Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Komiteen viser til at militær infrastruktur defineres i proposisjonen som de grunnleggende fysiske og organisatoriske strukturene (f.eks. bygninger, veier, strømforsyning) som er nødvendig for driften av et samfunn eller en virksomhet. Infrastruktur i militær kontekst er et overordnet paraplybegrep for infrastruktur som kreves for å understøtte militære kapabiliteter og kapasiteter. Eiendom, bygg og anlegg (EBA) omfattes av infrastrukturbegrepet.
Komiteen viser til at tilstrekkelig infrastruktur med nødvendig kvalitet er en grunnforutsetning for å lykkes med Forsvarsløftet. Komiteen merker seg at budsjettet for 2026 følger opp langtidsplanen gjennom økte bevilgninger til både investeringer og vedlikehold.
Komiteen understreker at tilstandsutviklingen på Forsvarets bygningsmasse over tid har vært utfordrende. Selv om økte vedlikeholdsmidler fra 2025 har bidratt til å bremse den negative utviklingen, konstaterer komiteen at vedlikeholdsetterslepet fremdeles er betydelig. Komiteen støtter det pågående arbeidet mellom Forsvarsbygg og Forsvaret for å revidere kriteriene for prioritering, slik at kritiske kapasiteter, herunder nasjonal og alliert infrastruktur, sikres nødvendige midler.
Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen varsler en målrettet kursjustering innenfor infrastrukturområdet, med tydeligere prioriteringer og bedre balanse mellom investering og vedlikehold. Komiteen støtter den foreslåtte reprioriteringen der verdibevaring av eksisterende infrastruktur prioriteres høyere enn nybygg og standardheving, og der minimumsløsninger som dekker operative behov, skal være hovedregelen. Komiteen merker seg at gjeldende rammebetingelser for planlegging og gjennomføring av militære bygge- og anleggstiltak i flere tilfeller ikke er tilstrekkelig tilpasset forsvarssektorens behov, og støtter regjeringens arbeid med å utvikle en egen sektorpolitikk for forsvarssektorens infrastruktur som sikrer tydelig statlig styring for tiltak av nasjonal sikkerhetsmessig betydning.
Komiteen viser til at det de siste årene er gjennomført en rekke tiltak for å forbedre boforholdene for personell, inkludert boliger, kvarter og mannskapsforlegninger, men understreker at mye gjenstår.
Komiteen merker seg regjeringens prioritering av store infrastrukturprosjekter som understøtter operative kapabiliteter. I 2025 er det blant annet godkjent to store prosjekter som understøtter Forsvarets kapabiliteter: etablering av tankanlegg for hele landet, og økt kostnadsramme for vedlikeholdsfasiliteter for nye ubåter på Haakonsvern, inkludert kaianlegg.
Komiteen registrerer at arbeidet med å tilrettelegge for felles rekruttskole for Forsvaret er i en forprosjektfase, der fasiliteter for rekruttutdanning i Hæren videreutvikles og samles med hovedsete på Terningmoen. Det planlegges med ekstern kvalitetssikring i 2026.
Komiteen har videre merket seg signalene fra samferdselsministeren om at forsvarssektorens innmeldte behov vil prioriteres høyt i den kommende nasjonale transportplanen. Dette inkluderer oppgradering av jernbane- og veinett i nord, oppgradering av strategisk viktige havner, oppgradering av øst-vest-forbindelser og tilstrekkelig jernbanemateriell til frakt av tropper og utstyr. Komiteen slutter seg til at forsvarssektorens behov prioriteres høyt i kommende Nasjonal transportplan.
Komiteen viser til at det i forbindelse med etableringen av Finnmarksbrigaden må etableres nye forsyningslinjer og framlagring i Finnmark. Komiteen ber om at lagring i fjell prioriteres, og løsningene som velges, bør også understøtte sivilsamfunnets beredskap.