Komiteen viser til at Prop. 68 S (2025–2026) understreker betydningen av et robust totalforsvar for gjennomføringen av Forsvarsløftet, og merker seg at sivil støtte til militær innsats er identifisert som en hovedprioritet. Totalforsvaret omfatter gjensidig støtte og samarbeid mellom forsvarssektoren og det sivile samfunnet knyttet til hendelser og kriser i fred, krise og krig. Forsvarets evne til å forsvare landet er summen av innsatsen til militære og sivile aktører.

Komiteen viser til Riksrevisjonens tidligere undersøkelser av totalforsvaret, som har påpekt svakheter i koordinering og samarbeid mellom sivile og militære myndigheter, og understreker at disse svakhetene må utbedres systematisk. Komiteen merker seg at regjeringen legger frem proposisjonen før det foreligger en fullstendig oversikt over hvilke sivile utgifter og tiltak som skal understøtte forsvarsevnen, og før ansvarsfordelingen på tvers av sektorer er tydeliggjort. Komiteen understreker viktigheten av at dette arbeidet prioriteres høyt, slik at sivile og militære tiltak planlegges og gjennomføres integrert.

Komiteen understreker at totalforsvar ikke er Forsvarsdepartementets eneansvar, men krever politisk prioritering, ressursallokering og langsiktig planlegging på tvers av hele statsforvaltningen. Komiteen merker seg at proposisjonen viser til at det i 2026 skal etableres nasjonale beredskapsråd innenfor ni samfunnskritiske områder og utarbeides en første langtidsplan for sivil beredskap.

Komiteen understreker at dersom sivile utgifter i kommunesektoren, transportsektoren, helsesektoren eller andre sivile områder skal regnes inn under 1,5-prosentmålet, må dette følges opp med tydelig rapportering til Stortinget som viser hvilke konkrete tiltak og investeringer som styrker Norges beredskap og evne til å motstå trusler.

Komiteen understreker at frivillig sektor og næringslivet er viktige aktører i totalforsvaret, og merker seg at proposisjonen legger opp til at disse skal involveres i de nasjonale beredskapsrådene. Komiteen forutsetter at regjeringen legger til rette for et forpliktende samarbeid med frivillige organisasjoner og private virksomheter, herunder gjennom strategiske beredskapsavtaler som sikrer at samfunnets samlede ressurser kan mobiliseres effektivt i krise og krig.

Komiteen understreker at lokalt næringsliv er en sentral del av totalberedskapen, og at selvforsyning er avgjørende for at Forsvaret skal fungere også i krise og krig. Sivile verdikjeder bør være så nært de operative miljøene som mulig. Det er derfor viktig at Forsvaret øker sin involvering med små og mellomstore leverandører der det er hensiktsmessig.

Komiteen ber om at regjeringen, i påvente av egen lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser, sikrer at handlingsrommet i EØS-avtalen benyttes ved forsvarsanskaffelser for å ivareta nærhet til de operative miljøene samt nasjonal beredskap og kontroll over strategiske forsyninger.

Komiteen merker seg at det er etablert et rammeverk for samhandling mellom transport- og forsvarssektoren, der Forsvarets transportinfrastrukturbehov skal analyseres årlig og inngå i ordinære planleggingsprosesser. Komiteen forutsetter at dette samarbeidet følges opp systematisk, og at identifiserte militære infrastrukturbehov gjenspeiles i konkrete prioriteringer og tiltak.

Komiteen fremhever betydningen av helseberedskap for totalforsvaret og understreker at evnen til å evakuere og behandle sårede, opprettholde blodberedskap og sikre tilgang på legemidler og medisinsk utstyr i krise og krig er avgjørende både for forsvarsevnen og for befolkningens trygghet. Komiteen forutsetter at det sivil-militære samarbeidet på helseområdet styrkes gjennom tilstrekkelige ressurser, tydelige ansvarslinjer og regelmessig trening og øving.

Komiteen forutsetter at regjeringen i fremtidige rapporteringer om langtidsplanen redegjør for status i arbeidet med totalforsvaret, herunder fremdrift i etablering av nasjonale beredskapsråd, gjennomføring av langtidsplan for sivil beredskap og implementering av vertslandsstøttekonsept. Komiteen understreker at Stortinget må gis tilstrekkelig innsyn til å kunne vurdere om totalforsvaret faktisk styrkes i takt med den militære oppbyggingen, og om sivile sektorer er rustet til å yte den beredskapen som forutsettes.

Komiteen viser til regjeringens ambisjon om mer effektive anskaffelser i forsvarssektoren gjennom større entrepriser, samtidig som små og mellomstore bedrifter skal ha gode muligheter til å delta.

Komiteen understreker at et livskraftig og konkurransedyktig næringsliv i hele landet er en viktig del av totalberedskapen. Komiteen viser til at Norge har fortrinn og særegen kompetanse innenfor blant annet verfts- og skipsindustri.

Komiteen mener det bør legges ytterligere til rette for at lokale og regionale leverandører kan delta i forsvarssektorens oppdrag, også i større kontrakter.

Komiteen mener dette vil kunne styrke beredskapen, forsyningssikkerheten og gjennomføringsevnen, samtidig som det bidrar til verdiskaping og kompetanse i distriktene.

Videre viser komiteen til Riksrevisjonens tidligere undersøkelser av totalforsvaret, som har påpekt svakheter i koordinering mellom sivile og militære myndigheter, uklare ansvarslinjer og manglende ressurser i kommunene til å ivareta totalforsvarets oppgaver. Komiteen understreker at kommunene har en sentral rolle i totalforsvaret gjennom ansvar for beredskap, infrastruktur, grunnleggende helse- og velferdstjenester og sivil støtte til militær virksomhet.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortinget prinsippene og kriteriene som legges til grunn for hvilke sivile utgifter og tiltak som skal regnes inn under 1,5-prosentmålet til forsvarsrelaterte formål.»

Komiteen viser til at proposisjonen fremhever totalforsvar og sivil støtte til militær innsats som en hovedprioritet, og merker seg at Norge har forpliktet seg til å bruke inntil 1,5 pst. av BNP på sivile forsvars- og sikkerhetsrelaterte utgifter innen 2035. Komiteen mener at sivil beredskapsopplæring er en viktig del av denne satsingen, og at et beredskapskurs vil styrke samfunnets samlede evne til å motstå trusler.

Komiteen viser til at Finnmark fylkeskommune allerede gjennomfører beredskapsuke i videregående skole med godt resultat. Komiteen ber regjeringen, i samarbeid med relevante departementer, utrede et beredskapskurs i sivil regi organisert i følgende spor:

• 1. Beredskapskurs i videregående skole, basert på Finnmarks modell, med opplæring i førstehjelp, evakuering og beredskap.

• 2. Frivillig beredskapskurs for voksne som ønsker å styrke sin beredskapskompetanse.

Komiteen forutsetter at utredningen vurderer hvordan slike tiltak kan bidra til å realisere 1,5-prosentmålet, og legger til grunn at sivil beredskapsopplæring bør være en sentral del av regjeringens arbeid med å styrke totalforsvaret.