Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Torbjørn Vereide og Agnes Nærland Viljugrein, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Sigrid Simensen Ilsøy, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til Prop. 3 L (2022–2023) Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvistene mellom Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag og KS i forbindelse med hovedoppgjøret i 2022. Komiteen viser til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger frem forslag om at arbeidstvistene i forbindelse med hovedoppgjøret 2022 mellom hhv. Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag på arbeidstakersiden og KS på arbeidsgiversiden skal avgjøres av Rikslønnsnemnda. Det blir samtidig lagt frem forslag om at det blir forbudt å iverksette eller opprettholde arbeidsstans for å løse tvistene. Komiteen viser til at tvistene har oppstått i forbindelse med hovedoppgjøret i kommunene i 2022, og etter brudd i forhandlingene varslet arbeidstakerorganisasjonene plassoppsigelser med virkning fra 3. mai 2022. Komiteen viser til at Riksmekleren nedla forbud mot arbeidsstans 29. april og innkalte partene til mekling. Forhandlingsløsningen ble sendt til uravstemning med frist 22. juni klokken 12.00, og denne ble nedstemt av Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk lektorlag. Komiteen viser til at per 27. september hadde departementet mottatt en rekke bekymringsmeldinger som både var generelle og som gjaldt enkeltelever. Bekymringsmeldingene var knyttet til elevers helse på grunn av tap av rutiner og normalitet. Via Helse- og omsorgsdepartementet ble det også rapportert om økt pågang på ulike helsetilbud for barn og ungdom. Komiteen viser til at i lys av dette og at situasjonen mellom partene syntes å være helt fastlåst, vurderte departementet at streikene medførte samfunnsmessige konsekvenser av en så alvorlig karakter at det ville være uforsvarlig å ikke gripe inn i konfliktene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er uenig i departementets vurderinger i Prop. 3. L (2022–2023) om at hensynet til alvorlige samfunnsmessige konsekvenser taler for at arbeidstvistene mellom Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag og KS løses uten ytterligere arbeidskamp. Dette medlem viser til skriftlig innspill fra Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag hvor samtlige uttrykker at begrunnelsen om tvungen lønnsnemd er mangelfull, tynn og dårlig begrunnet. Samtlige mener også at å gripe inn i streiken er i strid med lærernes streikerett. Dette medlem merker seg at covid-19-pandemien ble brukt som begrunnelse for at elevene var i en særlig sårbar situasjon, og at regjeringen derfor vurderte at de måtte stanse streiken. Dette medlem mener streikeretten må hegnes om og styrkes, men at det finnes flere eksempler på at streiker blir stanset ved bruk av tvungen lønnsnemnd på tynt grunnlag. Dette medlem påpeker at Norge ved flere anledninger har blitt kritisert for å ha benyttet seg av brede og lite restriktive kriterier for å iverksette tvungen lønnsnemnd, særlig av ILOs organisasjonsfrihetskomité. På denne bakgrunn slutter dette medlem seg ikke til forslag om lønnsnemndbehandling av arbeidstvistene mellom Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag og KS i forbindelse med hovedoppgjøret i 2022.

Komiteens medlem fra Rødt frykter at regjeringens begrunnelse for å stoppe lærerstreiken kan få store konsekvenser, ikke bare for lærere, men for flere store yrkesgrupper. I begrunnelsen beskriver regjeringen konsekvenser av streiken som man åpenbart kan forvente av en streik blant lærere, altså «konsekvenser for barn og unges opplæringstilbud, psykososiale miljø og psykiske helse». Regjeringen vektlegger elever med særlige behov, men kan ikke si hvor store konsekvensene for disse elevene faktisk var:

«skolene ga uttrykk for at de strevde med å kartlegge elever som potensielt kunne ha særlige behov».

Dette medlem viser til at departementet skriver at vedtaket om å stanse streiken ikke er ulovlig. Men ILO-konvensjonen som departementet siterer, krever at streiken:

«setter liv, helse eller personlig sikkerhet for hele eller store deler av befolkningen i fare».

Dette medlem er veldig usikker på om 72 000 elever kan defineres som «hele eller store deler av befolkningen.»

Dette medlem mener begrunnelsen fra regjeringen er diffus og for dårlig dokumentert, og frykter at dersom denne proposisjonen blir vedtatt, så kan en hvilken som helst lærerstreik, og andre streiker som bare varer lenge nok, avsluttes med tvungen lønnsnemnd. Dette medlem viser til at LO-forbundet Skolenes landsforbund, Utdanningsforbundet og Norsk Lektorlag mener grunnlaget for å stoppe streiken var for tynt, og ber Stortinget om å stemme mot proposisjonen. Dette medlem stiller seg bak fagforeningenes vurdering.

Dette medlem viser til Innst. 27 S (2022–2023), jf. Representantforslag 144 S (2022–2023) om å sikre reell streikerett. Dette er et representantforslag fra Rødt som nylig var til behandling i komiteen. Rødt foreslo at regjeringen, i samarbeid med partene, skulle gjennomgå bruken av tvungen lønnsnemnd. Bakgrunnen for forslaget er at det finnes en rekke ferske eksempler på streiker som, ifølge fagforeninger og tillitsvalgte, blir stanset ved bruk av tvungen lønnsnemnd på tynt eller uriktig grunnlag. Blant annet denne streiken. Ingen av de andre partiene støttet forslaget fra Rødt. Dette medlem er bekymret for at store yrkesgrupper opplever at deres streikerett er truet og svekket, og at dette kan bidra til å svekke tilliten til frontfagsmodellen. Dette medlem mener at en gjennomgang av tvungen lønnsnemndsystemet kunne gitt disse yrkesgruppene en viktig mulighet til å gi innspill til hvordan streikeretten deres kan styrkes.