Teknisk test 17.–18. september

Tirsdag 17. og onsdag 18. september gjennomføres det tekniske tester av infrastrukturen i stortingssalen. I perioden vil blant annet talerlisten, nett-TV og førstesiden på  stortinget.no bli testet, og det kan oppleves aktivitet i disse.

Europautvalget - Møte i Europautvalget onsdag den 8. mai 2019 *

Dato: 08.05.2019

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 1

Helseminister Bent Høie vil redegjøre for følgende: Aktuelle EØS-saker på helse- og omsorgsdepartementets område, herunder det nye regelverket for legemidler til dyr.

Talere

Lederen: Da gir jeg ordet til helseministeren, vær så god.

Statsråd Bent Høie: Tusen takk for det, og takk for anledningen til å orientere om aktuelle saker på Helse- og omsorgsdepartementets område.

Europeisk politikk er nasjonal politikk, og EØS har bidratt til å forme nordmenns hverdag i 25 år. Internasjonal gjesting, såkalt roaming, informasjon om sukkerinnholdet i frokostblandinger, studietid i Storbritannia eller Tyskland, muligheten til medisinsk behandling i et annet europeisk land og rett til helsehjelp når man reiser i EØS-området – det er vår frihet til å velge langt på vei innenfor rammene av EØS-avtalen.

Folkehelse er et område der EUs rolle er begrenset og nasjonalstatene har et stort ansvar. Likevel er mye EU-regelverk tatt inn i EØS-avtalen på mitt og eldre- og folkehelseministerens ansvarsområde. Det er regler som er til gode for norske borgere. EØS-avtalen gir norske helsefaglige miljøer økt mulighet til samarbeid og informasjonsutveksling med andre EØS-land. For eksempel har pasientrettighetsdirektivet fra 2011 gitt nordmenn større klarhet om reglene for pasientbehandling i andre EØS-land, selv om de fleste pasientene velger behandling hjemme. Gjennom EUs helseprogram og deltakelse i Horisont 2020 bidrar norske forsknings- og fagmiljøer med sine erfaringer, og de deltar i den internasjonale kunnskapsoppbyggingen. Vi er bl.a. med i europeiske metodevurderinger om antimikrobiell resistens, demens, vaksinasjon og migrasjonshelse.

Digitalisering og innovasjon i helsetjenesten er viktig for vårt langstrakte land. Norske produkter er kvalitetssterke og konkurransedyktige både i Europa og globalt. Helsenæringsmeldingen som regjeringen la fram i april, viser bl.a. til at helseindustrien er den raskest voksende sektoren i Norge. Et eksempel på EØS-avtalens muligheter for norsk helseindustri er at i 2018 tok én enkelt helseklynge hjem mer enn 300 mill. kr fra EU for innovasjon i helsetjenesten. Dette er selvfølgelig svært viktig for norsk helsetjeneste.

Norske helsefagmiljøer har også mye å bidra med i Europa. Vår deltakelse i EUs programarbeid øker deres mulighet til å bli hørt og ta en lederrolle i utviklingen av felles europeiske tilnærminger til forebygging og behandling, samtidig som vi får nye impulser til utvikling av vårt eget helsesystem.

Beredskap er et område der europeisk samarbeid øker vår evne til å respondere ved helsekriser i Norge. EUs komité for helseberedskap og sikkerhet, som Norge deltar i, er viktig for informasjonsutveksling og respons i Europa i forbindelse med biologiske og kjemiske grenseoverskridende helsetrusler. I møte med denne type trusler er norsk næringsliv og samfunnet vårt avhengig av tett koordinering med landene rundt oss. Deltakelse i komiteen, så vel som tilknytning til EUs varslingssystemer for helsetrusler og mattrygghet, er derfor svært viktig for oss.

EU har vedtatt en anbefaling til medlemslandene om et sterkere samarbeid mot sykdommer som kan forebygges ved vaksinasjon. De ønsker tiltak rettet mot vaksinasjonsprogrammene, informasjonsutveksling over landegrensene, kommunikasjons- og utdanningsaktiviteter knyttet til fordelen med vaksinering og motvirking av vaksinemotstand. Formålet er å øke vaksineforekomsten. Anbefalingene peker på en rekke felles utfordringer som Norge har nytte av å samarbeide om.

Det å vite om maten vi spiser er trygg, er fundamentalt for oss alle. Mattrygghet utgjør det mest omfattende regelverk i EU og EØS-avtalen. Dette regelverket sikrer at all mat vi kjøper i Norge, er basert på felles standarder som skal sikre trygg mat, at innholdet i maten er angitt korrekt, og at misvisende påstander ikke er lov. Regelverket sikrer også at myndighetene fører tilsyn med matkjedene. Dette tar norske forbrukere i dag for gitt, men det er ingen selvfølge.

For norske borgere er EØS-regelverket for legemidler og medisinsk utstyr svært viktig. De felles prosedyrene for godkjenning av legemidler sikrer norske borgere tilgang til nye legemidler, og dette er viktig både for norske forbrukere og for helsetjenesten.

Vi opplever dessverre likevel en økende forekomst av legemiddelmangel i Norge. Dette er en felles utfordring for alle europeiske land. Det er mange land som opplever utfordringene knyttet til legemiddeltilgangen. Årsakene til legemiddelmangelen er imidlertid komplekse, fordi legemiddelmangel er et globalt problem. Norge ville sannsynligvis opplevd større utfordringer knyttet til legemiddelmangel uten et norsk EØS-medlemskap.

Jeg vil trekke fram noen områder der vi må forberede oss på å ta et nytt EU-regelverk inn i norsk rett. For det første er det to nye forordninger om medisinsk utstyr som er ment å tre i kraft innenfor de neste fire årene. Dette regelverket er viktig for norske forbrukere, pasienter og helsetjenesten. Det eksisterende regelverket har hatt utfordringer med seg, og det har skjedd en teknologisk og vitenskapelig utvikling knyttet til medisinsk utstyr. Dagens regelverk har blitt kritisert for ikke å være tilpasset den utviklingen. De nye forordningene viderefører dagens regelverk, men stiller tydeligere og strengere krav til alle aktører innenfor nær sagt alle deler av regelverket og tar høyde for den utviklingen som har skjedd. Disse forordningene vil bidra til å styrke pasientsikkerheten.

Dyrehelse sorterer under landbruks- og matministeren, men mitt legemiddelansvar gjelder for både mennesker og dyr. EU vedtok i desember 2018 nytt regelverk om veterinære legemidler. Regelverket moderniseres og gir bedre forutsetninger for utvikling og økt globalt samarbeid i både EU og resten av verden knyttet til bruk av antibiotika til dyr. Dette er et område der en har en større bruk av antibiotika enn til mennesker. Regelverket følger opp EUs AMR-strategi, som skal sørge for å innføre tiltak som reduserer bruken av antibiotika. Regelverket for legemidler til dyr er derfor svært viktig i kampen mot AMR. Regjeringen står fast ved prinsippet om at fiskehelsebiologer og veterinærer er faglig likestilte på fiskehelseområdet, sånn som det er nedfelt i norsk lovgivning. EUs arbeid knyttet til regulering av forskrivningsretten for dyrehelsepersonell rokker ikke ved norske myndigheters holdning og syn på dette, så regjeringens mål er å videreføre full forskrivningsrett for fiskehelsebiologer. Dette regelverket er nettopp vedtatt i EU. Det er en tre års overgangsperiode før det får anvendelse. I prosessen med å ta regelverket inn i EØS-avtalen, vurderer vi ulike løsninger som vil sikre fortsatt full forskrivningsrett for fiskehelsebiologer.

Et annet område som diskuteres i EU i dag, er medisinske metodevurderinger. Som et lite land vil det være i Norges interesse med et harmonisert regelverk på dette området. Samtidig ser vi at land har ulike systemer og også ulike interesser. Dette er et arbeid som vi følger sterkt med på, og deltar aktivt i både diskusjoner og i arbeidet.

2019 er et viktig år for EU og for EØS som også vil ha betydning for helse. Framtidens Europa står nå på dagsordenen for EUs ledere, og i år skal det velges et nytt europaparlament, og en ny europakommisjon skal utnevnes. I sine nye programforslag for perioden 2021–2027 foreslår kommisjonen at helseprogrammet skal integreres i et nytt, større program kalt Det europeiske sosiale fond+. Forslaget reflekterer at EU vil investere i borgerne og bidra til gjennomføring av den europeiske sosiale pilaren som best ivaretas gjennom tverrsektorielt samarbeid.

Jeg er opptatt av at Norge deltar aktivt i utformingen av det nye regelverket, for på den måten også å øke sjansene for at våre faglige argumenter lyttes til. Vi må benytte de arenaene vi deltar på til å forsterke våre samarbeidsrelasjoner med viktige EU-allierte, og vi må vise at vi tar våre forpliktelser etter EØS-avtalen på alvor.

Utenriksministeren vil redegjøre for status for brexit. Brexit-diskusjonen i Storbritannia har vist hvor viktig samarbeidet med EU er for helsesektoren. Det gjelder både på helseberedskapsområdet, for mattrygghet, for tilgang til legemidler og medisinsk utstyr og for muligheten til faglig forskningsmessig samarbeid. Helsesektoren er til enhver tid i utvikling. For et lite land som Norge vil derfor tilgangen gjennom EØS-avtalen til å delta på likefot med EU-landene i helsesamarbeidet fortsatt være meget viktig. Tusen takk.

Lederen: Tusen takk. Da er det Ruth Grung først, og jeg setter strek under hennes innlegg.

Ruth Grung (A): Alle vet at dette er en sak som har vært gjentatt flere ganger, og bakgrunnen er at formålet med forordningen er veldig positivt, altså det å regulere og få ned antibiotikabruk.

Norge har utviklet en egen særordning som heter fiskehelsebiologer, med stor utdanningskapasitet i både Bergen og Tromsø. De er årsaken til at man nå har klart å redusere bruken av antibiotika i nettopp sjømatnæringen. Veterinærer rekrutteres stort sett inn mot landbruk og kjæledyr og har en relativt liten del av utdanningen rettet inn mot sjømat. Derfor er den ideell, og det er riktig at de har et visst samarbeid.

Næringen er virkelig bekymret. Man har tre år til tilpasning. Samtidig påvirker dette studenter, hva de søker på. Det jeg har fått innspill om, er hvilken strategi man velger. Er det lovfortolkning, eller er det tilpasning av teksten? Er det tilpasning av teksten, må man gjennom hele EØS og få Island med seg, som visstnok er veldig komplisert – få alle med seg på den, og det vil ta særdeles lang tid. Det er også stilt spørsmål om hvorfor ikke UD involveres i større grad, og hvorfor man overlater det bare til departementet. Er det en klok strategi? Hvorfor mobiliserer man ikke næringslivet mer i påvirkningsarbeidet overfor EU, i og med at man har lykkes så godt på akkurat dette området, med å få ned antibiotikabruken? Og når forventer man å kunne oppnå et resultat? Tidsbildet på tre år høres lenge ut, men med tanke på påvirkningen på studenter og hva de søker på, og ikke minst næringen, som nå har store utfordringer med landbaserte anlegg og prøving av nye teknikker, trengs akkurat den utdanningen, den spissede utdanningen.

Det er spørsmålene jeg ønsker å få svar på, hvis det er mulig.

Lederen: Geir Pollestad og Kjersti Toppe har tegnet seg. Geir Pollestad får ordet først.

Geir Pollestad (Sp): EUs regelverk for merking av mat vart nemnt. Spørsmålet er eigentleg berre om Noreg har moglegheit til å stilla krav om merking av antibiotikabruk ved produksjon av maten. Det andre er om ein kan stilla krav om opphavsland til f.eks. kjøtprodukt brukt i ferdigvare.

Det kan vera at eg på grunn av ei høyring må gå før det utmerkte svaret kjem, men Senterpartiet har auge og øyre til stades.

Kjersti Toppe (Sp): Eg har eit spørsmål om legemiddelmangel. Spørsmålet er om EU, dvs. EØS-avtalen eller eit EU-direktiv, er til hinder for at vi i Noreg kan setja krav om auka lagring av kritisk viktige legemiddel, sett opp mot kravet om fri flyt av varer og tenester.

Lederen: Da vil helseministeren få anledning til å svare, vær så god.

Statsråd Bent Høie: Jeg vil først si tusen takk for gode spørsmål.

Når det gjelder spørsmålet til Grung, oppfatter jeg at vi er enige om konklusjonen. Vi jobber aktivt med dette mot EU-systemet, men også i tett samarbeid både med fagorganisasjonene for fiskebiologene og med næringen. Vi har hatt møter med dem, vi er koordinert i arbeidet, så jeg opplever at vi jobber på en god og aktiv måte på dette området.

Jeg må innrømme at da vi startet med dette arbeidet, syntes jeg det så litt mørkere og vanskeligere ut enn det jeg opplever nå. Vi opplever at vi er enige om at det er en riktig målsetting å bidra til å redusere bruken av antibiotika. Utgangspunktet for EU er at det bare er veterinærer som skal gjøre dette. I mange av EU-landene er dette et effektivt tiltak for å redusere feil bruk av antibiotika. Men når det gjelder adgangen og plikten til å undersøke fisk og akvatiske dyr, forebygge sykdom, stille diagnoser og ha kunnskap om behandling og medisinering, herunder også antimikrobiell resistens, mener vi at fiskehelsebiologene er likestilt med veterinærene i forordningen om dyrehelse, artikkel 12.

Vi mener derfor at vi har et godt utgangspunkt for å argumentere for at fiskebiologene fortsatt skal inneha retten til å foreskrive antibiotika. Det er det vi jobber for og vil ha som utgangspunkt for Norges posisjon i denne saken. Vi har som sagt tett kontakt både med fagorganisasjonene for fiskehelsebiologene og med næringen om dette.

Når det gjelder spørsmålet fra Pollestad, er det klart at matmerking er et av de områdene som det er veldig klare EU-regler på. Det betyr at på områdene der vi ønsker endringer, må vi jobbe aktivt mot EU. Jeg kan ikke på stående fot svare direkte på hvordan dagens regelverk er på de to områdene som Pollestad trekker fram. Vi har jo merking av opprinnelsesland på matprodukter generelt. Det er mer komplisert når det er matprodukter som er sammensatt av mange ulike produkter. Et av områdene som vi jobber med – og har jobbet med over lengre tid – overfor EU-kommisjonen, er knyttet til datomerking. Vi ønsker andre regler for datomerking for å motvirke matsvinn. Det er klart at i land der en setter eggene på kjøkkenbenken i 25 varmegrader, er det en annen holdbarhet på egg enn i Norge. Andre land har også andre utfordringer knyttet til f.eks. salmonella enn Norge. Vi jobber systematisk for å prøve å påvirke EU på de områdene, men det er klart at dette er et av de områdene som er streng regulert som følge av EØS-avtalen.

Så var det spørsmålet fra Toppe. Ja, vi har muligheten til å stille krav om økt lagring, og det har vi også gjort. I forbindelse med et av tiltakene vi nå jobber med når det gjelder legemiddelmangel, vurderes det hele veien både hvilke legemidler og omfanget av lagring. Men det er ingen tvil om at vi ser at brexit vil kunne innebære en utfordring på dette området. Det store kompetansemiljøet i EU på legemidler har jo ligget i London. Det bygges nå opp i Haag, men det er klart at det kan skape forsinkelser både når det gjelder reaksjoner på legemiddelmangel, og når det gjelder innføring av nye legemidler. Storbritannia er en stor leverandør av legemidler i europeisk sammenheng, så brexit vil kunne representere en ekstra utfordring for oss på dette området. Det er ingen tvil om at EØS-avtalen bidrar til og er et viktig og godt hjelpemiddel for Norge i dette globale problemet.

Lederen: Da sier vi tusen takk til helseministeren. Du vil få anledning til å forlate møtet uten sosiale sanksjoner av noen art.

Statsråd Bent Høie: Tusen takk.

Lederen: Da går vi over på saken om rettsakter.