Innhold

2. Utgangspunkt

2.1 Regjeringens forslag

Tabellen viser regjeringens forslag fordelt på budsjettkapitler og poster i rammeområde 21:

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2

Inntekter

Skatter og avgifter

5501

Skatter på formue og inntekt

70

Trinnskatt mv.

95 378 000 000

72

Fellesskatt mv. fra personlige skattytere

137 120 000 000

74

Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum

155 600 000 000

75

Formuesskatt

9 700 000 000

76

Kildeskatt på utbytte

5 500 000 000

77

Kildeskatt på rentebetalinger

50 000 000

78

Kildeskatt på royaltybetalinger

500 000

79

Kildeskatt på leiebetalinger for visse fysiske eiendeler

110 000 000

5502

Finansskatt

70

Skatt på lønn

2 500 000 000

71

Skatt på overskudd

2 500 000 000

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

71

Ordinær skatt på formue og inntekt

251 300 000 000

72

Særskatt på oljeinntekter

595 100 000 000

74

Arealavgift mv.

1 200 000 000

5508

Avgift på utslipp av CO2i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

70

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

7 300 000 000

5509

Avgift på utslipp av NOXi petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

70

Avgift

1 000 000

5511

Tollinntekter

70

Toll

4 000 000 000

71

Auksjonsinntekter fra tollkvoter

285 000 000

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift

392 950 000 000

5526

Avgift på alkohol

70

Avgift på alkohol

15 000 000 000

5531

Avgift på tobakkvarer mv.

70

Avgift på tobakkvarer mv.

7 450 000 000

5536

Avgift på motorvogner mv.

71

Engangsavgift

7 290 000 000

72

Trafikkforsikringsavgift

11 000 000 000

73

Vektårsavgift

300 000 000

75

Omregistreringsavgift

1 575 000 000

5538

Veibruksavgift på drivstoff

70

Veibruksavgift på bensin

4 360 000 000

71

Veibruksavgift på autodiesel

8 910 000 000

72

Veibruksavgift på naturgass og LPG

4 000 000

5540

Avgift på kraftproduksjon

70

Avgift på kraftproduksjon

22 700 000 000

5541

Avgift på elektrisk kraft

70

Avgift på elektrisk kraft

9 910 000 000

5542

Avgift på mineralolje mv.

70

Grunnavgift på mineralolje mv.

500 000 000

71

Avgift på smøreolje mv.

110 000 000

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70

CO2-avgift

14 934 000 000

71

Svovelavgift

3 000 000

5546

Avgift på forbrenning av avfall

70

CO2-avgift

360 000 000

5547

Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

71

Tetrakloreten (PER)

1 000 000

5548

Miljøavgift på visse klimagasser

70

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

450 000 000

71

Avgift på SF6

45 000 000

5549

Avgift på utslipp av NOX

70

Avgift på utslipp av NOX

50 000 000

5550

Miljøavgift på plantevernmidler

70

Miljøavgift på plantevernmidler

65 000 000

5551

Avgifter knyttet til mineralvirksomhet

70

Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum

1 200 000

71

Årsavgift knyttet til mineraler

10 500 000

5552

Avgift på produksjon av fisk

70

Avgift på produksjon av fisk

700 000 000

5553

Avgift på viltlevende marine ressurser

70

Avgift på viltlevende marine ressurser

100 000 000

5554

Avgift på landbasert vindkraft

70

Avgift på landbasert vindkraft

471 200 000

5557

Avgift på sukker mv.

70

Avgift på sukker mv.

200 000 000

5559

Avgift på drikkevareemballasje

70

Grunnavgift på engangsemballasje

2 300 000 000

71

Miljøavgift på kartong

60 000 000

72

Miljøavgift på plast

40 000 000

73

Miljøavgift på metall

10 000 000

74

Miljøavgift på glass

5 000 000

5561

Flypassasjeravgift

70

Flypassasjeravgift

1 850 000 000

5565

Dokumentavgift

70

Dokumentavgift

12 400 000 000

5568

Sektoravgifter under Kultur- og likestillingsdepartementet

71

Årsavgift – stiftelser

27 775 000

73

Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS

46 845 000

75

Kino- og videogramavgift

32 000 000

5570

Sektoravgifter under Kommunal- og distriktsdepartementet

70

Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

262 613 000

5571

Sektoravgifter under Arbeids- og inkluderingsdepartementet

70

Petroleumstilsynet – sektoravgift

131 025 000

5572

Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

70

Legemiddeldetaljistavgift

68 385 000

72

Avgift utsalgssteder utenom apotek

2 700 000

73

Legemiddelleverandøravgift

223 000 000

74

Tilsynsavgift

3 770 000

75

Sektoravgift tobakk

18 952 000

5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

71

Avgifter immaterielle rettigheter

160 000 000

72

Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

33 100 000

73

Årsavgift Merkeregisteret

8 600 000

74

Fiskeriforskningsavgift

345 600 000

75

Tilsynsavgift Justervesenet

26 700 000

76

Kontrollavgift fiskeflåten

46 500 000

77

Sektoravgifter Kystverket

984 433 000

5576

Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet

70

Forskningsavgift på landbruksprodukter

190 000 000

72

Jeger- og fellingsavgifter

93 000 000

5578

Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

70

Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond

13 012 000

72

Fiskeravgifter

18 686 000

73

Påslag på nettariffen til Klima- og energifondet

690 000 000

5580

Sektoravgifter under Finansdepartementet

70

Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

508 318 000

5582

Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

70

Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag

55 000 000

71

Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging

185 000 000

72

Dam- og beredskapstilsyn

72 000 000

5583

Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser

70

Avgift på frekvenser mv.

394 000 000

Folketrygden

5700

Folketrygdens inntekter

71

Trygdeavgift

176 310 500 000

72

Arbeidsgiveravgift

244 916 000 000

Sum inntekter rammeområde 21

2 209 626 914 000

Netto rammeområde 21

-2 209 626 914 000

2.2 Stortingets vedtak

I Stortingets vedtak 1. desember 2022 ble sum inntekter for rammeområde 21 fastsatt til 2 210 699 914 000.

2.3 Hovedtrekk

2.3.1 Sammendrag

Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken og oversikt over skatte- og avgiftssystemet er omtalt i proposisjonens del I.

2.3.2 Komiteens merknader

2.3.2.1 Innledning

Komiteen viser til fraksjonenes respektive merknader i Innst. 2 S (2022–2023), nedenfor i denne innstillingen og i Innst. 4 L (2022–2023).

2.3.2.2 Budsjettforlik mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at partiene 29. november 2022 inngikk et budsjettforlik der det ble gjort flere endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2023 sammenlignet med regjeringens forslag. Disse endringene er:

  • Bunnfradrag inntektsskatt: Personfradraget økes fra 73 100 kroner til 79 600 kroner. Minstefradrag i lønn/trygd, øvre grense senkes fra 109 950 kroner til 104 450 kroner. Minstefradrag i pensjon, øvre grense senkes fra 90 800 kroner til 86 250 kroner. Maksimalt skattefradrag i pensjonsinntekten senkes fra 33 250 kroner til 32 825 kroner.

  • Trygdeavgift: Nedre grense for trygdeavgift økes fra 64 650 kroner til 69 650 kroner. Økningen innebærer at frikortgrensen øker fra 65 000 kroner til 70 000 kroner.

  • Trinnskatt: Innslagspunkt i trinn 3 senkes fra 644 700 kroner til 642 950 kroner. Innslagspunkt i trinn 4 senkes fra 969 200 kroner til 926 800 kroner. Innslagspunkt i trinn 5 senkes fra 2 000 000 kroner til 1 500 000 kroner.

  • Boligsparing for ungdom (BSU): Skattefradragssatsen reduseres fra 20 til 10 pst.

  • Flypassasjeravgift: Flypassasjeravgiften for reiser ut av Europa økes med 100 kroner fra 220 til 320 kroner per passasjer.

  • Formuesskatt: Verdsettelsen av primærbolig med høy verdi økes fra 50 til 70 pst., og verdsettelsen av sekundærbolig økes fra 95 til 100 pst.

  • Engangsavgift: De positive satsene i CO2-komponenten i engangsavgiften for varebiler økes med 12 pst., og innslagspunktet for CO2-komponenten i engangsavgiften for personbiler reduseres fra 87 til 82 gram.

  • Grunnavgift: Grunnavgiften på mineralolje foreslås avviklet.

  • CO2-avgift mineralolje: Det foreslås å innføre en ny sats for kvotepliktig bruk av mineralolje på 0,23 kroner per liter.

  • CO2-avgift på sokkelen: Det foreslås å øke CO2-avgiften på sokkelen med 5 pst., fra 725 kroner/tonn til 761 kroner/tonn.

  • Utflyttingsskatt: Flertallet er blitt enig om å foreta en lovendring om utflyttingsskatt.

2.3.2.3 Hovedmerknad fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at dette er Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens første egne budsjett. Det er preget av Russlands aggressive angrep på Ukraina, høye strømpriser og generelt høy prisstigning. Regjeringens svar på dagens utfordringer er et ansvarlig og rettferdig budsjett som skal ivareta folks trygget i hverdagen.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett var rettferdig, stramt og omfordelende, og peker på at budsjettforliket styrker denne profilen. Oljepengebruken er lav og ligger uendret i budsjettforliket sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag. Økt oljepengebruk ville ført til enda høyere prisstigning og rammet hardest dem med minst. En høyere rente ville også slått hardt ut for landets bedrifter. Som konsekvens er denne regjeringens økonomiske handlingsrom blitt snevret inn. Det krever tydeligere politiske prioriteringer.

Disse medlemmer peker blant annet på at inntektsskatten kuttes for personer som tjener under 750 000 kroner. Personfradraget øker fra 58 250 til 79 600 kroner, frikortsgrensen øker fra 65 000 til 70 000 kroner, og fagforeningsfradraget øker til 7 700 kroner, en dobling sammenlignet med nivået under regjeringen Solberg. Endringene kommer særlig de med lave og middels inntekter til gode. Det gjennomføres også en rekke andre grep for å hjelpe de som rammes hardest av prisstigningen. Det gjennomføres et avbyråkratiserende grep hvor samtidig som særfradraget for enslige forsørgere avvikles, økes utvidet barnetrygd for enslige forsørgere tilsvarende maksimalt skattefradrag i den tidligere ordningen. På toppen av dette økes utvidet barnetrygd med 5 676 kroner, som innebærer at alle enslige forsørgere får økt utvidet barnetrygd. For en enslig forsørger med for lav inntekt til å få særfradraget, innebærer det en total økning på 17 220 kroner i året.

Disse medlemmer viser til at statsbudsjettet for 2023 vil bidra til betydelige kutt i utslipp av klimagasser på både kort og lengre sikt innenfor rammen av Norges klimaforpliktelser. I skatte- og avgiftspolitikken foreslås det økt prising av klimagassutslipp i både ikke-kvotepliktig og kvotepliktig sektor.

Disse medlemmer peker på at Hurdalsplattformen ligger til grunn for Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens politikk. Verdiene og prioriteringene står seg særlig i dagens krevende situasjon. Rettferdig fordeling og finansiering av felles velferd er skatte- og avgiftspolitikkens sentrale mål. Budsjettet for 2023 bygger videre på viktige steg som ble tatt for å nå disse målene i fjor.

Disse medlemmer understreker at grunnrente på havbruk og vindkraft er i tråd med Arbeiderparti-Senterparti-regjeringens verdier om at folkets naturressurser skal komme fellesskapet til gode. Regjeringens foreslåtte skatter er således i tråd med norsk økonomisk og politisk tradisjon. Andre grep, som økt midlertidig arbeidsgiveravgift på lønn over 750 000 kroner og høyprisbidrag på vannkraft, er nødvendige for å sikre tilstrekkelige skatteinntekter for å finansiere våre felles velferdsgoder i hele landet, verdig ankomst for et rekordhøyt antall nye flyktninger til Norge og Europas rauseste strømstøtteordning.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen fører en skatte- og avgiftspolitikk for å utjevne sosiale, økonomiske og geografiske forskjeller i hele Norge.

2.3.2.4 Høyres hovedmerknad

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett og sine forslag der. Skatte- og avgiftssystemet er grunnlaget for finansieringen av velferdsstaten og våre fellesgoder og må bidra til trygghet for både personlig økonomi og langsiktig verdiskaping i hele Norge. Skatte- og avgiftspolitikken må legge til rette for bærekraftig, inkluderende vekst og rettferdig fordeling. I en tid preget av stor usikkerhet er det særlig viktig med forutsigbare rammebetingelser som bidrar til langsiktighet i investeringer som trygger næringsutvikling og arbeidsplasser i Norge. Ikke minst må pengepolitikken og finanspolitikken dra i samme retning for å unngå at inflasjonen biter seg fast, og at renta må økes raskere og mer enn nødvendig. Derfor legger Høyre opp til et strammere budsjett med om lag fem mrd. kroner i lavere oljepengebruk enn i forliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti.

Disse medlemmer viser til at skatte- og avgiftssystemet påvirker de økonomiske beslutningene som tas av enkeltpersoner og bedrifter. Derfor er både nivået, utformingen og innretningen av skatter og avgifter viktig.

Disse medlemmer viser til at det er høy skattevilje i Norge, noe som tyder på tillit til at tidligere regjeringers skatte- og avgiftspolitikk og prioriteringer har hatt stor oppslutning. Undergraves denne tilliten, svekkes både skattevilje og investeringsvilje, noe som på sikt svekker finansieringen av velferdsstaten. Selv om velferd er mer enn summen av statsbudsjettet, er god skatte- og avgiftspolitikk som fremmer økt verdiskaping, en forutsetning for en bærekraftig velferdsstat. Videre må skatter og avgifter være innrettet slik at de fremmer grønn omstilling, og at det lønner seg å jobbe, spare og investere.

Disse medlemmer viser til at under regjeringen Solberg fikk en gjennomsnittsfamilie en skattereduksjon på rundt 14 000 kroner mer i året enn om nivået fra 2013 hadde blitt videreført. Dette gir mer frihet til den enkelte familie og betyr mest for de som har minst. Denne politikken videreføres og forsterkes gjennom skatteletter for alle med middels og lav inntekt i Høyres alternative statsbudsjett for 2023. I tillegg økes barnetrygden med 3 000 kroner per barn til alle. Dette vil for en familie med to voksne med moderate inntekter og to barn gi rundt 8 000 mer i året sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer foreslår å reversere regjeringspartiene og Sosialistisk Venstrepartis usosiale kutt i ordningen Boligsparing for ungdom, som er en ordning som gir incentiver til å spare til egen bolig og hjelper unge inn på boligmarkedet.

Disse medlemmer viser til at velferdsstaten vår finansieres av at folk er i arbeid, og at det fortsatt er for mange som står utenfor både utdanning og arbeid. Næringslivet melder om at mangel på kompetent arbeidskraft er det viktigste hinderet for videreutvikling og vekst. I motsetning til regjeringen vil derfor disse medlemmer på den ene siden styrke arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne og øke antall plasser i varig tilrettelagt arbeid. På den andre siden fjernes den urimelige, såkalt midlertidige økte arbeidsgiveravgiften som gjør det dyrere for bedrifter å ansette kvalifisert arbeidskraft i en tid der dette er en mangel. En straffeavgift for høyt utdannet arbeidskraft hemmer nødvendig grønn omstilling og den digitaliseringen av Norge som kan avhjelpe fremtidig mangel på arbeidskraft.

Disse medlemmer vil legge til rette for et bærekraftig næringsliv som skaper arbeidsplasser over hele landet, og viser til at formuesskatten er en særskatt som kun betales av norske eiere. For å sikre norsk eierskap i hele Norge og bidra til investeringer som sikrer grønn omstilling, reduseres økningen i formuesskatten regjeringen har lagt opp til. De som har mest, skal selvsagt bidra mest, og de ti pst. rikeste sto for nær førti pst. av all personskatt under regjeringen Solberg.

Disse medlemmer viser til at klimautslippene skal mer enn halveres innen 2030 og være netto null i 2050. For at markedet skal fungere som en katalysator for omstilling, må ressursinnsats og utslipp være priset riktig, og alle må bidra. CO2-avgiften har fungert som et teknologinøytralt virkemiddel som gir incentiv til å redusere utslipp fremfor å betale for det og dermed investere i grønn teknologi. Regjeringen har redusert veibruksavgiften for bensin og diesel og grunnavgiften på mineralolje for å nulle ut virkningen av økt CO2-avgift. Høyre vil at det skal lønne seg å velge grønt, og reverserer de grå avgiftsreduksjonene for å la CO2-avgiften virke. Dermed kuttes det 165 000 tonn mer CO2 enn det regjeringen legger opp til. I stedet reduseres trafikkforsikringsavgiften, som kommer alle bilister til gode. Den vellykkede elbilpolitikken videreføres gjennom å heve taket for moms på elbil til 600 000 kroner, slik at trygge familiebiler er tilgjengelige for flere. CO2-avgiften utvides til å gjelde for landbruket, på om lag 100 kroner per tonn CO2-ekvivalenter.

Disse medlemmer viser til at det er lang tradisjon i Norge for at avkastning fra våre felles naturressurser i stor grad skal komme hele samfunnet til gode. Da er det viktig at ressursskattene utformes på en klok og mest mulig nøytral måte, som ikke hindrer verdiskaping og utbygging av kraften vi trenger. Høyprisbidraget på vannkraft er ikke utformet som en nøytral skatt, men påvirker lønnsomheten av ny utbygging og ved å produsere kraft. Skatten kan være uheldig for vanndisponeringen. For å hindre negative konsekvenser for fremtidige investeringer må høyprisbidraget avvikles så raskt som mulig og senest innen 2024.

Disse medlemmer viser til at regjeringen skal endre inntektsberegningen fra timespris til månedspris for å dempe uheldige virkninger av skatten. Disse medlemmer foreslår at inntektsberegningen skal skje basert på årlig gjennomsnittspris for å minske negative konsekvenser for vanndisponering. Dette kan gjøres uten å endre inntektene til staten nevneverdig. Hvis dette, til tross for regjeringens forsikringer, ikke er nok til å hindre negative konsekvenser for kraftproduksjonen, må det vurderes ytterligere tilpasninger, for eksempel å gjøre skatten mer uavhengig av produksjonsprofil.

Disse medlemmer viser til at regjeringen legger opp til grunnrenteskatt på havbruk og landbasert vindkraft, men at dette ikke gir inntekter til staten før i 2024. Det vises til egen omtale i merknader under.

Disse medlemmer viser til at ordningen for skattefradrag for gaver til frivilligheten har vært en vellykket ordning som både har utløst giverglede blant vanlige folk og bedre inntektsarbeid i de frivillige organisasjonene. Det er sunt for et demokrati at frivillige organisasjoner ikke er prisgitt offentlige budsjetter, men har flere økonomiske ben å stå på. Derfor videreføres og styrkes skattefradraget for gaver til frivilligheten.

Disse medlemmer viser til de øvrige kapitlene i denne innstillingen og Innst. 4 L (2022–2023) for de øvrige forslag til skatte- og avgiftsendringer. Det vises også til tabellen under for en samlet oppsummering av endringer fra regjeringens forslag.

Skatteendringer (tall i mill. kroner)

Påløpt

Bokført 2023

Næringsliv mv.

13 215

10 969

Reversere økning i arbeidsgiveravgiften (brutto, inkl. off. sektor)

10 780

9 016

Reversere økning i formuesskatt

2 435

1 953

Bedre privatøkonomi

4 685

3 750

Øke personfradraget med 5 000 kroner

4 175

3 340

Økt sats i minstefradraget med 10 pp. for arbeid og trygd

510

410

Grønn skatteveksling. Skjerme privatbil

-2 625

-2 650

Heve taket for merverdiavgift på elbil til 600 000 kroner

600

500

Fjerne vektfordel for hybridbiler i engangsavgiften

-125

-100

Veibruksavgift diesel. Ikke redusere

-1 620

-1 490

Veibruksavgift bensin. Ikke redusere

-260

-240

Grunnavgift på mineralolje. Ikke redusere

-1 460

-1 360

Redusere trafikkforsikringsavgiften

1 250

1 000

Miljøavgift på engangsemballasje. Avvikle fritak for melk og kakaoprodukter

-550

-500

Klimagassavgift for landbruk (tilsv. 100 kr/CO2-ekvivalent)

-460

-460

Diverse

-2 295

-1 950

Skattefradrag for gaver til frivillighet

115

95

Avgift på viltlevende marine ressurser

-60

-50

Taxfree. Gjeninnføre veksling mellom tobakkskvote og alkoholkvote

-200

-180

Øke tobakksavgiftene med 5 pst. (utenom for snus og e-sigaretter)

-190

-205

Fagforeningsfradrag på regjeringen Solbergs nivå (3 850 kroner)

-760

-610

Merverdiavgift på bøker

-1 200

-1 000

Sum skatt

12 980

10 119

2.3.2.5 Fremskrittspartiets hovedmerknad

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at skatte- og avgiftsnivået i Norge skal reduseres betydelig, og legger dette til grunn for alternativt statsbudsjett for 2023.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett inneholder skatte- og avgiftslettelser på omtrent 57 mrd. kroner. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen legger opp til skatte- og avgiftsøkninger på 55 mrd. kroner samlet for 2022 og 2023. Disse medlemmer mener at regjeringen møter prisøkningen på viktige varer med unnfallenhet og ikke bruker muligheten man har til å kutte avgifter for å korrigere prisnivået. Disse medlemmer viser til at det er særlig drivstoff, mat og strøm som gir grunnlaget for prisveksten som nå rammer hele befolkningen og næringslivet. Disse medlemmer vil redusere avgiftene og med det sørge for å redusere inflasjonsfaren og dempe presset på økonomien til husholdninger og bedrifter.

Avgifter

Elavgiften:

Disse medlemmer viser til forslag om å fjerne elavgiften 1. halvår. Dette i kombinasjon med en fullstendig strømstøtteordning som også omfatter fritidsboliger og næring, der dekningsgraden endres til 100 pst. og 50 øre per kWt, vil bidra til å dempe inflasjonen og presset på husholdningers og bedrifters økonomi.

Drivstoffavgiftene:

Disse medlemmer viser til forslag om at både veibruks- og CO2-avgiften på drivstoff i veitrafikken fjernes 1. halvår. Dette vil redusere pumpeprisen på bensin med 8 kroner og diesel med 7 kroner. Med diesel- og bensinpriser på opp mot 24 kroner per liter (oktober) vil dette bringe prisene ned på nivå med det som var situasjonen før prisveksten startet. Dette vil hjelpe både husholdninger og bedrifter. Lavere transportkostnader demper også prisveksten på andre varer.

Anleggsdiesel:

Disse medlemmer viser til forslag om å fjerne mineraloljeavgiften, noe som vil dempe prisene på drivstoff for anleggsbransjen.

Matmoms:

Matprisene har økt med så mye som 13 pst. siste år, noe som rammer alle husholdninger. Disse medlemmer viser til forslag om å halvere matmomsen, som forutsettes fullt ut skal komme forbrukerne til gode og vil gi en familie inntil 11 000 kroner i årlig sparte utgifter. I tillegg vil dette også dempe inflasjonen og kunne gi mindre grunnlag for grensehandel.

Sukkeravgift:

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har sørget for at både sjokoladeavgiften samt avgift på alkoholfrie drikkevarer er fjernet. Disse medlemmer viser til forslag om at den gjenstående særlige sukkeravgiften skal fjernes.

Kjøretøy:

Disse medlemmer viser til forslag om å redusere bilavgiftene med omtrent 11 mrd. kroner, og en viktig del av dette er drivstoffavgiftene.

Disse medlemmer avviser regjeringens økninger i engangsavgiften med innføring av ny vektavgift der konvensjonelle biler beskattes dobbelt for vekt. Disse medlemmer avviser også regjeringens forslag om dårligere rammevilkår for ladbare biler og økt CO2-avgift både ved kjøp av bil og på drivstoff.

Disse medlemmer viser til forslag om å gjeninnføre solide fradrag for ladbare biler i engangsavgiften og med dette redusere bilprisene med inntil 120 000 kroner sammenliknet med regjeringens opplegg.

Strømstøtteordning:

Disse medlemmer viser til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett forslås å forbedre regjeringens ufullstendige strømstøtte ordning ved å gi 100 pst. dekning for priser over 50 øre per kWt. Videre skal strømstøtteordningen utvides til å omfatte også fritidsboliger og næringsdrivende. Disse medlemmer mener at Fremskrittspartiets modell for strømstøtte vil sørge for at større deler av statens ekstrainntekter tilbakebetales til landets husholdninger og bedrifter og bedrer kjøpekraften.

Personskatt:

Personfradrag:

Disse medlemmer mener at flere skal få mulighet til å greie seg på egen inntekt i stedet for å være avhengig av offentlige støtteordninger. Det skal lønne seg å jobbe. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til forslag om å prioritere skattelette for alle gjennom å øke personfradraget til 80 000. Samtidig fjernes fagforeningsfradraget, som er skattelette til de få.

Frikort:

Disse medlemmer viser til forslag om å øke frikortgrensen fra dagens nivå på 65 000 kroner til 100 000 kroner. Omtrent 85 000 personer vil slippe å betale skatt dersom frikortgrensen økes til 100 000 kroner, slik at for eksempel studenter kan jobbe mer uten å betale skatt.

Næringsskatt:

Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har økt skatter og avgifter med omtrent 55 mrd. kroner siden den tiltrådte, og mye av dette er næringsskatt. Disse medlemmer viser til forslag om å avvise regjeringens økninger i formues- og utbytteskatten, som kommer på toppen av de store skjerpelsene som ble gjennomført i årets budsjett.

Disse medlemmer viser videre til forslag om å avvise regjeringens forslag om å øke grunnrenteskatten for vannkraft fra 37 til 45 pst., og reduserer satsen til 40 pst., som gir en likebehandling med vindkraft. Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets forslag om å kutte høyprisfradraget for 2022 og første halvår 2023. I løpet av våren skal Stortinget behandle en egen sak om ordningen, og disse medlemmer vil komme tilbake til alternativt forslag for andre halvår.

Norge har hatt høy tillit som et land med stabile rammebetingelser. Dette er nå forlatt med regjeringens skatteøkninger, forslag om å gi skatteøkninger tilbakevirkende kraft samt innføring av grunnrente på havbruk. Disse medlemmer viser til at i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett droppes skattesjokket for næringslivet.

Disse medlemmer legger til grunn at regjeringens forslag til statsbudsjett vil svekke norsk konkurransekraft og øke risikoen for konkurser og tapte arbeidsplasser. Forslaget om å øke arbeidsgiveravgiften for alle som tjener over 750 000 i privat sektor, gir et bidrag til denne utviklingen. Beløpet omfatter her også avsetninger til pensjon og naturalytelser. Disse medlemmer mener det er grunn til å tro at ekstraavgiften vil slå inn på inntekter ned mot 660 000 og dermed treffe lønninger som ligger nær dagens gjennomsnitt for ansatte i statlig og privat sektor. Mange bedrifter vil få en ny særnorsk ekstraskatt av regjeringen, som vil gjøre det enda vanskeligere å konkurrere med bedrifter i andre land.

Grunnrenteskatt på havbruk:

Disse medlemmer viser til at regjeringen har foreslått en ny særnorsk skatt for oppdrettsnæringen. Skatten kommer til å ramme en av våre viktigste næringer hardt. Dette er en ny særnorsk skatt som særlig vil gå ut over distriktskommuner langs kysten, og den vil også ha negative ringvirkninger for andre næringer i distriktene. Disse medlemmer mener at virkningen av denne skatteskjerpelsen er at kystsamfunn og lokale bedrifter tappes for verdier som overføres til Oslo og Finansdepartementet.

Den norske havbruksnæringen er i sterk konkurranse med aktører i land med lavere kostnader enn Norge på en rekke områder, og da må vi tilby de driftige folkene i havbruksnæringen konkurransedyktige rammevilkår.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i alternativt statsbudsjett avviser å innføre den nye ekstra grunnrenteskatten på havbruk, som kommer på toppen av skyhøye kostnader og den største skatteøkningen for næringslivet på over 20 år.

Særavgiftsgjennomgang:

Disse medlemmer vil at norske særavgifter skal reduseres til et nivå på linje med våre naboland. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der regjeringen bes legge frem en stortingsmelding om særavgifter i 2023.

2.3.2.6 Sosialistisk Venstrepartis hovedmerknad

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og Innst. 2 S (2022–2023) for sine primære forslag til skatte- og avgiftspolitikken for 2023.

2.3.2.7 Rødts hovedmerknad

Komiteens medlem fra Rødt ønsker seg et mer rettferdig skattesystem. Det betyr at de med høye inntekter og formuer må betale mer, mens folk med vanlige inntekter får lavere eller uendret skatt. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt også går i gang med å tette flere av skattehullene for de superrike, slik at de ikke lenger kan lure seg unna regningen. Rødts skattepolitikk vil både bidra til å redusere ulikheten i Norge og gjøre det mulig å finansiere bedre velferdstjenester for vanlige folk.

Bryte med høyresidens skattepolitikk

Dette medlem viser til at ulike borgerlige regjeringer de siste 20 årene kuttet det samlede skattenivået med over 60 mrd. kroner, målt i dagens priser. Mindre penger til fellesskapet gir mindre penger til felles løsninger. Under regjeringa Solberg ble det gitt store skattegaver til de som eier de største selskapene og har de største formuene. Det var en politikk som både bidro til å øke forskjellene mellom folk og å svekke velferdssamfunnet med en rekke usosiale kutt.

Dette medlem mener det er på høy tid å snu denne utviklinga. Norge er et rikt samfunn som burde ha råd til velferdsløft for alle, som gratis tannhelse og barnehage eller nye klimatiltak. Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk til valg på å frede rundt 80 pst. av regjeringa Solbergs skattekutt, noe som tilsvarer om lag 30 mrd. At regjeringa i sitt forslag til statsbudsjett for 2023 tilsynelatende øker skattenivået med flere titalls milliarder, betyr likevel ikke at regjeringa nå plutselig fører «Rødts skattepolitikk», slik enkelte har hevdet.

Dette medlem peker på at det aller meste av skatteøkningene som hentes inn, er omfordeling av superprofitt fra kraftbransjen, som betales rett ut igjen som strømstøtte. Store deler av skatte- og avgiftsøkningene gir ikke fellesskapet reelt større inntekter, fordi disse endringene samtidig reduserer utbytter og inntekter fra offentlig eide kraftselskaper.

Dette medlem mener at dersom man skal møte priskrisa med kraftfulle tiltak for folk flest, og samtidig styrke fellesskapet og utvide velferden, er det behov for å omfordele langt mer, fra de som har tjent store penger gjennom koronakrisa og priskrisa, til fellesskapet og de som sliter med å få endene til å møtes. Derfor foreslår Rødt å øke skattenivået betydelig fra regjeringens forslag, fordi det trengs i kampen mot Forskjells-Norge.

Skattereform for å tette hull i det norske skattesystemet

Dette medlem viser til rapporten «Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre» fra 2021, der forskere ved Statistisk sentralbyrå viser at skattesystemet over lengre tid ikke har vært progressivt på toppen av den norske inntektsfordelingen. Det vil si at Norges aller rikeste i praksis betaler mindre skatt per krone de tjener, enn folk flest. Årsaken til dette er at skattesatsene de rikeste betaler, slik som selskapsskatten og formuesskatten, har blitt redusert over tid. Med dagens system for skatt på eierinntekter, den såkalte fritaksmetoden, kan kapitaleierne i stor grad velge om de vil betale utbytteskatt av sine løpende inntekter eller om de vil utsette det på ubestemt tid.

Dette medlem mener dette er et grunnleggende problem med dagens skattesystem, og formuesskatten blir dermed den viktigste skatten gruppen svært rike nordmenn må betale på årlig basis. Men selv om formuesskatten har gunstige fordelingsvirkninger, har den samtidig flere store svakheter. Den kanskje største er at aksjer i unoterte selskaper – som er den typen aksjer mange av de aller rikeste eier mye av – verdsettes langt lavere enn aksjer i børsnoterte selskaper. Også de dyreste eiendommene verdsettes til bare en brøkdel av sin reelle markedsverdi. Det gjør at mange av landets aller rikeste i praksis bare betaler en brøkdel av den ordinære satsen for formuesskatt. For at formuesskatten skal beskatte like verdier likt, må verdsettelsesreglene endres.

Dette medlem mener at alt dette bidrar til at både inntekts- og formuesstatistikken ikke fullt ut fanger opp hvor rike de rike i Norge egentlig er, og hvor mye rikere de har blitt de siste tiårene, og at debatten om skatt og fordeling må ta innover seg denne nye kunnskapen.

Dette medlem mener at personer som nyter godt av den norske økonomien og det norske velferdssystemet, bør betale sin rettmessige andel skatt til Norge. Dette prinsippet uthules daglig av at det finnes en rekke smutthull i dagens skattesystem som Rødt jobber for å tette. Dette medlem viser til Dokument 8:229 S (2021–2022) der representanter fra Rødt la fram forslag om å tette en rekke slike hull i det norske skattesystemet.

Dette medlem viser til at Skatteutvalget i desember skal legge fram sine anbefalinger til endringer i skattesystemet. Rødt mener det er behov for store endringer for å sikre at systemet blir mer progressivt og omfordelende. Mange av disse endringene vil måtte komme på plass over tid. Mye kan likevel gjøres her og nå for å sikre et mer rettferdig skattesystem.

Under beskrives Rødts konkrete forslag til en progressiv omlegging av skattesystemet som gir en netto økning av skatter og avgifter på om lag 27 mrd. kroner sammenliknet med regjeringens forslag. Hovedelementene i dette skatteopplegget er:

Økt skatt på selskapsoverskudd

Dette medlem viser til skatteforliket i 2016, der høyresida, Senterpartiet og Arbeiderpartiet gikk sammen om å kutte skatten på overskudd i selskaper gradvis fra 27 til 23 pst., og at regjeringa Solberg senere kuttet selskapsskatten med ytterligere ett prosentpoeng.

Dette medlem mener det er feil å frede nivået på skatten selskaper betaler på sine overskudd, og at dette er et av de største hindrene for at en ny regjering også skal bety et reelt politisk retningsskifte. Rødt vil heller gjøre Norge til et foregangsland som står opp mot et internasjonalt skattekappløp mot bunnen og gradvis øke skatten på selskapsoverskudd. Det internasjonale samarbeidet mot skatteparadisene må forsterkes, og vi må særlig sørge for at store multinasjonale selskaper betaler den skatten de skal, i landene de opererer i. Dette medlem mener at når store land som USA og Storbritannia planlegger økt skatt på selskapsoverskudd de kommende årene, er det ingen grunn til at Norge skal beholde sitt rekordlave skattenivå.

Dette medlem minner om at det går ekstremt godt på toppen av norsk næringsliv. I 2021 gikk norske selskaper med rekordoverskudd, og bare fra 2020 til 2021 økte selskapenes overskudd etter skatt med 500 mrd. kroner. Siden 2013 har selskapsskatten blitt redusert fra 28 til 22 pst. I 2023 beløper det seg til et bortfall av skatteinntekter på anslagsvis 25 mrd. kroner. Før stortingsvalget i 2021 la Rødt fram beregninger som viste at en gradvis opptrappingsplan for selskapsskatten i løpet av inneværende stortingsperiode ville gitt mer enn nok inntekter til å fullfinansiere nye, store velferdsreformer, som full finansiering av gratis tannhelse. En slik opptrapping av skatten på selskapsoverskudd ville sørget for at landets kapitaleiere betalte en større del av regninga, og det ville i hovedsak vært selskaper med titalls og hundretalls millioner i årlige overskudd som ville betalt mer skatt.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å starte reversering av skattekuttet på selskapers overskudd ved å øke skattesatsen fra 22 til 23 pst. Norske banker går også med enorme overskudd, og Rødt vil øke den ekstra finansskatten på overskudd fra 3 til 4 prosentpoeng. Ingen av disse endringene gir noen provenyeffekt i 2023 fordi selskapsskatten betales etterskuddsvis av overskuddet året før, men de vil gi anslagsvis 5 mrd. kroner i økte skatteinntekter i 2024.

En mer progressiv inntektsskatt

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås en skattemodell som innebærer lavere inntektsskatt for alle med gjennomsnittlig eller lav inntekt – de med lavere inntekt enn om lag 700 000 kroner, eller tre fjerdedeler av befolkningen. Men med Rødts opplegg blir det mye høyere skatt for personer med høye inntekter og aksjeutbytter, spesielt de med over 2 mill. kroner i årlig inntekt (de rikeste 1,4 pst.).

Dette medlem mener at personer med millioninntekt burde bidra betydelig mer enn en person med gjennomsnittslønn. Regjeringa har riktignok innført et nytt trinn 5 i skattesystemet for dem med høye inntekter, men Rødt mener at inntektsnivået man må ha for å nå dette øverste trinnet er altfor høyt, og økningen i skattesats regjeringa legger opp til på dette trinnet, er altfor lav dersom man skal sikre et mer omfordelende skattesystem. Rødt øker skatten på trinn 4 fra 16,5 til 20 pst. og reduserer innslagspunktet til 900 000 kroner. Innslagspunktet for trinn 5 reduseres fra 2 mill. til 1,5 mill. kroner, og satsen økes fra 17,5 til 25 pst.

Rødt øker personfradraget og fagforeningsfradraget ytterligere ut over regjeringas forslag, samt innfører skattefradrag for mottakere av slitertillegget. I tillegg reduserer Rødt maksimalt årlig sparebeløp i BSU-ordningen, fjerner skattefradraget for individuell pensjonssparing og setter et tak som gjør at en person ikke får fradrag for gjeldsrentene for lån ut over de første 50 G med lån (ca. 5,5 mill. kroner) per person. Siden det i hovedsak er personer med høye inntekter som også har så høy gjeld, vil et slikt tak virke omfordelende.

Endringene øker skatteinntektene, inkludert økt utbytteskatt, med om lag 16,4 mrd. kroner i 2023 sammenlignet med regjeringas forslag.

Inntektsintervall

Antall personer

Gjennomsnittlig bruttoinntekt (kr)

Rødts endring i skatt på inntekt og utbytte (kr)

Av dette: Rødts endring utbytteskatt (kr)

0–200 000 kr

615 200

81 400

-200

0

200–400 000 kr

1 078 900

310 000

-1 300

0

400–600 000 kr

1 188 400

498 600

-2 500

100

600–700 000 kr

496 800

647 200

-2 500

100

700–800 000 kr

348 800

745 500

-400

200

800 000–1 mill.

380 700

886 700

5 000

400

1–2 mill.

385 200

1 290 900

27 400

2 700

2–3 mill.

38 800

2 359 400

111 000

20 600

Over 3 mill.

23 900

6 045 700

401 500

164 800

I alt

4 556 700

533 100

4 500

1 300

Økt skatt på utbytte

Dette medlem viser til at de med store formuer, for eksempel i form av aksjer, normalt også mottar store utbytter hvert år. Og siden beløpene er langt over det en mangemillionær trenger for å dekke sitt årlige forbruk, går store deler av disse utbyttene til å bygge enda større formuer som igjen vokser videre. Utdelte utbytter har nådd nye høyder de siste årene.

Dette medlem viser til at store deler av dette utbyttet ikke betales direkte ut til eierne, men sendes videre til eiernes holdingselskaper, som på grunn av den såkalte fritaksmetoden gjør at de ikke betaler utbytteskatt. Disse utbyttene regnes heller ikke som løpende inntekt for eierne, og det er med på å tilsløre hvor enormt rike Norges aller rikeste faktisk er. Inntektsandelen til de 1 pst. rikeste er beregnet å være omtrent dobbelt så høy dersom man tar hensyn til disse skjulte inntektene.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å øke den såkalte oppjusteringsfaktoren for utbytte fra 1,72 til 2,02. I praksis vil det bety at der regjeringa foreslår å øke skatten på utbytte fra 36 til 38 pst., vil Rødt øke den til 46 pst.

Dette medlem minner om at selv om det i prinsippet er skatt på utbytte, gjelder det kun på utbytte som overskrider det såkalte skjermingsfradraget, noe som gjør at personer med store formuer kan ta ut millionbeløp skattefritt hvert eneste år. Rødt har gjentatte ganger foreslått å fjerne dette fradraget, som i hovedsak bidrar til å gi skattekutt til personer med store formuer hvert år. Fradraget ble innført i forbindelse med skattereformen i 2006, men ble til alt overmål gjort enda mer generøst som en del av skatteforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og de borgerlige partiene i 2016. Skjermingsfradraget bidrar til at de rikeste betaler en mindre andel i skatt på sine inntekter enn folk flest, og bør derfor fjernes.

Om lag 30 pst. av Rødts inntektsskatteøkning består av økt utbytteskatt, som hovedsakelig betales av dem med millioninntekt og store formuer. Rødts endringer øker skatteinntektene fra utbytte med anslagsvis 5 mrd. kroner i 2023. Om lag 65 pst. av dette betales av de 0,5 pst. rikeste i Norge.

Milliardformuene må skattlegges hardere

Dette medlem understreker at formue er mye mer skjevfordelt i Norge enn inntekt, og ulikheten har økt betydelig de siste tiårene, viser tall fra SSB. Dette medlem viser til Kapitals oversikt over Norges rikeste, som viser at Norge nå har passert 400 milliardærer, og at de samlede formuene til de 400 rikeste har vokst med over 1 000 mrd. kroner siden 2013, tilsvarende en årlig vekst på over 9 pst.

Dette medlem viser til at de borgerlige partiene kuttet nivået på formuesskatten med over 10 mrd. kroner mellom 2013 og 2021. bl.a. gjennom å redusere satsen i formuesskatten fra 1,1 pst. til 0,85 pst. og ved å innføre en stor «aksjerabatt». Arbeiderparti–Senterparti-regjeringa har siden det gjort endringer som reverserer deler av dette kuttet, men når formuene til landets milliardærer har økt med over 1 000 mrd. kroner på få år, er det stort rom for å øke skatten på formuer mye mer.

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2022 foreslår å fjerne verdsettingsrabattene for aksjer, driftsmidler og sekundærbolig samt å fjerne rabatten for delen av verdien av primærboliger som overstiger 10 mill. kroner. Slik sikres det at personer med store formuer i større grad betaler formuesskatt på markedsverdien av sine eiendeler. Dette medlem viser til at bare det å fjerne aksjerabatten isolert sett anslås å gi 4 mrd. kroner mer til fellesskapet i 2023, det aller meste fra svært rike aksjeeiere.

Dette medlem viser til at Rødt mener at de med aller største formuene bør betale mer enn de gjør i dag. Men det er for dette medlem ikke noe mål i seg selv at flest mulig personer skal betale formuesskatt, og dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å vri beskatningen mer mot toppen av formuespyramiden gjennom å øke bunnfradraget fra 1,7 til 2,0 mill. kroner, slik at personer med mellom 1,7 og 2,0 mill. kroner i nettoformue ikke lenger vil måtte betale formuesskatt. Dette medlem viser videre til forslag om å øke den ordinære skattesatsen for formue til 1,2 pst. og at Rødt foreslår en tilleggssats på 0,2 prosentpoeng for nettoformuer over 20 mill. kroner og ytterligere en tilleggssats på 0,2 prosentpoeng for nettoformuer over 100 mill. kroner (de rikeste 0,08 pst. av befolkningen). Endringene vil samlet gi om lag 10,8 mrd. kroner i økte skatteinntekter fra formue i 2023.

Formuesintervall

Antall personer

Andel personer

Gj.snitt nettoformue (kr)

Rødts forslag sm.lign. med Ap og Sp (kr)

Negativ

1 022 800

22,4 pst.

-728 700

0

0–1 mill.

1 386 900

30,4 pst.

274 000

0

1–5 mill.

1 644 300

36,1 pst.

2 615 900

0

5–10 mill.

378 000

8,3 pst.

6 717 700

2 100

10–50 mill.

116 300

2,6 pst.

16 665 600

33 900

50–100 mill.

5 100

0,11 pst.

68 009 600

274 900

Over 100 mill.

3 500

0,08 pst.

348 707 800

2 121 900

I alt

4 556 900

100,0pst.

2 189 600

3 000

Rettferdig arveskatt

Dette medlem viser til at en stor andel av landets aller rikeste har arvet formuene sine, og mener at Norge trenger en ny og mer rettferdig modell for arveskatt som bidrar til at hvem foreldrene dine er, ikke blir bestemmende for hvilke muligheter du har i livet. En mulig modell, med høyere bunnfradrag og mer progressiv stigning enn den som ble fjernet av regjeringa med virkning fra 2014, kan se slik ut:

  • Bunnfradrag: 5 mill. kroner

  • Sats for beløp på 5–10 mill.: 10 pst.

  • Sats for beløp på 10–100 mill.: 15 pst.

  • Sats for beløp over 100 mill.: 25 pst.

Dette medlem viser til at Finansdepartementet beregner det årlige skattetapet av at skatt på arv ble fjernet, til om lag 2,5 mrd. kroner hvert år. Men målet med en slik skatt er ikke først og fremst å øke inntektene til fellesskapet, det er å hindre dynastitendenser og at makt går i arv. Dette medlem vil understreke at med Rødts modell vil ikke arveskatt bli aktuelt for de aller fleste. I 2021 var det snaut 1 000 personer, eller 2 pst. av alle som mottok arv eller gave det året, som mottok over 5 mill. kroner, og denne lille gruppen mottok til sammen om lag 20 mrd. kroner. Dette viser etter dette medlems mening at en slik dynastiversjon av arveskatten ikke handler om å beskatte ordinær arv, men er et verktøy for å bryte opp de store dynastiformuene som bygger seg opp i toppen av det norske samfunnet.

Rødt mener at en bedre og mer rettferdig modell for skatt på arv enn den som ble fjernet i 2014, bør gjeninnføres så snart som mulig.

Rettferdige miljøavgifter

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det framgår at Rødts styrking av fellesskapet i hovedsak er finansiert med progressive skatter og ikke med avgifter. Årsaken til det er at skatter kan skille mellom fattig og rik, enten de er basert på løpende inntekter som lønn og utbytte eller akkumulerte verdier som formue og arv. Avgifter differensieres ikke ut fra inntekt eller formue og kan derfor ramme usosialt fordi en flat avgift utgjør en større andel av det økonomiske handlingsrommet for en som har lite enn for en som har mye.

Dette medlem viser videre til at avgifter kan brukes som en del av en helhetlig miljøpolitikk for å sørge for at det er billig å velge miljøvennlig i hverdagen. I Rødts alternative statsbudsjett foreslås det økninger i en del slike miljøavgifter, som innføring av en progressiv flypassasjeravgift og økt CO2-avgift samt oppheving av fritak for grunnavgift på mineralolje for petroleumsindustrien. Men dette medlem er samtidig opptatt av å forhindre at økte miljøavgifter gir et for høyt avgiftsnivå totalt, og foreslår samtidig avgiftskutt som en del av miljøpolitikken, blant annet å sette av 3,4 mrd. kroner til å innføre en inntektsdifferensiert klimarabatt til alle med inntekt under 500 000 kroner.

Dette medlem viser videre til forslag om å kutte om lag 3 mrd. kroner i merverdiavgiften, ved å fjerne all merverdiavgift på reparasjoner av tekstiler, husholdningsvarer og elektronikk i tillegg til å redusere laveste sats for merverdiavgift, som gjelder kollektiv transport, kino og overnatting, fra 12 til 8 pst. i hele 2023 og å fjerne merverdiavgiften helt på norskprodusert frukt og grønnsaker.

Dette medlem viser også til nærmere omtale av Rødts alternative statsbudsjett under kapittel 3.1.2.5 i Innst. 2 S (2022–2023).

2.3.2.8 Venstres hovedmerknad

Komiteens medlem fra Venstre mener skatte- og avgiftssystemet både skal være omfordelende, bidra til grønne og verdiskapende valg og gi forutsigbarhet for både personer og bedrifter. Dette medlem mener det er summen av skatte- og avgiftsendringene, kombinert med dårlige og til dels manglende forankringsprosesser, som nå skaper frustrasjon i næringslivet og setter nødvendige investeringer på vent. Dette medlem viser til at når flere skatter endres raskt, uforutsigbart og med store satsendringer, demper det investeringsviljen i næringslivet.

Dette medlem mener særlig endringene i verdifastsettingsgrunnlaget i formuesskatten, utbytteskatten og arbeidsgiveravgiften samlet sett har medført en for høy skattebyrde for framtidens bedrifter. Dette medlem er også kritisk til innretningen på deler av forslagene til økt kraftbeskatning og ser med bekymring på innføringen av høyprisbidraget, som vil gjøre det mindre lønnsomt å investere i ny, grønn energi og effektutvidelser, som er helt nødvendig for å gjennomføre det grønne skiftet.

Dette medlem mener spesielt økningen i arbeidsgiveravgift på lønn og ytelser over 750 000 kroner er skadelig for å bygge fremtidens kompetansebedrifter og arbeidsplasser – i tillegg til å være sterkt byråkratiserende. Dette medlem viser til høringsinnspill fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, som er svært kritiske til den nye særskatten på bedrifter som er avhengige av høyt utdannet arbeidskraft.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det blir gjort en rekke endringer, bl.a. å redusere utbytteskatten, ikke gjennomføre økningen i arbeidsgiveravgiften og gjøre endringer i formuesskatten.

Dette medlem mener samtidig det, i et stramt budsjett, er viktig å finne rom for skattelettelser til folk med lave og normale inntekter. Levekostnadene har økt raskt, og noe av handlingsrommet i budsjettet bør brukes på å gi folk litt mer penger i lommen som kan disponeres fritt. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2023, der det blir foreslått å redusere skattene for folk med lave eller normale inntekter. Frikortgrensen økes til 89 650 kroner, og personfradraget økes med 4 000 kroner i budsjettforslaget.

Dette medlem mener det er riktig at de med bredest skuldre også bidrar mest i en krevende økonomisk situasjon, og øker skattene på de aller høyeste inntektene ved å senke innslagspunktet for trinn 5 i trinnskatten og øke prosentsatsen, i tillegg til å innføre et tak for rentefradrag på gjeld på 60 G (6,9 mill.). Skatteøkningene blir brukt til å gi brede skatteletter for både folk og bedrifter og vrir investeringene mot verdiskaping i stedet for eiendom.

Dette medlem viser til at regjeringen i fjor høst, høsten 2021, erkjente at det er problematisk med store forskjeller i skattesatsen for ulike typer kapitalinntekter, for eksempel aksjeutbytte og eiendomsinvesteringer, og at det før en eventuell ytterligere økning av utbytteskatten burde vurderes nærmere hvor store satsforskjeller skattesystemet taler, også mellom utbytte og andre kapitalinntekter. Dette medlem legger merke til at regjeringen likevel øker utbytteskatten og setter aksjerabatten i formuesskatten ned til 20 pst. Dette medlem understreker at det i sum blir mindre lønnsomt å investere i produktiv virksomhet. Det er et grep som hindrer vekstevnen og omstillingstakten i økonomien.

Dette medlem viser til at det for Venstre er viktig at det blir mer lønnsomt å investere i produktiv virksomhet enn i primær-, sekundær- og fritidsboliger, gjennom likere verdsettelse av formuesobjekter. Derfor foreslår Venstre å gjennomføre en provenynøytral omlegging av formuesskatten som skatter verdiskaping litt mildere og dyre boliger litt hardere. Dette medlem viser til vedlagt tabell for gjennomgang av Venstres forslag til endringer i formuesskatten for skatteåret 2023:

VENSTRES ENDRINGER I FORMUESSKATTEN (Tall i mill. kroner)

PÅLØPT

BOKFØRT

Beholde verdsettelsen av driftsmidler på 25 pst.

25,0

20,0

Øke formuesverdsettingen av sekundærboliger til 100 pst.

265,0

210,0

Øke formuesverdsettingen av primærboliger på boliger over 6 mill. til 50 pst.

855,0

705,0

Beholde aksjerabatten i formuesskatten på 25 pst.

-1 175,0

-940,0

Bil- og miljøavgifter

Dette medlem mener det haster med å kutte utslipp, og gjennomfører en rekke skatte- og avgiftsendringer for å øke tempoet i det grønne skiftet. Det skal lønne seg å velge det miljøvennlige alternativet, og økninger i miljøavgifter kan ikke kompenseres med reduserte avgifter på fossilt drivstoff. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor CO2-avgiften økes med 25 pst. ut over prisjustering, flypassasjeravgiften økes, taxfree-ordningen avvikles, og det blir foreslått nye miljøavgifter på jomfruelig plast og deponering av gruveavfall.

Dette medlem viser igjen til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en rekke grønne skatte- og avgiftsendringer for å stimulere til miljøvennlige valg i transportsektoren. Regjeringen har foreslått en rekke avgiftsendringer for bil og drivstoff som gjør det mer lønnsomt å både kjøpe og bruke fossilbil, og avvikler i tillegg grunnavgiften på mineralolje. For Venstre er det avgjørende å videreføre elbilfordelene for å skre at målet om å bare selge nullutslippskjøretøy i 2025, blir nådd. Dette medlem ønsker derfor ikke å innføre merverdiavgift på elbiler, går imot å innføre en vektkomponent i engangsavgiften som gjør elbil sammenlignbart dyrere enn fossile biler, og vil beholde redusert sats i omregistreringsavgiften. Dette medlem viser til tabellen under med oversikt over alle foreslåtte endringer for å beholde elbilfordelene og sikre en miljøvennlig utvikling i transportsektoren:

VENSTRES ENDRINGER I BILAVGIFTER (Tall i mill. kroner)

PÅLØPT

BOKFØRT

Ingen reduksjon i veibruksavgift på diesel (mineralolje)

1 620,0

1 490,0

Ingen reduksjon i veibruksavgift på bensin

260,0

240,0

Ingen reduksjon i grunnavgiften for mineralolje

1 450,0

1 350,0

Fjerne vektfradraget for ladbare hybrider

110,0

100,0

Øke satsene for utslipp av CO2 i engangsavgiften for varebiler klasse 2 til 50 pst. av personbilsatsen

950,0

870,0

Ikke innføre vektkomponent i engangsavgiften for personbiler

-2 360,0

-2 160,0

Øke omsetningskravet for veitrafikken til 20 pst.

-380,0

-320,0

Økt innblanding av biodrivstoff for ikke-veigående maskiner (til 10 pst.)

-220,0

-200,0

Beholde redusert sats i omregistreringsavgiften for elbiler

-250,0

-250,0

Ikke innføre moms på elbiler

-1 200,0

-1 000,0

Beholde firmabilbeskatning for elbil til 80 pst. av fossilbil

-300,0

-240,0

2.3.2.9 Miljøpartiet De Grønnes hovedmerknad

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2023.

Vårt felles skatte- og avgiftssystem har tre formål: Det skal bidra til å hente inn inntekter for å finansiere de offentlige oppgavene, det skal sikre en omfordeling mellom innbyggerne, og det skal bidra til å endre relative priser i samfunnet for å stimulere forbrukerne til å treffe valg som er ønskelige. En grønn skatteomlegging er et eksempel på det siste.

For dette medlem handler denne omleggingen om langt mer enn små justeringer i skatter og avgifter. Den handler om å skape en økonomi der de reelle langsiktige miljømessige og sosiale kostnadene reflekteres i prisen på en vare, der vi går fra en bruk-og-kast-økonomi til en kretsløpsøkonomi der ressurser settes i sirkulasjon, og der næringslivet skaper merverdier med stadig mindre bruk av naturressurser. Det betyr at man må føre en skatte- og avgiftspolitikk som fører til reelle endringer i atferd, økonomi og forbruksmønster. Dette medlem vil understreke at en vellykket miljøpolitikk henger uløselig sammen med en rettferdig skattepolitikk som reduserer de økonomiske ulikhetene mellom folk. Dette medlem vil også understreke at en vellykket miljøpolitikk henger uløselig sammen med en offensiv næringspolitikk som mobiliserer hele samfunnets skaperkraft, nysgjerrighet og satsingsvilje i arbeidet for å bygge et nytt, grønt næringsliv. Dette medlem foreslår derfor omfattende endringer på alle disse tre områdene i skatte- og avgiftspolitikken for 2023.

Dette medlem viser videre til at skal vi få til en omlegging til en utslippsfri økonomi, er det viktig å bruke markedskreftene slik at det koster mer å forurense og mindre å velge miljøvennlige alternativer. Dersom det er dyrere å bruke bensin og diesel enn utslippsfrie alternativer, blir det gunstigere å skifte til elbil og andre nullutslippsløsninger. Dersom det er dyrt å sløse med strømmen, vil det være mer lønnsomt å investere i tiltak for å redusere strømbruken.

Samtidig vil dette medlem understreke at høye avgifter rammer skjevt. De med dårligst råd bruker mye mer av sin inntekt på konsum og rammes derfor ekstra hardt av høye priser. Dette medlem er av den oppfatning at omfordeling skal skje over skatteseddelen ved at de som tjener mest, skal betale mest i skatt, og de som tjener minst, skal betale mindre. Det er imidlertid ikke gitt at denne omfordelingen vil være tilstrekkelig for å veie opp for den urettferdigheten som ligger i høye avgifter. Svaret på det er imidlertid ikke å redusere eller fjerne miljøavgifter. Svaret er at disse avgiftene ikke skal gå til å styrke statsbudsjettet, men heller deles ut igjen til alle.

Dette medlem foreslår derfor å dele ut igjen en stor andel av klimaavgiftene i årets alternative statsbudsjett. Miljøpartiet De Grønne foreslår en ordning hvor inntekter fra økte avgifter på bensin og diesel deles ut per person bosatt i Norge. Det foreslås også at avgiftsinntektene fra regjeringens flypassasjeravgift, økt grunnrenteskatt og deler av flyseteavgiften deles ut igjen.

Dette medlem foreslår ikke en differensiering av utbetaling basert på inntekt, fordi det vil utelukke en utbetaling til barn. Med dette medlems løsning vil derimot barnefamilier i større grad tilgodeses. En flat avgift er grunnleggende urettferdig. På samme måte er en flat utbetaling grunnleggende rettferdig. En flat utbetaling til alle har størst verdi for de som har minst. Samtidig vil en utbetaling også til barn føre til at familier får mer å rutte med. Barnefamilier antas å betale en større andel av avgiftene, og det er derfor også en god grunn for at barn mottar sin del av klimabelønningen.

Dette medlems hovedprioriteringer i skatte- og avgiftspolitikken:

  • Mer rettferdig inntektsskatt som øker skatten for de som har mest, og reduserer den kraftig for de som har minst.

  • Mer rettferdig formuesskatt der de største formuene beskattes hardere, samtidig som bunnfradraget i skatten øke,s slik at flere vanlige folk slipper formuesskatt.

  • Innføring av en arveavgift med et høyt bunnfradrag.

  • En skattepolitikk for en mangfoldig og desentralisert næringsstruktur; Målrettede skattekutt mot småbedrifter, jordbruk og fiskeri.

  • En avgiftspolitikk som gir insentiver til mer miljøvennlig forbruk, og som fremmer omstillingen mot et lavutslippssamfunn.

  • Innføring av en klimabelønningsordning som betaler ut igjen deler av de økte miljøavgiftene for at folk flest skal få kompensert for avgiftsøkninger, og for å endre konsumet bort fra miljøskadelig konsum. Dette gjøres istedenfor å fjerne avgiftene, noe som vil fjerne insentivet til endring av et miljøskadelig forbruk.

2.3.2.10 Kristelig Folkepartis hovedmerknad

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at skatter og avgifter skal finansiere velferd og bidra til fordeling, fremme en god bruk av samfunnets ressurser og i minst mulig grad hemme verdiskaping og sysselsetting.

Dette medlem viser til at skatter og avgifter har ulik virkning på økonomien:

  • De effektivitetsfremmende skattene gir bedre ressursbruk fordi de fører til en riktigere prising av samfunnets kostnader knyttet til forbruket av ulike produkter. Eksempler på dette er miljø- og folkehelseavgifter.

  • De nøytrale skattene påvirker ikke ressursbruken, slik som godt utformede grunnrenteskatter som gjør at lønnsomhet før og etter skatt er uendret.

  • De vridende skattene påvirker produsenters og forbrukeres valg i retning av dårligere ressursbruk, for eksempel selskapsskatt, som svekker investeringsviljen.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti prioriterer effektivitetsfremmende miljø- og helseavgifter og dernest godt utformede grunnrenteskatter, slik at finansieringsbehovet fra vridende skatter som svekker verdiskaping og sysselsetting, blir redusert.

Strømstøtte finansiert med økt trinnskatt

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås en utvidelse av den ekstraordinære strømstøtteordningen til å gjelde 100 pst. kompensasjon for priser over 50 øre per kWt for husholdningene. Hensikten er å dempe de usosiale utslagene som høye strømpriser gir. Samtidig er 50 øre per kWt fortsatt en høy strømpris historisk i Norge, som gir husholdningene incentiv til ikke å bruke mer strøm enn nødvendig. Strømstøtten kan regnes som en negativ skatt og en betydelig skattelette på til sammen 57 mrd. kroner med Kristelig Folkepartis forslag, som er 12,3 mrd. kroner høyere enn regjeringens forslag.

For å bidra til inndekning og for å unngå at vi gir unødig stor støtte til husholdninger med høye inntekter, foreslår Kristelig Folkeparti en midlertidig økning i trinnskatten for inntekter over 1 mill. kroner og en moderat økning i utbytteskatten. De som trenger det vil få mer støtte, mens de som har mest vil sitte igjen med mindre. Disse skatteøkningene skal reverseres så snart det ikke lenger er behov for den ekstraordinære strømstøtteordningen. På grunn av disse og andre inndekninger økes ikke oljepengebruken i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett når bistand holdes utenfor. Dermed påvirkes ikke prisveksten her hjemme i stimulerende retning og regjeringens argument mot økt strømstøtte faller bort.

Effektivitetsfremmende miljø- og folkehelseavgifter

Dette medlem viser til at av de varige skatte- og avgiftsøkningene som foreslås i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, er det i stor grad snakk om økte avgifter som bidrar til mer effektiv ressursbruk til beste for miljøet og folkehelsen. Det foreslås å øke alkoholavgiftene på øl og vin med 20 pst. og på brennevin med 10 pst. for å bidra til inndekning og redusere helseskadelig forbruk. Dette medlem viser til at alkoholavgiftene for øl og vin med denne økningen reelt sett fortsatt vil være noe lavere enn hva Særavgiftsutvalget (NOU 2007:8) mente var det faglig riktige nivået, gitt alkoholforbrukets betydelige skadevirkninger.

Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett innebærer visse økninger i skatten på sekundærboliger og dyre primærboliger i formuesskatten. Dette medlem fremmer også forslag om å øke skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner til 50 000 kroner. Regjeringen foreslo i fjor å halvere fradraget til 25 000 kroner, til tross for at dette særlig rammer givere med lave og vanlige inntekter.

Arbeidsgiveravgift

Dette medlem viser til at regjeringens foreslåtte skatteøkninger for næringslivet har vært preget av dårlig politisk håndverk og uklar kommunikasjon. Regjeringen burde vært tydeligere ved fremleggelsen av budsjettet på at flere av endringene skulle være midlertidige, slik mange andre europeiske regjeringer har vært når de har presentert liknende forslag. Dette medlem understreker at en slik midlertidighet er avgjørende for at endringene ikke skal påvirke investeringsviljen i norsk næringsliv.

Dette medlem er særlig kritisk til regjeringens forslag til økt arbeidsgiveravgift for lønn over om lag 700 000 kroner. Arbeidsgiveravgiften er en av de mest vridende skattene som påvirker verdiskaping og sysselsetting klart negativt. Den gjør arbeidskraften dyrere, svekker lønnsomheten og svekker virksomhetenes ønske om å gjøre ansettelser. Forslaget om 5 pst. økning i arbeidsgiveravgiften for personer med lønn over ca. 700 000 kroner gir bedriftene en unødig ekstraregning og motvirker målet om å få flest mulig i arbeid. Dette rammer små og store bedrifter over hele landet, i tillegg til mange ideelle foretak. Dette medlem går imot denne skatteøkningen.

Grunnrenteskatt

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti er positiv til grunnrenteskatter der det er grunnlag for det, for å skattlegge ekstraordinær avkastning ved bruk av fellesskapets ressurser. Korrekt utformet vil slike skatter virke nøytralt, slik at investeringer er lønnsomme før og etter skatt. Slike skatter kan derfor være en god måte å finansiere velferden på. De kan bidra til fordeling og til å redusere vridende skatter som selskapsskatt eller skatt på arbeid.

Dette medlem mener at grunnrenteskatten på kraft er et godt eksempel på en godt utformet grunnrenteskatt. Dette medlem vil samtidig foreslå at regjeringens forslag til satsøkning i grunnrenteskatten på kraft skal være midlertidig og senest avvikles ved utgangen av 2024. Dette medlem ønsker ikke en varig svekkelse av kommunenes kraftinntekter til fordel for staten, ei heller en reduksjon i kraftselskapenes mulighet til å reinvestere overskudd i ny, fornybar kraftproduksjon.

Dette medlem mener at regjeringens forslag til høyprisbidrag må være midlertidig og få en annen innretning. Dette medlem foreslår at inntektsberegningen endres fra timepris til årspris for å unngå negative konsekvenser for kraftselskapenes vanndisponering.

Dette medlem viser til at regjeringen legger opp til å innføre grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft med virkning fra 1. januar 2023, før høringene er avsluttet og Stortingets behandling er gjennomført. For å sikre en god høringsprosess og en skikkelig behandling i Stortinget vil Kristelig Folkeparti foreslå at disse grunnrenteskattene innføres fra 2024. Kristelig Folkeparti vil ta endelig stilling til regjeringens forslag for havbruk og vindkraft når de foreligger. For havbruk er det blant annet viktig å få avklart hvilke priser den skal ta utgangspunkt i. Det må sikres forutsigbarhet for næringen, og samtidig må man unngå rom for overskuddsflytting.

Endringene Kristelig Folkeparti foreslår i alternativt budsjett 2023 på skatte- og avgiftsområdet, fremgår av tabellen under.

Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2023, skatt og avgift

Miljø- og folkehelseavgifter

Kap

Post

Betegnelse

Bokført (mill. kroner)

Merknad

5526

70

Alkolholavgift. Økes med 10 pst. for brennevin, 20 pst. for øl og vin

1 375

Øl og vin: Reversere lettelse på 10 pst. i budsjettforlik 2021 pluss økning på 10 pst.

5526

70

Halvere innførselskvoten for alkohol

1 100

5531

70

Avgift på snus (reversering av lettelsen i 2021-forliket med FrP), økt avgift på øvrige tobakksvarer med 10 pst.

690

5556

70

Avgift på sukkerholdige alkoholfrie drikkevarer

1 700

Gradert e. sukkerinnhold, jf. Solberg-regjeringens forslag i RNB 2021

5536

71

CO2-komponenten i engangsavgiften: Fjerne vektfradraget for ladbare hybridbiler

100

5536

71

CO2-komponenten i engangsavgiften for varebiler settes til 50 pst. av satsen for personbiler

870

5536

71

CO2-komponenten i engangsavgiften for personbiler: Økt CO2-komponent med 30 pst.

45

5543

71

Svovelavgiften utvides til kull, koks og utslipp fra raffinering

100

5561

70

Flypassasjeravgiften

390

Øke lav sats til 100 kroner, høy sats til 300 kroner

5538

71

Øke omsetningskravet til biodrivstoff til 20 pst. for veitrafikken

-400

5542

70

Øke omsetningskravet til biodrivstoff til 10 pst. for ikke-veigående maskiner

-200

SUM Miljø- og folkehelseavgifter

5 770

Skatteendringer

Kap

Post

Betegnelse

Bokført (mill. kroner)

Merknad

5501

70

Trinnskatt, økte satser trinn 4 og 5

4 020

Midlertidig satsøkning på 3 pst. for å finansiere økt strømstøtte. Omfordelende.

5501

72

Avvikle BSU-ordningen

925

5501

72

Økt utbytteskatt

1 250

Midlertidig økning for å finansiere økt strømstøtte. Omfordelende.

5501

75

Formuesskatt, sekundærbolig

210

Verdsetting økes fra 95 til 100 pst.

5501

75

Formuesskatt, økt verdsetting dyre primærboliger

705

Boliger med maksverdi o. 6 mill. kroner verdsettes med 50 pst.

5700

72

Gå imot 5 pst. økning i arbeidsgiveravgiften

-9 016

5501

72

Øke skattefradrag for gaver til frivillighet fra 25 000 til 50 000 kroner

-95

SUM Skatteendringer

-2 001

SUM Skatt og avgift

3 769

SUM inkl. strømstøtte (neg. skatt)

-8 531