Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Torbjørn Vereide og Agnes Nærland Viljugrein, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til Representantforslag 105 S (2022–2023) fra representanter fra Rødt om strakstiltak mot forskjellskrisa. Forslagsstillerne ønsker strakstiltak rettet mot utsatte grupper for å håndtere de økte prisene. Komiteen viser til svarbrev fra arbeids- og inkluderingsministeren, som viser til at det er bestemt ved lov hvordan trygdeoppgjøret skal gjennomføres, og at Kongen er gitt myndighet til å gjennomføre det praktiske knyttet til dette. Komiteen viser til at det har kommet to skriftlige innspill. Komiteen viser til at basisvarer som strøm og mat har blitt betydelig dyrere og mange har dårligere råd som følge av dyrtid, og at det merkes spesielt godt av dem med dårlig råd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, viser til at trygdeoppgjøret bygger på anslag for lønns- og prisvekst som angitt i revidert nasjonalbudsjett, samt eventuelle avvik mellom faktisk lønns- og prisvekst og den som ble lagt til grunn ved fjorårets trygdeoppgjør. Flertallet er uenig i å gjennomføre trygdeoppgjøret før det reelle tallgrunnlaget, samt anslag for lønnsvekst basert på frontfaget, foreligger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser videre til at det foreslås å be regjeringen legge frem ytterligere tiltak for å heve ulike trygdeytelser. Disse medlemmer mener slike prioriteringer må foretas i ordinære budsjettprosesser, og viser til at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti i budsjettene for både 2022 og 2023 har blitt enige om en lang rekke tiltak for å styrke økonomien til de mest utsatte i samfunnet.

Disse medlemmer viser til at det foreslås å legge opp til systemer for å vedta engangsutbetalinger eller endre ytelsesnivåene raskere enn i dag. Disse medlemmer støtter ikke en slik prioritering av Navs ressurser og mener det er problematisk for Stortinget å legge opp til en økt bruk av særskilte engangsutbetalinger og hyppige satsendringer. Trygdesystemet må innrettes på en måte som gjør det mulig å ivareta folks behov i ulike situasjoner og i møte med både individuelle og nasjonale kriser. Hyppige endringer og særbevilgninger medfører ofte utilsiktede konsekvenser og kan skape et system som er vanskeligere å forholde seg til for både mottakerne av trygdeytelser og for forvaltningen.

Disse medlemmer viser til at det i 2022 ble innført nye regler som innebærer at pensjoner skal reguleres etter reelt gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Dette vil bety at den høye prisveksten i 2022 vil bidra til økt regulering for 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at å hjelpe flere ut i jobb er det viktigste man kan gjøre for å redusere antallet personer som er avhengige av ytelser, og å redusere forskjellene i samfunnet. Disse medlemmer viser videre til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der det ble foreslått bevilget penger til 1 000 nye tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne.

Videre viser disse medlemmer til at Høyre blant annet foreslo skattelettelser i inntektsskatten for dem med lave og moderate inntekter, en kraftig økning i barnetrygden med 3 000 kroner for barn i alderen 0–18 år og å senke grensen for hva man maksimalt må betale av samlet inntekt for en barnehageplass, fra 6 pst. til 5 pst. Alle disse tiltakene ville bidratt til en bedre økonomisk situasjon for dem som har lav inntekt fra før, og dermed gjort de økte kostnadene lettere å bære for flere familier.

Disse medlemmer mener det ville være fornuftig med en helhetlig gjennomgang av alle inntektssikringsordninger for å sørge for at ytelsesnivået sikrer at det lønner seg å jobbe for dem som kombinerer sosiale ytelser med arbeidsinntekt, samtidig som ytelsene skal utgjøre en anstendig inntektssikring for dem som trenger det.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til svarbrevet fra arbeids- og inkluderingsministeren om fremskyndelse av trygdeoppgjøret og de tekniske mulighetene for dette. Den reelle prisveksten for 2022 ble langt høyere enn det som lå til grunn for trygdeoppgjøret/pensjonsoppgjøret i 2022. Dette resulterte i en kjøpekraftsnedgang for pensjonistene og de trygdede.

Disse medlemmer er ikke tilfreds med regjeringens håndtering av dyrtidssituasjonen og at effekten av dyrtid påvirker dem med lavest kjøpekraft mest. Disse medlemmer mener det beste tiltaket for å motvirke dyrtid er å redusere utgiftene til basisvarer som strøm, mat og drivstoff.

Disse medlemmer har merket seg at økt barnetrygd er noe som flere partier ønsker å innføre for å gi ekstra hjelp til personer med dårlig økonomi. Dette vil ikke hjelpe pensjonister eller barnløse.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2023 foreslå en kompensasjonsordning for pensjonistene for prisveksten i 2022.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak som vil kompensere for prisutviklingen på mat, strøm og drivstoff.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det er høy prisvekst i Norge, og at veksten ikke har avtatt i 2023. Prisveksten rammer dem som har minst, hardest, både fordi prisene på forbruket til folk med lave inntekter vokser raskere enn gjennomsnittet, og fordi gruppen i utgangspunktet sparer mindre og har lavere formue.

Disse medlemmer viser til at verken ytelsesmottakere eller lønnsmottakere flest har fått inntektsvekst siden høsten 2022. Prisveksten gjør dermed at kjøpekraften faller måned for måned, og at den krevende fattigdomssituasjonen stadig blir mer prekær.

Disse medlemmer viser til at frivillige organisasjoner gjennom media har meldt at de har minst like stor pågang til sine matutdelinger i de første månedene i 2023 som de hadde i 2022.

Disse medlemmer viser til at mange av de fattigste i Norge er avhengige av offentlige ytelser, og at myndighetene har et særlig ansvar for å sørge for at denne gruppen har tilstrekkelig kjøpekraft til å leve et verdig liv.

Disse medlemmer viser til at trygdeoppgjøret vil føre til økte ytelser for de fleste i denne gruppen, og at økningen vil komme på kontoen til mottakerne i sommer. Disse medlemmer mener at fattigdomssituasjonen nå er så prekær at det bør innføres hastetiltak, og at den ordinære reguleringen av trygdeytelser ikke er tilstrekkelig.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt i stortingsmøtet 31. januar 2023 foreslo å hastebehandle Representantforslag 105 S (2022–2023) etter Stortingets forretningsorden § 39 annet ledd bokstav c. Dette medlem viser til at dette forslaget ble nedstemt, og at det har forsinket eventuelle tiltak med flere måneder.

Dette medlem mener at disse forsinkelsene nå ikke lenger gjør det aktuelt å fremskynde årets trygdeoppgjør, men at Stortinget heller bør konsentrere seg om engangsutbetalinger til mennesker på velferdsstatens lavere ytelser.

Dette medlem viser til statsrådens svarbrev av 15. februar 2023 og at det refereres til at regjeringen har innført flere tiltak rettet mot dem som blir hardest rammet av prisstigningen. Dette medlem er enig i at de nevnte tiltakene er riktige og viktige, men mener samtidig at flere av punktene ikke betyr vesentlig økt kjøpekraft for dem det angår. Av de nevnte tiltakene er dette medlems vurdering at økningen i minste pensjonsnivå for enslige og en ny engangsstøtte til uføretrygdede er blant de mest kraftfulle.

Dette medlem mener likevel at de økte ytelsene til pensjonister og uføre ikke er nok. For det første er en årlig økning på 4 000 kroner til enslige minstepensjonister og en engangsutbetaling til uføretrygdede på 3 000 kroner altfor lite sett i lys av den høye prisstigningen og det lave utgangspunktet for ytelsene. For det andre er det mange pensjonister og uføre som ikke har rett på de nye ytelsene, og som etter dette medlems mening burde fått mer penger. Gifte og samboende minstepensjonister får ikke en krone mer i pensjon, og garantipensjonen økes heller ikke, slik at minstepensjonister født etter 1953 ikke får full uttelling for økningen. Engangsstøtten for uføre gis ikke til personer som har en ytelse over minstenivået, men ligger mindre enn 3 000 kroner over minstenivået. Dette gjelder for eksempel personer som fikk innvilget ung ufør på minsteytelser før uførereformen. Det fremstår også urimelig at trygdede på minstenivå og ung uførtillegget får engangsstøtten, mens andre uføre med lavere trygder ikke får noe ekstra.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til statsrådens redegjørelse, der det står at det settes av betydelige midler for å utvikle og forbedre IT-systemene i Nav, og at etaten legger stor vekt på at det skal kunne bli gjort endringer i ytelser hurtigere.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at det er viktig at Nav settes i stand til å utbetale penger til folk hurtigere i krisesituasjoner, som priskrisen er et eksempel på, og disse medlemmer mener at dette målet bør prioriteres ytterligere.

Disse medlemmer viser til skriftlig innspill fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og at organisasjonen støtter forslagene om å be regjeringen innføre strakstiltak mot forskjellskrisen og sette Nav i stand til å foreta ekstraordinære utbetalinger hurtigere.

Disse medlemmer viser videre til at Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon i sitt innspill kommer med ytterligere forslag til tiltak som kan iverksettes mot forskjellskrisen, og disse medlemmer mener at regjeringen også bør vurdere om disse tiltakene kan gjennomføres.

Disse medlemmer mener i utgangspunktet at minsteytelsene i velferdssystemet er for lave, og at de bør heves permanent.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Representantforslag 16 S (2022–2023) der representanter fra Rødt har foreslått flere boligpolitiske tiltak, blant annet at det bør innføres et tak på årlig husleievekst, og at ordningen med å fastsette husleie etter gjengs leie i kommunale boliger avvikles.

Som strakstiltak mot dagens forskjellskrise mener dette medlem at engangsstøtte til utsatte grupper kan være et viktig tiltak som et flertall av representantene på Stortinget bør kunne stille seg bak.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som innebærer at alle på minsteytelser skal få utbetalt en engangsstøtte på 10 000 kroner så raskt som mulig. Forslaget bør minst gjelde alle minstepensjonister og mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger på minstenivået. Engangsstøtten skal også gå avkortet til dem som ville ha fått økte ytelser dersom de lå på minstenivået. Det skal også legges frem forslag til finansiering, om nødvendig med økt oljepengebruk.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem nye tiltak mot forskjellskrisen senest i revidert nasjonalbudsjett for 2023, og blant tiltakene som skal vurderes, er å gi engangsutbetalinger til sårbare grupper, øke minstesatsene i velferdsytelsene, heve sosialhjelpssatsene, redusere avgifter, gebyrer og egenandeler inkludert kommunale egenandeler, styrke bostøtteordningen og styrke tjenester som helse- og sosialtjenester.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan Nav kan settes i stand til å foreta ekstraordinære utbetalinger og endre nivået på eksisterende ytelser raskere enn i dag, og rapportere tilbake til Stortinget om arbeidet senest i statsbudsjettet for 2024.»