2.7 Klima- og miljømessig bærekraftig luftfart
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, merker seg betydningen av at luftfarten utvikler
seg slik at den blir klima- og miljømessig bærekraftig. Det er avgjørende
at luftfarten utvikler seg i tråd med nasjonale og internasjonale
klimamål. Dersom andre transportformer løser sine utslippsutfordringer
samtidig som klimaavtrykket fra fly blir for stort, vil det ikke
være aksept i befolkningen for utstrakt bruk av fly som transportform
i fremtiden.
Flertallet merker seg ICAOs
mål om at drivstoffeffektiviteten i luftfarten globalt skal forbedres
med to pst. per år i gjennomsnitt frem til 2050 gjennom innfasing
av nye fly og operasjonelle forbedringer. ICAO har vedtatt en ambisjon
om netto nullutslipp av CO2 i
internasjonal luftfart fra 2050. Flertallet merker seg at utslipp
først og fremst er planlagt kuttet gjennom teknologisk utvikling,
mer effektive operasjoner på bakken og i luften samt økt produksjon
og bruk av bærekraftig drivstoff. I 2020 innførte Norge som første
land i verden krav om innblanding av 0,5 pst. avansert biodrivstoff
av totalt omsatt mengde drivstoff til luftfart i Norge. Dette gjelder
både for innenriks og utenriks luftfart. Flertallet merker seg Stortingsvedtak
114 (2022–2023) (mot Fremskrittspartiets stemmer):
«Stortinget ber
regjeringen sende forslag om opptrapping av omsetningskrav for avansert
biodrivstoff i luftfart på høring, med forslag om et omsetningskrav
på 2 volumprosent fra 1. juli 2023.»
Flertallet merker seg de ulike
tilskuddsordningene som kan bidra til forskning og utvikling av
ny teknologi innen luftfarten. Pilot-T-ordningen bidro til å øke antall
luftfartsprosjekter i Norges forskningsråds portefølje. Flertallet er
positive til at det opprettes en ny veiledningsordning i Luftfartstilsynet.
Flertallet er opptatt av å
finne grønne løsninger for luftfarten som kan bidra til å nå klimamålene
og bidra til grønn næringsutvikling. Flertallet viser til at luftfarten
står for betydelige klimagassutslipp, og at det er avgjørende å
kutte disse utslippene for at vi skal nå klimamålene våre. Flertallet viser
til at vi må gjennom en stor omstilling på få år for å unngå de
verste konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. Luftfarten
blir intet unntak. Norge har komparative fortrinn for å bli ledende
i verden på omstilling av luftfarten til nullutslippssamfunnet. Flertallet peker
på at dersom Norge tar en ledende rolle, kan vi skape nye arbeidsplasser
med høy verdiskaping. Dette vil kreve et solid løft og satsing fra
myndighetene, i tett samarbeid med næringslivet. Flertallet merker seg at blant
annet Widerøe har etterlyst en kraftigere satsing på elfly eller
nullutslippsfly i Norge, og særlig på kortbanenettet. Flertallet mener
derfor det er avgjørende at staten stiller krav og signaliserer
at det er et marked for elfly eller nullutslippsfly i Norge.
Flertallet merker seg at det
står beskrevet fem steder i luftfartsmeldingen at det er behov for
trykkabin på FOT-rutene. Trykkabin øker flyets vekt og ser ikke
ut til å bli prioritert i de første elflyene. Flertallet støtter forskning
på og utvikling av elfly og oppfordrer til å legge til rette for
testarenaer på norske lufthavner.
Flertallet merker seg at økt
innblanding av bærekraftig drivstoff (SAF) er det viktigste grepet
på kort sikt som bidrar til en markert reduksjon av CO2-utslipp. Det er viktig at
vi i Norge legger til rette for økt innblanding av bærekraftig drivstoff
(SAF) og ny klimateknologi. Det vil kunne gjøre luftfarten til en
av de mer skånsomme og bærekraftige transportformene i Norge. Det
er viktig at prisen på SAF på sikt blir konkurransedyktig med fossilt drivstoff.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til
at regjeringen skriver i meldingen at luftfarten skal bidra til målet
om 55 pst. utslippskutt innen 2030, men at tiltakene i meldingen
ikke er i nærheten av å bidra til dette, noe som også ble poengtert
på høringen, og at det derfor er behov for ytterligere virkemidler.
Disse medlemmer vil trekke
fram Avinor og Luftfartstilsynets mål om elektrifisering, inkludert
hybridelektrisk, av all innenriks luftfart innen 2040.
Disse medlemmer vil også peke
på viktigheten av at vi når målet om fossilfri lufthavndrift i Norge
innen 2030. Disse
medlemmer mener det er viktig at regjeringen støtter Avinors
utbygging av infrastruktur for lading av fly og fylling av hydrogen.
Disse medlemmer peker på at
det finnes et ønske blant aktørene om å øke bruken av biodrivstoff
utover omsetningskravet. Disse medlemmer viser til at
for eksempel Norwegian har uttrykt et ønske om å inngå langsiktige
avtaler med leverandører og produsenter av bærekraftig flydrivstoff. Disse medlemmer mener
regjeringen bør legge til rette for en frivillig ordning som gjør
det mulig for selskaper og enkeltpersoner å kjøpe bærekraftig fornybart
drivstoff (SAF) i luftfarten. Disse medlemmer mener også
at ordningen bør åpne for samarbeid mellom flyselskaper, drivstoffprodusenter
og næringslivet. Disse
medlemmer mener at dette for eksempel kan gjøres gjennom felles innkjøpsavtaler
for biodrivstoff/SAF, som også vil sikre forutsigbarhet for produsentene
og bidra til å få produksjonen opp.
Disse medlemmer mener at for
å øke bruken av avansert biodrivstoff er man også avhengig av å
legge til rette for økt produksjon, og at Norge har gode forutsetninger
for å bidra her.
Disse medlemmer viser til
regjeringens planer om pilot-utviklingskontrakter. Disse medlemmer synes dette
er gode nyheter, og vil gjerne understreker viktigheten av at regjeringen
går videre med to pilotstrekninger der det kan inngås utviklingskontrakter som
legger til rette for at elektrifiserte fly (enten med batterier,
hybridelektriske eller hydrogenelektriske) testes ut i rute på kortbanenettet
i anbudsperioden 2024–2028.
Disse medlemmer mener regjeringen
må satse mer på forskning og utvikling for å få fart på teknologiutviklingen
av nullutslippsfly tilpasset norske forhold.
Disse medlemmer merker seg
at flybransjen ønsker å etablere et klimapartnerskap med myndighetene,
slik at de kan diskutere konkrete og helhetlige løsninger for det
grønne skiftet. Disse
medlemmer merker seg flyselskapenes ønske om å ta del i det
grønne skiftet. Disse
medlemmer mener et klimapartnerskap bør inneholde tiltak og
virkemidler som sikrer at luftfarten når klimamålene om en reduksjon
på 55 pst. innen 2030 og nullutslipp i 2050. Tiltakene flyselskapene
gjør, må støttes av politikken som føres, og som bør synliggjøres
i en nasjonal luftfartsstrategi. Luftfart er særdeles kapitalkrevende.
Det er avgjørende med forutsigbare rammevilkår som gjør det lønnsomt
å drive bærekraftig, dersom vi skal lykkes.
Disse medlemmer viser til
at luftfarten ønsker sterkere virkemidler som kan bidra til nødvendig
klimaomstilling. Disse
medlemmer merker seg at Norge har sjansen til å bli en ledende
produsent av bærekraftig drivstoff dersom vi tar de riktige valgene
i dag. Norge har mulighet til å bli et foregangsland for produksjon
og bruk av bærekraftig flydrivstoff i årene som kommer. Vi har teknologi,
overførbar kompetanse og tilgang på råvarer som gir oss store muligheter
til å skape ny industrivirksomhet og arbeidsplasser. EUs planer om
et europeisk omsetningskrav for bærekraftig flydrivstoff vil skape
et enormt marked og legge til rette for utvikling av en ny grønn
industri. Å nå EUs mål om 63 pst. innblanding i 2050 vil kreve store
investeringer som vil bidra til svært mange nye arbeidsplasser. Disse medlemmer merker
seg at staten har en rekke muligheter for å skape et marked for
SAF.
Disse medlemmer merker seg
at luftfartsmeldingen ikke sier noe om droneindustriens rolle i
det grønne skiftet. Droner kan løse en rekke oppgaver som i dag
utføres av biler eller helikoptre.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
opprette et klimapartnerskap med flybransjen, som blant annet kan
gjennomgå virkemiddelbruken for å finne konkrete og helhetlige løsninger
for det grønne skiftet, for å sikre at vi når Norges klimamål.
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en plan for hvordan Norge kan få en ledende
posisjon i produksjon av bærekraftig drivstoff, slik at Norge er
godt posisjonert gjennom et industrielt miljø når innblandingskravene
blir innført i EU, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens medlemmer fra Høyre og
Sosialistisk Venstreparti viser til at et viktig tiltak for
å omstille luftfarten vil være å bidra med økonomiske midler til
et innovasjons- og testsenter for utslippsfri luftfart. Disse medlemmer mener
derfor det bør settes av midler til et senter for grønn luftfart
som kan jobbe med å koordinere og akselerere forsknings- og utviklingsarbeidet
med lav- og nullutslippsløsninger. Disse medlemmer viser til
at det fortsatt er en vei å gå for å få utviklet de tekniske løsningene
som kan gjøre grønn luftfart konkurransedyktig.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen i luftfartstrategien peker på at grønn luftfart kan
inkluderes i et senter for grønn transport. Disse medlemmer mener i den
forbindelse at det er viktig at et senter for grønn luftfart ikke
utvannes. Disse
medlemmer mener det bør vurderes om senteret skal innlemmes
i grønt luftfartsprogram. Disse medlemmer mener også
regjeringen bør se på om man kan samle alle støtteordningene for
teknologiutvikling og tidlig innfasing i luftfarten. Disse medlemmer er
enig i at Luftfartstilsynet kan være behjelpelig med navigering
i dagens støtteapparat, men disse medlemmer mener også det
kan være hensiktsmessig med et eget program for luftfarten som sikrer
nok finansiering.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av å løse tekniske utfordringer for å sikre at et fly
skal kunne operere sikkert og kommersielt i Norge, og at dette må
bli viktig i utviklingen av lav- og nullutslippsteknologi.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget med forslag til en oppstartsbevilgning
til et grønt luftfartssenter i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for en frivillig ordning for bruk
av biodrivstoff i luftfarten.»
«Stortinget
ber regjeringen raskt legge fram en plan for å øke produksjonen
av avansert biodrivstoff i Norge.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til representantforslaget i Dokument 8:107
S (2021–2022) om et grønt luftfartsprogram for å legge til rette
for utvikling, testing og implementering av null- og lavutslippsteknologi
for luftfart i Norge. Disse
medlemmer merker seg at regjeringspartiene og Sosialistisk
Venstreparti stemte mot forslaget om et grønt luftfartsprogram,
et program som ville tatt Norge raskere inn i det grønne skiftet,
og som ville skapt nye arbeidsplasser. Overgangen fra dagens flydrivstoff
til lavutslipps- og utslippsfrie fly vil kreve mange år med innovasjon,
utvikling og testing av nye løsninger. Dette er et område norsk
næringsliv og norske forskningsinstitusjoner burde samles om for
å skape en helhetlig satsing på. Dette bør koordineres gjennom arbeidet
for å utvikle grønn luftfart, et samarbeid som er koblet til forskningsinstitusjoner
med tilgang på nødvendig digital infrastruktur og data til å bruke
digitale tvillinger og virtuell prototyping. Manglende beslutningsevne
fører til at andre land kan ta posisjoner i de nye markedene uten
at norske bedrifter får del i de positive ringvirkningene.
Disse medlemmer merker seg
at ett av flere mulige satsingsområder er å bygge på den høye digitale kompetansen
som finnes i Norge. Ved å utvikle en digital tvilling av luftfarten
er det mulig å legge til rette for en raskere innfasing av nye teknologier.
En virtuell modell kan støtte forskning på og utvikling av kritiske
områder. Blant annet vil en på utvalgte flyruter kunne simulere nye
konsepter for å bidra til at luftfartens økosystem er forberedt
på overgangen til grønnere løsninger. Bruk av digital tvilling er
utbredt i petroleumsutvinning og industri.
Disse medlemmer merker seg
at regjeringens hovedstrategi er elektrifisering av kortbanenettet,
selv om FOT-rutene kun står for 2 pst. av utslippene fra norsk luftfart.
Disse medlemmer merker seg
at flyselskapene savner en reell diskusjon i luftfartsmeldingen
om betydningen av EUs klimapolitikk og hvilke konsekvenser denne
bør få for særnorske avgifter og reguleringer. Høringsinnspill fra
flyselskapene stiller spørsmål ved om særnorske avgifter og regler
vil komme i tillegg til kravene som følger av EUs klimapakke «Fit
for 55,» eller om klimapakken vil overflødiggjøre nasjonale tiltak.
Dette kunne med fordel blitt klargjort i luftfartsmeldingen. Enkelte
flyselskaper mener regjeringens strategi er med på å skape usikkerhet
om hvordan norsk luftfart skal utvikle seg for å nå nasjonale og
internasjonale klimamål.
Disse medlemmer merker seg
at fire av fem norske flyselskaper har hatt røde tall de siste fem
årene. Det femte flyselskapet gikk konkurs etter at luftfartsmeldingen
ble fremmet. Svak økonomi svekker norske flyselskapers omstillingsevne
og muligheter til å håndtere nødvendige investeringer samtidig som
de skal være konkurransedyktige. Dette kan føre til at norsk luftfart svekkes
og står i fare for å tape konkurransen mot utenlandskregistrerte
flyselskaper. Dette vil igjen gå ut over norske arbeidsplasser og
nødvendig norsk beredskap.
Disse medlemmer merker seg
regjeringens planer om å øke innblandingskravet for bærekraftig
drivstoff (SAF) fra 0,5 pst. til 2 pst. fra 1. juli 2023. Disse medlemmer viser
til at det var Solberg-regjeringen som innførte innblandingskravet
på 0,5 pst. Innblandingskravet vil gi flyselskapene økte kostnader. Disse medlemmer mener
derfor regjeringen bør gjennomgå avgiftssystemet og vurdere andre
lettelser i avgiftene for å sikre at konkurranseevnen til flyselskapene
ikke svekkes.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at flyselskaper som flyr utenriks, vil
planlegge drivstoffylling for å holde selskapets kostnader nede.
Særnorske innblandingskrav kan gi økt «tankering», eller opptanking
av fossilt drivstoff, før flygninger til Norge. En tommelfingerregel
er at flyet brenner tre prosent av vekten til drivstoff som fraktes.
Det betyr at dersom flyselskapet velger å ta med seg 1 000 kilo
fossilt drivstoff for å spare kostnader ved å fylle SAF, vil flyet
brenne 30 kilo drivstoff per flytime kun for å frakte den overflødige
mengden, noe som tar bort klimaeffekten av et særnorsk innblandingskrav. Disse medlemmer forventer
at regjeringen følger med på denne utviklingen dersom innblandingskravet
øker. Disse medlemmer merker
seg hvor viktige internasjonale regler og avtaler er for å skape
likhet og forutsigbarhet for luftfarten. Like rammevilkår vil bidra
til at konkurransekraften og lønnsomheten til norske flyselskaper opprettholdes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen
gjøre en helhetlig gjennomgang av avgiftssystemet og innblandingskravet
for luftfarten med sikte på at luftfarten både når utslippsmålene
og samtidig har økonomi til å omstille seg.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at det er teknologisk utvikling
som skal sørge for reduserte utslipp også for luftfarten, og at
krav og standarder ikke skal baseres på politisk ønsketenkning. Disse medlemmer mener
det er fullstendig uakseptabelt at det etableres særnorske krav
til bruk av teknologi som ikke er moden, eller innblanding av drivstoff
det er knapphet på, og som driver kostnadene i været. Utslippskrav
som etableres, må ha et globalt perspektiv og ikke kun fremstå som
klimasymboler. Særnorske krav og standarder hemmer utviklingen av norske
flyselskaper og bidrar til en kostnadsvekst som kommer på toppen
av energikrisen. Det er passasjerene som ender opp med kostnadene
for særlige krav og standarder.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen
fremme nødvendige forslag for å avvikle særnorske krav til teknologi
og drivstoff som svekker norsk luftfarts konkurranseposisjon.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til høringsinnspillet
fra ZERO, som understreker viktigheten av å få på plass en ordning
for bruk av biodrivstoff ut over omsetningskravet for at vi skal
klare å nå klimamålet. Disse medlemmer mener
derfor det haster å få på plass denne ordningen.
Disse medlemmer mener dette
også er et viktig steg på veien mot å øke bruken av biodrivstoff
i luftfarten, som det i dag er vanskelig å legge til rette for uten
en ordning for bruk ut over omsetningskravet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i løpet av 2023 oppdatere veilederen for offentlige
anskaffelser for å gjøre det lettere å anskaffe bærekraftig biodrivstoff
ut over omsetningskravet.»
Disse medlemmer mener
EUs mål om et innblandingskrav på 5 pst. i 2030 ikke er tilstrekkelig
for å nå de ambisiøse klimamålene vi har for norsk luftfart. Disse medlemmer mener
ambisjonene bør økes til 15 pst. i 2030, og at dette må følges av
sterkere virkemidler for at luftfartsaktørene skal kunne realisere
dette.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
innen forslaget til statsbudsjett for 2024 komme tilbake til Stortinget
med forslag til en opptrappingsplan for biodrivstoff i luftfarten, med
mål om minst 15 prosent avansert biodrivstoff-innblanding innen
2030.»
Disse medlemmer mener
det er viktig å sikre langsiktig forutsigbarhet for avgiftsfritak
for å stimulere til nullutslippsfly. Disse medlemmer peker på at
investeringer planlegges lang tid i forveien, og at det derfor er
viktig å annonsere avgiftsfritak for nullutslippsfly tidlig.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sikre fritak for flypassasjeravgift og lavere landingsavgift for
utslippsfrie fly.»
Disse medlemmer peker
på at bærekraftig drivstoff kommer til å være en viktig klimaløsning
for luftfarten fram til man utvikler nye nullutslippsløsninger. Disse medlemmer peker
på at SAF i dag er dyrt, og at det trengs økonomiske insentiver
til å øke bruk og produksjon av bærekraftig drivstoff. Disse medlemmer viser
til at dette kan gjøres på flere måter. Disse medlemmer mener for
eksempel regjeringen bør vurdere om deler av provenyet fra luftfartsavgiftene
for eksempel kan brukes til å stimulere til mer bruk av bærekraftig
drivstoff. Disse
medlemmer peker på at en mulig løsning også kan være å trappe
ned flypassasjeravgiften samtidig med at innblandingskravet øker, eventuelt
å differensiere flypassasjeravgiften basert på bruk av bærekraftig
drivstoff.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
stimulere til mer bruk av bærekraftig drivstoff, for eksempel gjennom
å bruke deler av provenyet fra luftfartsavgiftene til å gjøre det
rimeligere å fylle bærekraftig drivstoff, ved differensiert flypassasjeravgift
eller ved å redusere flypassasjeravgiften i takt med at innblandingskravet
øker.»
Disse medlemmer mener
et viktig virkemiddel for å omstille luftfarten er å få på plass
differansekontrakter for produksjon av hydrogen. I dag er kostnadsforskjellen
mellom fossil energi og hydrogen betydelig, og det er derfor nødvendig
med differansekontrakter for å stimulere til hydrogenproduksjon. Disse medlemmer viser
til at det å redusere kostnaden ved å produsere hydrogen også vil
ha positive effekter på omstillingen av luftfarten, der hydrogendrevne
fly kan spille en viktig rolle i framtiden. Disse medlemmer imøteser derfor
at regjeringen snarest mulig kommer tilbake med en ordning for differansekontrakter
for hydrogenproduksjon.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen
annonsere en ordning med differansekontrakter for hydrogenproduksjon
og komme tilbake med utforming av dette innen revidert nasjonalbudsjett.»
Disse medlemmer viser
til høringssvaret fra ZERO til Meld. St. 10 (2022–2023) og viser
til at det etterlyses både tydeligere målsettinger og flere virkemidler for
å omstille luftfarten til en mer bærekraftig fremtid.
Disse medlemmer ønsker å understreke
at utvikling av null- og lavutslippsteknologi i luftfarten går i riktig
retning. Teknologien er enda ikke moden, og det er dermed lite trolig
at elektrifisering vil kunne kutte klimagassutslipp før 2025, men
likevel mener disse medlemmer at det
er formålstjenlig å ha tydeligere ambisjoner enn de som presenteres
i Meld. St. 10 (2022–2023).
Disse medlemmer understreker
at det for kortere distanser og mindre fly vil være mulig å elektrifisere fortere. Disse medlemmer understreker
at det både er ambisiøst og oppnåelig å arbeide mot at det første nullutslippsflyet
settes i rute i FOT-nettverket innen 2028. Dette kan muliggjøres
gjennom at FOT-anbudene for perioden 2024–2028 inkluderer insentivordninger for
utslippskutt og innfasing av nullutslippsfly, og at det innføres
egne pilotkontrakter der null- og lavutslippsfly må benyttes.
Disse medlemmer ønsker også
å understreke at insentivordningene og pilotkontraktene må innføres
og videreutvikles gjennom hele den kommende anbudsperioden. Det
er viktig at FOT-rutene benyttes til å forsere innfasingen av null-
og lavutslippsfly i Norge. Disse medlemmer mener at teknologiutviklingen
og de nevnte virkemidlene gjør at det bør settes et mål om elektrifisering
av kortbanenettet i løpet av anbudsperioden 2028–2032.
Disse medlemmer viser til
rapporten «Forslag til program for introduksjon av elektrifiserte
fly i kommersiell luftfart» fra Avinor og Luftfartstilsynet. Rapporten
viser at det med de rette virkemidlene kan bli fullt mulig å elektrifisere
innenriksflyvningen i Norge innen 2040. Viktige virkemidler er blant
annet kompetansesatsinger, tilskudd til ladeinfrastruktur og forutsigbare
miljødifferensieringer for null- og lavutslippsfly. Rapporten viser
betydningen av å ha konkrete og ambisiøse målsettinger som staker
ut en tydelig kurs. Disse medlemmer mener
derfor at det i tråd med Avinor og Luftfartstilsynets anbefalinger
bør settes et mål om elektrifisering av innenriks luftfart i Norge
innen 2040.
Disse medlemmer viser til
rapportene «Klimabaner – forutsetninger og resultater» og «NTP 2025-2036
Klima – leveranse til prioriteringsoppdraget» fra Avinor, Bane Nor,
Jernbanedirektoratet, Kystverket, Nye Veier og Statens vegvesen.
Rapportene understreker at det gjenstår mye arbeid for at Norge
skal nå sine klimamål.
Disse medlemmer understreker
at teknologien som skal til for å elektrifisere hele flytrafikken
enda ikke er moden. For likevel å nå Norges internasjonale klimaforpliktelser
er derfor utstrakt bruk av bærekraftig flydrivstoff nødvendig. Disse medlemmer viser
til høringsbrevet fra miljøorganisasjonen ZERO og ønsker i tråd
med deres anbefalinger å trinnvis øke omsetningskravet for biodrivstoff
til 15 pst. i 2030.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at flyavgifter miljødifferensieres slik at de bidrar
til en omstilling av luftfarten. Flypassasjeravgiften og landingsavgiften
må være vesentlig lavere for utslippsfrie fly enn for fossildrevet
luftfart. Luftfartsbransjen preges av investeringer som planlegges
lang tid i forveien, og utrullingen av nullutslippsløsninger krever
derfor langsiktig forutsigbarhet som reduserte landingsavgifter
og fritak for flypassasjeravgiften.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen
øke omsetningskravet for biodrivstoff i luftfarten til minst 15
prosent innen 2030.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sette et mål om og lage en plan for at all innenriks
luftfart er nullutslipp eller tilsvarende innen 2040.»
«Stortinget ber regjeringen
sette et mål om at det første nullutslippsflyet er satt i rute i
FOT-nettverket senest innen 2028.»
«Stortinget
ber regjeringen legge en plan for at kortbanenettverket elektrifiseres
i løpet av anbudsperioden 2028–2032.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til nyheten om at nederlandske
myndigheter reduserer antall internasjonale avganger for å redusere
klimagassutslippene. Dette
medlem mener regjeringen bør vurdere liknende tiltak i Norge
for å redusere utslippene, for eksempel å varsle en gradvis reduksjon
i antall fossile avganger fra og med 2030 for å stimulere til utviklingen
av utslippsfri luftfart og bidra til å nå klimamålene.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
vurdere å varsle en gradvis reduksjon i antall fossile avganger
i luftfarten fra og med 2030.»