Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, Marianne Sivertsen
Næss og lederen Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim,
Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Siv Mossleth,
Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Marius
Arion Nilsen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug,
fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Rauand Ismail
og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til
Representantforslag 4 S (2021–2022) om å stanse tildelingen av letetillatelser på
norsk sokkel.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at temperaturen
stiger faretruende grunnet økte klimautslipp.
Komiteen viser
til at da må vi velge de tiltak som har raskest mulig effekt på
å få ned klimautslippene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
viser til at stopp i all leting vil føre til betydelig tidligere
produksjonsfall for olje og gass, noe som uansett er forventet å
falle med 65 pst. fram mot 2050. Reduksjonen av norsk produksjon
vil i stor grad bli erstattet av andre produsenter som har høyere
utslipp ved sin produksjon av petroleumsprodukter.
Flertallet viser til at norsk
gass reduserer utslipp i andre land der gass erstatter for eksempel
kull. Norsk gass er således et viktige klimatiltak for å redusere
CO2-utslippene globalt. Fornybar
kraft vil ikke kunne løse verdens klimautfordringer på kort sikt.
Det er rett og slett ikke praktisk mulig.
Flertallet viser til at i EUs
Green Deal er hydrogen løftet frem som et viktig element for å integrere
ulike energisystemer og bidra til CO2-reduksjoner,
spesielt innen prosessindustri og transport. EU-kommisjonen kan
åpne for at gass merkes som «grønn energi». Dette vil i så fall
gi Norge en nøkkelrolle ved å bruke naturgass fra sokkelen til fremstilling
av hydrogen, der CO2 deretter
blir lagret på sokkelen. Dette vil i praksis føre til at norsk produksjon
av gass bidrar til nullutslippsløsninger.
Flertallet støtter ikke forslagstillerne. Flertallet viser
for øvrig til statsrådens svarbrev av 1. november 2021 (vedlagt
innstillingen).
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til FNs klimapanels (IPCC) første del av sin
sjette hovedrapport om klimaendringene. Generalsekretær António
Guterres omtaler rapporten som «kode rød» for menneskeheten. En
av de tydeligste beskjedene fra generalsekretæren er at rapporten
må bli dødsstøtet for fossil energi, og han ber alle land legge ned
kullkraftverk og slutte å lete etter mer kull, olje og gass. Videre
viser disse medlemmer til
forpliktelsene gjennom Glasgow Climate Pact, som ytterligere understreker
Norges særegne ansvar som petroleumsprodusent for å følge opp oppfordringen
fra IPCC og FN og slutte å lete etter olje og gass på norsk sokkel.
Disse medlemmer mener at konsekvensene
av klimaendringer er synlige i verden i dag, og at økt hyppighet
og/eller økt intensitet i ekstremvær har kommet som følge av menneskeskapte
klimagassutslipp. Denne utviklingen har gått raskere enn man tidligere
har trodd, og usikkerheten i modellene er mindre.
Disse medlemmer har merket
seg at representanter for skiftende norske regjeringer har argumentert for
at stans i oljeleting ikke er effektiv klimapolitikk, fordi redusert
norsk oljeproduksjon kan bli erstattet av økt oljeproduksjon i andre
land. Disse medlemmer mener
det er flere grunner til at denne argumentasjonen ikke holder mål.
Disse medlemmer viser til at
Statistisk sentralbyrå i 2013 konkluderte med at redusert norsk
oljeproduksjon vil gi lavere globale CO2-utslipp.
I 2018 anbefalte ti ledende norske samfunnsøkonomer å redusere norsk oljeproduksjon
av klimahensyn fordi dette vil føre til reduserte globale klimagassutslipp.
Økonomene anslo at to tredjedeler av kuttene ville bli erstattet
av produksjon i andre land, mens en tredjedel ville bortfalle.
Disse medlemmer vil også påpeke
at en strategi som utelukkende fokuserer på etterspørselssiden,
ikke har fungert så langt. Etter mer enn tretti år med klimaarbeid
og 26 klimatoppmøter kan de globale utslippene sette ny rekord i
2022. Parisavtalen er juridisk bindende, men inneholder ingen juridisk
forpliktende virkemidler for å sørge for at landene kutter utslippene
i tråd med sine løfter, og derfor er signaleffekten av ulike lands
nasjonale klimapolitikk helt avgjørende for å samle verden om den
nødvendige klimadugnaden. Å bygge internasjonale koalisjoner av
land som er villige til å ta nye grep, er helt avgjørende for å
stanse farlige klimaendringer. Ved å fortsette å lete etter olje
saboterer Norge arbeidet med å bygge en ny koalisjon av land som
frivillig vil stanse oljeleting og redusere sin produksjon.
Disse medlemmer vil for øvrig
påpeke at for hver nye milliard som investeres i fossil energi,
skapes nye forventninger om at det skal finnes et fremtidig marked
for disse produktene. Disse forventningene gjør det vanskeligere
og dyrere å iverksette klimatiltakene som trengs for å senke etterspørselen
raskt nok. I dag investeres enorme summer i oljefelt som aldri kan
utvinnes hvis klimamålene skal følges opp.
Disse medlemmer vil også understreke
at stans i oljeleting ikke innebærer stans i oljeproduksjon eller utbygginger.
Akkurat nå planlegges en rekke utbygginger på norsk sokkel basert
på oljefunn som allerede er gjort. Flere av feltene som allerede
er i drift, vil ha en driftshorisont på flere tiår. Å stanse oljeleting
betyr derfor ikke å skru av oljekranene i dag. Selv med en stans
i leting er det funnet betydelige ressurser som vil bli forvaltet
i en lang tidsperiode fremover.
Disse medlemmer viser til at
tildelingene av letetillatelser på sokkelen i dag skjer gjennom
to ordninger, de nummererte konsesjonsrundene og ordningen for tildeling
i forhåndsdefinerte områder (TFO). Skillet mellom disse ordningene
har imidlertid blitt mindre de siste årene etter at TFO-området
har blitt utvidet i flere omganger til å dekke nærmest hele sokkelen,
også umodne områder som Barentshavet. De siste nummererte konsesjonsrundene
har også vist at interessen blant selskapene definitivt er størst
innenfor TFO-området, og at det er TFO-ordningen som står for det
største volumet av nye letetillatelser. Disse medlemmer mener det er
særlig problematisk at TFO-utlysningene går inn i særlige verdifulle
og sårbare områder før det er gjort tilstrekkelige vurderinger av
sårbarhet for næringsaktivitet i områdene. Dette er områder som
kan ha avgjørende betydning for nøkkelarter i de marine økosystemene
i havet, økosystemer som er viktige både for karbonbinding og matproduksjon.
Det er ingen automatikk i at disse tildelingene skal fortsette –
det er et politisk valg å lyse ut og gjennomføre tildelingsrundene.
Disse medlemmer viser til at
det i dag er en strømkrise over hele Europa som i all hovedsak skyldes en
femdobling av prisen på naturgass som leveres fra Russland og Norge.
Dette har ført til et økt press i land i Europa om å bli mindre
avhengig av nettopp naturgass, og øke utbyggingen av fornybar energi.
Frankrike har blant annet stilt krav til EU om hvordan de kan bli
mindre avhengig av energi fra utenforstående. Denne utviklingen
vil trolig fortsette, og disse medlemmer tror at satsing
på gass ikke er en varig løsning på energikrisen og fort kan bli
utdatert. Det er ikke veien å gå når det viktigste av alt for å
nå klimamålene er å erstatte fossil energi med fornybar energi.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen stanse all tildeling av letetillatelser på norsk
sokkel, både gjennom nummererte konsesjonsrunder og gjennom TFO-ordningen.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener
det er viktig å legge til rette for at norsk sokkel videreutvikles
som energiressurs for Europa, og viser til Meld. St. 36 (2020–2021)
Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser,
som understreker viktigheten av å føre en aktiv politikk som legger
til rette for dette. Flertallet viser
til at petroleumsnæringen er Norges største og viktigste næring,
og er opptatt av å sikre en stabil og ansvarlig petroleumsvirksomhet, der
lønnsomhet, forutsigbarhet og god ressursforvaltning står sentralt. Flertallet mener
at næringen må støttes i det videre arbeidet med leting etter nye
ressurser og gjennom det grønne skiftet. Flertallet mener at dersom
verdens olje- og gassproduksjon skal reduseres, så er det etterspørselen
som må endres. Direkte etterspørselskutt etter petroleumsprodukter
er et betydelig mer effektivt klimatiltak enn å flytte produksjonen.
Flertallet mener at petroleumsnæringen
sitter på mange av nøklene til lavutslippssamfunnet, og vil fremheve
at Norge har noen fordeler som gjør at vi skal holde fast på hovedlinjene
i petroleumspolitikken. Flertallet viser
til at hydrogenproduksjon basert på norsk naturgass med fangst og
lagring av CO2 kan bli en svært
viktig faktor i energitransformasjonen Europa skal gjennom de neste
tiårene. Selv med energieffektivisering og økt fornybar energiproduksjon
i Europa vil det være et stort behov for norske energiressurser
også i fremtiden. Produksjon av blått hydrogen med CCS er derfor
en naturlig videreutvikling av norsk sokkel. Flertallet viser også til at
norsk gass kan redusere utslipp i Polen. Gassrørledningen som gjør
at Norge kan eksportere gass til Polen via Danmark, er under utbygging
og ferdigstilles neste år. Når norsk gass leveres til dette markedet,
kan utslipp i Polen reduseres med om lag 70 millioner tonn CO2, da denne gassen vil erstatte kull. Flertallet mener
således at norsk gass er et viktig tiltak for å redusere klimagassutslipp
globalt.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at olje- og gassnæringen
skaper vekst, velferd og arbeidsplasser i hele landet. Disse medlemmer vil
derfor videreutvikle Norge som energinasjon ved å legge til rette
for økt satsing på forskning og utvikling i sektoren, slik at Norges
viktigste industri kan fortsette i mange tiår fremover. Olje- og
gassektoren er den viktigste næringen for å finansiere norske velferdstjenester.
Disse medlemmer mener det er
viktig å sikre tilgang til nye attraktive letearealer, også i nordområdene.
Områder i Barentshavet som grenser mot Russland, bør prioriteres. Disse medlemmer mener
også at det bør legges vekt på leting i områder som enda ikke er åpnet,
men som grenser til områder der det er gitt tillatelse til oljeutvinning.
Disse medlemmer viser for øvrig
til brev av 1. november 2021 fra olje- og energiministeren i anledning
det fremsatte forslaget, om at regjeringen ønsker at olje- og gassnæringen
skal utvikles, ikke avvikles. Det samme bekrefter begge regjeringspartiene
i sine partiprogram og i regjeringserklæringen. Disse medlemmer vil derfor
peke på at det er kritisk at disse partiene har inngått en budsjettavtale
med Sosialistisk Venstreparti om ikke å gjennomføre 26. konsesjonsrunde
i 2022. Disse medlemmer mener
det viser at partiene rokker ved forutsigbarheten i petroleumsindustriens rammevilkår,
og at det er første skritt mot en styrt avvikling av landets viktigste
næring.
Disse medlemmer støtter derfor
ikke dette greinalause forslaget.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti mener at klimakrisen er vår tids
største utfordring, og at det er behov for en forsterket innsats
fra Norge og resten av verden. Dette ble senest bekreftet i delrapporten
fra FNs klimapanel som nylig ble lagt fram.
Dette medlem viser til at olje-
og gassindustrien har vært viktig for Norge over mange år og bidratt
til både sysselsetting og teknologiutvikling. Dette medlem mener at dette
er viktig kompetanse inn i omstillingen vi som samfunn og sektoren
selv nå skal gjennom.
Dette medlem vil videre vise
til at forpliktelsene i Parisavtalen gjør at vi som land må gjennom
et grønt skifte for å sikre en mer miljøvennlig og bærekraftig energiproduksjon,
og at Norge er i en særstilling for å kunne innta en ledende posisjon
i dette skiftet ved å ta i bruk kompetansen og fagmiljøene i norsk
olje- og gassindustri. Dette
medlem mener at Parisavtalen og loven om klimamål må legges
til grunn når rammene for videreutviklingen av petroleumsvirksomheten
på norsk sokkel diskuteres. I tillegg må klimarisikoen for norsk
økonomi også tas hensyn til.
Dette medlem viser til at det
bredt sammensatte Klimaomstillingsutvalget i sin rapport foreslår
flere grep for klimaomstilling. Utvalgets flertall mener at fremtidige
lisenstildelinger må begrenses til utvidelser eller forlengelse
av allerede eksisterende produksjon i såkalte «modne områder». Dette
er områder som har eksisterende infrastruktur, og hvor klimarisikoen
derfor vil være lavest.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ha Parisavtalen og lov om klimamål, samt hensynet
til klimarisikoen for norsk økonomi, som rammer for videreutviklingen
av norsk petroleumsvirksomhet og begrense fremtidige lisenstildelinger
til utvidelser eller forlengelse av allerede eksisterende produksjon
i modne områder.»