Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Kari Henriksen og Lubna Boby Jaffery, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Lars Rem, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Dokument 12:8 (2019–2020) Grunnlovsforslag fra Solveig Horne og Terje Halleland om opphevelse av § 117 (om opphevelse av odels- og åsetesretten).

Komiteen viser til at begrunnelsen for opphevelse av bestemmelsen er et ønske om at flere gårdsbruk får en bruksstruktur og størrelse som sikrer tilstrekkelig lønnsomhet til å skape fulltids arbeidsplasser. Forslagsstillerne mener en fjerning av odels- og åsetesinstituttet vil forenkle regelverket og bidra til å sikre trygge arbeidsplasser i landbruksnæringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil påpeke at odelsretten er en gjenkjøpsrett som gir etterkommerne etter en odelsbonde rett til å kjøpe landbrukseiendommen fra fremmede etter nærmere regler. Åsetesretten er en rett for nærmeste etterkommere til å ta over jordeiendom arvelateren etterlater seg, mot å løse ut de andre arvingene. Hensikten er at etterkommerne skal kunne settes i stand til å bli sittende med eiendommen. Åsetesretten har også i praksis stor betydning ved ordinære generasjonsskifter.

Flertallet viser til at både odels- og åsetesretten har lange tradisjoner i norsk historie. Dette er av våre lengstlevende institutter. Flertallet viser til at odelsretten har tradisjoner helt tilbake til landskapslovene på slutten av 1000-tallet og har vært en del av Grunnloven fra starten i 1814.

Flertallet viser samtidig til at innholdet i odelslovgivningen har endret seg i takt med samfunnsutviklingen. Fra den store revisjonen av loven i 1974 og fram til i dag har det blitt gjennomført en rekke endringer og tilpasninger. Det vises i den sammenheng blant annet til flertallets merknader i Odelslovutvalgets rapport (NOU 2003: 26) og endringer i odelsloven fra 2014, der kretsen som er odelsberettiget ble betydelig innskrenket.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, deler forslagsstillernes intensjoner, men mener det blir feil virkemiddel å oppheve § 117.

Dette flertallet vil påpeke at grunnlovsvernet står sentralt for at vi har et jordbruk over hele landet. Landbruksnæringa er viktig blant annet av hensyn til matsikkerhet, arbeidsplasser og verdiskaping ute i distriktene. Dette flertallet er opptatt av å gi gode rammevilkår for den norske bonden. Det er detteflertallets oppfatning at odels- og åsetesretten i så måte skaper en viktig trygghet og forutsigbare rammer.

Dette flertallet vil påpeke at odels- og åsetesretten har vært viktige årsaker til at folk har turt å satse på landbruk som næring. Lovgivningen tjener i så måte to viktige mål: et bærekraftig produksjonslandbruk som gir tilstrekkelig lønnsomhet, og hensynet til arv og tilknytning til familiegården. Odelsinstituttet representerer et vern mot kapitalkreftene og sørger for at personer med interesse og forutsetninger for å forvalte landbrukseiendommer har vært sikret muligheten til det.

Dette flertallet er ikke enig med forslagsstillerne i at det er odels- og åseteslovgivningen som vanskeliggjør nyetableringer i landbruksnæringen. Tvert imot er det viktig å følge opp priskontrollen slik at kapitalkreftene ikke kjøper opp viktige jordbruksarealer på bekostning av dem som ønsker å bidra inn i landbruksnæringen. Dette flertallet er heller ikke enig med forslagsstillerne i at en fjerning av reguleringene vil redusere andelen leiejord i landbruket. Til dette vil detteflertallet bemerke at utviklingen i andre land, som har foretatt en avregulering av landbruksnæringa, går i retning av en høyere andel leiejord.

Dette flertallet viser til at et særpreg ved norsk landbruksnæring er selvstendige, selveiende og frie bønder. Gjennom en spredning av eiendomsretten til landarealene til de mange får man en spredning av makt, noe som kjennetegner den norske samfunnsmodellen. Instituttet har vært en viktig faktor for folkestyret, maktfordeling og derved velstandsutvikling.

Dette flertallet ønsker å vise til Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022. Krigen har satt ytterligere fokus på viktigheten av matsikkerhet. Matproduksjon er grunnleggende i ethvert samfunn. Dette flertallet vil påpeke at det i den sammenheng er nødvendig å ha grunnlovsvern om ordninger som sikrer at dette blir gjort på en best mulig måte, og at man sikrer kompetanse i næringen. Dette flertallet mener odelsinstituttet representerer dette.

Dette flertallet mener odels- og åseteslovgivningen har en viktig rolle i utviklingen av norsk landbruk i framtida. Sammen med konsesjonslovene og jordlova danner instituttene grunnmuren for landbruksnæringen.

Dette flertallet vil på denne bakgrunn ikke anbefale at forslaget i Dokument 12:7 (2019–2020) om å oppheve § 117 bifalles.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at både odels- og åsetesretten har lange tradisjoner i norsk historie. Disse medlemmer mener videre at odelsloven burde endres til kun å gjelde for etterkommere etter nåværende eiere. Disse medlemmer vil på den bakgrunn fremme et forslag om å be regjeringen utrede behovet for å gjøre endringer i Grunnloven for å kunne gjennomføre en slik endring av odelsloven. Disse medlemmer vil i den anledning informere om at det vil fremmes et forslag om en eventuelt nødvendig endring av Grunnloven når denne utredningen foreligger. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke anbefale at forslaget i Dokument 12:7 (2019–2020) om å oppheve § 117 bifalles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre mener det er unaturlig at man i dagens samfunn skal ha et regelverk som gir enkeltpersoner en fortrinnsrett til å overta en landbrukseiendom på grunn av slektskap. Den teknologiske utviklingen i landbruket har ført til at dagens bruksstruktur ikke er rasjonell og tilstrekkelig lønnsom. I dag er det få gårdbrukere som lever av gården alene. Hovedhensynet om å bevare gården innad i slekten har således mindre betydning i dag enn tidligere.

Etter disse medlemmers vurdering bør eierne av jordbrukseiendommer selv stå fritt til å overdra eiendommen til andre. Det at odelsloven selv må ha egne bestemmelser som gir adgang til å nekte odelsløsning for å motvirke de mest urimelige utslagene av dagens prioritetssystem, viser at loven ikke har den samme berettigelse som tidligere.

Disse medlemmer anbefaler at forslaget i Dokument 12:7 (2019–2020) om å oppheve § 117 bifalles.

Komiteens medlem fra Venstre legger vekt på at formålet med å gjennomgå regelverket for odel og konsesjon må være å få større omsetning av landbrukseiendommer, slik at gårdsbruk i større grad brukes til aktiv drift og helårsbosetning. Dette medlem mener videre at åsetesretten bør bevares slik at familiers rettigheter sikres, men at denne bør sikres og reguleres gjennom ordinær lovgivning.