Søk

Innhold

3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Birte Usland og Lubna Boby Jaffery, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Sara Bell, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Årsmelding for 2021 fra Sivilombudet, jf. Dokument 4 (2021–2022).

Dokument 4 (2021–2022)

Komiteen viser til at Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (Sivilombudet) skal føre kontroll med den offentlige forvaltningen for å hindre urett mot den enkelte eller feil fra forvaltningens side. Sivilombudet skal også bidra til at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene.

I hovedsak skjer dette ved å behandle klager som ombudet mottar fra enkeltpersoner. I forbindelse med ny sivilombudslov som trådte i kraft i 2021, fikk også andre personer som saken kan ha betydning for, anledning til å uttale seg.

I alt kom det inn vel 4 000 klager, noe som er på linje med tidligere år. Komiteen har merket seg at det har vært en økning i antall saker som har ordnet seg for klageren underveis i ombudets behandling av klagen. Dette kan tyde på at ombudet har den nødvendige respekt og autoritet som ombudet må ha for å gjøre jobben det er satt til å gjøre. Komiteen har også registrert at saksbehandlingstiden hos ombudet har gått jevnt nedover de siste årene. Dette er en gledelig utvikling.

Komiteen har merket seg at ombudet i innledningen opplyser at det mottas flere klager enn det er mulig å behandle, og at prioriteringen blir krevende: Det heter:

«I 2021 har vi avsluttet 26 undersøkelser av eget tiltak, betydelig flere enn tidligere år.»

Videre opplyses det:

«I 2021 har ombudet tatt opp 22 saker av eget tiltak. Disse sakene kan imidlertid være omfangsrike og ressurskrevende. Saken om dispensasjoner i strandsonen er et eksempel på det.»

Felles for disse sakene er at de tar for seg et tema eller en problemstilling uten tilknytning til en konkret sak. Dette kan være større systematiske undersøkelser som kan strekke seg over flere måneder. Blant sakene som ble undersøkt, er fengslenes praktisering av telefonkontroll, Politidirektoratets innsynspraksis, kommunenes lange saksbehandlingstid og lang ventetid hos namsmennene i saker om gjeldsordning.

Komiteen har merket seg at i saker tatt opp av eget tiltak, er målet å hindre størst mulig grad av urett og at sakene velges slik at ombudet får mest mulig ut av ressursene som nedlegges. Ombudet prioriterer derfor saker som er rettssikkerhetsmessig viktige, og som gjelder mange personer.

Komiteen har merket seg at Sivilombudet har utarbeidet veiledningshefter til forvaltningen på området hvor det antas å foreligge systemfeil som kan ramme flere borgere. Veiledningene er tenkt å ha en forebyggende effekt slik at det begås færre feil. Komiteen er positiv til slike forebyggende tiltak.

Komiteen har merket seg at en gjenganger i saker som behandles av ombudet, er lang saksbehandlingstid, og at tiltak først settes inn når ombudet tar opp dette med etatene det gjelder. Ofte er saksbehandlingstiden så lang at dette går ut over rettssikkerheten til innbyggerne. Komiteen mener det er svært viktig at saksbehandlingstiden reduseres der hvor dette går på rettssikkerheten løs, og ber ombudet fortsatt følge med på saksbehandlingstiden i slike saker.

Selv om Sivilombudets uttalelser ikke er rettslig bindende for forvaltningen, ligger det en klar forventning om at forvaltningen følger ombudets uttalelser. Komiteen har en rekke ganger presisert at en forventer at dette følges opp. For mange av klagerne er ombudet i praksis den eneste som kan vurdere forvaltningens behandling i deres sak. Som et eksempel på saker kan nevnes tilbakekall av førerrett som følge av bruk av alkohol i helger og ferier. I en sak ombudet tar opp i årsmeldingen, kom ombudet til at Politidirektoratets vurdering av vilkåret om edruelighet i bestemmelsen om tilbakekall var mangelfull. Det var begrunnet tvil om det forelå slik risiko for kjøring i påvirket tilstand som bestemmelsen krever, og dermed om trafikksikkerhetsvilkåret var oppfylt. Ombudet understreket at det at en person med jevne mellomrom er beruset på alkohol, ikke i seg selv skal føre til tilbakekall av førerrett, så lenge vedkommende sørger for at det ikke er risiko for kjøring i påvirket tilstand. Politidirektoratet behandlet saken på nytt og fastholdt at vedtaket var riktig ut fra forholdene på det opprinnelige vedtakstidspunktet.

Komiteen viser til at saken er et eksempel på at forvaltningen ikke fulgte ombudets syn. Saken løste seg likevel fordi klageren på tidspunktet for den nye vurderingen oppfylte lovens krav til edruelighet, og at klageren derfor kunne få førerretten tilbake.

Selv om det er mulig å ta denne typen saker til domstolene, skal det svært mye til før domstolene kan overprøve forvaltningens avgjørelser. I praksis blir derfor forvaltningens avgjørelser stående. Dette gjelder også når ombudet anbefaler søksmål og klageren får fri sakførsel dekket av ombudet. Komiteen vil be om at saker der forvaltningen ikke følger ombudets uttalelser, rapporteres i årsmeldingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at Sivilombudet i årsmeldingen skriver om hvordan den nye sivilombudsloven har begrenset ombudets rett til innsyn. I årsmeldingen skriver Sivilombudet:

«For å kunne utøve kontrollfunksjonen, er det viktig at Sivilombudet har tilgang til alle relevante saksdokumenter. Det er problematisk å avgrense tilgangen vår til «regjeringsnotater og dokumenter direkte knyttet til disse». Det er ikke nærmere definert hva det innebærer. Det er åpenbart at det vil oppstå tvil rundt det.»

Flertallet viser til Innst. 247 L (2021–2022) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om representantforslag om å gjenopprette Sivilombudets innsynsrett i regjeringens dokumenter, og Stortingets lovvedtak av 19. mai 2022. Med denne endringen vil Sivilombudet igjen ha innsyn i alle dokumenter som er nødvendige for å utføre kontrollen. Flertallet viser også til de begrensninger som gjelder for retten til innsyn, jf. Innst. 247 L (2021–2022) side 3.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ser det i utgangspunktet som positivt om ombudet har kapasitet til å gjøre generelle undersøkelser som omfatter både statlige organers og kommuners myndighetsutøvelse. Gode grunner kan tale for at et generelt problem kartlegges fremfor å avgi uttalelse i tilsynelatende én enkelt sak. Samtidig er det viktig at ombudet ikke forlater eller nedprioriterer den grunnleggende idé bak denne ombudsordningen. Den har vært et forbilde for mange andre land når det gjelder at den lille kvinne eller mann skal ha et organ å henvende seg til, som kan se nøye på om det er begått urett eller dårlig forvaltningsskikk overfor denne personen. Dette medlem antar at det med det begrensede budsjett ombudet har hvis en sammenligner med andre kontrollorganer, lett vil stå i fare for reelt å nedprioritere denne lille manns eller kvinnes klage når det gjennomføres det som i meldingen omtales som betydelig økning i antallet generelle undersøkelser. Dette medlem ser med uro på at et stort antall klagesaker ikke blir undergitt en grundigere undersøkelse. Dette kommer til syne ved at det opplyses at ca. halvparten av alle klager gjelder plan- og bygningsgrett, mens antallet uttalelser på feltet kun var 13, derav 3 om dispensasjoner i strandsonen.

Det er også viktig at det er enkeltinnbyggernes perspektiv som skal ivaretas av ombudet. Dette medlem har merket seg at ombudet i flere saker har prioritert saker i strandsonen. Det kan være naturlig og viktig fra den enkelte innbyggers perspektiv. Kontrollen med strandsonen generelt, der nasjonale og regionale interesser generelt er satt høyere enn innbyggernes perspektiver, bør på det generelle grunnlag kontrolleres av det ordinære statlige apparat, og fra Stortingets side gjennom Riksrevisjonen.

Dette medlem er også spørrende til at det legges mye vekt på hvilke saker som «egner seg» for kontroll fra ombudets side. Urett mot innbyggere skjer trolig ikke bare på de begrensede områder som «egner seg» for ombudskontroll. Det er opp til ombudet å organisere seg slik faglig og personalmessig at mest mulig av det offentliges opptreden overfor innbyggerne faktisk kan sjekkes av ombudet. Ut fra sakstypene som omtales i meldingen, er det i praksis ikke ombudskontroll på områder som har stor helse- og velferdsmessig eller økonomisk betydning for enkeltpersoner og næringsdrivende. Dette medlem anser det som viktig at ombudet reelt er tilgjengelig for befolkningen på hele det området som ombudet har kompetanse til å kontrollere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at Sivilombudet skal utføre sitt verv selvstendig og uavhengig av Stortinget, jf. sivilombudsloven § 5. Flertallet har forståelse for at det også hos Sivilombudet må gjøres prioriteringer, og mener Sivilombudet selv skal gjøre disse prioriteringene, i samsvar med de føringer som er gitt for Sivilombudet gjennom lov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til Sivilombudets gjennomgang av telefonkontroll i norske fengsler, som ombudet konkluderte med at strider mot Den europeiske menneskerettskonvensjonen og Grunnloven § 102. Ombudet konstaterte at straffegjennomføringsloven § 32 andre ledd ikke gir anvisning på tilfredsstillende rettssikkerhetsgarantier, og at bestemmelsen i større grad må sette rammer for kriminalomsorgens myndighet. Sivilombudet skriver i årsmeldingen:

«Justis- og beredskapsdepartementet varslet også at de vil gjøre en gjennomgang av straffegjennomføringsloven med tilhørende forskrifter, slik at det primære regelverket for kriminalomsorgen bringes i samsvar med menneskerettslige krav. I påvente av lov- og forskriftsendringer, har departementet svart at det vil vurdere midlertidige føringer for kriminalomsorgens praktisering av reglene om kommunikasjonskontroll.»

Disse medlemmer imøteser informasjon fra departementet til Stortinget om dette arbeidet så raskt som mulig. Disse medlemmer viser til at Sivilombudet ba departementet og Kriminalomsorgsdirektoratet om en tilsvarende oppdatering innen 18. februar inneværende år.

Dokument 4:1 (2021–2022)

Komiteen viser til melding for året 2021 fra Sivilombudet om forebygging av tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved frihetsberøvelse, jf. Dokument 4:1 (2021–2022).

Norge sluttet seg i 2013 til tilleggsprotokollen til FNs torturkonvensjon (OPCAT), som slår fast at tortur og umenneskelig behandling er forbudt. Statene som slutter seg til konvensjonen, forplikter seg til å opprette et organ som skal sørge for at staten følger konvensjonen. Oppgavene er tillagt Sivilombudet, som har opprettet en egen forebyggingsenhet for å ivareta denne delen av ombudets arbeid.

Komiteen viser til at forebyggingsenheten har adgang til alle steder hvor personer er, eller kan være, fratatt friheten. Enheten har også tilgang til alle nødvendige opplysninger av betydning for hvordan frihetsberøvelsen gjennomføres.

Forebyggingsenheten besøker regelmessig steder der mennesker er fratatt friheten, for eksempel fengsler, politiarrester, psykisk helseverninstitusjoner og barnevernsinstitusjoner.

Komiteen har merket seg at koronapandemien har hatt stor innvirkning på mulighetene for enhetens besøk til institusjoner i 2021. Mange av personene som forebyggingsenheten normalt besøker, befinner seg i en sårbar livssituasjon som vil kunne bli forverret av en sykdom som covid-19. Komiteen har forståelse for dette.

Komiteen viser til at forebyggingsenheten i 2020 for første gang besøkte sykehjem, og i 2021 boliger for psykisk utviklingshemmede. Dette er steder hvor personer som oppholder seg, ikke har fått vedtak om frihetsberøvelse, men likevel kan være underlagt så omfattende begrensninger at det i praksis foreligger en frihetsberøvelse. Komiteen er godt forøyd med at også denne typen institusjoner følges opp.

Komiteen viser til at det siden 2018 har vært en økning i antall mindreårige som blir satt i arrest. Barn under 18 år skal kun settes i politiarrest som aller siste utvei. Mindreårige har generelt høyere risiko for å ta skade av frihetsberøvelsen enn voksne, skader som kan sette varige spor og forfølge dem livet ut. Komiteen viser til at forebyggingsenheten i 2021 gjennomførte et besøk til Oslo politidistrikt for å undersøke bruken av arrest overfor mindreårige. Komiteen har merket seg at både politiet og påtalemyndigheten var bevisste på at det skal være en høy terskel for å pågripe barn. Gjennomgangen viste at ungdommene var pågrepet for alvorlige hendelser, men at det manglet dokumentasjon på hvilke vurderinger som var gjort i hvert enkelt tilfelle. I tillegg mangler det tilpassede rom som alternativer til glattcelle. I Norge gjelder ingen spesielle krav til hvordan utformingen skal være av celler eller andre rom for barn og unge som blir satt i politiarrest. Norske politiceller er utformet som glattceller, helt uten møbler, i betong og nesten alltid uten mulighet til å se ut. Komiteen er enig med forebyggingsenheten i at det er behov for reguleringer på dette området. Komiteen viser til at Justis- og beredskapsdepartementet er bedt om å svare Sivilombudet i løpet av våren 2022.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre merker seg at det fremkommer av Sivilombudets undersøkelse at det fremdeles er usikre tall knyttet til antallet arrestasjoner av mindreårige i Norge. Disse medlemmer støtter Sivilombudets konklusjon om at dette er kritikkverdig, og at Justis- og beredskapsdepartementet må sikre at det ikke er avvik i datainnsamling og rapportering på feltet.

Videre merker disse medlemmer seg at Sivilombudet anbefaler følgende nasjonale tiltak for å sikre at arrestasjoner av mindreårige er tråd med forpliktelsene Norge har i henhold til FNs barnekonvensjon:

  • Kvalitetssikrede nasjonale tall.

  • Trygge og barnevennlige omgivelser når barn settes i arrest.

  • Informasjon tilpasset alder og modenhet.

  • Regelverk tilpasset barns behov og barnets beste.

Disse medlemmer støtter Sivilombudets anbefalinger og foreslår på bakgrunn av dette følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen om å iverksette nasjonale tiltak på bakgrunn av Sivilombudets anbefalinger, som sikrer mindreårige som blir arrestert, vilkår som er i tråd med Norges forpliktelser etter FNs barnekonvensjon.»

Forrige kapittel
Neste kapittel