Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen
Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune,
fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar
Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge
Ulstein, fordømmer på det sterkeste den hensynsløse og folkerettsstridige
russiske invasjonen av Ukraina. Russlands krigføring begynte allerede
i 2014 gjennom annekteringen av Krim-halvøya. Russland har gjennom
åtte år ført krig og støttet separatister i de ukrainske provinsene
Luhansk og Donetsk. Komiteen understreker
at invasjonen 24. februar 2022 skjedde på tross av langvarig og
systematisk diplomati fra europeiske land, EU, FN og USA. Russland
har ikke engasjert seg reelt i disse forhandlingene på noe tidspunkt.
Kravene Russland fremmet, underkjente Ukraina som et fritt og selvstendig
land og søkte på ulike måter å forhindre Ukrainas ønske om tilnærming
til EU og NATO. I tillegg til de meningsløse lidelsene denne krigen
påfører det ukrainske folk, anser komiteen at den pågående krigen
utgjør et vannskille i forholdet mellom det nåværende regimet i
Russland og verdens demokratiske stater.
Komiteen opplever at både Stortinget
og regjeringen har bidratt til at Norge gir hjelp og støtte til
Ukraina og landets kamp for sin frihet og suverenitet samt humanitær
hjelp og innsats for å hjelpe mennesker på flukt fra Ukraina. Norge
har videre sluttet seg til EUs sanksjoner mot Russland og frosset
alle investeringene Statens pensjonsfond utland har i Russland.
Dette er verdier som før krigsutbruddet beløp seg til om lag 30 mrd.
kroner.
Komiteen viser til at regjeringen
har anvendt handlingsrommet i Stortingets 1959- og 1967-vedtak for
å kunne donere norsk forsvarsmateriell til et land i krig eller
der krig truer, med mål om å øke de ukrainske styrkenes forsvarsevne.
Komiteen oppfatter videre at regjeringen handler i samsvar med ønskene
fra et samlet storting om å signalisere at Norge skal stille opp
for ukrainere på flukt fra krigen.
Komiteen viser til utenriksministerens
uttalelse til representantforslaget, hvor det opplyses at regjeringen
fortløpende vurderer videre støtte til Ukraina, inkludert nye donasjoner
av forsvarsmateriell og våpen eller midler Ukraina kan anskaffe
våpen for. Komiteen merker
seg at regjeringen i uttalelsen opplyser at den vil holde Stortinget
orientert på egnet måte om den videre håndteringen av disse spørsmålene. Komiteen imøteser dette.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt forutsetter at regjeringen konsulterer
Stortinget før den igangsetter viktige eller irreversible tiltak,
i tråd med Stortingets vedtak i Innst. 176 S (2021–2022), jf. Dokument
21 (2020–2021) kapittel 9.
Komiteen viser
til at krigen i Ukraina har samlet verdens demokratier, som nå slutter
seg til en lang rekke omfattende fellestiltak, både finansielle
sanksjoner, humanitær bistand, innsats for flyktninger og våpenhjelp
til Ukraina. Putins regime er i dag i praksis isolert av det internasjonale
samfunnet. Komiteen merker seg at sanksjonene
allerede er i ferd med å få betydelig effekt i den russiske makteliten,
og understreker at formålet med sanksjonene er å ramme russiske
myndigheters evne til å fortsette sin folkerettsstridige krigføring
og den russiske elitens handlefrihet.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at utenriksministeren uttaler følgende
i sin vurdering av forslaget:
«Ingen russiske selskaper
har således lenger aktivitet i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel.»
Dette medlem merker seg at
statsråden ikke nevner Wintershall DEA, som er sjuende største aktør på
norsk sokkel. 33 pst. av aksjene i Wintershall DEA er eid av LetterOne,
investeringsselskapet til russerne Mikhail Fridman og Petr Aven,
som begge står på EUs sanksjonsliste. Britiske myndigheter frøs
2. mars 2022 Fridman og Avens posisjoner i LetterOne på London-børsen. Dette medlem forventer
at regjeringen redegjør for hva dette betyr for Wintershall DEAs
eierskap, operasjoner og rettigheter på norsk sokkel.
For komiteen er
det viktig at regjeringen gjør kontinuerlige tilpasninger av norske
bidrag, tiltak og sanksjoner i takt med den raskt skiftende utviklingen
og gjør dette i samråd med Norges allierte og partnerland. Det er
regjeringen som i størst grad har tilgang til løpende informasjon
og dermed best kan vurdere hvilke tiltak som vil være mest effektive. Komiteen forutsetter at
regjeringen på egnet måte holder Stortinget løpende informert om
hvilke tiltak dette er, og grunnlaget for dem.
Komiteen vil understreke at
Vladimir Putin og hans regime alene står ansvarlig for den brutale
og folkerettsstridige krigen i Ukraina. Komiteen tar sterk avstand
fra hets mot russere i Norge.
Komiteens medlem
fra Rødt vil peke på at Norge, i motsetning til EU, Storbritannia
og Canada, samarbeider med Russland om å forvalte verdens største
torskebestand. Et forbud mot alle russiske havneanløp vil rasere
norske fiskesamfunn, vanskeliggjøre langsiktig havforvaltning og
straffe alminnelige russere. Dette medlem ønsker i stedet
at straffetiltak fra norsk side målrettet skal ramme kretsen rundt
Vladimir Putin.
Dette medlem mener at fiskerisamarbeidet
og det generelle samkvemmet i nord understreker viktigheten av at
Norge også fører en selvstendig straffetiltakspolitikk mot Putins
aggresjonskrig. Norge besitter også unik innsikt i de reelle maktforholdene
og eierinteressene på russisk side i nordområdene.
Dette medlem ber regjeringen
utnytte handlingsrommet i sanksjonsloven til å iverksette selvstendige
norske tiltak, slik regjeringen gjorde da den instruerte Norges
Bank Investment Management (NBIM) og Equinor om å trekke seg ut
av Russland.
I pressen leser vi
om skip tilknyttet flere personer som står nært Putin, som får legge
til og losse i norske havner, mens de er utestengt fra andre europeiske
land. Dette medlem ber
derfor regjeringen enten opprette en egen straffetiltaksliste som
kan benyttes der internasjonale sanksjoner ikke er dekkende for
norske forhold, eller etablere en kanal for å spille inn nye personer og
institusjoner til overnasjonale organers sanksjonslister.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en egen, norsk liste over personer og
institusjoner som skal underlegges norske straffetiltak som konsekvens
av Russlands invasjon av Ukraina.»
«Stortinget
ber regjeringen undersøke muligheten for å fremme norske innspill
til EUs sanksjonslister i forbindelse med Russlands invasjon av
Ukraina.»
Komiteens medlem
fra Venstre vil innledningsvis understreke at formålet med
representantforslaget er å gi regjeringen bred ryggdekning for omfattende støttetiltak
overfor Ukraina og sterke og målrettede sanksjoner mot Russland.
Dette medlem viser til at det
er regjeringen som må fatte beslutninger om de forslagene som forslagsstillerne
fremmer i dette representantforslag. Dette medlem vil derfor ikke
ta opp forslagene på nytt i forbindelse med komitébehandlingen,
men heller bruke komitébehandlingen til å gi regjeringen et mandat
til å gjøre mer for å støtte Ukraina og straffe Putins elite. Dette medlem tar
utgangspunkt i at regjeringen følger opp flertallsmerknader på egnet
måte.
Dette medlem setter pris på
at regjeringen holder nær kontakt med Stortinget, og at både statsministeren,
utenriksministeren og justis- og beredskapsministeren har redegjort
for regjeringens politikk i Stortinget.
Dette medlem vil berømme beslutningen
om å sende våpen og annet forsvarsmateriell og å bidra med 2 mrd.
kroner i nødhjelp til Ukraina.
Dette medlem vil understreke
at ukrainske myndigheter melder om et akutt behov for videre leveranser
av både våpen og annet forsvarsmateriell. I lys av den pågående
angrepskrigen initiert av Russland på Ukrainas territorium, ser dette medlem umiddelbart
behov for at Norge snarest råd donerer ytterligere våpen og forsvarsmateriell. Dette medlem imøteser derfor
regjeringens beslutning om å levere ytterligere panservernvåpen
til Ukraina. Dette
medlem vil støtte ethvert regjeringsinitiativ til å donere
ytterligere forsvarsmateriell på et senere tidspunkt.
Dette medlem setter også pris
på regjeringens beslutning om å umiddelbart fryse alle investeringene til
Statens pensjonsfond utland (SPU) i Russland. Dette medlem legger til grunn
at selv om dette var en nasjonal beslutning, hadde den bred internasjonal
oppslutning blant våre partnere og allierte.
Dette medlem vil videre rose
regjeringens støtte til Ukrainas søknad om å få delta ved det NATO-akkrediterte
cyberforsvarssenteret i Tallinn. Dette medlem er allikevel kjent
med at ukrainske myndigheter ønsker et nærmere bilateralt samarbeid
for å styrke Ukrainas evne til å forsvare seg mot cyberangrep, og
mener regjeringen snarest råd må gjøre en vurdering av hvilke norske
cyberkapasiteter eller hvilken ekspertise som kan deles med Ukraina.
På samme bakgrunn vil dette
medlem gi regjeringen støtte til å intensivere relevant etterretningssamarbeid
med Ukraina.
Dette medlem viser til forslaget
om å forby norske banker og andre finansielle institusjoner å opptre som
korrespondentbanker for samtlige russiske banker og finansinstitusjoner. Dette medlem vil
peke på at både amerikanske og britiske myndigheter har forbydd sine
banker å opptre som korrespondentbanker for utvalgte store russiske
banker. Dette medlem vurderer det
slik at et tilsvarende forbud ikke vil komplisere regelverket og
etterlevelsen for norske banker og andre foretak mer enn for tilsvarende
aktører i Storbritannia.
Dette medlem vil påpeke at
selv om Norge i de fleste tilfeller tilslutter seg sanksjoner gjennomført
av EU, utelukker ikke sanksjonsloven at Norge tar initiativ til
andre sanksjoner, så lenge de har «bred internasjonal oppslutning»
og har som formål å «opprettholde fred og sikkerhet og sikre respekt
for demokrati og rettsstat».
Dette medlem vil på samme
måte peke på at et forbud mot havneanløp heller ikke er avhengig
av en beslutning i EU. Dette
medlem peker i denne sammenheng på at allierte som Storbritannia
og Canada har innført et havneforbud, og at det pågår en diskusjon om
det samme i EU.