Søk

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Torleik Svelle, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Kunnskapsminister Tonje Brenna har uttalt seg om forslaget i brev 3. mai 2022. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har hatt skriftlig høring med frist 29. april 2022. Det kom i alt ti høringsinnspill.

Komiteen mener at skole og barnehage er viktige arenaer for dannelse, utdannelse, forebygging og sosial læring for barn i Norge. Gode barnehager og skoler er viktige for det enkelte barn og samfunnet som helhet. Alle barn bør i sin hverdag møte trygge ansatte med faglig kompetanse og tid til å se den enkelte, og som kan legge til rette for læring og utvikling

Komiteen deler forslagstillernes forståelse av at bemanningen og kompetansen blant de ansatte er avgjørende for å kunne gi gode tilbud til barn og unge i barnehage, skole og SFO.

Komiteen viser til at under pandemien var det mange barnehager og skoler som måtte redusere åpningstidene eller stenge tilbudet når sykefraværet ble for høyt. Dette satte søkelys på at tilstrekkelig bemanning og tilgang på kjente vikarer er nødvendig for å kunne opprettholde et forsvarlig pedagogisk tilbud i barnehage og skole. Komiteen viser til at mange barn opplevde økt ensomhet og sosiale utfordringer under pandemien, og komiteen mener det er nødvendig å styrke laget rundt barna.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjennom flere år har vært pådrivere for å styrke laget rundt eleven med tidlig og tverrfaglig innsats og nok kvalifiserte lærere. Dette er også nedfelt som sentrale målsetninger i Hurdalsplattformen, der barne- og ungdomsfaglig kompetanse, miljøarbeidere, miljøterapeuter og en styrket skolehelsetjeneste løftes frem. Disse medlemmer viser videre til regjeringsplattformens omtale av en opptrappingsplan for helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Disse medlemmer vil understreke betydningen av et godt læringsmiljø og ser frem til behandlingen av ny opplæringslov.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre at alle barn og elever skal få et inkluderende pedagogisk tilbud der alle trives, utvikler seg, lærer og opplever mestring. Dette forutsetter barnehager og skoler med god kvalitet, og som har lærere og andre ansatte med den nødvendige kompetansen til å gi alle barn et godt tilbud.

Disse medlemmer viser til svarbrevet fra kunnskapsministeren med orientering om at det allerede er igangsatt en rekke ulike arbeider og tiltak som vil bidra til et bedre tilbud for alle barn og elever. Selv om disse medlemmer er utålmodige på elevenes vegne, mener disse medlemmer det er helt nødvendig at det nå gjøres gode og grundige vurderinger i de arbeidene som er igangsatt, og ikke minst disse ses i sammenheng, før regjeringen kommer tilbake til Stortinget på en egnet måte. Disse medlemmer vil understreke behovet for å involvere sentrale aktører og partene i sektoren i de ulike prosessene.

Disse medlemmer viser til regjeringens arbeid for en tillitsreform i offentlig sektor, herunder i skole og barnehage, og at selve formålet med tillitsreformen er å lytte til sektorens egne innspill gjennom de prosessene som regjeringen inviterer til. Disse medlemmer ønsker en bred involvering i utformingen av reformen og vil derfor ikke å forskuttere eller legge føringer fra Stortinget om hva tillitsreformen skal inneholde.

Disse medlemmer mener at staten bør legge de overordnede føringene for å sikre barn og unges tilbud i barnehage og skole, og ikke detaljregulere kommunene.

Disse medlemmer viser for øvrig til statsrådens kommentarer til de enkelte forslagene i brevet til komiteen og slutter seg til disse.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre understreker viktigheten av å ha et godt lag rundt barna og elevene. Et viktig tiltak for å styrke laget rundt eleven er å heve kompetansen hos lærerne og andre ansatte i skole og barnehage, samt å styrke skolehelsetjenesten.

Disse medlemmer viser til det betydelige lærerløftet som er gjennomført under regjeringen Solberg. Videre viser disse medlemmer til at regjeringen Solberg styrket skolehelsetjenesten og skolepsykologtjenesten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til statsrådens uttalelse om de ni forslagene som er fremmet i representantforslaget. Flertallet viser til at statsråden mener at forslag 1–2 og 6 griper inn i den kommunale styringen av skoler og barnehager og forhandlingene mellom KS og de ansattes organisasjoner. Flertallet viser til at staten ikke er part i disse forhandlingene.

Flertallet understreker viktigheten av systematisk etter- og videreutdanning, og viser til at forslag 3 i henhold til statsrådens uttalelse er godt dekket av eksisterende ordninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at forslag 4 bygger på en tro om at fraværet er jevnt fordelt gjennom året. Disse medlemmer viser til at det finnes andre og mer fleksible løsninger for å få tilgang på godt kvalifiserte vikarer i skole og barnehage.

Disse medlemmer viser til at helsesykepleierutdanningen under regjeringen Solberg er blitt styrket, blant annet ved at utdanningen er utvidet fra 60 studiepoeng til 90 studiepoeng. De nye nasjonale retningslinjene for helsesykepleierutdanningen trådte i kraft 1. juli 2021. Institusjonene som tilbyr helsesykepleierutdanning skal følge de nye nasjonale retningslinjene senest fra opptaket 2023, og disse medlemmer mener at forslag 5 dermed er ivaretatt.

Disse medlemmer viser til statsrådens uttalelse om forslag 7, hvor statsråden peker på at det i dag eksisterer muligheter for skoleeiere til å søke utdanningsstipend for ansatte som mangler godkjent lærerutdanning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at forslag 8 griper inn i den helhetlige gjennomgangen som finansieringsutvalget for universiteter og høyskoler har lagt frem, og som er på høring med frist 10. juni 2022. Flertallet imøteser den helhetlige oppfølgingen som statsråden har varslet i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs strategi for barnehagekvalitet 2021–2030, «Barnehager mot 2030», som ble lagt frem i juni 2021. Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs ambisjon om at 50 pst. av de ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere innen 2025, at andelen barnehagelærere med mastergradsutdanning skal øke, og at andelen fagarbeidere skal øke. Disse medlemmer viser videre til at strategien inneholder konkrete grep for å nå denne ambisjonen. Disse medlemmer mener derfor at forslag 9 er en unødvendig forsinkelse av det viktige arbeidet som regjeringen Solberg satte i gang.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er opptatt av at barn skal ha faglig dyktige ansatte rundt seg, som skal legge til rette for god læring og være tillitspersoner for barna i skole og barnehage. God og riktig kompetanse er en viktig forutsetning.

Dette medlem mener at flere av forslagene griper inn i det kommunale selvstyret og ansvaret til skoleledelse og skoleeier, og vil vise til at ressursbruken som flere av forslagene innebærer, gjør at det er hensiktsmessig å behandle dem som en del av budsjettbehandlingen.

Dette medlem viser til at forslag 1 og 2 er kommunenes ansvar. Videre viser dette medlem til tall fra SSB om at andelen heltidsstillinger har økt fra 2015 til 2019, og videre at det er skole- og barnehageeier som i samråd med partene, det vil si KS og Private Barnehagers Landsforbund, som forhandler om lønn og arbeidstid.

Dette medlem viser til statsrådens uttalelse vedrørende forslag 3 om at det allerede i dag finnes støtteordninger for etter- og videreutdanning. Videre mener dette medlem at det er viktig at de ansatte benytter seg av de støtteordningene som finnes for å heve kompetansen.

Dette medlem mener forslag 4 hindrer fleksibiliteten knyttet til vikarbruk, all den tid fraværet ikke er jevnt over hele året. Dette medlem støtter merknadene fra komiteens medlemmer fra Høyre knyttet til forslag 4.

Dette medlem viser til at helsesykepleierutdanningen er blitt styrket de siste årene, og viser videre til forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 9. april 2020.

Dette medlem viser til statsrådens uttalelse om forslag 7 og at det i dag er søknadsordninger for utdanningsstipend for ansatte som mangler lærerutdanning

Dette medlem mener barnehager med høy kvalitet har positiv innvirkning på barns sosiale kompetanse og utvikling. Dette medlem understreker viktigheten av kvalifiserte ansatte i barnehagene. Dette medlem viser til strategi for barnehagekvalitet og at strategien blant annet er at 50 pst. av de ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere. Avslutningsvis viser dette medlem til statsrådens vurdering om at regjeringen skal legge frem ny strategi knyttet til dette temaet, og dette medlem vil derfor avvente til denne strategien foreligger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil minne om erfaringene fra pandemien om hvor viktige skolene er for å ivareta barn og unges utvikling, både faglig og sosialt. Disse medlemmer minner om at da skolene stengte eller det var begrenset tilstedeværelse for elevene, fikk det ringvirkninger ikke kun for opplæringen, men også for muligheten andre tjenester hadde til å gi sin hjelp. Disse medlemmer vil understreke hvor tydelig det ble at skolen har en nøkkelfunksjon i det forebyggende arbeidet rundt barn og unge. En rapport fra FHI fra oktober 2021 viser at de negative konsekvensene av stengte skoler under pandemien ikke er jevnt fordelt, og at pandemien spesielt rammet noen allerede sårbare grupper barn og unge. Disse medlemmer mener at det nå haster med å styrke arbeidet med laget rundt eleven, særlig i etterkant av pandemien når flere barn og unge trenger hjelp og oppfølging.

Disse medlemmer viser til at ansatte i skolehelsetjenesten opplever å ha for liten tid til å ta imot elever uten timeavtale, og de ansatte melder om at de ukentlig må avvise barn som ønsker samtale. Det går uforsvarlig lang tid mellom samtalene, og det kan gå 5–6 uker mellom mange av barnesamtalene. Dette vanskeliggjør relasjonsbygging og kontinuitet. Den pressede situasjonen i skolehelsetjenesten gjør at ressursene blir brukt til oppfølging av de mest kompliserte og krevende sakene. Det er liten tid til helsefremmende og forebyggende oppgaver, som egentlig skal være skolehelsetjenestens primæroppgaver.

Disse medlemmer viser til at henvendelsene til skolehelsetjenesten i stor grad har bakgrunn i opplevd stress i skole og fritid og generell nedstemthet. Ofte bunner dette også i mangel på ivaretakelse av basale behov – spesielt søvnproblemer. Noen har alvorlig angst/depresjonsproblematikk, andre trenger litt støtte og sitter ofte med svar selv på en god måte å mestre tilværelsen videre. Barna som har hatt mindre sosial trening på grunn av pandemien, har forverring i sosiale utfordringer. Dette viser seg i utagerende atferd, sosial tilbaketrekning, skolevegring, spiseforstyrrelser, økt engstelse etc. Disse medlemmer viser til uttalelser fra Landsgruppen av helsesykepleiere (NSF) som er bekymret for at manglende oppfølging i barneskoleårene kan medføre skjevutvikling og psykisk og fysisk uhelse senere i livet.

Disse medlemmer viser til et brev fra Barneombudet, Elevorganisasjonen og Skolelederforbundet av 14. mars hvor regjeringen bes om å prioritere en satsing på laget rundt eleven i statsbudsjettet for 2023 og om å sørge for at alle barn og unge får et godt og likeverdig støttenettverk som sikrer at deres rettigheter blir ivaretatt. Disse medlemmer viser dessuten til Parr-utvalgets rapport «Skolen etter koronapandemien – Et løft for trivsel og læring» (2021) som anbefaler å styrke laget rundt eleven og foreslår tiltak for å redusere konsekvensene av pandemien for elevenes faglig og sosial læring. Disse medlemmer understreker at behovet for å styrke laget også er en anbefaling fra koordineringsgruppen for tjenester til utsatte barn og unge. Disse medlemmer viser til at også KS, Norsk Lektorlag, Skolens Landsforbund, Skolelederforbundet og Utdanningsforbundet har invitert regjeringen til samarbeid om tettere oppfølging av elevene i norsk skole med blant annet et ønske om å styrke laget rundt eleven. Disse medlemmer viser videre til Fellesorganisasjonens fremstøt for å styrke laget rundt eleven.

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Redd Barna som understreker at det å imøtekomme bemanningskrisen med økt bruk av vikarer, ikke er bærekraftig og forsvarlig. Disse medlemmer er enig med Redd Barna i at vikarer ikke kan erstatte kjente, faste og trygge barnehageansatte og lærere. Det trengs politisk vilje og god finansiering som sikrer et løft som kan utgjøre en forskjell for barn og ungdom i barnehager og skoler. Videre mener disse medlemmer at god kapasitet i barnehage og skole er helt avgjørende for at de ansatte skal styrke sitt arbeid med å avdekke og følge opp bekymring for mobbing og vold og overgrep mot barn.

Disse medlemmer viser til at det er for store forskjeller i laget rundt barn og unge lokalt. Det betyr at støtten og hjelpen de får, ikke er likeverdig. Bostedsadressen til barn og unge har for stor betydning for hvilket tilbud de får. At flere faller utenfor fordi de ikke blir fanget opp og får den hjelpen de har behov for, kan ha store konsekvenser for dem det gjelder og deres familier, men det har også store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Utfordringene som barn og unge opplever, følger ikke sektorgrensene. For å lykkes med å etablere bedre støttenettverk rundt eleven mener derfor disse medlemmer at det er avgjørende at arbeidet forankres i alle de departementene som har ansvar for tjenester til barn og unge.

Disse medlemmer vil understreke at det å lykkes med tettere oppfølging av elevene handler i stor grad om nok ansatte, med nok tid og rett kompetanse. Pandemien har gitt økt behov for å styrke laget rundt elevene, og understreket behovet for å bruke andre yrkesgruppers kompetanse inn i skole og barnehage. Kontaktlærer, lærere, rådgivere, skolehelsetjenesten og foreldre må slik disse medlemmer ser det sammen ses som en del av laget rundt elever og barnehagebarn, sammen med PPT og andre relevante tjenester og aktører.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen som en del av arbeidet med en tillitsreform i samarbeid med partene utarbeide en nasjonal rekrutteringsstrategi for flere lærere og andre ansatte i skole og barnehage, inkludert pilotprosjekter med søkbare midler for å oppskalere og utvide laget rundt eleven med flere faggrupper, som følges av forskning og evaluering, og forankre dette i Stortinget innen et år.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et prosjekt for hele, faste stillinger i skoler og barnehager sammen med partene i arbeidslivet.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjett for 2023 etablere en tilskuddsordning for etter- og videreutdanning rettet mot assistenter som er ansatt i skole, barnehage og SFO.»

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene legge til rette for ordninger med faste ansatte for å dekke vikarbehov i skole og barnehage, både med kvalifisert personell til pedagogstillinger og annet personell til andre stillinger, og komme tilbake til Stortinget med en plan for dette.»

«Stortinget ber regjeringen styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten gjennom å fremme forslag til en konkret opptrappingsplan, som inkluderer å styrke helsesykepleierutdanningen og likebehandle den med tilsvarende utdanninger.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å styrke kontaktlærerressursen med en ekstra kontaktlærertime på ungdomsskolen.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi ukvalifisert personell i undervisningsstillinger en rett til etter- og videreutdanning for å bli kvalifisert, samt å etablere en søkbar tilskuddsordning gjennom statsforvalteren for å legge til rette for etter- og videreutdanning.»

«Stortinget ber regjeringen øke finansieringskategorien for lærerutdanningene, både til skole og barnehage, slik at lærerutdanningene skal finansieres etter kostnadskategori C eller høyere, og komme tilbake med forslag om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å øke bemannings- og pedagognormene for barnehagene til 50 pst. barnehagelærere og minst 25 pst. barne- og ungdomsarbeidere.»

Disse medlemmer deler forslagsstillernes syn på at det er nødvendig å styrke laget rundt barn i barnehagen og skolen. Disse medlemmer viser til høringssvar fra Fellesorganisasjonen (FO), som skriver:

«Mye av det barn strever med må forstås ut i fra en sosial sammenheng. Barns fysiske og psykiske helse påvirkes i stor grad av omgivelsene rundt barnet. Familie, opplevelse av tilhørighet og inkludering, skolemiljøet og nærvær av trygge kompetente voksne, har stor innvirkning på barns mestring og utvikling. Denne kompetansen har barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere.»

Disse medlemmer deler FOs vurdering av at også miljøterapeuter er nødvendig i laget rundt eleven og vil derfor fremme forslag om formuleringen «ansatte med sosialfaglig kompetanse» som et tillegg til forslag 1, etter «flere lærere».

Disse medlemmer er bekymret for de lange ventelistene og det høye arbeidspresset ved landets PP-tjenester (pedagogisk-psykologisk tjeneste). Barn med særskilte behov og deres familier må sikres hjelp og støtte, uten å måtte stå lenge i kø. I dag er variasjonen mellom kommunene på hvor lang tid det tar å få hjelp, altfor stor. Det er behov for å øke antall stillinger i PP-tjenesten. Disse medlemmer mener at økning av stillinger i PP-tjenesten må tilpasses antall barn og elever i den enkelte kommune.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan man skal øke antall stillinger i PP-tjenesten.»