Meld. St. 10 (2022–2023)
Bærekraftig og sikker luftfart – Nasjonal luftfartsstrategi ble
lagt frem av regjeringen Støre 27. januar 2023.
Bakgrunnen for meldingen
er at Stortinget i februar 2021 anmodet regjeringen Solberg om å
utarbeide en stortingsmelding om en nasjonal luftfartsstrategi,
hvor ambisjonene var å trekke linjene for en helhetlig og bærekraftig
utvikling i norsk luftfart. Regjeringen Støre har i Hurdalsplattformen
slått fast at den vil prioritere arbeidet med en luftfartsstrategi
der en legger til rette for å styrke norske aktører med norske lønns-
og arbeidsvilkår, og der en samtidig får ned utslippene fra luftfarten. Regjeringen
viser til at behovet for å finne løsninger på klimakrisen i dag
er større enn noen gang, og at luftfarten på sikt bør bli utslippsfri.
Videre vises det
i meldingen til at luftfarten er inne i en krevende periode. Utbruddet
av koronapandemien i 2020 rammet både internasjonal og nasjonal
luftfart hardt. Reisevaner er i endring etter pandemien med blant
annet færre arbeidsreiser som følge av økt bruk av digitale møter
og hjemmekontor. Ettervirkningene av pandemien, krigen i Ukraina
med begrensninger i luftrommet og stor usikkerhet om videre utvikling,
energikrisen i Europa og økte drivstoffpriser er forhold som aktualiserer
behovet for å se rammevilkårene for utviklingen av norsk luftfart
mer i sammenheng. Mange aktører innen luftfarten gjør nå store tilpasninger
for å kunne være konkurransedyktige. Det utfordrende situasjonsbildet
gir også muligheter gjennom omstilling. Regjeringen viser til at
for å trekke opp mål og identifisere virkemidler for utvikling av
luftfarten i en tid der rammene for luftfartsvirksomhet er i endring,
er det viktig å forstå hvordan norsk luftfart så ut ved inngangen
til pandemien i mars 2020, hvilke endringer som har inntruffet siden
mars 2020, og hva som er utsiktene i tiden framover.
Meld. St. 10 (2022–2023)
er en helhetlig gjennomgang av regjeringens politikk med mål, virkemidler
og tiltak for en bærekraftig luftfart i klima- og miljømessig, sosial,
geografisk og økonomisk forstand. Meldingen tar for seg utfordringer
og muligheter for norsk luftfart i et tiårsperspektiv innenfor følgende
hovedtema:
-
Et godt flyrutetilbud
for hele landet
-
Det kommersielle
luftfartsmarkedet og kjøp av FOT-ruter
-
Utvikling av regelverk,
luftfartsavtaler og passasjerrettigheter
-
Videreføring av Avinor-modellen
og regulering av luftfartsavgifter
-
Tiltak for å redusere
utslippene fra luftfarten
-
Gode lønns- og arbeidsvilkår
-
Trygghet og sikkerhet
i alle deler av luftfarten
-
Droner – ny luftfart
Det redegjøres
i meldingen også for at det er etablert et system for overordnet
transportplanlegging i Norge ved at regjeringen legger fram en melding
til Stortinget om Nasjonal transportplan, normalt hvert fjerde år.
Her presenteres utfordringer, utviklingstrekk og målene for transportpolitikken.
Nasjonal transportplan er sektorovergripende selv om tiltakene i
stor grad knytter seg til aktiviteter innen den enkelte sektor.
Det er i mindre grad utarbeidet egne strategier for de ulike transportsektorene.
Sist gang en regjering la fram en egen stortingsmelding om luftfart,
var i 1997. Samferdselsdepartementet utarbeidet i 2008 en strategi
for norsk luftfart som ikke ble lagt fram for Stortinget.
I 2018 ble det oppnevnt
et utvalg for å utrede konsekvensene for arbeidstakere, flysikkerhet
og miljø av globalisering og økt konkurranse innen luftfarten. Utvalget
ble videre bedt om å vurdere hvordan konkurransen kan økes, særlig
i markeder der globalisering og deregulering ikke har slått ut i
sterkere konkurranse og lavere priser. Utredningen NOU 2019:22 «Fra
statussymbol til allemannseie – norsk luftfart i forandring» ble
lagt fram i desember 2019.
De nasjonale målene
for transportpolitikken er fastsatt i Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal
transportplan 2022–2033 (NTP). Mål og tiltak for luftfarten som presenteres
i luftfartsstrategien, er satt for å støtte opp under de overordnede
målene for transportpolitikken. Det fremkommer i meldingen at Samferdselsdepartementet
legger opp til at målstrukturen for Nasjonal transportplan 2022–2033
i hovedsak videreføres i Nasjonal transportplan 2025–2036.
Som ledd i komiteens
behandling av saken har det vært gjennomført åpen høring. 18 aktører
deltok i høringen.