Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
14. Forbedring, modernisering og effektivisering
Komiteen merker seg at regjeringen i Prop. 68 S (2025–2026) beskriver et pågående reform- og forbedringsprogram i forsvarssektoren, der målet er økt operativ evne gjennom høyere tempo, bedre styring og ledelse og styrket gjennomføringsevne. Komiteen viser til at regjeringen fremhever en mer effektbasert styring, tydeligere ansvarsdeling, økt delegering og integrerte planprosesser mellom etatene som sentrale grep for å korte ned beslutningstid og styrke evnen til helhetlige prioriteringer.
Komiteen merker seg videre at proposisjonen peker på forbedringer i anskaffelses- og investeringsprosesser, herunder profesjonalisering av anskaffelser gjennom Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg, overføring av ansvar for materielltilgjengelighet og oppetid til Forsvaret, samt ambisjon om raskere implementering av IKT-understøttelse og økt tempo i EBA-porteføljen. I den forbindelse merker komiteen seg at flere høringsinstanser, blant annet fra forsvarsindustrien, mener at handlingsrommet i regelverk for anskaffelser kan utnyttes bedre, og at styringsmodeller og beslutningsprosesser i større grad bør tilpasses den raske teknologiske utviklingen.
Komiteen forutsetter at regjeringen i det videre arbeidet vurderer hvordan rammebetingelsene for raskere anskaffelser, særlig på områder med kort utviklingssyklus, kan styrkes innenfor gjeldende regelverk.
Komiteen merker seg at forbedring og effektivisering også omtales som et virkemiddel for å frigjøre økonomisk handlingsrom og redusere risiko i gjennomføringen av langtidsplanen, og viser til at det i proposisjonen legges til grunn gevinstrealisering på minimum 2,7 mrd. kroner frem til 2031, der minst en tredel skal kunne tas ut som budsjettgevinster i det årlige budsjettarbeidet.
Komiteen viser til at etatene under Forsvarsdepartementet står for den største konsulentbruken i staten og i 2024 brukte totalt 2,6 mrd. kroner på eksterne konsulenter, mot 1,4 mrd. kroner fire år før. Komiteen understreker at denne kostnadsveksten ikke kan fortsette. Det er en klar ambisjon å redusere konsulentbruken så mye som mulig og benytte faste ansatte der det er mulig.
På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at forsvarssektorens konsulentutgifter reduseres som en del av det langsiktige effektiviseringsarbeidet i sektoren.»
14.1 Avbyråkratiserings- og forenklingspakke
Komiteen viser til at Forsvarsløftet forutsetter mer enn økte bevilgninger. Komiteen understreker at forsvarsindustri, militær aktivitet og tilhørende infrastruktur utgjør kritisk nasjonal sikkerhet og må prioriteres tydeligere i regelverk og forvaltning. Dagens prosesser preges av lang saksbehandlingstid, fragmenterte tillatelsesløp og usikker tilgang på kraft, noe som samlet svekker gjennomføringsevnen og tempoet i oppbyggingen av beredskap.
Komiteen mener derfor at regelverket må tilpasses den sikkerhetspolitiske situasjonen, med raskere, mer forutsigbare og bedre samordnede prosesser, uten å svekke grunnleggende krav. Etablering og utvidelse av forsvarsrelatert aktivitet må gis forenklet behandling, og staten må i større grad bruke sine virkemidler innen planlegging, kraftforsyning og samordning.
Komiteen viser videre til behovet for en helhetlig tilnærming der industri, operativ aktivitet, infrastruktur og energiforsyning ses i sammenheng. Dagens utviklingstakt er utilstrekkelig, og Norge risikerer å svekke sitt konkurransefortrinn innen forsvarsteknologi.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere en mekanisme i Forsvarsdepartementet for rask avklaring og godkjenning av nødvendige tillatelser for å legge til rette for effektiv testing og utprøving i forsvarsindustrien.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som gjør det enklere å etablere midlertidige bygg og installasjoner i områder regulert for forsvarsformål.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at forsvarsindustrien har et dedikert kontaktpunkt, inkludert tilgang til rask veiledning i kontrete hastesaker, for å hindre unødige forsinkelser i saker underlagt eksportkontroll.»