Komiteen viser til at langtidsplanen innebærer en omfattende bruk av fellesskapets midler over mange år. Det stiller store krav til hvordan forsvarssektoren styres og følges opp.

Komiteen mener tre hensyn må ligge til grunn for styringen av forsvarssektoren. For det første må bevilgningene gi mest mulig operativ evne. For det andre må Stortinget ha reelt innsyn i hvordan midlene brukes, kunne følge opp at Stortingets vedtak gjennomføres, og kunne føre parlamentarisk kontroll. Det krever budsjetter med tilstrekkelig detaljnivå og en fortløpende og tillitsfull dialog mellom regjeringen og Stortinget. For det tredje må forvaltningen være tidsriktig, effektiv og ryddig. Korrupsjon, habilitetsbrudd og uregelmessigheter rammer ikke bare ressursbruken, men også tilliten i befolkningen – som er en forutsetning for at en så stor satsing kan gjennomføres over tid.

Komiteen understreker at disse tre hensynene henger uløselig sammen. Effektiv bruk av midler er vanskelig uten innsyn, og innsyn forutsetter ordnede forhold.

Komiteen mener regjeringens årlige rapportering til Stortinget om status, fremdrift, utfordringer og risiko ved gjennomføringen av langtidsplanen så langt ikke gir et godt nok bilde av fremdriften på sentrale områder, herunder personelloppbygging, investeringsprosjekter og infrastruktur. Komiteen forventer at regjeringen leverer mer presise og etterprøvbare opplysninger i fremtidige forslag til forsvarsbudsjett og i de årlige rapporteringene.

Komiteen mener det er behov for reform av Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg. Begge etatene har en avgjørende rolle i gjennomføringen av langtidsplanen og må settes bedre i stand til å realisere målsettinger i henhold til vedtatte tidsrammer og budsjetter.

Komiteen beskrev i Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) utfordringene knyttet til styringen av forsvarssektoren. Komiteen pekte der på at det er knyttet en rekke ulike risikomomenter til gjennomføringen av den vedtatte langtidsplanen. Komiteen viste videre til at det parallelt med gjennomføringen av langtidsplanen fra 1. januar 2025 også skulle implementeres en omfattende styringsreform i forsvarssektoren.

Komiteen har fortsatt ikke fått en redegjørelse for hvilke nye grensesnitt det skal være i styrings- og ansvarslinjene mellom departementet og Forsvaret, mellom Forsvaret og de øvrige etatene i forsvarssektoren og mellom departementet og de øvrige etatene. Komiteen mener fortsatt at det er en stor risiko knyttet til å gjennomføre en omfattende styringsreform samtidig med at det skal gjøres betydelige investeringer i sektoren, det skal skje en stor personellopptrapping, gammelt materiell skal fases ut, nytt materiell skal fases inn, og Forsvaret skal levere økt operativ evne. I tillegg til økte kostnader kan behovet for en reprioritering av langtidsplanen allerede halvannet år inn i planperioden også tyde på manglende kontroll.

Komiteen viser til alvorlige observasjoner, dokumentert gjennom en rekke analyser og rapporter fra Riksrevisjonen, inkludert betydelige forsinkelser i gjennomføringen kostnadsoverskridelser, manglende effektivisering og gevinstrealisering, lav innsikt i kostnadsbildet og lav tillit mellom aktører i sektoren. Komiteen merker seg at omfattende årsaksanalyser blant annet konkluderte med at styringen ikke var innrettet mot mål på operative evne. Det var for dårlige styringsdata, sektoren var fragmentert med uklare ansvarsforhold, og det var betydelige mangler i virksomhetenes styring og kontroll.

Komiteen viser videre til at Forsvarskommisjonen i NOU 2023:14 ga en grundig analyse av styringsutfordringene i forsvarssektoren. Kommisjonen påpekte at sektoren er preget av «store budsjettoverskridelser i flere prosjekter», at modernisering- og effektiviseringsmål ikke realiseres, og at innkjøpt materiell ikke alltid leverer som ønsket eller til riktig tid. Kommisjonen konkluderte med at «skjerpet kontroll, styring og ledelse i sektoren må ligge til grunn for styrking av forsvarsevnen», og anbefalte blant annet at det gjennomføres «en helhetlig og systematisk gjennomgang av de fire etatene i forsvarssektoren», med særlig oppmerksomhet på ansvarsfordeling og organisering. Komiteen merker seg videre at kommisjonen anbefalte en «bredt anlagt effektivitetsanalyse av forsvarssektoren», med hovedspørsmål om hvordan midlene til forsvarsformål faktisk anvendes.

Komiteen mener Forsvarskommisjonens analyse fortsatt står seg, men merker seg også at Forsvarsdepartementet har iverksatt tiltak for å løse opp i utfordringene. Komiteen viser særlig til kommisjonens vurdering av at «anskaffelsesprosessene i forsvarssektoren tar altfor lang tid», og at det er behov for «en vesentlig styrking av virksomheten, både for å opprettholde fremdrift og for å minimere risiko for forsinkelser og budsjettoverskridelser». Anskaffelsesfunksjonen i forsvarssektoren har i etterkant av dette blitt omstrukturert. Komiteen understreker betydningen av at omstruktureringen får effekt slik at anskaffelsesprosessene går raskere.

Komiteen viser til at det er igangsatt tiltak for å styrke styringen og kontrollen i sektoren, som del av sektorens styringsreform igangsatt i 2022. Komiteen viser til at målet med reformen er å utvikle økt forsvarsevne gjennom forbedret gjennomføringsevne og økt effektivisering. Flere tiltak er igangsatt, inkludert databasert styring basert på hva som gir høyest operativ evne og etablering av bedre systemer som muliggjør måling og evaluering. Det er også påbegynt en rendyrking av etatenes formål hvor Forsvaret får en sterkere og tydeligere rolle, styrket styring av etatene gjennom Forsvarsdepartementet, felles planprosesser mellom etatene, forenkling av regelverk og interne retningslinjer, ansvarliggjøring og delegering av myndighet til Forsvaret for å muliggjøre innovasjon og helhetlig utvikling, og utvikling av internkontrollsystemer. Samtlige etater og departementet har omorganisert virksomheter og avdelinger hvor organisasjonene har vært tett involvert. Komiteen registrerer også andre tiltak som er under implementering, inkludert bedre planlegging, gjennomføring og styring av anskaffelser, investeringer, vedlikehold, IKT, operasjoner, FoU og innovasjon, NATO-finansierte investeringer og personellutvikling.

Komiteen mener fortsatt at problembeskrivelsene til Forsvarskommisjonen og Riksrevisjonen ikke er fullt ut løst, det gjenstår fortsatt et betydelig arbeid og problemstillingene er enda mer aktuelle gitt det betydelige investeringsomfanget langtidsplanen forutsetter.

Komiteen understreker at demokratisk kontroll og effektiv bruk av fellesskapets midler er en forutsetning for den folkelige og politiske støtten rundt omfattende forsvarsinvesteringer. Komiteen mener at forsvarssektoren må kunne løse sine oppdrag og forvalte sine ressurser på en måte som skaper tillit, støtte og legitimitet i befolkningen. Komiteen mener det er nødvendig med bedre tilsyn og skjerpet kontroll med disponeringen av forsvarsmidlene, på bakgrunn av påviste svakheter og de store utfordringene fremover. Komiteen understreker at langtidsplanen må fungere som et faktisk styringsdokument gjennom hele planperioden, og at dette forutsetter at kostnadsanslag og andre vurderinger som fremlegges for Stortinget, er realistiske.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av 2028 med en sak om styring, kontroll og gjennomføringsevne i forsvarssektoren. Arbeidet skal påbegynnes så raskt som mulig. Saken skal omfatte:

• en helhetlig og systematisk ekstern gjennomgang av forsvarssektoren, inkludert Forsvarsdepartementet og deres styring av underliggende etater med vekt på ansvarsfordeling, organisering og gjennomføringsevne. Gjennomgangen må redegjøre for konkrete tiltak som bedre setter både Forsvarsdepartementet og etatene i stand til å realisere langtidsplanens målsettinger innenfor vedtatte tidsrammer og budsjetter.

• konkrete tiltak for hvordan den årlige rapporteringen til Stortinget om gjennomføringen av langtidsplanen kan styrkes, slik at Stortinget gis et mer presist og etterprøvbart grunnlag for parlamentarisk kontroll, særlig knyttet til personelloppbygging, større investeringsprosjekter, infrastruktur og kostnadsutvikling.

• tiltak for å sikre ryddig forvaltning, herunder håndtering av habilitetsspørsmål og forebygging av uregelmessigheter i sektoren.»

«Stortinget ber regjeringen, fra og med statsbudsjettet for 2028, påse at budsjettpostene som omfatter forsvarssektoren, presenteres i større detalj i statsbudsjettet og tilhørende budsjettdokument, brutt ned på et detaljnivå som styrker parlamentarisk kontroll og oversikt over forsvarssektoren.»