Teknisk test 17.–18. september

Tirsdag 17. og onsdag 18. september gjennomføres det tekniske tester av infrastrukturen i stortingssalen. I perioden vil blant annet talerlisten, nett-TV og førstesiden på  stortinget.no bli testet, og det kan oppleves aktivitet i disse.

Europautvalget - Møte i Europautvalget onsdag den 8. mai 2019 *

Dato: 08.05.2019

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 3

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide vil etter planen redegjøre for følgende: – Brexit Orientering om status for brexit og norske forberedelser, samt beredskap for det tilfellet at Storbritannia går ut av EU uten avtale. – Ny ledelse i EUs institusjoner Valget til Europaparlamentet 23. –26. mai utgjør startskuddet for en omfattende utskiftning i EUs ledelse. Det nyvalgte Europaparlamentet skal etter planen ha sin første plenumssesjon i juli. Deretter skal det velges ny Kommisjonspresident etter Jean-Claude Juncker, og et nytt kommisjonskollegium, inkludert ny høyrepresentant for EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk etter Federica Mogherini. Medlemslandene skal utpeke etterfølgeren til Donald Tusk, president for Det europeiske råd. – Indre grensekontroll Norge varslet EU 12. april i år om at man vil videreføre midlertidig personkontroll på indre Schengen-grenser i seks måneder fra og med 12. mai.

Talere

Lederen: Jeg gir ordet til utenriksministeren, vær så god.

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide: Brexit-prosessen har gjennom hele våren vært en slags politisk berg- og dalbane, som representantene har fått godt med seg. Den utmeldingsavtalen som EU og den britiske regjeringa har blitt enige om, har nå blitt nedstemt tre ganger i Underhuset. Datoen for uttreden for Storbritannia har blitt utsatt flere ganger.

På møtet i Det europeiske råd 10. april ga EU britene en utsettelse fram til 31. oktober. Signalene fra EU er veldig tydelige på at det ikke er aktuelt med en ytterligere utsettelse, men jeg vil ikke utelukke muligheten for at nettopp det kan komme til å skje. Som dere helt sikkert også har sett, har særlig franskmennene vært veldig negative og skeptiske til en videre utsettelse.

Utsettelsen kan også gjøres kortere hvis det britiske parlamentet godkjenner utmeldingsavtalen før 31. oktober. Det betyr at uttredelsen i prinsippet kan finne sted før 31. oktober. Det har for så vidt gitt britene litt pusterom til å få på plass et politisk kompromiss som gjør det mulig å godta utmeldingsavtalen, men det bidrar ikke til å øke forutsigbarheten rundt brexit-prosessen i månedene framover.

Det bidrar heller ikke til økt forutsigbarhet at motstanden mot avtalen i parlamentet foreløpig ikke ser ut til å ha dempet seg eller endret seg betydelig. Det er oppmuntrende at det nå er en politisk dialog mellom statsminister May og Labour-leder Corbyn. Så langt er det imidlertid ikke så veldig mye som tyder på at man står nærmere en løsning som kan få flertall i parlamentet. Derfor må vi være forberedt på at en avklaring på britisk side kan ta lang tid.

EU står på sin side fast på at de er villig til å diskutere justeringer i erklæringen om det framtidige forholdet – ikke utmeldingsavtalen, men erklæringen om det framtidige forholdet – men de er som sagt ikke interessert i å gjenåpne forhandlinger om utmeldingsavtalen, med mindre Storbritannia flytter sine røde linjer. Det er per i dag – snart halvannen måned etter at Storbritannia opprinnelig skulle ha forlatt EU, og snart tre år etter folkeavstemningen – fortsatt uklart når Storbritannia vil forlate EU, og om de vil forlate EU med eller uten en avtale.

Min vurdering er at det fortsatt er håp om at utmeldingsavtalen kan komme på plass, og at det blir en ordnet brexit, men jeg tror vi alle gjør klokt i å holde en høy beredskap og ikke undervurdere faren for en brexit uten avtale, eller for at situasjonen fort kan bli uavklart i en enda lengre periode.

Dersom det blir en ordnet britisk uttreden, har vi, som jeg har redegjort for i utvalget tidligere, klar til undertegning en avtale med Storbritannia om borgernes rettigheter – og enkelte bestemmelser på andre områder – som speiler relevante deler av utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia. Siden utvalgets forrige møte har Stortinget vedtatt en lov om overgangsperioden som vil komme etter en britisk uttreden.

Skulle det ikke bli brexit med avtale, har vi undertegnet en avtale mellom EØS-/EFTA-statene og Storbritannia om borgernes rettigheter. Vi har også, sammen med Island, undertegnet en avtale med britene om varehandel. Videre har vi bilateral enighet med Storbritannia om veitransport, lufttransport, maritim transport, og vi jobber også nå, helt i sluttfasen, med fiskeriforvaltning.

Hovedambisjonen med disse avtalene er at våre forbindelser med Storbritannia i så stor grad som mulig skal være som før. Det har vi oppnådd, med den åpenbare begrensningen som jeg har snakket med utvalget om før, nemlig at Storbritannia også forlater EØS.

Det er i tillegg fastsatt en rekke tiltak gjennom forskrifter for lettere å kunne håndtere usikkerheten rundt en brexit uten avtale, bl.a. når det gjelder trygd, forsikring, verdipapirhandel, import av legemidler og yrkeskvalifikasjoner. Flere av disse forskriftene er fastsatt med hjemmel i loven om overgangsregler mv. ved Storbritannias uttreden fra EU, som Stortinget har vedtatt.

Vi følger selvfølgelig også EUs forberedelser nøye. Kommisjonen har lagt fram en rekke beredskapsforordninger som vil brukes ved en eventuell britisk uttreden uten avtale. De EØS-relevante beredskapsforordningene har blitt tatt inn i EØS-avtalen. Det omfatter rettsakter om SPS-regler – altså veterinære- og plantesanitære regler – trygdekoordinering, finansielle tjenester, transport og miljø.

Kort sagt har vi kommet så langt vi kan i forberedelsene på vår side, gitt den usikkerheten og uforutsigbarheten som fortsatt rår rundt brexit. Som dere også vet, oppdaterer vi fortløpende den siden på regjeringen.no hvor all forberedelse og alle spørsmål og svar står. Etter hvert som det kommer nye ting til, oppdaterer vi den. Men det er greit å vite om, for utvalget også, at den nye utsettelsen av brexit har gjort at noe av det vi egentlig er i havn med og er ferdig med, avventer ferdig signering inntil man vet om det blir en brexit med eller uten avtale. Det er ikke helt unaturlig.

Så til ny ledelse i EUs institusjoner. Det er valg til Europaparlamentet 23.–26. mai. Prognosene for sammensetningen av Europaparlamentet er usikre. Det gjelder både valgdeltakelsen, oppslutningen om de mange nasjonale valglistene og sammensetningene av de politiske parlamentsgruppene. For tida er det åtte ulike parlamentsgrupper i Europaparlamentet, og aktører fra forskjellige sider av det politiske spekteret vurderer nå nye samarbeidsformer, inkludert å opprette nye politiske grupper.

I tillegg kommer spørsmålet om en eventuell britisk deltakelse i valget. Der så dere sikkert i går at det kom signaler fra den britiske regjeringa om at de nå kommer til å delta i europarlamentsvalget. Vi har ikke fått noen endelig bekreftelse på det ennå, men det er kommet fra såpass sentralt plasserte kilder at en må legge til grunn at det er det de planlegger for. Det får vi da se, men dette er i så fall parlamentarikere som skal velges inn og ha en funksjonsperiode som blir meget kort, for det nye parlamentet trer sammen 2. juli, og de vil jo da kun sitte der til 31. oktober, som er uttredelsesdatoen.

Ved flere valg i EUs medlemsstater har tendensen i det siste vært at både kristendemokratiske partier og sosialdemokratiske partier har tapt oppslutning. Tradisjonelt har den konservative partigruppa EPP hatt flertall sammen med den sosialdemokratiske gruppa S&D. For første gang ser det ut til at de vil miste dette flertallet. Andelen EU-skeptiske og EU-fiendtlige parlamentsmedlemmer forventes å øke, selv om Eurobarometeret viser rekordhøy oppslutning om EU. Samtidig viser prognosene at det fortsatt blir et flertall av representanter som er positive til tett overnasjonalt samarbeid, selv om de kan være uenige om hvilke områder man bør samarbeide om.

Europakommisjonen fremmer forslag til nye regler og lover som så Europaparlamentet og Rådet vedtar. Parlamentet behandler forslagene veldig grundig og detaljert. Poenget med å nevne det, er hvis parlamentet blir mer fragmentert, vil det også kunne by på utfordringer for den relativt konsensuspregede arbeidsmåten som fins, der man søker et størst mulig flertall.

Europaparlamentet er også en arena for åpne diskusjoner om EUs framtid. Parlamentet har f.eks. vært en pådriver for å øke oppmerksomheten om hvordan rettsstat, menneskerettigheter og demokrati utfordres i enkelte av EUs medlemsland. Et stort antall representanter som motsetter seg at individets rettigheter skal nedfelles i rettslige tekster som binder nasjonale myndigheter, vil gjøre det vanskeligere å fortsette denne pådriverrollen.

Valget er også startskuddet for andre utskiftninger i EUs toppledelse, inkludert EU-kommisjonens president for de neste fem årene, et nytt kommisjonskollegium, ny president for Det europeiske råd og for Den europeiske sentralbank. Det gjelder selvfølgelig også for EUs høyrepresentant for utenrikssaker.

Valget til Europaparlamentet og utnevnelsen av ny kommisjon markerer en ny etappe i EUs politikkutforming. Regjeringa legger mye arbeid i å formulere tydelige norske ambisjoner og posisjoner, som har blitt utformet etter konsultasjon med berørte parter og i dialog med Stortinget.

Vi legger stor vekt på å finne effektive måter å formidle disse ambisjonene på. Vi trenger mange gode kanaler for å formidle våre synspunkter til EUs institusjoner og medlemsland. Dere som stortingsrepresentanter gjør en veldig viktig innsats i å fremme norske interesser i EU. Regjeringa bruker på samme måte sine politiske kontakter og partinettverk målrettet.

Litt om indre grensekontroll: Norge varslet EU 12. april i år om at man vil videreføre midlertidig personkontroll på indre Schengen-grenser i seks måneder fra og med 12. mai. Også Tyskland, Sverige, Danmark og Østerrike har informert EU om at de har truffet tilsvarende beslutning.

Norges beslutning ble truffet bl.a. på bakgrunn av PSTs trusselvurdering for 2019, og under hensyn til at indre grensekontroll motvirker fri bevegelse av potensielle terrorister på Schengen-territoriet. I den norske vurderingen er det også lagt vekt på at antallet migranter med uklar identitet innenfor Schengen-området fortsatt er høyt. Det eksisterer derfor et potensial for sekundærmigrasjon til Norge av migranter med usikker identitet.

Kontrollen vil, som fram til nå, skje i fergehavner med anløp fra Sverige, Danmark og Tyskland og vil bli gjennomført ressurseffektivt basert på risikoanalyse og listekontroll. Det legges vekt på at kontrollene ikke skal være til unødig hinder for den ordinære passasjer- og nyttetrafikken over indre grenser.

Som deltaker i Schengen-samarbeidet støtter Norge målsettingen om fravær av indre grensekontroll i Schengen-området. Om og når situasjonen med indre grensekontroll kan opphøre, vil bl.a. avhenge av utviklingen i sikkerhetssituasjonen i Norge og i Schengen-området. Og som Europautvalget er godt kjent med, er dette vurderinger som alle landene har gjort i fellesskap hele veien, helt fra starten, og det har ikke endret seg nå.

I dag tar jeg imot Polens utenriksminister til arbeidslunsj. Vi har mange sammenfallende interesser og et godt og sterkt bilateralt forhold. Det er en god og åpen dialog, og vi diskuterer også saker der vi er uenige. Jeg kommer på nytt til å ta opp vårt syn på den polske justisreformen og ikke minst vår støtte til EUs arbeid for opprettholdelse av rettsstatsprinsipper.

Et viktig bakteppe for at møtet skjer akkurat nå, er at vi i år feirer 100 år for våre bilaterale diplomatiske forbindelser. Så finner besøket sted på den norske frigjørings- og veterandagen. Det er ikke uten symbolsk betydning. Norge og Polens felles krigshistorie og sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid gjør det naturlig at det markeres under besøket. Vi er begge til stede ved en seremoni på Vestre gravlund ved minnestedet for de polske falne nå i ettermiddag.

Jeg har tidligere orientert Stortinget om status for samarbeidet med Polen om EØS-midlene. Samarbeidet om utvikling av innholdet i programmene går framover, men vi har møtt utfordringer når det gjelder prosessene for å utnevne fondsforvalter for de regionale midlene til sivilt samfunn. Vi fikk en avtale der vi fikk utnevnt fondsforvalter for det store fondet, men her gjelder det de regionale midlene. Nå ligger ikke dette under Utenriksdepartementet i Polen. Det ligger under andre statsråder. Og selv om det ikke ligger i hans portefølje, vil jeg likevel oppfordre Polens utenriksminister til å bidra til at disse prosessene går framover. Det er viktig. Det er i vår felles interesse at EØS-midlene til Polen blir omsatt i konkrete prosjekter så snart som mulig.

Lederen: Tusen takk. Vi i utenrikskomiteen skal også ha besøk av Polens utenriksminister. Vi vil formidle noe av det samme.

Da får Carl-Erik Grimstad ordet først, vær så god.

Carl-Erik Grimstad (V): Det har vært litt oppmerksomhet om norske studenter i Storbritannia den siste tiden. Det har vært litt engstelse fra folk som har tenkt å søke seg dit om hva status vil være. Nå har angjeldende statsråd orientert om den saken, men har utenriksministeren noen tilleggsopplysninger akkurat nå? Det er jo nå studenter tar valget, for å si det sånn.

Og jeg har et spørsmål når det gjelder besøket av Polens utenriksminister. Er denne saken – denne konsulsaken – nå blåst over, eller ligger den fortsatt hvilende over dette samarbeidet?

Svein Roald Hansen (A): Jeg har et par spørsmål.

Du sa man var i sluttfasen om en avtale om fiskeriforvaltning. Går det an å si noe mer? Er det en forlengelse av det som er per i dag, eller noe annet?

Angående ny ledelse: SINEA-delegasjonen er av betydning for oss. Det er varierende engasjement, for å si det sånn, fra EU-parlamentarikerne i den. Vi forsøker på parlamentarisk side inn mot våre partigrupper å få dem til å tenke på folk som kan ha en viss interesse for oss inn i dette. Så i den grad det er naturlig og mulig for regjeringssiden og delegasjonen også å antyde noe sånn, har vi en felles interesse i det.

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Utenrikskomiteen var i Irland, og da fikk vi presentert de utroligste ulike utfordringer som virker uløselige når det gjelder Nord-Irland og Irland. Det var nesten sånn at Storbritannia er lurt av Irland, kanskje på en god måte – at Storbritannias politikere egentlig ikke har skjønt hva de faktisk har gått med på, at de har inngått en avtale om opprettholdelse av handel med Irland, men det får konsekvenser fordi Irland har medlemskap, og det får konsekvenser for Storbritannia. Dette lar seg ikke løse på den logiske måten man kunne se for seg. De latterliggjorde nesten Storbritannia for at de har misforstått hvordan dette fungerer – det var én ting.

Hvis man ser på de landene som nå står utenfor – hvis Storbritannia da går ut – har man altså USA, Storbritannia, Island, Canada og Norge. Dette kunne være en handelsallianse som er større befolkningsmessig enn EU. Dessuten ville det kulturelt sett vært mye mer enhetlig. Man kunne snakket engelsk hele veien, og vi har en historie som er ganske lik, har mye felles der, og det er et større marked. Er det diskutert noen muligheter for å lage en slik – diskuterer man litt på bakrommet for å se om det er mulig å lage til det i stedet for å prøve å lage assosierte avtaler hele veien?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Først et spørsmål om indre grensekontroll og den ytterligere forlengelsen som nå er varslet fra norsk side. Det blir støttet fra vår side, men jeg har et spørsmål knyttet til den. Den har nå blitt forlenget en rekke ganger, og er det noen endring i vurderingen av at dette kanskje er et permanent behov som en har fra norsk side, når en ser at dette er en situasjon som har vart en del år allerede?

Så har jeg et spørsmål i forlengelsen av det som Svein Roald Hansen spurte om. Jeg lurer også litt mer konkret på hva som ligger i det som gjelder fiskeri. Er det primært det som går på markedsadgang, eller er det også andre spørsmål knyttet til kvoter og ressursforvaltning? Er det utelukkende et spørsmål om en bilateral avtale mellom britene og Norge, eller er det avtaler som inkluderer flere land, eventuelt også EU, som en diskuterer?

Ingjerd Schou (H): Polen først: Jeg har også et spørsmål om denne konsulsaken. Hvor står den nå?

Det andre er: Er det noen barnevernssaker mellom Norge og Polen nå? Utenriksministeren kommer både til komiteen og til vennskapsgruppen i dag, så det kan være greit å høre om det ligger noen saker.

Det siste er det som handler om EU, og at EPP og sosialdemokratene kan miste det samlede flertallet fordi det kommer høyreekstreme inn. Er det kriterier for å bli godkjent som partigruppe i EU? Jeg spør litt fordi jeg ledet komiteen i Europarådet nå sist i april, og vi har tilsvarende søknader fra høyre-/høyreekstreme partigrupper som ønsker å bli medlem i Europarådet som partigruppe. Vi fikk utsatt den godkjenningen rett og slett fordi vi har et arbeid på gang som går på at skal en bli en godkjent partigruppe, må en – i hvert fall er forslaget slik – være til stede i minst åtte land og ha en oppslutning på mer enn 5 pst. Er det noe tilsvarende i EU?

Hårek Elvenes (H): Hvordan vurderer man muligheten for at hele situasjonen i UK ender opp med en ny folkeavstemning?

Lederen: Da skal utenriksministeren nok en gang få anledning til å spekulere om hva som skjer i Storbritannia. Det er enkelt, «easy-peasy» – vær så god.

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide: Absolutt, dette er en av mine favorittøvelser.

Først til spørsmålet fra Carl-Erik Grimstad om norske studenter i Storbritannia. Det er helt riktig at forsknings- og høyere utdanningsministeren har redegjort for det. Det som primært er bekymringen, er de studentene som er ute på Erasmus+-programmet. Det er der usikkerheten om videreføring kommer til å være størst. I utgangspunktet har vi ikke noen grunn til å tro at det vil skape noen utfordringer for andre studenter som f.eks. er ute på kortere studier, men det er særlig knyttet til Erasmus-programmet og det som følger med at britene kan komme til å forsvinne ut av Erasmus-programmet – med de konsekvensene det får for tilbudet av studieplasser til andre. Så det er der hovedbekymringen ligger.

Til spørsmålet om konsulsaken – som også går til Ingjerd Schou: Vi anser den som et helt tilbakelagt stadium nå.

Unntatt offentlighet.

Så til Svein Roald Hansen: Ja, vi skal selvfølgelig gjøre det vi kan gjennom våre kanaler også. Vi kan vel si her at dette er for så vidt ingen ny problemstilling. De av oss som har vært med på dette en stund, har sett at dette har vært utfordrende over tid, men vi skal selvfølgelig prøve å bidra det vi kan.

Christian Tybring-Gjedde var inne på besøket til Irland. Jeg skal for så vidt ikke blande meg inn i diskusjonen om hva Irland mener at Storbritannia har forstått og misforstått, men det er klart at det er politiske utfordringer der som man ikke skal undervurdere. De bølgene som har vært, både med tanke på forholdet Irland–Storbritannia og også Nord-Irland-spørsmålet, har vist veldig tydelig at dette er en større utfordring enn man kanskje trodde.

Så til spørsmålet fra Gjelsvik om indre grensekontroll. Jeg opplever at det får støtte også fra Senterpartiet. Der er vår linje at vi, som jeg var inne på, selvsagt støtter fraværet av indre grensekontroll når forholdene ligger til rette for det, men den dialogen vi har med de landene jeg nevnte, som også har innført midlertidig indre grensekontroll, må være ganske enhetlig. Dette er jo land hvor flyten mellom landene er ganske betydelig, og det har betydning hva de andre landene gjør. Så vi holder nær dialog med disse, men vårt prinsipielle utgangspunkt, som vi jo ønsker å tilstrebe, er selvfølgelig at vi ikke har indre grensekontroll.

Så til spørsmålet fra Ingjerd Schou om andre barnevernssaker. Vi har, så vidt vi vet, ingen andre konkrete barnevernssaker nå knyttet til Polen,

Unntatt offentlighet.

Til spørsmålet om kriterier for å bli godkjent som partigruppe: I Europaparlamentet må en ha representanter fra minst sju medlemsland med 25 representanter. Det er litt tilsvarende som det Schou var inne på. En av de gruppene som nå har antydet at de ønsker å oppløse seg, er ALDE. De ønsker sannsynligvis å gå i kompaniskap med Macron og hans bevegelse. Det er for så vidt ikke så rart at det kommer nå, for Macrons gruppe har ikke representasjon i det nåværende parlamentet, all den tid det var en ny bevegelse som kom etter forrige europaparlamentsvalg. Jeg tror nok at vi kan komme til å se tilsvarende type endringer. Så er det også slik at Fidesz er suspendert fra EPP, og det foregår nå samtaler i flere land om å opprette nye partigrupper for partier som deler Fidesz’ synspunkter. Jeg vil ikke utelukke at det kan komme.

Nå fikk jeg en liten lapp som var veldig nyttig, og som gjelder Erasmus+-studentene. På grunn av utsatt brexit kan også de som skal planlegge opphold i Storbritannia høsten 2019, egentlig trygt forberede seg på et studieopphold fordi EUs beredskapsforordninger har skapt trygghet for de studentene. Det var en ytterligere oppdatering av oppdateringen, og det er bra.

Så er det spørsmålet om fiskeri. Der har vi for 2019 sluttført og ferdigforhandlet fiskeriforvaltning mellom Norge og Storbritannia, og som jeg var inne på i overordnede former i stad, er utsettelsen av brexit det som gjør at vi foreløpig ikke har signert, men vi er ferdig. Det er enighet mellom forhandlerne om å videreføre soneadgangen som i dag, altså den avtalen for 2019 som Norge inngikk med EU, inkludert Storbritannia.

Selv om avtalen ikke ble signert, ble det sendt inn lisenssøknader til Storbritannia som ble behandlet og er klare. Fra norsk side har vi vært veldig opptatt av forutsigbarheten og forutsigbare rammer for fiskeriforvaltningen, og det har vi også grunnlag for å få på plass, også hvis det blir en «no deal». Det er det jeg kan si nå om forhandlingene.

Så til de to siste spørsmålene, først spørsmålet om ny folkeavstemning: Det er vanskelig å spå. Det har jeg sagt noen ganger i dette rom, og det tror jeg står relativt ofte i referatene fra europautvalgsmøtene de siste månedene. Men veldig mye vil avhenge av hva som skjer med utmeldingsavtalen, om det er mulig å få et flertall for den avtalen, og hvilke resultater som kommer av samtalene mellom May og Corbyn. Corbyn har uttrykt veldig klart at han ikke er forkjemper for en ny folkeavstemning, mens partiet hans har et flertall som ønsker det. Det er, som jeg vel har vært inne på tidligere også, mange som er bekymret over tanken på en andre folkeavstemning av legitimitetshensyn: Hva vil tilsi at avstemning nr. 2 skal være bedre enn avstemning nr. 1, og vil det da bli krav om avstemning nr. 3 osv.? Det er klart at det er et demokratisk dilemma, men jeg vil tro at hvis man kommer i en situasjon hvor forutsetingene for brexit som britene for så vidt har tatt stilling til, endrer seg vesentlig, kan kravet komme opp igjen. Om det vil være aktuelt, mener jeg vil være nesten umulig å spå om, for å være helt ærlig, for det er så stor politisk dynamikk i Storbritannia nå at jeg tror veldig mye vil avhenge av det som skjer de kommende ukene og månedene.

Så det aller siste spørsmålet fra Tybring-Gjedde knyttet til handelsavtaler: Som Tybring-Gjedde var inne på, vil det være interessant å se på hvordan man ordner handelen i framtida. Jeg er veldig klart av den oppfatning at det som sikrer oss aller best, er gjennom EØS-avtalen, og at vi fokuserer der. Det er flere årsaker til det, som jeg har vært inne på i mange sammenhenger. En av årsakene er nettopp det felles regelverket og den sømløse tilgangen til markedet. En frihandelsavtale vil ikke sikre de samme rettighetene, uansett om den er med andre nærstående land. Det mener jeg er et viktig poeng i sammenhengen. Jeg besøkte bl.a. EUs kommissær for handel, Cecilia Malmström, for en drøy uke siden. Da fikk hun spørsmål fra en norsk journalist om Norge ville fått unntak fra EUs beskyttelsestiltak for stål hvis vi ikke hadde hatt EØS-avtalen. Hennes svar kom usedvanlig kontant. Det var nei. Hun sier at det er rett og slett fordi integrasjonen i økonomien er så tett at det er det som gir denne sømløse tilgangen, og som gir disse fordelene som vi ikke har med vanlige frihandelsavtaler. Hun sa til og med at det er flere land de kunne tenke seg å gi unntak, men de ikke kunne gjøre det fordi de har ikke den samme integrasjonen i økonomien. Som jeg har sagt før: Sveits fikk ikke unntak, selv om de har ca. 120 ulike frihandelsavtaler med EU. Frihandelsavtaler gir noe på ett plan, men det mangler vesentlige ting på andre plan. Det er derfor jeg mener at for vår del er det ikke aktuelt å skulle erstatte det med noe, men heller søke å få gode avtaler med de landene som velger å stå utenfor, enten det er fordi de har geografi som tilsier det, som USA og Canada, eller at de aktivt ønsker å stå utenfor.

Lederen: Det er ikke flere som har tegnet seg.

Da går vi videre til neste sak.