Komiteen understreker at forskning og utvikling er en grunnleggende forutsetning for forsvarsevnen. Kunnskap, teknologi og innovasjon avgjør i økende grad utfallet av militære operasjoner, og evnen til å utvikle, anskaffe og anvende ny teknologi raskere enn motstanderen er en strategisk ressurs i seg selv. Komiteen viser til at norsk forsvarssektor over tid har bygget opp sterke fagmiljøer ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), i samarbeid med universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren, og med en internasjonalt ledende forsvarsindustri. Dette samspillet har gitt Norge teknologi i verdensklasse innenfor blant annet missilteknologi, luftvern, undervannsteknologi og autonome systemer og har gjort norsk forsvarsindustri til en attraktiv samarbeidspartner for våre allierte.

Komiteen viser til at FFI har vurdert Tromsø som det mest aktuelle navet i en satsing i nord. Her pekes det på rekruttering av forskere, samhandling med andre forskningsinstitusjoner og lokalt næringsliv. Komiteen mener derfor det bør etableres en forskningsavdeling i FFI i Tromsø.

Med Forsvarets tilstedeværelse, og et sterkt kompetansemiljø innen droner og romfart, mener komiteen det er viktig at en viss andel av FFIs stillinger skal lokaliseres til Andøya for å støtte oppunder den videre satsingen innen droner og rombaserte kapabiliteter.

Komiteen mener det også må gjøres en vurdering av mulige fordeler ved å lokalisere stillinger i tilknytning til operative avdelinger. Det er viktig at slikt samarbeid styrkes, og at det finnes forskningsstillinger nært det operative forsvaret, eksempelvis i Indre Troms.

Komiteen merker seg at regjeringen i Prop. 68 S (2025–2026) deler denne vurderingen, og at proposisjonen fremhever at erfaringene fra krigen i Ukraina viser hvor avgjørende rask teknologisk omstilling er.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at en viss andel av FFIs stillinger skal lokaliseres til Andøya for å støtte oppunder den videre satsingen innen droner og rombaserte kapabiliteter på Andøya.»

Komiteen er enig med regjeringen i at forsvarssektorens FoU-prioriteringer slik de ble beskrevet i Prop. 87 S (2023–2024) – om å lede og delta i multidomeneoperasjoner, være fremst blant allierte på situasjonsforståelse i nord, og utvikle fremtidige operative evner gjennom teknologisk fornyelse – fortsatt står seg.

Komiteen viser samtidig til at regjeringen foreslår å redusere den totale rammen som forsvarssektoren anvender til forskning og utvikling, med om lag 300 mill. kroner årlig. Komiteen merker seg at regjeringen i sine svar til komiteen opplyser at det per i dag ikke er besluttet hvilke konkrete forskningsformål som vil omfattes av kuttet.

Komiteen vil peke på at det er en spenning mellom regjeringens egen analyse av hvor raskt forsvarsteknologien utvikler seg, og forslaget om å redusere FoU-rammen i en periode der innovasjonstakten må opp. Komiteen merker seg at regjeringen i svar til komiteen erkjenner at en vurdering av «kuttets konsekvenser for innovasjonsevnene [ikke] lar seg utlede».

På denne bakgrunn mener komiteen at den rebalanserte langtidsplanen ikke bør innebære en redusert satsing på størrelse med det regjeringen har foreslått. Komiteen viser derfor til politisk enighet om å bevilge totalt 300 mill. kroner mer til forskning og utvikling i perioden 2031–2036 enn det er lagt opp til i Prop. 68 S (2025–2026). Komiteen understreker at det er rimelig at FoU-rammen kan benyttes i Forsvarets arbeid med droner, autonomi, elektronisk krigføring og innovasjon mer generelt.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å gjennomføre hele den foreslåtte nedjusteringen av bevilgningene til forskning og utvikling beskrevet i Prop. 68 S (2025-2026), og sørge for at deler av bevilgningene som tilbakeføres kan benyttes som del av en satsing på droner, autonomi og elektronisk krigføring.»