Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, lederen
Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup,
Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde,
fra Senterpartiet, Kenneth Engvoll Løland, Siv Mossleth og Ole André
Myhrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion
Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit
Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen,
fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Kristelig
Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Representantforslag
62 S (2022–2023) fra representantene Terje Halleland og Marius Arion
Nilsen om konkurransedyktige strømpriser i Norge.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti, viser til at den økte strømprisen i Norge og Europa
bl.a. er en direkte følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina.
Flertallet mener at Norges
forsyningssikkerhet må ivaretas i en tid med stor usikkerhet i energi-
og kraftmarkedene.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser videre til svarbrev fra olje- og energiministeren av 3. januar
2023 om forslaget. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Dette flertallet viser til
at det har blitt innført en rekke tiltak for å redusere belastningen
for sluttbrukerne av kraft i Norge i møte med de høye strømprisene, blant
annet strømstøtteordninger for husholdninger, jordbruk og frivillighet,
økt bostøtte, økte overføringer til kommunene for merutgifter til
økonomisk sosialhjelp, økt stønad til studentene og tilskudd til
Enova og Husbanken for å støtte enøktiltak i husholdningene.
Dette flertallet mener at rikelig
tilgang på ren og rimelig kraft i årtier har vært den norske industriens fremste
konkurransefortrinn. Tilgangen på nok og rimelig ren kraft skal
også i fremtiden være et konkurransefortrinn for norsk næringsliv
og et gode for den norske befolkningen.
Dette flertallet understreker
at det norske kraftsystemet er basert på stor grad av offentlig
eierskap og en langsiktig ressursforvaltning som sikrer god utnyttelse
av nasjonale ressurser og den norske forsyningssikkerheten.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
vil understreke at norsk olje- og gassproduksjon er et sentralt
bidrag til europeisk kraftforsyning i dagens situasjon, og mener
at norsk petroleumssektor skal utvikles, ikke avvikles. Fortsatt norsk
gassproduksjon vil med all sannsynlighet være et viktig bidrag til
den europeiske kraftbalansen også på lengre sikt.
Et fjerde flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre,
mener det trengs en samlet plan for økt kraftproduksjon og utbygging
av nett som kommer både industrien og samfunnet for øvrig til gode
og tar hensyn til miljø og lokalsamfunn.
Dette flertallet viser videre
til at Norge og Norden i betydelig grad er integrert i det europeiske
kraftmarkedet.
Dette flertallet understreker,
som Energikommisjonen, at handelen med omliggende land dreier seg både
om forsyningssikkerhet og lønnsomheten ved selve handelen. Det er
potensial for gevinster for Norge ved handel også i fremtiden. Variasjoner
i tilsig fra år til år er forventet å bli enda større fremover som
følge av klimaendringene, hvilket gjør at vi vil ha behov for import
i tørrår. For Norge blir det avgjørende å klarlegge om kraftsystemene
vi er koblet til, vil være i stand til å levere kraft til Norge
som kan bidra til å ivareta tørrårsproblemet når omliggende land
bygger ned den termiske kraftproduksjonen. Norge med sitt unike
kraftsystem dominert av vannkraft har et annet utgangspunkt enn
våre naboland når markedsdesignet endres. Norge må derfor sikre
norske interesser når videre utvikling formes, slik at det tas høyde
for norske særtrekk og behov.
Dette flertallet viser til
at Norge i en anstrengt forsyningssituasjon vil ha behov for å importere
kraft fra land rundt oss. Selv i år uten en anstrengt forsyningssituasjon
vil Norge ha fordeler av å kunne ha import av billig kraft, blant
annet i timer med høy vindkraftproduksjon i våre naboland.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser videre til svarbrev fra
olje- og energiminister Terje Aasland 3. januar 2023 og stiller
seg bak statsrådens vurdering.
Disse medlemmer viser til at
dagens situasjon må løses både med kortsiktige tiltak for å avlaste
husholdninger, næringsliv og frivillige organisasjoner og med langsiktige
tiltak som sikrer den norske kraftforsyningen og sørger for nok
og rimelig kraft til folk og industri, og viser videre til at regjeringens
tiltak har trygget norske husholdninger, utsatt næringsliv og frivilligheten. Disse medlemmer viser
særlig til strømstøtteordningen for norske husholdninger, som i
dag dekker 90 pst. av strømkostnaden over en gjennomsnittspris på 70
øre/kWh i vintermånedene.
Disse medlemmer viser til regjeringens
forslag til statsbudsjett, jf. Prop. 1 S (2022–2023), der det foreslås
165 mill. kroner i økt bevilgning for å styrke energistyresmaktenes
mulighet til raskere gjennomføring.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget har vedtatt at det skal nedsettes et eget utvalg som
skal se på prisdannelsen i strømmarkedet i kjølvannet av Energikommisjonens
rapport. Utvalget skal se på og vurdere ulike modeller som kan bidra
til mer stabile og forutsigbare strømpriser som samtidig sikrer
investeringer i fornybar energi. Utvalget skal se på disse modellene
innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen og et fortsatt sterkt energisamarbeid. Disse medlemmer merker
seg at et flertall i Energikommisjonen mener det er grunnlag for
å utrede
«hvordan utveksling
på mellomlandskablene kan innrettes slik at prissmitten fra store
omkringliggende kraftsystem til det relativt lille norske systemet
ikke overstyrer norske energipolitiske målsettinger».
Disse medlemmer mener at et
slikt utvalg i et overordnet perspektiv bør se på hvordan dette
kan følges opp. Slik representantforslaget er fremsatt, er det ikke
gitt at et budområde rundt mellomlandsforbindelsene, eller opprettelsen
av en egen auksjon for forbindelsene, vil redusere norske strømpriser. Disse medlemmer viser
til at det ved den eksisterende kabelen «North Sea Link» til Storbritannia
i dag er et slikt eget budområde med egen auksjon som ikke har hindret norske
og britiske priser i å påvirke hverandre.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har lagt fram en styringsmekanisme som skal sikre at
Norge alltid har nok vann i magasinene. Produsentene får forsyningssikkerhet
som en del av sitt mandat, og energimyndighetene får adgang til
å gripe inn i magasindisponeringen i situasjoner med reell fare
for knapphet på energi og når produsentenes risikovurdering avviker klart
fra myndighetenes. Det tydeliggjøres også at det, av hensyn til
forsyningssikkerheten, kan fastsettes begrensninger på utenlandsforbindelser
i situasjoner med reell fare for knapphet på energi og når det ikke
er import til Norge. Disse
medlemmer viser til at styringsmekanismen styrker norsk forsyningssikkerhet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Støre har varslet at det ikke vil bli bygget nye mellomlandsforbindelser
i denne stortingsperioden.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at rikelig med ren og rimelig
energi skal være en konkurransefordel for norsk industri og næringsliv
og et gode for norske husholdninger. De siste 30 årene, frem til 2021,
har de norske kraftprisene vært de laveste i Europa med god margin,
kun slått av Island. Flertallet mener
det må være et mål for kraftpolitikken at man raskest mulig kommer
tilbake dit. Flertallet vil
understreke at økt kraftproduksjon, mer nett og mer effektiv bruk
av kraften vil bidra til å få prisene ned.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Høyre har fremmet en rekke forslag
i Stortinget for å bidra til dette, og disse medlemmer viser til Meld. St.
36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske
energiressurser, samt Representantforslag 222 S (2021–2022) om energi
for fremtiden, Representantforslag 288 S (2021–2022) om umiddelbare
tiltak mot energikrisen, og mindretallsforslag nr. 3, nr. 4, nr.
10, nr. 11, nr. 12, nr. 20 og nr. 31 i Innst. 446 S (2021–2022).
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne merker seg følgende utdrag
fra statsrådens svarbrev om representantforslaget:
«Videre, dersom Norge
kun skal selge overskuddskraft til utlandet uten at det europeiske
kraftmarkedet setter prisen, vil det i praksis medføre at Norge
ikke lenger er en del av det europeiske kraftmarkedet. Det kan også
medføre at vi ikke får tilgang på import når vi virkelig trenger
det, for eksempel i en kald vinter hvor det også er svært lav magasinfylling.»
Disse medlemmer legger også
vekt på at Norge skal videreutvikle kraftsystemet sitt innenfor
rammene av inngåtte avtaler og forpliktelser med nordiske og europeiske
partnere.
Disse medlemmer viser til at
det i EU og Storbritannia er en pågående diskusjon om innretningen
av energisamarbeid mellom land og prismekanismer. Disse medlemmer legger til
grunn at regjeringen, som på andre politikkområder, deltar i slike
prosesser og fremfører norske synspunkter i koordinasjon med nordiske
land som vi er tett integrert med i kraftsystemet.
Disse medlemmer viser videre
til svarbrev fra statsråd Terje Aasland til komiteen datert 3. januar
2023 om hvordan prissetting foregår, og der det påpekes at Norge
er en del av det europeiske kraftmarkedet. Statsråden understreker
at
«ved reduksjon av
kapasitet på selve utenlandsforbindelsene, vil opprettelse av et
prisområde rundt en forbindelse i et forsøk på å redusere kraftprisen
ellers i Norge kunne være i strid med våre internasjonale forpliktelser.»
Disse medlemmer mener derfor
at forslagene fremmet i Dokument 8:62 S (2022–2023) potensielt strider
med inngåtte avtaler og regelverk. Forslagene lar seg vanskelig
gjennomføre. Videre viser disse medlemmer til at energieffektivisering
og økt produksjon av fornybar kraft på naturens premisser er alternativer
for å holde kraftprisen rimelig. Dette har ikke den samme risikoen
for å sette Norge på siden av det europeiske kraftmarkedet og den
forsyningssikkerheten det innebærer å kunne importere kraft når
Norge har behov for det.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet og Rødt viser
til at Sør-Norge har hatt skyhøye strømpriser siden 2021. Disse medlemmer peker
på at den voldsomme økningen i strømpriser sammenfalt med åpningen
av to nye utenlandskabler. Dette medførte en betydelig økt eksportkapasitet
og prissmitte fra land med dyrere strøm enn Norge, der fossil energi
i stor grad er bestemmende for prisdannelsen. Samtidig har det europeiske
markedet blitt påvirket av Russlands struping av gass allerede fra
og med sommeren 2021. Situasjonen ble bare verre av Russlands folkerettsstridige angrepskrig
mot Ukraina fra 24. februar 2022.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt vil påpeke at situasjonen med
rekordhøye strømpriser for norske forbrukere har vart siden sommeren
2021. Disse medlemmer har
en rekke ganger foreslått tiltak for å avhjelpe denne situasjonen.
Disse medlemmer vil understreke
at det i mange år har vært et velfungerende strømmarked med god balanse
og utveksling mellom i hovedsak de nordiske landene. Denne balansen
ble sterkt forrykket ved tilkoblingene av de to siste kablene til
Tyskland og England. Disse
medlemmer vil vise til at i løpet av 2021 og første halvår
2022 eksporterte Norge 24 TWh mer enn vi importerte. Dermed ga kablene
Norge en svakere forsyningssikkerhet enn vi hadde hatt uten disse
kablene.
Disse medlemmer merker seg
at stadig flere aktører nå innrømmer at de to siste eksportkablene
har ført til prissmitte. Norges konkurransefortrinn, ren og billig
kraft, er per i dag borte. Disse medlemmer mener det
er avgjørende viktig å få prisene tilbake på et historisk normalnivå,
og at vi i dag har virkemidler for å oppnå dette.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre modeller der det opprettes egne prispunkter
på egnede mellomlandsforbindelser for å separere og avlaste det
sørnorske kraftmarkedet for prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet.»
«Stortinget
ber regjeringen gi Statnett mandat og ressurser til å operere mellomlandsforbindelser
via nye prispunkter, der formålene er å oppnå normale strømpriser
i Norge (sett i historisk kontekst), ivareta høy forsyningssikkerhet
i Norge og håndtere import og eksport av kraft. Overskuddskraft
som Norge ikke trenger selv, kan selges via mellomlandsforbindelsene
til europeiske priser i kvanta som ikke påvirker norske priser.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil videre vise til at norsk kraftproduksjon
faktisk har steget kraftig gjennom flere år. Rundt 2010 var normal
årsproduksjon i det norske kraftsystemet 130 TWh. I dag er den på
155 TWh. Normalt forbruk, inkludert alt næringsliv, har i samme
periode steget fra 125 til 135 TWh. Til sammenligning har landene
Norge er sammenkoblet med, hatt en samlet reduksjon på rundt 100
TWh.
Disse medlemmer vil påpeke
at Norge som tilbyder av elektrisk strøm betyr svært lite for Europa.
Der Norge spiller en positiv og vesentlig energirolle for Europa,
er gjennom salg av gass, der Norge dekker ca. en tredjedel av Europas
gassforbruk. Skal Norge vise praktisk solidaritet med Europa, gjøres
dette først og fremst gjennom utvinning og fortsatt leting etter
olje og gass. Disse
medlemmer vil videre påpeke at Norges sterke posisjon som
gassleverandør gir Norge en sterk posisjon i forhandlinger med EU
om handlingsrommet i EØS-avtalen.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti mener det er flere tiltak som
kan gjøres for å få redusert strømprisene på kort sikt. Disse medlemmer viser
til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å opprette et statlig
strømsalgsselskap for å ta over rollen til strømsalgsselskapene.
Strømsalgsselskapene har til fulle vist at de ikke setter hensynet
til forbrukerne høyt nok og tilbyr svært dårlige avtaler for folk. Disse medlemmer ønsker
å trekke fram muligheten for et toprissystem hvor man har forskjellig
pris på innenlands bruk og eksport. Energikommisjonens rapport skisserer
et mulig scenario hvor driften av mellomlandsforbindelser i mindre
grad kobles opp mot de daglige prisene på kraftbørsen. En kraftbørs
er ikke den eneste måten å ha handel med nabolandene på. Norge har
en unik kraftsituasjon i Europa med vår svært utbygde vannkraft.
Den gir fleksibel effekt, men er også avhengig av tilsig av vann.
Det er derfor ikke gitt at handel på premissene til land uten vannkraft
er gunstig for Norge. Det vil uansett være interesse i Europa for
effekten norske vannkraftverk tilbyr. Disse medlemmer ønsker ulike
løsninger, som prispunkter rundt mellomlandsforbindelser, som legger
grunnlag for et toprissystem, velkommen.
Komiteens medlem
fra Rødt slutter seg til beskrivelsen av disse sammenhengene
som fremgår av saksordførermerknadene i Innst. 25 S (2022–2023) knyttet
til Redegjørelse gitt i Stortinget 19. september 2022 av olje- og
energiministeren om kraftsituasjonen samt ni representantforslag
innenfor temaet energi.
Dette medlem viser videre
til Rødts forslag i Dokument 8:78 S (2022–2023) om å ta tilbake
den demokratiske kontrollen over kraften, som komiteen også har til
behandling, der Rødt fremmer en rekke forslag for å gjøre noe med
prisdannelsen for å få bukt med de skyhøye prisene. Å peke på kraftutbygging
som eneste løsning for å få ned strømprisene vil innebære svært,
svært store naturinngrep uten å gi resultater for prisnivået på kort
sikt.
Dette medlem peker på at Energikommisjonen ikke
har hatt som mandat å se på prissettingen, men i stedet på hvordan
vi kan unngå kraftunderskudd i fremtiden. Det er et viktig mandat,
men det løser ikke dagens strømpriskrise. Regjeringen har selv understreket
at de vil sette ned et nytt strømutvalg, som skal dekke politikkområder
Energikommisjonen ikke har hatt i sitt mandat.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at det nye utvalget som skal se på hvordan
strømprisene settes, får i mandat å se på modeller for prissettingen
av kraft som endrer dagens fordeling der kundene får enorme utgifter, mens
kraftselskapene får enorme inntekter.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at det nye utvalget som skal se på hvordan
strømprisene settes, får i mandat å se på hvordan bruken av utenlandskablene
kan endres for å ivareta målet om at rimelig, fornybar kraft skal
være et konkurransefortrinn for kunder i Norge.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at det nye utvalget som skal se på hvordan
strømprisene settes, får i mandat å vurdere hvordan det kan legges
begrensninger på hva kraftselskapene kan sette prisen på fornybar
kraft til, for eksempel gjennom en makspris på strøm. Stortinget
ber videre regjeringen se på hvordan dette kan virke i kombinasjon
med en progressiv avgift på høyt forbruk, et såkalt toprissystem.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti viser
til at vi lever i en tid der solidaritet mellom land og samhold i
Europa er svært viktig. Dette gjelder også på energifeltet. I tillegg
vet vi at vannkraftverkene får mer kraft ut av hver dråpe når fyllingsgraden
er høy, ved at fallhøyden og trykket blir større. Om magasinfyllingen
er høy, vil det derfor være mer kraft å fordele til både nordmenn
og våre handelspartnere. Dette er klokt og solidarisk.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til at det er et godt utgangspunkt
i kraftpolitikken at Norge gjennom eksport av kraft drar inn store summer
som igjen kan brukes til å subsidiere det norske folks strømpriser.
Likevel viser dagens situasjon at husholdninger, landbruket og frivilligheten
sliter med høye strømpriser til tross for strømstøtte. Dette medlem har
derfor en rekke ganger foreslått en styrket strømstøtte for disse.
Kirker og næringsliv rammes særlig hardt, ettersom de ikke får noe
statlig strømstøtte per nå. Det er derfor et klart behov for å finne
løsninger som kan gi Norge lavere strømpriser. Dette medlem mener vi trenger
mer informasjon, slik at det på et bedre kunnskapsgrunnlag kan vurderes
om modellen som foreslås, er innenfor rammene av EØS-regelverket.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede modeller der det opprettes egne prispunkter
på egnede mellomlandsforbindelser for å separere og avlaste det
sørnorske kraftmarkedet for prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet,
og legge dette frem senest i forbindelse med statsbudsjettet for
2024.»
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Kristelig Folkeparti viser til at Energikommisjonen
i NOU 2023:3 kapittel 1.8.2 behandlet handel med utlandet. Det vises
der til at det er viktig at norske interesser formuleres ut fra
norske fortrinn og utfordringer, og at Norge deltar aktivt i debatten
der nye regler for markedsdesign og krafthandel utvikles og endres.
Som ledd i dette er det behov for et bedre kunnskapsgrunnlag for
å hindre prissmitte fra handelspartnere til Norge.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvordan utvekslingen via mellomlandskablene
kan innrettes slik at prissmitten fra omliggende kraftsystem til
det norske systemet ikke overstyrer norske energipolitiske målsettinger.»