31 723 000

242

Norges grønne fagskole - Vea

1

Driftsutgifter

30 455 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

1 307 000

251

22. juli-senteret

1

Driftsutgifter

15 725 000

253

Folkehøyskoler

70

Tilskudd til folkehøyskoler

987 051 000

71

Tilskudd til Folkehøgskolerådet

5 549 000

72

Tilskudd til Nordiska folkhögskolan

708 000

254

Studieforbund mv.

70

Tilskudd til studieforbund

68 920 000

73

Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner

3 510 000

256

Kompetanse Norge

1

Driftsutgifter

119 469 000

21

Spesielle driftsutgifter

9 051 000

257

Kompetanseprogrammet

70

Tilskudd, kan overføres

376 134 000

258

Tiltak for livslang læring

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

159 940 000

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler

38 845 890 000

70

Private høyskoler

1 903 015 000

270

Studentvelferd

74

Tilskudd til velferdsarbeid mv.

123 380 000

75

Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres

803 507 000

271

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

1

Driftsutgifter

175 626 000

21

Spesielle driftsutgifter

10 000

272

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning

50

Virksomhetskostnader

157 515 000

51

Tiltak for internasjonalisering

236 400 000

52

Tiltak for høyere utdanning

282 954 000

273

Unit - Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

50

Unit - Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

213 265 000

274

Universitetssenteret på Svalbard

70

Tilskudd til Universitetssenteret på Svalbard

36 322 000

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

187 135 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

155 000 000

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21

97 404 000

284

De nasjonale forskningsetiske komiteene

1

Driftsutgifter

19 444 000

285

Norges forskningsråd

52

Langsiktig, grunnleggende forskning

1 768 581 000

53

Sektorovergripende og strategiske satsinger

1 895 400 000

54

Forskningsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse

790 086 000

55

Virksomhetskostnader

800 883 000

286

Regionale forskningsfond

60

Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning

194 982 000

287

Basisbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter

57

Basisbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter

223 974 000

288

Internasjonale samarbeidstiltak

21

Spesielle driftsutgifter

49 436 000

72

Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner

327 390 000

73

EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, kan overføres

2 529 593 000

74

EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett

827 055 000

75

UNESCO-kontingent

24 303 000

76

UNESCO-formål

4 240 000

289

Vitenskapelige priser

51

Holbergprisen

17 896 000

71

Abelprisen

16 809 000

72

Kavliprisen

11 703 000

Nærings- og fiskeridepartementet

920

Norges forskningsråd

50

Tilskudd til næringsrettet forskning

1 697 420 000

51

Tilskudd til marin forskning

407 880 000

923

Havforskningsinstituttet

1

Driftsutgifter

605 205 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

427 800 000

22

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

204 100 000

926

Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

1

Driftsutgifter

180 415 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

160 850 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

94 900 000

928

Annen marin forskning og utvikling

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

31 800 000

50

Tilskudd til Veterinærinstituttet

69 200 000

72

Tilskudd til Nofima AS

101 200 000

Landbruks- og matdepartementet

1137

Forskning og innovasjon

50

Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd

232 677 000

51

Basisbevilgninger m.m., Norges forskningsråd

194 856 000

54

Næringsrettet matforskning m.m.

170 000 000

70

Innovasjonsaktivitet m.m., kan overføres

2 000 000

Statsbankene

2410

Statens lånekasse for utdanning

1

Driftsutgifter

400 095 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1

12 000 000

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

7 815 409 000

70

Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

3 669 245 000

71

Andre stipend, overslagsbevilgning

578 232 000

72

Rentestøtte, overslagsbevilgning

602 555 000

73

Avskrivninger, overslagsbevilgning

956 359 000

74

Tap på utlån

415 500 000

Sum utgifter rammeområde 16

88 673 797 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3220

Utdanningsdirektoratet

1

Inntekter ved oppdrag

13 977 000

3222

Statlige skoler og fjernundervisningstjenester

2

Salgsinntekter mv.

15 623 000

3225

Tiltak i grunnopplæringen

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter

12 495 000

3230

Statlig spesialpedagogisk støttesystem

1

Inntekter ved oppdrag

36 030 000

2

Salgsinntekter mv.

11 064 000

3242

Norges grønne fagskole - Vea

2

Salgsinntekter mv.

5 009 000

61

Refusjon fra fylkeskommuner

1 307 000

3256

Kompetanse Norge

1

Inntekter ved oppdrag

8 651 000

2

Salgsinntekter mv.

388 000

3271

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

1

Inntekter fra oppdrag

10 000

2

Salgsinntekter mv.

634 000

3275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

1

Inntekter fra oppdrag

10 000

3288

Internasjonale samarbeidstiltak

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter

14 582 000

3923

Havforskningsinstituttet

1

Oppdragsinntekter

441 950 000

3926

Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

1

Oppdragsinntekter

161 050 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter

13 000 000

29

Termingebyrer

3 077 000

89

Purregebyrer

103 570 000

Renter og utbytte mv.

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

80

Renter

2 509 820 000

Sum inntekter rammeområde 16

3 352 247 000

Netto rammeområde 16

85 321 550 000

2. Generelle merknader for rammeområde 16

2.1 Generelle merknader fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti

Covid-19 og veien ut av krisen

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil peke på hvordan covid-19-pandemien har skapt en helsekrise, en økonomisk krise, rekordstor arbeidsledighet og for mange har betydd en stor omveltning av hverdagen. Disse medlemmer vil anerkjenne den ekstraordinære innsatsen som har blitt lagt ned av barn, elever, studenter, foreldre, ledere og ansatte i barnehage, skole og utdannings- og forskningssektoren, og ser at denne tiden har krevd mye, av mange. Disse medlemmer støtter regjeringens og helsemyndighetenes mål om å skjerme barnehage og skole, samt sikre aktivitet og sosiale arenaer for de yngste så godt det lar seg gjøre.

Disse medlemmer vil vise til at regjeringen gjennomgående har slått fast at barnehager, skoler og andre sentrale kommunale og fylkeskommunale tilbud til barn og unge ikke skal være gjenstand for kutt grunnet covid-19, og at ekstrautgifter skal kompenseres. Disse medlemmer vil henvise til arbeidet regjeringen har gjort sammen med kommunesektorens organisasjon, KS, for å avdekke de reelle merkostnadene kommunene har hatt, og den påfølgende salderingen av kommuneproposisjonen og de tidligere ekstraordinære overføringene av midler til kommunesektoren.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at barn, unge og studenter fortsatt opplever gode rammer for utvikling, læring og mestring og et godt psykososialt miljø av venner og familie. Trygghet og nærhet har for mange vært vanskelig å finne i en tid hvor det oppfordres til avstand. Disse medlemmer peker på viktigheten av både å lære av hvordan stenging av barnehage, skole og studier påvirket barn og unge, og på best mulig måte fortsette å legge til rette for en tilstrekkelig oppfølging av de mest sårbare blant oss. Disse medlemmer viser til at regjeringen har foreslått 170 mill. kroner til en ekstra satsing på oppfølging av sårbare elever som har tapt progresjon som følge av stenging av skoler under covid-19-pandemien.

Disse medlemmer peker på at i perioder med høy arbeidsledighet er satsing på kompetanseheving og utdanning noe av det viktigste samfunnet kan gjøre. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til regjeringens storstilte satsing på «Utdanningsløftet 2020», som bidrar til at fagskoler, universitet og høgskoler har fått anledning til å ta opp rekordmange studenter i årets studieopptak. Disse medlemmer mener det er viktig å fortsette innsatsen for at de som blir rammet av pandemien, kan gå inn i kortere eller lengre utdanningsløp, og merker seg regjeringens forslag om å videreføre og styrke en rekke tiltak for å gi flere en mulighet til å fullføre videregående opplæring eller bygge på med ny kunnskap og kompetanse.

Disse medlemmer peker på at det er satt av til sammen 2,5 mrd. kroner til tiltak som følger opp satsingene i Utdanningsløftet 2020. Disse medlemmer vil peke på at det å fullføre skole og utdanning er avgjørende for å minske utenforskap og bidra til at flere får utnyttet sine evner og ferdigheter i arbeids- og samfunnsliv. Disse medlemmer vil peke på at kun 68 pst. av de som begynte på yrkesfaglige utdanningsprogrammer, fullførte utdanningsprogrammet i løpet av seks år. Det å sikre økt andel elever som fullfører og består, ikke minst innen fag- og yrkesopplæringen, er en av de største satsingene i «Utdanningsløftet 2020». Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at regjeringen foreslår en rekke tiltak for å styrke tilgang til og gjennomføring av yrkesfaglig utdanning, og viser videre til omtalen i proposisjonen.

Disse medlemmer viser til at det i år har vært rekordstore søker- og opptakstall til høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning ved universitet og høgskoler. Utdanningsløftets satsing på 4 000 studieplasser ved universitet og høgskoler videreføres i 2021 sammen med 1 600 studieplasser ved fagskolene og 500 nye studieplasser til Industrifagskolen. Disse medlemmer peker på at denne opptrappingen har skjedd i samråd med sektoren og er målrettet mot områder der hvor Norge har særlige fremtidsbehov.

En skole med kunnskap og mestring

Disse medlemmer viser til at kunnskap er grunnlaget for demokrati, verdiskaping og velferd.

Disse medlemmer viser til at samfunnet er bygget på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre og ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner. Disse medlemmer mener derfor en av de beste investeringene vi kan gjøre, er å investere i barns kunnskap og oppvekst. Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon og et godt samfunn å leve i.

Disse medlemmer er spesielt opptatt av hvor viktig kunnskap er for den demokratiske diskusjonen og utviklingen i et land. Disse medlemmer mener at framtidig verdiskaping, og med det bærekraften for velferdssamfunnet, bygger på utdanning, forsking og innovasjon. Disse medlemmer anerkjenner at samspillet mellom disse er avgjørende for å lykkes med omstilling i en verden som endrer seg raskt.

Disse medlemmer er derfor fornøyde med at regjeringen har så høye ambisjoner for å utvikle Norge videre som en kunnskapsnasjon. Disse medlemmer er trygge på at vi gjennom kunnskap og utdanning sammen kan møte de utfordringene som kommer, og fortsatt skape oss gode liv. Disse medlemmene ser kunnskapspolitikken som helt sentral for å gi alle muligheten til frihet, selvstendighet og for å fullt ut kunne delta i samfunnet. Disse medlemmer mener at kunnskap og utdanning kan gir oss mulighet til å realisere oss selv og våre ambisjoner samtidig med at man bidrar til fellesskapet i samfunnet.

Disse medlemmer mener det er viktig at skolen ser hele mennesket, bygger laget rundt eleven og gir barna et solid grunnlag for å tilegne seg kunnskap, mestring og gode verdier for livet. Barn skal dannes til å bli hele mennesker som har forståelse for andre og samfunnet og vil delta i å bygge samfunnet. Disse medlemmer mener derfor skolen skal være en arena både for utdannelse og for dannelse. Disse medlemmer er glad for at regjeringen har høye ambisjoner for kvaliteten i norske barnehager og skoler, for at flere skal gjennomføre videregående opplæring, og for en fremtidsrettet høyere utdanning og en kompetansepolitikk med vekt på livslang læring slik at ingen opplever å gå ut på dato i arbeidslivet.

Faglige vansker som begynner i det små i de første årene, kan vokse og være større når ungdomsskolen nærmer seg. I verste fall kan det føre til at elever mister mestringsfølelse og motivasjon. Disse medlemmer er derfor glad for at regjeringspartiene har hatt tidlig innsats som en hovedsatsing i kunnskapspolitikken de siste syv årene og tatt grep for å fylle begrepet «tidlig innsats» med reelt innhold og oppfølging.

Disse medlemmer vil spesielt peke på at det høsten 2018 ble innført en plikt for skolene til å gi intensiv opplæring til elever som henger etter i lesing, skriving og regning i 1.–4. klasse, og legger til grunn at den følges opp i alle kommuner til tross for at flere av opposisjonspartiene stemte imot en særskilt prioritering av lesing, skriving og regning for de første trinnene.

Disse medlemmer vil videre vise til det store arbeidet med fagfornyelsen og opplevelsen av at arbeidet med utarbeidelsen har vært preget av godt samarbeid og bred enighet om utformingen av de nye læreplanene. Med Kunnskapsløftet og regjeringens omfattende satsing på lærernes kompetanse har det vært lagt et godt grunnlag for å innføre nye læreplaner. Innføringen av fagfornyelsen i grunnopplæringen startet i høst, og regjeringen har foreslått totalt 180 mill. kroner til læremidler i forbindelse med fagfornyelsen i 2021. Disse medlemmer er glad for at regjeringen også foreslår å styrke den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling som gir skoler og skoleeiere større handlingsrom til å prioritere skoleutvikling og gi rom for å endre både undervisningsopplegg og praksis i klasserommet.

Disse medlemmer viser til regjeringens innsats for å øke lærertettheten i skolen og at fra 2020 er lærernormen mer enn fullt ut kompensert beregnet på kommunenivå. Disse medlemmer peker på at det fra 2015 er bevilget betydelige øremerkede midler til flere lærerårsverk, og at det etter innføringen av lærernormen i 2018 ble øremerket tilskudd til kommunene for å oppnå de nye kravene, noe som har bidratt til å øke antall lærerårsverk til undervisning i skolen med om lag 4 400 årsverk siden 2013/2014. Disse medlemmer merker seg at de siste tallene viser at 80,8 pst. av skolene på 1.–4. trinn, 91,9 pst. på 5.–7. trinn og 85,6 pst. på 8.–10. trinn oppfylte lærernormen fullt ut, og spesielt på 1.–4. trinn ser man en substansiell økning de siste årene.

Disse medlemmer vil peke på erfaringene med omfattende bruk av digital undervisning og oppfølging i skolen og viser til at Stortinget bevilget 80 mill. kroner til å styrke den digitale hjemmeundervisningen, 60 mill. kroner til digitale læremidler og 5 mill. kroner til å øke kunnskapen om bruk av digitale læremidler i skolen. Disse medlemmer er glad for at regjeringen foreslår å videreføre 80 mill. kroner til håndteringen av nye nedstengingsperioder og utjevne forskjeller mellom kommunene når det gjelder digital undervisning. Disse medlemmer viser også til at det i tillegg er foreslått 95 mill. kroner til Den teknologiske skolesekken, som skal gi elevene kunnskap om og forståelse for teknologi, algoritmisk tenkning og programmering, tilgang til gode digitale læremidler og gode, trygge og moderne innloggingsløsninger som gjør det enkelt å bruke digitale læremidler. 50 mill. kroner av disse inngår i investeringen i nye læremidler i forbindelse med fagfornyelsen.

En trygg oppvekst

Disse medlemmer mener barnehagen er en av de viktigste arenaene for å gi alle barn like muligheter de første barneårene, og er glad for at ni av ti barn nå går i barnehage. Disse medlemmer er opptatt av å sikre at alle barn får mulighet til å gå i barnehage uavhengig av familiens økonomi.

Disse medlemmer vil understreke behovet for gode og trygge barnehager og viser til at regjeringen i budsjettet foreslår å bruke 430 mill. kroner til tiltak for å fremme kvalitet og kompetanse i barnehagene.

En av de viktigste faktorene for god kvalitet i barnehage og skole er tilstrekkelig antall lærere med riktig og oppdatert kompetanse. Derfor er disse medlemmer glad for at regjeringen og Fremskrittspartiet har satset stort på «Lærerløftet», med blant annet femårig lærerutdanning og flere karriereveier i klasserommet og gitt over 40 000 lærere tilbud om videreutdanning. Disse medlemmer mener dette er viktige satsinger for å heve statusen til læreryrket og øke rekrutteringen til lærerutdanningen, og er glad for at satsingen på disse tiltakene er foreslått videreført. Disse medlemmer merker seg at bemanningsnormene i barnehage og skole følges opp av regjeringen.

Disse medlemmer vil også trekke frem satsingen på flere karriereveier for lærere gjennom lærerspesialistordningen, som også innbefatter flere begynnerspesialister i skolen. Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for denne typen stillinger i skolen som bidrar til å løfte læreryrkets karrieremuligheter og kan bidra til kompetanseløft i lærerfellesskapene.

Den første tiden som lærer kan være krevende, og det er for disse medlemmer viktig å fortsette innsatsen for å både rekruttere flere og beholde flere lærere i skolen. Disse medlemmer peker på at gjennom Utdanningsdirektoratet forvaltes det et tilskudd på 62 mill. kroner til veiledning av nytilsatte lærere, og at andelen som får veiledning som nytilsatte, har økt fra 61 til 65 pst. fra 2016 til 2020. Dette mener disse medlemmer er viktig for å gi økt trygghet og mestring og at flere lærere opplever starten på læreryrket som givende og positivt.

Disse medlemmer vil videre vise til at regjeringen foreslår en rekke grep i budsjettet for 2021 for å gi elever som strever, hjelp så tidlig som mulig av lærere med oppdatert og riktig kompetanse. Disse medlemmer vil i den sammenheng peke på Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, som inneholder en rekke tiltak for å bidra til tidlig innsats fra barnehagen og ut videregående opplæring. Disse medlemmer mener det er viktig at barnehager og skoler har et støttesystem som arbeider forebyggende, slik at man unngår at problemer vokser seg store, og at skoler må ha kompetanse til å fange opp og følge opp med en gang det oppstår et behov gjennom hele utdanningsløpet. Disse medlemmer er godt fornøyd med at regjeringen foreslår 50 mill. kroner til et kompetanseløft i spesialpedagogikk for tilsatte i barnehage, skole og PP-tjenesten.

Disse medlemmer peker på at et godt og inkluderende læringsmiljø er avgjørende for at elevene opplever en trygghet og stabilitet og kan fokusere på læring og mestring av fag og relasjoner. Arbeidet med å gi god hjelp, støtte og veiledning når barn, unge og familier må håndtere mobbing og sosialt utfordrende og uakseptable situasjoner, er svært viktig, og disse medlemmer er glad for at regjeringen har en tydelig holdning om at alle barn og elever har rett til et trygt og godt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2020 innførte inntektsgradert foreldrebetaling i SFO/AKS for 1. og 2. klassinger og gratis SFO for barn med særskilte behov i 5.–7. klasse. I 2021 foreslår regjeringen 25 mill. kroner i 2021 for å utvide ordningen med inntektsgradert foreldrebetaling i SFO, slik at ordningen nå omfatter 1.–4. trinn og 15,2 mill. kroner til et utvalg kommuner for å kunne tilby gratis SFO til familier med lav inntekt. Disse medlemmer vil understreke at dette er spesielt viktig for barn fra familier med lav inntekt og bidrar til å minske den økonomiske byrden og gjøre økt SFO-tilstedeværelse for barna til en reell mulighet for flere. Disse medlemmer peker på at gode SFOer er et viktig og inkluderende tilbud som skaper en god ramme rundt skolehverdagen for de yngste elevene. Når deltakelsen øker, er det bra at det også skal lages en nasjonal rammeplan med rom for lokale tilpasninger, slik at kvaliteten blir jevnere over hele landet.

Disse medlemmer mener målet med innføringen av en moderasjonsordning er å legge til rette for høyere deltakelse i SFO, og minske den økonomiske terskelen for familier med lav inntekt. Disse medlemmer er usikre på om inntektsgradering er et tilstrekkelig insentiv til å rekruttere barn av familier med aller dårligst råd til SFO. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Granavolden-plattformen og stortingsmeldingen om tidlig innsats, hvor regjeringens målsetting og ambisjon er å «innføre ordninger med redusert foreldrebetaling og gratis opphold på SFO/AKS etter skoletid for barn av foreldre med lav inntekt» og «i kommende budsjetter også vurdere ordninger med gratis opphold på SFO for barn av foreldre med lav inntekt». Samtidig er det viktig for disse medlemmer å anerkjenne at de samme økonomiske barrierene eksisterer for barn og familier som har valgt et annet opplæringstilbud enn den offentlige skolen. Disse medlemmer er derfor positive til regjeringens forsøk med gratis SFO for lavinntektsfamilier i et utvalg kommuner og forslaget om 3 mill. kroner til en tilskuddsordning til friskoler som har SFO-tilbud, slik at de har mulighet til å tilby tilsvarende inntektsmoderasjon som i de offentlige SFO-tilbudene.

Gjennomføring av videregående

Disse medlemmer viser til at regjeringen har et viktig mål om at flere elever skal fullføre videregående opplæring. Nye tall viser at vi er på god vei. Elevene i videregående opplæring er mer til stede på skolen og får bedre karakterer, og færre faller fra. Disse medlemmer vil særlig trekke frem fagfornyelsen, fraværsgrensen og ny struktur på yrkesfag som store og viktige tiltak for å oppnå dette målet. Disse medlemmer vil også trekke frem satsinger som tilpassede studieløp som kombinasjonsklasser og ordningen «Fagbrev på jobb». Regjeringen har varslet at den skal legge frem en stortingsmelding om videregående opplæring våren 2021, og disse medlemmer ser frem til behandlingen av dette viktige temaet.

Disse medlemmer mener videre det har vist seg helt riktig å stille strengere krav til at kommuner og skoler følger opp elever på grunnskolen med høyt fravær, og peker på evalueringene av fraværsgrensen på videregående, som viste at samlet har det gjennomsnittlige fraværet blant elevene sunket med 27 pst. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av tilstedeværelse for læring, mestring og trivsel.

Disse medlemmer viser til at mange av de ekstraordinære covid-19-tiltakene for å få flere til å fullføre videregående opplæring videreføres, slik at flere får gjennomført eller tatt opp opplæringsløp og kommet ut i relevante læreplasser.

Fag- og yrkesopplæring

Disse medlemmer mener yrkesfagene er avgjørende når vi skal bygge landet for fremtiden og løse våre nye utfordringer. Fagarbeidere er viktige for å sikre velferdssamfunnets bærekraft og i omstillingen til en grønn og fremtidsrettet norsk økonomi. Disse medlemmer er derfor glad for at regjeringspartiene har styrket yrkesfagene siden 2013, og at lærlingtilskuddet er gitt en historisk økning i regjeringens periode. Disse medlemmer mener også at det har vært en viktig satsing for å styrke mulighetene for å få seg læreplass, å gi en ekstraordinær økning av tilskuddet for å bidra til at flere får seg læreplass gjennom covid-19-pandemien, og er glad for at regjeringen har foreslått 170 mill. kroner slik at den ekstraordinære økningen også vedvarer våren 2021.

Disse medlemmer merker seg at 78 pst. av alle søkere fikk læreplass i 2019, den høyeste andelen siden man startet å måle i 2011. Disse medlemmer viser til at det nå gjennomføres de største endringene i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006, og at det er innført et nytt, praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag som valgfag i ungdomsskolen for å sikre at flere får prøve ut yrkesfag tidligere i skoleløpet.

Disse medlemmer viser til at tiltakene som er gjennomført i forbindelse med covid-19, og som i stor grad videreføres i statsbudsjettet for 2021, innebærer et stort og vesentlig løft for fag- og yrkesopplæringen gjennom investering i studieplasser. Disse medlemmer viser for øvrig til omtalen i proposisjonen.

Kompetansereformen

Disse medlemmer viser til at Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet, ble lagt frem våren 2020, hvor målene er at ingen skal gå ut på dato i arbeidslivet, og at kompetansegapet mellom hva arbeidslivet trenger, og hva som finnes hos arbeidstakerne, tettes.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen fortsetter satsingen på kompetansereformen «Lære hele livet» og foreslår en økning på 900 mill. kroner i 2021. Disse medlemmer viser også til at ordningen med bransjeprogram for kompetanseutvikling ble utvidet med 120 mill. kroner våren 2020, og at regjeringen viderefører satsingen på disse med 110 mill. kroner i 2021. Disse medlemmer er glad for at Kompetanseprogrammet som ble opprettet i 2020, gjør det mulig å effektivt styrke arbeidet med treparts bransjeprogram og nye fleksible videreutdanningstilbud i samarbeid med arbeidslivet.

Disse medlemmer vil særlig trekke frem hvordan regjeringens forslag til endringer i Lånekassen har gjort det enklere for voksne å ta noe mer utdanning mens de står i arbeid. Disse medlemmer mener endringene som ble innført i 2020, var et godt steg på veien, og viser til at regjeringen i årets budsjett foreslår tiltak for ytterligere å minske barrierene for å kombinere deltidsarbeid og deltidsutdanning.

Disse medlemmer vil peke på hvordan covid-19-pandemien tydelig har poengtert hvor viktig det var med en styrking av de kompetansepolitiske virkemidlene og å sørge for at vi gjennom hele utdanningsløpet og arbeidslivet kontinuerlig tenker på kompetanseutvikling og omstillingsevne hos både enkeltmennesket og i samfunnet som helhet.

Høyere utdanning og forskning

Disse medlemmer viser til det viktige samfunnsoppdraget som ligger til institusjonene i høyere utdannings- og forskningssektoren, og hvordan veien til å løse de store globale utfordringene går gjennom utdanning, forskning og utvikling. Samtidig vil disse medlemmer peke på det ansvar og bidrag universitet og høgskoler har til å opplyse samfunnsdebatter, gi grunnlag for kunnskapsbasert politikkutvikling og innovere det offentlige velferdstilbudet.

Disse medlemmer vil understreke at utvikling av ny teknologi og nye tjenester er helt sentralt for fremtidig verdiskaping. Av de 4 000 studieplassene som ble opprettet i høyere utdanning våren 2020, ble om lag 1 400 tildelt matematisk-naturvitenskapelige fag med vekt på informatikk, og teknologiske fag med vekt på IKT, og disse medlemmer er glade for at de tildelte studieplassene videreføres i 2021 og bidrar til et stort løft for noen av de viktigste fagområdene som sikrer velferd og verdiskaping. Disse medlemmer viser i tillegg til at regjeringen viderefører 250 rekrutteringsstillinger som ble opprettet i Utdanningsløftet våren 2020.

Disse medlemmer viser til regjeringens ambisjon om å tilgjengeliggjøre høyere utdanning for flere, og at det i 2021 er foreslått en økning på 45,7 mill. kroner til fleksible studietilbud, slik at flere vil finne tilpassede tilbud om kompetanseheving gjennom formalisert utdanning på universitet og høgskoler. Disse medlemmer anerkjenner og støtter målet om å gjennomføre tiltak som kan bidra til at høyere utdanning skal være mer tilgjengelig for studenter som på grunn av bosted eller livssituasjon ikke har anledning til å studere fast ved en campus.

Disse medlemmer vil peke på at for å løse både kortsiktige og langsiktige utfordringer må vi satse mer på forskning, og er svært glad for regjeringens store ambisjoner på dette feltet. Siden 2013 har midlene som går til forskning, økt med 55 pst. og disse medlemmer peker på at det i 2021 er foreslått 40,9 mrd. kroner til forskning og utvikling, noe som er en realvekst på 2,1 pst. Disse medlemmer peker på at denne sterke satsingen på forskning og utvikling er avgjørende for å legge til rette for omstilling og vekst i næringslivet, og viser til at regjeringen prioriterer hele 9 mrd. kroner til næringsrettet forskning og innovasjon.

Disse medlemmer viser til at mål og satsingsområder i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning følges opp, og at regjeringen har foreslått 339 mill. kroner til de tre opptrappingsplanene Teknologiløft, FoU for fornying og omstilling i næringslivet og Kvalitet i høyere utdanning.

Det å samarbeide på tvers av landegrenser for å bryte kunnskapsbarrierer og finne løsninger på de store utfordringene verden står overfor, er både viktig og nødvendig. Disse medlemmer finner det svært gledelig at regjeringen nå har bekreftet å gå inn for norsk deltakelse i flere av EUs rammeprogram for forskning- og innovasjon, deriblant Horisont Europa, som er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. En sterk og aktiv deltakelse i de europeiske rammeprogrammene bidrar ikke minst til å styrke et kunnskapsintensivt og konkurransedyktig næringsliv gjennom nettverk, kompetanse og kapital. Disse medlemmer vil fortsette arbeidet med å motivere og legge til rette for en sterk norsk deltakelse fra både private og offentlige forsknings-, utviklings- og innovasjonsmiljøer.

Disse medlemmer viser til regjeringens tydelige ambisjoner om å styrke studentvelferden og at regjeringen over år har hatt rekordstore tildelinger til bygging av studentboliger og at regjeringen i 2021 foreslår midler til 1 650 nye hybelenheter samt en prisvekstjustering av kostnadsrammene og tilskuddssatsene. Årsaken til at tildelingen har sunket, er at det har blitt søkt om færre tilsagn til bygging enn tidligere. En barriere for prosjektering av nok nye studentboliger har vært kriteriene i tilskuddsordningene, og disse medlemmer er glad for at regjeringen nå har gjort flere tilpasninger i tilskuddsordningen, og ser frem til et forhåpentligvis økt antall søknader de kommende årene.

Disse medlemmer merker seg også den viktige dialogen og innsatsen for å styrke tiltakene rettet mot studenters psykiske helse og viser til regjeringens forslag om 20 mill. kroner i økt tilskudd til studentsamskipnadenes velferdstilbud og de ekstraordinære midlene som har kommet gjennom tiltakspakker rettet mot håndteringen av covid-19.

Disse medlemmer vil videre trekke frem at prosessen med innføring av 11 måneders studiestøtte nå er fullført, og at regjeringen og Fremskrittspartiet gjennom perioden i tillegg har indeksjustert studiestøtten. Det innebærer at heltidsstudenter nå reelt sett har 14 600 kroner mer å rutte med enn de ville hatt uten regjeringspartienes samlede satsinger på studiestøtten siden 2014.

Disse medlemmer vil påpeke at det er et stort behov for oppgradering og modernisering av bygg og infrastruktur, og at regjeringen har prioritert midler til flere utviklings- og nybyggsprosjekter som skal danne grunnlaget for viktig utdanning og forskning i lang tid fremover. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår midler til flere prosjekter i 2021, deriblant 110 mill. kroner til videre arbeid med Vikingtidsmuseet, 1 387 mill. kroner til det nye livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo og 159,7 mill. kroner til videre forprosjektering av ny campus til Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet i Trondheim.

Disse medlemmer viser ellers til proposisjonen.

2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Nå er det barn og unges tur

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener barnehage og skole skal gi alle barn gode muligheter i livet, uavhengig av sosial bakgrunn. I dag er lengden på foreldres utdanning fremdeles den sterkeste forklaringsfaktoren for elevers skoleresultater og om de gjennomfører videregående opplæring. Å ha fullført videregående utdanning blir stadig viktigere for å komme seg inn på arbeidsmarkedet og få fast jobb. Årsakene til at elever ikke gjennomfører videregående, er mange og sammensatte, men uansett om frafall skyldes lærevansker, manglende oppfølging, fysiske eller psykiske helseplager, sosiale utfordringer eller andre problemer, kan mye forebygges gjennom tidlig innsats og tettere oppfølging i barnehage og skole. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å satse mer på barnehage, skole og SFO; på fagfolk med tid, riktig kompetanse og mer tillit til å se hvert enkelt barn og gi dem den tryggheten og oppfølgingen de trenger.

Koronautmattede skoler og barnehager

Disse medlemmer viser til bekymringsmeldinger om koronautmattelse fra skoler og barnehager over hele landet og frykter at regjeringen lar barn og unge betale prisen når kommunene i skole- og barnehagebudsjetter ikke kan budsjettere med penger til de store ekstrautgiftene koronasituasjonen fører til. Ansatte har lagt ned en enorm innsats siden mars, men får verken mer ressurser, flere vikarer eller andre tiltak fra regjeringen. Barn og unge har blitt fratatt viktige tilbud i skole og barnehage, og i en situasjon som allerede er utfordrende for dem, gjør koronakutt det verre for mange. Og mens studenter opplever isolasjon, ensomhet, at ekstrajobben er borte, og at de likevel ikke har rettigheter hos Nav, er regjeringens eneste tilbud til dem en låneordning ingen ville ha i år, og neste år lar regjeringen studentene stå uten krisetiltak.

Disse medlemmer er bekymret for at koronasituasjonen fører til at mange elever ikke får den opplæringen og oppfølgingen de har en lovfestet rett til, og vil påpeke at dette rammer elever med lærevansker og andre utfordringer aller hardest og kan få store konsekvenser senere i skoleløpet. Disse medlemmer er bekymret for at mange elever med rett til spesialundervisning ikke har fått dette som følge av koronakrisen. Videre viser disse medlemmer til mediesaker om at mange kommuner har brukt helsesykepleiere i smittersporingsarbeidet, noe som bidrar til å svekke det helhetlige tilbudet til elevene ytterligere.

For ansatte i skoler og barnehager har dugnaden fra i vår aldri tatt slutt, og de melder om høyt arbeidspress, økende sykefravær, mangel på vikarbudsjetter og usikkerhet rundt smittevern. Koronakrisen er langvarig, og disse medlemmer mener at da fortjener utslitte ansatte svar og tiltak som sikrer arbeidsvilkår i tråd med regel- og avtaleverk. Den eneste medisinen mot koronautmattelsen i skoler og barnehager er bedre smittevern, mer penger og flere folk.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår kompensasjon til kommunene knyttet til koronapandemien fram til og med sommeren 2021. Disse medlemmer understreker at behovene kan bli større og pandemien kan vare lenger. Det er derfor viktig at kommunene har trygget for at regjeringen også stiller opp hvis kostnadene blir enda større. Like viktig er det å sikre den fundamentale lokale velferden. Arbeiderpartiets ordførere er frustrerte og fortvilte, og gjorde opprør i høst. De frykter alvorlige kutt i velferden på grunn av regjeringens manglende satsing på kommunene. Arbeiderpartiet vil ruste kommunene for de store omstillingene de står overfor, som økt antall eldre, klimautfordringer og investeringer i skoler og barnehager. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 1,7 mrd. kroner mer til skoler og barnehager enn i regjeringens budsjettforslag. Til sammen foreslår Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett å styrke kommuner og fylkeskommuner med 3,45 mrd. kroner mer enn regjeringen i statsbudsjettet for 2021, og ytterligere 1,75 mrd. kroner mer til krisetiltak i kommuner og fylkeskommuner.

Videre viser disse medlemmer til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett også foreslår konkrete krisetiltak, herunder 50 mill. kroner til å sikre læreplasser og opplæring i arbeidslivet i kriserammede yrkesfag, flere studieplasser og en krisepakke som sikrer lik rett til utdanning for studenter også under krisen. Disse medlemmer mener det er betenkelig at regjeringens satsing på studieplasser er kortvarig og skal justeres ned etter krisen. Disse medlemmer minner om at regjeringen kun foreslo 250 nye studieplasser for 2020. Regjeringens ambisjoner for kapasiteten i høyere utdanning er for lave. Disse medlemmer mener det trengs en vedvarende opptrapping av studieplasser for omstilling og ny vekst.

Bedre kvalitet og lavere makspris i barnehagen

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil ha god kvalitet i barnehagene og en forutsigbar og lavere barnehagepris for alle småbarnsfamilier, og Arbeiderpartiet foreslår i sitt alternative budsjett å satse 860 mill. kroner mer på barnehage enn i regjeringens statsbudsjettforslag. Regjeringen Solberg har økt maksimalprisen i barnehagen hvert år for vanlige familier. I barnehageforliket ble partene enige om en forutsigbar maksimalpris på tilsvarende 1 750 kroner i 2005-verdi. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å redusere prisen tilbake til nivået det var enighet om i barnehageforliket, slik at én barnehageplass vil koste 2 805 kroner mindre i året for en vanlig familie, og at maksprisen med Arbeiderpartiets budsjett ville vært 2 975 kroner i måneden for én barnehageplass. Disse medlemmer viser til at de ansattes kompetanse er den viktigste forutsetningen for god kvalitet i barnehagene. Arbeiderpartiet vil ha krav om at halvparten av de ansatte i alle barnehager skal være barnehagelærere, og foreslår å bevilge 267 mill. kroner mer til dette i sitt alternative budsjett for 2021, noe som tilsvarer 2 100 flere barnehagelærere.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett vil sikre barnehagebarna flere trygge voksne og bedre kvalitet i barnehagen. Nok trygge voksne med riktig kompetanse i barnehagen er viktig for alle barn, men særlig for de mest utsatte barna. Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs mangelfulle finansiering av bemanningsnormen, og at denne har rammet økonomien til ideelle, små og enkeltstående barnehager hardt. Når regjeringen kutter i pensjonstilskuddet til private barnehager, setter dette disse barnehagene i en enda vanskeligere økonomisk situasjon. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett vil styrke små, ideelle og enkeltstående private barnehager med 147 mill. kroner i omprioritering innenfor tilskuddet til private barnehager.

Disse medlemmer er opptatt av et strengt og rettferdig regelverk og finansieringssystem for private barnehager. Stortingsflertallet har flere ganger bedt regjeringen gjennomgå finansieringssystemet for barnehager, uten at regjeringen har fulgt opp. Disse medlemmer mener en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet for private barnehager bør ligge til grunn for kutt og endringer. Videre er disse medlemmer bekymret for at regjeringen ikke har oversikt over om kuttet i pensjonstilskudd vil ramme ansattes pensjonsvilkår og avtalen partene har framforhandlet. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å utsette kuttet i pensjonstilskudd til regjeringen kan redegjøre for konsekvensene.

Gratis SFO for førsteklassinger etter skoletid

Disse medlemmer viser til at det i dag er nesten 100 000 barn som ikke går i SFO eller aktivitetsskole (AKS). Den nasjonale evalueringen av SFO viser at mange familier velger bort SFO fordi de ikke har råd. Konsekvensen er at mange barn i 1.–4. klasse ikke får delta i leken, læringen og fellesskapet SFO/AKS byr på, og der mange er blant dem som hadde hatt aller størst glede av et godt SFO-tilbud. Arbeiderpartiet mener SFO skal være gratis for de yngste barna, og vil innføre gratis SFO etter skoletid for alle førsteklassinger, der vi begynner med fem timer gratis SFO i uka for alle førsteklassinger fra høsten 2021. Videre understreker disse medlemmer at også i SFO/AKS er ansattes kompetanse den viktigste kvalitetsfaktoren, og mener det må satses systematisk på kvalitetsutvikling for ansatte i SFO/AKS.

Lærere og ressurser til å gjennomføre tidlig innsats

Disse medlemmer viser til at antallet ukvalifiserte som underviser i skolen, har økt med over 40 pst. under høyreregjeringen. Lærermangelen øker, særlig i distriktene. Lærerne melder at de ikke har tid til å gi god nok oppfølging, og mange kommuner sliter med å skaffe nok lærere for å sikre tidlig innsats og oppfylle lærernormen. Kvalifiserte lærere med nok tid og mer tillit er det viktigste for en god skole. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 318 mill. kroner mer enn regjeringen til å rekruttere og ansette 1 000 flere lærere. Disse medlemmer viser til at norsk skole går mot en varslet lærermangel. Både søkingen til og gjennomføringen i lærerutdanningen er for lav. For smale opptakskrav, og kompetansekrav som avskilter erfarne lærere, forsterker lærermangelen. Godt kvalifiserte lærere med relevant kompetanse er nøkkelen for å skape en skole der alle kan lykkes, og som sikrer bredden i skolens formål. I sitt alternative budsjett foreslår Arbeiderpartiet å bevilge 88 mill. kroner til et program for å rekruttere lærere tilbake til skolen, i tillegg til 318 mill. kroner til å rekruttere og ansette flere lærere.

Disse medlemmer viser til at årsakene til frafall i skolen begynner tidlig i skoleløpet for mange elever. Det er over ti år siden Stoltenberg-regjeringen introduserte begrepet «tidlig innsats», men målet om tilpasset opplæring for hver enkelt elev er ikke oppfylt. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 104 mill. kroner, som del av et milliardløft for tidlig innsats i perioden, til å opprette innsatsteam med spesialpedagoger som kan gi et sterkere lag rundt elevene, og oppfylle vår lese-, skrive- og regnegaranti om at alle elever skal få den hjelpen de trenger raskt.

Mer praktisk læring i ungdomsskolen

Disse medlemmer mener det er for lite praktisk læring i skolen, til tross for at halvparten av elevene kommer til å velge yrkesfag, og at alle elever lærer bedre av å få lære med både hode og hender. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at alle elever får oppleve mestring og god læring i skolen, her er det skolen må tilpasses elevene, ikke omvendt. Arbeiderpartiet vil ha mer praktisk læring i hele grunnskolen, og Arbeiderpartiet foreslår i sitt alternative budsjett å begynne med 50 mill. kroner i 2021 til satsing på utstyr og utvikling av en mer praktisk ungdomsskole.

Forebygge og stoppe mobbing og vold i skolen

Disse medlemmer vil understreke at elever må være trygge, mette og trives på skolen for å være klare for å lære. Mobbing går ikke bare ut over barns livsglede, helse og læring, det kan også gi langvarige og alvorlige helseproblemer. Disse medlemmer vil påpeke at det ikke er tilstrekkelig å kun bedre klageordninger og regelverket om hvordan mobbing skal håndteres når det først har oppstått, det må gjøres mer for å forebygge mobbing, dårlig læringsmiljø og utagerende og voldelig atferd fra elever. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det ble foreslått å gjennomføre et stort kompetanseløft for alle ansatte i skolen, ansette 100 miljøarbeidere på skolene med størst læringsmiljøutfordringer og innføre den vellykkede modellen med beredskapsteam mot mobbing for alle kommuner.

En yrkesfagmilliard og læreplassgaranti for flere stolte fagarbeidere

Disse medlemmer vil understreke at Norge trenger flere fagarbeidere i årene som kommer. SSBs framskrivinger viser at Norge kan komme til å mangle 88 000 fagarbeidere i 2035 dersom det ikke tas grep. Det er for mange yrkesfagelever som møter utdatert utstyr, ikke får læreplass og som slutter før de oppnår fag- eller svennebrev. I tillegg fører koronakrisen til at en del næringer nå også opplever svært store utfordringer for lærlinger og læreplasser. Arbeiderpartiet foreslår i sitt alternative budsjett en bred og langsiktig satsing på yrkesfagene på 250 mill. kroner, til sammen har Arbeiderpartiet foreslått 1 mrd. kroner mer på fire år, til moderne utstyr i undervisningen, utvikling av læreplassgaranti, praksistilskudd, utdanne flere yrkesfaglærere, mer penger til kostnadskrevende fag og et fond som skal sikre læreplasser og god opplæring i arbeidslivet for fag som opplever at læreplassene er færre fordi de utdanner til en kriserammet bransje.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å begynne innføringen av en nasjonal læreplassgaranti for alle kvalifiserte søkere med ungdomsrett med 30 mill. kroner til flere pilotprosjekter i 2021. Det er uakseptabelt at 6 000–7 000 søkere ikke får læreplass til å fullføre utdanningen sin – hvert år. For å innføre en nasjonal garanti trenger vi flere store prosjekter å lære av, slik Nordland fylkeskommune gikk i gang med fra høsten 2019.

Lik rett til utdanning, også i krisetider

Lik rett til utdanning er en av grunnpilarene i det norske utdanningssystemet, men for mange studenter er avhengige av økonomisk hjelp fra foreldre og mye ekstrajobb for å kunne studere. Koronakrisen har gjort at mange studenter har mistet deltidsjobben, men likevel ikke har rett på penger fra Nav fordi de studerer. Regjeringen har ikke gjort nok for å sikre studentenes vilkår i krisen.

Nok tilpassede studentboliger er viktig for å styrke studentøkonomien og sikre studentene tilpassede boforhold under studietiden. Disse medlemmer viser til at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslås å bygge 3 000 nye studentboliger i regi av studentsamskipnadene i 2021, 1 350 flere enn i regjeringens budsjettforslag.

Det er dokumentert at hele én av fire studenter opplever alvorlige psykiske symptomplager i studietiden, og dette gjør studenter mer utsatt enn befolkningen for øvrig. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge til sammen 40 mill. kroner til studentsamskipnadene og helseforetakene til forebyggende arbeid og behandling av psykisk uhelse blant studenter

Et løft for fagskolene

Samfunnet har stort behov for den kompetansen fagskolene tilbyr. Regjeringen følger i sitt budsjettforslag ikke opp den opptrappingsplanen stortingsflertallet har vedtatt. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil ha en langt større opptrapping av nye studieplasser og en videreutvikling av tilbudet, og at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett ble foreslått å opprette 1 000 nye fagskoleplasser i 2020 og bruke fagskolenes kompetanse i kompetansereformen.

Kunnskap for en rettferdig og grønn omstilling – over hele landet

Utdanning og forskning legger grunnlaget for utvikling, ny viten og nyskaping, og disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett har en stor satsing for bedre eldreomsorg, helsetilbud og skoler, for å møte klimautfordringene gjennom ny teknologi og grønn omstilling, for beredskap, bedre samfunnssikkerhet og tilstrekkelig IKT-kompetanse, og for å gi alle kompetanse som arbeidslivet trenger.

I fremtidens arbeidsliv må langt flere lære mer, og flere må kunne ta kompetanseheving der de bor. Et godt studietilbud over hele landet er grunnleggende for å sikre at offentlig finansiert kunnskap og muligheter for videreutvikling er tilgjengelig for alle. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår en stor satsing for å gjøre det enklere å få kompetansepåfyll og å ta mer utdanning som voksen eller ved siden av jobb, og vi vil bygge ut utdanningssystemet til flere og styrke utdanningsinstitusjonenes regionale rolle.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslo å opprette 3 000 nye studieplasser i 2021, med særlig vekt på områder som er strategisk viktige for vår felles velferd og grønn omstilling – lærerutdanningene, sykepleie og helse- og sosialfagene, IKT, bærekraft, teknologi og realfagene. I tillegg foreslås det en større satsing på studiekvalitet og studentoppfølging for å få flere til å fullføre utdanningen

Gjentatte flate budsjettkutt rammer kjernevirksomheten forskning og utdanning. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil erstatte ABE-kuttene med målrettet effektivisering i dialog med sektoren, og innføre en tillitsreform i høyere utdanning. Arbeiderpartiet starter med å halvere ABE-reformen for universiteter og høgskoler i 2021.

Disse medlemmer etterlyser særlig en sterkere satsing på forskning innen klima og bærekraft, bioøkonomi og de marine og maritime næringene, IKT og datasikkerhet og til fagmiljøene som skal utdanne og utvikle samfunnet og institusjonene våre. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 150 mill. kroner til forskning for klima, velferd og nye næringer gjennom nye programmer i Forskningsrådet og å opprette nye toppforskningssentre på sentrale områder.

En bred kompetansereform – ingen skal stå alene

Kravene til arbeidstakeres kunnskap og kompetanse vil fortsette å øke – disse medlemmer mener det ikke er en utfordring som skal overlates til hver enkelt arbeidstaker. Det er et politisk ansvar å sørge for at alle får mulighet til å lære og oppdatere sin kompetanse. Livslang læring må bli en del av den norske modellen, slik at arbeidsgivere og staten tar ansvar sammen med den enkelte arbeidstaker. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår en omfattende kompetansesatsing i 2021 på til sammen 700 mill. kroner, både for de som er i jobb, og de som vil i jobb. Disse medlemmer viser til at forslaget i Arbeiderpartiets alternative budsjett blant annet omfatter et program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging og opprettelse av et kompetansefond på 130 mill. kroner. Fondet skal bidra til å finansiere deltakelse i etter- og videreutdanning og være styrt av partene i arbeidslivet.

En vellykket kompetansereform handler om helhet i tiltakene og om samarbeid mellom partene i arbeidslivet, ulike tilbydere av kurs- og utdanningstilbud, med Nav og andre offentlige aktører. Arbeidstakere skal gjennom avtaler i arbeidslivet sikres rett til etter- og videreutdanning, og fagskoler, universiteter og høgskoler stimuleres til å utvikle flere skreddersydde tilbud som er relevante for arbeidslivet.

Skal en reform lykkes, må mulighetene til å oppdatere seg være tilgjengelig der folk bor, og når de har mulighet. Derfor foreslår Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett å satse på flere desentraliserte utdanningstilbud over hele landet og flere tilbud tilpasset sesongbaserte yrker og næringer, i tillegg til forslag om styrke studieforbundene, og å opprette et eget bransjeprogram for transportnæringen.

2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett, der barnehage, utdanning og forskning er et viktig satsingsområde. Norge er et høykompetanseland, og det er et viktig offentlig ansvar å legge gode rammevilkår for hele utdanningssektoren, slik at vi får kvalitet, valgfrihet og verdiskaping i alle utdanningsledd, fra barnehage til universitet. Disse medlemmer mener at samarbeid mellom offentlige og private er en viktig faktor for å oppnå kvalitet og valgfrihet.

Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere det pågående arbeidet med universell utforming av barnehager og skolebygg. Dette er et veikart med klare planer og tidsfrister, som det er viktig at det ikke skapes usikkerhet om. Disse medlemmer mener det er viktig å inkorporere «Veikart. Universelt utformet nærskole 2030» i den kommende handlingsplan for universell utforming, og sette av tilstrekkelige stimuleringsmidler i framtidige statsbudsjett slik at veikartet kan bli realisert.

Disse medlemmer vil også understreke betydningen av et trygt og godt skolemiljø og vil peke på viktigheten av samarbeid med de eksisterende mobbeombudene i fylkene om å inkludere de kommunale mobbeombudene bedre i det nasjonale arbeidet mot mobbing, samt gjøre det enklere for flere kommuner å etablere egne former for mobbeombud.

Barnehagene – viktig for folk flest

Disse medlemmer mener det er viktig med et eiermangfold, med både små, kommersielle eiere, ideelle eiere og store, kommersielle eiere. Private barnehager sparer skattebetalerne for penger, de gir økt kvalitet og valgfrihet og bidrar årlig med samfunnsmessige besparelser på over 2 mrd. kroner. Det er et godt samspill mellom private aktører og det offentlige, der det private står for omtrent halvparten av tilbudet nasjonalt. Disse medlemmer vil fjerne unødvendige byråkratiske reguleringer og sørge for reell likebehandling av private og offentlige barnehager. De private barnehagene må få dekket sine reelle utgifter til pensjoner, bemanningsnorm og andre offentlige pålegg. Disse medlemmer vil derfor ikke kutte i pensjonstilskuddet til de private barnehagene. Vi øremerker også midler til kompetanseprogram mot vold og overgrep mot barn. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Utdanning til arbeid

Disse medlemmer vil særlig understreke behovet for flere skole- og studieplasser i fagutdanningen. For å opprettholde vårt velstandsnivå må vi satse på kompetanseutvikling som kan sikre verdiskaping for fremtiden. Når man vet at det er en klar sammenheng mellom hvordan utdanningssektoren i et land leverer og den velferd og velstand det er mulig for landet å oppnå, må det være en målsetting at Norge har et skolesystem som kan levere et kunnskapsgrunnlag i ypperste klasse sammenlignet med de øvrige landene i OECD.

Disse medlemmer mener norske barn har krav på å få verdens beste undervisning. I arbeidet med dette må vi bruke verktøyene som finnes for å måle kunnskap. Nasjonale prøver, PISA, TIMSS og PIRLS er viktige verktøy for forbedring av skolen. Skolen må også være fleksibel og åpen og sørge for opplæring tilpasset den enkelte elev. Her må det være stort rom for tilpassede, lokale løsninger. Gode tiltak som gir mangfold og kvalitet i sektoren, skal styrkes. Disse medlemmer vil i den sammenheng fremheve den viktige jobben skoleskipet Christian Radich gjør gjennom Windjammer-prosjektet.

Disse medlemmer vil understreke behovet for et mer arbeidsmarkeds- og verdiskapingsrettet utdanningstilbud. Gjennom mange år har vi sett at bedrifter ikke får dekket behovet for ansatte med utdanning fra yrkesfaglige programmer på videregående nivå. Her er det et problem at fylkene ikke prioriterer godt nok. Arbeidslivets behov bør vektlegges høyest i dimensjonering av videregående opplæring. For disse medlemmer er styrking av yrkesfaglinjene en prioritert oppgave, både med hensyn til utstyr og personell. Disse medlemmer vil påpeke at industrien er lokalisert i hele landet, og at det å ha undervisning i ny teknologi med oppdatert utstyr kan være en stor utfordring. Disse medlemmer har merket seg at Norsk Industri har sett på en løsning der et fylke / en region eier en mobil enhet med undervisningsutstyr. En slik mobil enhet kan være en lastebil à la «smørebussen» til skilandslaget, eller det kan være basert på en eller flere containere som blir transportert rundt om i fylket/regionen. Med en slik «læringstrailer» blir det mulig for flere skoler og skoleeiere å dele på undervisningsutstyr. Læringstraileren er tenkt som et spleiselag mellom staten, industrien og skoleeier (fylkene). Disse medlemmer stiller seg svært positive til et slikt prosjekt.

Disse medlemmer vil også understreke behovet for økt utstyrsstipend for elever på yrkesfaglinjene. Disse medlemmer vil også øke borteboerstipendet til elever i videregående skole. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Disse medlemmer vil videre understreke behovet for videre satsinger på kvalitetstiltak som Newtonrom og vitensentre. Dette er viktige faktorer for å oppnå høyere interesse for realfagene, som er av stor betydning for både velferd og verdiskaping.

Disse medlemmer vil påpeke den viktige rollen de private skolene spiller for kvalitet og valgfrihet. Det er viktig at de private skolene har forutsigbare og bærekraftige rammevilkår. Disse medlemmer vil i den sammenheng understreke behovet for en rentekompensasjonsordning også for private høgskoler. Videre vil disse medlemmer understreke den viktige rollen toppidrettsgymnasene har ved at de tilbyr utdanning av høy kvalitet særlig tilpasset talenter innen idrett. Disse medlemmer vil påpeke at en gjenganger i mange år har vært forskjellsbehandling av toppidrettsgymnasene, med store ulikheter i tilskudd og et komplisert og uryddig støttesystem. Disse medlemmer vil gjøre støttesystemet til disse skolene enklere og bedre og innføre en lik tilskuddssats per elev, noe som vil gi rettferdige og forutsigbare rammevilkår for alle toppidrettsgymnasene. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at høyere utdanning dimensjoneres bedre. Fagskolesektoren skal utvides og styrkes, og finansieringssystemet for høgskoler og universiteter må endres slik at arbeidsmarkedets behov og jobb etter studiet blir en faktor. Med et finansieringssystem som stimulerer til tettere samarbeid mellom universiteter, høgskoler, fagskoler, regioner, kommuner og næringslivet, vil det bli tilbudt flere utdannelser der studentene kommer raskt ut i verdiskapende og relevant arbeid. Disse medlemmer er i den sammenheng svært skuffet over at regjeringen ikke følger opp flertallets vedtak i Innst. 370 S (2019–2020), jf. Meld. St. 14 (2019–2020), om opprettelse av 1 000 nye studieplasser i fagskolesektoren.

Disse medlemmer vil ha et betydelig løft i både fagskolesektoren og helseutdanningene, og setter av penger til opprettelse av 1 000 nye fagskoleplasser, 250 nye medisinstudieplasser og 2 500 sykepleiestudieplasser. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Disse medlemmer vil påpeke at høyere utdanning og forskning blir stadig viktigere, ikke minst i en kunnskapsdrevet økonomi som den norske. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at utdannings- og forskningssektoren får de ressursene som kreves for at den kan bli en seriøs aktør i markedet for de gode hjernene. Fremtiden skapes, den vedtas ikke, og forholdene må legges til rette for mennesker som er i stand til å skape verdier. Investeringene i humankapital må styrkes hvis velferd og velstand skal opprettholdes. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at det investeres på områder der Norge har høy kompetanse. I den sammenheng er det av stor betydning at arbeidet med prosjektering av nytt forskningsfartøy ved Universitetet i Tromsø kommer i gang i 2021/2022.

«Kampen om hjernene» er viktig for norske fagskoler, høgskoler og universiteter. I den sammenheng vil disse medlemmer understreke viktigheten av at Norge og norske utdanningsinstitusjoner skal konkurrere på kvalitet, ikke på pris. Disse medlemmer vil derfor innføre en studieavgift for utenlandske studenter.

Disse medlemmer anser investeringer i hensiktsmessig og oppdatert bygningsmasse og infrastruktur som fremtidsrettet og vekstfremmende. Lærestedene må få ressurser som gjør dem i stand til å tilby utdanninger av høyest mulig kvalitet.

Disse medlemmer vil også peke på at generasjonene av personer med egen erfaring fra krigsokkupasjonen i Norge 1940–1945 tynnes ut. Dette stiller både nasjonale myndigheter og sivilsamfunnet overfor et vesentlig ansvar for at kommende generasjoner får mulighet til å bli kjent med denne viktige del av Norges historie. Disse medlemmer mener at det spesielt i disse dager, når vi ser økende polarisering og politisk ekstremisme, er viktig å satse på kunnskapsformidling om krigstiden. Både i Norge og i Europa ser vi tendenser til økende antisemittisme og oppslutning om ekstreme bevegelser. Disse medlemmer mener at det å utbre kunnskap om de historiske erfaringene man har om krig, totalitære ideologier og ekstremt tankegods, er et av de viktigste verktøyene i kampen mot intoleranse og antisemittisme. Disse medlemmer øker derfor tilskuddet til Narviksenteret.

Disse medlemmer vil peke på at boligsituasjonen for studenter i dag er vanskelig. Økt studietilbøyelighet i befolkningen, økte priser og høy tilflytting til pressområder og en sterk økning i antall utenlandske studenter er faktorer som bidrar til dette. I tillegg kommer strengere byggekrav som er innført de siste årene, der særlig TEK 10 har gjort det dyrere å bygge, både for private og offentlige aktører. Tempoet i bygging av antall nye studentboliger må økes, og disse medlemmer setter derfor av penger til 225 ekstra studentboliger i forhold til regjeringens forslag, slik at de siste årenes tempo i byggingen kan holdes på samme nivå.

Disse medlemmer viser videre til at det har vært bred politisk oppslutning om å gjenreise heltidsstudenten, blant annet med formål å øke gjennomføringsgraden i høyere utdanning og flytte humankapitalen studentene representerer, fra studietilværelse til yrkeslivet raskere enn i dag. Det å ha mulighet til å studere bør være avhengig av akademiske kvalifikasjoner, ikke av familieøkonomien. Derfor mener disse medlemmer at studiestøtten på sikt må økes til 1,5 G. Disse medlemmer vil videre understreke hvor viktig det er at studenter tilegner seg internasjonal erfaring og kunnskap, og at studiestøttesystemet må legge til rette for dette.

2.4 Generelle merknader fra Senterpartiet

Utdanning for alle i hele landet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke at alle barn har rett til trygge barnehager og en god skole. En god kommuneøkonomi er en forutsetning for dette. Lik rett til utdanning er grunnleggende for den enkeltes muligheter i livet og for samfunnets utvikling som helhet. Økt kompetanse og forskning er nøkkelen til den langsiktige omstillingen av Norge. Derfor må muligheten til å lære hele livet inkludere folk i hele landet. Disse medlemmer mener regjeringens budsjettforslag for 2021 setter barnehager og skoler i en ytterligere vanskelig situasjon. En sterkt svekket kommuneøkonomi, og store merutgifter som følge av koronasituasjonen, gir røde tall i barnehage- og skolebudsjettene.

Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at en regjering som i overskrifter snakker varmt om kvalitet i skolen, ikke tar ansvar for den økonomiske situasjonen, men isteden dytter ansvaret over på de lokale barnehage- og skolemyndighetene. Resultatet blir svekket kvalitet i tilbudet til ungene og vanskeligere arbeidsforhold for de ansatte. I tillegg setter det både barnehage- og nærskolestrukturen under ytterligere press. Disse medlemmer viser til at det gjennom mange år har vært et stort sprik mellom de krav og forventninger som stilles fra nasjonale myndigheter, og de ressursene som regjeringen stiller til rådighet.

Fra byråkrati til klasserom

Under denne regjeringen har byråkratiet i alle deler av utdanningssektoren økt, fra grunnskolen til utdanning og forskning. I grunnskolen fører regjeringens målstyring til økt rapportering oppover i systemet og kontrollstyring nedover i systemet. Disse medlemmer mener dette er en utvikling som virker mot sin hensikt og fører til en innsnevring av undervisningen og hvordan skolen løser sitt samfunnsmandat. Senterpartiet har tillit til lærerne og vil redusere unødvendig rapportering. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å redusere antall direktorater og byråkrater og vri ressursene fra byråkratiet til klasserommet. I Senterpartiets alternative budsjettforslag foreslår disse medlemmer derfor å frigjøre midler som i dag brukes på byråkrati i departementet og direktoratet, og over til aktiviteten i det enkelte klasserom og barnehage.

Disse medlemmer viser til at under den sittende regjering er også styringen av høyere utdanning og forskning preget av økt byråkratisering. Vi er nå i en situasjon der direktorater og underliggende organer løper i beina på hverandre i pålegg om rapportering og tilskuddsforvaltning. Dette er både kostnadskrevende og fører til dobbeltarbeid for den enkelte institusjon som må bruke stadig mer tid og ressurser på å rapportere oppover i systemet. Disse medlemmer vil derfor redusere statlig overstyring og vri ressursene fra rapportering og byråkrati, til å styrke institusjonenes grunnbevilgning, studieplasser og desentraliserte utdanningstilbud.

Bemanning og kvalitet i barnehagene

Disse medlemmer reagerer på at regjeringen nok en gang unnlater å dekke kommunenes merutgifter til økt bemanning. En fortsatt sterkt underfinansiert barnehagesektor i 2021 innebærer risiko for redusert kvalitet i barnehagene og kutt i andre velferdstjenester i kommunene. Senterpartiet er i tillegg bekymret for at underfinansieringen vil føre til flere oppkjøp fra kommersielle kjeder, eller at barnehager legges ned dersom reformene ikke fullfinansieres. I Senterpartiets alternative budsjettforslag foreslår disse medlemmer derfor en økning i rammeoverføringene til kommunene for blant annet å fullfinansiere barnehagereformene og sikre god kvalitet, både i kommunale og private barnehager. Disse medlemmer går også imot det foreslåtte kuttet i pensjonstilskuddet til private barnehager, som både truer økonomien i små private barnehager, de ansattes pensjonsopptjening og økonomien i kommuner uten private barnehager.

Nye læreplaner krever nye læremidler

Disse medlemmer viser til at dette skoleåret er det første året i fagfornyelsen. Reformen skal innfases i løpet av tre år og innebærer nye læreplaner i alle fag. Det gir behov for nye lærebøker i alle fag. Disse medlemmer viser til at dette er en stor økonomisk kostnad for skolene. Regjeringens budsjettforslag dekker ikke de ekstraordinære utgiftene til læremidler. Senterpartiet frykter at reformen kan ende med et gedigent mageplask når skolene ikke har råd til å kjøpe inn helt grunnleggende materiell som nye lærebøker og digitale læremidler. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår økte bevilgninger til læremidler, både i grunnskolen og i videregående skole.

Fagopplæring for framtida

Disse medlemmer vil påpeke regjeringens manglende satsing på praktiske utdanninger generelt og på yrkesfagene spesielt. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, med en stor satsing på yrkesfag på til sammen 377 mill. kroner for et reelt yrkesfagløft.

Disse medlemmer er kjent med at videregående skoler over hele landet melder om et stort behov for oppdatering og moderne utstyr. Disse medlemmer merker seg at regjeringens budsjettforslag viser at regjeringen ikke tar ansvar for situasjonen. Utstyr i yrkesfagopplæringen er helt nødvendig for å tilfredsstille de nye læreplanene, men også for å gi elevene en relevant opplæring som gjør dem skikket til å gå ut i lærebedrifter og arbeidslivet. Det er både demotiverende, og en reell fare for elevenes sikkerhet, at mange skoler må bruke gammelt og utdatert utstyr i undervisningen. Disse medlemmer mener situasjonen innebærer en fare for at kvaliteten i fagopplæringen svekkes. Uten mer penger til utsyr risikerer vi å bygge yrkesfagene ned og ikke opp. Det er kostnadskrevende å oppdatere skolens utstyr. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås økte midler til utstyr generelt, samt en egen tilskuddsordning til særskilt kostnadskrevende utstyr.

Disse medlemmer viser til at det i dag er mange elever i videregående skole som ikke har råd til å kjøpe det personlige utstyret som skolen forventer at de skal ha for å følge undervisningen. For å utjevne kostnadsforskjellene mellom de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring, og oppfylle gratisskoleprinsippet, mener disse medlemmer det er behov for å øke utstyrsstipendene. I Senterpartiets alternative budsjett foreslås det derfor en opptrapping av satsene for å dekke elevenes utgifter. Disse medlemmer viser til at fagopplæringen er bygget på en ansvarsdeling mellom skole og arbeidslivet. Det har i mange år vært mangel på læreplasser. Tilbudet Vg3 i skole er ingen fullgod erstatning for opplæring i bedrift. For små og mellomstore bedrifter kan det være en økonomisk utfordring å ta inn lærlinger. For å imøtekomme dette foreslås det i Senterpartiets alternative budsjett å øke lærlingtilskuddet med 3 000 kroner.

Mindre testing og kontroll, mer tillit og flere lærere

Disse medlemmer mener den sittende regjeringen har gjort skolen om til en konkurransearena. Disse medlemmer mener at styring gjennom mål og resultater i for sterk grad har fått innvirkning på utformingen av skolen. Dette skaper problemer. Det som måles, er det som får oppmerksomhet. Det som ikke måles – eller ikke kan måles – står i fare for å bli nedprioritert. Disse medlemmer frykter at skolene presses til å prioritere gode testresultater framfor god undervisning. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere midlene som går til nasjonale prøver og andre målinger i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, og isteden bruke midlene på andre formål med reell betydning for kvaliteten i skolen.

Høyere utdanning i hele landet og flere studieplasser

Disse medlemmer vil understreke at Norges største og viktigste ressurs utvilsomt er befolkningens kompetanse og arbeidskraft. Disse medlemmer vil understreke at kompetanseutvikling har stor verdi for den enkelte og er en nødvendighet i et arbeidsliv med stadig høyere endringstakt. Derfor er det nødvendig å legge til rette for at ingen skal gå ut på dato på grunn av manglende kompetanse. Det er også nødvendig å tette gapet mellom arbeidstakernes faktiske kompetanse og hva arbeidslivet trenger av kompetanse. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningene til universitets- og høgskolesektoren i 2021 med 322 mill. kroner mer enn regjeringens budsjettforslag, både for å øke utdanningskapasiteten generelt, og for å styrke den desentraliserte strukturen innen høyere utdanning og en mer rettferdig fordeling av midlene i sektoren.

Disse medlemmer mener det er behov for å øke studieplasskapasiteten ut over regjeringens forslag, spesielt innenfor IKT-fag, helseutdanninger og lærerutdanningene. Konkret foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjett 2 000 flere studieplasser ved universiteter og høgskoler enn i regjeringens budsjettforslag fordelt på flere fag, spesielt IKT-fag, helseutdanninger og lærerutdanninger. I Senterpartiets alternative budsjett foreslås et eget tilskudd for å stimulere universiteter og høgskoler til å utvikle skreddersydde tilbud som kan imøtekomme arbeidslivets behov for kompetanse, den enkeltes ønske om kompetanseheving og regionale behov. Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett samlet sett en økning på 322 mill. kroner i friske midler til universiteter og høgskoler.

Sentralisering av høyere utdanning

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet gjennom flere år har påpekt skjevheter og uheldige virkninger av dagens finansieringssystem for universiteter og høgskoler som gjør det vanskelig for utdanningsinstitusjonene å løse avgjørende deler av samfunnsoppdraget sitt. Disse medlemmer er kritiske til regjeringens politikk med målsetting om å øke resultatfinansieringen på bekostning av grunnfinansieringen av universiteter og høgskoler. Disse medlemmer mener dagens finansieringssystem begrenser institusjonenes handlefrihet og innretningen av studietilbud, herunder etter- og videreutdanningstilbud. Disse medlemmer er særlig kritiske til at systemet sementerer de historiske skjevheter mellom institusjonene. Disse medlemmer advarer mot at dagens finansiering legger et press på viktige profesjonsutdanninger og på mindre studiesteder. Dessverre har situasjonen ved Nord universitet og raseringen av høyere utdanning på Helgeland vist at Senterpartiet fikk rett, og at sentraliseringen allerede er et faktum.

Fagskoler er framtida

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i mange år har arbeidet for en opptrappingsplan for studieplasser i fagskolene i tråd med arbeidslivets behov for høyere yrkesfaglig kompetanse. Som følge av covid-19-pandemien er behovet for omstilling i arbeidslivet og kompetanseheving i både næringslivet og offentlig sektor økt ytterligere. Dette gjelder både etterspørselen etter kortere kurs, egne moduler og ordinære fagskoleutdanninger. Våren 2020 fikk Senterpartiet endelig gjennomslag for en opptrapping i forbindelse med behandlingen av Kompetansereformen. Regjeringen har imidlertid ikke fulgt opp stortingsvedtaket i sitt forslag til statsbudsjett for 2021. I Senterpartiets alternative budsjettforslag foreslår disse medlemmer derfor 1 000 fagskoleplasser mer enn regjeringen i 2021, i tillegg til utviklingsmidler og økt basisfinansiering av fagskolene, slik at denne utdanningen gis en mer forutsigbar finansiering som på sikt kan redusere graden av egenbetaling. Disse medlemmer mener dette er viktig for å utjevne kostnadsulempene som studenter ved fagskoler har sammenlignet med akademiske utdanninger. Disse medlemmer viser også til at Senterpartiets alternative budsjett inneholder forslag om etablering av et nasjonalt studentombud for fagskolestudenter i 2021.

Regional forskning for å dekke regionale behov

Disse medlemmer viser til at de regionale forskningsfondene skal bidra til forskning som styrker regional innovasjon og utvikling. Erfaringene etter opprettelsen i 2010 viser at de regionale forskningsfondene har en viktig rekrutteringsoppgave og mobiliserer både til nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer. Senterpartiet ser et stort potensial i regional innovasjon og utvikling, og at de regionale forskingsfondene spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen til regional forskning gjennom regionale forskingsfond og samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter i 2021.

Studiefinansiering

Disse medlemmer viser til at regjeringen gradvis har svekket stipendordningene for elever i videregående opplæring. Spesielt har det gått ut over elever og lærlinger innen yrkesfaglige utdanningsprogram som må bo på hybel for å fullføre sitt utdanningsløp. Dagens borteboerstipend er ikke tilstrekkelig for å dekke elevenes boutgifter. Disse medlemmer mener dette er nok et distriktsfiendtlig resultat av regjeringens politikk, og reagerer på at regjeringen påfører denne elevgruppen en kostnadsulempe sammenlignet med hjemmeboende elever. Derfor foreslås det i Senterpartiet alternative budsjett å øke borteboerstipendet med 2 000 kroner fra skoleåret 2021/2022. I tillegg foreslås det å reversere regjeringens usolidariske kutt i reisestipendet for studenter som studerer i land utenfor Norden. I det alternative statsbudsjettet følger Senterpartiet opp målsettingen om 20 pst. dekningsgrad av studentboliger ved å foreslå en økning i antall boenheter i 2021 med 1 350 studentboliger sammenlignet med regjeringens forslag.

2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Lik rett til utdanning

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener lik rett til utdanning for alle er en forutsetning for et samfunn med like muligheter. Utdanning gir større frihet for enkeltmennesket og er en kilde til økt innsikt, forståelse og dannelse. For samfunnet er utdanning et verktøy for utjevning, inkludering og verdiskaping. Utdanning er et velferdsområde som trenger store satsinger, ikke kutt.

Dette medlem vil derfor vri pengebruken i statsbudsjettet fra kortsiktige skattekutt og storstilte velferdskutt til langsiktige investeringer i oppvekst, utdanning og forskning. I en tid der verden står i en global pandemi og norsk økonomi står foran en stor omstilling, er dette viktigere enn noen gang. Kunnskap er makt, og lik rett til utdanning for alle er derfor også viktig for et levende folkestyre. Derfor er utdanning en hovedprioritet for Sosialistisk Venstreparti, fra barnehage og grunnskole til forskning og etter- og videreutdanning gjennom et langt yrkesliv. Dette medlem viser til i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og forslagene der om en barnehage og skole som gir alle barn like gode muligheter for å lære, lykkes og trives. Ved å ivareta barndommens egenverdi og bidra til å utjevne sosiale forskjeller skal barnehagetilbudet og skolehverdagen legge grunnlaget for et godt liv, videre utdanning og aktiv deltakelse i samfunnet og arbeidslivet.

Barnehage for alle barn

Dette medlem vil bygge videre på den norske barnehagemodellen og den inkluderende fellesskolen som er tilpasset barns forutsetninger og behov. Nok voksne med god barnefaglig kompetanse er nøkkelen til gode barnehager. Barn trenger voksne rundt seg med kompetanse og forståelse for barns behov. En god barnehage er en barnehage der barn blir sett hver dag og får omsorg og oppmuntring. Dette medlem reagerer sterkt på regjeringens avgjørelse om å fjerne tilskuddet til kommunene for å innfri bemanningsnormen i barnehager. Sosialistisk Venstreparti vil ikke at barna i barnehagene skal være taperne i trange kommunebudsjetter, og mener tilskuddet må opprettholdes og styrkes ytterligere. Alle barn skal få muligheten til å gå i barnehagen, uavhengig av foreldrenes inntekt. Sosialistisk Venstreparti vil redusere maksimalprisen for foreldrebetaling. Sosialistisk Venstreparti vil at barnehagen skal være billigst mulig for alle, og på sikt gjøres gratis.

Alle skal få være med på leken og læringen

Dette medlem mener det er viktig å ivareta og styrke den inkluderende fellesskolen, slik at alle barn og unge får et godt opplæringstilbud uavhengig av hvor de bor og hvilken økonomisk bakgrunn de kommer fra. Samfunnet skal ta ansvar for at alle barn kan gå på en skole der de får tilegnet seg kunnskaper og trives. For å oppnå dette er det viktig å tilpasse opplæring barns forutsetninger og behov. Et barn forberedes ikke på framtiden gjennom å kunne ramse opp flest mulig innlærte svar på kortest mulig tid. I stedet trenger vi dybdelæring, det å forstå kjernen i fagene, se sammenhenger på tvers av fag og lære seg hvordan man selv kan gjøre bruk av ny kunnskap. Ved å bygge videre på den inkluderende fellesskolen vil dette medlem utvikle skolen slik at den i større grad tar i bruk mer praktisk, variert og aktiv læring, og der det er plass til kreativitet og kultur. En slik modernisering av skolen vil kreve en ny organisering og store investeringer, både i flere lærere, slik at det blir mer tid til oppfølging av hvert enkelt barn slik at det blir rom for aktiv læring, praktiske og estetiske fag og øving som alle barn kan få utbytte av, og hvordan skolehverdagen legges opp. En inkluderende fellesskole skal gi alle et godt opplæringstilbud. Alle de elevene som strever pga. mangel på motivasjon, problemer hjemme, somatiske plager, psykiske lidelser, dysleksi eller andre diagnoser, skal fanges opp, få tilpasset opplæring og den hjelpen de trenger. Barn som mottar spesialundervisning i grunnskolen eller barnehage, skal møte voksne med spesialpedagogisk kompetanse. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås at spesialundervisning og Statped styrkes.

I dag er det mange barn som ikke får være med på leken og læringen i SFO/AKS på grunn av foreldres økonomiske situasjon. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å starte innfasingen av gratis SFO og å invitere alle førsteklassinger inn i ordningen. Heller enn behovsprøving, som er både byråkratisk og stigmatiserende, vil vi at SFO skal være gratis for alle. Kun det vil forhindre utenforskap og utjevne forskjeller. Gratis SFO vil være den største velferdsreformen vi har sett siden barnehageløftet, og vil skape en hverdag som ivaretar barn og unges helhetlige behov. Det er framtidens viktigste reform for økt kunnskap og sosial utjevning.

En inkluderende videregående skole

Dette medlem vil videre vise til at Norge trenger flere fagarbeidere. Frafallet i videregående opplæring er fremdeles for stort, og det er størst på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Mange ungdommer sliter med psykiske helseutfordringer, stress og manglende motivasjon for læring. Sosialistisk Venstreparti vil derfor prioritere tiltak som vil øke gjennomføringen på yrkesfag og gjøre videregående opplæring tilgjengelig for alle. Dette medlem vil øke tilskuddet til fylkeskommunenes arbeid for å styrke yrkesfag, samt til opprustning av utstyrsparkene på yrkesfag.

At det er for dyrt å ta videregående opplæring, skal ikke bidra til frafall, og prinsippet om gratis utdanning skal gjelde også på videregående skole. I dag er ikke utstyrsstipendordningen god nok til å dekke faktiske utgifter som elever har på studieprogrammene sine. Dette fører til forskjeller mellom elever på bakgrunn av hvilken utdanning de velger, og at enkelte elever har svært store utgifter kun fordi de har valgt en spesifikk utdannelse. Samtidig ser vi at borteboerstipendet ikke dekker utgifter som borteboende elever faktisk har, som kan bety forskjellen på utdannelse eller ikke for mange elever. Alle må gis mulighetene til å velge den utdannelsen de ønsker, og skal ikke oppleve at økonomi begrenser deres muligheter. Dette medlem mener at å øke utstyrs- og borteboerstipend er avgjørende for å utjevne forskjellene og gi alle rett til den utdannelsen de vil ta, uavhengig av hvor de bor i landet.

Fri og grønn forskning

Dette medlem mener at det grønne skiftet fordrer tidenes største omstilling av kompetanse. Framtidens kompetanse må handle om hvordan vi støtter opp om næringer som er nødvendige for nullutslippssamfunnet, og hvordan vi bruker kompetansen som er i oljeindustrien i dag. Norsk forskning skal bidra til å løse klimakrisen og legge grunnlaget for nye næringer og framtidens velferd. Derfor mener dette medlem at vi må bruke en større andel av samfunnets ressurser på det som skal løse de store samfunnsutfordringene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette av betydelige midler til grønn forskning gjennom Forskningsrådet. Dette medlem mener at dersom vi skal lykkes med å ivareta og videreutvikle faglig sterke forsknings- og utdanningsinstitusjoner med høy kvalitet, må vi sikre gode rammebetingelser for både ansatte og studenter. Institusjonene og studentene må sikres rammebetingelser som gjør det mulig å oppnå høy utdanningskvalitet. Dette medlem viser til at flere analyser tyder på at den akademiske friheten utfordres, og mange universiteter og høgskoler opplever mindre forutsigbarhet fordi finansieringen i økende grad knyttes til eksternt finansierte prosjekter med korte tidshorisonter. Det gjør det vanskeligere å tilby forskerne fast jobb, utvikle gode forskerkarrierer og forskningsmiljøer og å investere i kvaliteten i utdanningen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke basisbevilgningen til universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter.

Lik tilgang til høyere utdanning over hele landet

For å sikre at alle har like muligheter til å ta utdanning, må studentene ha gode rammevilkår. Derfor vil dette medlem starte en opptrapping av studiestøtten til minimum 1,3 G av folketrygden. Et slikt løft for oppvekst og utdanning har vi råd til, hvis vi lar være å bevilge store summer til skattekutt. Det er ingen tvil om hva som er best i et langsiktig samfunnsperspektiv.

Dette medlem mener en større andel av samfunnets ressurser må brukes på utdanning. I en situasjon der Norge skal gjennom en omfattende omstilling av nærings- og arbeidslivet som følge av de globale klimaproblemene og oljekrisen i norsk økonomi, er dette viktigere enn noen gang. En høyt kompetent befolkning og høy innovasjonsgrad kommer til å bli enda viktigere når Norge skal gjennom det grønne skiftet. Investeringer i forskning og utdanning legger grunnlaget for framtidens verdiskaping og nasjonalformue.

2.6 Oversikt over alternative budsjettforslag i finansdebatten

Tabellen under gir en oversikt over budsjettforslaget fra regjeringen sammenlignet med budsjettforslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme. Videre framgår de alternative budsjettforslagene fra henholdsvis Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Endringen i tabellen er i forhold til Prop. 1 S (2020–2021) og viser kapittel og post der det er endringer sammenlignet med proposisjonen.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 16

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

H, FrP, V og KrF

A

Sp

SV

Utgifter rammeområde 16 (i tusen kroner)

200

Kunnskapsdepartementet

1

Driftsutgifter

395 465

395 075 (-390)

295 465 (-100 000)

355 465 (-40 000)

395 465 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

17 160

17 143 (-17)

17 160 (0)

17 160 (0)

17 160 (0)

201

Analyse og kunnskapsgrunnlag

21

Spesielle driftsutgifter

233 998

233 782 (-216)

233 998 (0)

233 998 (0)

233 998 (0)

220

Utdanningsdirektoratet

1

Driftsutgifter

357 458

357 094 (-364)

357 458 (0)

307 458 (-50 000)

357 458 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

208 508

208 305 (-203)

208 508 (0)

208 508 (0)

208 508 (0)

70

Tilskudd til læremidler mv.

72 807

72 807 (0)

72 807 (0)

72 807 (0)

172 807 (+100 000)

221

Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene

1

Driftsutgifter

16 053

16 037 (-16)

16 053 (0)

16 053 (0)

16 053 (0)

222

Statlige skoler og fjernundervisningstjenester

1

Driftsutgifter

143 555

143 419 (-136)

143 555 (0)

143 555 (0)

143 555 (0)

224

Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre

70

Freds- og menneskerettighetssentre

100 838

100 838 (0)

100 838 (0)

100 838 (0)

107 838 (+7 000)

225

Tiltak i grunnopplæringen

1

Driftsutgifter

23 993

23 970 (-23)

23 993 (0)

23 993 (0)

23 993 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

112 556

112 446 (-110)

112 556 (0)

112 556 (0)

112 556 (0)

61

Tilskudd til språkdeling

0

0 (0)

0 (0)

10 000 (+10 000)

0 (0)

71

Tilskudd til tilrettelegging for fysisk aktivitet

0

0 (0)

0 (0)

10 000 (+10 000)

0 (0)

74

Prosjekttilskudd

6 739

6 739 (0)

11 739 (+5 000)

6 739 (0)

9 739 (+3 000)

75

Grunntilskudd

95 337

95 942 (+605)

95 337 (0)

97 037 (+1 700)

97 337 (+2 000)

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

21

Spesielle driftsutgifter

1 572 195

1 562 093 (-10 102)

1 989 195 (+417 000)

1 326 195 (-246 000)

1 426 695 (-145 500)

22

Videreutdanning for lærere og skoleledere

1 600 858

1 600 858 (0)

1 371 858 (-229 000)

1 610 858 (+10 000)

1 600 858 (0)

62

Tilskudd til produksjonsskoler

0

0 (0)

0 (0)

10 000 (+10 000)

0 (0)

65

Særskilt tilskudd til utstyr til ressurskrevende yrkesfag

0

0 (0)

0 (0)

15 000 (+15 000)

0 (0)

71

Tilskudd til vitensentre

85 352

88 802 (+3 450)

90 352 (+5 000)

91 352 (+6 000)

85 352 (0)

227

Tilskudd til særskilte skoler

63

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

42 752

43 502 (+750)

42 752 (0)

47 752 (+5 000)

42 752 (0)

78

Tilskudd

186 434

186 434 (0)

186 434 (0)

188 234 (+1 800)

186 434 (0)

228

Tilskudd til frittstående skoler mv.

70

Frittstående grunnskoler

3 154 601

3 154 601 (0)

3 070 601 (-84 000)

3 154 601 (0)

3 154 601 (0)

71

Frittstående videregående skoler

1 718 569

1 718 569 (0)

1 714 569 (-4 000)

1 718 569 (0)

1 718 569 (0)

79

Toppidrett

56 903

77 403 (+20 500)

56 903 (0)

56 903 (0)

56 903 (0)

80

Tilskudd til kulturarvskoler

0

0 (0)

0 (0)

5 000 (+5 000)

0 (0)

230

Statlig spesialpedagogisk støttesystem

1

Driftsutgifter

648 889

648 213 (-676)

648 889 (0)

658 889 (+10 000)

648 889 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

36 030

35 995 (-35)

36 030 (0)

36 030 (0)

61 030 (+25 000)

231

Barnehager

21

Spesielle driftsutgifter

470 156

469 691 (-465)

470 156 (0)

450 156 (-20 000)

470 156 (0)

240

Fagskoler

60

Driftstilskudd til fagskoler

1 025 451

1 025 451 (0)

1 041 951 (+16 500)

1 088 451 (+63 000)

1 033 051 (+7 600)

61

Utviklingsmidler til fagskoler

44 543

44 543 (0)

44 543 (0)

54 543 (+10 000)

44 543 (0)

241

Felles tiltak for fagskoler

21

Spesielle driftsutgifter

31 723

31 692 (-31)

31 723 (0)

31 723 (0)

33 223 (+1 500)

242

Norges grønne fagskole - Vea

1

Driftsutgifter

30 455

30 425 (-30)

30 455 (0)

30 455 (0)

30 455 (0)

251

22. juli-senteret

1

Driftsutgifter

15 725

15 714 (-11)

15 725 (0)

15 725 (0)

15 725 (0)

253

Folkehøyskoler

70

Tilskudd til folkehøyskoler

987 051

987 051 (0)

987 051 (0)

992 051 (+5 000)

990 051 (+3 000)

254

Studieforbund mv.

70

Tilskudd til studieforbund

68 920

68 920 (0)

78 920 (+10 000)

68 920 (0)

68 920 (0)

256

Kompetanse Norge

1

Driftsutgifter

119 469

119 365 (-104)

119 469 (0)

117 469 (-2 000)

119 469 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

9 051

9 042 (-9)

9 051 (0)

9 051 (0)

9 051 (0)

258

Tiltak for livslang læring

21

Spesielle driftsutgifter

159 940

159 707 (-233)

304 940 (+145 000)

159 940 (0)

159 940 (0)

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler

38 845 890

38 808 991 (-36 899)

39 131 290 (+285 400)

39 168 890 (+323 000)

39 045 890 (+200 000)

70

Private høyskoler

1 903 015

1 901 329 (-1 686)

1 903 015 (0)

1 903 015 (0)

1 603 015 (-300 000)

270

Studentvelferd

74

Tilskudd til velferdsarbeid mv.

123 380

123 380 (0)

143 380 (+20 000)

123 380 (0)

123 380 (0)

75

Tilskudd til bygging av studentboliger

803 507

803 507 (0)

895 507 (+92 000)

895 507 (+92 000)

963 507 (+160 000)

271

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

1

Driftsutgifter

175 626

170 451 (-5 175)

143 626 (-32 000)

147 626 (-28 000)

175 626 (0)

272

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning

50

Virksomhetskostnader

157 515

157 375 (-140)

118 515 (-39 000)

151 515 (-6 000)

157 515 (0)

51

Tiltak for internasjonalisering

236 400

236 190 (-210)

236 400 (0)

230 400 (-6 000)

236 400 (0)

52

Tiltak for høyere utdanning

282 954

282 703 (-251)

282 954 (0)

276 954 (-6 000)

282 954 (0)

273

Unit - Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

50

Unit - Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

213 265

213 101 (-164)

184 265 (-29 000)

190 265 (-23 000)

213 265 (0)

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

21

Spesielle driftsutgifter

187 135

186 958 (-177)

187 135 (0)

187 135 (0)

187 135 (0)

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

155 000

130 000 (-25 000)

155 000 (0)

155 000 (0)

155 000 (0)

70

Tilskudd

97 404

97 843 (+439)

97 404 (0)

97 404 (0)

97 404 (0)

284

De nasjonale forskningsetiske komiteene

1

Driftsutgifter

19 444

19 424 (-20)

19 444 (0)

19 444 (0)

19 444 (0)

285

Norges forskningsråd

52

Langsiktig, grunnleggende forskning

1 768 581

1 756 471 (-12 110)

1 918 581 (+150 000)

1 768 581 (0)

1 868 581 (+100 000)

53

Sektorovergripende og strategiske satsinger

1 895 400

1 885 791 (-9 609)

1 745 400 (-150 000)

1 895 400 (0)

1 895 400 (0)

54

Forskningsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse

790 086

784 695 (-5 391)

790 086 (0)

790 086 (0)

790 086 (0)

55

Virksomhetskostnader

800 883

795 599 (-5 284)

800 883 (0)

792 883 (-8 000)

800 883 (0)

286

Regionale forskningsfond

60

Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning

194 982

194 982 (0)

194 982 (0)

214 982 (+20 000)

194 982 (0)

287

Basisbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter

57

Basisbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter

223 974

223 756 (-218)

223 974 (0)

234 974 (+11 000)

223 974 (0)

288

Internasjonale samarbeidstiltak

21

Spesielle driftsutgifter

49 436

49 295 (-141)

49 436 (0)

49 436 (0)

49 436 (0)

289

Vitenskapelige priser

51

Holbergprisen

17 896

17 341 (-555)

17 896 (0)

17 896 (0)

17 896 (0)

71

Abelprisen

16 809

16 288 (-521)

16 809 (0)

16 809 (0)

16 809 (0)

72

Kavliprisen

11 703

11 340 (-363)

11 703 (0)

11 703 (0)

11 703 (0)

920

Norges forskningsråd

50

Tilskudd til næringsrettet forskning

1 697 420

1 661 331 (-36 089)

1 712 420 (+15 000)

1 727 420 (+30 000)

1 697 420 (0)

51

Tilskudd til marin forskning

407 880

405 680 (-2 200)

407 880 (0)

407 880 (0)

392 880 (-15 000)

923

Havforskningsinstituttet

1

Driftsutgifter

605 205

604 572 (-633)

605 205 (0)

605 205 (0)

605 205 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

427 800

427 383 (-417)

427 800 (0)

427 800 (0)

427 800 (0)

22

Fiskeriforskning og -overvåking

204 100

203 930 (-170)

204 100 (0)

204 100 (0)

204 100 (0)

926

Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

1

Driftsutgifter

180 415

180 247 (-168)

180 415 (0)

180 415 (0)

180 415 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

160 850

160 762 (-88)

160 850 (0)

160 850 (0)

160 850 (0)

928

Annen marin forskning og utvikling

50

Tilskudd til Veterinærinstituttet

69 200

69 134 (-66)

69 200 (0)

69 200 (0)

69 200 (0)

72

Tilskudd til Nofima AS

101 200

101 101 (-99)

101 200 (0)

101 200 (0)

101 200 (0)

1137

Forskning og innovasjon

50

Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd

232 677

231 235 (-1 442)

232 677 (0)

242 677 (+10 000)

232 677 (0)

51

Basisbevilgninger m.m., Norges forskningsråd

194 856

193 568 (-1 288)

194 856 (0)

204 856 (+10 000)

194 856 (0)

54

Næringsrettet matforskning m.m.

170 000

169 830 (-170)

170 000 (0)

170 000 (0)

170 000 (0)

71

Anlegg for industriell gjenvinning av tre

0

0 (0)

80 000 (+80 000)

0 (0)

0 (0)

2410

Statens lånekasse for utdanning

1

Driftsutgifter

400 095

399 680 (-415)

400 095 (0)

400 095 (0)

400 095 (0)

50

Avsetning til utdanningsstipend

7 815 409

7 815 409 (0)

7 831 909 (+16 500)

7 858 209 (+42 800)

8 076 109 (+260 700)

70

Utdanningsstipend

3 669 245

3 669 245 (0)

3 669 245 (0)

3 758 345 (+89 100)

3 802 445 (+133 200)

72

Rentestøtte

602 555

602 555 (0)

602 555 (0)

602 555 (0)

604 555 (+2 000)

Sum utgifter rammeområde 16

88 673 797

88 539 211 (-134 586)

89 264 197 (+590 400)

89 029 197 (+355 400)

89 218 297 (+544 500)

Inntekter rammeområde 16 (i tusen kroner)

3220

Utdanningsdirektoratet

1

Inntekter ved oppdrag

13 977

13 962 (-15)

13 977 (0)

13 977 (0)

13 977 (0)

3222

Statlige skoler og fjernundervisningstjenester

2

Salgsinntekter mv.

15 623

15 614 (-9)

15 623 (0)

15 623 (0)

15 623 (0)

3230

Statlig spesialpedagogisk støttesystem

1

Inntekter ved oppdrag

36 030

35 984 (-46)

36 030 (0)

36 030 (0)

36 030 (0)

3242

Norges grønne fagskole - Vea

2

Salgsinntekter mv.

5 009

5 004 (-5)

5 009 (0)

5 009 (0)

5 009 (0)

3256

Kompetanse Norge

1

Inntekter ved oppdrag

8 651

8 643 (-8)

8 651 (0)

8 651 (0)

8 651 (0)

3271

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

2

Salgsinntekter mv.

634

633 (-1)

634 (0)

634 (0)

634 (0)

3923

Havforskningsinstituttet

1

Oppdragsinntekter

441 950

441 520 (-430)

441 950 (0)

441 950 (0)

441 950 (0)

3926

Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

1

Oppdragsinntekter

161 050

160 962 (-88)

161 050 (0)

161 050 (0)

161 050 (0)

Sum inntekter rammeområde 16

3 352 247

3 351 645 (-602)

3 352 247 (0)

3 352 247 (0)

3 352 247 (0)

Sum netto rammeområde 16

85 321 550

85 187 566 (-133 984)

85 911 950 (+590 400)

85 676 950 (+355 400)

85 866 050 (+544 500)

Avvik fra rammevedtak

133 984

0

724 384

489 384

678 484

3. Kunnskapsdepartementet

3.1 Kap. 200 og kap. 3200 Kunnskapsdepartementet

Komiteen mener et godt og inkluderende læringsmiljø i barnehage og skole legger et viktig grunnlag for et godt liv, videre utdanning og aktiv deltakelse i samfunnet og arbeidslivet. Barnehagen og skolen skal bygge på et bredt kunnskapssyn og bidra til at alle barn og unge skal få muligheter til å tilegne seg kunnskap, utvikle sine talenter og utvikle gode holdninger og verdier.

Komiteen vil understreke den viktige rollen barnehagen, grunnskolen og resten av utdanningssektoren har i integreringsarbeidet. Skolen er både en dannelses- og en læringsarena og må brukes aktivt for å fremme toleranse og humanistiske verdier.

Komiteen merker seg videre at trygghet og samfunnssikkerhet vektlegges stadig sterkere også i Kunnskapsdepartementet, og at det er utarbeidet ulike dokument med krav, anbefalinger og veiledninger for arbeidet med samfunnstrygghet og beredskap i kunnskapssektoren.

Komiteen vil påpeke at kunnskap gir fremtidsmuligheter for den enkelte, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for sosial mobilitet i samfunnet. Kunnskap er grunnlaget for demokrati, verdiskaping og velferd. At alle får mulighet til å tilegne seg kunnskap, er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og fremtidig verdiskaping. For å nå dette målet er det viktig med gode lærere, og det er viktig med nok lærere.

Komiteen har merket seg at koronapandemien har ført til store utfordringer i utdanningssektoren, og vil berømme hele utdanningssektoren for måten den møtte krisen på.

Komiteen vil peke på at elevene må mestre mange fagfelt, og de må trenes i å samarbeide med andre, være tolerante, kreative og tenke kritisk. Utdanningen skal bidra til å dyrke lærelyst og nysgjerrighet og motivere de unge til livslang læring.

Komiteen mener vi må bygge videre på det som fungerer godt i norsk skole i dag, og sette oss nye ambisiøse mål for å kunne møte framtidens kompetansebehov. Skolen skal forberede elevene på en fremtid og et arbeidsmarked vi ikke vet hvordan blir. Komiteen vil understreke viktigheten av å styrke fag- og yrkesopplæringen og at utdanningssektoren spiller på lag med arbeidslivet.

Komiteen mener mye tyder på at i fremtiden vil høy kompetanse og innovasjon være enda viktigere enn i dag. I tillegg vet vi at utdanning bidrar til å redusere sosiale forskjeller og forebygge sosiale problemer.

Komiteen vil påpeke at fremtidig verdiskaping og velferd er avhengig av en god utdanningssektor. Komiteen vil derfor understreke viktigheten av at kunnskapssektoren prioriteres, og at politikken som føres, må være forsknings- og kunnskapsbasert.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på postene på dette kapittelet foreslås redusert som følge av dette.

3.2 Kap. 201 Analyse og kunnskapsgrunnlag

Komiteen understreker viktigheten av at kunnskapssektoren prioriteres, og at politikken som føres, må være forsknings- og kunnskapsbasert, og har merket seg at Kunnskapsdepartementet har samlet midlene til driftsutgifter for aktiviteter som styrker analyse- og kunnskapsgrunnlaget for sektorene departementet har ansvar for.

Komiteen er tilfreds med departementets overordnede sektormål for grunnopplæringen, som er:

  • Alle har et godt og inkluderende læringsmiljø.

  • Barn og unge som har behov for det, får hjelp tidlig, slik at alle får utviklet potensialet sitt.

  • De ansatte i kunnskapssektoren har høy kompetanse.

  • Alle lykkes i opplæringen og utdanningen.

Komiteen vil særlig påpeke at gode og nok lærere er nøkkelen til å nå målene, og vil således vise til at lærertetthet og fortsatt satsing på videreutdanning av lærere og skoleledere videreføres. Komiteen er videre opptatt av at arbeidet mot mobbing skal ha høy prioritet, og at det er nødvendig med styrking av yrkesfag.

Komiteen vil påpeke at det er behov for forskning som stimulerer til tettere samarbeid mellom utdanningsforskningen og lærerutdanningene. Skoleforskningens formål er å bidra til praksisorienterte løsninger som gir elevene en best mulig skole. Da er det viktig med tett kontakt og samarbeid mellom forskere og alle ledd i utdanningssektoren, fra barnehage til grunnskole, videregående skole og høyere utdanning.

Komiteen påpeker at alle barn og unge skal ha et inkluderende, likeverdig og tilpasset opplæringstilbud, slik at alle får mulighet til å utvikle potensialet sitt. Komiteen viser til stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage og skole som ble fremlagt høsten 2019, og vil understreke viktigheten av at denne følges opp med praktiske tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

4. Grunnopplæringen

4.1 Kap. 220 og kap. 3220 Utdanningsdirektoratet

Komiteen understreker Utdanningsdirektoratets viktige funksjon med å sikre implementering av den nasjonale utdanningspolitikken. Dette gjelder spesielt ved å føre tilsyn med virksomheten ved skolene. Komiteen vil understreke viktigheten av at alle feil og mangler som blir avdekket gjennom tilsyn, blir nøye fulgt opp i det videre arbeidet.

Komiteen har merket seg at Utdanningsdirektoratet i økende grad bidrar til å støtte opp under kvalitetsutviklingsarbeidet i barnehagene og skolene gjennom å utvikle støttemateriell for lærere i barnehage og skole, tilby nettbaserte læringsressurser, utvikle læringsfremmende prøver i skolen, etablere veiledningsordning for skoleledelsen med videre.

Komiteen vil påpeke at forskningen som er gjort på barnehage- og skoleområdet i Norge, viser at det er for store variasjoner i kvaliteten på tilbudet barna mottar, andel elever som får spesialpedagogisk oppfølging, frafall og lærerkompetanse. For å sikre alle barn og elever et likeverdig opplæringstilbud er det viktig at Utdanningsdirektoratet også i det videre arbeidet bidrar til å øke barnehagenes, skolenes og barnehage- og skoleeiernes juridiske, faglige og pedagogiske kompetanse for å ivareta elevenes rettigheter og styrke kvaliteten på barnas pedagogiske tilbud og elevenes opplæringstilbud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på postene på dette kapittelet foreslås redusert som følge av dette.

4.2 Kap. 221 Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene

Komiteen mener foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene (FUG og FUB) utfører et verdifullt arbeid for å fremme et godt samarbeid mellom barnehage/skole og hjem. Komiteen mener et velfungerende skole–hjem-samarbeid er viktig for å sikre elevene et godt læringsmiljø med gode forutsetninger for utvikling.

Komiteen viser til at flyttingen av sekretariatet har krevd mye av de ansatte, og vil gi sekretariatet honnør for å ha ivaretatt oppgavene sine godt både under og etter flyttingen.

Komiteen vil peke på at Foreldreutvalget for grunnopplæringen har en viktig funksjon og rolle overfor myndighetene for å ivareta foreldreperspektivet i utformingen av nasjonal skolepolitikk. Foreldreutvalget for grunnopplæringen er en ressurs i arbeidet med å forbedre skole–hjem-samarbeidet, og det gir viktig informasjon og veiledning til foresatte og ansatte i skolen om samarbeid mellom skole og hjem. Komiteen mener foreldrenes rolle er viktig i barnas læringsprosess, og viser til at et godt skole–hjem-samarbeid gir bedre innsikt i barnas skolehverdag og gjør at foreldre kan støtte barna på en mer tilpasset måte i skolehverdagen.

Komiteen viser til at foreldreutvalgene også spiller en viktig rolle som rådgivende organ overfor Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet i bekjempelse av mobbing i barnehagen og skolen. Komiteen viser videre til det viktige arbeidet foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene har gjort med å utvikle digitalt materiell til flerkulturelle miljøer i samarbeid med Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

4.3 Kap. 222 og kap. 3222 Statlige skoler og fjernundervisningstjenester

Komiteen viser til omtalen i proposisjonen. Komiteen har merket seg at det har pågått en prosess for å utvikle og effektivisere tilbudet om fjernundervisning – at dette sannsynligvis er en medvirkende årsak til en sterk økning i antall elever, aktiviteter og ansatte ved Sørsamisk kunnskapspark. Statsbygg har satt i gang forprosjektering av en samlokalisering av samisk videregående skole og reindriftsskole og det samiske nasjonalteateret Beaivváš i Kautokeino. Komiteen vil understreke betydningen av å styrke arbeidet for å bevare og videreutvikle de fem samiske språkene som fremdeles benyttes i Norge, og viser til at disse er opplistet på Unescos språkatlas over truede språk. Den samiske videregående skolen, tilbud om fjernundervisning og språksamlinger er i så måte viktige tiltak. Komiteen imøteser en rask fremdrift av disse planene for å sikre nye og egnede lokaler for skolen og er fornøyd med at utgiftene til forprosjekteringen kommer over budsjettet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Komiteen forutsetter for øvrig at det legges til rette for reell medvirkning fra brukere og ansatte i de prosessene som er igangsatt.

Komiteen merker seg for øvrig at tidligere Skådalen skole for døvblinde har byttet navn til Diamanten skole, og at skolen også har byttet lokaler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på postene på dette kapittelet foreslås redusert som følge av dette.

4.4 Kap. 224 Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre

Komiteen viser til omtalen i proposisjonen. Komiteen vil påpeke at freds- og menneskerettighetssentrene er viktige læringsarenaer og bidrar til forskning, dokumentasjon og formidling om viktige hendelser fra vår nære historie som ikke må glemmes. Kunnskapen de formidler fra andre verdenskrig, holocaust, kunnskap om norsk krigshistorie og den nasjonalsosialistiske ideologien er spesielt viktig i en tid med økende fremmedfrykt, antisemittisme og rasisme. Komiteen er spesielt opptatt av at disse sentrene skal formidle historien til ungdom og dekke behovet hele landet har for å få viktig kunnskap fra denne tiden.

Komiteen merker seg at departementet foreslår å flytte forvaltningen av tilskuddet fra Kompetanse Norge til Utdanningsdirektoratet, og forutsetter at dette vil bli gjort i god dialog og medvirkning med sentrene.

Komiteen imøteser en videre satsing på disse sentrene.

Stiftelsen Narviksenteret/Narvik Krigsmuseum

Komiteen har merket seg at Narviksenteret har søkt om støtte til å opprette et register over norske soldater som deltok i kampene om Norge våren 1940. Om lag 25 000 norske soldater fra hele landet deltok i aktiv tjeneste under kampene under angrepet på Norge. Det er viktig å hedre minnet til de som sto opp for landet sitt når det ble krevet. Dette gir en mulighet til løfte fram den enkelte soldat på en helt ny måte enn det har vært mulig å gjøre tidligere. Samtidig er det viktig at etterkommere av de som kjempet, får anledning til å lære om de ulike soldatenes innsats.

Komiteen mener at et register over deltakere under kampene om Norge i 1940 vil være en viktig læringsressurs for skoler og andre. Vi vet at tilknytning og nærhet til historiske hendelser gir en betydelig økning i motivasjon for læring. Gjennom å finne ut at en slektning eller en sambygding deltok aktivt i kampene, får man et mer personlig forhold til stoffet, og det legges bedre til rette for læring. Narviksenteret mottar allerede støtte for å drive opplæring om menneskerettigheter og demokrati blant annet basert på andre verdenskrigs historie og har derfor et godt grunnlag for å utvide dette arbeidet.

Komiteen anerkjenner at det er et stort og sammensatt materiale som skal finnes og struktureres, og at dette er et langsiktig arbeid. Samtidig er komiteen kjent med at den kommende spillefilmen om kampene om Narvik som skal ha premiere høsten 2021, vil gi en betydelig markedsføringseffekt og mye interesse fra publikum. Komiteen ber derfor departementet vurdere løsninger for finansiering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner ekstra til Narviksenteret på kap. 225 post 74, slik at de kan få satt i gang arbeidet med registeret i 2021.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 2,2 mill. kroner til Narviksenteret.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstreparti alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner ekstra til Narviksenteret, slik at de kan få satt i gang dette arbeidet.

Raftostiftelsen

Komiteen viser til freds- og menneskerettighetssentrenes ansvar for utvikling av kunnskap og holdninger blant barn og unge, og at sentrene er ressurser for skolenes arbeid med de nye læreplanene. Raftostiftelsen skaper en unik kobling mellom dagens menneskerettighetssituasjon og krenkelser av menneskeverdet i fortiden. Likedan kobles demokratisk medborgerskap lokalt og menneskerettighetsforsvarere globalt.

Komiteen registrerer at graden av finansiering over statsbudsjettet varierer sentrene imellom, og at Raftosenteret har behov for å møte økt etterspørsel fra skolene. Komiteen mener det er positivt at Raftostiftelsen har vist sin støtte til Stiftelsen Espeland Fangeleir i deres bidrag til undervisning om krigens lokalhistorie for elever og lærere. Raftostiftelsen har også tatt initiativ til å samle tilbudet om krigsundervisning i Bergen, der Gestapomuseet inngår.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner ekstra til Raftosenteret på kap. 225 post 74.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner ekstra til Raftosenteret.

4.5 Kap. 225 og kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen

Komiteen viser til omtalen i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på post 1 og 21 på dette kapittelet foreslås redusert som følge av dette.

Post 60 Tilskudd til landslinjer

Målet med landslinjer er ivaretakelse av små og/eller kostbare utdanningstilbud som en fylkeskommune vil ha utfordringer med å gjennomføre på egen hånd. Komiteen er av den oppfatning at retningslinjene også må ivareta en desentralisert struktur, slik at ved opprettelse og finansiering av tilbudene vil disse bli geografisk spredt så langt dette er mulig.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti støtter omleggingen av retningslinjene for landslinjer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens foreslåtte omlegging av retningslinjer for landslinjer. Disse medlemmer viser til at det med regjeringens nye retningslinjer stilles krav om at en søknad om å opprette en ny landslinje må godkjennes av alle fylkeskommuner for at tilbudet skal kunne godkjennes. Disse medlemmer frykter regjeringens endringer vil svekke målet om at landslinjeordningen ikke skal samles i store byer, men ha en desentralisert struktur som gir muligheter for å bygge opp relevante kompetansemiljøer i distriktene. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen med omleggingen av retningslinjene legger opp til at fylker som ønsker samme tilbud, hindrer opprettelsen av nye tilbud, og mener dette er en dårlig måte å styre landslinjetilbudet på for elever i videregående opplæring.

Disse medlemmer viser til at landslinjer er viktige for å ivareta arbeidslivets behov for arbeidskraft fra kostbare utdanningsprogram, og mener regjeringen må ta det overordnede ansvaret for å sørge for at den nasjonale dimensjoneringen av landslinjer svarer på arbeidslivets fremtidige behov. Disse medlemmer mener regjeringen burde være mer opptatt av å sikre at fylkene som tar på seg den nasjonale oppgaven med å opprette kostbare tilbud, mottar tilstrekkelig finansiering til å dekke kostnadene, og viser til at regjeringen i budsjettproposisjonen kun er opptatt av å sikre at fylkene ikke skal få for mye penger til videregående opplæring, en utfordring fylkene neppe kjenner seg igjen i.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det er regjeringen som følger opp finansieringen av nyopprettede landslinjetilbud ved blant annet Vardø videregående skole, Rauma videregående skole og Molde videregående skole.

Post 61 (Ny) Tilskudd til språkdeling av klasser på ungdomstrinnet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bokmål og nynorsk har en lovforankret status som likeverdige og likestilte norske skriftspråk og skal være integrerte deler av en språkdelt nasjonal felleskultur. Dette lå også til grunn i språkmeldingen, St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining.

Disse medlemmer viser til tidligere merknader i de foregående budsjettinnstillingene om det uheldige i at elever kun har krav på opplæring i hovedmålet sitt på barnetrinnet. På ungdomstrinnet begrenser retten seg til læremidler og eksamen på egen målform. I språkblandede områder ser en at dette ofte fører til at elever som tidligere hadde nynorsk som hovedmål på barnetrinnet, skifter til bokmål på ungdomstrinnet. Disse medlemmer mener det er viktig at elever får mulighet til å videreutvikle språket sitt på ungdomstrinnet, og at det derfor er språkpolitisk viktig at staten legger til rette for å opprettholde språkdelt undervisning på ungdomstrinnet. Disse medlemmer viser til at regjeringen tidligere har varslet en avklaring om spørsmålet om lovfesting i forbindelse med budsjettet for 2020, og disse medlemmer savner fortsatt en oppfølging av dette i proposisjonen. Disse medlemmer forventer at spørsmålet blir behandlet i forbindelse med regjeringens oppfølging av opplæringslovutvalgets tredning, jf. NOU 2019:23. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer følgende:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i kommuneproposisjonen for 2022 med forslag til finansiering av egne målformgrupper i ungdomsskolen i kommuner der det både er nynorsk- og bokmålselever i barneskolen.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forslaget til ny opplæringslov med forslag til rett til opplæring på eget skriftspråk gjennom hele grunnskolen.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge 10 mill. kroner til tilskudd til språkdelte klasser på ungdomstrinnet.

Post 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil sikre gode rammevilkår for samisk språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv. Samene skal ha reell mulighet til å lære samisk, bruke det i hverdagen og kunne overlevere det til neste generasjon. Gjennom å styrke rammene til Sametinget i tråd med ny budsjettordning vil man blant annet bedre tilgangen på samiske læremidler, og flertallet ser positivt på budsjettordningen som gir Sametinget større mulighet for å gjøre egne prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at regjeringen ikke prioriterer tilstrekkelige midler til samiske formål og Sametinget, og at mulighetene for å utvikle samisk samfunnsliv ikke er godt nok ivaretatt i regjerings budsjettforslag.

Disse medlemmer mener det er viktig å vektlegge språk og kulturkompetanse i skole, barnevern og helsetjeneste. Museer som ligger under Sametinget, har ikke fått kompenserende tiltak knyttet til pandemien. Disse medlemmer mener en styrking av Sametinget vil åpne for at Sametinget har handlingsrom til å kompensere museer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, der det foreslås at bevilgningene til samiske formål økes med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. En slik styrking vil sette Sametinget selv i stand til å ytterligere styrke sine prioriteringer innen eget ansvarsområde.

Post 64 Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge

Komiteen viser til rapporten fra IMDi i 2016 om «Integrering i Skandinavia», som peker på at integreringsarbeidet går bra i Norge sammenlignet med de andre skandinaviske landene. Det vises også til at innvandrernes utdanningsnivå er høyt, og at dette også har bedret seg over tid. Komiteen vil trekke frem at for å lykkes med god integrering står utdanning sentralt. Når mye av forklaringen på god integrering ligger i vår økonomiske vekst, med høy etterspørsel etter arbeidskraft, er det viktig å trekke frem at gode norskkunnskaper og riktig utdanning står sentralt for å møte mulighetene i arbeidsmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at antall flyktninger som kommer til Norge, har gått ned, og at Fremskrittspartiet vil stramme ytterligere inn, noe som medfører at det er rom for betydelige kutt på utgiftsområder tilknyttet innvandrere og flyktninger i budsjettet. Disse medlemmer vil understreke at det er et viktig poeng å se på hvordan penger brukes, ikke bare hvor mye som brukes. Norge brukte i statsbudsjettet for 2020 hele seks ganger mer på integrering over statsbudsjettet enn Danmark (12,4 mrd. kroner mot 1,9 mrd. kroner) og til og med mer enn Sverige (10 mrd. kroner), som har tatt imot langt flere enn Norge og har dobbelt så stort folketall som Norge. Når vi ser tallene i en slik sammenheng, mener disse medlemmer at det er rom for kutt.

Post 65 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringens handlingsplan for universell utforming 2015–2019 ble utvidet til å vare ut 2020, og imøteser fremleggelsen av den nye, varslede handlingsplanen for universell utforming i 2021. Flertallet viser videre til at universell utforming i skolesektoren er avgjørende for å gi gode muligheter for inkludering og øke muligheten for at elever med særlige funksjonsnedsettelser kan fullføre sitt skoleløp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringen Stoltenberg IIs mål om et universelt utformet Norge innen 2025, som ble fjernet av regjeringen Solberg. Manglende universell utforming er en betydelig utfordring og skaper unødige barrierer som virker begrensende for manges deltakelse i utdanning, yrkesliv og fritidsaktiviteter og muligheter på boligmarkedet.

Disse medlemmer viser til at de funksjonshemmedes organisasjoner er samstemte i at det haster å legge en plan for gjennomføring av universell utforming av skolebygg, noe som er nødvendig for å sikre barns rett til å gå på nærskolen. Det vises til at 80 pst. av grunnskolene har svært mangelfull tilgjengelighet. Disse medlemmer viser til FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, der tilgang til skolebygg er en av forpliktelsene. FN-komiteen for CRPD har påpekt at skolene må bli universelt utformet, med tidsfrister og øremerkede midler (FN-merknad 7. mai 2019). Det foreligger en nasjonal plan for å oppgradere skolebygg med uteområder, kalt Veikart universelt utformet nærskole 2030. Målet er at alle barn skal gå på sin nærskole innen 2030, noe som er et viktig inkluderings- og likestillingstiltak, men vi er i dag langt fra å nå dette målet, og disse medlemmer mener at mer omfattende tiltak må på plass for å sikre dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å la kommuner bygge bedre og grønnere skoler, barnehagebygg og svømmeanlegg for 5 mrd. kroner i 2020 ved å gjenopprette rentekompensasjonsordningen regjeringen har lagt ned. Disse medlemmer vil utvide ordningen til også å gjelde barnehagebygg, da gode bygg er viktig for å legge til rette for lek, læring, aktivitet og trygghet i barnehage og skole, og for klimatiltak, da grønnere bygg vil være avgjørende for å nå klimamålene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å øke rammeoverføringene til kommunene med 3 mrd. kroner, noe som vil sette kommunene i bedre økonomisk stand til å foreta utbedring og oppdatering av skolebygg med mål om full universell utforming.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 200 mill. kroner til tilskudd til kommunene til universell utforming av skoler og oppfølging av Veikart universelt utformet nærskole 2030.

Post 67 Tilskudd til opplæring i kvensk eller finsk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at antallet elever dette er aktuelt for, har sunket i en årrekke og angår et lite antall elever. Disse medlemmer vil vise til at Europarådet anslår at kun 40 til 50 barn får kvenskundervisning ved norske skoler i dag. Disse medlemmer erkjenner at kvensk kan være en identitet, en tilhørighet og kultur for dem det gjelder, men som et eget språk og et eget fag er kvensk etter disse medlemmers oppfatning forholdsvis svakt fundamentert. Kvensk anses av mange som en finsk dialekt, og det er ikke norsk skoles oppgave å tilby slik undervisning. Disse medlemmer mener at eventuelle tiltak for kvensk språk bør komme som andre tiltak enn undervisning i skolen. Skolen må konsentrere seg om at alle elever lærer seg majoritetsspråket norsk best. Disse medlemmer vil derfor fjerne tilskuddet til opplæring i kvensk eller finsk.

Post 68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen

Komiteen viser til statistikk fra SSB som bekrefter at innsatte i norske fengsler er en gruppe mennesker med lavt utdanningsnivå. Komiteen mener at utdanning er en viktig forutsetning for selvforsørgelse og for å sikre en effektiv tilbakeføring. Komiteen mener derfor at det må legges til rette for gode og tilgjengelige utdanningsløp under domfeltes rehabilitering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at innsatte som soner i norske fengsler, skal gis et fullverdig opplæringstilbud. Dette innebærer også likeverdige muligheter for alle til å utvikle digitale ferdigheter, og det gjelder mulighetene studenter i høyere utdanning har til å få oppfølging og kunne delta på lik linje som sine medstudenter. Disse medlemmer vil påpeke at tilskuddet som gis til opplæring innen kriminalomsorgen, ikke gjelder for oppfølging av studenter, og også at digitale muligheter i fengsel er sterkt begrenset. Det er en økende andel innsatte som har behov for trening i grunnleggende digitale ferdigheter, men også et økende antall som er studenter i høyere utdanning. Det tilføres i dag ingen midler til oppfølging av studenter. Disse medlemmer mener at det i Norge bør være mulig å gjennomføre studier i fengsel, da dette er en viktig del av tilbakeføringsarbeidet mot et liv fritt for kriminalitet etter endt soning. Opplæring innen kriminalomsorgen må få tilført tilstrekkelig med midler for god oppfølging av alle elevgrupper og studenter.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer:

«Stortinget ber regjeringen avklare ansvarsforhold for oppfølging av studenter i høyere utdanning som soner i fengsel.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det tilrettelegges for opplæring og studier i kriminalomsorgen på lik linje med elever og studenter utenfor fengsel. Dette gjelder spesielt digitale muligheter og ressurser til oppfølging og veiledning.»

Post 69 Tiltak for fullføring av videregående opplæring

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til «Utdanningsløftet 2020» som et tiltak for å motvirke konsekvensene av den økonomiske krisen som følge av koronapandemien og støtter denne store satsingen. Flertallet vil i denne sammenheng trekke frem utfordringen med at mange yrkesfagelever nå må ta Vg3 i skolen for å få fullført sitt utdanningsløp, og gir sin støtte til grepet som nå tas for å utvide og forsterke ordningen slik at innholdet og kvaliteten økes. Endringen til «Fagbrev som elev» vil være en løsning som kan hjelpe denne elevgruppen i en krevende tid. Flertallet er tilfreds med departementets varslede tette samarbeid med Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæring, samt fylkeskommunene, om en innretning som vil medføre at elevene mottar et tilbud som er tilnærmet likeverdig med en læreplass.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser videre til regjeringens målsetting om at minst ni av ti skal fullføre videregående opplæring i 2030, og ser frem til regjeringens arbeid med en fullføringsreform og stortingsmeldingen om videregående opplæring som skal legges frem i 2021.

Disse medlemmer viser til regjeringens tiltak for økt gjennomføring i videregående skole under koronapandemien gjennom Utdanningsløftet 2020, som skal bidra til at flere får anledning til å fullføre, økt lærlingtilskudd, utvidet og forsterket tilbud om Vg3 i skole gjennom «Fagbrev i skole», at flere som allerede har studie- eller yrkeskompetanse skal få tilbud om å ta fagbrev, og at flere skal få muligheten til å ta «Fagbrev på jobb». Disse medlemmer er svært fornøyde med at disse tiltakene foreslås videreført i statsbudsjettet for 2021.

Disse medlemmer understreker at det er viktig at yrkesfagelever har tilgang til en lærlingplass etter endt videregående opplæring. Rekordmange elever får nå lærlingplass, og flere fullfører og består en yrkesfaglig utdanning, men det er fremdeles for mange som ikke får læreplass. De skjerpede kravene om bruk av lærlinger overfor bedrifter som vil vinne offentlige anbud, regjeringens strategi for å øke antall lærlinger i offentlig sektor, merking av lærebedrifter, fornyelsen av samfunnskontrakten med partene i arbeidslivet og økningen av lærlingtilskuddet med 25 000 kroner (i tillegg til økningen i Utdanningsløftet 2020) har gitt resultater. Disse medlemmer mener at det likevel må settes inn flere tiltak for at flere skal få lærlingplass, og viser til at regjeringen har gitt Kompetanse Norge og Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utvikle et nasjonalt lærlingtorg som skal gjøre det enklere for elevene å få seg lærlingplass.

Komiteens medlemmet fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at den ekstraordinære situasjonen landet er i, vil skape utfordringer for mange avgangselever med å finne lærlingplass i 2021. Mange lærlinger er fortsatt permitterte, og disse medlemmer mener stat, fylkeskommune og kommune sammen med næringslivet spiller en avgjørende rolle for at flest mulig får fullføre utdanningen sin, og må bidra til å skaffe til veie nye læreplasser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, deler bekymringen for at den ekstraordinære situasjonen landet er i, vil medføre utfordringer for avgangselever med å finne læreplass, og mener at dette må følges nøye. Flertallet vil peke på de tiltakene som er iverksatt gjennom «Utdanningsløftet 2020», og har også merket seg at antall permitterte lærlinger har gått kraftig ned siden situasjonen tidligere i år, da 4 400 lærlinger var permitterte, og at siste tall viser at det nå er 141 lærlinger som fremdeles står i denne vanskelige situasjonen. Flertallet er derfor glade for at inntektssikringsordningen for lærlinger er forlenget som følge av budsjettavtalen som er inngått mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, for å sørge for at lærlingene skal være trygge på at de også vil ha en inntekt i tiden fremover.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er bekymret for yrkesfagelever som er ferdig med Vg2, som ikke har fått læreplass, og som ikke får fullført fagutdanningen sin på ordinær måte. Dette flertallet vil understreke at tilbud om «Fagbrev som elev» på Vg3, som skal erstatte to år i praksis som lærling ute i bedrift, ikke er det elevene, lærere eller næringslivet ønsker. Dette må kun være et ekstraordinært tilbud hvor en ikke finner løsninger som sikrer elever fullverdige utdanninger som fagarbeidere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative reviderte budsjett foreslo 170 mill. kroner på kap. 572 post 60 til en pott som lærebedrifter og kommuner kan søke fylkeskommunen om tilskudd fra for å ta inn ekstra lærlinger. Ordningen var tenkt utformet slik at bedrifter som tar inn en ekstra lærling, kan motta 70 000 kroner i støtte på toppen av ordinært lærlingtilskudd. Dette kunne bidratt til 2 500 nye lærlingplasser. Disse medlemmer mente fag innenfor helse, omsorg og oppvekst skulle prioriteres. Disse medlemmer viser til at behovet for faglært personell er stort, og det er avgjørende at rekrutteringen av nytt helsepersonell ikke stopper opp.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett for 2021 har satt av til sammen 250 mill. kroner som en del av en yrkesfagmilliard i inneværende stortingsperiode, og viser til omtale av tiltakene som inngår i yrkesfagmilliarden, i eget kapittel.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har i en årrekke arbeidet for at skolesystemet i større grad skal anerkjenne praktisk kunnskap og kompetanse. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en omfattende yrkesfagpakke på til sammen 377 mill. kroner inkludert en økning av lærlingtilskudd med 3 000 kroner per lærekontrakt, samt ekstra tilskudd for å bedre formidlingen av læreplasser, noe som vil motvirke behovet for Vg3 i skole (se for øvrig mer utfyllende omtale av de enkelte tiltakene under kap. 226).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 150 mill. til fylkene til økt satsning på lærlinger og utstyrspakker i videregående skoler.

Post 70 (Ny) Tilskudd til tilrettelegging for én time fysisk aktivitet hver dag

Komiteen viser til at god folkehelse er bra for den enkelte og bra for samfunnet, men at helse dessverre er ulikt fordelt i befolkningen. Det er grunnleggende urettferdig at barns familie og bakgrunn i så stor grad som nå avgjør om de får lange og gode liv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener fysisk aktivitet er viktig for alle skoleelever. Flertallet er positive til, og ser verdien av, mer fysisk aktivitet i skolen og mener at det bør legges til rette for at skolene inkluderer mer fysisk aktivitet i skolehverdagen innenfor dagens rammer. Flertallet mener det skal være stor lokal frihet i måten dette kan gjennomføres på, og at det derfor ikke trengs en lovregulering. Det er en god helsemessige gevinst i å opprettholde og inspirere til fysisk aktivitet hos elevene, samtidig som det er viktig at lærernes metodefrihet ivaretas. Spesielt er dette viktig i begynneropplæringen. Derfor har denne regjeringen arbeidet for at vi skal å få inn mer lek i de første skoleårene gjennom fagfornyelsen, og flertallet støtter dette arbeidet.

Flertallet viser til at regjeringen er i gang med å legge til rette for økt fysisk aktivitet i skole og SFO med mål om én times daglig fysisk aktivitet uten at det går på bekostning av lærernes metodefrihet, i tråd med komitémerknad i Innst. 12 S (2018–2019). Flertallet viser til at regjeringen har samlet en rekke tiltak for økt fysisk aktivitet i barnehage, skole og SFO i satsingen «Barn og unge i bevegelse», og at fysisk aktivitet vil være et tema i det støtte- og veiledningsmateriellet som skal utvikles til en ny nasjonal rammeplan for skolefritidsordningen. Flertallet er glade for at regjeringen har lagt lærernes metodefrihet til grunn i sitt arbeid med fysisk aktivitet, og vurdert løsninger som ikke bidrar til unødig byråkratisering eller detaljstyring av sektoren.

Flertallet er gjort kjent med at flere skoler prioriterer fysisk aktivitet i ulike former, og mener det er bra at regjeringen ønsker å bidra til erfaringsdeling og spredning av kunnskap og pedagogiske opplegg som bygger opp under lærernes faglige skjønn og ansvar. Flertallet gir sin støtte til regjeringen i at vedtak nr. 106 fra 7. desember 2017 med dette er fulgt opp.

Flertallet merker seg at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ikke velger å lytte til sektorens langvarige motstand mot denne type ressurskrevende inngripen i skolehverdagen. Flertallet mener at forslaget til krav om 60 minutter med fysisk aktivitet hver dag er betydelig underfinansiert i disse partienes alternative budsjetter, og mener dette er en tydelig innrømmelse av at det er bedre å tilrettelegge for fysisk aktivitet i skolen gjennom mer egnede tiltak enn gjennom detaljstyrende vedtak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at barn og unge sitter for mye stille, og at dette også gjelder på skolen. Det er et problem, både for læring og helse. Det er i dag for stor variasjon i hvor mye fysisk aktivitet elevene får i løpet av skolegangen. Disse medlemmer viser til at et stortingsflertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har ønsket å ta grep om dette, gjennom vedtaket i Innst. 51 S (2017–2018) om at

«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall».

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen i budsjettforslaget for 2021 foreslår å nulle ut vedtaket fra stortingsflertallet. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen ikke følger opp intensjonen i vedtaket fra flertallet, og mener videre at dette er et stort tilbakeskritt for saken og for den brede alliansen med Idrettsforbundet, Kreftforeningen og tolv andre organisasjoner, jf. artikkel i VG 22. oktober 2020, som kjemper for en mer aktiv skoledag, og er enige med alliansen i at elevene trenger en mer aktiv, lærende og utfoldende skole.

Disse medlemmer ønsker en mer aktiv og praktisk skole for alle. Det ønsket overstyrer heller ikke den lokale handlefriheten eller lærernes metodefrihet. Det er lærerne som er fagpersoner på å planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning, og myndighetene setter kun rammene for opplæringen. Det mangler heller ikke på eksempler på skoler som virkelig får det til, selv om den nasjonale politikken henger etter. Men før myndighetene legger til rette for det – gjennom tydelige forventninger om en mer aktiv, praktisk og utfoldende opplæring, skjer det ikke av seg selv.

Disse medlemmer mener at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet viser et skremmebilde av forslaget som ikke stemmer. Disse medlemmer konstaterer at disse partiene driver stråmannsargumentasjon når de hevder at forslaget er underfinansiert og detaljstyrende, og viser til at mange skoler allerede i dag får til en time fysisk aktivitet innenfor gjeldende økonomiske rammer. Det er heller ikke foreslått å utvide dagens timetall i grunnskolen. Disse medlemmer mener at det viktige er å legge til rette for å utvikle nye undervisningsmodeller som kan dele god praksis, og slik bidra til å utvikle en aktiv og skapende skole for alle elever. Disse medlemmer mener videre at en skole som skal se alle, også må lytte til alle elevene som gang på gang tar opp at skolen er for teoretisk og for stillesittende, når det er rom for så mye mer.

Barn som er aktive, trives også bedre, og disse medlemmer vil fremheve at disse partiene i hele denne stortingsperioden har trukket frem at en skole som skal se alle, også må lytte til alle elevene som gang på gang tar opp at skolen er for teoretisk og for lite skapende, for stillesittende og for lite aktiv, og for gammeldags – med mye undervisning bak pulten – når det er rom for så mye mer. Disse medlemmer mener det trengs mer aktiv skolepolitikk for å få til en aktiv skole der alle kan lykkes.

Disse medlemmer viser til at forskning bekrefter at foreldrenes bakgrunn og ressurser har stor betydning for barnas fysiske aktivitetsnivå, kostholdsvaner og forekomst av overvekt. Likevel har regjeringspartiene og Fremskrittspartiet en lang tradisjon for å motarbeide anmodningsvedtaket om mer fysisk aktivitet eller sunnere mat i skolen. Disse medlemmer er opptatt av at fysisk aktivitet er viktig både for god helse, trivsel og god læring, både på kort og lang sikt. Usunne vaner i barndommen fører til dårlig helse senere i livet. Tiltak som fremmer fysisk aktivitet, er viktig i arbeidet med å forebygge sosiale helseforskjeller og uhelse i befolkningen, og skolen er en av de få arenaene der vi kan treffe alle barn. Det er bekymringsfullt at regjeringen også i år velger å ikke prioritere effektive tiltak i skolen for å bedre folkehelsen og utjevne sosiale helseforskjeller. Som fellesskap kan vi ikke godta at foreldres bakgrunn og inntekt skal være avgjørende for barns helse og fremtid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil satse på brede folkehelsetiltak som treffer hele befolkningen, og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår 30 mill. kroner til én times fysisk aktivitet i skolen i form av stimuleringsmidler, slik at skolene kan utvikle undervisningsopplegg for å realisere dette, og 300 mill. kroner til et enkelt skolemåltid, begge på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått å bevilge 10 mill. kroner på en ny post 71 i form av stimuleringsmidler, slik at skolene kan utvikle opplegg for å realisere én times fysisk aktivitet i løpet av skoledagen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 43 mill. kroner for økt fysisk aktivitet i skolen.

Post 74 Prosjekttilskudd

Komiteen viser til den varslede endringen i innretningen av tilskuddsordningene under post 74 prosjekttilskudd og post 75 grunnstilskudd. Komiteen viser til departementets arbeid med omleggingen slik at organisasjonene som mottar støtte fra disse postene, skal få mer forutsigbarhet, klarere kriterier for tilskuddet og enklere rapportering.

Komiteen vil peke på den mangfoldige, og ikke minst praktiske, kompetansen som finnes i miljøer utenfor skolen. Komiteen mener at prosjekter som målbart bidrar til å styrke grunnleggende egenskaper og/eller arbeidet mot mobbing, skal prioriteres i behandlingen av søknader om prosjekttilskudd. Komiteen vil i denne forbindelse trekke fram det gode arbeidet organisasjonen MOT gjør for å bekjempe mobbing og for å bidra til et godt læringsmiljø i skolen. MOT er et helsefremmende og forebyggende program i skolen som jobber systematisk, langsiktig og på tvers av sektorer, og kan vise til gode forskningsresultater med å skape gode og trygge læringsmiljø.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås at MOT får en støtte på 600 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til det viktige arbeidet Foreningen les gjør for å nå målene om økt lesekompetanse hos barn og unge. Lesing har verdi i seg selv og er et grunnleggende redskap for å tilegne seg kunnskap i andre fag. Disse medlemmer har merket seg at Foreningen les trenger forutsigbare rammer til å planlegge arbeidet over tid, og mener dette tilsier at regjeringen bør vurdere å flytte «Foreningen les» til post 75 Grunntilskudd under kap. 225.

Disse medlemmer er kjent med at leselysttiltak i regi av Foreningen les når rundt 300 000 barn og unge og rundt 10 000 lærere og bibliotekarer årlig og har vært finansiert av lesestimuleringsmidler gjennom strategien Språkløyper, samt prosjektmidler. Disse medlemmer viser til proposisjonen, der den øremerkede bevilgningen til Foreningen les sitt arbeid ikke er videreført, samt at potten til prosjektmidler er foreslått redusert. Disse medlemmer mener det er uheldig at det nå skapes usikkerhet om videre drift av dette arbeidet ved at regjeringen nå foreslår å redusere det viktige og innarbeidede lesestimuleringsarbeidet som er utviklet gjennom mange år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg det gode arbeidet Foreningen les og Leser søker bok gjør for å stimulere til lesing, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der organisasjonene foreslås styrkes ut over regjeringens forslag med 2 mill. kroner hver over kulturkomiteens budsjett.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått å bevilge 3 mill. kroner til Foreningen les og videreføring av prosjektmidler til leselysttiltak.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil trekke frem det viktige arbeidet som Skeiv Ungdom gjør i norske skoler med skoleprosjektet Restart, der elever og ungdom får snakke om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Gjennom en blanding av foredrag, diskusjon og øvelser blir normer og forventninger utforsket og utfordret. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås at Skeiv Ungdoms prosjekt tildeles 1 mill. kroner i prosjekttilskudd.

Post 75 Grunntilskudd

Komiteen viser til den varslede endringen i innretningen av tilskuddsordningene under post 74 Prosjekttilskudd og post 75 Grunnstilskudd. Komiteen viser til departementets arbeid med omleggingen slik at organisasjonene som mottar støtte fra disse postene, skal få mer forutsigbarhet, klarere kriterier for tilskuddet og enklere rapportering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Elevorganisasjonen har fått statsstøtte siden 2000 og fra 2018 en egen post på statsbudsjettet. Siden den gang har organisasjonen vokst betraktelig og organiserer nå flere medlemsskoler og har gjennomgått en kraftig profesjonalisering og organisasjonsutvikling. Driftsstøtten har ikke fulgt utviklingen i organisasjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner ekstra til Elevorganisasjonen i økt driftsstøtte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås at Elevorganisasjonen får 2 mill. kroner i økt driftsstøtte.

Komiteen viser til stortingsmeldingen som regjeringen nylig la fram, jf. Meld. St. 10 (2020–2021), om den maritime politikken.

Komiteen viser til den nye satellittbasen på Andøya som er under etablering, og de mange nye muligheter dette åpner. Komiteen legger derfor til grunn at regjeringen legger til rette for et økt samarbeid mellom Andøya Space Center og universitets- og høyskolesektoren for utvikling og etablering av nye og relevante utdanningsprogrammer knyttet til de muligheter denne nye satellittbasen gir.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM) ligger på Andøya og er en viktig aktør i satsing på realfag. Senteret er også en bidragsyter i satsingene på verdensrommet og nordområdene.

Flertallet viser til at Stortinget siden 2000 har bevilget en årlig basisbevilgning til Nasjonalt senter for romrelatert opplæring. Dette flertallet er kjent med at NAROM i 2018 igangsatte en betydelig utbygging av nye undervisningsfasiliteter for å legge til rette for en ytterligere aktivitetsvekst. Flertallet har merket seg den offisielle åpningen av det nye lærings- og opplevelsessenteret «Spaceship Aurora» mars i år, som legger til rette for utvikling og etablering av ny aktivitet de kommende årene i tråd med forventningene fra Stortinget og regjeringen.

Flertallet viser til proposisjonen, der regjeringen kun foreslår en nominell videreføring av tilskuddet for tredje året på rad, hvilket i realiteten innebærer en realnedgang sammenlignet med inneværende år. Realnedgangen i basisbevilgningen de siste årene svekker NAROM sine muligheter for videre utvikling og etablering av økt undervisningsaktivitet, dette til tross for at regjeringen i forkant signaliserte en økning i de årlige bevilgningene istedenfor å innvilge et investeringstilskudd.

Flertallet henstiller derfor til regjeringen å følge opp tidligere signaler og vedtak om å øke tilskuddet til NAROM, slik at den pedagogiske aktivitet ved senteret kan økes med de positive effekter det vil gi i form av arbeidsplasser og økt aktivitet i nærområdet.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at NAROM i sitt oppdrag overfor skolesektoren har satset på utvidelse og flere ansettelser i tråd med de signaler som har vært gitt også som en del av omstillingsarbeidet i Andøya-samfunnet.

Dette flertallet viser til budsjettenigheten mellom komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, hvor det foreslås å øke basisbevilgningen til NAROM fra 16,195 mill. kroner til 16,8 mill. kroner gjennom å flytte 605 000 kroner fra kap. 226 post 21 til kap. 225 post 75.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner ekstra til økt basisbevilgning til NAROM.

Komiteen vil understreke viktigheten av en fortsatt satsing på realfagene. Komiteen vil særlig trekke frem First Scandinavia, som blant annet følger opp etableringen av Newton-rom i kommune-Norge. Newton-rommene bidrar til å inspirere og rekruttere barn og ungdom til realfagene, og de siste års satsinger har bidratt til mange nyetablerte Newton-rom i hele Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås at First Scandinavia styrkes med 4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at sang er et av våre viktigste kulturuttrykk og har vært en sentral del av den norske skolehverdagen gjennom århundrer. Det er i dag godt dokumentert at sang kan brukes som et effektivt virkemiddel for læring, tverrfaglig undervisning og motivasjon i en rekke fag. Dessverre viser både forskning og praktisk erfaring at det synges betydelig mindre i dagens skole enn før, og at kompetansen knyttet opp til bruk av sang som verktøy, virkemiddel og kulturbærende aktivitet er svekket hos lærerne. Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for mer sang i skolen, og viser til de to nasjonale sangsatsingene som er utviklet gjennom «Musikk i skolen»; «Syngende skole-programmet» og «Skolenes sangdag». Disse medlemmer mener disse ordningene trenger forutsigbare rammer til å planlegge arbeidet over tid, og mener fjorårets bevilgning tilsier at regjeringen bør støtte prosjektene også i 2021.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner ekstra til «Musikk i skolen», og satsingene «Skolenes sangdag» og «Syngende skole-programmet».

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener organisasjoner som arbeider for kultur og estetiske fag i skolen, utfører en viktig oppgave ved å bidra til å øke oppmerksomheten og kunnskapen om kunst- og kulturarbeid i opplæringen.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått å bevilge 1 mill. kroner til dette arbeidet gjennom økt grunntilskudd.

4.6 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Komiteen vil understreke at kvalitetsarbeidet i skolen i hovedsak er kommunenes og fylkeskommunenes ansvar og en del av den løpende driften av skolene finansiert gjennom kommunenes frie inntekter. Det er en forventning fra nasjonale utdanningsmyndigheter at skoleeierne arbeider systematisk med skoleutvikling og kvalitetsarbeid i tråd med lokalt definerte behov og nasjonale føringer.

Komiteen viser til at bevilgninger over dette kapittelet i stor grad forvaltes av Utdanningsdirektoratet og skal bidra til å forsterke kvalitetsarbeidet innenfor definerte satsingsområder og nasjonale strategier, samt støtte til lokal kvalitetsutvikling.

Post 21 Særskilte driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det blir foreslått å redusere bevilgningene til tiltak for å ta igjen tapt progresjon og til midler til digital undervisning, og flertallet foreslår dermed å redusere kap. 226 post 21 med 20 mill. kroner sammenliknet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Flertallet viser til budsjettenigheten mellom disse partiene i komiteen og foreslår å flytte 3,45 mill. kroner fra kap. 226 post 21 til kap. 226 post 71.

Flertallet foreslår videre å flytte 605 000 kroner fra kap. 226 post 21 til kap. 225 post 75.

Flertallet foreslår å flytte 750 000 kroner fra kap. 226 post 21 til kap. 227 post 63.

Tidlig innsats

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens omfattende satsing på arbeidet med tidlig innsats og vil understreke viktigheten av å ruste barnehager og skoler til å gi et godt tilpasset og inkluderende pedagogisk tilbud til alle barn og elever – uansett bakgrunn, forutsetninger og behov. Tidlig innsats og inkludering er bærende prinsipper i arbeidet med å forbedre utdanningssystemet. Disse medlemmer viser til at det å kunne lese, skrive og regne ordentlig er helt avgjørende for å mestre andre fag i skolen. For elever som har utfordringer i disse fagene, er det ekstra viktig å ha folk med faglig og sosial kompetanse rundt seg som raskt kan finne ut hvordan vi kan hjelpe .

Disse medlemmer er også svært fornøyde med at kompetanseløftet for lærere fortsetter. Slik sikrer vi at alle barn møtes av faglig dyktige lærere. Effekten av tiltakene i Meld. St. 6 (2019–2020) er en bedre skole, der flere elever får mulighet til å utvikle sine evner og kunnskaper best mulig.

Disse medlemmer vil vise til at det er innført en rekke viktige tiltak knyttet til tidlig innsats de siste årene, som må få tid til å virke, og som på sikt vil gi positive effekter. Blant tiltakene er:

  • samarbeidsplikt for skole- og barnehageeiere for å skape en bedre overgang

  • plikt for skolene til å samarbeide med andre kommunale institusjoner som kommunehelsetjenesten for å gi barna bedre oppfølging

  • skolene har plikt til raskt å gi intensiv opplæring for elever som blir hengende etter i lesing, skriving og regning

  • innføring av lærernormen som har gitt økt lærertetthet og bygger opp under mål om bedre oppfølging og tilpasset undervisning.

Disse medlemmer viser til at satsingene så langt har gitt flere lærere i skolen. Fra skoleåret 2018–2019 til 2019–2020 er det blitt litt over 1 100 flere årsverk til undervisning i offentlige grunnskoler, og totalt er det nå om lag 4 400 flere lærerårsverk til undervisning enn i 2013–2014.

Disse medlemmer vil påpeke at antall elever per lærer er det laveste på elleve år, samtidig som over 40 000 lærere har fått videreutdanning og fordypning i undervisningsfag. Samtidig vil flertallet peke på at antall ufaglærerte årsverk er på sitt laveste siden kompetansekravene ble innført, og at totalt antall lærerårsverk har økt med litt over 4 500 siden 2013, noe som er nesten 2 000 flere enn det økte med under den rød-grønne regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil fremheve at det er over ti år siden Stoltenberg-regjeringen introduserte begrepet tidlig innsats, men at målet om tilpasset opplæring for hver enkelt elev er ikke oppfylt. Lærerne melder at de ikke har tid til å gi god nok oppfølging, og mange kommuner forteller at de sliter med å skaffe nok lærere for å oppfylle lærernormen. Disse medlemmer mener at nok kvalifiserte voksne er nøkkelen til å lykkes med tidlig innsats, både i skole og barnehage, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som vil gi elevene bedre grunnlag for læring og mestring gjennom å gi kommunene mulighet til å ansette 1 000 flere lærere i 2021.

Disse medlemmer viser til at elever som ikke lærer å lese, skrive og regne godt i de første skoleårene, ofte er de samme elevene som får problemer med å mestre andre fag. Slik fører svake grunnleggende ferdigheter til store kunnskapshull – og bidrar til frafall, og disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet derfor vil ha en lese-, skrive- og regnegaranti og ansette flere spesialpedagoger og andre fagfolk som vil gi et sterkere lag rundt elevene i 1.–4. klasse. Disse medlemmer mener at alle elever skal få den oppfølgingen de trenger for å mestre skolen, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det er satt av 104 mill. kroner til innføring av lese-, skrive- og regnegarantien gjennom innsatsteam og mer ressurser for skoleåret 2021–2022.

Evaluering av seksårsreformen

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti merker seg at evalueringen av Reform 97, som ble gjennomført fra 1998 til 2003, viste at man ikke hadde lykkes i å realisere idealet om en opplæring som var tilpasset hver enkelt elev. Evalueringen beskrev store og systematiske forskjeller i læringsutbytte og en uforholdsmessig høy andel elever som tilegnet seg for dårlige grunnleggende ferdigheter. Disse medlemmer viser til at Kunnskapsløftet (LK06) innførte kompetansebaserte læreplaner i alle fag, fem grunnleggende ferdigheter i alle fag og vektlegging av lese- og skriveopplæring fra første trinn. Disse medlemmer er glad for at resultatene fra den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2016 nå viser at norske elever på 4. og 5. trinn har en klar fremgang i lesing. Disse medlemmer mener det ikke er en motsetning mellom lek, læring og trivsel for de yngste barna.

Disse medlemmer mener lek og praktisk læring har en helt sentral rolle i undervisningen. Disse medlemmer viser til læreplanenes nye overordnede del – verdier og prinsippet for opplæring – der de yngste elevenes behov for varierte og praktiske læringsformer er presisert. Disse medlemmer er glad for at dette prinsippet er ivaretatt i de nye læreplanene. Disse medlemmer har tillit til at lærerne tilpasser og utvikler gode undervisningsopplegg for de yngste barna, og at det er lærerne som skal avgjøre hvilke metoder som skal brukes i undervisningen.

Disse medlemmer mener summen av tiltak og politikk som er blitt ført de siste årene, bidrar til å skape en bedre skole for både de yngste og de eldre elevene. Disse medlemmer viser spesielt til utdanning av egne begynnerspesialister, en tredobling av lærere som får tilbud om videreutdanning, og flere lærere gjennom lærernormen. Disse medlemmer viser videre til at innføringen av en femårig masterutdanning for grunnskolelærere har lagt til rette for at studentene nå skal ha fem dager praksis i barnehage, på samme måte som at barnehagelærerstudentene kan ha fem dager praksis på småskoletrinnet.

Disse medlemmer vil understreke at en god og trygg overgang mellom barnehage og skole er viktig for de yngste barna. Disse medlemmer viser til at regjeringen og Fremskrittspartiet har fått lovfestet en samarbeidsplikt for barnehageeiere og skoleeiere.

Disse medlemmer viser til evaluering av seksårsreformen og at dette arbeidet har tatt lengre tid enn forventet, og at det ble sett nødvendig med en ny utlysning av oppdraget. Disse medlemmer merker seg at det nå etter en ny utlysning er satt ned en gruppe som skal evaluere hvorvidt prinsippene og intensjonene med seksårsreformen og den nye læreplanen kan gjenfinnes i dagens skolehverdag for de yngste elevene, og som skal arbeide frem mot 2023. Disse medlemmer viser til viktigheten av å gjennomføre dette på en god måte, og imøteser regjeringens arbeid med oppfølgingen av vedtak 809, 31. mai 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti reagerer på regjeringens sendrektighet i utlysingen av evalueringen av seksårsreformen. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i mai 2018 fikk gjennomslag i Stortinget for et representantforslag om en evaluering av seksårsreformen, jf. vedtak 809, 31. mai 2018, jf. Dokument 8:149 S (2017–2018) og Innst. 317 S (2017–2018). Bakgrunnen for forslaget var bekymringene fra forskere innen pedagogikk og medisin, lærere og foreldre for hvordan de yngste elevene har det på skolen etter at alderen for skolestart ble senket fra sju til seks år. Disse medlemmer var derfor kritiske i forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor, da regjeringen forsøkte å kvittere ut saken ved å henvise til de nye læreplanene og kunnskapsinnhentingen.

Disse medlemmer mener evalueringen burde vært klar innen innføringen av fagfornyelsen, og mener dette svekker både ivaretakelsen av de yngste elevene og innføringen av de nye læreplanene.

Disse medlemmer mener norsk skole er blitt for akademisert, og at regjeringen Solberg har gjort lite for å fremme mer praktisk og variert læring for elevene. Disse medlemmer har flere ganger tatt til orde for mer praktisk læring i skolen, og mener dette også er viktig for de yngste elevene. Med praktisk læring mener disse medlemmer alle læringsmetoder der elevene kan tilegne seg kunnskap gjennom praktiske oppgaver, aktiviteter og deltakelse, altså metoder som ikke handler om å løse oppgaver gjennom rent teoretiske øvelser. Hvilke læringsmetoder det omfatter, avhenger av elevenes alder, og for de yngste elevene vil det innebære læring gjennom lek, dans, sang og andre lærerike aktiviteter. Det finnes mange måter å lære og forstå teoretisk kunnskap på, og skolens oppdrag er å tilrettelegge for at alle elever får oppleve mestring og lærer godt. Disse medlemmer vil understreke at det formelt sett er mulig for skoler og den enkelte lærer å bruke lek og andre praktiske læringsmetoder i undervisningen, men at dette gjøres i for liten grad. Signalene fra lærerne er at rammevilkår i skolen som tid, ressurser, krav, mål og forventninger i dag fører til at mange lærere opplever at det ikke er mulighet til å ta i bruk mer lek og praktisk læring i skolen. Disse medlemmer vil understreke at disse rammevilkårene er regjeringens ansvar, og at dette er signaler som bør tas på alvor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Dagsavisen har dokumentert at den 20. oktober 2019 informerte en avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, Kunnskapsdepartementet om at evalueringen av seksårsreformen var avlyst. Det var, ifølge Dagsavisen, ingen som etterlyste informasjon eller oppdatering høsten 2019, og først 16. mars 2020 ble henvendelsen fra Utdanningsdirektoratet besvart. Disse medlemmer viser til at Stortinget i mai 2018 hadde vedtatt at regjeringen skulle igangsette en ekstern evaluering av skolestart for seksåringer etter Reform 97, og at det etter vedtaket tok 13 måneder før oppdraget med å evaluere seksårsreformen ble lyst ut. Disse medlemmer viser til at da daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) fikk spørsmål om dette i Stortingets spørretime, svarte statsråden at «Udir forventer å ha på plass et eksternt forskningsmiljø i november», men at Dagsavisen viser at utlysningen var lagt på is, og at det heller ikke ble tatt nye initiativ fra Kunnskapsdepartementets politiske ledelse for å følge opp saken fram til Jan Tore Sanner gikk av som kunnskapsminister 24. januar 2020.

Disse medlemmer mener dette viser at regjeringen har trenert evalueringen av seksårsreformen som Stortinget ba dem om å gjøre, og viser til at rundt 1,5 millioner norske barn har startet på skolen det året de fyller seks år, men at det fortsatt mangler en grundig, forskningsbasert evaluering av hvordan de egentlig har det i skolehverdagen sin. Disse medlemmer mener en kunnskapsbasert politikkutvikling også stiller krav om å finne ut langt mer om hvordan seksåringene egentlig har det og hvordan lek kan brukes aktivt for å lage en mer seksårsvennlig undervisning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen og daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner har svart på påstandene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om prosessen med evaluering av seksårsreformen, og at regjeringen har klargjort saken både i media og i Stortingets spørretime. Disse medlemmer viser til at det ble utarbeidet en kunnskapsoppsummering om de yngste barna som ble publisert oktober 2018, og at det videre ble bedt om en prioritering av det videre arbeidet med oppfølging av anmodningsvedtaket om en evaluering.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at det ble presisert i tildelingsbrevet til Utdanningsdirektoratet for 2019 fra Kunnskapsdepartementet at direktoratet skulle følge opp Stortingets vedtak om evaluering av seksårsreformen. Utdanningsdirektoratet lyste ut oppdraget om å evaluere seksårsreformen første gang høsten 2019. Disse medlemmer viser til at det ikke kom inn tilbud som tilfredsstilte kravene til kvalitet, og at direktoratet derfor på faglig grunnlag måtte avlyse konkurransen. Disse medlemmer vil trekke frem at regjeringen fulgte arbeidet tett, og at oppdraget ble lyst ut på nytt våren 2020 etter noe forarbeid etter erfaringene fra første runde, og disse medlemmer vil peke på at OsloMet – storbyuniversitetet fikk tildelt oppdraget i juni i år.

Komiteen vil understreke at å lære gjennom lek ikke står i motsetning til læring eller ambisjoner på elevenes vegne, men tvert imot innebærer det å ta i bruk de læringsmetodene forskning viser gir best læring og motivasjon for elevene.

Spesialundervisning

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen har fremmet flere titalls konkrete forslag i stortingsmeldingen om tidlig innsats knyttet til utvikling og styrking av spesialundervisning i skole og barnehage, og er glad for at regjeringen følger opp arbeidet med disse, jf. Meld. St. 6 (2019–2020).

Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å presisere i barnehageloven og opplæringsloven at PP-tjenesten skal arbeide forebyggende og med tidlig innsats, tydeliggjøre og stramme inn regelverket for bruk av assistenter som gir spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisningen i skolen, og igangsette en varig kompetansesatsing på det spesialpedagogiske feltet, i samarbeid med KS, for kommuner og fylkeskommuner. Disse medlemmer ser frem til at flere viktige forslag fra stortingsmeldingen om tidlig innsats blir fulgt opp i forbindelse med forslag til ny opplæringslov. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Kompetanseløftet med 25 mill. kroner til totalt 50 mill. kroner i 2021.

Disse medlemmer vil blant annet trekke frem satsingen på flere kvalifiserte lærere i skolen og innføring av videreutdanning innen spesialpedagogikk. Disse medlemmer er glad for at arbeidet med å øke lærertettheten og oppnå lærernormen har ført til at det nå er færre elever per lærer enn på noe annet tidspunkt de siste ti årene, og at antall lærerårsverk til undervisning i skolen har økt med om lag 4 400 årsverk siden 2013/2014.

Disse medlemmer mener at elever med lese- og skrivevansker må avdekkes tidlig i skoleløpet, slik at den enkelte kan få tilpasset oppfølging av lærere med riktig kompetanse. Disse medlemmer synes derfor det er uheldig at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 290 L (2017–2018) stemte mot å innføre en plikt for skolene til å gi intensivoppfølging til elever som henger etter i lesing, skriving og regning i 1.–4. klasse, og at de foreslår å kutte i lærerspesialistordningen. Disse medlemmer er uenig i at fokus på ferdigheter som lesing, skriving og regning de første skoleårene er styrende på bekostning av andre fag, eller at det trenger å stå i motsetning til skolenes helhetlige kompetanseoppdrag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener påstanden fra regjeringspartiene om at de rød-grønne partiene «stemte mot å innføre en plikt for skolene til å gi intensivoppfølging til elever som henger etter i lesing, skriving og regning i 1.–4. klasse» er feilaktig. I avstemningen det siktes til, stemte disse medlemmer først for vårt eget forslag om at intensivopplæring tidlig i grunnskolen også skal kunne gis ut over lesing, skriving og regning, da disse medlemmer mener elever som strever i naturfag, også skal få den samme raske og gode oppfølgingen. Disse medlemmer stemte med andre ord mot forslaget fra Høyre fordi man mente den tidlige innsatsen måtte bli mer omfattende og ikke gikk langt nok. Å fremstille det som at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stemte mot å gi intensivoppfølging til elever som henger etter i lesing, skriving og regning i 1.–4. klasse, stemmer ikke.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at tidlig innsats i skolen har vært en av Arbeiderpartiets viktigste saker i mange år, og at det er det fremdeles. Disse medlemmer vil trekke frem at de borgerlige partiene sju ganger har stemt mot Arbeiderpartiets forslag om å innføre en lese-, skrive- og regnegaranti for de yngste elevene, før regjeringen Solberg omsider kom etter og mot slutten av denne andre perioden i regjering innførte en rett til intensivopplæring for elevene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret over økningen i antallet ukvalifiserte lærere under Solberg-regjeringen. Disse medlemmer mener at kvalifiserte lærere er spesielt viktig i år når det innføres nye læreplaner i skolen, og vil trekke frem at regjeringen i år etter år ikke har prioritert å sikre at vi har nok kvalifiserte lærere over hele landet. En av konsekvensene er at i spesialundervisningen er nesten halvparten av lærerne ukvalifiserte. Dette er dokumentert av ekspertutvalget for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, Nordahl-utvalget, som viser at en stor andel av barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i hverdagen møter ansatte i skole og barnehage uten pedagogisk kompetanse. Om lag 50 pst. av de som mottar spesialundervisning i grunnskolen, har en assistent, og mange barn i barnehagen møter voksne med lite formell spesialpedagogisk kompetanse. Samtidig vet man at kompetanse hos lærere er helt avgjørende for barn og unges læring og utvikling. Disse medlemmer vil trekke frem at dette er flinke folk som gjør en stor innsats, men det er også uttrykk for en manglende satsing.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er svært bekymret etter avsløringer om at over 14 000 elever opplevde å få færre timer med spesialundervisning, eller miste tilbudet helt, tidligere i år som følge av koronapandemien. Det er enda viktigere nå enn tidligere at barn og unge får det tilbudet de fortjener og trenger. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er satt av 30 mill. kroner til spesialundervisning. Disse midlene er satt av til å erstatte assistentbruken med fagpersoner med riktig kompetanse og å sikre at lærere, skoleledere og støttesystemet tilegner seg den nødvendige kompetansen for å møte behovene til de elevene som strever. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det er foreslått at regjeringens kutt på 25 mill. kroner til Statped reverseres.

Fornyelse av innholdet i skolen

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er glad for at regjeringen har tatt initiativ til og gjennomfører den største endringen av skolens innhold siden Kunnskapsløftet i 2006. Disse medlemmer mener Kunnskapsløftet var en viktig reform for norsk skole og økte trykket på grunnleggende ferdigheter. Norske elever leser bedre, regner bedre og flere fullfører videregående opplæring enn før Kunnskapsløftet ble innført.

Disse medlemmer er derfor glad for at regjeringen har stått i front for å ruste skolens innhold for fremtiden og sikre at elevene lærer temaer som god digital dømmekraft, kildekritikk og informasjonssikkerhet. Disse medlemmer synes det er bra at læreplanene legger opp til mer læring gjennom lek for de yngste barna, og at regjeringen vil gi skolene og lærerne mer rom for faglig fordypning.

Disse medlemmer peker på at regjeringen har foreslått å øke satsingen på desentralisert ordning for kompetanseutvikling med 30 mill. kroner til totalt 260 mill. kroner i 2021. Disse medlemmer mener det er en viktig støtte til lærere, skoler, kommuner og fylkeskommuner som trenger hjelp til å innføre det nye læreplanverket.

Disse medlemmer mener det er viktig at fagfornyelsen implementeres på en god måte i Skole-Norge, og mener derfor det er riktig av regjeringen å foreslå en betydelig bevilgning på 180 mill. kroner til innkjøp av nye læremidler. Disse medlemmer vil også påpeke at kommunene og fylkeskommunene gjennom sine rammeoverføringer allerede mottar store summer til innkjøp av læremidler i videregående opplæring, og vil påpeke at det i tillegg til de nasjonale midlene påhviler et ansvar for skoleeierne til å bidra til fornyelse av læremidler i skolene. Disse medlemmer mener det er viktig at også de frittstående skolene inkluderes i disse bevilgningene, og er glad for at regjeringen har fulgt opp med dette.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med fagfornyelsen har vært en åpen og involverende prosess, og at mange skoler har kommet godt i gang med implementeringen i høst. Disse medlemmer er glad for at regjeringen har utarbeidet kompetansepakker, ressurser og veiledninger som skal støtte opp under det viktige arbeidet til lærere, skoler og skoleeiere de neste årene.

Disse medlemmer merker seg at blant annet Arbeiderpartiet og Senterpartiet i denne svært viktige reformperioden over flere år har foreslått kutt i rammene til både Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, noe som ville rammet gjennomføringen av fagfornyelsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil heller prioritere flere ansatte i skolen enn mer byråkrati. Disse medlemmer vil føre en politikk for flere lærere med tid og tillit. Disse medlemmer viser her til at regjeringen og Fremskrittspartiet i budsjettforliket kutter i bevilgningen til Kunnskapsdepartementet med over 57 mill. kroner, og frykter dette vil ramme gjennomføringen av fagfornyelsen og andre sentrale oppgaver i departementet.

Disse medlemmer vil påpeke at det var den rød-grønne regjeringen som satte ned Ludvigsen-utvalget, som skulle komme med anbefalinger om framtidens skole. Dette ble gjort på bakgrunn av evalueringen av Kunnskapsløftet, som påpekte at skolen er blitt for ensrettet og teoritung. Disse medlemmer vil understreke at ved behandlingen av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet, jf. Innst. 19 S (2016–2017), vedtok et samlet storting at det skal lages nye læreplaner gjennom fagfornyelsen, der fornyelsen av læreplanens generelle del og fagfornyelsen skulle sikre et verdiløft i skolen. Disse medlemmer konstaterer at regjeringspartiene forsøker seg på en feilaktig historieskriving ved å ta eierskap til initiativet bak fagfornyelsen, og vil samtidig minne om at det er en styrke at gjennomgripende endringer i skolen som fagfornyelsen har bred politisk støtte uavhengig av hvilke partier som styrer.

Disse medlemmer viser til at dette skoleåret er det første året i fagfornyelsen at flere klassetrinn allerede har tatt i bruk nye læreplaner. Disse medlemmer mener det er viktig at fagfornyelsen implementeres på en god måte i Skole-Norge, og er derfor kritisk til at regjeringen har igangsatt en så omfattende endring uten å følge opp med tilstrekkelige ressurser.

Disse medlemmer viser til at innkjøp av lærebøker er en stor økonomisk kostnad for skolene, og mener regjeringens budsjettforslag og rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene ikke dekker de ekstraordinære utgiftene til læremidler som påløper ved innføringen av en ny reform. Disse medlemmer merker seg at de foreslåtte bevilgningene til fagfornyelsen er vesentlig lavere enn ved innføringen av Kunnskapsløftet, og vil i realiteten bety kun én ny bok til hver elev, selv om det er behov for nye lærebøker og digitale læremidler i alle fag. Disse medlemmer frykter derfor at reformen kan ende med et gedigent mageplask når skolene ikke har råd til å kjøpe inn helt grunnleggende materiell som nye lærebøker og digitale læremidler. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen ikke har prioritert tilstrekkelige midler til innkjøp av nye lærebøker, utvikling av nye digitale læremidler og tid til kompetanseutvikling, og frykter at manglende ressurser vil føre til at en ikke ser den ønskede endringen i klasserommet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås økte bevilgninger til læremidler, både i grunnskolen og i videregående skole med til sammen 220 mill. kroner mer enn regjeringens forslag, samt en omprioritering av midler til skolebasert kompetanseutvikling rettet inn mot fagfornyelsen (se kap. 226 post 22).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å bevilge ytterligere 100 mill. kroner som en del av en opptrappingsplan for fagfornyelsen.

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringen

Komiteen viser til at et bredt politisk flertall støttet innføring av et helhetlig system for kvalitetsvurdering i 2003, og formålet var å forbedre opplæringen gjennom å gi nasjonale og lokale skolemyndigheter tilgang til informasjon om elevenes læringsutbytte, gjennomføring og læringsmiljø. Før innføring av kvalitetsvurderingssystemet var det liten grad av systematikk i kommunens og statens vurdering av kvaliteten på opplæringen. Resultatet var at det var for tilfeldig hva slags kvalitet på opplæringen norske elever fikk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mener kunnskap om elevenes faglige utbytte og læringsmiljø er svært viktig for å diskutere hvilke nasjonale og lokale strategier og tiltak som kan bidra til at elevene lærer mer. Flertallet mener dette også er viktig for å sikre at alle barn får den hjelpen de trenger, så tidlig som mulig, og for å sørge for at alle – uavhengig av bakgrunn og bosted – får den støtte de trenger til å lære å lese, skrive og regne.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener verken skolebidragsindikatorer eller nasjonale prøver er en fasit, men dette flertallet mener nasjonale prøver og skolebidragsindikatorer er et av flere verktøy som skoleeier, skoleleder og lærere kan bruke til å analysere og gi bedre tilpasset undervisning til elever som trenger bedre støtte. Dette flertallet mener det er viktig at elementene i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet også bidrar til å støtte opp under det pedagogiske arbeidet i klasserommet og lærernes metodefrihet.

Dette flertallet merker seg at det er en sammenheng mellom elever som havner på det laveste nivået på nasjonale prøver og elever som ikke fullfører videregående opplæring, og mener det er viktig at alle elever som henger etter, får god oppfølging tidlig i skolen. Dette flertallet viser til at det har blitt utviklet analyseverktøy for å bidra til at både lærere, skoleledere og skoleeiere kan følge opp resultatene på en god måte og gi bedre hjelp til elever som sliter faglig eller sosialt.

Dette flertallet viser til Lærerrolleutvalget, som blant annet skriver at kvalitetsvurderingssystemet i første omgang ble oppfattet som et system for å kontrollere hva lærerne og skolene gjorde, men at verktøyene i systemet over tid har blitt et viktig hjelpemiddel for lærerne i undervisning og utvikling i skolen (Dahl, 2016). Dette er et viktig utviklingstrekk.

Dette flertallet mener det er uheldig at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å fjerne verktøyene fra verktøykassen og frata skoleeier, skoleleder og lærere nyttig informasjon om læringsmiljø, læringsutbytte og styring av skolene, og gi et dårligere grunnlag for kvalitetsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil trekke frem at de rød-grønne partiene gjentatte ganger har foreslått en tillitsreform i skolen og en fullstendig gjennomgang av grunnskolens kvalitetsvurderingssystem (NKVS) i Stortinget.

Disse medlemmer mener at dyktige lærere som har tid og tillit til å følge opp hver enkelt elev, er forutsetningen for en god skole, og disse medlemmer viser til at disse partiene vil innføre en tillitsreform som fjerner unødvendig rapportering og byråkrati for de ansatte og gir dem mer tid til læring og oppfølging av elevene. Blant forslagene er blant annet å avbyråkratisere skolen ved å fjerne tidstyver og unødvendige krav til rapportering og dokumentasjon, samt å gjennomgå grunnskolens kvalitetsvurderingssystem (NKVS) sammen med partene i skolen, med mål om å redusere bruken av tester og prøver, og sikre at styringen fremmer mer og bedre læring i skolen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er sterkt kritiske til innretningen av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet og viser til gjentatte forslag og merknader i tidligere behandlede saker med krav om endring av systemet. Disse medlemmer er opptatt av at både lærere, skoleledere og skolemyndigheter skal ha informasjon om situasjonen i skolen, men legger til grunn at det ikke skal gjennomføres mer kartlegging og prøver enn nødvendig, og kun dersom det gir en merverdi som lærerne etterspør for å kunne følge opp og tilpasse undervisningen til den enkelte elev og elevgruppe.

Disse medlemmer mener at innføringen av fagfornyelsen, der de nye læreplanene trådte i kraft høsten 2020, gjør at det haster med en omlegging av Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS), og forventer at regjeringen så raskt som mulig kommer tilbake til Stortinget med forslag til endringer. En omgjøring av nasjonale prøver til utvalgsprøver vil være et viktig første skritt i dette arbeidet. Disse medlemmer vil understreke nødvendigheten av at gjennomgangen av NKVS må organiseres slik at endringene forankres i sektoren og på den måten sikres legitimitet blant lærere, skoleledere og skolemyndigheter.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er videre kritiske til at regjeringen prioriterer en kvart mrd. kroner på en lærerspesialistordning som er lite forankret og omstridt i sektoren. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å redusere bevilgningen på post 21 til lærerspesialistordningen, Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og arbeidet med videreutvikling av skolebidragsindikatorene med til sammen 249 mill. kroner. Senterpartiet mener disse midlene kommer bedre til nytte ved å styrke andre kvalitetsutviklingstiltak i budsjettet, og viser til disse medlemmers øvrige merknader i innstillingen.

En mobbefri skole

Komiteen vil vise til at en inkluderende fellesskole hvor alle barn kan lære, lykkes og trives, trenger flere kvalifiserte lærere, skolehelsesøstre og andre ansatte som for eksempel miljøarbeidere som kan se og følge opp hvert enkelt barn, og har tid og mulighet til å styrke elevfellesskapet gjennom trivselsfremmende tiltak. Elevene og elevrådet må trekkes aktivt med i arbeidet og oppleve reell medbestemmelse over sin skolehverdag. Dette fokuset blir spesielt viktig når fagfornyelsen innføres høsten 2020, hvor det blir spesielt viktig at elevene får reell medvirkning i undervisningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er svært opptatt av at alle barn får en god og trygg skole- og barnehagehverdag, og mener det må være nulltoleranse for mobbing i skolen. Flertallet er glad for at det nye lovverket som ble innført i 2017, understreker dette, at finansieringen av håndhevingsordningen er styrket, og at regjeringen og Fremskrittspartiet i tillegg har fulgt opp med betydelige midler til kompetanseheving for barnehager, skoler, barnehage- og skoleeiere og innføring av mobbeombud i alle fylker.

Flertallet merker seg at innsatsen mot mobbing er mer enn tredoblet siden 2016, og at regjeringen foreslår i 2021 å videreføre det viktige arbeidet med å heve kompetansen i norsk skole og barnehage til å forebygge, avdekke og håndtere mobbing. Flertallet viser til at foreløpig evaluering av det nye kapittelet i opplæringsloven om elevenes skolemiljø tyder på at endringene ser ut til å virke i tråd med intensjonen, og at aktivitetsplikten gjør at flere elever blir tatt på alvor. Flertallet er glad for at kampen mot mobbing er et av regjeringens viktigste satsingsområder. Trygge rammer og et godt læringsmiljø er avgjørende for barns psykiske helse, læring og trivsel.

Flertallet viser til regjeringens mange tiltak for å sikre et bedre og inkluderende læringsmiljø og forhindre mobbing i skolen. Mange av tiltakene er en direkte oppfølging av Djupedal-utvalgets rapport. Blant annet er det innført nye bestemmelser om mobbing i opplæringsloven og styrket oppfølging fra fylkesmennene, men viktigst har det vært satset på økt kompetanse i kommunene/fylkeskommunene, i skoler og i barnehager for å bli bedre til å forebygge, avdekke og håndtere mobbing. Bestemmelser om elevenes skolemiljø (kapittel 9 A i opplæringsloven) ble endret og trådte i kraft 1. august 2017. Videre har det blitt etablert mobbeombud i alle fylker. Ombudene skal blant annet jobbe forbyggende med informasjon og opplæring til barn, elever og foreldre, samt skape dialog og bidra til en god tverrfaglig oppfølgning etter at saker er håndtert.

Flertallet vil trekke frem at det har vært jobbet målrettet for å gi bedre hjelp og støtte til elever som opplever mobbing, og til deres familier. Flertallet vil trekke frem den gode innsatsen som gjøres fra mobbeombudene som jobber holdningsskapende for en nulltoleranse for mobbing. Barneombudet, nettsider og ulike organisasjoner får økonomisk støtte for å arbeide med å forebygge mobbing og å bidra til gode læringsmiljøer.

Flertallet vil videre peke på at regjeringen legger stor vekt på at arbeidet for å skape gode og trygge miljøer for barn og unge må starte allerede i barnehagen. Derfor er det også iverksatt kompetanseheving rettet mot de yngste barna og endringer i regelverket slik at barnehagene også får sin «mobbelov».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen har brukt for lang tid på oppfølgingen av Djupedal-utvalgets anbefalinger, og at tiltakene på forebygging av mobbing har vært for få. Disse medlemmer mener det er viktig med et bredt syn på hva som trengs for å fremme god læring, med større fokus på trivsel, helse og anti-mobbetiltak. Mobbing går ut over barns livsglede, helse og trygghet, det hindrer læring og kan gi langvarige, alvorlige helseproblemer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås et kompetanseløft for alle ansatte i skolen, å ansette 100 miljøarbeidere på skolene med størst læringsmiljøutfordringer og å innføre den vellykkede modellen med beredskapsteam mot mobbing og vold for alle kommuner.

Lærere

Komiteen vil også trekke frem at trygge og kompetente lærere er viktig for å lykkes med en god skole. Et viktig tiltak for å forhindre frafall og lærermangel er god veiledning for nyutdannede lærere. Praktisk læring og veiledning fra en erfaren kollega gjennom den første tiden etter endt utdanning vil sikre en god overgang mellom utdanning og jobb og hjelpe lærerne til å lykkes.

Komiteen viser til at det er den enkelte skoleeier og skoleleder som har ansvaret for skoleutvikling og kvalitetsarbeidet ved den enkelte skole. Utvikling av profesjonsfaglige fellesskap, der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier og vurderer og videreutvikler sin praksis, er sentralt i dette arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at en lærer som har tid til å se og støtte hver enkelt elev, er viktig for både læring og trivsel i skolen. Lærerne er skolens viktigste ressurs, og flertallet vil at barn, uansett hvor i landet de bor, skal kunne møte en skole med likere tilgang på dyktige lærere. Flertallet vil i denne sammenheng peke på regjeringen og Fremskrittspartiets satsing «Lærerløftet – på lag for kunnskapsskolen», som har bidratt til flere lærere med kompetanse i fagene de underviser i, sterk økning i søkning til lærerutdanningene og at gjennomføringsgraden ser ut til å øke som følge av inntakskrav. Sammen med satsingen på flere lærere bidrar dette til et løft for skolen i hele Norge.

Flertallet viser til regjeringspartiene og Fremskrittspartiets innføring av en nasjonal støtte for mentorordning til nyutdannede lærere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det viktigste for barns læring er at de møter en kvalifisert lærer med lærerutdanning. Men lærermangelen i skolen er økende, og for disse medlemmer er det viktigere at alle elever får lærere som er kvalifiserte og har tid til dem, enn å gjøre tiltak som å «avskilte» erfarne lærere og stille stadig snevrere krav for hvem som kan bli lærere. Kombinasjonen av en for dårlig kommuneøkonomi og et økende antall ukvalifiserte som underviser i skolen, frykter disse medlemmer går ut over læringen og oppfølgingen av elevene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at behovet for flere lærere i den norske skolen er stort. Foreldre skal være trygge på at barna får god oppfølging og undervisning av høy kvalitet. Derfor vil disse medlemmer prioritere skolen og elevene – heller enn skattekutt til de som har mest fra før, og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår over 400 mill. kroner mer enn regjeringen til kvalifiserte lærere. Siden 2017 har Arbeiderpartiet foreslått 3 000 flere lærere i skolen, og leverer på dette i sine alternative budsjetter.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil utdanne og rekruttere flere lærere over hele landet, og i sitt alternative budsjett for 2021 foreslår følgende tiltak for økt andel kvalifiserte lærere og økt kompetanse i skolen:

  1. Hente «reservestyrken» tilbake, gjennom et nytt program for å rekruttere utdannede lærere tilbake til skolen.

  2. Flere kvalifiserte lærere, ved å gi kommunene midler til å rekruttere og ansette 1 000 flere lærere i 2021.

  3. Bedre etterutdanning, ved å gi lærere tilbud om mer etterutdanning i klasseledelse, bærekraftig utvikling, digital kompetanse og praktiske og estetiske fag.

Lærernorm

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at fra og med høsten 2018 ble det av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet innført en norm for lærertetthet i grunnskolen, som sammen med kompetansekravene sikrer alle elever tilgang på en høy andel lærere med faglig fordypning. Disse medlemmer viser til at regjeringen og Fremskrittspartiet startet opptrapping av midler til økt lærertetthet, og ved innføringen av norm for lærertetthet i 2018 ble dette finansiert gjennom et øremerket tilskudd i 2018 og 2019 før midlene i 2020 ble innlemmet i rammetilskuddet til kommunene og gitt en særskilt fordeling. Fra og med 2021 endres delkostnadsnøkkelen for grunnskolen for å ta hensyn til innføringen av denne normen. Disse medlemmer viser videre til at normen for lærertetthet på maks 15 elever i snitt per lærer på hver skole i 1.–4. trinn, og maks 20 elever i snitt per lærer på hver skole i 5.–10. trinn, ved dette er fullfinansiert.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at lærernormen enda ikke er fullt innført i mange kommuner, og at det i tillegg er stor lærermangel flere steder. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett vil gi kommunene midler til å rekruttere og ansette 1 000 flere lærere i 2021. Disse medlemmer vil trekke frem at Arbeiderpartiet i 2017 lovte midler til 3 000 flere lærere i skolen, og inkludert partiets alternative budsjett for 2021 har levert på dette løftet. Disse medlemmer vil trekke frem at dette vil hjelpe kommuner som opplever en presset økonomi.

Lærerspesialistordningen

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil understreke at alle barn og elever har ulike behov, og selv om kommunene har ansvar for å følge opp og tilrettelegge for alle barn, har ikke kommunene alltid tilstrekkelig kompetanse for å kunne gi barna den opplæringen de trenger. Derfor foreslår regjeringen å flytte kompetansen inn i klasserommene ved å fortsette satsingen på å gi alle skoler tilgang på en lærerspesialist slik at skolene i enda større grad skal kunne tilpasse opplæringen etter barnas behov. Sammen med lærernormen har denne regjeringen derved plassert mer kompetanse inn i klasserommet enn noen annen regjering. Disse medlemmer viser til regjeringens mål om å ha utdannet totalt 3 000 lærerspesialister innen 2025, og at regjeringen foreslår 229 mill. kroner til dette i 2021.

Disse medlemmer merker seg Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets motstand mot å skape flere karriereveier i skolen, og at de fortsetter å kutte satsingen på flere lærerspesialister i sine alternative budsjett. Dette er et tydelig signal om å degradere ambisjonene for økt kompetanse og karrieremuligheter i skolen, og disse medlemmer er svært uenige i at det vil tjene elever, lærere og skolen. Disse medlemmer mener vi heller må heve ambisjonene for kompetanse, kvalitet og en kultur for karriere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil tilrettelegge for flere karriereveier for ansatte i skolen og erstatte lærerspesialistordningen med en partsforankret ordning som gir lærerne bedre tid til utviklingsarbeid, karriereutvikling og profesjonsfellesskap på skolen. Disse medlemmer mener dette ville gitt partene i skolen en mer sentral rolle i skoleutviklingen og bidratt til at lærerne som profesjonskollegium får mer tid og tillit til å selv bidra med å utvikle lærerrollen. Dette er også i tråd med tilbakemeldinger fra blant andre Skolenes landsforbund og Utdanningsforbundet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer flere lærere med mer tid og tillit, heller enn en slik «spesialistordning» for noen få. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil gi kommunene mulighet til å blant annet rekruttere og ansette 1 000 nye lærere i 2021, samt opprette et nytt program for å hente tilbake utdannede lærere som ikke jobber i skolen, den såkalte «reservestyrken».

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke behovet for målrettet og forskningsbasert innsats i skolesektoren. Ordningen med lærerspesialister er en ordning som skal evalueres av NIFU i 2021, og disse medlemmer vil derfor avvente en videre satsing på ordningen til resultatet av evalueringen er klart.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener prioritering av en kvart mrd. kroner til lærerspesialistordningen, som er lite forankret og omstridt i sektoren, er feil bruk av penger. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å frigjøre disse midlene til andre tiltak på dette rammeområdet gjennom å redusere bevilgningen til lærerspesialistordningen med 229 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener ordningen med lærerspesialister må forankres bedre og ha en annen innretning, slik blant annet Utdanningsforbundet har tatt til orde for.

Rekruttering av lærere

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil peke på at regjeringen og Fremskrittspartiet de siste syv årene har satset stort på rekruttering av flere søkere til lærerutdanningene og flere lærere til arbeid i skolen, og flertallet peker på at det er gjennomført flere viktige tiltak for å motivere til dette.

Endringen til en femårig lærerutdanning er en av de større endringene i lærerutdanningen i nyere tid, og flertallet registrerer at søkningen har økt betraktelig og nå ligger på et høyt nivå, og at det første kullet vil uteksamineres våren 2022.

Flertallet viser til at regjeringen og Fremskrittspartiet har stimulert ekstra til rekruttering til lærerstudiet og læreryrket i de nordligste fylkene, og lagt inn betraktelige insentiver gjennom sletting av studielån ved studier og jobb i nord. I tillegg har regjeringen satset på flere rekrutteringstiltak og prosjekter i universitets- og høyskolesektoren.

Siden 2013/2014 har antall lærerårsverk til undervisning i grunnskolen økt med om lag 4 400 årsverk, og flertallet finner det gledelig at læreryrket er attraktivt og at utviklingen er positiv. I arbeidet med å rekruttere og holde på lærerne er veiledningsordningen for nytilsatte lærere viktig for å gi en trygg og god start på arbeidstiden som lærer. Flertallet viser til at regjeringen har foreslått 62 mill. kroner i 2021 til kommuner til veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i grunnskolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser også til at de rød-grønne partiene vil innføre en tillitsreform i skolen, og viser til representantforslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om dette, jf. Dokument 8:194 S (2017–2018), Innst. 378 S (2017–2018). Når lærerne får mer tid til å være lærere og tillit til å gjøre jobben, tror disse medlemmer flere vil bli lærere.

Disse medlemmer ser med bekymring at norsk skole går mot en varslet lærermangel. Både søkingen til og gjennomføringen i lærerutdanningen er for lav. For disse medlemmer er det viktig at alle elever får lærere som er kvalifiserte og har tid til dem, og disse medlemmer mener at behovet for flere lærere i den norske skolen er stort, og viser til at disse partier vil ansette, utdanne og rekruttere flere lærere i årene fremover.

Disse medlemmer mener at for smale opptakskrav frarøver gode framtidige lærere muligheten til å søke, og mener en bør erstatte det rigide mattekravet med mer tilpassede opptakskrav, og samtidig starte en nasjonal rekrutteringskampanje for flere kvalifiserte lærere, særlig rettet mot menn.

Disse medlemmer har store ambisjoner for skoler, barnehager og SFO. Det viktigste for barns læring er at de møter en kvalifisert lærer med lærerutdanning, og disse medlemmer viser til at disse partiene har foreslått mye politikk for å rekruttere og utdanne flere lærere, få flere lærere tilbake til skolen, fjerne avskiltingen av erfarne lærere og gi lærere mer tid og tillit til å gjøre jobben.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at behovet for flere lærere i den norske skolen er stort. Foreldre skal være trygge på at barna får god oppfølging og undervisning av høy kvalitet. Derfor vil disse medlemmer prioritere skolen og elevene heller enn skattekutt til de som har mest fra før, og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår over 400 mill. kroner mer enn regjeringen til kvalifiserte lærere. Disse medlemmer vil utdanne og rekruttere flere lærere over hele landet, og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår et nytt program for å rekruttere utdannede lærere, den såkalte «reservestyrken», tilbake til skolen, og at det foreslås 88 mill. kroner til å starte dette arbeidet i 2021. Disse medlemmer viser til at forslagene har blitt svært godt mottatt av både Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har gjennom hele denne stortingsperioden påpekt at regjeringen styrer mot en lærerkrise, både fordi rekrutteringen er for lav på grunn av regjeringens politikk, mange utdannede lærere har forlatt læreryrket og skolene har kompensert gjennom å ansette personer uten formell lærerkompetanse. Det er bekymringsfullt at disse utviklingstrekkene har forsterket seg de senere årene, og Senterpartiet har derfor fremmet en rekke forslag for å snu denne utviklingen og sikre alle elever over hele landet en kvalifisert lærer, gjennom blant annet å oppheve avskiltingen av kvalifiserte lærere og endre opptaksreglene for lærerutdanningene. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslår bevilgninger til flere studieplasser, blant annet flere studieplasser innen lærerutdanningene, herunder desentraliserte tilbud, som kan avhjelpe områder som sliter med lærerrekrutteringen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring i skolen. Til tross for stor tverrpolitisk enighet om viktigheten av kvalifiserte lærere har lærermangelen økt dramatisk de senere årene. Andelen undervisning gjort av ukvalifiserte lærere har økt med cirka 35 pst. mellom 2013 og 2020, og utgjør nå 4,5 pst. av all undervisning. Dette medlem er derfor kritisk til at regjeringen ikke har prioritert rekruttering av lærere høyere på sin politiske dagsorden, men tvert imot har bidratt til å forsterke lærermangelen.

Dette medlem vil vise til representantforslag fra Sosialistisk Venstreparti i Dokument 8:14 S (2018–2019), jf. Innst. 158 S (2018–2019), med forslag til 13 tiltak til en nasjonal satsing for flere lærere. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås det 80 mill. kroner til en rekrutteringspakke for flere lærere i hele grunnopplæringen og 30 mill. kroner for å utdanne og rekruttere flere lærere med spesialpedagogisk kompetanse. Økt lærertetthet vil gi lærerne mer tid og bedre muligheter til å følge opp elevene på en god måte. En tillitsreform, slik Sosialistisk Venstreparti har foreslått, vil dessuten bidra til å redusere rapporteringsbyrden og en overdreven test- og målstyring av skolen. Lærere som har sluttet i skolen, den såkalte reservestyrken, melder at tid til å gjøre en god jobb, med økt faglig handlingsrom og mindre byråkrati, er viktig for at de skal søke seg tilbake til læreryrket. På sikt vil derfor disse tiltakene bidra til å rekruttere og beholde lærere.

IKT i skolen

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener skolen har et ansvar for å ruste elevene for å fungere i et samfunn hvor digital kompetanse er avgjørende for å lykkes. Barna må utdannes for den fremtiden de skal møte, og da er kunnskap om hvordan teknologi fungerer, og hvordan man kan bruke den på en trygg og konstruktiv måte, avgjørende.

Disse medlemmer viser til regjeringens digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen, som varer til 2021, Framtid, fornyelse og digitalisering, hvor det slås fast at

«Digitale ferdigheter er like grunnleggende som lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter, og inngår i det vi omtaler som kompetanser for det 21. hundreåret».

Disse medlemmer støtter dette synet og er glad for at de nye læreplanene i fagfornyelsen bidrar ytterligere til å styrke elevenes digitale kompetanse. I de nye læreplanene tar digitale ferdigheter større plass, og elevene skal lære om både digital dømmekraft, kildekritikk, informasjonssikkerhet og programmering. Disse medlemmer vil også løfte frem at regjeringen og Fremskrittspartiet har gjort valgfag i programmering på ungdomstrinnet til et permanent tilbud fra 2019. Disse medlemmer viser til at det høsten 2017 ble satt i gang et forsøk med programmering og modellering i videregående opplæring.

Disse medlemmer peker på at regjeringen foreslår 95 mill. kroner til Den teknologiske skolesekken i 2021, hvorav 50 mill. kroner er knyttet til innkjøp av digitale læremidler. Disse medlemmer viser til at det er, viktig å ivareta behovet for IKT-satsing også i friskolene og at disse skolene er inkludert i disse ordningene.

Disse medlemmer peker på at det teknologiske samfunnet også er et informasjonssamfunn, og at elevene i tillegg til å bruke teknologien må kunne navigere i og sortere informasjonen som er tilgjengelig på internett. Disse medlemmers syn er at opplæring i disse ferdighetene er godt ivaretatt i de nye læreplanene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det å kunne bruke IKT og digitale tjenester på en god måte blir en stadig viktigere kompetanse i arbeidslivet, for at elever skal lære mer, og i samfunnet for øvrig. Disse medlemmer mener derfor det må gjøres mer for at barn og unge ikke bare er for stand til å bruke, men også å skape digitalt innhold og digitale tjenester, og at alle elever skal få lære koding allerede fra barnetrinnet. Det forutsetter at lærerne har tid til å følge opp hver enkelt elev, og at lærere får bedre tilbud om etter- og videreutdanning i god pedagogisk bruk av digitale læremidler.

Digital undervisning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det blir foreslått å redusere bevilgningen til midler til digital undervisning, og flertallet foreslår dermed å redusere kap. 226 post 21 med 10 mill. kroner sammenliknet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil understreke at også etter budsjettforliket er det en betydelig satsing på støtte til digital undervisning. Disse medlemmer vil også påpeke de mange ekstra midlene som har vært bevilget gjennom tiltakspakkene som Stortinget har behandlet for å møte utfordringene under covid-19 situasjonen, og vil vise til at regjeringen følger ressurssituasjonen nøye.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at forlikspartnerne kutter 10 mill. kroner av satsingen på digitale undervisningsmidler, og mener det rimer dårlig med det økte behovet for digitalisering i skolen sett i lys av koronapandemien.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det henger dårlig sammen å kutte 10 mill. kroner i midler til digital undervisning samtidig som kunnskapsministeren nylig la frem et forslag om å åpne for bruk av hjemmeskole også på gult i nivå i trafikklysmodellen for smitteverntiltak. Dette medlem frykter at kuttet vil føre til dårligere tilbud for elevene som sitter hjemme over hele landet.

Digitale læremidler

Komiteen viser til at det er ca. 180 000 svaksynte barn i Norge i dag, og mange av disse er i skolealder. Det finnes også mange hørselshemmede barn eller barn med andre utfordringer knyttet til bruk av ordinære læremidler. Komiteen viser til fagfornyelsen og at tilskuddet til utviklingen av digitale læremidler har økt over flere år. Samtidig ser komiteen et fortsatt behov for utvikling av nye læreverk og forventer at regjeringen i det videre arbeidet har fokus på å imøtekomme denne elevgruppen i utviklingen av nye både digitale og analoge lærebøker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til enkelte kommuners arbeid med etablering av en organisasjon for utvikling digitale læremidler kalt Fri digital arena (FriDA). Flertallet er kjent med at denne ordningen tenkes finansiert ved at kommunene som deltar, gir en fast sum per elev, og at læremidlene som produseres, blir lagt ut gratis på internett.

Flertallet vil trekke frem at statistikk fra læremiddelsektoren viser at markedet for digitale læremidler i grunnskolen har vært i stor vekst de senere årene, mens det har stått nesten stille i videregående. Flertallet viser i denne sammenheng til at flere innenfor læremiddelsektoren påpeker at årsaken er at fylkeskommunene, som er den største kunden for læremidler til elever i videregående, har opprettet Nasjonal digital læringsarena (NDLA). NDLA opptrer som forelegger, og fylkene har forpliktet seg til årlige overføringer til NDLA. Disse overføringene mottar NDLA uavhengig av fylkenes økonomi og bruk av læremidlene som følge av avtaleverket som ligger til grunn mellom fylkeskommunene.

Flertallet er videre kjent med at NDLA i 2019 hadde et budsjett på 80 mill. kroner, noe som utgjør 472 kroner per elev. I forbindelse med innføring av nye læreplaner vil NDLA få en økning fra fylkeskommunene slik at inntekten blir på 728 kr per elev i 2021. Flertallet er bekymret for at man vil få samme utvikling i markedet for grunnskolene, og mener dette er urovekkende i en tid hvor fagfornyelsen medfører endringer i mange læremidler, og hvor det er viktig at det utvikles mange nye og gode læremidler for alle elever i grunnskolen.

Flertallet ser at en oppbygging av innkjøpsrutiner og kompetanse på digitale læremidler og kunnskapsfeltet i kommunene er bra, men vil sterkt advare mot en mulig monopoliserende utvikling gjennom FriDA som læremiddelutvikling og vil følge situasjonen tett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener behovet for økt konkurranse i utvikling av digitale læremidler er helt nødvendig og avgjørende for nyskaping på feltet og for å sikre at skolen ikke blir hengende etter i det digitale paradigmeskiftet. Disse medlemmer ønsker derfor å innføre en ny nasjonal ordning for digitale læremidler som stimulerer kommunesektoren til innkjøp av digitale læremidler, og som øker innovasjon og utvikling i et åpent mangfoldig edtech-marked. Disse medlemmer vil trekke frem den danske modellen som et eksempel på en slik ordning som fungerer godt, der den danske stat har opprettet en fondsordning for å stimulere til kjøp i markedet, og friheten til å velge løsninger ligger hos læreren. Skolene får tilbakebetalt 50 pst. av investeringen om de kjøper digitalt, og det er opprettet enkle kriterier for hvem som kan levere til danske skoler, samt en lett tilgjengelig materialplattform som er utstillingsvindu for digitale læremidler. Disse medlemmer mener det er et akutt behov for en lignende helhetlig ordning i Norge, og at de begrensede midlere regjeringen har bevilget, ikke vil gi det løftet som trengs for digitale læremidler.

Disse medlemmer er bekymret for at digitaliseringen i skolen går for sent, og at forskjellene på hva ulike kommuner tilbyr elevene, får fortsette å vokse. Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak bedre om å utrede en helhetlig fondsmodell for digitale læremidler.

Disse medlemmer merker seg at kommuner nå oppfordres til å sette av midler til opprettelsen av en læremiddelplattform for grunnskolen. Disse medlemmer mener dette er en uhensiktsmessig måte å benytte offentlige midler på, som vil begrense læreres pedagogiske valgfrihet og gå i beina på et velfungerende marked for digitale læremidler med stort mangfold og av høy kvalitet.

På bakgrunn av dette fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å kartlegge planene for initiativet Fri Digital Arena (FriDA) i grunnopplæringen, og hvilke konsekvenser dette får for mangfoldet og kvaliteten i tilbudet av digitale læremidler.»

Skolebibliotek

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener skolebibliotekene spiller en viktig rolle i skolen, og i den nye nasjonale bibliotekstrategien «Rom for demokrati og dannelse» er skolebibliotekene sett i sammenheng med nasjonalbibliotek, folkebibliotek og fag- og forskningsbibliotek, og sammen utgjør disse viktig demokratisk infrastruktur og er en grunnstamme i demokratiet. Flertallet viser til at den nye bibliotekstrategien legger et godt grunnlag for at den kunnskapen som er samlet i bibliotekene, når frem til enda flere elever.

Flertallet er glad for at regjeringen følger opp arbeidet med å stimulere til lesing og har foreslått 14,5 mill. kroner til tiltak for lesestimulering ved folke- og skolebibliotek.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at skolebibliotekene har en viktig funksjon i elevenes læringsarbeid. Skolebibliotekene skal være en læringsarena i og på tvers av alle fag og et samlingspunkt som formidler litteratur og digitale ressurser, uavhengig av lesenivå og funksjonsnivå. Disse medlemmer viser til at rik tilgang på god litteratur vekker elevenes leseengasjement, og skolebibliotek kan derfor spille en viktig rolle i en elevs faglige, språklige og sosiale utvikling. Skolebibliotekaren er avgjørende for at barna skal få nødvendig oppfølging, og kan støtte opp under elevenes læring ved å stimulere til leselyst og fremme utviklingen av et godt språk.

Disse medlemmer viser til at det er svært store forskjeller mellom landets skolebibliotek. De beste bibliotekene er å finne som et hjerte i skolen, og bibliotekaren er aktivt involvert i alt arbeid på skolen. Disse medlemmer viser også til at det også finnes skolebibliotek som i praksis er ubemannet, og som har svært små innkjøpsbudsjetter. Kravet til kartlegging av skolebibliotek er svakt, og det finnes ingen fullgod oversikt over tilstanden i norske skolebibliotek. Disse medlemmer mener regjeringen må se på oppgavefordeling og samhandling på tvers av forvaltningsnivåer i tillegg til samarbeid mellom folkebibliotekene og skolebibliotekene og legge til rette for videreutvikling av kombinasjonsbibliotek. Videre bør regjeringen se på hvordan nasjonale lesetiltak kan spille en rolle, i samarbeid med bibliotekene.

Disse medlemmer viser til at i forskrift til opplæringsloven heter det:

«Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgang til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek.»

Denne formuleringen stiller ingen krav til kvaliteten på det aktuelle skolebiblioteket, noe som fører til store forskjeller. For å sørge for at alle skoleelever får et like godt tilbud om skolebibliotek, har disse partiene tidligere foreslått at det bør utredes og foreslås en egen lov om skolebibliotek som stiller klare kvalitetskrav til den enkelte skole.

Disse medlemmer viser videre til at det i forslag til ny opplæringslov ble foreslått å fjerne begrepet «skolebibliotek». Disse medlemmer mener at dette forslaget svekker dagens lovverk ytterligere og vil bidra til enda større forskjeller i kvalitet og tilgjengelighet på skolebibliotek for elevene. I møte med fagfornyelsen er skolebiblioteket en viktig ressurs for å utvikle kritisk tenkning i en tid der dette er viktigere enn noen gang.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått å bevilge 3 mill. kroner til Foreningen les og videreføring av prosjektmidler til leselysttiltak.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås 3,5 mill. kroner til skolebibliotek og lesestimuleringstiltak.

Skolemat og frukt

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at et sunt og riktig kosthold er en viktig forutsetning for både trivsel, velvære og læring, og at inntak av mat og drikke i løpet av skoledagen er nødvendig for å opprettholde konsentrasjon og energinivå.

Disse medlemmer vil vise til den nevnte rapporten «Hva spiser elevene på skolen?», som også viser at de aller fleste spiser normal og sunn mat på skolen. Disse medlemmer mener at et styrket samarbeid mellom skole og hjem vil kunne bidra til å følge opp og bevisstgjøre foreldrene på det ansvaret de har for barnas kosthold, samt på betydningen av at barna spiser sunt og riktig. Disse medlemmer viser også til de nye faglige retningslinjene for skolemåltider som skal bidra til å øke andelen skoler som faktisk følger disse. Kartlegging har tidligere avdekket at andelen skoler som har organisert skoledagen slik at elevene får minst 20 minutters spisepause, bare er 55 pst. for barnetrinnet (1.– 4. trinn) og 38 pst. for mellomtrinnet (5.–7. trinn). Disse medlemmer mener skoleeieres innsats på dette området vil kunne bidra betydelig til at flere elever spiser skolemat hver dag.

Disse medlemmer viser videre til at det er mulig for skoleeiere å beslutte lokalt hvordan man skal følge opp anbefalingene fra Helsedirektoratet vedrørende mat i skoletiden. Dette kan være fra å gjennomføre holdningskampanjer overfor foreldre og elever om betydningen av å ta med matpakker med sunt innhold, til å innføre ulike ordninger for matservering i skoleeiers regi. Mange skoler og kommuner har allerede slike ordninger og har høstet positive erfaringer med det, og disse medlemmer stiller seg positive til lokale initiativ på dette området.

Disse medlemmer vil påpeke at en nasjonal ordning med gratis skolemåltider til alle i grunnskolen i liten grad tar hensyn til lokale prioriteringer og muligheter, behov ved den enkelte skole eller hva foreldre og elever etterspør innenfor rammen av sunn og ernæringsrik skolemat. I tillegg vil en nasjonal ordning medføre betydelige investerings- og driftskostnader som kunne gått til arbeidet med å styrke kvaliteten i skolen. Disse medlemmer stiller seg positive til lokale initiativ på dette området.

Disse medlemmer er opptatt av at det viktigste for elevenes læring og mestring prioriteres først, og at kommuner får mulighet til å prioritere lokalt. Disse medlemmer viser til at flere kommuner og skoler har større utfordringer med elever som sliter i grunnleggende ferdigheter, og få som fullfører videregående opplæring, enn andelen som ikke har med medbrakt matpakke hjemmefra.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge er et av få land i Europa som ikke har skolemattilbud. Disse medlemmer mener at tilbud om sunn mat i løpet av skolehverdagen er et effektivt grep for bedre læring og bedre folkehelse. Feilernæring, overvekt og livsstilssykdommer er økende blant norske barn og unge. Disse medlemmer mener en skolematordning med brød, frukt og melk vil være en gavepakke for både barna og foreldrene og for skolen. Sunn skolemat i magen gjør at hodene blir klarere og mer konsentrert for å lære mer, og mat på skolen vil sørge for at alle barn, uansett foreldrenes økonomi, får et ordentlig måltid om dagen. Disse medlemmer viser til at Folkehelseinstituttet nevner det som en av de mest åpenbare tiltakene for å utjevne sosiale helseforskjeller.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjettforslag, der det er satt av 300 mill. kroner til innføring av skolemat for 150 av landets kommuner og i videregående skole for halvparten av landets fylker fra høsten 2021. Ordningen skal være et spleiselag mellom stat og kommune/fylke der staten tar 50 pst. av regningen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å øke rammeoverføringene til kommunene, herunder rom for 121,7 mill. kroner for å gjeninnføre gratis skolefrukt på alle ungdomsskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler fra høsten 2021, samt en tilskuddsordning for skoler som vil satse på skolematordninger over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett på 20 mill. kroner for 2021.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at forskning bekrefter at foreldrenes bakgrunn og ressurser har stor betydning for barnas fysiske aktivitetsnivå, kostholdsvaner og forekomst av overvekt. Likevel har regjeringspartiene en lang tradisjon for å motarbeide forslag om mer fysisk aktivitet eller sunnere mat i skolen. Dette har blant annet kommet til syne ved at regjeringen Solberg fjernet ordningen med gratis frukt og grønt, som ble innført av den rød-grønne regjeringen. Elevene på alle landets ungdomsskoler, samt 1–10-skolene, fikk gratis frukt og grønt fra 2007 til 2014. To store forskningsprosjekter har evaluert effekten, og dommen er krystallklar: Gratis frukt og grønt gir sunnere barn.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 140 mill. kroner over kap. 714 på helsebudsjettet til gratis skolemat på ungdomsskolen. Dette er starten på en opptrapping der målet er at alle barn og ungdommer i grunnopplæringen skal få tilbud om et gratis skolemåltid i løpet av dagen. Dette medlem er opptatt av at elever trenger påfyll av næring for å kunne arbeide, lære og yte. Mette barn lærer best. Samtidig er det ingen tvil om at dette har stor betydning for folks helse. Stillesitting og usunn mat har skapt en fedmeepidemi blant barn i hele den vestlige verden. Usunne vaner i barndommen fører til dårlig helse seinere i livet. Dette medlem er overbevist om at dersom vi satser på sunn mat og fysisk aktivitet i skolen i dag, kan vi spare store summer på helsebudsjettene i morgen.

Dette medlem mener det er oppsiktsvekkende at Norge, som et av ytterst få land i Europa, ikke har tatt seg råd til å innføre skolemat. I Norden er det bare Norge som ikke har et slikt tilbud. I vårt naboland Sverige har de fleste barn hatt gratis skolemat i over 50 år allerede. Dette medlem mener det nå er på tide at også Norge også kommer etter. Sosialistisk Venstreparti vil finansiere ordningen over helsebudsjettet, slik at det ikke skal tas av ressursene i skolen. I stedet for store skattekutt til de rikeste har vi råd til en skole med flere lærere, mer fysisk aktivitet og gratis skolemat. Det er godt forskningsmessig dokumentert at en slik skoledag sannsynligvis vil bidra til mer læring og økt trivsel for alle.

Skolefritidsordning

Komiteen viser til at det i dag er nesten 100 000 barn i 1.–4. klasse som ikke deltar i skolefritidsordning eller aktivitetsskole. Rapporten «Lek og ikke-pedagogikk for alle – nasjonal evaluering av SFO» fra 2018 viser at mange familier velger bort SFO fordi prisen er for høy. For barna er konsekvensen at de ikke får delta i leken, læringen og fellesskapet etter skoletid, og mange av disse barna er blant dem som kunne hatt aller størst glede av et godt SFO-tilbud.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens målrettede satsing på tilgang til skolefritidsordning for flere familier ved innføring av inntektsgradert betaling og gratis kjernetid. Disse medlemmer konstaterer at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett sterkt underfinansierer løfter for skolefritidsordningen. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet heller ikke har påbegynt en opptrapping av løftet sitt fra 2019 om å innføre en «fritidsreform», der en lengre skoledag skulle fylles med aktiviteter ledet av SFO-ansatte, trenere og lærere i kulturskolen. Disse medlemmer registrerer at Finansdepartementet i svar på budsjettspørsmål beregner dette til å koste om lag 22 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener det viktigste grepet man kan gjøre for å sikre alle barn en god oppvekst, er å prioritere bevilgninger til kvalitetssatsinger i skolen og SFO, og sikre at alle barn, uavhengig av foreldre, kan delta i skolefritidsordningen.

Disse medlemmer viser også til omtale av friskolenes skolefritidsordninger på kap. 228 post 84.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de ansattes kompetanse er den viktigste kvalitetsfaktoren, også i SFO. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Solberg avsluttet den eneste jevnlige nasjonale kartleggingen av SFO-ansattes kompetanse etter skoleåret 2014/2015, og er kritiske til at det nå ikke finnes noen systematisk oversikt over ansattes kompetanse i skolefritidsordninger. Disse medlemmer mener et godt SFO-tilbud er viktig for å gi barn en variert og lærerik skoledag der de møter trygge og kompetente voksne gjennom hele dagen på skolen, og mener det trengs en kvalitetsreform for SFO, som blant annet må inneholde en systematisk satsing på tilbud om kompetanseutvikling for ansatte.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetlig plan for kompetanseutvikling for ansatte i SFO senest i revidert nasjonalbudsjett for 2021, herunder en oversikt over SFO-ansattes kompetanse. Planen skal sørge for at fagarbeidere i SFO får dekket fagskoletilbud på linje med det fagarbeidere i barnehage får gjennom Kompetanse for framtidens barnehage, og inneholde en plan for finansiering av fagskoleutdanning i oppvekstfag, og sørge for at flere får mulighet til å ta fagbrev på jobb.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet vil øke kvaliteten og senke prisen i skolefritidsordningen med en kvalitetsreform for SFO der alle barn skal gis mulighet til å delta, og mener dette er viktig for å gi barn like muligheter. En kvalitetsreform innebærer å utvikle en nasjonal standard for innhold og kvalitet som setter tydelige rammer, men der det er skolefritidsordningen som utformer innholdet i sitt tilbud i samarbeid med skolen, lokale organisasjoner og lag. Med dette er Arbeiderpartiets ambisjon at alle skolefritidsordninger skal gi barna et variert tilbud med muligheter for leksehjelp, spennende aktiviteter, fysisk aktivitet og lek. Et tettere samarbeid mellom skole og SFO skal gi barna en skoledag som henger bedre sammen. Satsing på ansattes kompetanse skal gi alle barn et bedre SFO-tilbud, men er særlig til for at barn med behov for ekstra oppfølging også skal få dette etter siste skoletime.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets landsmøte har tatt til orde for en fritidsreform der barn skal få flere muligheter til fritidsaktiviteter i tiden etter skolen, og vil nok en gang påpeke at denne ikke er foreslått gjennomført i regi av skolefritidsordninger, men at det selvsagt vil være attraktivt med godt samarbeid mellom lag og organisasjoner og skolefritidsordninger.

Disse medlemmer har store ambisjoner om å gi alle barn et godt SFO-tilbud og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å begynne med å gi alle førsteklassinger fem timer gratis SFO hver dag etter skolen i 2021. Det er halvveis til målet om gratis SFO etter skoletid. Disse medlemmer stiller seg undrende til regjeringspartienes utålmodighet etter at Arbeiderpartiet skal foreslå hele sin storsatsing på billigere og bedre SFO i ett enkelt budsjett, og merker seg samtidig at regjeringen verken satser på å gi alle barn lavere pris eller bedre kvalitet i eget budsjettforslag.

Disse medlemmer viser til at forslagene Arbeiderpartiet har lagt fram for å gi barna et bedre SFO-tilbud, er prøvd ut i skolen innenfor eksisterende budsjetter og har derfor ikke påført kommunene milliardutgifter. Disse medlemmer viser til arbeidet med for å gi barna et bedre SFO/AKS-tilbud i arbeiderpartistyrte kommuner som Oslo, Bergen og Stavanger, samt ulike forsøk med helhetlig skoledag og kulturskoletimen regjeringen fjernet, og merker seg at kostnadsanslagene fra kommunene som har gjennomført tiltakene, er vidt forskjellige fra de vesentlig høyere tallene Finansdepartementet har regnet seg fram til i sine svar på budsjettspørsmål fra Stortinget. Disse medlemmer merker seg at dette ikke er den eneste saken der regjeringens regnestykker er vesentlig mye høyere enn erfaringene fra kommuner som har prøvd ut aktuelle tiltak, tilsier. Den samme betydelige differansen i virkelighetsbeskrivelser ser ut til å være tilfelle i blant annet kostnadsberegning av skolemåltid og fysisk aktivitet i skolen. Disse medlemmer viser til at Finansdepartementets regnestykke om at samlede kostnader for Arbeiderpartiets ambisjoner i SFO skal koste 22 mrd. kroner, tydelig illustrerer hvor urealistiske regnestykkene er: 22 mrd. kroner ville gitt 37 800 flere fagarbeidere i skolefritidsordningen. Det tilsvarer 17 per skolefritidsordning, noe som ville gitt en voksentetthet på i snitt tre barn per voksen og da på linje med kravet for voksentetthet for barn under 3 år i barnehage. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet heller vil legge godt funderte og utprøvde beregninger til grunn for sin kvalitetsreform for SFO.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til prosjektet FAVN, som retter seg mot barn som er i faresonen for å utvikle dårlig psykisk helse. FAVN er i regi av Rusfri Oppvekst, som vil starte et femårig prosjekt der ca. 40 barn i Loddefjord i Bergen får en forsterket skolefritidsordning (SFO). FAVN – Fremtidens SFO skal være et forsterket tilbud for barn som trenger det. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å gi et tilskudd på 500 000 kroner til dette prosjektet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg regjeringens bekymring for at mange familier med lav inntekt opplever foreldrebetalingen som en barriere mot å bruke SFO. Sosialistisk Venstreparti mener imidlertid ikke at inntektsgradert foreldrebetaling er en god løsning. SFO skal ikke være en kilde til utenforskap og forskjeller, men en viktig del av den inkluderende og utjevnende fellesskolen. Derfor vil dette medlem vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås at SFO/AKS skal være gratis for alle førsteklassinger fra høsten 2021.

Dette medlem vil videre vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det i tillegg foreslås bevilget penger til å styrke kvaliteten på SFO/AKS i hele landet. En skolefritidsordning med god kvalitet og som inkluderer alle barn, er en viktig støtte til skolens læringsarbeid og barnas språklige og sosiale utvikling. Sosialistisk Venstreparti ønsker en SFO med flere ansatte, god oppfølging av barna og ulike aktiviteter barna kan ta del i. SFO skal være et gratis fellesskap med lek, fysisk aktivitet og kulturtilbud. Når SFO gjøres til en naturlig del av skoletiden, vil skoledagen gjøres mer praktisk og variert, med mer fysisk aktivitet og et tilbud om kunst og kultur som er gratis for alle. Dette medlem mener gratis SFO vil være den største norske velferdsreformen siden barnehageløftet.

Skolehelsetjeneste

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en svært viktig tjeneste for barn og unge, som fungerer som et gratis tilbud til alle elever på barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole. I perioden 2013–2020 har regjeringen og Fremskrittspartiet økt bevilgningen til skolehelsetjenesten betraktelig. Det har vært en betydelig årsverksutvikling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten etter 2013, og flertallet merker seg at det fra 2018 til 2019 økte med nye 250 årsverk.

For å gi bedre informasjon om blant annet rusmidler vil flertallet at informasjon om betydningen av levevaner for psykisk helse skal inkluderes på ung.no, som fungerer som et gratis tilbud til alle elever på barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole. I perioden 2013–2020 har regjeringen og Fremskrittspartiet økt bevilgningen til skolehelsetjenesten til nærmere en halv milliard.

Flertallet viser til at flere og flere unge sliter med psykisk helse, og at det vil være viktig å se på hvordan skolehelsetjenesten kan bidra til et løft for barn og unges psykiske helse allerede fra grunnskolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at samfunnet må ta på større alvor at stress og psykiske helseplager øker hos unge, og skolerelatert stress er én av flere medvirkende årsaker til dette. Disse medlemmer mener det er behov for å forebygge psykiske helseplager blant barn og ungdom, og at innretningen av skolen er viktig i så måte. Men det er også behov for å gi et bedre tilbud i helsetjenesten rettet mot elever og studenter, både å bedre tilgjengeligheten og kapasiteten i skolehelsetjenesten og også å bedre tilbudet til de elevene som har psykiske lidelser. Disse medlemmer mener skolehelsetjenesten skal være tilgjengelig for alle elever hver dag og ha kompetanse på psykisk helse. Disse medlemmer ser med stor bekymring på konsekvensene for barn og unges psykiske helse etter flere måneder med koronakrise, og mener skolehelsetjenesten også må være tilgjengelig digitalt for ungdommen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som prioriterer et løft for skolehelsetjenesten med økt bemanning, styrket kompetanse og bedre tilgjengelighet gjennom å bevilge samlet 100 mill. kroner til utvikling av skolehelsetjenesten, herunder midler til økt bemanning i skolehelsetjenesten og lavterskel psykisk helsehjelp og støtte rundt barn og unge til neste år.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er behov for å øke kapasiteten i skolehelsetjenesten, og viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å øke kapasiteten gjennom å øke antall studieplasser i videreutdanning til helsesykepleiere med 100 studieplasser for 2021 (se omtale under kap. 260 post 50).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øremerke 350 mill. kroner, blant annet til økte stillinger, til helsestasjoner og skolehelsetjenesten i grunnskolen og 80 mill. kroner ut over regjeringens forslag til en styrket skolehelsetjeneste i videregående opplæring.

Seksualitetsundervisning

Komiteen vil løfte fram betydningen av en god seksualundervisning tilpasset mangfoldet i samfunnet. Undervisning kan motvirke fordommer og bygge unge menneskers evne til å respektere hverandre og sette egne grenser. Komiteen understreker betydningen av oppdaterte læreplaner og av god kompetanse hos relevante yrkesgrupper, som lærere og helsesykepleiere.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at barn og unge lærer om seksualitet, grenser, relasjoner og følelser på en god måte i barnehage og skole. Disse medlemmer viser til at regjeringen og Fremskrittspartiet har fulgt opp målet i Granavolden-plattformen, som sa at man ville

«bedre seksualundervisningen i grunnskolen og vektlegge grensesetting og respekt for egne og andres grenser».

Dette er nå inkorporert som en del av fagfornyelsen og vil gjennom det nye faget folkehelse og livsmestring bidra til at seksualundervisning er et bredt tema som blir inkludert i flere av skolefagene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås en økning på 20 mill. kroner for å styrke seksualundervisningen i skolen.

Styrke de praktiske og estetiske fagene i skolen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for situasjonen for de praktiske og estetiske fagene i skolen. I dag har to av fem lærere som underviser i musikk på grunnskolen, ingen faglig fordypning i faget. Kun én av fem kunst- og håndverklærere har kompetanse i faget tilsvarende 60 studiepoeng eller mer, og nesten halvparten har ingen fordypning i faget. Disse medlemmer mener at et viktig bidrag til å motvirke dette vil være å benytte kompetansen til kommunenes kulturskolelærere. Det finnes over 4 000 kulturskolelærere rundt om i de norske kommunene. Disse medlemmer mener at disse lærerne kan bli en betydelig ressurs i arbeidet med å øke andelen lærere med kompetanse i de praktisk-estetiske fagene, samt at læreplanverket for grunnskolen appellerer til et samarbeid mellom grunnskolene og kulturskolen i fagene musikk og kunst og håndverk.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil peke på at det er forskriftsfestet i rammeplanene at PPU og lærerutdanning i praktiske og estetiske fag kan ha praksis i kulturskolen og kvalifisere for arbeid i kulturskolen. Dette bidrar også til at de ferdige kandidatene kan tilsettes i stillinger som er delt mellom grunnopplæringen og kulturskolen. Disse medlemmer vil videre vise til at regjeringen i tillegg vil kartlegge om det er behov for ytterligere tiltak for å rekruttere flere ansatte i kulturskolen til å ta PPU, og imøteser i forbindelse med dette fremleggelsen av den varslede stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur. Disse medlemmer viser også til at ny rammeplan av 2020 for femårig lærerutdanning i praktiske og estetiske fag 1.–13.trinn er med på å styrke de praktiske og estetiske fagene i skole og kulturskole.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det trengs et løft for praktiske og estetiske fag i grunnskolen, både fordi kompetanse i disse fagene har en stor egenverdi, men også for at de som praktiske fag bidrar til mestring og motivasjon for mange elever. Disse medlemmer viser til at mange skoler har mistet eller har dårlige fasiliteter og få spesialrom som er egnet til praktiske og estetiske fag. Disse medlemmer mener bedre tilgang på oppdatert utstyr og oppdaterte lokaler er nødvendig for å tilrettelegge bedre for undervisningen i disse fagene. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge tilgang på rom og utstyr for praktisk-estetiske fag i grunnskolen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil ha en skole som er mindre stillesittende og teoretisk, og som har mer praktisk undervisning, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der en innfører den praktiske skolesekken og et utstyrsløft på ungdomstrinnet, slik at alle elever få prøve seg i praktiske ferdigheter, lære mer om fagarbeid og får en mer praktisk undervisning. Det foreslås å sette av 50 mill. kroner spesielt til et utstyrsløft i ungdomskolen, for å øke motivasjonen og rekruteringen av fagarbeidere, og disse medlemmer vil opprette en ny søkbar ordning der kommuner får 50 pst. av kostnader dekket for å kjøpe inn nytt utstyr til skoleverksted, som utstyr til sløydsal, makerspace og 3D-printere.

Fag- og yrkesopplæring tilpasset behovene i arbeids- og næringslivet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Norge vil ha et stort behov for personer med gode yrkesfaglige kvalifikasjoner i tiden som kommer, spesielt i næringslivet. Den siste kartleggingen av behovet for fagkompetanse gjennom «Kompetansebarometer» fra NHO melder at seks av ti bedrifter trenger flere fagarbeidere. Størst mangel vil det være på fagarbeidere innen industri, bygg og anlegg, håndverk og helsefag. Bare innen industri, bygg og anlegg og håndverk anslås det at Norge vil mangle rundt 50 000 personer i 2035 ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. I denne forbindelse er det derfor viktig å legge til rette for at flere kan utdanne seg innen yrkesfagene. Flertallet merker seg at søkertallene til yrkesfag i videregående opplæring høsten 2020 følger opp rekordåret 2019, og at det nå er flere søkere til yrkesfag enn til studieforberedende fag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er svært fornøyde med at yrkesfagene over flere år har vært et prioritert område for regjeringen og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer er positive til at regjeringen fortsetter å satse tungt på yrkesfagene og fortsetter yrkesfagløftet i samarbeid med skoleeierne og partene i næringslivet, og at regjeringen jobber helhetlig med utvikling av yrkesfagene og høyere yrkesfaglig utdanning. Disse medlemmer viser til Granavolden-plattformen og regjeringens ambisjon om at yrkesfagene skal bli mindre teoritunge og mer praktisk rettet og bedre tilpasset arbeidslivets behov. Den nye tilbudsstrukturen for yrkesfagene som trådte i kraft i 2020, som er den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006, er et viktig steg på veien. Den nye strukturen innebærer blant annet mer og tidligere spesialisering og yrkesretting av fellesfagene. Regjeringens planlagte stortingsmelding om videregående opplæring innebærer at arbeidet med utviklingen og forbedringen av yrkesfagene fortsetter, og disse medlemmer ser frem til det videre arbeidet med styrkingen av yrkesfagene i forbindelse med denne meldingen. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å videreføre Yrkesfaglærer 2-ordningen for å gjøre opplæringen mer relevant for elevene ved å styrke samarbeidet mellom skoler og arbeidsliv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til SSBs analyser, som viser at Norge trenger flere med yrkesfaglig utdanning og anslår at Norge kan komme til å mangle 88 000 fagarbeidere i 2035. Tas det ikke grep for å sikre bedre rekruttering og gjennomføring på yrkesfaglige utdanningsprogram, kan det svekke konkurransekraften til næringslivet og kvalitet og kapasitet i våre felles velferdstjenester. Disse medlemmer er bekymret for utviklingen for flere yrkesfag og viser til at SSB peker på at det ikke utdannes nok fagarbeidere til å dekke fremtidens behov i industrien, i bygg- og anleggsbransjen, i håndverksfagene og i helse- og omsorgssektoren. Det er allerede mangel på fagarbeidere, og uten en sterkere satsing på yrkesfag vil mangelen bli større.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås et løft for yrkesfagene med en yrkesfagmilliard i denne stortingsperioden og til sammen 250 mill. kroner mer enn regjeringens forslag for 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser videre til at Arbeiderpartiet som del av yrkesfagsatsingen i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 100 mill. kroner til å oppdatere utstyret på yrkesfaglige programmer, 30 mill. kroner til flere pilotprosjekt med læreplassgaranti, 50 mill. kroner til å sikre at elever fremdeles kan få læreplass og annen opplæring i arbeidslivet i kriserammede bransjer, 50 mill. kroner til å sikre relevant utstyr for særlig kostnadskrevende yrkesfag, 10 mill. kroner til å gi rådgivere i ungdomsskolen førstehånds erfaring med yrkesfagene de skal rekruttere til, og 10 mill. kroner til stipend for å få flere dyktige fagarbeidere til å utdanne seg videre til yrkesfaglærere. Disse medlemmer mener en god yrkesfagopplæring må begynne før videregående, og vil derfor gi elevene mer praktisk læring fra første år i grunnskolen. Disse medlemmer viser i den sammenheng til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til mer praktisk undervisning i ungdomsskolen, til utstyr, lokaler og utvikling av undervisning.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har i en årrekke arbeidet for at skolesystemet i større grad skal anerkjenne praktisk kunnskap og kompetanse generelt og yrkesfagene spesielt. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en omfattende yrkesfagpakke på til sammen 377 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har foreslått en rekke tiltak, både for å gjøre grunnopplæringen mer praktisk rettet, heve kvaliteten i fagopplæringen, fjerne hindringer i systemet og øke elevenes motivasjon for å velge yrkesfag. Endringene i arbeidslivet gjør det nødvendig å vurdere om fagopplæringen i dag samsvarer med den kompetansen som arbeidslivet trenger. Det er fortsatt et problem med høyt frafall i videregående opplæring, og størst er frafallet innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Disse medlemmer mener det er behov for å intensivere arbeidet med å sikre alle læringer læreplass i en godkjent lærebedrift og minimere bruk av Vg3 i skole.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at elever med særskilte behov i videregående opplæring utløser et særskilt tilskudd til fylkeskommunen. Disse medlemmer mener dette tilskuddet også bør følge yrkesfagelever over i læretiden. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at spesialundervisningsmidlene kan følge eleven over i tida med opplæring i bedrift.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil vise til regjeringens og Fremskrittspartiets satsing på «Yrkesfagløftet» og prioriteringen av yrkesfag de siste sju årene, jf. tidligere merknad om tiltak i forbindelse med dette. Flertallet er enige med Senterpartiet i at endringene i arbeidslivet gjør det helt nødvendig å sørge for at fagopplæringen i dag samsvarer med den kompetansen som arbeidslivet trenger, og at det må jobbes videre med hvordan vi kan fortsette å heve kvaliteten i fagopplæringen. Ny struktur på yrkesfag er utarbeidet i tett samarbeid med partene i arbeidslivet for å sikre godt samsvar mellom den nye strukturen og behovene i bedriftene, og stortingsmeldingen om videregående skole som skal legges frem til våren, har som ett av hovedmålene å sørge for at vi sikrer elevene den kompetansen de fortjener, og bedriftene den kompetansen de har behov for.

Flertallet vil også vise til opprettelsen av «Kompetansesenter for yrkesfag» ved OsloMet og «Senter for yrkesfag og opplæring i arbeidslivet» ved Universitetet i Agder, som blant annet nettopp skal sørge for at endring og utvikling av kunnskap og kompetanse tilpasses det enkelte fag, yrke og/eller arbeidsplass, videreutvikle yrkesfagopplæringen i skole og arbeidsliv, styrke opplæringstilbudene til yrkesfaglærere og instruktører i lærebedrifter og jobbe med forskning og utviklingsarbeid for yrkesfag. Flertallet mener at den varslede stortingsmeldingen om videregående skole også bør omhandle en videre utvikling av våre sentre for yrkesfag og deres rolle i styrkingen av fagopplæringen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at frafallet i videregående skole fremdeles er altfor høyt, og særlig på yrkesfag. Dette medlem mener regjeringen gjør for lite for å motvirke frafall og oppfylle målene som staten og arbeidslivets parter er blitt enige om i samfunnskontrakten. Dette medlem vil også understreke viktigheten av å styrke kvaliteten på opplæringstilbudet elevene får i skolen. Nok kvalifiserte lærere er en nøkkelfaktor for at alle elever skal få like gode muligheter for å lære, lykkes og trives.

Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det ut over regjeringens budsjettforslag foreslås bevilget 150 mill. kroner til fylkeskommunenes arbeid med å styrke gjennomføringen på yrkesfag i tillegg til å styrke utstyrsparkene.

Læreplasser

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener det er svært gledelig at det i 2019 ble satt ny rekord i antall nye lærekontrakter. Det ble inngått 23 000 nye kontrakter, noe som er en økning på 24 prosent fra 2012. Det er også svært gledelig at ni av to bestod fag- og svenneprøven i skoleåret 2018/2019, en økning på hele 26 prosent fra 2011/2012. Dette viser at regjeringen og Fremskrittspartiets store satsing på yrkesfag gir svært gode resultater, og flertallet ser frem til det videre arbeidet med å styrke videregående skole generelt og yrkesfag spesielt gjennom regjeringens varslede stortingsmelding om videregående skole.

Flertallet vil også vise til tiltakene i regjeringens «Utdanningsløftet 2020», som blant annet inneholder nesten 900 mill. kroner til tiltak som skal gjøre det mulig for flere å fullføre videregående opplæring og gi flere læreplasser. Denne satsingen inneholdt blant annet en økning av lærlingtilskuddet på 4 250 kroner pr. lærekontrakt og midler til et forsterket og forbedret tilbud i Vg3 for at flere elever skal få fullføre fag- og svennebrevet sitt med Fagbrev i skole i den ekstra utfordrende situasjonen som har oppstått som følge av koronapandemien. Flertallet vil peke på at dette er to av flere tiltak som også er videreført i dette forslaget til statsbudsjett for å sikre flere elever læreplass og mulighet til å fullføre sin yrkesfagutdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse partier vil ha en nasjonal læreplassgaranti for alle kvalifiserte søkere med ungdomsrett. Det er uakseptabelt at det hvert år er 6 000–7 000 søkere som blir stående i kø uten å få læreplass til å fullføre utdanningen sin. En nasjonal læreplassgaranti må utarbeides sammen med partene i arbeidslivet og gjennom å lære av erfaringene fra de mange lokale prosjektene som er igangsatt. Disse medlemmer vil særlig peke på Nordland fylkeskommune, som høsten 2019 startet arbeidet med å innføre en læreplassgaranti som skal gjelde alle lærefag og hele fylket. Disse medlemmer mener første steg mot en nasjonal læreplassgaranti er å etablere og hente erfaringer fra flere store forsøk med læreplassgaranti.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at spørsmålet om en nasjonal læreplassgaranti ble utredet av Utdanningsdirektoratet på oppdrag fra regjeringen Stoltenberg i 2011, og at konklusjonen var at dette ikke var et hensiktsmessig virkemiddel. Det er det fremdeles ikke, og det er verdt å merke seg at forslaget heller ikke ble fulgt opp eller innført under Stoltenberg-regjeringen. Flere fylkeskommuner og også noen kommuner har imidlertid inngått avtaler om regionale og lokale læreplassgarantier i samarbeid med bedriftene og bedriftenes organisasjoner i regionen. En slik ordning, som tar utgangspunkt i bedriftenes behov og muligheter for inntak av lærlinger, er en langt mer hensiktsmessig og gjennomførbar ordning som gjerne må innføres flere steder i landet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er et problem at skolene i dag slipper ansvaret for elevene når de går ut i læretida. Gjennom vekslingsmodellene og andre tiltak må skolene i større grad følge opp elevene fram til fagbrev. Ved å beholde elevene/lærlingene som en del av skolemiljøet ved overgangen til læretid, vil lærlingene beholde kontakten med medelever, lærere og skolens støttesystem. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en omfattende yrkesfagpakke på til sammen 377 mill. kroner inkludert en økning av lærlingtilskudd med 3 000 kroner per lærekontrakt samt ekstra tilskudd for å bedre formidlingen av læreplasser.

Disse medlemmer viser til at selv om det har vært en liten vekst i antall lærekontrakter de siste årene, er det behov for å styrke det lokale arbeidet med rekruttering av lærebedrifter og formidling av lærlinger. Disse medlemmer er kjent med at det ved enkelte skoler er etablert ulike modeller for formidling, men ser at det er behov for å intensivere dette arbeidet innenfor hele yrkesfagopplæringen dersom en skal nå målene i samfunnskontrakten for flere læreplasser.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en omfattende yrkesfagpakke på til sammen 377 mill. kroner. Innenfor denne satsingen har Senterpartiet i finansinnstillingen foreslått å styrke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 10 mill. kroner over kap. 572 post 60 for å stimulere til styrket formidling av læreplasser og tiltak for økt samarbeid mellom skole og lokale bedrifter og virksomheter.

Fleksible opplæringsløp i fagopplæringen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at regjeringen ikke har lagt inn kompensasjon til fylkeskommunene for den merkostnaden det påfører skolene å tilby ulike vekslingsmodeller som alternativ til hovedmodellen med 2 år i skole og deretter 2 år i lærebedrift. Disse medlemmer vil påpeke at ikke alle skoler tilbyr slike vekslingsmodeller, og noe av årsaken kan være at det vil påløpe parallelle kostnader når opplæringen for et kull skal foregå vekselsvis mellom opplæringen i bedrift og i skole. Disse medlemmer er bekymret for at dette er en medvirkende årsak til at relativt få elever og lærlinger får denne muligheten. Disse medlemmer mener fleksible opplæringsløp er viktig for å etablere tidlig kontakt med arbeidslivet, og at ungdommene på den måten får delta i reelle arbeidssituasjoner i faget de har valgt – helt fra de begynner på Vg1 – og får økt motivasjonen for å gjennomføre opplæringsløpet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en omfattende yrkesfagpakke på til sammen 377 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Innenfor denne satsingen har Senterpartiet i finansinnstillingen foreslått å styrke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 30 mill. kroner over kap. 572 post 60 for å stimulere til at flere skoler og fylkeskommuner tar i bruk vekslingsmodeller og fleksible opplæringsløp i fagopplæringen.

Yrkesfaglærere

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, savner en mer offensiv og helhetlig tilnærming fra regjeringen til ulike tiltak for å forbedre kvaliteten i fagopplæringen, herunder videreutdanning for yrkesfaglærere. Dette gjelder blant annet behovet for at langt flere yrkesfaglærere gis anledning til hospiteringsopphold i bedrifter for på den måten å få oppdatert kunnskap og kontakt med det arbeidslivet som deres elever skal inn i, både i læretida og etter hvert som fagarbeidere.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil vise til at denne regjeringen, i samarbeid med Fremskrittspartiet, har igangsatt og gjennomført mange tiltak under «Yrkesfagløftet» og ny struktur for yrkesfagutdanningene – den største satsingen på yrkesfagutdanning siden Reform 94. Yrkesfaglærerløftet som ble igangsatt i 2015, er en del av dette arbeidet. Gode yrkesfaglærere med oppdatert fagkunnskap er helt nødvendige for å kunne sørge for relevant og praktisk opplæring for elevene, noe som også vil kunne føre til at flere fullfører og består fagopplæringen. Yrkesfaglærerløftet skal bidra til å rekruttere flere yrkesfaglærere og sørge for at flere får en godkjent lærerutdanning, og at yrkesfaglærere får mulighet til å delta i etter- og videreutdanning. Disse medlemmer viser til at i studieåret 2019–2020 kunne yrkesfaglærere søke på 26 videreutdanningstilbud, blant annet flere videreutdanningstilbud som skal utvikle den digitale kompetansen til yrkesfaglærerne, ved åtte universiteter og høgskoler. Det har videre blitt innført stipendordninger for 3-årig yrkesfaglærerutdanning og også stipendmidler for at skoleeiere skal kunne rekruttere personer utenfor skolen som ønsker å ta en yrkesfaglærerutdanning for å kunne jobbe i skolen. Det har i tillegg blitt iverksatt desentraliserte utdanningstilbud for yrkesfaglærere for å øke kompetanse og rekruttering. Disse medlemmer vil også vise til at desentralisert ordning for kompetanseutvikling for yrkesfag ble etablert høsten 2019, og tiltak som inngår i denne ordningen er blant annet midler til hospitering og faglig oppdatering i regi av arbeidslivet. Det er også etablert flere nasjonale etterutdanningstiltak, inkludert en hospiteringsordning. Nye retningslinjer for tilskuddsordningen, for lokal kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringa med tydelig omtale av mål, roller og oppgaver blir fastsatt av departementet høsten 2020. Disse medlemmer viser til at det i dette statsbudsjettet er foreslått å bevilge 100 mill. kroner til å gjennomføre kompetanseutvikling innenfor strategien «Yrkesfaglærerløftet», noe som innebærer en styrking på 10 mill. kroner til denne samt og 5 mill. kroner til forskning på hva som gir fag- og yrkesopplæringen fremragende kvalitet. Dette er ett av flere bidrag til regjeringens fortsatte kraftfulle satsing på yrkesfag og yrkesfaglærere.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om flere satsinger i en egen yrkesfagpakke, herunder 10 mill. kroner til hospitering i bedrift for yrkesfaglærere på ny post 66 på kap. 226.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at nok kvalifiserte lærere er en nøkkelfaktor for at alle elever skal få like gode muligheter for å lære, lykkes og trives. Disse medlemmer mener det er bekymringsfullt at 15 pst. av dem som underviser i videregående opplæring, mangler pedagogisk utdanning. Sosialistisk Venstreparti har derfor fremmet forslag for Stortinget om en nasjonal satsing for å rekruttere flere lærere samt innføre en nasjonal norm for økt lærertetthet med maksimalt 12 elever per lærer på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Dette medlem vil understreke viktigheten av å utvikle en god og attraktiv yrkesfaglærerutdanning som er tilpasset sektorens særegenhet og behov. Dette medlem etterlyser en mer offensiv og helhetlig tilnærming fra regjeringen til ulike tiltak for å forbedre kvaliteten i fagopplæringen, herunder videreutdanning for yrkesfaglærere. Dette gjelder blant annet behovet for at langt flere yrkesfaglærere gis anledning til hospiteringsopphold i bedrifter, for på den måten å få oppdatert kunnskap og kontakt med det arbeidslivet som deres elever skal inn i, både i læretida og etter hvert som fagarbeidere.

Utstyr i yrkesfag

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil vise til Granavolden-erklæringen, der det slås fast at regjeringen vil «[u]tvikle modeller som bidrar til oppdatert og kvalitetssikret utstyr ved de yrkesfaglige studieretningene». Disse medlemmer vil peke på at regjeringen foreslår en ytterligere bevilgning til forsøket med ulike ordninger for å stimulere til investering i utstyr på yrkesfag som ble startet i 2020, samt til at det skal gjennomføres forskning i forbindelse med dette forsøket.

Med bevilgningen i 2020 og den foreslåtte bevilgningen i 2021 er 50 millioner kroner bevilget til dette tiltaket. Og med 15 mill. kroner foreslått i budsjettforliket blir det til sammen 65 mill. kroner.

Flertallet viser til budsjettforliket, der det blir foreslått å øke bevilgningen til teknisk utstyr innen yrkesfag, og flertallet foreslår dermed at kap. 226 post 21 økes med 15 mill. kroner sammenliknet med regjeringens forslag.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at industrien er lokalisert i hele landet, og at det å ha undervisning i ny teknologi med oppdatert utstyr kan være en stor utfordring. Flertallet har merket seg at Norsk Industri har sett på en løsning der et fylke/en region eier en mobil enhet med undervisningsutstyr. En slik mobil enhet kan være en lastebil à la «smørebussen» til skilandslaget, eller den kan være basert på én eller flere containere som blir transportert rundt om i fylket/regionen. Med fleksible og mobile løsninger blir det mulig for flere skoler og skoleeiere å dele på undervisningsutstyr. Læringstrailer, læringscontainer eller lignende er tenkt som et spleiselag mellom staten, industrien og skoleeier (fylkene).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at tidsriktig utstyr er avgjørende for at elevene skal få den utdanningen de fortjener, og for at bedriftene skal få den kompetansen de har behov for. Disse medlemmer vil peke på at det er fylkeskommunene som har ansvar for den videregående opplæringen og også utstyret i de videregående skolene. Situasjonen i de ulike fylkene er imidlertid ganske varierende, og selv om noen fylkeskommuner har satset på å vedlikeholde og oppdatere utstyrsparken på en god måte, er det for store forskjeller i utstyret som møter elever og lærere. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for et ekstraordinært løft, og viser til det pågående forsøket med ulike modeller for bedre å sikre bedre og mer oppdatert utstyr.

Disse medlemmer mener at det er behov for et godt samarbeid mellom skolene og lokalt næringsliv til det beste både for elever og bedrifter, og vil peke på at en gaveforsterkningsordning er en av flere modeller regjeringen nå utreder i det pågående forsøket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for utviklingen innen yrkesfaglig opplæring grunnet manglende satsing fra regjeringen på nytt og tidsriktig utstyr som er kvalitetssikret og oppdatert i henhold til dagens og morgendagens opplæring.

Disse medlemmer viser til at innføringen av nye læreplaner i videregående opplæring stiller nye og høyere krav til utstyr i yrkesfagundervisningen, men at regjeringen likevel ikke følger opp med nok penger. Disse medlemmer er bekymret for at det svekker målet om å utdanne fagarbeidere for fremtidens arbeidsliv når elevene ikke får opplæring med det utstyret og den teknologien de skal bruke ute i arbeidslivet. Særlig krevende er utstyrssituasjonen for yrkesfaglige utdanningsprogram som krever dyrt utstyr og maskiner for å kunne gi relevant opplæring. Disse medlemmer viser til at en del særlig kostnadskrevende fag organiseres som landslinjer, men vil understreke at disse utfordringene gjelder fag utenfor landslinjeordningen. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringens manglende investering i utstyr til yrkesfagundervisningen, kombinert med underfinansiering av fylkeskommunene, vil føre til at fylkeskommuner tvinges til å legge ned eller la være å opprette utdanningstilbud arbeidslivet har stort behov for innenfor blant annet bygg- og anleggsfag og teknikk og industriell produksjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2021, der det foreslås 100 mill. kroner til innkjøp av nytt utstyr som en del av en nødvendig yrkesfagsatsing. Disse medlemmer vil også understreke behovet for et nært og godt samarbeid med fylkeskommunen, vertskommuner og lokalt næringsliv for å stimulere til et bedre og tettere samarbeid for å utvikle tilbudene ved de yrkesfaglige studieretningene, slik at de blir mer attraktive for både elever, lærere og næringsliv. Disse medlemmer har registrert at regjeringen kun vil bruke 25 mill. kroner til et forsøk med å stimulere til investeringer i utstyr på yrkesfag og at 5 mill. kroner av denne satsingen skal brukes til forsking i forbindelse med forsøket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av oppdatert og kvalitetssikret utstyr ved de yrkesfaglige utdanningene, og at det finnes fleksible og gode ordninger for finansiering av dette. Disse medlemmer vil vise til Granavolden-plattformen og opprettholde gaveforsterkningsordningen. Gaveforsterkningsordningen medfører at næringslivet i enda større grad investerer i oppdatert utstyr til skolene, og disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 15 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet savner en mer offensiv og helhetlig tilnærming til ulike tiltak for å forbedre kvaliteten i fagopplæringen, herunder utstyr i fagopplæringen og i ressurskrevende yrkesfag spesielt. Disse medlemmer mener det er en utfordring for den enkelte skole og den enkelte fylkeskommune å sørge for at disse utdanningsprogrammene har det utstyret som kreves for at utdanningen skal være relevant, og der behovet for investeringer i maskiner og utstyr innebærer et kostnadskrevende løft for fylkeskommunene sammenlignet med andre utdanningsprogram med flere elever.

Disse medlemmer viser til at bruk av utstyr i form av maskiner, verktøy osv. er en vesentlig del av fagopplæringen. For at fagopplæringen skal være relevant, er det viktig at elevene får benytte utstyr som er oppdatert og tilsvarende det de vil møte i læretida og i arbeidslivet etter endt utdanning. Det er kostnadskrevende å oppdatere skolens utstyr, på flere utdanningssteder må yrkesfagelever benytte utstyr som er utdatert i arbeidslivet. Dette gjør opplæringen i skole mindre relevant og bidrar slik til at færre gjennomfører utdanningen. Disse medlemmer mener det er et stort behov for å bedre økonomien i fylkeskommunene, slik at skoler med yrkesfag kan investere i oppdatert og mer tilgjengelig utstyr, slik at elevene blir bedre forberedt og lærer om den teknologien de vil møte i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om en omfattende yrkesfagpakke på til sammen 377 mill. kroner, herunder 15 mill. kroner til tilskudd til toppfinansiering ved kjøp av særskilt kostbart utstyr for skoler med yrkesfag på ny post 65 på kap. 226. Videre har Senterpartiet innenfor denne satsingen i Senterpartiets alternative budsjett foreslått å øke rammeoverføringen til fylkeskommunene, herunder en generell satsing på 60 mill. kroner til utstyr i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Disse medlemmer viser for øvrig til disse medlemmers omtale av forslag fra Senterpartiets alternativt budsjett om en ny tilskuddsordning for innkjøp av utstyr innen særlig ressurskrevende yrkesfag under ny post 65 og en økning i elevenes utstyrsstipend under kap. 2410.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at opplæringstilbudet i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene svekkes ved at utstyrsparken er gammel og umoderne, ved at opplæringen i avdelingene ikke gjenspeiler den virkeligheten elevene møter ute på arbeidsplassene, og at elevene ikke får trening i å bruke relevant utstyr. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det ut over regjeringens budsjettforslag foreslås bevilget 150 mill. kroner til en satsing fra fylkeskommuner på yrkesfag, derunder opprustning av utstyrsparken og tiltak for økt gjennomføring.

Tilskudd til produksjonsskoler

Komiteen viser til at det fortsatt er et stort behov for tiltak for å redusere frafallet i videregående opplæring. Komiteen viser til gode erfaringer med såkalte produksjonsskoler, både i Danmark og prøveprosjekter i Norge, som et alternativ til den ordinære videregående fagopplæringen for ungdom som av ulike årsaker dropper ut av skolen. Selve idé- og verdigrunnlaget til produksjonsskolen er å skape et praktisk læringsgrunnlag som kan gi ungdom lyst, mulighet og kompetanse til å gjennomføre en videregående utdanning eller klare seg på arbeidsmarkedet. Gjennom produksjon og arbeidsfellesskap oppnår elevene ny motivasjon for utdanning og ser nye muligheter. Komiteen mener at produksjonsskoler er et av flere aktuelle tiltak for å gi elever som har droppet ut, eller som står i fare for å droppe ut av skolen, et opplæringstilbud på veien tilbake til ordinær opplæring.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, med forslag om å opprette en tilskuddsordning for produksjonsskoler på ny post 62 på kap. 226 med en bevilgning på 10 mill. kroner for 2021.

Talentsentre i realfag

Komiteen mener det er viktig at alle elever skal oppleve at deres læringspotensial verdsettes, og at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte. Selv om elever med stort læringspotensial i utgangspunktet er godt rustet til å prestere bra, skjer ikke dette uten at de blir identifisert og anerkjent, har et trygt læringsmiljø og får utfordringer på sitt nivå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil fortsette styrkingen av talentsentrene og viser til budsjettenigheten mellom disse partiene i komiteen, hvor det foreslås å flytte 1,0 mill. kroner fra kap. 289 fordelt på post 51, 71 og 72 til kap. 226 post 21.

Flertallet viser til at regjeringen i 2016 startet en treårig utprøving med etablering av «Talentsenter i realfag» for elever med stort læringspotensial, og at det nå er etablert til sammen fem slike talentsentre. En evaluering av ordningen (NIFU 2019) konkluderer med at talentsentrene har etablert et tilbud som er imponerende i kvalitet og omfang, og som inspirerer og løfter elevene. Regjeringen har videreført ordningen som en varig ordning, og flertallet mener at det må være et mål at barn og unge over hele landet får tilgang til et slikt tilbud. Flertallet har for øvrig merket seg at det arbeides med å opprette et nasjonalt talentsenter for bærekraft ved Vitenparken Campus Ås, og mener at et slikt senter vil kunne være en god videreutvikling av talentsentersatsingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti viser til NIFUs evaluering, der konklusjonen var at talentsentrenes tilbud er imponerende i kvalitet og omfang og inspirerer og løfter elevene. Disse medlemmer understreker at det bør være et mål at barn og unge i hele landet får tilgang til tilbudet, og fremmer derfor dette forslaget:

«Stortinget ber regjeringen sikre fortgang i arbeidet med å realisere talentsentre i realfag nasjonalt.»

Desentralisert ordning for kompetanseutvikling

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er glad for at regjeringen foreslår å bruke om lag 260 mill. kroner til desentralisert ordning for kompetanseutvikling i 2021. Disse medlemmer mener ordningen er viktig for å sikre at alle kommuner får støtte til å satse på kompetanseheving innenfor temaer som tilpasset opplæring, ledelse, vurderingspraksis, lokalt arbeid med læreplaner og digitalisering.

Disse medlemmer mener ordningen vil være viktig for å følge opp fagfornyelsen på en god måte, og er glad for at regjeringen gir kommunene handlingsrom til å prioritere kompetanseheving på de områdene de har behov for lokalt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at «Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen» (Dekomp) ble innført av regjeringen høsten 2017. Ordningen avløste tidligere ordninger og ble lansert som et verktøy for å få til utvikling nedenfra, der skoleledere og lærere skulle være med på å definere behovene, og kompetanseutviklingstiltakene skulle utformes i samarbeid, og på to år er 551,7 mill. kroner utbetalt fra staten til Dekomp.

Disse medlemmer mener det er grunn til bekymring når ett enkelt fagmiljø står ansvarlig for en så stor andel av utviklingstiltakene. Disse medlemmer mener videre at det er lærere, skoleledere og skoleeiere som skal ha hovedrollen i arbeidet med å utvikle kvaliteten i skolen, og at lærere ikke bare skal være deltakere i de tiltakene som settes i gang. Profesjonen, både skoleledere og lærere, skal derfor ha en aktiv rolle i å kartlegge behov og vurdere hvilke kompetansetiltak kommuner og fylkeskommuner skal gjennomføre. Disse medlemmer stiller seg derfor kritiske til at det ikke blir gjennomført en grundig evaluering av Dekomp for å vurdere om ordningen fungerer etter hensikten.

Veilederkorpset og oppfølgingsordningen

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er glad for at regjeringen og Fremskrittspartiet har etablert veilederkorpset som et tiltak innenfor oppfølgingsordningen for kommuner under nedre grense for kvalitet. Disse medlemmer vet at andelen elever som ikke fullfører videregående opplæring, får lave grunnskolepoeng, opplever mobbing eller lav trivsel, varierer etter hvor man bor i Norge, og hvilken skole man går på. Disse medlemmer mener at alle barn, uavhengig av hvor de bor i Norge, skal ha rett på likeverdig opplæring.

Disse medlemmer mener det er for store forskjeller i skolekvalitet mellom skoler og kommuner, og at det er viktig at kommuner som har større utfordringer over tid, får støtte og veiledning til å møte deres ulike lokale behov.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som blant annet skal se på skolebidragsindikatoren og komme med anbefalinger til hvordan skoler og skoleeiere kan løfte resultatene sine, og disse medlemmer ser frem imot leveransen fra ekspertgruppen.

Post 22 Videreutdanning for lærere og skoleledere

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, har en ambisjon om at alle elever skal møte en lærer som selv har tatt faget de skal lære bort. Forskning tyder på at lærernes fagkunnskap har positive effekter på elevenes læring. Flertallet viser til at etter at regjeringen og Fremskrittspartiet innførte kompetansekrav for lærere som skal undervise i matte, norsk og engelsk, fra og med 2025, har over 40 000 lærere fått tilbud om videreutdanning, og regjeringens satsing legger til rette for at skoleeier skal kunne oppfylle kompetansekravene før 2025.

Flertallet viser til at syv av ti lærere sier de har endret undervisningen etter å ha deltatt på videreutdanning, og like mange mener at elevene lærer mer. Flertallet merker seg at ni av ti lærere som har svart på Deltakerundersøkelsen i 2019, mener kvaliteten på studiet er god eller svært god, og at responsen er særlig positiv hos lærere i engelsk, lesing og skriving og naturfag.

Flertallet mener regjeringens satsing på videreutdanning har vært viktig for å heve statusen til læreryrket, gi lærere mulighet til kompetansepåfyll og ikke minst sikre bedre undervisning til alle elever, uavhengig av hvor de bor i landet.

Flertallet peker på at det omtrent har vært en tredobling av det årlige antallet lærere som har fått tilbud om videreutdanning under denne regjeringen sett opp mot de rød-grønne årene, og merker seg at i Arbeiderpartiets alternative budsjett flyttes fokuset vekk fra kompetanseheving innen basisfagene, noe som disse medlemmer mener vil være svært uheldig.

Samtidig vil flertallet peke på at antall ufaglærte årsverk er på sitt laveste siden kompetansekravene ble innført, og at antall lærerårsverk har økt med litt over 4 500 siden 2013, noe som er nesten 2 000 flere enn under den rød-grønne regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener mangelen på tilstrekkelig kvalifiserte lærere i hele landet er en av de største utfordringene som skolen står overfor i de kommende årene, og viser til Senterpartiets forslag i Dokument 8:115 S (2017–2018), jf. Innst. 243 S (2017–2018), om rekruttering av lærere. Svært mange kommuner rapporterer om vansker med å tiltrekke seg ansatte i alle fag med godkjent kompetanse for undervisning, med det resultatet at andelen elever som undervises av personer uten godkjent lærerutdanning, har økt de senere årene. Situasjonen er vanskelig i hele landet, men er spesielt utfordrende i Nord-Norge, der lærermangelen er størst.

Disse medlemmer viser til at underdekning på kvalifiserte lærere ikke er en ny problemstilling. I de senere årene har regjeringen gjennomført flere politiske beslutninger som forsterker en allerede utfordrende rekrutteringssituasjon. Senterpartiet er kritisk til regjeringens innføring av krav om karakteren 4 i matematikk for opptak til lærerutdanningen, samt at nye kompetansekrav for undervisning er gitt tilbakevirkende kraft og dermed har «avskiltet» mange tusen erfarne lærere. I tillegg fører innføringen av masterutdanning til forskyvning av ferdigutdannede, slik at det i 2021 ikke vil bli uteksaminert nye lærere. I sum forsterker regjeringens politikk en uoversiktlig og uheldig rekrutteringssituasjon i skolen.

Disse medlemmer viser til behovet for økt kompetanse for integrering av fysisk aktivitet som en del av undervisningen i ulike fag, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke etter- og videreutdanningstilbudet for lærere innen fysisk aktiv læring.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremhever at Arbeiderpartiet samlet sett har foreslått å bevilge mer enn regjeringspartiene til etter- og videreutdanning i denne stortingsperioden, og vil understreke at Arbeiderpartiet vil garantere fortsatt storsatsing på kompetanseutvikling for lærere i skolen og utvide mulighetene til etter- og videreutdanning til å gjelde flere fag.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å omdisponere en mindre andel av midlene til etter- og videreutdanning for lærere til aktuelle temaer som klasseledelse, bærekraftig utvikling, digital kompetanse og praktiske og estetiske fag. Disse medlemmer mener dette vil bidra til å heve den samlede kompetansen i skolens fag og emner, og i tillegg svarer på konkrete tilbakemeldinger disse medlemmer har fått fra lærerne om mer og bedre tilpasset etter- og videreutdanningstilbud som tar høyde for skolens brede samfunnsoppdrag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonen, der regjeringen igjen velger å prioritere noen få teorifag på bekostning av behovene for videreutdanning i alle undervisningsfag. Disse medlemmer merker seg at regjeringen heller ikke for 2021 foreslår midler til å imøtekomme kompetanseheving som følger av innføringen av fagfornyelsen. Disse medlemmer mener det er nødvendig å omprioritere deler av midlene avsatt til videreutdanning til lokal skolebasert kompetanseutvikling rettet inn mot fagfornyelsen. For 2021 mener disse medlemmer det er behov for å prioritere 500 mill. kroner innen post 22 til etter- og videreutdanning og skolebasert kompetanseheving knyttet til fagfornyelsen. Disse medlemmer mener også at det ikke skal ligge en føring i tildelingen av midlene i favør av de fagene som er nevnt i proposisjonen, men at tildelingen skal skje i tråd med innmeldte behov gjennom søkningen. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at utlysningen og tildelingen av videreutdanningsmidler ikke favoriserer enkelte teorifag, men ivaretar det reelle behovet for videreutdanning innen bredden av fag.»

«Stortinget ber regjeringen avsette 500 mill. kroner av de samlede midlene til videreutdanning for lærere til skolebasert kompetanseheving knyttet til innføringen av fagfornyelsen.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å øke rammeoverføringene til kommunene med 3 mrd. kroner, noe som gir kommunene mulighet til å styrke skolebudsjettene og bedre rekrutteringen av lærere med formell kompetanse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er kritisk til at avskiltede lærere som er kvalifisert til jobb i skolen, blir påtvunget en dyr og uhensiktsmessig videreutdanning. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis statsbudsjett, hvor disse kompetansemidlene foreslås brukt der de trengs best. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått bevilget 80 mill. kroner til en tiltakspakke for å rekruttere og beholde flere lærere for å få bukt med den økte lærermangelen. Antallet ufaglærte lærere har økt med 40 pst. under regjeringen Solberg, og mange av dem som daglig settes til å undervise barna våre, kommer rett fra videregående skole. Å da samtidig avskilte 33 000 dyktige lærere med mange års undervisningskompetanse er etter dette medlem syn uansvarlig.

Post 61 Tilskuddsordning til veiledning for nyutdannede nytilsatte lærere

Komiteen understreker at trygge og kompetente lærere er den viktigste nøkkelen til en god skole. I dag slutter en for stor andel de fem første årene i yrket. Et viktig tiltak for å forhindre frafall og lærermangel er god veiledning for nyutdannede lærere. Praktisk læring og veiledning fra en erfaren kollega gjennom det første året etter endt utdanning vil sikre en god overgang mellom utdanning og jobb og hjelpe lærerne til å lykkes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til satsing på veiledning av nyutdannede lærere i grunnskolen som ble innført i 2020, og viktigheten av å gi nyutdannede nytilsatte lærere en god start på arbeidslivet. Flertallet er svært positive til forslaget om at Utdanningsdirektoratet skal forvalte et tilskudd på 62 mill. kroner som kan søkes på av kommuner og friskoler til veiledning av nyutdannede nytilsatte i grunnskolen. Dette vil gjøre overgangen mellom å være student og å ha ansvar for et klasserom lettere, og flertallet ser frem til at evalueringen av tiltaket foreligger i 2021. Flertallet viser videre til regjeringens satsing på rekruttering av lærere, og ikke minst tiltak for å beholde lærerne i skolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er viktig å gi nyutdannede lærere en trygg og god start på arbeidet som lærer, og disse medlemmer er glade for at et enstemmig storting har vedtatt at det skal utformes nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede lærere «som ivaretar at alle nytilsatte omfattes av ordningen, og som gir rom for lokal tilpasning».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det trengs en bedre oversikt over omfanget av veiledning av nyutdannede som gis i dag, og en tettere oppfølging av avtalen om nasjonale rammer for veiledning. Disse medlemmer mener det også bør følge en forskriftsfesting av den nasjonale veiledningsordningen for nyutdannede lærere for at denne skal bli et tilbud alle nyutdannede lærere får, uavhengig av hvor i landet eller ved hvilken skole man jobber.

Post 71 Tilskudd til vitensentre

Komiteen mener vitensentrene spiller en viktig rolle som populærvitenskapelige opplevelses- og læringssenter innen matematikk, naturvitenskap og teknologi der de besøkende lærer ved å eksperimentere selv. Komiteen er positive til etablering av flere vitensentre og viser til Innst. 12 S (2017–2018), der komiteen framhevet planene i Nordland og Sogn og Fjordane. Komiteen mener at det er et mål å ha en god geografisk spredning på vitensentrene slik at hele landet blir dekket på en god måte. Komiteen merker seg at ViteMeir i Sogndal har fått en positiv tilrådning om fast bevilgning fra Forskningsrådet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de populærvitenskapelige opplevelses- og læringssentrene innen matematikk, naturvitenskap og teknologi, såkalte vitensentre, er populære både for privatpersoner og for skoler som er brukere av vitensentrene for å gi elevene andre læringsarenaer. Dagens ti vitensentre gir i så måte et verdifullt bidrag til kunnskap og interesse for realfag som vil kunne bidra til økt rekruttering til disse fagområdene.

Disse medlemmer minner om at komiteen i tidligere innstillinger har hatt en målsetting om å sikre en geografisk fordeling av vitensentre, slik at de reelt sett kan fungere som støtte til alle barnehager og skoler som ønsker å benytte den kompetansen og de tilbudene som vitensentrene representerer. I innstillingen til statsbudsjettet for 2018 påpekte en samlet komité at det ikke er et vitensenter i daværende Sogn og Fjordane.

Disse medlemmer mener at også denne regionen nå må få realisert et slikt tilbud. Disse medlemmer vil peke på at ViteMeir i Sogndal er godkjent av Forskningsrådet, og bygg er under oppføring. Det haster derfor med å få på plass statlig finansiering, også fordi en ellers må søke Forskningsrådet om godkjenning på nytt i 2021.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til finansiering av ViteMeir i revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er positive til prosjektet ViteMeir og viser til budsjettenigheten mellom disse partiene i komiteen, hvor det foreslås å flytte 3,45 mill. kroner fra kap. 226 post 21 til kap. 226 post 71 for å gi rom for at ViteMeir kan få tilskudd som vitensenter fra høsten 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det er satt av 5 mill. kroner til vitensenteret ViteMeir i Sogn og Fjordane.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det er satt av 6 mill. kroner til dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å bevilge 6 mill. kroner til etablering av vitensenteret Vitemeir i Sogndal.

4.7 Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler

Komiteen viser til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.

Komiteen vil trekke frem de mange styrkene som ligger i å støtte opp om et mangfoldig utdanningssystem som ivaretar ulike utdanningsbehov og muligheter for den enkelte. Dette bidrar positivt til samfunnet og gir oss tilgang på kompetanse og opplæringsarenaer som ellers ikke ville være lett tilgjengelig.

Komiteen anerkjenner Signo skole- og kompetansesenter sitt arbeid for personer med hørselshemming i kombinasjon med ulike funksjonsnedsettelser, personer med døvblindhet og deres nettverk. Komiteen er opptatt av det langsiktige utviklingsperspektivet som denne målgruppen trenger, og mener det er viktig at regjeringen imøtekommer behovet for forutsigbarhet for Signo skole- og kompetansesenter sitt tilbud til sårbare grupper og deres familier.

Post 63 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til de to samiske skolene som finansieres over statsbudsjettet i henholdsvis Snåsa og Målselv kommuner. Flertallet viser videre til skolenes spesielle finansiering over statsbudsjettet, hvor kommunenes rolle som skoleeiere har medført driftsutfordringer ved skyssutgifter for elever som har behov for dag- eller ukependling til skolen.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, registrerer at Utdanningsdirektoratet i en presisering av ansvar for kostnader ved skoleskyss har konkludert med at fylkeskommunene ikke har slikt ansvar. Dette medfører at det er den enkelte kommune som har ansvar for kostnader ved skyss, noe som medfører at flere kommuner vurderer fjernundervisning eller tilbud i egen regi som følge av dette. Dette flertallet vil peke på at dette vil være en utvikling som står i motstrid med hele formålet med å gi støtte til disse to skolenes regionale funksjon.

Dette flertallet ber derfor regjeringen opprette en ordning for dekning av skoleskyss etter søknad til disse skolene, slik at skolene kan arrangere skyss for de elevene som kvalifiserer og har behov for dette.

Dette flertallet vil peke på at en slik ordning har blitt anslått å koste 1,8 millioner kroner i året, og vil sette av 750 000 kroner for høstsemesteret 2021 til dette formålet. Dette flertallet viser til budsjettforliket mellom disse partiene i komiteen, hvor det foreslås å flytte 750 000 kroner fra kap. 226 post 21 til kap. 227 post 63.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser at Stortinget i oppfølgingen av NOU 2016:18 Hjertespråket har vært tydelig på at det er et behov for å styrke minoritetsspråkene. Disse medlemmer er kjent med at lulesamisk er det samiske språket som har størst utfordringer og minst ressurser knyttet til opplæring på samisk. Disse medlemmer viser til at Hábmer-Hamarøy er den eneste kommunen som har lulesamisk språk som forvaltningsområde, og at det er det er et lokalt ønske om å utvikle den kommunale skolen på Drag til en lulesamisk profilskole. Disse medlemmer mener det lulesamiske kjernemiljøet trenger et særskilt utdanningstilbud, slik det allerede finnes tilbud for nord- og sørsamisk.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at også denne regionen bør få et slikt tilbud, og viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å bevilge 4,5 mill. kroner i tilskudd til etablering av profilskole for lulesamisk i Hábmer-Hamarøy.

4.8 Kap. 228 Tilskudd til frittstående skoler mv.

Komiteen viser til at lovverket åpner for å etablere og drive friskoler som utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. Lovverket åpner også for å etablere profilskoler og skoler som tilbyr videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Komiteen viser til at alle offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode, og at det er et forbud mot å ta utbytte fra slike skoler.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener friskoler utgjør et viktig supplement til det offentlige skoletilbudet, og at de bidrar til å oppfylle foreldrenes rett til å velge en oppdragelse og utdannelse for sine barn som er i tråd med egen religiøs, moralsk og filosofisk overbevisning. Dette er en rettighet som er forankret i internasjonale konvensjoner som FNs barnekonvensjon, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig å sikre trygge og forutsigbare rammebetingelser for skoler godkjent under friskoleloven og opplæringsloven og internasjonale skoler med eksamensrett på videregående skoles nivå. Disse skolene står sentralt i å løse tre viktige samfunnsoppgaver og ivaretar retten for elever og foreldre til å velge en alternativ skole som dekker deres behov. Friskoler bidrar også med mange nyskapende og innovative skoler, som igjen kan stimulere og inspirere andre skoler til å utvikle læringsmiljøer av stadig bedre kvalitet til det beste for hvert enkelt barn. Tilbudet ved internasjonale skoler er også avgjørende for at norske bedrifter, forskningsinstitutter og universiteter skal kunne tiltrekke seg nødvendig ekspertkompetanse fra andre land.

Flertallet viser til Høyesteretts dom 19. desember 2019 (HR-2019-2391-A), og at denne har skapt tvil og usikkerhet om disse skolenes rett til merverdiavgiftskompensasjon dersom de tilbyr en alternativ læreplan til den offentlige skolen. Dette kan i ytterste konsekvens ramme opp til 145 skoler med i alt 15 000 elever. Flertallet vil peke på at skoler godkjent under friskoleloven og opplæringsloven og internasjonale skoler med eksamensrett på videregående skoles nivå bør ha en tilsvarende rett til merverdiavgiftskompensasjon, og derav være likestilt med alle andre grunnskoler og videregående skoler i Norge. Flertallet legger til grunn at regjeringen ivaretar dette i den videre oppfølgingen overfor skolene.

Kompensasjon for eventuell tapt merverdiavgiftskompensasjon som følge av praktiseringen av eksisterende regelverk må også inngå i denne oppfølgingen.

Flertallet viser til Prop. 78 L (2016–2017) om at tildeling av midler til spesialundervisning i friskoler ble praktisert ulikt i ulike kommuner, og videre til Innst. 367 L (2016–2017) med vedtak om at kommuner og fylkeskommuner tillates å ha ulik praksis så lenge de kan godtgjøre at kravet om likebehandling i utgiftsdekningen til spesialundervisning for elever i friskoler er oppfylt. Flertallet viser til at regjeringen siden har innført krav om at kommuner og fylkeskommuner skal likebehandle friskoler og offentlige skoler, og merker seg at det skal utarbeides en veileder med presisering av lovens bestemmelse. Flertallet mener det er viktig at elever i friskolene får et likeverdig spesialpedagogisk tilbud ved vedtak som elever ved den offentlige skolen, og at det sikres at friskolene får økonomisk støtte til den spesialundervisningen som er tilrådd av kommune/fylkeskommune.

Flertallet ber regjeringen i forbindelse med ny stortingsmelding om videregående opplæring se nærmere på finansieringen av voksenopplæringstilbudene ved friskolene. Flertallet vil peke på at disse friskolene trenger en forutsigbar ramme for drift som gjør det mulig å gi et fullverdig tilbud.

Tradisjonelle håndverksfag

Komiteen er bekymret for ivaretakelsen av opplæringen i tradisjonelle håndverksfag, fagene som tidligere ble kalt små og verneverdige fag, og vil understreke at kompetansen fagarbeidere i disse fagene besitter, er svært viktig for å ivareta kulturminner og den kulturarven disse håndverkene er i seg selv. Det påhviler også Norge en forpliktelse til å ivareta denne kunnskapen gjennom UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. Komiteen mener det må sikres at tradisjonelle håndverksfag har tilstrekkelige rammevilkår for å ivareta fagkunnskap og fremtidige utdanningsmuligheter også ut over ressursgrunnlaget knyttet til elevtall fra år til år.

Komiteen viser til rapporten «Lenge leve tradisjonshåndverket», som Yrkesfaglig utvalg om immateriell kulturarv og verneverdige fag leverte i 2016 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Komiteen vil trekke fram Hjerleid Handverksskole på Dovre, Møbelsnekkerskolen på Mysen og Plus-skolen i Fredrikstad som sentrale håndverksskoler som over mange år har bygd opp en verdifull spisskompetanse innenfor små og verneverdige håndverksfag. Komiteen merker seg innspillet fra Virke i høringen om de tre skolene og deres mål om å ivareta den immaterielle kulturarven og de utfordringene de har ved å tilby utdanning på videregående nivå innenfor smale tradisjonshåndverk. Komiteen viser til proposisjonen og omtalen av Norges deltakelse i UNESCO og Verdsarvkomiteen i kapittelet om internasjonale samarbeidstiltak, og målet om å styrke resultatrapporteringen og å være en tydelig stemme for å fremme verdens kultur- og naturarv. Komiteen mener de tre kulturarvskolene i dag tilbyr et avgjørende bidrag for at Norge skal kunne leve opp til forpliktelsene i UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven.

Komiteen viser til at mange av utdanningstilbudene i tradisjonelle håndverksfag gis av friskoler