Søk

Innhold

8. Kompetansepolitikk og livslang læring

8.1 Kap. 253 Folkehøgskoler

Post 70 Tilskudd til folkehøgskoler

Komiteen mener folkehøgskolenes tradisjon og oppdrag for folkeopplysning og allmenndanning gjennom dialog er viktig. Dette er av særlig stor verdi i en tid preget av krig i Europa og vaklende demokratier. Komiteen viser til proposisjonen der regjeringen redegjør for behovet for å se nærmere på en balansert utvikling av elevplasser i folkehøgskolene. Komiteen merker seg at det i proposisjonen er foreslått helårseffekt av tilskuddet til de skolene som startet opp skoledriften i 2022, samt en økning i ekstratilskuddet som gis til Svalbard folkehøgskole og som er begrunnet i dyrere driftskostnader for denne skolen sammenlignet med folkehøgskoler på fastlandet.

Komiteen viser til NOU 2022:16 En folkehøgskole for alle som nylig er framlagt og komiteen imøteser den videre oppfølgingen av utredningen når det gjelder spørsmål knyttet til videre vekst og utvikling av folkehøgskolesektoren.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at kompetanse er mer enn studiepoeng. Kompetanse og læring handler også om å utvikle hele mennesker, og her har folkehøgskolene en viktig rolle. Disse medlemmer fremhever at folkehøgskolene gir et viktig tilbud til mange, noe som også er bakgrunnen for at regjeringen Solberg gjennom flere år styrket folkehøgskolene.

Post 71 Tilskudd til Folkehøgskolerådet og Post 72 Tilskudd til Nordiska folkhögskolan

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

8.2 Kap. 254 Studieforbund mv.

Post 70 Tilskudd til studieforbund og Post 73 Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner

Komiteen vil understreke viktigheten av det arbeidet som studieforbundene og frivillige organisasjoner legger ned for at voksne kan få god tilgang til fleksible og brukertilpasset opplæring utenfor det formelle utdanningssystemet. Komiteen har merket seg at det samlede tilskuddet til studieforbund og voksenopplæringsorganisasjoner for 2023 er foreslått til 76.2 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at tilskuddet bidrar til å finansiere opplæring i regi av frivillig sektor og skal redusere opplæringskostnadene for deltakerne. Flertallet vil vise til at målet med tilskuddet er at voksne skal få tilgang til fleksible og brukertilpasset opplæring også utenfor formelle utdanningssystemet, jf. § 1 i lov om voksenopplæring. Tilskuddet skal bidra til å redusere forskjeller og fremme inkludering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremhever studieforbundene, som konstruktive bidragsytere til kompetansereformen Lære hele livet, gjennom sitt brede kurstilbud som kan supplere det formelle utdanningssystemet.

8.3 Kap. 256 Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen vil bemerke at Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har et helhetlig ansvar innenfor sektorområdet. Sektorområdet er all opplæring og utdanning rettet mot voksne, det vil si på kompetansefeltet, i grunnopplæringen, norsk- og samfunnskunnskap for innvandrere, høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning. På noen områder, som internasjonalisering og karriereveiledning, er HK-dirs virkeområde bredere.

Komiteen har merket seg at HK-dir fra 1. januar 2023 også vil ha ansvar for godkjenning av utenlandsk utdanning, og at driftsbevilgningene til HK-dir økes fra 364,7 mill. kroner i 2022 til 441,9 mill. kroner i 2023.

8.4 Kap. 3256 Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Post 1 Inntekter ved oppdrag og post 2 Salgsinntekter mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

8.5 Kap. 257 Kompetanseprogrammet

Post 21 Spesielle driftsutgifter og post 70 Tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til at kompetanse er avgjørende for å sikre nødvendig omstilling i norsk arbeidsliv, og kompetente mennesker er vår viktigste ressurs.

Komiteen viser til at teknologisk utvikling, digitalisering og grønn omstilling vil føre til at mange arbeidsoppgaver endres, forsvinner eller krever ny kunnskap. Utviklingstrekkene tyder på at det blir færre jobber for mennesker med ingen, eller lav formell kompetanse, men at også arbeidstakere med lang utdanning vil oppleve at kompetansen deres ikke lenger etterspørres, lenge før pensjonsalder. Komiteen påpeker at utdanning og opplæring i større grad må ses som en livslang aktivitet, hvor alle får muligheter til å fylle på med kompetanse.

Komiteen vil fremheve viktigheten av at det utvikles fleksible videreutdanningstilbud.

Komiteen viser til at kompetanseprogrammet er et sentralt virkemiddel for å koordinere mange av de største satsingene i kompetansepolitikken, herunder tilskudd til treparts bransjeprogram, utprøvingen av nye incentivordninger for livslang læring og satsingen på Kompetansepluss. Komiteen trekker frem at høringsinnspill til statsbudsjettet, både i 2021 og 2022, tyder på at partene har lykkes godt med å skape fleksible utdanningstilbud med arbeidslivsrelevans, og at dette er en god modell for å skreddersy utdanningstilbud i arbeidslivet, som kan brukes som modell for videre arbeid. Komiteen mener at bransjeprogrammene fremover bør videreutvikles og omfatte flere bransjer med behov for kompetanseutvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg revitaliserte kompetansepolitikken, da de la frem den første kompetansereformen (Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet) siden 1998. Disse medlemmer viser til at det har ført til et systematisk arbeid og et stort løft, i samarbeid med partene og utdanningsinstitusjonene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg bidro til å etablere mange nye bransjeprogrammer innen viktige næringer med stort behov for kompetanseheving og -utvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil trekke frem at kompetansepolitikken var en sentral del av regjeringen Solbergs krisehåndtering under covid-19-pandemien. For å møte behovene pandemien skapte, ble kompetansepolitikken mer samordnet, og samarbeidet mer forpliktende, blant annet gjennom Utdanningsløftet 2020. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg fikk på plass en rekke tilbud, som treparts bransjeprogrammer, fleksible videreutdanningstilbud og tilskudd til fylkeskommunene, for at flere skulle fullføre videregående opplæring, og regjeringen Solberg la til rette for at det skulle bli enklere å styrke kompetansen for både ledige, permitterte og sysselsatte.

Disse medlemmer mener at tiltak som bransjeprogrammene og modulbasert opplæring vil være viktige, også etter pandemien. Kunnskap og kompetanse vil være avgjørende i omstillingen til et grønnere og mer bærekraftig samfunn, hvor det må sikres at alle får tilført den kompetansen de trenger. Kompetansekravene i arbeidslivet vil stadig øke, og det er særlig viktig å heve kompetansen blant personer uten, eller med lite, formell utdanning. Disse medlemmer er derfor kritiske til at regjeringen velger å målrettet kutte i midlene til kompetanseheving.

Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling

Komiteen viser til en nylig evaluering av bransjeprogrammene fra FAFO (FAFO-rapport 2022:01) som viser at bransjeprogrammene har nådd målgruppen, det vil si de med lav formell kompetanse som tradisjonelt deltar lite i etter- og videreutdanning. Dette er tydelig innenfor kommunal helse og omsorg og innenfor reiseliv, men også i detalj- og faghandel. Komiteen mener at bransjeprogrammene vil spille en viktig rolle i kompetansepolitikken fremover, og merker seg at et stort flertall av organisasjonene som deltok på budsjetthøringen trakk frem viktigheten av bransjeprogrammene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det store flertallet av høringsinnspillene også var kritiske til at regjeringen velger å kutte i bransjeprogrammene i sitt forslag for neste års statsbudsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at de treparts bransjeprogrammene har en avgjørende betydning for å møte næringslivets kompetansebehov. Flertallet framhever at partiene er enig om å videreføre programområdene i kompetanseprogrammet og et tillegg blant annet for maritim næring. Flertallet påpeker at flere av de ekstraordinære bransjeprogrammene fra 2020 også er foreslått videreført i 2023, til tross for at bransjeprogrammene var ment å være treårige.

Komiteens medlemmer fra Høyre er kritiske til at regjeringen kutter i midlene til bransjeprogrammer og modulbasert opplæring, i en tid hvor vi trenger mer omstilling, ikke mindre. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023 hvor det settes av 60 mill. kroner til å videreføre bransjeprogrammene og 7,5 mill. kroner til å videreføre nivået på modulbasert videregående opplæring for voksne.

Komiteens medlem fra Rødt mener det er viktig å sikre muligheten til å ta etterutdanning for fagarbeidere og folk uten formell kompetanse. Mulighet for etter- og videreutdanning er både bra for den enkelte og nødvendig for å sikre samfunnet den kompetansen som trengs. Bransjeprogrammene er utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet, og er et spleiselag som gir arbeidsfolk gratis kurs og videreutdanning. Bransjeprogrammene er ifølge fagbevegelsen et helt sentralt virkemiddel for å sikre omstilling og et seriøst arbeidsliv i utsatte bransjer. Dette medlem viser til at det i Rødts alternative budsjett foreslås å reversere regjeringens kutt i bransjeprogrammene. Rødt foreslår også å doble tilskuddet til «Fagbrev på jobb» i sitt alternative budsjett, slik at ordningen kan utvides.

Kompetansepluss

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at bevilgningene til ordningen Kompetansepluss ble doblet gjennom perioden til regjeringen Solberg. Disse medlemmer viser til at arbeidsplassen er en viktig arena for læring, og Kompetansepluss bidrar til at flere voksne får den nødvendige kompetansen de trenger for å kunne stå trygt i jobb lenger. Disse medlemmer mener det er viktig å hjelpe flere voksne til å fullføre videregående opplæring. Det er viktig for den enkelte, samtidig som det er god samfunnsøkonomi.

Komiteens medlem fra Rødt mener grunnleggende ferdigheter blant annet i lesing og skriving, regning, IKT og norsk, er avgjørende for å delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet. Kompetansepluss-ordningen ivaretar dette behovet for voksne mennesker i jobb. Særlig for voksne med innvandrerbakgrunn er dette en forutsetning for å få formalisert eller utviklet kompetanse som er nødvendig i forbindelse med fagbrev e.l. Dette medlem mener derfor at nivået av tilskudd til ordningen bør opprettholdes på fjorårets nivå, og viser til Rødts alternative budsjett hvor dette foreslås.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Kompetansepluss er en tilskuddsordning for opplæring i grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning, muntlig, IKT og norsk eller samisk. Virksomheter og frivillige organisasjoner kan søke om penger gjennom ordningen, som skal bidra til at voksne får nødvendig kompetanse til å mestre krav og omstilling i arbeidslivet.

Dette medlem viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2023 foreslår å redusere tilskuddet til Kompetansepluss med 50 mill. kroner. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 25 mill. kroner mer enn regjeringens forslag.

8.6 Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at humankapitalen utgjør mellom 70 og 90 pst. av nasjonalformuen. Fremtidig verdiskaping forutsetter at humankapitalen forvaltes godt og effektivt, og livslang læring og kompetanseutvikling er derfor en nødvendighet innenfor alle utdanningsnivåer og de fleste typer yrker. Komiteen viser til at det er tverrpolitisk enighet om viktigheten av livslang læring.

Komiteen merker seg at posten reduseres med litt i overkant av 19 mill. kroner sammenlignet med fjoråret. Om lag 60 mill. kroner skal gå til forsøket med modulstrukturert opplæring for voksne.

Komiteen vil understreke viktigheten av at det verdiskapende arbeidslivet får tilgang på kvalifisert arbeidskraft, og at det legges til rette for livslang læring på alle nivåer. Etter- og videreutdanning må ta utgangspunkt i arbeidslivets behov, og gjøres i tett samarbeid med det praktiske arbeidslivet. Fremtidig verdiskaping og velferd er avhengig av at flest mulig av Norges innbyggere får mulighet til å delta i verdiskapende arbeid, og utvikling av kompetanse må ha som mål å tilrettelegge for dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at målet for 2023 er at flere lærer hele livet, slik at de kan stå lenger i arbeid. Flertallet er opptatt av at det legges til rette for livslang læring gjennom bruk av ulike virkemidler. Flertallet viser til partiene støtter regjeringens forslag om å bevilge 13 mill. kroner til fylkeskommunene for å drifte karriereveiledning.no. Flertallet framhever at det vil settes av midler til digital veiledning til voksne som ønsker å ta fagutdanning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg innførte en rekke tiltak for å sikre livslang læring slik at ingen skal gå ut på dato og at utdanning skal være tilgjengelig i alle livssituasjoner og i hele landet. Skal Norge være et bærekraftig velferdssamfunn trenger vi flere ben å stå på. Det betyr at det må skapes flere private arbeidsplasser samtidig som flere inkluderes i arbeidslivet. Norge må skape mer og inkludere flere. Kunnskap og kompetanse er avgjørende for å nå dette målet og regjeringen Solberg utviklet derfor kompetansepolitikken gjennom flere stortingsmeldinger, strategier og prioriteringer gjennom statsbudsjetter. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2020 la frem kompetansereformen «Lære hele livet», med mål om at ingen skal gå ut på dato på grunn av manglende kompetanse, og med mål om å tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har.

Disse medlemmer er glade for at det er tverrpolitisk enighet i Stortinget om å videreføre Fullføringsreformen som regjeringen Solberg la frem i 2021.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at etter- og videreutdanning tar utgangspunkt i arbeidslivets behov og utformes og gjennomføres i tett samarbeid med arbeids- og næringslivet. Fremtidig verdiskaping og velferd er avhengig av at flest mulig er i arbeid, og utviklingen av kompetansepolitikken må ha som mål å tilrettelegge for dette. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg utviklet en vifte av tiltak for å nå folk i ulike livssituasjoner og ulike bransjer med forskjellige behov. Disse medlemmer mener det er viktig å ha denne bredden på tiltakene og sørge for fleksible løsninger.

Disse medlemmer er bekymret over at nesten 600 000 voksne, i alderen mellom 25 og 59 år, ikke har fullført videregående opplæring og dermed kan mangle billetten til videre utdanning og kompetanseheving. Disse medlemmer viser til at Høyre i Stortinget har fremmet forslag om, og Fremskrittspartiet og Venstre har stemt for, at regjeringen skulle iverksette tiltak og fremme forslag som sikrer at voksne som ikke har fullført videregående opplæring, gis en reell rett til opplæring frem til fullføring med fagbrev eller vitnemål. Det bør legges vekt på bedre samarbeid mellom stat, fylke og næringsliv, økt fleksibilitet i tilbudene, bedre tilgjengelighet og større kapasitet. Disse medlemmer viser til at dette forslaget ble nedstemt. Disse medlemmer forventer at regjeringen snart kommer med konkrete tiltak for å følge opp regjeringen Solbergs fullføringsreform og sørge for at retten til videregående opplæring blir en reell rett for alle.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker at høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning skal bli mer tilgjengelig ved at det tilbys flere korte og moduliserte utdanninger som er tilpasset behovene til den enkelte og til arbeidslivet. Denne ordningen ble styrket under covid-19-pandemien, men foreslås nå faset ut av regjeringen. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å opprettholde styrkingen i 2023.