2.3.2.7 Rødts hovedmerknad
Komiteens medlem fra Rødt ønsker
seg et mer rettferdig skattesystem. Det betyr at de med høye inntekter
og formuer må betale mer, mens folk med vanlige inntekter får lavere
eller uendret skatt. Dette medlem viser
til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt også går i gang med
å tette flere av skattehullene for de superrike, slik at de ikke
lenger kan lure seg unna regningen. Rødts skattepolitikk vil både
bidra til å redusere ulikheten i Norge og gjøre det mulig å finansiere bedre
velferdstjenester for vanlige folk.
Bryte med høyresidens skattepolitikk
Dette medlem viser til at
ulike borgerlige regjeringer de siste 20 årene kuttet det samlede
skattenivået med over 60 mrd. kroner, målt i dagens priser. Mindre penger
til fellesskapet gir mindre penger til felles løsninger. Under regjeringa
Solberg ble det gitt store skattegaver til de som eier de største
selskapene og har de største formuene. Det var en politikk som både
bidro til å øke forskjellene mellom folk og å svekke velferdssamfunnet med
en rekke usosiale kutt.
Dette medlem mener det er
på høy tid å snu denne utviklinga. Norge er et rikt samfunn som
burde ha råd til velferdsløft for alle, som gratis tannhelse og barnehage
eller nye klimatiltak. Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk til
valg på å frede rundt 80 pst. av regjeringa Solbergs skattekutt,
noe som tilsvarer om lag 30 mrd. At regjeringa i sitt forslag til
statsbudsjett for 2023 tilsynelatende øker skattenivået med flere
titalls milliarder, betyr likevel ikke at regjeringa nå plutselig
fører «Rødts skattepolitikk», slik enkelte har hevdet.
Dette medlem peker på at
det aller meste av skatteøkningene som hentes inn, er omfordeling
av superprofitt fra kraftbransjen, som betales rett ut igjen som
strømstøtte. Store deler av skatte- og avgiftsøkningene gir ikke
fellesskapet reelt større inntekter, fordi disse endringene samtidig
reduserer utbytter og inntekter fra offentlig eide kraftselskaper.
Dette medlem mener at dersom
man skal møte priskrisa med kraftfulle tiltak for folk flest, og
samtidig styrke fellesskapet og utvide velferden, er det behov for å
omfordele langt mer, fra de som har tjent store penger gjennom koronakrisa
og priskrisa, til fellesskapet og de som sliter med å få endene
til å møtes. Derfor foreslår Rødt å øke skattenivået betydelig fra
regjeringens forslag, fordi det trengs i kampen mot Forskjells-Norge.
Skattereform for å tette hull i
det norske skattesystemet
Dette medlem viser til rapporten
«Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre» fra 2021, der forskere ved
Statistisk sentralbyrå viser at skattesystemet over lengre tid ikke
har vært progressivt på toppen av den norske inntektsfordelingen.
Det vil si at Norges aller rikeste i praksis betaler mindre skatt
per krone de tjener, enn folk flest. Årsaken til dette er at skattesatsene
de rikeste betaler, slik som selskapsskatten og formuesskatten,
har blitt redusert over tid. Med dagens system for skatt på eierinntekter,
den såkalte fritaksmetoden, kan kapitaleierne i stor grad velge
om de vil betale utbytteskatt av sine løpende inntekter eller om
de vil utsette det på ubestemt tid.
Dette medlem mener dette
er et grunnleggende problem med dagens skattesystem, og formuesskatten blir
dermed den viktigste skatten gruppen svært rike nordmenn må betale
på årlig basis. Men selv om formuesskatten har gunstige fordelingsvirkninger,
har den samtidig flere store svakheter. Den kanskje største er at aksjer
i unoterte selskaper – som er den typen aksjer mange av de aller
rikeste eier mye av – verdsettes langt lavere enn aksjer i børsnoterte
selskaper. Også de dyreste eiendommene verdsettes til bare en brøkdel
av sin reelle markedsverdi. Det gjør at mange av landets aller rikeste
i praksis bare betaler en brøkdel av den ordinære satsen for formuesskatt.
For at formuesskatten skal beskatte like verdier likt, må verdsettelsesreglene
endres.
Dette medlem mener at alt
dette bidrar til at både inntekts- og formuesstatistikken ikke fullt
ut fanger opp hvor rike de rike i Norge egentlig er, og hvor mye rikere
de har blitt de siste tiårene, og at debatten om skatt og fordeling
må ta innover seg denne nye kunnskapen.
Dette medlem mener at personer
som nyter godt av den norske økonomien og det norske velferdssystemet,
bør betale sin rettmessige andel skatt til Norge. Dette prinsippet
uthules daglig av at det finnes en rekke smutthull i dagens skattesystem
som Rødt jobber for å tette. Dette medlem viser til Dokument
8:229 S (2021–2022) der representanter fra Rødt la fram forslag om
å tette en rekke slike hull i det norske skattesystemet.
Dette medlem viser til at
Skatteutvalget i desember skal legge fram sine anbefalinger til
endringer i skattesystemet. Rødt mener det er behov for store endringer
for å sikre at systemet blir mer progressivt og omfordelende. Mange
av disse endringene vil måtte komme på plass over tid. Mye kan likevel
gjøres her og nå for å sikre et mer rettferdig skattesystem.
Under beskrives
Rødts konkrete forslag til en progressiv omlegging av skattesystemet
som gir en netto økning av skatter og avgifter på om lag 27 mrd.
kroner sammenliknet med regjeringens forslag. Hovedelementene i
dette skatteopplegget er:
Økt skatt på selskapsoverskudd
Dette medlem viser til skatteforliket
i 2016, der høyresida, Senterpartiet og Arbeiderpartiet gikk sammen
om å kutte skatten på overskudd i selskaper gradvis fra 27 til 23
pst., og at regjeringa Solberg senere kuttet selskapsskatten med
ytterligere ett prosentpoeng.
Dette medlem mener det er
feil å frede nivået på skatten selskaper betaler på sine overskudd,
og at dette er et av de største hindrene for at en ny regjering
også skal bety et reelt politisk retningsskifte. Rødt vil heller gjøre
Norge til et foregangsland som står opp mot et internasjonalt skattekappløp
mot bunnen og gradvis øke skatten på selskapsoverskudd. Det internasjonale
samarbeidet mot skatteparadisene må forsterkes, og vi må særlig
sørge for at store multinasjonale selskaper betaler den skatten
de skal, i landene de opererer i. Dette medlem mener at når
store land som USA og Storbritannia planlegger økt skatt på selskapsoverskudd
de kommende årene, er det ingen grunn til at Norge skal beholde
sitt rekordlave skattenivå.
Dette medlem minner om at
det går ekstremt godt på toppen av norsk næringsliv. I 2021 gikk
norske selskaper med rekordoverskudd, og bare fra 2020 til 2021
økte selskapenes overskudd etter skatt med 500 mrd. kroner. Siden
2013 har selskapsskatten blitt redusert fra 28 til 22 pst. I 2023
beløper det seg til et bortfall av skatteinntekter på anslagsvis
25 mrd. kroner. Før stortingsvalget i 2021 la Rødt fram beregninger
som viste at en gradvis opptrappingsplan for selskapsskatten i løpet
av inneværende stortingsperiode ville gitt mer enn nok inntekter
til å fullfinansiere nye, store velferdsreformer, som full finansiering
av gratis tannhelse. En slik opptrapping av skatten på selskapsoverskudd
ville sørget for at landets kapitaleiere betalte en større del av regninga,
og det ville i hovedsak vært selskaper med titalls og hundretalls
millioner i årlige overskudd som ville betalt mer skatt.
Dette medlem viser til Rødts
alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å starte reversering
av skattekuttet på selskapers overskudd ved å øke skattesatsen fra
22 til 23 pst. Norske banker går også med enorme overskudd, og Rødt
vil øke den ekstra finansskatten på overskudd fra 3 til 4 prosentpoeng.
Ingen av disse endringene gir noen provenyeffekt i 2023 fordi selskapsskatten
betales etterskuddsvis av overskuddet året før, men de vil gi anslagsvis
5 mrd. kroner i økte skatteinntekter i 2024.
En mer progressiv
inntektsskatt
Dette medlem viser til Rødts
alternative statsbudsjett, der det foreslås en skattemodell som
innebærer lavere inntektsskatt for alle med gjennomsnittlig eller
lav inntekt – de med lavere inntekt enn om lag 700 000 kroner, eller
tre fjerdedeler av befolkningen. Men med Rødts opplegg blir det
mye høyere skatt for personer med høye inntekter og aksjeutbytter,
spesielt de med over 2 mill. kroner i årlig inntekt (de rikeste
1,4 pst.).
Dette medlem mener at personer
med millioninntekt burde bidra betydelig mer enn en person med gjennomsnittslønn.
Regjeringa har riktignok innført et nytt trinn 5 i skattesystemet
for dem med høye inntekter, men Rødt mener at inntektsnivået man
må ha for å nå dette øverste trinnet er altfor høyt, og økningen
i skattesats regjeringa legger opp til på dette trinnet, er altfor
lav dersom man skal sikre et mer omfordelende skattesystem. Rødt
øker skatten på trinn 4 fra 16,5 til 20 pst. og reduserer innslagspunktet
til 900 000 kroner. Innslagspunktet for trinn 5 reduseres fra 2
mill. til 1,5 mill. kroner, og satsen økes fra 17,5 til 25 pst.
Rødt øker personfradraget
og fagforeningsfradraget ytterligere ut over regjeringas forslag,
samt innfører skattefradrag for mottakere av slitertillegget. I
tillegg reduserer Rødt maksimalt årlig sparebeløp i BSU-ordningen,
fjerner skattefradraget for individuell pensjonssparing og setter
et tak som gjør at en person ikke får fradrag for gjeldsrentene
for lån ut over de første 50 G med lån (ca. 5,5 mill. kroner) per
person. Siden det i hovedsak er personer med høye inntekter som
også har så høy gjeld, vil et slikt tak virke omfordelende.
Endringene øker
skatteinntektene, inkludert økt utbytteskatt, med om lag 16,4 mrd.
kroner i 2023 sammenlignet med regjeringas forslag.
|
Inntektsintervall
|
Antall
personer
|
Gjennomsnittlig
bruttoinntekt (kr)
|
Rødts endring
i skatt på inntekt og utbytte (kr)
|
Av dette: Rødts
endring utbytteskatt (kr)
|
|
0–200 000
kr
|
615 200
|
81 400
|
-200
|
0
|
|
200–400 000
kr
|
1 078 900
|
310 000
|
-1 300
|
0
|
|
400–600 000
kr
|
1 188 400
|
498 600
|
-2 500
|
100
|
|
600–700 000
kr
|
496 800
|
647 200
|
-2 500
|
100
|
|
700–800 000
kr
|
348 800
|
745 500
|
-400
|
200
|
|
800 000–1
mill.
|
380 700
|
886 700
|
5 000
|
400
|
|
1–2
mill.
|
385 200
|
1 290 900
|
27 400
|
2 700
|
|
2–3
mill.
|
38 800
|
2 359 400
|
111 000
|
20 600
|
|
Over
3 mill.
|
23 900
|
6 045 700
|
401 500
|
164 800
|
|
I alt
|
4 556 700
|
533 100
|
4 500
|
1 300
|
Økt skatt på utbytte
Dette medlem viser til at
de med store formuer, for eksempel i form av aksjer, normalt også
mottar store utbytter hvert år. Og siden beløpene er langt over
det en mangemillionær trenger for å dekke sitt årlige forbruk, går
store deler av disse utbyttene til å bygge enda større formuer som
igjen vokser videre. Utdelte utbytter har nådd nye høyder de siste
årene.
Dette medlem viser til at
store deler av dette utbyttet ikke betales direkte ut til eierne,
men sendes videre til eiernes holdingselskaper, som på grunn av
den såkalte fritaksmetoden gjør at de ikke betaler utbytteskatt.
Disse utbyttene regnes heller ikke som løpende inntekt for eierne,
og det er med på å tilsløre hvor enormt rike Norges aller rikeste
faktisk er. Inntektsandelen til de 1 pst. rikeste er beregnet å
være omtrent dobbelt så høy dersom man tar hensyn til disse skjulte inntektene.
Dette medlem viser til Rødts
alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å øke den såkalte oppjusteringsfaktoren
for utbytte fra 1,72 til 2,02. I praksis vil det bety at der regjeringa
foreslår å øke skatten på utbytte fra 36 til 38 pst., vil Rødt øke
den til 46 pst.
Dette medlem minner om at
selv om det i prinsippet er skatt på utbytte, gjelder det kun på
utbytte som overskrider det såkalte skjermingsfradraget, noe som gjør
at personer med store formuer kan ta ut millionbeløp skattefritt
hvert eneste år. Rødt har gjentatte ganger foreslått å fjerne dette
fradraget, som i hovedsak bidrar til å gi skattekutt til personer
med store formuer hvert år. Fradraget ble innført i forbindelse
med skattereformen i 2006, men ble til alt overmål gjort enda mer
generøst som en del av skatteforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og de borgerlige partiene i 2016. Skjermingsfradraget bidrar til
at de rikeste betaler en mindre andel i skatt på sine inntekter
enn folk flest, og bør derfor fjernes.
Om lag 30 pst.
av Rødts inntektsskatteøkning består av økt utbytteskatt, som hovedsakelig
betales av dem med millioninntekt og store formuer. Rødts endringer øker
skatteinntektene fra utbytte med anslagsvis 5 mrd. kroner i 2023.
Om lag 65 pst. av dette betales av de 0,5 pst. rikeste i Norge.
Milliardformuene
må skattlegges hardere
Dette medlem understreker
at formue er mye mer skjevfordelt i Norge enn inntekt, og ulikheten
har økt betydelig de siste tiårene, viser tall fra SSB. Dette medlem viser
til Kapitals oversikt over Norges rikeste, som viser at Norge nå
har passert 400 milliardærer, og at de samlede formuene til de 400
rikeste har vokst med over 1 000 mrd. kroner siden 2013, tilsvarende
en årlig vekst på over 9 pst.
Dette medlem viser til at
de borgerlige partiene kuttet nivået på formuesskatten med over
10 mrd. kroner mellom 2013 og 2021. bl.a. gjennom å redusere satsen
i formuesskatten fra 1,1 pst. til 0,85 pst. og ved å innføre en
stor «aksjerabatt». Arbeiderparti–Senterparti-regjeringa har siden
det gjort endringer som reverserer deler av dette kuttet, men når
formuene til landets milliardærer har økt med over 1 000 mrd. kroner
på få år, er det stort rom for å øke skatten på formuer mye mer.
Dette medlem viser til at
Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2022 foreslår å fjerne
verdsettingsrabattene for aksjer, driftsmidler og sekundærbolig
samt å fjerne rabatten for delen av verdien av primærboliger som
overstiger 10 mill. kroner. Slik sikres det at personer med store
formuer i større grad betaler formuesskatt på markedsverdien av
sine eiendeler. Dette medlem viser
til at bare det å fjerne aksjerabatten isolert sett anslås å gi
4 mrd. kroner mer til fellesskapet i 2023, det aller meste fra svært
rike aksjeeiere.
Dette medlem viser til at
Rødt mener at de med aller største formuene bør betale mer enn de
gjør i dag. Men det er for dette medlem ikke noe mål
i seg selv at flest mulig personer skal betale formuesskatt, og dette medlem viser til Rødts alternative
statsbudsjett, der det foreslås å vri beskatningen mer mot toppen
av formuespyramiden gjennom å øke bunnfradraget fra 1,7 til 2,0
mill. kroner, slik at personer med mellom 1,7 og 2,0 mill. kroner
i nettoformue ikke lenger vil måtte betale formuesskatt. Dette medlem viser
videre til forslag om å øke den ordinære skattesatsen for formue til
1,2 pst. og at Rødt foreslår en tilleggssats på 0,2 prosentpoeng
for nettoformuer over 20 mill. kroner og ytterligere en tilleggssats
på 0,2 prosentpoeng for nettoformuer over 100 mill. kroner (de rikeste
0,08 pst. av befolkningen). Endringene vil samlet gi om lag 10,8
mrd. kroner i økte skatteinntekter fra formue i 2023.
|
Formuesintervall
|
Antall personer
|
Andel personer
|
Gj.snitt
nettoformue (kr)
|
Rødts forslag
sm.lign.
med Ap og Sp (kr)
|
|
Negativ
|
1 022 800
|
22,4
pst.
|
-728
700
|
0
|
|
0–1
mill.
|
1 386 900
|
30,4
pst.
|
274 000
|
0
|
|
1–5
mill.
|
1 644 300
|
36,1
pst.
|
2 615 900
|
0
|
|
5–10
mill.
|
378 000
|
8,3
pst.
|
6 717 700
|
2 100
|
|
10–50
mill.
|
116 300
|
2,6
pst.
|
16 665 600
|
33 900
|
|
50–100
mill.
|
5 100
|
0,11
pst.
|
68 009 600
|
274 900
|
|
Over
100 mill.
|
3 500
|
0,08
pst.
|
348 707 800
|
2 121 900
|
|
I alt
|
4 556 900
|
100,0pst.
|
2 189 600
|
3 000
|
Rettferdig arveskatt
Dette medlem viser til at
en stor andel av landets aller rikeste har arvet formuene sine,
og mener at Norge trenger en ny og mer rettferdig modell for arveskatt
som bidrar til at hvem foreldrene dine er, ikke blir bestemmende
for hvilke muligheter du har i livet. En mulig modell, med høyere
bunnfradrag og mer progressiv stigning enn den som ble fjernet av
regjeringa med virkning fra 2014, kan se slik ut:
-
Bunnfradrag: 5
mill. kroner
-
Sats for beløp
på 5–10 mill.: 10 pst.
-
Sats for beløp
på 10–100 mill.: 15 pst.
-
Sats for beløp
over 100 mill.: 25 pst.
Dette medlem viser
til at Finansdepartementet beregner det årlige skattetapet av at
skatt på arv ble fjernet, til om lag 2,5 mrd. kroner hvert år. Men
målet med en slik skatt er ikke først og fremst å øke inntektene
til fellesskapet, det er å hindre dynastitendenser og at makt går
i arv. Dette
medlem vil understreke at med Rødts modell vil ikke arveskatt
bli aktuelt for de aller fleste. I 2021 var det snaut 1 000 personer,
eller 2 pst. av alle som mottok arv eller gave det året, som mottok
over 5 mill. kroner, og denne lille gruppen mottok til sammen om
lag 20 mrd. kroner. Dette viser etter dette medlems mening at en
slik dynastiversjon av arveskatten ikke handler om å beskatte ordinær
arv, men er et verktøy for å bryte opp de store dynastiformuene som
bygger seg opp i toppen av det norske samfunnet.
Rødt mener at en
bedre og mer rettferdig modell for skatt på arv enn den som ble
fjernet i 2014, bør gjeninnføres så snart som mulig.
Rettferdige miljøavgifter
Komiteens medlem fra Rødt viser
til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det framgår at Rødts styrking
av fellesskapet i hovedsak er finansiert med progressive skatter
og ikke med avgifter. Årsaken til det er at skatter kan skille mellom
fattig og rik, enten de er basert på løpende inntekter som lønn
og utbytte eller akkumulerte verdier som formue og arv. Avgifter
differensieres ikke ut fra inntekt eller formue og kan derfor ramme
usosialt fordi en flat avgift utgjør en større andel av det økonomiske
handlingsrommet for en som har lite enn for en som har mye.
Dette medlem viser videre
til at avgifter kan brukes som en del av en helhetlig miljøpolitikk
for å sørge for at det er billig å velge miljøvennlig i hverdagen.
I Rødts alternative statsbudsjett foreslås det økninger i en del
slike miljøavgifter, som innføring av en progressiv flypassasjeravgift
og økt CO2-avgift samt oppheving
av fritak for grunnavgift på mineralolje for petroleumsindustrien.
Men dette medlem er
samtidig opptatt av å forhindre at økte miljøavgifter gir et for
høyt avgiftsnivå totalt, og foreslår samtidig avgiftskutt som en
del av miljøpolitikken, blant annet å sette av 3,4 mrd. kroner til
å innføre en inntektsdifferensiert klimarabatt til alle med inntekt
under 500 000 kroner.
Dette medlem viser videre
til forslag om å kutte om lag 3 mrd. kroner i merverdiavgiften,
ved å fjerne all merverdiavgift på reparasjoner av tekstiler, husholdningsvarer
og elektronikk i tillegg til å redusere laveste sats for merverdiavgift,
som gjelder kollektiv transport, kino og overnatting, fra 12 til
8 pst. i hele 2023 og å fjerne merverdiavgiften helt på norskprodusert
frukt og grønnsaker.
Dette medlem viser også til
nærmere omtale av Rødts alternative statsbudsjett under kapittel
3.1.2.5 i Innst. 2 S (2022–2023).