Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til Prop. 126 L (2021–2022) Endringer i straffegjennomføringsloven (midlertidige regler om straffegjennomføring under utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom).

Komiteen viser til departementets begrunnelse for at det er behov for å forlenge de midlertidige reglene om straffegjennomføring under utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom. Selv om situasjonen med covid-19 nå er langt mer oversiktlig enn før, er komiteen enig i at det fortsatt er usikkerhet om utviklingen fremover. De midlertidige reglene foreslås derfor videreført til 1. juli 2023.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre understreker viktigheten av at disse reglene ikke er varige, og at det gjøres nøye vurderinger av om det er nødvendig og forholdsmessig å iverksette smitteverntiltak. For å sikre forholdsmessighet understreker disse medlemmer viktigheten av at beslutninger av Kriminalomsorgsdirektoratet bygger på brede og eksterne helsefaglige vurderinger. Disse medlemmer mener at det til enhver tid må, slik høringsinstansene også understreker, innhentes informasjon om aktuell smittesituasjon, og de helsemessige effektene reglene har for de innsatte i fengslene, må vurderes. Dette gjelder særlig nå som covid-19 ikke lenger er definert som et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom.

Disse medlemmer understreker at helhetlige helsefaglige vurderinger må gjøres knyttet til den enkelte innsatte. Det må særlig tas hensyn til innsatte med barn og innsatte som er særlig sårbare.

Disse medlemmer mener at det er grunn til å utrede bruken av virkemidlene noe bredere, herunder hvilke psykiske og sosiale konsekvenser soningsregimet etter de midlertidige bestemmelsene har hatt. Dette er noe NIM trekker frem i sitt høringssvar.

Disse medlemmer viser til høringsuttalelse fra Jussbuss, hvor det tas til orde for at kapittelet bør suppleres med en bestemmelse om den innsattes rett til å påklage beslutninger etter samme kapittel, og at muligheten til å innvilge kompenserende tiltak på grunn av belastende smitteverntiltak (for eksempel soningsfradrag) bør utredes og lovreguleres. JURK trekker i sin høringsuttalelse frem at soningsforholdene for innsatte har vært spesielt vanskelige og belastende under pandemien, med større grad av isolasjon og vesentlige begrensninger i muligheten til å få besøk av mindreårige barn. Det vises også til at Sivilombudet i høringsuttalelse av 18. oktober 2021 uttaler at de «har mottatt informasjon som kan tilsi at det er iverksatt besøksrestriksjon i fengsel som ikke er i samsvar med forutsetningene i lov og forarbeider».

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en bestemmelse som gir den innsatte mulighet til å påklage beslutninger etter straffegjennomføringsloven kapittel 3 A.»

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å innvilge kompenserende tiltak på grunn av belastende smitteverntiltak i kriminalomsorgen.»

Disse medlemmer forventer at regjeringen tilstreber å følge vanlige prosedyrer for høringer av lovforslag fremover. Smittesituasjonen per i dag tilsier ikke at det burde være nødvendig med ekstraordinære hastebehandlinger. Korte høringsfrister kan forhindre at viktige innspill når frem.