Utenriksminister
Ine Eriksen Søreide: Jeg skal prøve å være så rask jeg bare
kan, og så må dere heller stille spørsmål hvis det trengs utdypende
forklaringer på en del områder.
Jeg vil nevne
først noe viktig: Litt avhengig selvfølgelig av hvordan det går
med forhandlingene mellom EU og Storbritannia, er vi også forberedt
på å innlemme nødvendige beredskapsrettsakter i EØS-avtalen før
utgangen av året. Foreløpig ser det ut til at det kan gjelde et fåtall
rettsakter, f.eks. om veterinær- og plantesanitære tiltak og finansielle
tjenester. Men vi kan ikke helt utelukke at andre kan komme til
som følge av prosessen mellom Storbritannia og EU, og rettsaktene
vil i så fall behandles på skriftlig prosedyre, og vi vil på vanlig
måte konsultere Stortinget.
Så vil jeg henvise
til at vi hadde møte i EØS-rådet 18. november, digitalt som vi også
hadde sist. Det viktigste med de møtene nå er at de faktisk blir
avholdt, og det er viktig både for å diskutere utestående saker
og for å få vurderinger av enkelte områder, også fra EUs side.
Jeg skal nøye
meg med å nevne en ting i denne sammenheng, og det er at vi fortsetter
å pushe på for å få tatt ned etterslepet av rettsakter. På EØS-komiteens
møte på fredag, i morgen, er planen at 82 rettsakter skal innlemmes.
Det vil si at vi da er nede på et etterslep på ca. 506 akter. Vi
har også sekondert en medarbeider fra EFTA-sekretariatet til EAS
for å bistå med å få ned etterslepet. Så har jeg nevnt det som en
sak.
Så gjelder det
den saken som jeg også skal orientere om, om felles utdanningsområde
og felles forskningsområde. Jeg vil bare si at Kommisjonen publiserte
der 30. september to meldinger, en om EUs politikk for forskning
og innovasjon og en om politikk for utdanning. Begge disse meldingene
prioriterer en grønn giv og digitalisering, mobilitet for forskere,
for studenter, elever og andre. Det er et viktig poeng i meldingene
og ikke minst videre utvikling av høyere utdanning. Det er ingen
overraskelse når jeg sier at Erasmus+ og Horisont Europa er viktige
virkemidler i denne sammenheng.
Samarbeidet med
EU er veldig viktig for Norge for at vi skal nå våre egne mål om
bærekraft og forskning og utdanning av høy kvalitet. Vi trenger
samarbeidet med Europa. Det framkommer ganske tydelig i den stortingsmeldinga
som nettopp er lagt fram, om en verden av muligheter.
Vi må benytte
vår stemme til å påvirke EUs politikk på dette området, og Kunnskapsdepartementet
har derfor med innspill fra mange aktører innenfor kunnskapssektoren
utarbeidet norske synspunkter på de to meldingene og kommer til
å delta aktivt videre i oppfølgingen innenfor rammene av EØS-avtalen.
Så er det spørsmålet
om Kommisjonens Consumer Agenda. Man kan vel trygt si at forbrukernes
adferd og forventninger er i endring. Økt forbrukermakt er nøkkelen
til at forbrukerne skal kunne bidra til gjenoppbyggingen etter pandemien
og i de grønne og digitale skiftene. Det er noen av budskapene i
Consumer Agenda, som ble publisert 13. november.
Jeg tror også
det er viktig å ha med seg i dette bildet at pandemien har ganske
dramatisk endret både reise- og forbruksvanene våre, og det har
også vært en markant økning i svindel og villedende markedsføring
på nett. Vi har sett veldig tydelig betydningen av samarbeid om
tilsyn og håndheving og at det finnes institusjoner som kan bistå
forbrukerne. Denne strategien varsler om forslag til regler som
skal sikre at forbrukerne får mer informasjon om produkters levetid,
miljøegenskaper, reparerbarhet og andre oppgraderingsmuligheter.
Under pandemien
har Kommisjonen og tilsynsnettverket samarbeidet med de store internettplattformene.
Store mengder ulovlig markedsføring og ulovlige produkter er fjernet
fra nettsidene, og Kommisjonen kommer også til å fremme forslag
om å styrke forbrukernes stilling i møte med ny teknologi, plattformer
og netthandel.
Strategien tar
også opp ulike former for forbrukeres sårbarhet. Det varsles tiltak
bl.a. i form av støtte til lokale informasjonstjenester for forbrukere
som mangler digitale ferdigheter eller utstyr, og informasjonstiltak
rettet mot ulike grupper. Vi vet godt at rettigheter er ganske lite
verdt hvis man ikke har et effektivt tilsyn og håndheving av muligheten
for behandling av forbrukerklager. Kommisjonen vil sette opp en
EU E-lab, en verktøykasse som skal styrke nasjonale myndigheters
etterforskning og håndheving. Norge har mye å bidra med på det feltet, og
i første omgang vil vi jobbe for å utarbeide en respons til strategien
sammen med de andre EØS- og EFTA-statene.
Når det gjelder
EUs langtidsbudsjett, er det fortsatt ikke enighet om det. Som kjent
blokkerer Ungarn og Polen fortsatt en endelig enighet. Vi regner
med at dette blir et diskusjonstema på møtene i dag og i morgen,
og kan kanskje håpe at det blir en løsning på dette spørsmålet i
nær framtid.
Det er verdt å
merke seg at EU nå vurderer å gå videre med gjenoppbyggingsfondet,
altså Next Generation EU, uten Ungarn og Polen. Det er noe man kan
merke seg. Det er en diskusjon om det er rettsstatsprinsipper og kondisjonalitet
det går på. Men vi vet at det diskuteres intenst i EU nå om dagen,
og håper at det skal kunne bli en enighet til slutt.
Så to helt korte
saker til slutt. Som vi tidligere har diskutert her i utvalget,
vil polske provinser, fylker og kommuner med erklæringer mot såkalt
LHBTI-ideologi avskjæres fra å motta EØS-midler. Derfor tenkte jeg
jeg skulle oppdatere. Til nå har vi avslått og stanset to prosjekter
basert på juridiske vurderinger. Det er for oss nokså åpenbart at
dersom fylker eller kommuner med sånne erklæringer står som prosjektansvarlige,
stoppes disse prosjektene umiddelbart. Hvis andre offentlige enheter
i de samme kommunene som eier prosjektene, står som prosjekteiere,
gjøres det en juridisk vurdering av omfanget og av kontrollen. Er
det stor kontroll, vil prosjektene stanses.
Så kan det være
andre situasjoner hvor det ikke er så aktuelt. Det kan f.eks. være
interkommunale selskap som besitter små eierandeler, hvor det ikke
er like naturlig å gjøre det, og det kan ikke minst være, som jeg
har nevnt som eksempel tidligere, sivilsamfunnsorganisasjoner i
de samme fylkene og provinsene som vi ønsker å støtte. De vil selvsagt
ikke rammes av at vi har denne politikken. Vi har også informert
polske myndigheter om det.
Den neste lille
saken – den er ikke så liten, den er ganske stor – er det viktig
å informere om. Det er at EU mandag denne uka vedtok å innføre et
nytt sanksjonsregime mot alvorlige menneskerettighetsovergrep. Det kommer
til å bli et veldig viktig verktøy for å reagere mot fysiske og
juridiske personer, inkludert både statlige og ikke-statlige aktører,
som er involvert i det som anses å være grove menneskerettighetsovergrep
over hele verden. I tråd med regjeringsplattformen kommer Norge
til å slutte opp om dette sanksjonsregimet. Det er foreløpig ikke
listeført noen under det nye regimet. Det kom på mandag, så det
er relativt ferskt, men regjeringa tar sikte på før jul å fremme
for Stortinget en ny sanksjonslov. Det som er mye av poenget med
den sanksjonsloven, er å kunne gi hjemler til regjeringa til å gjennomføre
de såkalte tematiske sanksjonsregimene til EU i norsk rett, og det
omfatter i tillegg til disse menneskerettighetssanksjonene også
restriktive tiltak mot bruk og spredning av kjemiske våpen og EUs
restriktive tiltak mot cyberangrep. I dag finnes det nemlig ikke
hjemmel til å gjennomføre disse tematiske sanksjonsregimene fullt
ut i norsk rett, og det er fordi dagens forskriftshjemmel er begrenset
til tiltak rettet mot tredjestater eller rørsler og ikke rettet
mot fysiske eller juridiske personer uten tilknytning til en bestemt
stat eller en bestemt bevegelse. Så den oppdateringen regjeringa
nå gjør, er rett og slett utrolig viktig for å kunne favne også
disse sakene.
Når det gjelder
spørsmålet om programsamarbeid, er det sånn at vedtak i EØS-komiteen
om innlemmelse av programmene i EØS-avtalen må fattes før sommeren 2021.
For at vi skal kunne delta fra starten, må vi i løpet av vårsesjonen
fremme proposisjoner om forhåndssamtykke til deltakelse i det enkelte
program, men vi forventer ikke at disse programmene skal vedtas
i EU før i februar eller mars. Det betyr at Stortinget kommer til
å få ganske knapp tid til å behandle samtykkeproposisjonene, men
vi kommer på vanlig måte til å holde tett kontakt med Stortinget
om saken.