Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

9. Høyere utdanning og forskning

9.1 Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Post 50 Statlige universiteter og høyskoler og post 70 Private høyskoler

Komiteen mener universitetenes og høyskolens hovedoppgave er å utdanne framtidige arbeidstakere og utføre fri forskning.

Komiteen framhever at kunnskap er Norges viktigste nasjonale kapital. Kunnskapspolitikken legger grunnlag for verdiskapning, velferd og omstilling i samfunnet, og må favne bredest mulig. Det er særlig viktig at kvaliteten på utdannings- og forskningsinstitusjonene er høy, det er avgjørende for at Norge skal lykkes med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, skape nye næringer og forbedre offentlig og privat sektor.

Komiteen viser til at Norge er et land med spredd befolkning, geografisk ulikhet i tjenestetilbud og variert næringsstruktur. Det er viktig å sikre tilgang til et bredt utdanningstilbud uavhengig av hvor i landet man bor.

Komiteen vil understreke at kunnskap er verdifullt for hver enkelt av oss, og har en egenverdi. Dette er særlig viktig i høyere utdanning og forskning. Samtidig er det viktig å påpeke at de store samfunnsutfordringene og framtidige vekst og velferd avhenger av vitenskapelig innsikt og løsninger, forsknings- og utdanningsinstitusjonene må sikres gode rammer.

Komiteen viser til at koronapandemien viste viktigheten av et utdanningssystem som raskt kan bidra til omstilling og kompetanseheving i situasjoner med endringer i arbeidsmarkedet og samfunnsendringer og -utfordringer som stiller nye krav til kunnskap og kompetanse for både den enkelte og for bedrifter, bransjer og næringer.

Komiteen flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til proposisjonen der regjeringen, innenfor et stramt budsjett, har prioritert å opprettholde bevilgningene til universiteter, statlige høyskoler og private høyskoler med en prisjustering på 3 pst.

Flertallet viser til at det skal være god tilgang til utdanning og kompetanse i hele landet. Flertallet framhever at det er en oppgang i antall studieplasser med forslag om en økt bevilgning, 294,3 mill. kroner over post 50 og 40,9 mill. kroner over post 70.

Flertallet viser til at regjeringen foreslår å innføre studieavgift for studenter utenfor EU og EØS, dette anslås å kunne frigjøre anslagsvis 2 600 studieplasser høsten 2023. Flertallet mener det er viktig at antall studieplasser opprettholdes for å møte de kompetansebehovene Norge har i framtida. Flertallet viser for øvrig til de prioriteringer for opptrapping av studieplasser som ligger i statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg leverte sterk vekst i bevilgningene til høyere utdanning og forskning gjennom åtte år. For Høyre er det avgjørende å satse på kunnskap og kompetanse for å håndtere samfunnsendringene, dekke kompetansebehov og bidra til verdiskaping og trygghet for framtidig velferd.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solberg sin satsing på fleksible utdanningstilbud. Ordningen skulle også inkludere et nytt distriktsprogram for kompetanseutvikling og en ny ordning for studiesentre. Fra 2019 til 2021 brukte regjeringen Solberg 239 mill. kroner for å øke tilbudet av fleksibel utdanning.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge i hvor stor utstrekning studenter er i studierelevant arbeid seks måneder etter endt studie.»

Finansieringssystem

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til finansieringsutvalgets forslag til endringer i finansieringen av universitets- og høyskolesektoren og regjeringens oppfølging av dette. Flertallet peker på viktigheten av å styre i det store, ikke i det små. Finansiering og styringsinsentiver rettet mot universitet og høyskoler skal legge til rette for utvikling av kvalitet, effektiv styring og ivaretakelse av samfunnsoppdragene. Flertallet mener det er viktig at dette støtter opp under mangfold og egenart, og herunder sikrer utviklingsmuligheter for både én- og flercampusmodeller.

Komiteens medlem fra Rødt ønsker å kutte bruken av resultatbasert finansiering av høyere utdanning og omregulere midlene til å øke basisfinansiering av høyere utdanning, og viser til Rødts alternative budsjett for omtale av dette.

Dette medlem mener basisfinansiering av høyere utdanning er viktig for at virksomhetene skal oppfylle sitt samfunnsoppdrag, og levere forskning av høy kvalitet. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett hvor det foreslås å øke basisfinansieringen til høyere utdanning.

Dette medlem støtter Sykepleierforbundets krav om å flytte sykepleierutdanninga fra finanskategori E til C. Dette medlem viser til at dette er nødvendig for å få en best mulig utdanning både når det gjelder teori og praktiske ferdigheter, og vil gjøre utdanningsinstitusjonene bedre rustet til å utdanne sykepleiere. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett hvor det foreslås å sette av penger til en slik kategoriheving.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Høyres alternative statsbudsjett. Der er det lagt inn et ABE-kutt på 0,5 pst. og et ytterligere engangskutt på 0,5 pst. Dette gir universiteter og høyskoler et kutt i forhold til regjeringens forslag på 414 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og mener det er klokt å etterstrebe effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Disse medlemmer peker på at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2023 viderefører ABE-reformen med 0,5 pst. Grunnet den ekstraordinære økonomiske situasjonen legges det på 0,5 pst. i 2023 til et uttak på totalt 1 pst. ABE-reformen gir rom for omstilling og omprioriteringer, og disse medlemmer viser til at Høyre blant annet omprioriterer midler til en forskningspakke på 650 mill. kroner og videreføring av 500 treårige studieplasser innen IKT-fag.

Statstilskudd til private høyskoler

Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst. 76 L (2019–2020) gjorde endringer i universitets- og høyskoleloven ved blant annet å innføre krav om at private høyskoler må ha institusjonsakkreditering for å kunne motta statstilskudd. Det ble samtidig innført et unntak fra kravet til dekning av driftskostnader for utdanninger som er akkreditert av NOKUT dersom det foreligger særlige samfunnsmessige behov jf. universitets- og høyskoleloven § 8-3-2 annet ledd.

Komiteen er kjent med at Kunnskapsdepartementet ikke har utarbeidet retningslinjer for søknad eller kriterier for hva som i denne sammenhengen menes med særlige samfunnsmessige behov. I høringsnotatet forut for lovendringen ble det likevel presisert følgende:

«Dette kan for eksempel være et fremtidig kompetansebehov eller faglig eller pedagogisk alternativ eller at virksomheten har en spesiell samfunnsmessig betydning, for eksempel for kulturlivet eller på annen måte.»

I samme høringsnotat sto det at dette kan gjelde:

«institusjoner med en tilpasset profil, hvor strategien eller rammebetingelsene forutsetter en liten mengde studenter innenfor ett spesialisert og spisset fagområde. For slike virksomheter mener departementet at et krav til institusjonsakkreditering kan være uhensiktsmessig.»

Komiteen merker seg at unntaksbestemmelsen har vært praktisert strengt. Komiteen merker seg at NSKI Høyskole og LIMPI ikke har fått innvilget søknader om støtte. Komiteen understreker videre at det unike tilbudet som gis ved NSKI Høyskole og LIMPI supplerer hva andre høgskoler tilbyr, og er viktige studietilbud for sine felt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at komiteen i Innst. 76 L (2019–2020) understreket viktigheten av en mangfoldig universitets- og høyskolesektor, der det legges til rette for nytenking og kreativitet.

Disse medlemmer mener at det ikke er hensiktsmessig ressursbruk at små aktører innenfor kulturlivet med utdanningstilbud innenfor spesialiserte og spissede fagområder skal avkreves institusjonsakkreditering for å kvalifisere til å motta statstilskudd over kap. 260 post 70, såframt de har akkreditering for utdanningsprogrammet. Et slikt krav vil kunne svekke utdanningstilbudet innenfor de små og spesialiserte utdanningsinstitusjonene, og dermed mangfoldet i sektoren.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at skolen og barnehagens samfunnsmandat er regulert i nasjonale og internasjonale rammer, lover og konvensjoner som menneskerettighetene, barnekonvensjonen, opplæringsloven, barnehageloven og overordnet del av læreplanverket for kunnskapsløftet. Disse fastsetter alle at det ikke er tillatt med noen form for diskriminering i skole eller barnehage, i tillegg til at barn og elever skal lære toleranse, forståelse og likestilling. Dette krever at lærere i barnehage og skole selv er grundig skolert i dette, og er tydelig bevisst om sine egne holdninger er forenlig med en jobb i skole eller barnehage.

Dette medlem vil påpeke at NLA Høgskolen har et verdidokument som sier at:

«Ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i forstått som bærende norm i samlivsetikken.»

Slike uttalte holdninger fra en lærerutdanningsinstitusjon bidrar til diskriminering av både studenter og ansatte ved institusjonen. Det motarbeider samfunnsarbeidet med å bekjempe slike fordommer og diskriminerende holdninger, spesielt i utdanningssektoren.

Dette medlem mener utdanningsinstitusjonen NLA Høgskolens vedtektsfestede verdigrunnlag er uforenlig med dennes og lærernes samfunnsoppdrag, opplæringsloven, barnehageloven, rammeplanen eller læreplanverket for kunnskapsløftet.

Dette medlem mener at NLA Høgskolen med sitt nåværende verdidokument ikke kan tillates å utdanne fremtidens lærere, og mener at statstilskuddet til NLA Høgskolen må fjernes fra statsbudsjettet.

Studieplasser

Komiteen viser til arbeidet med ny finansieringsmodell for universiteter og høyskoler. Komiteen peker på viktigheten av en finansieringsmodell for universitets- og høyskolesektoren som gir institusjonene mulighet til å opprettholde studietilbud av høy kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg fra 2014 til 2021 prioriterte nye studieplasser ved høyskoler og universiteter høyt.

Disse medlemmer viser til det store behovet for IKT-kompetanse. Næringslivet peker på et stort udekket kompetansebehov som hindrer vekst og utvikling. Disse medlemmer mener det er naturlig at ikke alle studieplassene opprettet for å dekke omstillingsbehovet under koronapandemien videreføres, men disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2023 foreslår å fortsette å styrke kapasiteten innen utdanninger det er særlig behov for, og viderefører midler til 500 nye studieplasser innen IKT.

Komiteens medlem fra Rødt viser til den store mangelen av vernepleiere og vil starte arbeidet med å rekruttere og utdanne flere vernepleiere. I Rødts alternative budsjett foreslås det å bevilge midler til 200 nye studieplasser for vernepleiere. Dette medlem gjør oppmerksom på at det ikke er tilstrekkelig med 200 nye studieplasser, og mener at det må lages en opptrappingsplan for å øke kapasiteten ved vernepleierutdanningene.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker en større satsning på IKT og naturfag, matematikk og teknologi, og viser til at det i 2020 ble bevilget midler til å opprette en rekke nye studieplasser i møte med pandemien. Mange av disse studieplassene ble forutsatt finansiert over fire år, men regjeringen foreslår å fase ut finansieringen av enkelte av studieplassene allerede i 2023. Dette medlem ønsker å gi universitetene og høyskolene forutsigbarhet, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å opprettholde finansieringen av plassene innenfor IKT, naturfag, matematikk og teknologi. Dette vil gjøre det mulig å opprettholde et godt tilbud for studentene på disse studiene, som Norge har stort behov for i framtiden. Økningen har også konsekvenser for budsjettkapitlene for studiefinansiering.

Dette medlem vil også understreke betydningen av å styrke fastlegeordningen, blant annet gjennom å øke kapasiteten i legeutdanningen i årene framover gjennom desentraliserte modeller for legeutdanning. Dette medlem merker seg at Universitetet i Bergen neste år vil starte opp prosjektet «Vestlandslegen», som vil styrke rekruttering av leger til hele Vestlandet ved at flere legestudenter vil få mulighet til å ta deler av legeutdanningen i Stavanger, Haugesund/Fonna og Førde/Sogn og Fjordane. I årene fremover må det legges til rette for å opprette flere studieplasser i medisin, slik at Vestlandslegen og tilsvarende modeller for desentralisert legeutdanning andre steder i landet kan utvikles videre.

Bygg

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener det er positivt at regjeringen foreslår å gjennomføre kostnadskrevende byggeprosjekter for undervisning og forskning i en krevende økonomisk situasjon. Flertallet vil understreke at planlagte byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren ikke må stoppe opp nå, og dersom den økonomiske situasjonen endrer seg er det viktig at planlagte prosjekter kan igangsettes.

Flertallet viser til budsjettforliket og vedtak 110 fattet i finansdebatten om at Stortinget ber regjeringen legge til rette for at arbeidet med forprosjekt for nytt bygg til Griegakademiet i Bergen fortsetter, hvor Kunnskapsdepartementet fortsatt har rollen som prosjektbestiller.

Komiteen merker seg det store engasjementet og gode arbeidet som er gjort rundt etablering av et «Campus Hallingdal» som et fullverdig campus ved Universitetet i Sørøst Norge i Hallingdal. Komiteen ber regjeringen følge godt med på prosjektet og bidra til fremgang av det lokale arbeidet som er gjort med prosjektet.

Studieavgift for utenlandske studenter

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at Høyre har foreslått innføring av en moderat studieavgift for utenlandske studenter under regjeringen Solberg. Disse medlemmer konstaterer at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti nå har endret mening og innfører noe nært identisk til det regjeringen Solberg foreslo. Innføringen av en studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits innebærer videre at universiteter og høyskoler må styrke sitt rekrutteringsarbeid og profilere seg på kvalitet og profil for å tiltrekke seg studenter.

Komiteens medlem fra Rødt mener høyere utdanning skal være gratis, uavhengig av hvor du kommer fra og hva foreldrene dine har på konto. Rødt mener at regjeringas forslag om å innføre studieavgift for internasjonale studenter utenfor EØS og Sveits er usolidarisk og et smålig kutt, og Rødt forslår i sitt alternative statsbudsjett å bevilge midler til å reversere dette.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Norge er et lite land med stort behov for å tiltrekke oss internasjonale forskere og studenter, og for å sende norske forskere og studenter ut i verden for å være del av større miljøer. Derfor ønsker dette medlem å opprettholde gratisprinsippet for studenter utenfor EU/EØS og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det er satt av midler til å opprettholde gratisprinsippet. Da Sverige innførte skolepenger for utenlandsstudenter i 2011, forsvant fire av fem studenter fra land utenfor EU/EØS. Hvis det tilsvarende skjer i Norge, vil det innebære en svekkelse av internasjonaliseringen ved de norske studiemiljøene, noe som igjen vil ramme kvaliteten ved norske læresteder.

Digitale verktøy

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener vi må ta med oss lærdom fra koronapandemien, erfaringene med bruken av digitale plattformer og verktøy må utnyttes til både å heve kvaliteten i undervisningen, og gjøre utdanning tilgjengelig.

9.2 Kap. 270 Studentvelferd

Komiteen understreker at god studentvelferd er viktig for at alle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning, uavhengig av økonomi, sosial posisjon, funksjonsgrad, kjønn, etnisitet, religion, bo- og studiested. Komiteen viser til at studentsamskipnadenes velferdsarbeid skal supplere det generelle velferdstilbudet i resten av samfunnet.

Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid mv.

Komiteen framhever at god studentvelferd er avgjørende for at studenter skal ha det bra og fullføre studiene sine. Komiteen mener at resultatene i SHoT-undersøkelsen viser viktigheten av arbeidet som gjøres av ulike studentorganisasjoner og studentsamskipnadene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre peker på den viktige rollen studentsamskipnadene har i å levere et godt velferdstilbud til studentene. Disse medlemmer viser til resultatene i SHoT-undersøkelsen, og mener det fortsatt er stort behov for fokus på, og prioritering av, gode velferdstilbud til studentene.

Disse medlemmer vil vise til at systemet vi har i Norge – med offentlig finansiert utdanning, gode ordninger for utdanningsstøtte og gode studentvelferdstilbud – gir god tilgang til høyere utdanning for alle. De senere årene har disse ordningene i tillegg fått betydelige løft gjennom realvekst i studiestøtten, innføring av elleve måneders studiestøtte og en historisk satsing på studentboliger.

Disse medlemmer mener det er viktig med en fortsatt styrking av forebyggende tiltak innen psykisk helse.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg tildelte midler til å fortsette arbeidet med Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT) som har blitt lagt frem høsten 2022. Disse medlemmer mener det er viktig å fortsatt kartlegge og følge studentenes helse og trivsel i perioden som kommer etter koronapandemien, og er glade for at også fagskolestudentene i 2022 for første gang er en del av SHoT-undersøkelsen.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det er viktig å styrke studentvelferden i møte med den pågående priskrisen, og viser til Rødts alternative statsbudsjett der det foreslås midler til å reversere regjeringens kutt i Studentsamskipnaden.

Komiteens medlem fra Venstre er kritisk til at regjeringen foreslår å kutte i tilskuddene til studentvelferd i regi av studentsamskipnadene. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse har over tid vist at mange studenter føler seg ensomme og har psykiske plager. Dette er tall som må tas på alvor, og dette medlem mener derfor at det er nødvendig å opprettholde satsningen på studentvelferd framover.

Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger

Komiteen ønsker å styrke studentvelferden gjennom å satse på å bygge flere studentboliger. Boutgifter på det private leiemarkedet er en stor utgiftspost for mange studenter og flere studentboliger vil kunne føre til en bedre økonomi for flere studenter da de ikke må være avhengige av det private leiemarkedet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil peke på at studenters bosituasjon og redusert kostnad på bolig er med på å gi god studentvelferd. Flertalletvil understreke at det er positivt at regjeringen foreslår å heve kostnadsramma på studentboliger til 1 450 000 kroner, da dette vil gjøre studentsamskipnadene i stand til å bygge flere boliger. I 2021 ble det bare ferdigstilt 857 nye hybelenheter samtidig som samskipnadene samme år leverte tilbake 1 076 tilsagn om tilskudd for årene 2017–2021 som de ikke klarte å benytte seg av.

Flertallet peker på at det er viktig å holde boligkostnadene nede for studentene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg i perioden 2014–2022 ga tilskudd til å bygge om lag 19 200 studentboliger. Dette var en rekordstor satsning for å sikre at flere studenter har anledning til å bo i en rimelig studentbolig. Dette er i snitt dobbelt så mange som regjeringen Stoltenberg II prioriterte årlig. Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg startet et viktig arbeid med å forenkle krav og reguleringer for å øke antallet klare byggeprosjekter, og at arbeidet med dette må fortsette, slik at det i fremtiden vil kunne bygges studentboliger i et høyere tempo, for å nå målet om at flere studenter får tilbud om en studentbolig.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett hvor det settes av midler, 99 mill. kroner, til å bygge 1 350 ekstra studentboliger, totalt 3 000.

Post 76 Tilskudd til energitiltak i studentboliger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til Tilskudd til energitiltak i studentboliger med 141,5 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 270 post 76 reduseres med 141,5 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

9.3 Kap. 271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

Post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at NOKUT har ansvar for akkreditering av og tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning og fagskoleutdanning.

Komiteen merker seg at målet er at universiteter, høyskoler og fagskoler skal tilfredsstille nasjonale kvalitetskrav, men også at flest mulig skal holde et høyt internasjonalt nivå.

Komiteen peker på NOKUTs viktige rolle for å sikre kvalitet i høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning. Komiteen framhever viktigheten av at NOKUT er et faglig, uavhengig statlig organ som ivaretar kvalitet og akkreditering.

Komiteen viser til viktigheten av å ha effektive prosesser for godkjenning av nye utdanninger. Komiteen peker på at lang saksbehandlingstid hos NOKUT fører til store forsinkelser i opprettelsen av nye fagskoletilbud. Det er viktig at regjeringen sikrer at rammevilkårene legger godt til rette for raskt tempo i saksbehandlingen, slik at innovasjonen i fagskolesektoren ikke hemmes, og at næringslivet får de utdanningsløpene de trenger til rett tid.

9.4 Kap. 3271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

Post 1 Inntekter ved oppdrag og post 2 Salgsinntekter mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

9.5 Kap. 272 Tiltak for internasjonalisering og høyere utdanning

Post 51 Tiltak for internasjonalisering og Post 71 Tilskudd til tiltak for internasjonalisering

Komiteen bemerker at internasjonalt samarbeid er viktig for utveksling av kunnskap og for å tiltrekke kompetanse til Norge.

Komiteen merker seg at det i proposisjonen foreslås å bevilge penger til en rekke ulike tiltak og programmer som skal bidra til at norske elever og studenter tar del i et internasjonalt læringsmiljø, og å sikre at de uteksaminerte kandidatene fra høyere utdanning har høy kompetanse og dekker kompetansebehovene i arbeidslivet og samfunnet.

Komiteen understreker at det er viktig å legge til rette for at norske elever og studenter får mulighet til å delta i et internasjonalt læringsmiljø gjennom ulike programmer. Komiteen peker på programmene UTFORSK og NORPART som bidrar aktivt i internasjonal utdanning og forskning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener både globale utfordringer og hjemlige omstillingsbehov stiller høye krav til kunnskap, kompetanse og utdanning. Internasjonalisering og internasjonalt samarbeid er nødvendig og viktig for å sikre kvalitet i utdanning og forskning. Disse medlemmer viser til Meld. St. 7 (2020–2021) En verden av muligheter – Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning og Innst. 247 S (2020–2021), hvor regjeringen Solberg leverte en rekke forslag som vil gjøre det enklere for studenter å ta valget om å reise på utveksling, samt tydeliggjorde forventningene til at universiteter og høyskoler må jobbe strategisk for å øke studentmobiliteten, og sikre internasjonale perspektiver i utdanningene.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen foreslår å kutte 20,6 mill. kroner i bevilgningene til internasjonalisering av høyere utdanning. Det rammer blant annet NOTED-programmet (Norwegian Partnership Programme for International Teacher Education) som avvikles som følge av kuttet. I tillegg rammer det ordninger som UTFORSK og NORPART, programmer som bidrar til at Norge kan delta aktivt i internasjonalt samarbeid innenfor utdanning og forskning. Videre rammer det også Office franco-norvégien d’échanges et de coopération (OFNEC) fra 2024, som er et fransk-norsk studiesenter i Caen opprettet i 1983. Senteret er en sentral aktør for akademisk og kulturelt samarbeid mellom Frankrike og Norge.

Dette medlem mener summen av alle kuttene regjeringen gjør innenfor internasjonalt samarbeid i høyere utdanning og forskning er skadelig for kvaliteten og relevansen til norsk høyere utdanning, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å reversere kuttet.

Dette medlem viser til at Det europeiske ungdomsparlamentet er et læringsprogram tilknyttet Kunnskapsdepartementet gjennom Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), og basert på møter mellom ungdom på like betingelser. Programmet er drevet av ungdom for ungdom. For tiden jobber den norske delen av organisasjonen med å realisere en norsk-europeisk ungdomskonferanse i Tromsø i mars 2023. Tema for konferansen er nordområdene og Arktis, som er et stadig mer dagsaktuelt tema som de ønsker å sette på den europeiske dagsordenen.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å støtte denne ungdomskonferansen i Tromsø med 500 000 kroner i 2023.

Post 52 Tiltak for høyere utdanning og Post 72 Tilskudd til tiltak for høyere utdanning

Fleksibel og desentralisert utdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Prop. 1 S (2022–2023) hvor den søknadsbaserte ordningen for desentralisert utdanning foreslås økt med 10 mill. kroner til 199,6 mill. kroner. Dette vil gi flere mulighet til å ta høyere utdanning nær der de bor.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen foreslår å kutte 44,8 mill. kroner i tiltak i høyere utdanning. Kuttet rammer blant annet program for maritim kompetanse, senter for framragende utdanning og støtteordningen for åpne norskspråklige tidsskrift i humaniora og statsvitenskap. Dette medlem er uenig i disse kuttene og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 20 mill. kroner mer over posten enn regjeringen legger opp til i sitt budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til regjeringen Solbergs sterke innsats for å øke antallet fleksible studietilbud, inkludert desentraliserte tilbud, som skal møte behovene for høyere utdanning som også er tilgjengelig utenfor de faste lærestedene.

Totalt ble det bevilget om lag 1 mrd. kroner til fleksible tilbud i regjeringen Solbergs siste periode, og i juni 2021 la regjeringen Solberg fram en strategi for desentraliserte og fleksible utdanningstilbud ved fagskoler, høyskoler og universitet. Målet med strategien var å øke tilgangen til fleksible og desentraliserte tilbud av høy kvalitet som er tilpasset behovene som arbeidslivet og den enkelte har.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs satsning på å gjøre utdanning tilgjengelig for alle, og den nylig vedtatte strategien for fleksibel og desentralisert utdanning kombinert med reformen «Lære hele livet», og til at det er stor mangel på kompetent arbeidskraft i hele landet og at gapet mellom tilgjengelig arbeidskraft og arbeids- og næringslivets behov vil øke betydelig i årene som kommer. Disse medlemmer ser med bekymring på at midler som skal bidra til å gjøre utdanning tilgjengelig i hele landet brukes på å overprøve sektoren og prioritere struktur i stedet for kvalitet, innhold og det å gi et større tilbud av utdanning til flere.

Program for maritim kompetanse

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at samarbeidsprosjektet MARKOM og Program for maritim kompetanse i over ti år har spilt en svært viktig rolle for å heve kvaliteten i maritim profesjon- og fagskoleutdanning. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2023 prioriterer å videreføre midler til Program for maritim kompetanse. Det vil bidra til å sikre rekruttering, kunnskap og kompetanse i en viktig næring for Norge. Disse medlemmer viser til at en evaluering utført av ideas2evidence viser at MARKOM2020 i prosjektperioden har bidratt til et løft for de maritime profesjonsutdanningene gjennom å utvikle et mer helhetlig utdanningsløp.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for videreføring av program for maritim kompetanse.»

9.6 Kap. 273 Kunnskapssektorens tjenesteleverandør – Sikt

Post 50 Virksomhetskostnader

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

9.7 Kap. 274 Universitetssenteret på Svalbard

Post 70 Tilskudd til Universitetssenteret på Svalbard

Komiteen viser til omtalen i Prop 1. S (2022–2023).

9.8 Kap. 275 Tiltak for høyere utdanning og forskning

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen er tilfreds med at Kunnskapsdepartementet foreslår å bevilge penger til en rekke ulike prosjekter og tiltak som skal gi høy kvalitet og samordning innenfor høyere utdanning og forskning.

Komiteens medlemmerfra Høyre og Venstre peker på de viktige satsingene fra regjeringen Solberg til ulike kvalitetsfremmende tiltak innen høyere utdanning og forskning, og mener det er viktig å fortsette arbeidet med dette.

Post 70 Tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig å skape og sikre kunnskap og kunnskapsinstitusjoner utover hele landet. Vitenskapsakademiene er slike viktige institusjoner.

Dette medlem viser til at en samlet komité flere ganger tidligere har bedt om at flere akademier vurderes for bevilgning. Særlig har komiteen påpekt at Agder Vitenskapsakademi er det eneste av de tre store allmennakademiene som ikke har bevilgning. Med tanke på dette akademiets spesielt store internasjonale orientering og aktivitet ønsker dette medlem at det blir funnet en løsning i budsjettet for 2023.

9.9 Kap. 3275 Tiltak for høyere utdanning og forskning

Post 1 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

9.10 Kap. 284 De nasjonale forskningsetiske komiteene

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen understreker viktigheten av målene for de forskningsetiske komiteene: etisk god og ansvarlig forskning, at forskere og institusjoner fremmer etisk god og ansvarlig forskning, at andre aktører tar hensyn til forskningsetikk i arbeidet sitt, og at samfunnet har tillit til forskning. Komiteen mener de nasjonale forskningsetiske komiteene har en viktig rolle med å sette etiske problemstillinger på dagsorden.

9.11 Kap. 285 Norges forskningsråd

Komiteen vil fremheve at Norges forskningsråd er en nøkkelinstitusjon i det norske forskningsarbeidet. Rådet har en helt sentral rolle i forsknings- og innovasjonssystemet, med strategiske så vel som operative oppgaver. Forskningsrådet koordinerer og sikrer kvalitet og relevans i forskningen. Norges forskningsråd administrerer konkurranse om forskningsmidlene, gir råd til regjeringen og fremmer forskning nasjonalt og internasjonalt. Komiteen mener Forskningsrådet har en viktig rolle i kvalitetssikringen av norsk forskning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til omtalen av økonomisituasjonen i Norges forskningsråd i Prop. 1 S (2021–2022) for Kunnskapsdepartementet og Prop. 115 S (2021–2022) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2022. Flertallet understreker viktigheten av forutsigbare og trygge rammer for Forskningsrådet, da det er en forutsetning for at Norge skal lykkes med sine forskningsmål. Flertallet mener også det er viktig med tett dialog med sektoren for å finne hensiktsmessige løsninger som styrker norsk forskning. Flertallet viser for øvrig til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Flertallet er tilfreds med at rammen for Retur EU fra og med 2023 settes til 500 mill. kroner. Dette vil støtte opp forskningsinstituttenes mulighet til å delta i Horisont Europa.

Flertallet viser til endret finansiering av TTO-funksjonen gjennom Forskningsrådet da dette vil bli en søkbar ordning for institusjonene som skal være med på å øke kommersialiseringa av offentlig finansiert forskning. Flertallet mener det er riktig at ordningen blir evaluert.

Post 52 Langsiktig, grunnleggende forskning

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg i sitt forslag til statsbudsjett for 2022 pekte på behovet for fleksibilitet og langsiktig finansiering for å sikre forutsigbarhet i forskningsfinansieringen. Disse medlemmer peker på viktigheten av langsiktighet og forutsigbarhet i finansiering av forskning, og sektorens store betydning for utvikling og innovasjon.

Disse medlemmer viser til at situasjonen i Norges forskningsråd er krevende, og styret har måttet foreta vanskelige kutt for de kommende årene. Disse medlemmer peker på at Høyre vil bidra til at Forskningsrådet kan gjennomføre den økonomiske omstillingen uten å redusere utlysningene i banebrytende forskning (FRIPRO) så mye som foreslått. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt forslag til alternativt statsbudsjett for 2023 derfor har prioritert midler til en begrenset utlysning også i 2023, med særlig prioritering av unge forskere.

Forskning og utvikling er avgjørende for å håndtere det grønne skiftet, skape vekst i næringslivet og utvikle nye næringer. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjettforslag vil prioritere midler til en større videre satsing på Grønn Plattform, som ble opprettet av regjeringen Solberg i 2020, oppfølging av den nye Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, samt med forskning i næringslivet.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett med en forskningspakke som totalt utgjør 650 mill. kroner, fordelt på forskning finansiert av flere departementer. Av dette er 200 mill. kroner satt av til Banebrytende forskning (FRIPRO) rettet mot unge forskerprosjekter. FRIPRO er en åpen, nasjonal konkurransearena innenfor alle fag. FRIPRO finansierer grunnleggende, fremragende forskning, hvor prosjektideene kommer fra forskerne selv. FRIPRO er viktig for å stimulere til nysgjerrighetsdreven forskning, som legger grunnlaget for innovasjon og utvikling fram i tid.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig å opprettholde den frie forskningen. Fri forskning gir rom for nødvendig faglig fordypning for å utforske og utvikle mulighetene innen ulike fagområder. Det styrker ressursene samfunnet har til å løse fremtidige behov og skape ennå ikke forståtte muligheter og løsninger. Opptrapping av den offentlige forskningsinnsatsen bør derfor etter dette medlems vurdering i stor grad skje gjennom frie bevilgninger til universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner.

Dette medlem viser til den uroen som har oppstått i forskningsmiljøene både her hjemme og internasjonalt etter at det ble kjent at Norges forskningsråd er nødt til å gjennomføre utsettelser og reduksjon i utlysninger i prosjektporteføljer, utsette utbetalinger av nye midler og redusere tildelingsrammer på porteføljer. Som en følge av dette varslet regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) at det ikke vil bli gjennomført utbetalinger på bakgrunn av nye tildelinger av FRIPRO-prosjekter i 2023. Venstre fremmer i sitt alternative budsjett forslag om å øke bevilgningene over denne posten med 200 mill. kroner, noe som vil gjøre det mulig å opprettholde noe utlysning av midler i 2023, samtidig som Norges forskningsråd gjennomfører tiltak for at posten skal komme i balanse igjen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det har vært et stort behov for å rydde opp i Forskningsrådet etter blant annet engangskutt fra Solberg-regjeringen. Flertallet viser til forslaget til endringer på statsbudsjettet 2022, jf. Prop. 21 S (2022–2023). Her foreslår regjeringen 1,64 mrd. kroner i en ekstraordinær engangsoverføring til Norges forskningsråd. Flertallet mener bevilgningen som er foreslått er viktig for å sette punktum etter rotet fra forrige regjering og sikrer norske forskningsmiljøer langsiktighet og forutsigbarhet.

Med dette vil et flertall på Stortinget sikre at Forskningsrådet likevel kan tildele fri prosjektstøtte til unge forskertalenter i 2023. Flertallet peker på at dette er en nødvendig nysaldering som sikrer langsiktigheten i norsk forskning.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen har foreslått å bevilge penger til Norges Forskningsråd i forslaget til nysaldering i 2022 som de ikke prioriterte i forslaget til statsbudsjett for 2023. Dette medlem merker seg at regjeringen med dette snur etter å ha unnlatt å komme de norske forskningsmiljøene til unnsetning i over et halvt år.

Post 53 Sektorovergripende og strategiske satsinger

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett prioriterer midler til oppfølgning av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning med 100 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at langtidsplanen skal sette kursen for politikkutviklingen og investeringene i forskning og høyere utdanning. Langsiktige, prioriterte satsinger gir forutsigbarhet for forsknings- og utdanningsmiljøene og bidrar til en bedre koordinert politikk.

Post 54 Forskningsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 55 Virksomhetskostnader

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å redusere tildelingene til Forskningsrådet med 62,8 mill. kroner, og at Forskningsrådet forutsettes å effektivisere for denne summen i 2023. Dette medlem mener at det er feil å redusere bevilgningene i den vanskelige situasjonen Forskningsrådet står i nå, og foreslår derfor å omgjøre kuttet. Effektiviseringer og kostnadsreduksjoner bør gjennomføres på en langsiktig og forutsigbar måte, der virksomhetene har mulighet til å planlegge for tiltakene over tid.

9.12 Kap. 286 Regionale forskningsfond

Post 60 Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning

Komiteen viser til at formålet med de regionale forskningsfondene er å styrke forskning for regional innovasjon og utvikling gjennom å støtte opp under regionens egne prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoU-innsats regionalt. Komiteen mener de regionale forskningsfondene og forvaltningen av disse gjennom fylkeskommunene, er viktige for å understøtte uttrykte FoU-behov regionalt slik at FoU-prosjekter og langsiktig, grunnleggende kompetansebygging som initiert av bedrifter og offentlige virksomheter kan realiseres.

Komiteen merker seg at regjeringens budsjettforslag innebærer en omlegging av fondsstrukturen gjennom en avvikling av Fondsregion Oslo, i tillegg til at de tre fondsregionene Viken, Trøndelag og Vestland får en særlig reduksjon i tilskuddet på 2 mill. kroner hver.

Komiteens medlem fra Venstre stiller seg ikke bak regjeringens forslag til kutt og omfordeling innenfor de regionale forskningsrådene. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2023 å avvikle det regionale forskingsfondet i Oslo, til tross for at penger bevilget gjennom fondet har hatt stor betydning for utvikling av velferdsteknologi som i dag brukes i kommuner over hele landet. Regjeringens grep med å svekke de regionale forskingsfondene i Vestland, Viken og Trøndelag særskilt er lite gjennomtenkt, og vil svekke både lokal næringsutvikling og regionenes evne til å tilpasse seg de store samfunnsendringene. Dette medlem viser til forslagene i sitt alternative budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fordele midler avsatt til de regionale forskingsfondene i tråd med tidligere praksis mellom alle fylker.»

9.13 Kap. 287 Grunnbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter

Post 57 Grunnbevilgninger til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter

Komiteen vil framholde de samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene viktige rolle i det norske forskningssystemet, som sentrale leverandører av FoU-tjenester til både offentlig og privat sektor. Gjennom tematisk spesialisering og tett samarbeid med næringsliv, samfunnsliv og offentlig sektor, har de samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene en nøkkelrolle i å knytte forskning, utdanning og innovasjon sammen – spesielt når det gjelder anvendt forskning.

Komiteen viser forøvrig til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) når det gjelder fordelingen av grunnbevilgningen på posten.

9.14 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 21 – Post 76

Komiteen merker seg at norske høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner har lykkes særlig med å stimulere til gode koblinger mellom forskning og høyere utdanning, gjennom å delta i internasjonalt samarbeid med gode forsknings- og utdanningsmiljø. Komiteen viser til at norske bedrifter, forskningsmiljøer og offentlig sektor gjennom Horisont Europa (2021–2027) får finansiert og deltatt i forskning og innovasjon i verdensklasse.

Komiteen fremhever at Norge gjennom Horisont 2020 totalt har hentet hjem om lag 2,53 pst. av de konkurranseutsatte midlene, noe som er godt over ambisjonsnivået på 2 pst. Komiteen merker seg videre at norske fagmiljøer i løpet av det første driftsåret i Horisont Europa har hentet tilbake rekordhøye 3,26 pst. av midlene, noe som utgjør 1,8 mrd. kroner.

Komiteen understreker at det er viktig å legge til rette for at norske utdannings- og forskningsmiljø kan delta aktivt i internasjonalt samarbeid. Internasjonalt forskningssamarbeid gir Norge den kunnskapen og beredskapen vi trenger for å møte store utfordringer, håndtere akutte kriser og skape et mer bærekraftig samfunn.

Komiteen viser til at UNESCO arbeider aktivt og systematisk med å implementere en global konvensjon for godkjenning av kvalifikasjoner innenfor høyere utdanning, hvor Norge var den første staten til å ratifisere. Dette er det første normative dokumentet innenfor høyere utdanning fra UNESCO noen gang.

Komiteen merker seg at norske forskningsmiljø også gir viktige bidrag i arbeidet med gjennomføring av FNs tiår for havforskning, gjennom arbeidet til den mellomstatlige havforskningskommisjonen (IOC).

9.15 Kap. 3288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

9.16 Kap. 289 Vitenskapelige priser

Post 51 Holbergprisen, post 71 Abelprisen og post 72 Kavliprisen

Komiteen viser til at det er en økende tillit og interesse til forskning i befolkningen. Internasjonale forskningspriser har en viktig funksjon ved å anerkjenne fremragende forskning og øke oppmerksomheten rundt forskning i samfunnet.

Forrige kapittel
Neste kapittel