10.1 Pensjonssaken

Pensjonsvilkårene for militært ansatte er avgjørende for å beholde personell. Komiteen merker seg at antallet som slutter i Forsvaret, har gått ned siden forliket i 2024, men det uløste pensjonsspørsmålet oppgis fremdeles som en sentral årsak til at personell slutter eller vurderer å slutte. Komiteen viser til Innst. 426 S (2023–2024), vedtak XIII, som slo fast at en større del av personellets inntekter skal bli pensjonsgivende. Siden dårlige pensjonsvilkår ble oppgitt som en av hovedgrunnene til at urovekkende mange ansatte sluttet, er det rimelig å anta at Stortingets tydelige vedtak om en bedre pensjon har medvirket til at færre slutter.

Komiteen viser videre til dommen i Høyesterett vedrørende fartøytillegg og landbaserte vakttillegg i Kystvakten. Komiteen merker seg at tillegg som fartøy- og vakttillegg ifølge dommen skal inngå i pensjonsgrunnlaget som variable tillegg. Komiteen merker seg at partene i Forsvaret er enige om hvilke variable tillegg som skal være pensjonsgivende, men det haster å få startet innrapportering til SPK som gjør hoveddelen av personellets inntekter pensjonsgivende.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at oppstart av innrapportering til Statens pensjonskasse i tråd med enighet mellom partene i Forsvaret påbegynnes innen sommeren 2026, slik av en større del av inntektene til militært ansatte blir pensjonsgivende. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for hvordan vedtak XIII i Innst. 426 (2023–2024) er fulgt opp i statsbudsjettet for 2027.»

10.2 Rekruttere og beholde personell

Komiteen merker seg at Prop. 68 S (2025–2026) beskriver rekrutteringen til Forsvaret som generelt god, og at sluttraten i 2025 omtales som den laveste siden 2018, samtidig som Forsvaret fortsatt har utfordringer med å rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse og erfaring i enkelte kategorier. Komiteen viser til at proposisjonen peker på særlig kritiske områder som offiserer midt i karriereløpet, teknikere og personell med IKT-kompetanse, og merker seg at effektene av økt utdanningskapasitet vil ta tid som følge av lange utdanningsløp. Komiteen viser videre til lønns- og insentivprosjektet, som gjennomføres i hovedsak gjennom tre arbeidsområder, hhv. arbeidstid og godtgjøring, avtaleverk/styring/forvaltning og geografisk mobilitet. Komiteen registrerer at departementet avventer målbar effekt fra flere tiltak gjennomført i 2025.

Komiteen viser til at forsvarsløftet innebærer en stor økning innen investeringer og anskaffelser innenfor materiell, EBA og IKT, samt en vesentlig opptrapping av militært ansatte og vernepliktige. Komiteen understreker at støttefunksjonene må styrkes for å ivareta det økte arbeidsomfanget.

Komiteen viser til den pågående moderniseringen og styrkingen av Forsvarets IKT. I likhet med andre grener er det viktig å opprettholde en balanse mellom investeringer og drift. Komiteen merker seg at personell med IKT-kompetanse er blant de yrkesgruppene som er vanskeligst å rekruttere til Forsvaret. Gitt den sentrale plassen moderniseringen av Forsvarets IKT-systemer har i forsvarsløftet, legger komiteen til grunn at det iverksettes målrettede tiltak for å rekruttere flere med IKT-kompetanse. Komiteen merker seg at det stilles krav til kunnskapsoverføring til Forsvarets egne ansatte ved kontraktsinngåelse med private IKT-tilbydere.

Komiteen mener det bør være et mål på mellomlang sikt at Forsvarets IKT-systemer hovedsakelig driftes av Forsvarets egne ansatte.

For å lykkes med forsvarsløftet understreker komiteen betydningen av å ivareta ansatte og soldater samt å sikre rekruttering av nytt personell for å styrke den operative evnen over tid. Komiteen mener Forsvaret må føre en god og fremtidsrettet familiepolitikk som legger til rette for å kombinere tjeneste i Forsvaret med familieliv og bosetting. Komiteen viser samtidig til at mange administrative funksjoner i dag er organisert langt fra den operative virksomheten. Komiteen mener at flere støtte- og administrative funksjoner nærmere de operative avdelingene vil kunne bidra til å styrke de operative miljøene, legge til rette for rekruttering og sikre bedre støtte til den daglige virksomheten.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med mål om at en andel av de administrative oppgavene flyttes ut over en periode på fem år slik at de kommer nærmere de operative avdelingene slik at også forsvarsmiljøene i distriktene styrkes. Utredning, planlegging og gjennomføring skal utføres i nært samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene.»

Komiteen mener det også bør vurderes tiltak som i større grad legger til rette for bosetting og langsiktig tilknytning til lokalsamfunn i nord. Komiteen viser til at økt bosetting blant forsvarsansatte vil styrke den lokale beredskapen, understøtte Forsvarets langsiktige tilstedeværelse og rekruttering i regionen, bidra til å styrke vertskommunene og bygge mer bærekraftige lokalsamfunn.

Det kan være flere tiltak som gjør det mer attraktivt for forsvarsansatte å melde flytting til Finnmark. Komiteen mener at et mulig tiltak er å la forsvarsansatte som flytter til tiltakssonen, beholde pendlerordningene sine.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en prøveordning i Finnmark med tiltak for å gjøre det mer attraktivt for forsvarsansatte å melde flytting til tiltakssonen.»

Komiteen viser til Innst. 426 (2023–2024), der viktigheten av et bedre lønns- og insentivsystem ble understreket som nødvendig for rekruttering i Forsvaret. Komiteen viser videre til økte effektiviseringsgevinster og påpeker at disse ikke skal gå på bekostning av målet om bedre arbeidsvilkår i sektoren.

10.3 Verneplikt og førstegangstjenesten

Komiteen merker seg at Prop. 68 S (2025–2026) legger til grunn en gradvis økning i antallet vernepliktige som kalles inn til tjeneste, om lag 4 600 flere innen 2036, og at dette skal understøtte bemanningen av styrkestrukturen med relevant personell. Komiteen understreker samtidig at proposisjonen fremhever behovet for en helhetlig utvikling av rammene for Forsvarets bruk av verneplikt, der Forsvarets behov må balanseres mot samfunnsøkonomiske konsekvenser og arbeidskraftbehov i øvrige sektorer.