1. Bakgrunn

Regjeringen legger i meldingen frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning (LTP). Langtidsplanen er den tredje i rekken. Langtidsplanen har en tiårig horisont, men revideres hvert fjerde år for å ta hensyn til politiske og samfunnsmessige endringer.

I langtidsplanen peker regjeringen ut tre overordnede mål og seks tematiske prioriteringer for norsk forskning og utdanning i perioden 2023–2032.

De overordnede målene er:

  • styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

  • miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft

  • høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning

De tematiske prioriteringene er:

  • hav og kyst

  • helse

  • klima, miljø og energi

  • muliggjørende og industrielle teknologier

  • samfunnssikkerhet og beredskap

  • tillit og fellesskap

Samlet dekker målene og prioriteringene de områdene hvor regjeringen mener det er viktigst med kunnskapsutvikling i årene fremover.

I denne langtidsplanen lanserer regjeringen også et nytt virkemiddel i det norske forskningssystemet for å bidra til en mer praktisk anvendelse av forskningsbasert kunnskap: målrettede samfunnsoppdrag. Målrettede samfunnsoppdrag er nyskapende og ambisiøse prosjekter der forskning kobles sammen med andre virkemidler for å løse konkrete problemer innen en gitt tidsfrist. Norge deltar allerede i EUs samfunnsoppdrag, og nå lanserer regjeringen i tillegg to nasjonale samfunnsoppdrag på prioriterte områder:

  • bærekraftig fôr

  • inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv

Langtidsplanen inneholder også en egen del om kunnskapssystemet. Der omtaler regjeringen behovet for, og planene om, ny politikk for forskning og høyere utdanning, blant annet for å sikre bedre ressursutnyttelse. Selv om det norske kunnskapssystemet har mange styrker, blant annet et solid fundament av offentlig finansiering, er det også flere utfordringer og et potensial for forbedring. Regjeringen mener det trengs tiltak for et mer velfungerende FoU-system, en dimensjonering av høyere utdanning som i større grad er innrettet mot samfunnets behov, bedre virkemidler for å ta kunnskapen i bruk (herunder målrettede samfunnsoppdrag) samt gode og ressurseffektive løsninger for datainfrastruktur og bygg. Ifølge regjeringen er det på tide med en gjennomgang av forskningssystemet for å vurdere om det er behov for endringer som kan optimalisere systemet for bedre å nå de forskningspolitiske målene, og regjeringen varsler at den vil legge frem en stortingsmelding om forskningssystemet i løpet av inneværende stortingsperiode.

Regjeringen viser til at det økonomiske handlingsrommet i offentlige budsjetter vil bli mindre i tiden fremover. Oppfølgingen av langtidsplanen vil derfor i større grad enn tidligere skje gjennom bruk av eksisterende ressurser og omprioriteringer. Regjeringen legger til grunn at både departementene, virkemiddelaktørene og forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner med offentlig finansiering følger opp målene og prioriteringene i langtidsplanen med de ressursene som til enhver tid er tilgjengelige, hver ut fra sine forutsetninger og sitt ansvar. Regjeringen varsler at den vil vurdere behovet for ytterligere oppfølging i de årlige statsbudsjettene.

Regjeringen forventer at målene og prioriteringene i langtidsplanen på sikt vil føre til at ressursbruken vris i retning av disse. Departementene følger opp gjennomføringen av langtidsplanen i styringsdialogen med Norges forskningsråd, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir.), Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør, universiteter, høyskoler og andre relevante underliggende virksomheter.

Neste kapittel