Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Haakon Skramstad, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til at i denne innstillingen behandles Representantforslag 85 S (2022–2023) om en ny engangsløsning for lengeværende asylsøkere og statsløse. Forslaget er fremmet av representanter for partiene Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Pasientfokus. Komiteen viser til at det i representantforslaget fremmes syv konkrete forslag. Komiteen viser til at komiteen anmodet om skriftlige høringsinnspill med frist 22. februar 2023.

Komiteen viser videre til statsrådens vurderinger av representantforslaget i svarbrev fra statsråd Emilie Mehl til komiteen av 8. februar 2023. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, merker seg at statsråden ikke ser noen grunn til å nedsette et evalueringsutvalg eller foreta nye vurderinger av endelig avgjorte saker etter ordningen, jf. representantforslagets punkt 1 og punkt 2. Flertallet merker seg videre at statsråden mener premissene som legges til grunn for representantforslagets punkt 3, ikke er korrekte.

Flertallet peker på at statsråden i svarbrevet uttrykker at det ikke er holdepunkter for å tro at saksbehandlingen i dag ikke er god nok, eller at det er nødvendig å innføre noen egen prosedyre i utlendingsregelverket for å fastslå om noen er statsløse, jf. representantforslagets punkt 4.

Flertallet merker seg at statsråden i svarbrevet fremholder at det er et samfunnsproblem at det oppholder seg mennesker i Norge på mulig falsk identitet, og at regelverket bør søke å forhindre dette ved å gi incentiver til samarbeid om identitetsavklaring. Videre at statsråden ikke kan se at det i begrunnelsen for forslaget fremkommer argumenter som tilsier en annen vurdering, jf. representantforslagets punkt 5 og punkt 6.

Komiteen merker seg avslutningsvis at statsråden i svarbrevet viser til at Helse- og omsorgsdepartementet har startet arbeidet med en gjennomgang for å sikre at rettighetene i forskrift om tjenester til personer uten fast opphold praktiseres etter intensjonen, jf. representantforslagets punkt 7.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til statsrådens svarbrev. Flertallet er enig i statsrådens vurdering og merker seg at de aller fleste asylsøkere som får endelig avslag, kan returnere til hjemlandet dersom de oppgir riktig identitet og samarbeider med norske myndigheter om hjemreisen. Statsråden skriver videre at det er svært få land (om noen) som nekter å ta imot egne borgere som selv ønsker å returnere. For de få tilfellene der retur ikke kan skje til tross for at den det gjelder, har samarbeidet, åpner utlendingsforskriften § 8-7 for at det kan gis oppholdstillatelse som gir rett til å ta arbeid. Det er en forutsetning at det ikke er tvil om utlendingens identitet.

Flertallet viser til at Helse- og omsorgsdepartementet har startet arbeidet med en gjennomgang for å sikre at rettighetene i forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket praktiseres etter intensjonen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, slutter seg til vurderingene i svarbrev fra statsråd Emilie Mehl. Dette flertallet viser til at personer uten lovlig opphold i Norge har plikt til å forlate landet. Dette flertallet mener ordninger med amnesti undergraver asylsystemet, og at dette kan bidra til et mindre effektivt retursystem.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det ble gjennomført en engangsløsning for utlendinger med mer enn 16 års oppholdstid og hvor utlendingen hadde en samlet alder og oppholdstid på minst 65 år. Disse medlemmer viser til at i overkant av 30 personer fikk opphold på dette grunnlaget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er innkommet mange høringsinnspill i denne saken, som viser at det er et stort engasjement og ønske om å endre dagens politikk på dette området. Det er i dag en liten, men meget sårbar gruppe som lever i Norge i årevis uten å ha mulighet for å forsørge seg selv, uten mulighet for å ta utdanning eller arbeid, og uten rett til helsehjelp. Denne gruppen kan av ulike årsaker ikke reise ut av landet, men har heller ikke mulighet for leve fullverdige liv i Norge. En gjennomgang som NOAS har gjort, viser at de landene lengeværende asylsøkere med endelig avslag kommer fra, enten er land i krigslignende/borgerkrigslignende situasjon eller land der menneskerettighetene i svært liten grad respekteres. Dette gjør det tilnærmet håpløst å komme ut av den situasjonen mange befinner seg i, og medfører umenneskelige livssituasjoner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreker at engangsløsningen som Solberg-regjeringen kom frem til i 2019, kun omfattet en liten gruppe av de papirløse. Den gang mente UDI at:

«…måten lengeværende asylsøkere ble behandlet på utfordret Norges forpliktelser i henhold til den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen og respekten for menneskeverdet».

Det er ingen grunn til å tro at dette er endret til det bedre.

Disse medlemmer bemerker videre at det er registrert om lag 2 000 statsløse mennesker i Norge. Selv om de fleste har fått oppholdstillatelse, lever en liten gruppe statsløse uten lovlig opphold i landet. Dette er en gruppe som NOAS utrykker en særlig bekymring for, da de opplever alvorlige menneskerettighetsbrudd i Norge, og Norges lovgivning og praksis overfor disse menneskene har gjentatte ganger blitt kritisert for å være i strid med menneskerettighetene og FNs konvensjon om statsløses stilling av 1954. Disse medlemmer viser til at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), FNs barnekomité og FNs menneskerettighetskomité har anbefalt at Norge tar inn en definisjon av statsløse i nasjonalt regelverk, slik at forvaltningen bedre kan vurdere om en person er statsløs eller ikke. Disse medlemmer viser til justis- og beredskapsministerens brev til komiteen og merker seg at departementet vil vurdere anbefalingen om å ta inn en definisjon av statsløshet i statsborgerlovgivningen i forbindelse med gjennomgangen av statsborgerregelverket.

Disse medlemmer viser til at det er innkommet hele 77 høringsinnspill i denne saken, det er store organisasjoner som Norges Røde Kors, Kirkens Bymisjon, NOAS og Mennesker i Limbo, i tillegg til mange mindre organisasjoner, nettverk, støttegrupper og enkeltpersoner. Det er en unison støtte til forslagene fra samtlige, og flere understreker tydelig alvoret i situasjonen for de menneskene som går til grunne i vårt land. Støttekonserter og markeringer, som under Yemane-dagen, samler også mennesker i ulike deler av landet, med ulike politiske og religiøse ståsted.

Disse medlemmer vil understreke at de forslag som ligger i denne saken, ikke er uttømmende for det som burde endres i norsk flyktning- og asylpolitikk, men tar for seg en liten sårbar gruppe som befinner seg i en limbosituasjon og brukes for å skape et avskrekkende bilde som bygger opp under argumentet om behovet for «innvandringsregulerende hensyn». Disse medlemmer påpeker at det ikke foreligger noen erfaring, forskning eller kunnskap som tilsier at det å gi grunnleggende menneskerettigheter til papirløse som bor her, vil medføre noen økning i antall asylsøkere til landet. Men ved å gi de som har bodd i landet over fem år, en mulighet for å søke amnesti, evaluere forrige engangsløsning og gi grunnleggende rettigheter til de som er her, og ta inn en definisjon av statsløse i nasjonale regelverk vil man følge internasjonale forpliktelser, følge FN sine anbefalinger og få en mer human politikk.

Disse medlemmer vil understreke at statsløse mennesker uten lovlig opphold opplever alvorlige menneskerettighetsbrudd i Norge, og Norges lovgivning og praksis overfor disse menneskene har gjentatte ganger blitt kritisert for å være i strid med menneskerettighetene og FNs konvensjon om statsløses stilling av 1954. Norge har vært tilsluttet denne konvensjonen siden 1956. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), FNs barnekomité og FNs menneskerettighetskomité har anbefalt at Norge tar inn en definisjon av statsløse i nasjonalt regelverk, slik at forvaltningen bedre kan vurdere om en person er statsløs eller ikke. UNHCR er av FN gitt ansvar for å føre tilsyn med at statene som har signert konvensjonen, følger den opp. I UNHCRs undersøkelse av Norges etterlevelse av konvensjonen anbefalte de i tillegg en tilgjengelig og effektiv prosedyre for å fastslå om en person er statsløs, videre at det må gis tillatelse til at statsløse får tilgang til rettighetene og beskyttelsen i statsløskonvensjonen.

Komiteens medlem fra Rødt vil understreke at det haster med å finne løsninger for de mange lengeværende asylsøkerne i Norge som lever sitt liv i limbo, og for de mange som lever i Norge i dag uten tilgang på helt elementære rettigheter som arbeid, utdanning og helsetjenester. Dette medlem viser til at dette er mennesker som har flyktet fra sitt hjemland og som av ulike grunner ikke kan returnere, selv om norske utlendingsmyndigheter mener noe annet. Videre vil dette medlem understreke at mennesker som flykter, gjør det av en grunn, og når de ikke velger å returnere, understreker dette hvor farlig det kan være i enkelte tilfeller. Enkelte har også selv forsøkt å returnere frivillig, blant annet gjennom IOM, men uten å lyktes. De menneskene som lever som lengeværende asylsøkere med avslag på asylsøknaden, lever liv som grenser til det inhumane, men velger likevel dette fremfor retur, nettopp fordi en retur til hjemlandet vil sette deres liv og sikkerhet i alvorlig fare. En gjennomgang organisasjonen Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) har gjort, viser at landene de lengeværende asylsøkerne med endelig avslag kommer fra, enten er land i krigslignende/borgerkrigslignende situasjon eller land der menneskerettighetene i svært liten grad respekteres. Dette er land som Eritrea, Etiopia, Iran, Irak, Afghanistan og Somalia. Det er etter dette medlems oppfatning åpenbare årsaker til at en retur til nevnte land kan innebære stor risiko og i verste tilfelle tap av liv.

Dette medlem viser til at det ble sendt inn 77 skriftlige innspill til komiteen, der det overveldende flertallet støtter hele eller deler av representantforslaget. Det er etter dette medlems oppfatning at engasjementet for denne saken er stort. Innspillene er sendt inn av organisasjoner som jobber med den problematikken forslagene tar opp, av enkeltpersoner som enten selv har erfaring eller er nærstående til andre som har erfart hvordan det er å være lengeværende asylsøkere i Norge.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke at det er viktig å lytte til erfaringene og kunnskapene til dem som kjenner dette best.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg for å evaluere håndteringen av engangsløsningen for lengeværende eldre asylsøkere av 2019.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle som søkte på engangsløsningen for lengeværende eldre asylsøkere av 2019 og fikk avslag, gis en ny vurdering av sine søknader.»

«Stortinget ber regjeringen, på bakgrunn av en evaluering av den første engangsløsningen for eldre asylsøkere med lang botid i Norge, om å komme tilbake til Stortinget innen rimelig tid med et forslag til en ny engangsløsning for lengeværende asylsøkere uavhengig av alder, der de som har vært i Norge i mer enn fem år, gis mulighet til å søke.»

«Stortinget ber regjeringen følge opp de konkrete anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger fra 2015, herunder ta inn en definisjon av statsløse i det nasjonale regelverket, slik at forvaltningen bedre kan vurdere om en person er statsløs eller ikke.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de som har fått oppholdstillatelse etter engangsløsningen for lengeværende asylsøkere av 2019, og de som nå gis det etter ny engangsløsning foreslått i Dokument 8:85 (2022-2023), gis mulighet til, og at det tilrettelegges for, å søke familiegjenforening.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de som får oppholdstillatelse, gis samme rettigheter som norske borgere.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de som ikke har fått opphold i Norge, men fortsatt oppholder seg her, sikres tilgang på helsetjenester, tannhelsetjenester og psykisk helsehjelp. Videre at det gis mulighet for å få arbeidstillatelse og studierett samt tilgang til kollektivtransport.»

Representantforslagets forslag 1, 2 og 3

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at engangsløsningen for lengeværende asylsøkere som ble innført av Solberg-regjeringen, både var snever og blir praktisert strengt. Det ble stilt strenge krav til både botid, og botid og alder sammenlagt. De som søkte, måtte i utgangspunktet ikke være straffedømte. Noen av de som fikk avslag, manglet kun dager for å falle inn under botids- og alderskriteriet. Disse medlemmer viser til at det finnes flere eksempler på urimelige saker der personer falt utenfor ordningen etter å ha fått forenklet forelegg. Kun 65 av 140 personer som søkte, har fått innvilget oppholdstillatelse etter den forrige engangsløsningen. Disse medlemmer deler NOAS sitt syn om at ordningen må evalueres for å synliggjøre og dokumentere konsekvensene ordningen har hatt, slik at en ny og mer treffende engangsløsning kan komme på plass.

Disse medlemmer viser videre til skriftlig innspill fra NOAS, som trekker frem at de aller fleste land i Europa som det er naturlig å sammenligne oss med, har hatt atskillig bredere amnestiordninger enn Norge. Norge er videre i en særstilling med svært få lengeværende asylsøkere uten lovlig opphold.

Representantforslagets forslag 4

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til skriftlig innspill fra NOAS, der det trekkes frem at FNs høykommissær for flyktninger mener at norsk lovgivning og praksis på flere områder strider med FNs konvensjon om statsløses stilling av 1954, som Norge er tilsluttet. Disse medlemmer viser også til at FNs høykommissær for flyktninger har anbefalt at Norge tar inn en definisjon av statsløse i det nasjonale regelverket, noe også FNs barnekomité, FNs menneskerettighetskomité og FNs menneskerettighetsråd har anbefalt. Disse medlemmer mener det er på høy tid at Norge forplikter seg til å ta inn en definisjon av statsløse i det nasjonale regelverket, slik at Norge kan etterleve de menneskerettslige forpliktelsene vi har tilsluttet oss.

Disse medlemmer vil i likhet med NOAS understreke at uten en definisjon av statsløshet og en oppholdsstatus for statsløse vil det finnes statsløse som ikke får oppfylt de grunnleggende rettighetene de har krav på etter statsløskonvensjonen.

Representantforslagets forslag 5, 6 og 7

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Norges Røde Kors gir sin støtte til forslag 7 om at de som ikke har fått opphold i Norge, skal sikres tilgang på helsetjenester, tannhelsetjenester og psykisk helsehjelp, videre at det gis mulighet for å få arbeidstillatelse og studierett samt tilgang til kollektivtransport. Norges Røde Kors fremhever at særlig manglende tilgang på helsehjelp er et stort humanitært problem «som enkelt kan løses gjennom politisk vilje». For å sikre nødvendig helsehjelp for alle er det nødvendig med endringer i både regelverk og praksis. Disse medlemmer deler dette synet. Den ordningen som eksisterer i Norge i dag, bryter med Norges menneskerettslige forpliktelser, noe Røde Kors fremhever i sitt innspill. Flere av de menneskerettighetskonvensjonene som Norge har sluttet seg til, tilsier at det må gis bedre helsetilbud til papirløse og personer uten opphold enn det som er tilfellet i dag. Disse medlemmer viser til FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 12, som stadfester at enhver har rett til den høyest oppnåelige helsestandard både fysisk og psykisk. Konvensjonen er gjort til norsk lov og skal ha forrang foran annen lovgivning dersom det er motstrid. Disse medlemmer vil videre trekke frem viktigheten av at alle mennesker som bor i Norge, bør ha retten til å kunne delta i arbeidslivet eller studier, uavhengig av om de har oppholdstillatelse eller ei. Retten til arbeid er en grunnleggende menneskerettighet som en liten gruppe mennesker som bor og oppholder seg her i landet, per i dag blir nektet. Disse medlemmer vil minne om at rettssakene mot Arne Viste og biskop Gunnar Stålsett i 2019 skapte store protester og mye oppmerksomhet på nasjonalt nivå. Disse medlemmer deler Batteriet Nord-Norges oppfattelse om at det store engasjementet og oppmerksomheten vitner om at dagens lovverk rokker ved en grunnleggende rettsfølelse om at alle mennesker skal ha rett til arbeid og rett til å bidra i samfunnet.

Disse medlemmer vil poengtere at den tverrpolitiske støtten for de forslagene som stilles, samt den store støtten ute i samfunnet for at de menneskene som dette gjelder, skal leve et verdig og godt liv i Norge, viser at den politikken som føres, er grunnløst urettferdig og at det må skje en politisk endring snarest.