Tore Nordtun (A) (ordfører for saken): Det er mange som har sett fram til ny skattelov og opprydding av bestemmelsene, og da spesielt de som bruker lovteksten.
Departementet synes å ha gjort et grundig forarbeid, hvor det er tatt omfattende hensyn til merknader og innspill. Finansministeren har i oppfølgingen overfor Stortinget fulgt opp denne gode linjen med omfattende, retttidige svar på spørsmål som har vært oversendt fra komiteen.
La meg si et par ord om skattens historie, som praktisk talt er like lang som samfunnets. Vi kjenner til et mylder av former for middelalderens tiende, som vel nærmest var bruttoskatter. I vår såkalt moderne tid kjenner vi til inntektsskatter fra tiden omkring napoleonskrigene. Vi kjenner spesielt til at England utskrev inntektsskatter for å finansiere sine kriger.
I Norge har vi hatt sammenhengende statsskatt på inntekt først fra 1892. I mellomtiden var imidlertid inntektsskatt til kommuner vel etablert. De første generelle lover om dette er fra 1892. De lovene hadde sine forløpere i inntektsskatten for spesielle formål, jeg nevner da særlig skoleskatt og fattigskatt.
Skattedebatten mot slutten av 1870-årene ble drevet fram av sviktende tollinntekter som følge av konjunkturnedgangen i Norge – en refleks av depresjonen i internasjonal økonomi. Historikerne skriver at den norske stat på den tiden var midt oppe i en realisering av et omfattende utbyggingsprogram i samferdselssektoren. Gode tider i første halvdel av 1870-tallet hadde ført til vedtak om fortsatt jernbaneutbygging, finansiert ved lån fra utlandet.
Den 29. september 1899 nedsatte Finansdepartementet en komite til revisjon av skattelovgivningen, spesielt til utredning av spørsmålet om innføring av et nytt ligningssystem med tvungen selvangivelse som grunnlag.
Den 21. mars 1911 avgav komiteen sin innstilling, odelsting og lagting holdt sine møter, hvoretter de vedtatte, nye lover ble sanksjonert den 18. august 1911. Industrisamfunnet vokste fram. Behovet for offentlig aktivitet økte og dermed spørsmålet om hvordan man bidrog til fellesskapet. Skattesystemet var kommet inn i den politiske debatten som et av de aller viktigste utjevningsinstrumentene. Skulle en trekke fram noen av overskriftene fra de siste årenes skattereformer, er det bredere skattefundamenter og lavere skattesatser. Skattereformen av 1992 bygger på dette prinsippet.
Det har over lang tid blitt mer og mer klart at den nær hundre år gamle loven trengte en lovteknisk gjennomgang – både skatteloven av 1911 og de forskjellige særlovene som foreligger. Skatteloven av 1911, slik den framstår i dag, er særdeles uoversiktlig og vanskelig å finne fram i. Eksempelvis er paragrafer blitt svært omfangsrike og uoversiktlige, det er paragrafer med bestemmelser som systematisk ikke hører sammen, og det er bestemmelser om beslektede forhold som heller ikke hører sammen.
Skatteloven av 1911 reflekterer mange forskjellige faser også i utviklingen av rettskrivning og uttrykksformer gjennom hundre år. Bestemmelser som har stått uendret siden 1911, bygger bl.a. på rettskrivningen av 1907, med elementer fra rettskrivningene av 1917, 1927 og 1938. Og naturlig nok gjenspeiler uttrykksformene de forskjellige tidsepokene. Det er nå nødvendig å bruke en enhetlig, mer moderne og ledigere lovtekst.
En skal også være oppmerksom på at det i skattelovgivningen fra 1911 finnes omkring 25 lover som inneholder bestemmelser om skatt, vedtatt over en lang periode, og det er stort behov for samordning av bestemmelser i særlovgivningen.
Det har vært viktig for komiteen at særlovene i størst mulig utstrekning innarbeides i den alminnelige skatteloven, med mindre særlige hensyn tilsier at loven opprettholdes som egen særlov.
Hovedformålet med forslaget til ny skattelov er å gi skattereglene en enklere og mer oversiktlig form, slik at de blir lettere tilgjengelig for flere brukere.
Det er viktig å kunne tilpasse enhver lov til brukergruppene – så også denne loven. Med brukergrupper mener vi her skattyterne og personer som bistår skattyterne, ligningsmyndighetene, domstolene og ikke minst undervisnings- og forskningsinstitusjoner.
Det er også lagt vekt på å finne løsninger som gir et robust lovverk, i den forstand at det er tilrettelagt for at det kan foretas framtidige regelendringer uten at strukturen i loven blir ødelagt.
Innstillingen til ny skattelov bygger fortsatt på at vi skal ha tre hovedlover som regulerer direkte skatt på formue og inntekt:
-
lov om skatt av formue og inntekt – skatteloven
-
lov om ligningsforvaltning – ligningsloven
-
lov om betaling og innkreving av skatt – skattebetalingsloven
Sommeren 1995 ble utkast til teknisk revidert skattelov med motiver sendt på høring. Hele 78 instanser ble bedt om å avgi uttalelse. Det ble videre etablert kontakt med ekspertise utenfor departementet samt nedsatt en ekstern referansegruppe. Komiteen har hatt høringer med ulike grupperinger.
Videre har komiteen lagt avgjørende vekt på at lovrevisjonsarbeidet bare skal innebære en teknisk revisjon av skattelovgivningen, og at det ikke skal kombineres med noen realitetsendringer med hensyn til hva som er skattepliktig inntekt, fradragsberettigede kostnader etc.
Under kapitel 7, Merknader til forslaget til ny skattelov, fremmer en enstemmig komite i alt 26 forslag til konkrete endringer. Det vil føre for langt for meg å gå inn på alle endringsforslagene, men la meg ta et eksempel: kap. 7.13 § 6-81 Særfradrag for alder og uførhet mv. Komiteen skriver her i sin merknad at det bør presiseres at særfradraget gis i alminnelig inntekt, slik det er gjort i de andre bestemmelsene om særfradrag.
Komiteen fremmer flere redaksjonelle korreksjoner i forslags form. Jeg viser i denne sammenheng til avsnitt 7.27.
Komiteen deler seg kun på én sak, innarbeiding av særlov. For øvrig er innstillingen enstemmig.
I avsnittet om innarbeidelse av forskrifter vil jeg spesielt nevne komiteens merknad:
«Komiteen finner at flere grunner taler for en innarbeiding av varige skattefritaksregler om konserninterne overføringer i skatteloven. Komiteen legger imidlertid til grunn at dette ikke kan gjennomføres ved en ren overføring av de enkelte bestemmelser i konsernforskriften i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 86 (1997-98) og med de frister som er satt for dette arbeidet. Det er likevel komiteens syn at arbeidet med å innarbeide det aktuelle regelverket bør gis nødvendig prioritet slik at den nye skatteloven vil framstå fullstendig på dette området ved lovens ikrafttredelse. På denne bakgrunn imøteser komiteen Regjeringens forslag til lovendringer som nevnt i god tid før 1. januar 2000.
Komiteen slutter seg for øvrig til forslaget til innarbeiding av forskrifter og fullmaktsbestemmelser i ny skattelov. Komiteen legger vesentlig vekt på at tilgjengeligheten til det samlede regelverket på skatterettens område bedres. Komiteen legger derfor til grunn at Regjeringen arbeider for en snarlig samling av forskriftsbestemmelser til skatteloven i en eller flere hovedforskrifter.»
Når det nå blir fattet vedtak i begynnelsen av mars måned, skulle det være god tid for de ulike brukergrupper til å sette seg inn i denne lovteksten. Det skulle da ligge godt til rette for ikrafttredelse av den nye loven fra 1. januar 2000.
Siv Jensen (Frp): Jeg skal være svært kort.
Fremskrittspartiet har i denne innstillingen to mindretallsforslag i tillegg til innstillingen, og det dreier seg om å lage egne kapitler i skatteloven for petroleumsbeskatning og rederibeskatning. Begrunnelsen vår er rett og slett å gjøre lovgivningen noe mer lesbar også på disse områdene. Vi viser til at vi har et eget kapittel for kraftskatten, og syns det ville være naturlig av hensyn til lesbarheten å ha det også for disse forholdene. Jeg tar derfor opp våre forslag.
Presidenten: Representanten Siv Jensen har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Statsråd Gudmund Restad: Vår skattelovgivning er meget omfattende, men også meget nødvendig. Skatteloven gir grunnlaget for den direkte beskatning, som gjelder ca. halvparten av det offentliges inntekter. Samfunnet vårt er helt avhengig av solide skatteinntekter, og vi trenger en mest mulig oppdatert og brukervennlig lovgivning for å få dem. Skatteloven stiller krav til hele den norske befolkning og til hele næringslivet. Lovgiveren må utforme loven slik at den er tjenlig for både det offentlige og skattebetalerne.
Jeg er glad for at Odelstinget i dag står sammen om å erstatte vår gamle skattelovgivning med en moderne og framtidsrettet lov. Med ikrafttredelsen fra neste år vil den nye loven få en samtidig start med det nye århundret, og den gamle skatteloven av 1911 utløper samtidig med det inneværende århundret. Dette er på alle måter passende. Så kan vi heller avstå fra ambisjonene om at den nye loven skal gjelde for hele det neste årtusen. Behovet for atter en ny skattelov vil nok oppstå igjen om noen generasjoner. Men det dreier seg i alle fall om meget langsiktig lovgivning, og tverrpolitisk enighet om det er svært positivt.
Den gamle skatteloven av 1911 var en betydelig skattepolitisk reform og kom til etter et omfattende faglig og politisk arbeid. Stortinget debatterte saken i ukevis sommeren 1911, før vår den gang unge kong Haakon VII kunne gi sanksjon i statsråd 18. august 1911. Den første kommentarutgaven var tynn som en flis sammenlignet med de mursteiner som produseres i dag. Det er stadige endringslover og forskrifter, rettspraksis og ligningspraksis som har fått skatteregelverket til å vokse til det noen vil kalle mammututgaver. Det bør være en viss trøst at alle land med moderne og omfattende skattesystemer må operere med detaljerte, skrevne bestemmelser og anvisninger på området. Alternativet er ufullstendig og uklar regulering med omfattende tolkningstvil. Da er det bedre med omfattende, skrevne regler som gir mindre uklarhet og mindre tolkningstvil. De norske løsninger er ikke mer voluminøse enn at vi kan være bekjent av dem, sammenlignet med andre lands skatteregulering.
Lenge før 1911 var det etablert et grunnleggende demokratisk prinsipp om folkets selvbeskatningsrett. Utøvelsen av beskatningsmyndigheten etter Grunnloven er en av Stortingets viktigste funksjoner. Dette gjelder dels fordi de folkevalgte representanter skal bestemme de midler som folket må yte i form av skatter, dels fordi skatteinntektene gir grunnlaget for de offentlige virksomheter og tiltak som Stortinget og Regjeringen ellers bruker mesteparten av sin tid på. Vedtakelsen av en ny skattelov i denne sal er ikke bare formell teknikk, men en bekreftelse på at vårt demokrati virker på et fundamentalt område.
Utviklingen av skatteloven etter 1911 er det unødvendig å gå igjennom her. Resultatet av endringsprosessene i nær sagt hver eneste stortingssesjon var blitt et lappverk med svak innebygd struktur og med dårlig leservennlighet. Vi var derfor klart kommet til et stadium hvor en ny og moderne lov bør avløse den gamle. Dette gjelder selv om den nye lov ikke inneholder skattepolitiske, materielle endringer av betydning, men bare kodifiserer de tidligere fastslåtte løsninger.
Finanskomiteen har sluttet seg til behovet for en teknisk lovfornyelse uten å gå inn i skattepolitiske diskusjoner om de løsninger som ligger i den gamle lovgivning. Slike diskusjoner kunne fort ha blitt ødeleggende for Stortingets arbeid med saken, fordi det jo ligger et hav av skattepolitiske temaer nedfelt i loven. I stedet er det enighet om å holde seg til den tekniske utforming, nemlig å gi en ny skattelov med samme materielle innhold som den tidligere lovgivning, men med en oversiktlig struktur og en ryddig og konsekvent språkføring. Det er derfor, som vi har sett, ikke behov for noen omfattende debatt om saken her i dag.
Jeg har gode forventninger til den nye loven. Den bør gjøre forholdet mellom skattyterne og skatteforvaltningen lettere, ved at løsningene er tydeligere og lettere å finne fram til og forklare. På enkelte punkter har komiteen funnet svakheter og skjønnhetsfeil i departementets utkast. Dette er rettet opp i forståelse med departementet. Det er en fullt omforent lov som nå vedtas. Utfordringen vil heretter ligge hos brukerne, dvs. skatteforvaltningen, skatterådgiverne og skattyterne selv. Jeg regner med at de alle vil ha god nytte av hvordan den nye loven er utformet. Riktignok er skattytere flest sjelden egentlig begeistret over ny skattelovgivning, unntatt når den gir dem nye lettelser. Det gjør ikke denne loven, men så pålegger den da heller ingen nye skattebyrder. Skattyterne får i stedet tilgang til en systematisk oppbygd lov som det burde være lettere å forholde seg til.
Før ikrafttredelsen kommende nyttår må vedtatte skattelovsendringer etter fremsettelsen av proposisjonen om ny skattelov inkorporeres i den nye loven. Jeg viser også til det som er sagt i komiteinnstillingen om inkorporering av konsernforskriften i loven, som også saksordføreren var inne på. Dette vil bli ivaretatt ved en proposisjon til høsten.
Så er det opp til oss som bevilgende og utøvende myndigheter å anvende skattemidlene så forstandig og rettferdig at skattesystemet alt i alt er til skattyternes beste. Respekten for skatteloven avhenger ganske mye av at folk føler at de midlene de har gitt, blir brukt til gode formål. Respekt for skatteloven betyr langt på vei respekt for vårt politiske system og for folks evne til å forstå systemet. Uenighet om enkelthetene må vi leve med. Men generelt har vi her en pedagogisk oppgave som det nok bør satses mer politisk energi på.
Ny skattelov gir oss politikere en anledning til å markere at beskatningen er til for folkets skyld. Folk har rett til å stille krav til oss når vi gjennom skattelovgivningen stiller ganske store, men nødvendige krav til dem. En solid og servicepreget offentlig sektor og vel overveide bevilgningsvedtak er det beste svaret vi kan gi på folks selvsagte krav om å få valuta for sine skattepenger. I Stortinget og Regjeringen ligger det et stort ansvar for å gi folk slik valuta.
Folk fortjener en ny skattelov, og jeg er glad for at Odelstinget bidrar til det i dag.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 3.
(Votering, sjå side 243)
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Siv Jensen på vegner av
Framstegspartiet sett fram to forslag.
Forslag nr. 1, frå Framstegspartiet,
lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen fremme sak om å samle petroleumsskattebestemmelsene
som eget kapitel i den nye skatteloven.»
Forslag nr. 2, frå Framstegspartiet,
lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen fremme sak om å samle rederiskattebestemmelsene
i den nye skatteloven i et eget kapittel.»
Begge desse forslaga vert i samsvar med forretningsordenen § 30
fjerde ledd å sende til Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere
slikt vedtak til
lov
om skatt av formue og inntekt (skatteloven).
Kapittelinndeling
Kap.
1 Alminnelige bestemmelser
2 Skattesubjektene og skattepliktens omfang
3 Skattested
4 Formue
5 Alminnelig inntekt – bruttoinntekter
6 Alminnelig inntekt – fradrag
7 Særregler om fastsettelse av inntekt
fra egen bolig- eller fritidseiendom
8 Særregler om fastsettelse av inntekt
i visse næringer
9 Særregler om fastsettelse av inntekt
ved realisasjon m.v. (gevinstbeskatning og tapsfradrag)
10 Særregler om inntektsbeskatning av selskaper,
selskapsdeltakere og samvirkeforetak
11 Omdanning
12 Personinntekt
13 Skjønnsfastsettelse av formue og inntekt
14 Tidfesting av inntekt og fradrag i inntekt
15 Skattesatser
16 Fradrag i skatt og refusjon
17 Skattebegrensning
18 Særregler ved skattlegging av kraftforetak
19 Ikrafttredelses- og overgangsregler. Endringer i andre lover
Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser
§ 1-1 Virkeområde
(1) Denne lov gjelder
a. formuesskatt til stat og kommune
b. inntektsskatt til stat, fylkeskommune og kommune
c. grunnrenteskatt til staten og naturressursskatt til fylkeskommune
og kommune
d. tonnasjeskatt til staten
(2) Stortinget kan fastsette unntak fra denne
lov for skatt til staten som nevnt i første ledd.
§ 1-2 Hvem som
pålegger skatt
(1) Kommunestyret pålegger skatt til
kommunen.
(2) Fylkestinget pålegger skatt til
fylkeskommunen.
(3) Stortinget pålegger skatt til
staten.
§ 1-3 Forbud
mot særinnrømmelser
Kommunestyre og fylkesting kan ikke
a. gjøre unntak fra loven
eller forskrifter gitt med hjemmel i loven,
b. pålegge skatt for noen skattyter etter lavere
eller høyere satser enn for andre,
c. nedsette eller frafalle lovlig utlignet skatt, uten
særlig hjemmel i denne lov eller i skattebetalingsloven.
§ 1-4 Forholdet
til forvaltningsloven
Forvaltningsloven skal ikke gjelde for behandling
av saker etter denne lov.
Kapittel 2 Skattesubjektene og skattepliktens omfang
Hvem som har skatteplikt
og skattepliktens omfang
§ 2-1 Person
bosatt i riket
(1) Plikt til å svare skatt har enhver
person som er bosatt i riket.
(2) Som bosatt i riket anses person som har
tatt opphold her og har til hensikt å bli her ikke bare
midlertidig. Opphold av minst seks måneders varighet anses
som bosettelse fra det tidspunkt vedkommende tok opphold, selv om
oppholdet er midlertidig.
(3) Plikten til å svare formuesskatt
er betinget av at skattyteren bor i riket 1. januar i det år
ligningen foretas.
(4) Når en person er bosatt i riket
etter første ledd, gjelder skatteplikten selv om personen
har midlertidig opphold i utlandet. Skatteplikten opphører
likevel når et utenlandsopphold har vart i minst fire år.
Har oppholdet vart i minst ett år og medfører
skatteplikt som innenlandsboende i oppholdsstaten, bortfaller skatteplikten
her fra det tidspunkt slik utenlandsk skatteplikt godtgjøres å inntre.
(5) Norsk sjømann anses som bosatt
i riket uansett om vedkommende arbeider om bord på norsk
eller utenlandsk skip, forutsatt at vedkommende ikke har tatt fast opphold
i utlandet og godtgjør skatteplikt for hele hyreinntekten
i oppholdsstaten.
(6) Utsendt utenrikstjenestemann som oppholder
seg utenlands i norsk statstjeneste, og regulativlønnet
kontorfunksjonær ved utenriksstasjon, anses som bosatt
i utlandet. Det samme gjelder for arbeidstaker som tjenestegjør i
Atlanterhavspaktens organisasjon med fast tjenestested i utlandet.
(7) Skatteplikten gjelder all formue og inntekt
her i riket og i utlandet. Skatteplikten gjelder likevel
ikke formue i fast eiendom eller anlegg med tilbehør som
ligger i utlandet.
§ 2-2 Selskap
m.v. hjemmehørende i riket
(1) Plikt til å svare skatt har følgende
selskaper m.v. såfremt de er hjemmehørende i riket:
a. aksjeselskap og allmennaksjeselskap,
b. sparebank og annet selveiende finansieringsforetak,
c. gjensidig forsikringsselskap,
d. samvirkeforetak,
e. selskap eller sammenslutning som noen eier formuesandeler
i eller mottar inntektsandeler fra, når ansvaret for selskapets
eller sammenslutningens forpliktelser er begrenset til selskapets
eller sammenslutningens kapital,
f. statsforetak etter statsforetaksloven,
g. interkommunalt selskap, jf. selskapsloven § 1-1
femte ledd, der deltakerne har delt ansvar for selskapets forpliktelser,
h. innretning eller forening under selvstendig bestyrelse, herunder
1. stiftelser
2. innkjøps-, forbruks- og produksjonsforeninger
3. døds-, konkurs- og administrasjonsbo
4. allmenningskasser.
(2) Følgende selskaper er ikke egne
skattesubjekter:
a. ansvarlig selskap, herunder ansvarlig
selskap med delt ansvar, jf. selskapsloven § 1-2
første ledd b,
b. kommandittselskap, jf. selskapsloven § 1-2
første ledd e,
c. indre selskap, jf. selskapsloven § 1-2
første ledd c,
d. partrederi, jf. sjøloven kapittel 5,
e. andre selskaper som omfattes av selskapsloven § 1-1 første
ledd.
(3) Deltakerne i selskap som nevnt i annet
ledd lignes hver for seg for sin andel i selskapets formue og inntekt, jf. §§ 4-40
og 10-40 til 10-45.
(4) Skatt av inntekt kan ilignes selv om selskapet
eller innretningen er oppløst eller boet er sluttet og
midlene utdelt til parthaverne før utgangen av inntektsåret.
(5) For selskap m.v. som har plikt til å svare
formuesskatt, er formuesskatteplikten betinget av at selskapet, innretningen
eller boet ikke er oppløst eller sluttet 1. januar i det år
ligningen foretas.
(6) Skatteplikten gjelder all formue og inntekt
her i riket og i utlandet. Skatteplikten gjelder likevel ikke formue
i fast eiendom eller anlegg med tilbehør som ligger i utlandet.
§ 2-3 Person
som ikke er bosatt og selskap m.v. som ikke er hjemmehørende
i riket
(1) Person, selskap eller innretning, som ikke
har skatteplikt etter §§ 2-1 eller 2-2,
plikter å svare skatt av
a. formue i og inntekt av fast eiendom
eller løsøre som vedkommende eier eller rår
over her i riket,
b. formue i og inntekt av virksomhet som vedkommende utøver
eller deltar i og som drives her eller bestyres herfra, herunder
virksomhet hvor arbeidstaker stilles til rådighet for andre
innen riket,
c. utbytte på aksjer og renter av grunnfondsbevis
i selskap som er hjemmehørende i riket, etter reglene i § 10-13,
d. vederlag som skriver seg fra herværende kilder
for personlig arbeid i tjeneste utført i riket under midlertidig opphold
her,
e. vederlag, herunder pensjon, som direktør eller
medlem av styre, kontrollkomité eller lignende organ i
selskap m.v. hjemmehørende i riket,
f. gratiale, tantieme eller lignende ytelse fra selskap
m.v. hjemmehørende i riket,
g. lønn fra den norske stat begrenset etter § 2-36
fjerde ledd,
h. inntekt ved arbeid om bord på skip m.v. etter
følgende regler:
1. Skatteplikten omfatter inntekt
vunnet ved arbeid om bord i tjeneste hos rederi eller hos arbeidsgiver som
driver virksomhet på norsk registrert fartøy, begrenset
etter § 2-36 femte ledd. Dette gjelder ikke når
det godtgjøres at vedkommende er skattepliktig til bostedsstaten
av hele sin hyreinntekt og dobbeltbeskatning ikke er forebygget
gjennom skatteavtale med vedkommende stat.
2. For person bosatt i Norden gjelder skatteplikten etter
nr. 1 også ved tjenestegjøring på utenlandsregistrert
fartøy som eies eller drives av norsk rederi, eller ved
tjeneste hos norsk rederi eller hos norsk arbeidsgiver som driver
virksomhet ombord på slikt fartøy.
3. Skatteplikten etter nr. 1 og 2 gjelder likevel ikke
for person som er bosatt utenfor Norden og ansatt på skip
registrert i Det Norske Internasjonale Skipsregister (NIS) eller
er ansatt i tjeneste hos utenlandsk arbeidsgiver som driver virksomhet
om bord. Skatteplikten gjelder heller ikke for person som er skattepliktig
etter petroleumsskatteloven § 1 første ledd.
(2) Arbeidstaker som er bosatt i utlandet og
stilles til rådighet for andre for å utføre
arbeid her i riket, plikter å svare skatt av inntekt av
dette arbeidet.
(3) Person som tidligere har hatt skatteplikt
etter § 2-1, men som ikke lenger anses som bosatt
i riket, er skattepliktig for inntekt ved realisasjon av følgende
formuesobjekter innen fem år etter utløpet av
det kalenderår bostedsskatteplikten til Norge bortfalt:
a. aksje eller andel i norsk selskap,
b. opsjon eller annet finansielt instrument knyttet til
aksje eller andel i norsk selskap,
c. tegningsrett til aksje i norsk selskap,
d. grunnfondsbevis i norsk sparebank, gjensidig forsikringsselskap,
kredittforening eller selveiende finansieringsforetak.
§ 2-4 Eier av
norsk-kontrollert selskap m.v. i lavskattland
Eier av norsk-kontrollert aksjeselskap og likestilt
selskap og sammenslutning i lavskattland er skattepliktig for andel
av selskapets resultat etter bestemmelsene i §§ 10-60
til 10-68. Det samme gjelder for skattyter som kontrollerer annen
selvstendig innretning og formuesmasse i lavskattland, og som skattyteren
har fordeler av.
§ 2-5 Stat, fylkeskommune
og kommune m.v.
(1) Staten har plikt til å svare skatt
av
a. statseide vannfall, fabrikker og
andre anlegg som drives som erverv, utover det som tjener allmennnyttig formål,
b. skog som eies av staten eller Opplysningsvesenets fond,
herunder skog i statsallmenning. Fordel vunnet ved bortleie eller
realisasjon av fast eiendom, jakt- og fiskerett, grus, sand, torv
o.l. i skogområdet medregnes som inntekt.
(2) Fylkeskommunene har plikt til å svare
skatt av
a. inntekt knyttet til produksjon,
omsetning, overføring eller distribusjon av vannkraft utover
omsetning av konsesjonskraft. Departementet kan gi forskrift til
utfylling og gjennomføring av bestemmelsen i forrige punktum,
herunder om fordeling av inntekter og kostnader mellom den skattefrie
og den skattepliktige delen av kraftomsetningen,
b. gevinst ved realisasjon av aksjer og andeler i aksjeselskap,
allmennaksjeselskap eller likestilt selskap som driver virksomhet
som nevnt i a,
c. rederivirksomhet. Det skal likevel ikke svares skatt
av rederivirksomhet som drives til lettelse for trafikken til og
fra fylket eller innenfor fylket, når fylkeskommunen ikke
oppebærer direkte utbytte av virksomheten,
d. eiendom eller innretning utenfor fylkeskommunens område.
(3) Kommunene har plikt til å svare
skatt av
a. inntekt og gevinst som nevnt i
annet ledd a og b,
b. eiendom eller innretning utenfor kommunens område. Det
skal likevel ikke svares skatt av
1. vannledning med tilhørende
dammer og bassenger,
2. kirkegård, krematorium med urnelund og urnehall, sykehus
og feriekoloni, unntatt formue i og inntekt av virksomhet som kommunen
driver i tilknytning til slik eiendom og som går ut over
eiendommens egentlige formål.
Ektefeller og barn m.v.
§ 2-10 Ligning
av ektefeller under ett
Ektefeller lignes under ett for begges formue
og inntekt når ikke annet er bestemt i denne lov.
§ 2-11 Særskilt
ligning av ektefeller
(1) Har begge ektefeller inntekt, kan hver
av dem kreve å bli særskilt lignet for inntekten.
(2) Særskilt ligning gjennomføres
også uten at ektefellene har fremsatt krav om det, hvis
det gir lavere samlet skatt enn ligning under ett, og dersom grunnlaget
for fordeling mellom ektefellene er dokumentert.
(3) Ved inntekt av bedrift som tilhører
den ene eller begge ektefeller, kan ektefellene etter nærmere
dokumentasjon kreve å bli lignet for en forholdsmessig
andel av overskuddet som svarer til arbeidsinnsats og deltakelse
i virksomheten. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjon.
(4) Ved særskilt ligning skal ektefellenes
samlede formue lignes hos den ektefellen som har høyest
alminnelig inntekt.
§ 2-12 Ligning
av ektefeller hver for seg
Ektefeller lignes hver for seg
a. når ekteskapet er inngått
etter 31. oktober i året før inntektsåret.
Den ektefellen som har lavest alminnelig inntekt, kan likevel kreve å bli
lignet under ett med den andre ektefellen hvis de har stiftet felles
hjem før utløpet av inntektsåret,
b. når de ved utløpet av inntektsåret
var separert eller levde varig atskilt.
§ 2-13 Fordeling
av skatt mellom ektefeller
(1) Ektefeller som helt eller delvis er lignet
under ett, jf. §§ 2-10, 2-11 fjerde ledd
og 2-12 a annet punktum, kan kreve at skatt på
a. alminnelig inntekt fordeles etter
størrelsen av den alminnelige inntekt hver ektefelle har,
b. personinntekt fordeles etter størrelsen av
den personinntekt hver ektefelle har,
c. formue fordeles etter størrelsen av den nettoformue hver
ektefelle har.
(2) Fordeling etter første ledd gjennomføres
også når hensynet til opptjening av pensjonspoeng
i folketrygden eller andre forhold gjør det nødvendig
med eget skatteoppgjør for hver ektefelle. Fordeling gjennomføres
bare når grunnlaget for fordeling mellom ektefellene er
dokumentert.
(3) Ved fordelingen av skatt etter første
ledd skal
a. barns formue og inntekt som skyldes
overføring fra en av ektefellene, tas med hos denne ektefellen,
b. særkullsbarns formue og inntekt tas med hos
barnets mor eller far, når den andre ektefellen ikke har
adoptert barnet,
c. i andre tilfeller enn a og b fordeles barns formue og inntekt
med en halvpart på hver ektefelle.
(4) Tredje ledd fravikes når ektefellene
er enige om en annen fordeling.
(5) Krav om fordeling etter første
ledd må settes frem innen fristen for innlevering av selvangivelse,
jf. ligningsloven § 4-7. I den utstrekning det
ikke i tidligere selvangivelse foreligger opplysning som kan legges
til grunn ved fordelingen, må det fremlegges oppgave over hvilke
formues- og inntektsposter som gjelder den enkelte ektefelle. Dersom
ligningskontoret ikke finner oppgaven tilfredsstillende, kan kravet
om fordeling avvises.
(6) Fristen i femte ledd gjelder ikke ved dødsfall,
separasjon og skilsmisse. Etter at utlegging av skattelister er
kunngjort, kan fordeling likevel bare kreves når den ubetalte
del av den skatt som er utlignet under ett for inntektsåret,
utgjør minst 300 kroner. Krav om fordeling skal i så fall
rettes til skatteoppkreveren. Skatteoppkreveren oversender henvendelsen
til ligningskontoret, som foretar fordeling av utlignet skatt.
(7) Endret skatt ved endring av ligning senere
enn to år etter utløpet av inntektsåret,
skal i sin helhet tilregnes den ektefellen som endringen gjelder.
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av dette ledd.
§ 2-14 Ligning
av barns formue og inntekt
(1) Barn som ikke er fylt 17 år ved
utløpet av inntektsåret, lignes under
ett med foreldrene for sin formue og inntekt. Barn som i inntektsåret
fyller 13 år eller er eldre, lignes likevel særskilt
for egen arbeidsinntekt.
(2) Har noen av foreldrene overført
til barnet formue eller rett til å oppebære inntekt,
skal overført formue med avkastning og overført
inntekt lignes under ett med foreldrenes formue og inntekt når
barnet er ugift og ikke er fylt 20 år ved utløpet
av inntektsåret.
(3) Når barn lignes under ett med
foreldrene, og foreldrene lignes særskilt etter § 2-11,
skal
a. barnets formue lignes hos den av
foreldrene som har høyest alminnelig inntekt,
b. barnets inntekt lignes hos den av foreldrene som har høyest
personinntekt,
c. særkullsbarns formue og inntekt – uavhengig
av bestemmelsene i a og b – lignes hos den av foreldrene som
er barnets mor eller far, når den andre ektefellen ikke
har adoptert barnet.
§ 2-15 Ligning
etter dødsfall
(1) Ved dødsfall i inntektsåret
lignes boet eller arving som har overtatt boet udelt, for sin egen
og avdødes samlede inntekt i dette året. Arving
kan likevel kreve sin og avdødes inntekt lignet hver for
seg.
(2) Gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet
bo, skattlegges for boets formue og inntekt. Har dødsfallet funnet
sted i inntektsåret, og den gjenlevende har overtatt boet
uskiftet, gjelder §§ 2-10, 2-11 og 2-13
tilsvarende for avdødes og gjenlevende ektefelles inntekt
og skatt.
§ 2-16 Meldepliktige
eller registrerte samboere
(1) Bestemmelsene i §§ 2-10
til 2-15 gjelder tilsvarende for samboere hvor den ene er pensjonist
med meldeplikt i henhold til folketrygdloven § 25-4.
(2) Første ledd omfatter ikke tilfeller
hvor samboerskapet er etablert og begge hadde folketrygdpensjon
før 1. januar 1994.
Eierskifte
§ 2-20 Fordeling
av inntekt ved eierskifte
Når eiendom eller virksomhet skifter
eier i inntektsåret, skattlegges hver av eierne
for den inntekten som etter tidfestingsreglene faller i vedkommendes
eiertid, jf. likevel § 2-15 om ligning etter dødsfall
og § 10-41 om realisasjon av andel i deltakerlignet
selskap m.v.
Fritak for og begrensninger
i skatteplikt
§ 2-30 Fritak for skatteplikt
for visse personer og institusjoner
(1) Fritatt for skatteplikt er
a. Kongen og den kongelige familie
b. staten – herunder statlig institusjon, innretning
eller fond – med de unntak som følger av § 2-5
c. fylkeskommuner og kommuner, med de unntak som følger
av § 2-5
d. universitetene og offentlige skoler
e. følgende banker m.v.:
1. Norges Bank
2. Statens Landbruksbank og tilknyttede driftskredittlag
3. Kommunalbanken
4. Den Norske Stats Husbank
5. Statens lånekasse for utdanning
6. Statens bankinvesteringsfond
7. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
8. Statens investeringsfond for næringsvirksomhet
i utviklingsland
f. folketrygden og Folketrygdfondet
g. følgende offentlige bedrifter:
1. Norsk Medisinaldepot
2. Medisinsk Innovasjon Rikshospitalet
3. Statens Fiskeredskapsimport
4. Andelslaget Biblioteksentralen
5. Norsk Tipping A/S
6. Stiftelsen Norsk Rikstoto
h. følgende forsikringsselskaper:
1. Gjensidig brann- og husdyrforsikringsselskap
med plan stadfestet av Kongen
2. Norsk Hussopp-forsikring Gjensidig
3. Fiskernes Gjensidige Ulykkestrygdelag
4. Sjøtrygdgruppen Gjensidig Skadeforsikringsselskap,
Assuranseforeningen Havfiske – Gjensidig samt gjensidige
sjøforsikringsselskaper for så vidt og i den utstrekning
virksomheten gjelder sjøforsikring med tilknytning til
fiske
5. UNI forsikring – Gjensidig skadeforsikringsselskap i
den utstrekning virksomheten gjelder brann- og husdyrforsikring
i. selveiende finansieringsforetak og forening av låntakere,
unntatt
j. Verdipapirsentralen
k. følgende sikringsfond m.v.:
1. Sparebankenes sikringsfond
2. Forretningsbankenes sikringsfond
3. Statens banksikringsfond
4. Samvirkelagenes Garantifond A/L når
vedtektene er godkjent av departementet
l. følgende pris- og markedsutjevningsfond m.v.:
m. Stiftelsen boligsamvirkets fond mot husleietap
n. fiskerhjem
o. A/S Vinmonopolet.
(2) Utlending som oppholder seg i Norge for å studere,
skal ikke svare skatt av formue i og inntekt fra utlandet.
(3) Departementet kan i forskrift helt eller
delvis frita andre staters diplomater og konsulære tjenestemenn
med familie og tjenere for plikt til å svare skatt.
§ 2-31 Fritak for skatteplikt
for visse anlegg, innretninger og virksomheter
(1) Det svares ikke skatt av
a. det offentlige veivesen,
b. kanal,
c. naturvernområde og naturforekomst som er fredet
etter lov om naturvern,
d. bureisningsbruk med tilhørende hus, innbo,
redskap, besetning og beholdninger samt inntekt som bureiseren og
familien vinner av, eller ved arbeid med disse. Dette gjelder for
det år bureiseren bosetter seg på bruket eller
fører opp nødvendige driftsbygninger, og de neste
fire år.
(2) Departementet kan gi forskrift om hvem
som skal anses som bureiser etter første ledd d.
§ 2-32 Begrensning av
skatteplikt for institusjon eller organisasjon som ikke har erverv
til formål m.v.
(1) Mild stiftelse, kirkesamfunn, menighet,
selskap eller innretning som ikke har erverv til formål,
er fritatt for formues- og inntektsskatt.
(2) Driver institusjon eller organisasjon som
omfattes av første ledd økonomisk virksomhet – herunder
bortleie av fast eiendom, også i tilfelle eiendommen delvis
er benyttet til egen bruk – vil formue i og inntekt av
den økonomiske virksomheten være skattepliktig.
Økonomisk virksomhet er unntatt fra skatteplikt når omsetningen
av denne virksomheten i inntektsåret ikke overstiger 70
000 kroner. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner
er den tilsvarende beløpsgrensen 140 000 kroner.
(3) For institusjon eller organisasjon som
har skatteplikt etter annet ledd, skal gevinst ved realisasjon av driftsmiddel
benyttet i den økonomiske virksomheten ikke regnes som
inntekt med høyere beløp enn det som er kommet
til fradrag i inntekten som avskrivninger.
(4) Selveiende institusjon som eier privat
skole, er fritatt for skattlegging av skolevirksomheten dersom skolen mottar
lovbestemt offentlig tilskudd. Institusjonen er likevel skattepliktig
for formue i og inntekt av økonomisk virksomhet utenom
undervisning og forskning.
(5) Familiestiftelse og andre formuesmasser
hvor avkastningen fortrinnsvis tilfaller medlemmer av en bestemt
slekt, skattlegges for formue.
§ 2-33 Begrensning av
skatteplikt for visse bo m.v.
(1) Konkursbo og insolvent døds- og
administrasjonsbo er bare skattepliktig for inntekt av virksomhet
som drives for boets regning. Ved siden av boet kan skyldneren ilignes
skatt av inntekt som skyldneren eller ektefellen erverver, og som
ikke tilflyter boet. Skyldneren ilignes skatt av formue som skyldneren
eller ektefellen eier ved utløpet av inntektsåret,
og som ikke er inndratt i boet. Underholdsbidrag som boet betaler
skyldneren, fradras i boets inntekt, men skattlegges hos skyldneren.
(2) Besitteren av Stamhuset Jarlsberg skattlegges
som om vedkommende forpaktet eiendommen.
§ 2-34 Begrensning av
skatteplikt for utenlandsk eid skip under norsk drift
(1) Person, selskap eller innretning som ikke
har skatteplikt etter §§ 2-1 første
eller annet ledd eller 2-2 første eller annet ledd, skal
ikke svare skatt av formue i og inntekt vunnet ved eie og drift
av
a. eget eller innleid skip i internasjonal
fart, eller
b. eget eller innleid bore- og entreprenørfartøy
i internasjonal virksomhet.
(2) Første ledd gjelder ikke for tilfeller
hvor Norge i skatteavtale er tillagt eksklusiv rett til å skattlegge
formue og inntekt som nevnt i første ledd, eller virksomhet som
er skattepliktig etter petroleumsskatteloven.
(3) Første ledd gjelder for utenlandsk
selskap med begrenset ansvar eller utenlandsk innretning bare når
skattytere som har skatteplikt etter §§ 2-1
første eller annet ledd eller 2-2 første eller
annet ledd (innenlandske skattytere)
a. til sammen er direkte eller indirekte
deltakere i selskapet eller innretningen med 34 prosent eller mindre,
eller
b. er skattepliktige for sine forholdsmessige andeler av selskapets
eller innretningens overskudd etter § 2-4, jf. § 10-61.
(4) Første og tredje ledd gjelder
bare dersom skattyter
a. godtgjør at vilkårene
er oppfylt, og
b. fremlegger de opplysningene som er nødvendige
for å kunne ta standpunkt til anvendelse av bestemmelsen. Herunder
skal norske myndigheter
1. ha tilgang på alle opplysninger
vedrørende selskapets eller innretningens eierforhold,
og
2. i tilfelle et annet selskap er eier, kunne kreve fremlagt
de opplysninger som er nødvendige for å klarlegge
eierforholdene til alle selskaper i eierkjeden.
§ 2-35 Begrensning
av skatteplikt etter denne lov ved skatteplikt etter andre lover
(1) Det skal ikke svares skatt etter denne
lov av inntekt som omfattes av lov om skatt på honorarer
til utenlandske artister m.v.
(2) For skatt til Svalbard gjelder bestemmelser
i egen lov. Personer bosatt på Svalbard og selskaper hjemmehørende
på Svalbard skal ved anvendelsen av denne lov likestilles
med personer som er bosatt i utlandet, eller selskaper som er hjemmehørende
i utlandet. Personer bosatt på fastlandet og selskaper
hjemmehørende på fastlandet kan ikke ilignes skatt
etter denne lov for inntekt og formue som er skattlagt til Svalbard.
§ 2-36 Fritak
for enkelte skatter
(1) Fritatt for skatt på formue er
a. aksjeselskap og allmennaksjeselskap
b. selskap eller sammenslutning som nevnt i § 2-2
første ledd e og g
c. verdipapirfond
d. statsforetak etter statsforetaksloven
(2) Fritatt for skatt på formue til
staten er
(3) Fritatt for skatt på formue til
kommune er annet selskap eller sammenslutning som er skattepliktig
etter § 2-2, og som ikke omfattes av første
og annet ledd.
(4) Fritatt for skatt til kommune og fylkeskommune
er person som er skattepliktig etter § 2-3 første
ledd g, for så vidt gjelder lønn mottatt fra den
norske stat.
(5) Fritatt for skatt til kommune, fylkeskommune
og fellesskatt til staten er person som er skattepliktig etter § 2-3
første ledd h, for så vidt gjelder inntekt ved
arbeid om bord i tjeneste hos rederi eller hos arbeidsgiver som driver
virksomhet på norsk registrert fartøy.
§ 2-37 Begrensning
av skatteplikt for å unngå internasjonal dobbeltbeskatning
(1) Skatteplikt etter denne lov kan begrenses
ved bestemmelse i avtale inngått i medhold av lov av 28. juli 1949
nr. 15 om adgang for Kongen til å inngå overenskomst
med fremmede stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning m.v.
(2) Person som ikke er bosatt eller selskap
m.v. som ikke er hjemmehørende i Norge, kan fritas for
skatteplikt for skip ved fart på havn i Norge eller mellom
norske havner. Fritaket forutsetter at person som er bosatt eller selskap
m.v. som er hjemmehørende i Norge, er fritatt for skattlegging
av tilsvarende virksomhet i vedkommende stat. Dersom vilkåret
om gjensidighet ikke er oppfylt, kan departementet i forskrift bestemme
at utenlandske personer, selskaper og innretninger skal svare skatt
av formue i og/eller inntekt av virksomhet som nevnt. Tilsvarende
gjelder for fly som trafikkerer norske lufthavner.
(3) Etter begjæring av vedkommende
kommune kan departementet inngå avtale med annen stat om
fordeling av beskatningen når en skattyter driver virksomhet
som medfører skatteplikt for inntekt både her
i riket og i utlandet.
(4) Innehar person eller selskap m.v. som er
skattepliktig etter § 2-1 første ledd
eller § 2-2 første ledd, minst 95 prosent
av aksjekapitalen i utenlandsk selskap som eier fast eiendom eller
anlegg med tilbehør i utlandet, og dobbeltbeskatning ikke
er forebygd i skatteavtale, kan departementet samtykke i at skattyteren
anses som eier av vedkommende eiendom eller anlegg med tilbehør
og som deltaker i tilknyttet næringsdrift med så stor
del som svarer til skattyterens andel av aksjekapitalen. Det samme
gjelder når inntil ti slike skattytere til sammen innehar
minst 95 prosent av aksjekapitalen i selskap som omhandlet i første
punktum, og aksjene er ervervet i anledning av et interessefellesskap
i vedkommende stat.
Kapittel 3 Skattested
§ 3-1 Personlig
skattyter og dødsbo
(1) Personlig skattyter svarer skatt til bostedskommunen
med de unntak som følger av bestemmelsene i dette kapittel.
(2) Bostedskommunen er den kommunen hvor skattyteren
er bosatt ved utløpet av 1. november i året før
inntektsåret. Skattyter som er flyttet fra sitt tidligere
bosted, anses fortsatt som bosatt i sin tidligere bostedskommune dersom
skattyteren ikke er kommet til sitt nye bosted 1. november i året
før inntektsåret. Skattyter som ikke har vært
bosatt i noen kommune her i landet 1. november i året før
inntektsåret, skal svare skatt av formue og inntekt til
den kommunen hvor vedkommende først bosatte seg eller tok
opphold.
(3) Ved ligning under ett etter § 2-12
a svares skatt til bostedskommunen til den av ektefellene som har
høyest alminnelig inntekt.
(4) Dødsbo svarer skatt av formue
og inntekt til den kommunen som ville blitt ansett som avdødes
bostedskommune, hvis ikke formue eller inntekt etter annen bestemmelse
i dette kapittel skal skattlegges i noen annen kommune her i riket.
(5) Personlig skattyter anses som bosatt i
den kommunen hvor vedkommende har sitt hjem. Opphold utenfor hjemmet
som følge av arbeid eller av andre grunner endrer ikke
bosted med mindre forholdene ellers er slike at skattyteren må regnes å ha
sitt hjem på det nye oppholdsstedet.
(6) Person som bor sammen med ektefelle eller
barn, anses å ha sitt hjem der ektefelle eller barn er
bosatt. For skattyter som forsørger og bor sammen med søsken,
regnes deres felles bolig som hjem.
(7) Medlemmer av Stortinget og Regjeringen,
statssekretærer og politiske rådgivere i departementene
og ved Statsministerens kontor, anses som bosatt i den kommunen
der de hadde bosted før de tiltrådte. Dette gjelder bare
så lenge personen disponerer bolig til privat bruk under
opphold i kommunen. Personens ektefelle og barn i felles husstand
anses bosatt samme sted, med mindre de har særlig svak
tilknytning til denne boligen og ikke lignes under ett med personen.
(8) Person uten fast oppholdssted anses som
bosatt i den kommunen hvor vedkommende etter sine øvrige
forhold må antas å ha sitt hjem. Sjømann
som er skattepliktig etter § 2-1 femte ledd, og
som ikke har fast oppholdssted, svarer skatt til rederiets kontorkommune.
(9) Departementet kan i forskrift gi nærmere
bestemmelser om skattemessig bosted for personlige skattytere.
§ 3-2 Upersonlig
skattyter (aksjeselskap, allmennaksjeselskap m.v.)
(1) Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og annen
upersonlig skattyter svarer skatt til kontorkommunen med de unntak
som følger av bestemmelsene i dette kapittel.
(2) Upersonlig skattyter som har flere kontorer,
skattlegges i hovedkontorkommunen.
(3) Upersonlig skattyter som ikke har kontor,
skattlegges i den kommunen hvor skattyterens styre har sitt sete.
(4) Avdeling av upersonlig skattyter som står
under egen bestyrelse, skattlegges i den kommunen hvor avdelingen
har sitt kontor.
§ 3-3 Stedbunden skattlegging
av fast eiendom og virksomhet
(1) Formue i og inntekt av fast eiendom eller
anlegg, samt virksomhet knyttet til fast eiendom eller anlegg, skattlegges
i den kommunen hvor eiendommen eller anlegget ligger.
(2) Stedbunden skattlegging etter første
ledd omfatter blant annet:
a. bolighus, leiegård, fritidshus,
b. forretningsgård, butikk, kiosk, hotell, bevertningssted,
c. fabrikk, industrielt anlegg, verksted, skipsverft, lager,
d. personlig skattyters virksomhet som er knyttet til kontor
som er åpent i vesentlig samme tid som er vanlig for slik
virksomhet, eller til regelmessige tider som er bekjentgjort på forhånd,
dersom ikke formuen eller inntekten skattlegges etter noen annen
bestemmelse i denne paragraf,
e. elektrisitetsverk, jf. § 18-7,
f. jordbruk, skog, tomt, annet grunnområde,
g. fiskevær, oppdrettsanlegg, opplagsinnretning
for hummer o.l.,
h. anlegg for utnyttelse av naturforekomster (gruve, steinbrudd,
grus- og sandtak o.l.),
i. vannfall.
(3) Stedbunden skattlegging etter første
og annet ledd omfatter også
a. gevinst ved realisasjon av fast
eiendom og rettigheter knyttet til fast eiendom,
b. panthavers overtakelse av fast eiendom til brukelighet,
c. føderåd (kår), grunnleie
eller fast grunnavgift som er påheftet fast eiendom.
(4) Inntekt av virksomhet ved omsetning av
egne tilvirkede varer skattlegges i tilvirkningskommunen. Foregår
det omsetning fra lager i annen kommune, skattlegges 1/10
av inntekten i lagerkommunen. Formue i råstoffbeholdning
og tilvirkede varer skattlegges i tilvirkningskommunen.
(5) Selskap hvor virksomheten består
i lagring og omsetning av petroleum eller lignende, skattlegges
med 1/3 av inntekten i kontorkommunen og med 2/3
av inntekten i den eller de kommuner hvor lageret ligger. Mellom
flere lagerkommuner fordeles inntekten til skattlegging i forhold
til den varemengde som i årets løp er uttatt av
lageret innen hver kommune. Formue i lagerbeholdning skattlegges
på basis av beholdningen i den enkelte kommune.
(6) Inntekt ved avvirkning i egen skog skattlegges fullt
ut i den kommunen hvor eiendommen ligger. Skogavgiftsmidler som
godkjennes overført til investering i skog i annen kommune,
tas til inntekt der.
(7) Hører det til fast eiendom rettighet
i allmenning i annen kommune (eiendoms- eller bruksrett, herunder
seterrett) med tilknyttet anlegg, skattlegges formue i og inntekt
av rettigheten med 3/4 i den kommunen hvor den berettigede
eiendommen ligger, og med 1/4 i den kommunen hvor allmenningen
ligger. Departementet kan gi tillatelse til at de berørte
kommunene avtaler en annen fordelingsmåte med virkning
for de bruksberettigede. Avtalen skal gjelde for begrenset tid eller
inntil utgangen av det første budsjettåret etter
at avtalen er sagt opp av en av partene.
(8) Skattlegging skjer etter bestemmelsene
i denne paragraf, uansett om virksomheten foregår i et
lengre eller kortere tidsrom, og uten hensyn til om virksomheten
er opphørt ved utløpet av inntektsåret.
§ 3-4 Rederiselskap
(1) Rederiselskaps skatt fordeles mellom aksjonærenes
bosteds- eller kontorkommuner.
(2) Med rederiselskap menes i denne lov
a. skipsaksjeselskap, skipsallmennaksjeselskap
og annet rederiselskap hvor deltakerne har begrenset ansvar,
b. selskap som driver fangstvirksomhet på havet
eller bergingsvirksomhet, hvor deltakerne har begrenset ansvar.
(3) Som aksjonær (parthaver) regnes
den som 1. januar i ligningsåret står oppført
i selskapets aksjeeierbok, aksjeeierregister eller liste over parthaverne
som eier av vedkommende aksje eller part.
(4) Ved fordeling av skatten etter første
ledd skal hver kommune ha en andel som motsvarer eierandelene til
de aksjonærene som var bosatt eller hjemmehørende
i kommunen pr. 1. januar i ligningsåret. Var rederiselskapet oppløst
tidligere, legges i stedet til grunn forholdene den dag da fordelingen
av midlene til aksjonærene i anledning av oppløsningen
startet. Den andelen som faller på aksje som tilhører
utlending, jf. § 2-3, og andel som vil gi mindre
skatt enn 100 kroner, skattlegges under ett i selskapets kontorkommune
eller i den kommunen hvor bestyrelsen av selskapet foregår.
(5) Aksje i rederiselskap som eies av selskap
som har til formål å eie og forvalte eller for
egen regning omsette slike aksjer, anses å tilhøre
de enkelte aksjonærene i dette selskapet med den andelen
som faller på hver av dem. Skatt som i en kommune ikke
overstiger 300 kroner, utlignes ikke i aksjonærens skattekommune.
Skattleggingen skjer i stedet i det aksjeeiende selskapets skattekommune.
§ 3-5 Andelsmeieri
Andelsmeieris inntekt fra meieridriften, og
formue i tilknytning til meieridriften, fordeles mellom de kommunene
hvor melkeleverandørene driver jordbruk. Fordelingen skjer
i forhold til den melkemengden som er mottatt fra leverandørene
i de enkelte kommuner. De kommuneandelene av formuen og inntekten
som etter endelig fordeling ikke vil føre til minst 100
kroner i samlet skatt, skattlegges under ett i kontorkommunen. Inntekt
og formue fra annen virksomhet enn selve meieridriften fordeles
etter reglene i § 3-3.
§ 3-6 Sparebank
Skatt som ilignes sparebank, fordeles mellom
de kommunene hvor banken har ekspedisjonskontorer, på grunnlag
av kundeinnskudd fra personer bosatt i og fra andre kunder med kontor
i disse kommunene. Oppstår uenighet om fordelingen, fastsettes
den av departementet.
§ 3-7 Utlending og utenlandsk
selskap eller innretning
(1) Person som ikke er bosatt, og selskap eller
innretning som ikke er hjemmehørende i riket, som har begrenset
skatteplikt etter § 2-3 første ledd a
og b, skattlegges i den kommunen som følger av § 3-3.
Hvis § 3-3 ikke er anvendelig, skal skattlegging
finne sted til den kommunen hvor næringsdriften eller virksomheten
foregår.
(2) Skattyter som er skattepliktig etter § 2-3
første ledd d og annet ledd, svarer skatt til den kommunen
hvor vedkommende oppholdt seg 1. november i året før
inntektsåret. Har slik skattyter ikke oppholdt seg i noen kommune
her i landet på dette tidspunktet, svares skatten til den
kommunen hvor vedkommende oppholdt seg da skatteplikten etter § 2-3
første ledd d og annet ledd oppstod.
(3) Skattyter som er skattepliktig etter § 2-3
første ledd e og f, skattlegges for mottatt godtgjørelse
m.v. til den kommunen eller de kommunene hvor vedkommende selskaps
produksjonsvirksomhet foregår, eller, hvis selskapet ikke
driver produksjonsvirksomhet, til den kommunen hvor kontoret er
eller bestyrelsen foregår, jf. § 3-2.
Foretas det fordeling av generalkostnadene mellom flere aksjeselskaper
eller allmennaksjeselskaper, skal godtgjørelse som nevnt
i første punktum fordeles på de samme selskapene
og på samme måte.
(4) Skattyter som er skattepliktig etter § 2-3
tredje ledd, svarer skatt til den kommunen hvor selskapet har sitt
kontor (hovedkontor).
(5) Person som ikke er bosatt, og selskap eller
innretning som ikke er hjemmehørende i riket, som regelmessig
driver berging med sammenhengende virksomhet på norsk territorium,
skattlegges for formue i og inntekt av den virksomheten som drives
her, til den kommunen hvor vedkommende skip lengst har vært
stasjonert i inntektsåret.
Kapittel 4 Formue
Fellesregler for formue
§ 4-1 Hovedregel om formue
(1) Skattepliktig formue fastsettes til omsetningsverdien
pr. 1. januar i ligningsåret av skattyterens eiendeler med økonomisk
verdi, med fradrag for gjeld som skattyteren hefter for.
(2) For skattyter med avvikende regnskapsår
etter ligningsloven § 5-3 skal formuesfastsettelsen
omfatte formuen ved utløpet av siste regnskapsår
før 1. januar i ligningsåret.
§ 4-2 Eiendeler som ikke
medregnes
(1) Ved fastsettelse av skattepliktig formue
unntas følgende eiendeler:
a. rettighet som er avhengig av at
en betingelse inntrer,
b. tidsbegrenset bruksrett,
c. tidsbegrenset rett til periodisk ytelse,
d. krav på lønn, rentetermin eller utbytte
av aksje, andel i verdipapirfond og annet verdipapir, så lenge
kravet ikke er forfalt til betaling,
e. rett til åndsverk eller patent, så lenge
retten ikke er gått ut av opphavsmannens eller oppfinnerens
eie,
f. forretningsverdi,
g. teknisk, merkantil eller annen kunnskap,
h. avling som er nødvendig for gårdsdriften,
i. grunnfondsbeviskapital,
j. livsforsikringspolise som er tegnet for å oppfylle
kravet til tvungent innskudd i pensjonskasse eller enkekasse.
(2) Departementet kan gi forskrift om at også andre arter
av livsforsikring og pensjonsspareprodukter enn nevnt under første
ledd j ikke skal tas med i formuen.
§ 4-3 Forpliktelser
som det ikke gis fradrag for
Ved fastsettelse av skattepliktig formue gis
det ikke fradrag for
a. forpliktelse som er avhengig av
at en betingelse inntrer,
b. tidsbegrenset bruksrett som hviler på skattyterens
formue,
c. kapitalverdien av føderåd påheftet
fast eiendom og verdien av tidsbegrenset plikt til periodisk ytelse,
d. rentetermin eller utbytte av verdipapir så lenge
betalingsforpliktelsen ikke er forfalt,
e. forskuddsskatt, forhåndsskatt og terminskatt
som ikke er forfalt, samt restskatt og resterende skatt som ikke
er utlignet ved utløpet av inntektsåret,
f. skatt, trygdeavgift eller tilleggsskatt, tilleggsavgift
og renter som fastsettes ved endring av ligning etter utløpet
av inntektsåret.
Særlige verdsettelsesregler
§ 4-10 Bolig og andel
i boligselskap
(1) Verdien av boligeiendommer, herunder fritidseiendommer,
kan settes lavere enn omsetningsverdien.
(2) Verdien av andel i boligselskap som omfattes
av § 7-12, settes til andelshaverens andel av
boligselskapets netto formue, beregnet på grunnlag av forholdet
mellom påløpt husleie for andelshaverens boenhet
i året og påløpt husleie for samtlige
boenheter for andelshaverne i året. Innskudd fra andelshaverne
kommer ikke til fradrag ved beregning av boligselskapets formue.
§ 4-11 Jordbrukseiendom,
skog og reinflokk
(1) Jordbrukseiendom verdsettes under ett med
bygninger og rettigheter som hører til eiendommen.
(2) Verdien av skog settes til den avkastningsverdien skogen
har på lengre sikt ved rasjonell skjøtsel og drift etter
forskrift gitt av departementet, jf. ligningsloven § 7-1
nr. 3.
(3) Reinflokk verdsettes ut fra antall kalver
under ett år og dyr på ett år eller mer
til henholdsvis 15 og 30 prosent av den slakteprisen som ble oppnådd
i landsgjennomsnitt for dyr på ett år eller mer
i året før inntektsåret.
§ 4-12 Aksje, grunnfondsbevis
og andel i verdipapirfond
(1) Børsnotert aksje verdsettes i
alminnelighet til kursverdien 1. januar i ligningsåret.
(2) Aksje notert på SMB-listen ved
Oslo Børs verdsettes til 65 prosent av kursverdien 1. januar
i ligningsåret.
(3) Ikke børsnotert aksje verdsettes
til 65 prosent av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets
eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi
1. januar året før ligningsåret fordelt
etter pålydende.
(4) Departementet kan
a. gi forskrift om beregningen av
aksjeverdien i tredje ledd,
b. fastsette skjema til bruk ved beregningen,
c. ved forskrift bestemme at ikke børsnotert aksje
som er undergitt annen kursnotering, verdsettes som bestemt i første
og annet ledd.
(5) Ikke børsnotert aksje i utenlandsk
selskap verdsettes til 65 prosent av aksjens antatte salgsverdi
1. januar i ligningsåret.
(6) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig
forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak
verdsettes til kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er
kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til den antatte salgsverdi.
(7) Andel i verdipapirfond verdsettes til andelsverdien 1.
januar i ligningsåret.
§ 4-13 Aksje i nystiftet
aksjeselskap og allmennaksjeselskap eller hvor aksjekapitalen er
endret i året før ligningsåret
(1) For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
som er stiftet året før ligningsåret,
settes aksjeverdien til pålydende beløp. Er stiftelsen
skjedd ved overgang fra personlig firma til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, legges
verdien 1. januar i ligningsåret til grunn, fastsatt i samsvar
med § 4-12 tredje ledd.
(2) For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
hvor aksjekapitalen i året før ligningsåret
er forhøyet eller satt ned, eller med uendret størrelse
er fordelt på et større eller mindre antall aksjer,
legges verdien 1. januar i ligningsåret til grunn ved ligningen.
Det samme gjelder såfremt selskapet det forutgående år
har ervervet egne aksjer uten nedskrivning av aksjekapitalen, eller
aksjen i året før ligningsåret er strøket
fra notering på børs eller notering på SMB-listen
ved Oslo Børs. For øvrig gjelder § 4-12
tredje ledd.
§ 4-14 Ihendehaverobligasjon,
obligasjon registrert i Verdipapirsentralen og lignende verdipapir
Ihendehaverobligasjon, obligasjon registrert
i Verdipapirsentralen og lignende verdipapir verdsettes til kursverdien,
eller til antatt omsetningsverdi dersom kursen ikke er notert.
§ 4-15 Pantobligasjon,
gjeldsbrev, bankinnskudd og annet utestående krav
Pantobligasjon, gjeldsbrev, bankinnskudd og
annet utestående krav verdsettes til pålydende.
Krav som ikke ventes innfridd helt eller delvis, verdsettes til
det kravet med rimelig sikkerhet vil innbringe.
§ 4-16 Livsforsikringspolise
(1) Verdien av livsforsikringspolise som ikke
omfattes av § 4-2 første ledd j, jf. § 4-2
annet ledd, settes til gjenkjøpsverdien. Det tas ikke hensyn
til avtale eller forsikringsvilkår om at forsikringen ikke
kan kreves gjenkjøpt. Er gjenkjøpsverdien ikke
tilfredsstillende opplyst, fastsettes den ved skjønn.
(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf.
§ 4-17 Varebeholdning
Beholdning av varer og råstoffer i
virksomhet verdsettes til samme verdi som legges til grunn ved inntektsligningen,
jf. § 14-5 annet ledd.
§ 4-18 Utenlandsk forsikringsselskaps
formue
For utenlandsk forsikringsselskap som er skattepliktig her
i riket etter § 2-3 første ledd a og
b, verdsettes formuen til det tidobbelte av selskapets beregnede årsinntekt, med
mindre verdien av selskapets faste eiendommer eller anlegg innen
riket, etter fradrag av gjeld, utgjør et større beløp.
Skattefri formue
§ 4-20 Fribeløp
i kontanter og privat innbo m.v.
(1) Personlig skattyters formue i
a. kontanter, sjekker, bankremisser
eller andre likvide midler medregnes bare med den del som overstiger 3 000
kroner,
b. privat innbo og løsøre, unntatt motorkjøretøy,
campingvogn og lystfartøy, medregnes bare med den del av
samlet verdi som overstiger 100 000 kroner.
(2) Personer som lignes under ett, har ett
felles fribeløp etter første ledd.
§ 4-21 Skattefrihet for
innskuddskonti med småbeløp
Departementet kan bestemme at innskuddskonti
med småbeløp skal unntas ved fastsettelse av skattepliktig formue,
og kan fastsette hvilke beløp og antall konti som fritaket
skal omfatte.
Fordeling av gjeldsfradrag
§ 4-30 Fordeling av gjeldsfradrag
mellom kommuner
(1) Har skattyter formue i flere kommuner,
fratrekkes gjelden forholdsmessig etter størrelsen av bruttoformuen i
hver kommune.
(2) Hvis skattyterens formue i en kommune bare
består av formue i prosentlignet fritidsbolig, skal denne
formuen ikke tas med i grunnlaget for gjeldsfordelingen så langt
skattyteren får dekket gjeldsfradraget i formue i andre
kommuner.
(3) Første og annet ledd gjelder særskilt
for hver ektefelle når ektefellene får skatten
fordelt etter § 2- 13. Overstiger den ene ektefellens
samlede gjeld vedkommendes samlede bruttoformue, skal det overskytende
beløp overføres til fradrag på den andre
ektefellens hånd og tas med ved en eventuell fordeling
av denne ektefellens gjeld mellom flere kommuner.
(4) Når et industriselskap har datterselskap
og har tatt opp lån som kommer disse selskapene til gode,
kan kommune hvor morselskap er skattepliktig, kreve at fradrag for
gjeld fordeles forholdsmessig som om morselskapet og datterselskapet
hadde vært ett selskap. Fradraget fordeles på grunnlag
av selskapenes samlede bruttoformue i de forskjellige kommunene.
Krav om slik fordeling må være levert Skattedirektoratet
innen utløpet av april måned i ligningsåret.
(5) Når det vil være særlig
urimelig å fordele et industriselskaps gjeld etter de vanlige
reglene, kan en kommune hvor selskapet er skattepliktig, kreve at
en del av gjelden som svarer til verdien av selskapets kontantbeholdning,
utestående fordringer, aksjer, ihendehaverobligasjoner,
obligasjoner registrert i Verdipapirsentralen og andre gjeldsbrev – eller
det mindre beløp som gjelden utgjør – skal
komme til fradrag i den eller de kommuner hvor de nevnte verdiene
etter loven skal skattlegges. Dekker ikke disse verdiene den samlede
gjelden, fordeles restgjelden etter de vanlige reglene, og hvor
fjerde ledd får anvendelse, etter reglene i fjerde ledd.
Krav om fordeling som nevnt i første punktum må være
sendt til Skattedirektoratet innen utløpet av april måned
i ligningsåret.
§ 4-31 Fordeling av gjeldsfradrag
mellom Norge og utlandet
(1) Skattyter som er skattepliktig etter §§ 2-1
eller 2-2, og som har formue i fast eiendom eller anlegg med tilbehør
i utlandet, gis forholdsmessig fradrag for gjeld beregnet etter
forholdet mellom formue som nevnt i utlandet og skattyterens øvrige
bruttoformue.
(2) Når § 2-37 fjerde
ledd anvendes, tas ved beregningen i betraktning den delen av det
utenlandske selskapets gjeld som etter forholdsmessig beregning
faller på verdien av vedkommende eiendom eller anlegg m.v.,
i den utstrekning skattyteren regnes som eier av disse.
(3) Skattyter som er skattepliktig etter § 2-3,
gis fradrag bare for gjeld stiftet til fremme av virksomhet som det
skal svares skatt av her i riket. Utenlandsk forsikringsselskap
som får formuen fastsatt etter § 4- 18,
gis ikke fradrag for gjeld.
Deltakerlignede selskaper
§ 4-40 Formuesligning
av deltaker i deltakerlignet selskap
For deltaker i deltakerlignet selskap som omfattes
av § 10-40, settes verdien av deltakerens selskapsandel
ved formuesligningen til en andel av selskapets nettoformue beregnet
som om selskapet var skattyter.
§ 4-41 Fradragsbegrensning
for kommandittister og stille deltakere
Kommandittister og stille deltakere gis fradrag
for andel av negativ formue innenfor den delen av innskuddsforpliktelsen
som ikke er innkalt.
Forskjellige bestemmelser
§ 4-50 Formuesligning
av inntekts- eller bruksnyter
Er det ved testament eller annen gyldig disposisjon bestemt
at inntektsnytelsen av en kapital eller bruksnytelsen av en eiendom
i kortere eller lengre tid skal tilkomme en person, men at selve
kapitalen eller eiendommen skal tilfalle en annen person, stiftelse
eller innretning, formueslignes rente- eller bruksnyteren for kapitalen
eller eiendommen så lenge denne retten vedvarer.
§ 4-51 Forsømmelse
av meldeplikt ved realisasjon av aksje og grunnfondsbevis m.v.
Er det i innsendt aksjonæroppgave
oppført noen som har forsømt å gi melding
til selskapets eller innretningens styre om at aksje eller grunnfondsbevis
m.v. er realisert, lignes vedkommende som eier av aksjen eller grunnfondsbeviset
m.v., med mindre vedkommende påviser hvem som er den virkelige
eieren.
§ 4-52 Fondsfradrag for
forsikrings- og livrenteselskap
Forsikrings- og livrenteselskap gis fradrag
for premiereserven og for andre fond som skal dekke eller sikre
forpliktelser selskapet har påtatt seg i avtaler med de
forsikrede. Bonusfond kommer til fradrag bare ved forsikring som
omfattes av §§ 6-46 annet ledd og 6-47
c.
§ 4-53 Gjeldsfradrag for
stat, fylkeskommune og kommune
(1) Stat, fylkeskommune og kommune gis fradrag
for gjeld med et beløp som svarer til halvparten av den
skattepliktige bruttoformuen i vedkommende skattekommune.
(2) Når det i tilknytning til kommunal
eiendom som nevnt i § 2-5 tredje ledd b nr. 2
drives skattepliktig virksomhet, gis det ikke fradrag for gjeld.
Kapittel 5 Alminnelig inntekt – bruttoinntekter
Fellesregler for inntekt
§ 5-1 Hovedregel om inntekt
(1) Som skattepliktig inntekt anses enhver
fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet samt pensjon,
føderåd og livrente.
(2) Som skattepliktig inntekt anses gevinst
ved realisasjon av formuesobjekt utenfor virksomhet, sml. § 5-30. Ved
realisasjon av formuesobjekt gjelder særregler i kapittel
9, herunder om begrensning av skatteplikten etter forrige punktum.
§ 5-2 Uttak
Som skattepliktig inntekt anses fordel ved
uttak til egen bruk og gaveoverføring – herunder
også fra aksjeselskap og allmennaksjeselskap – av
formuesgjenstand, vare eller tjeneste. Ved uttak fra enmannsforetak
eller sameie som ikke lignes etter §§ 10-40
til 10- 45, gjelder skatteplikten bare hvor kostprisen helt eller
delvis er kommet til fradrag ved ligningen. Skatteplikten gjelder ikke
ved gave, herunder gavesalg og arveforskudd, av formuesgjenstand
eller varebeholdning knyttet til giverens virksomhet når
gavemottakeren plikter å svare arveavgift etter lov av
19. juni 1964 nr. 14 og vedkommende overtar hele eller deler av
virksomheten. Fordelen settes til det beløpet som ville
ha blitt regnet som skattepliktig inntekt ved en gjennomføring
av transaksjonen til omsetningsverdi, jf. kapittel 9.
§ 5-3 Verdsettelse av
inntektsposter
Fordel som består i annet enn norsk
mynt, verdsettes til omsetningsverdi.
Arbeidsinntekt
§ 5-10 Fordel vunnet ved
arbeid
Fordel vunnet ved arbeid omfatter blant annet:
a. lønn, honorar, feriepenger
og annen godtgjørelse vunnet ved arbeid i og utenfor tjenesteforhold,
men ikke i virksomhet. Som annen godtgjørelse anses blant
annet tantieme, gratiale, ventepenger, drikkepenger, provisjon,
premier, priser, stipend og lignende ytelser, samt ytelser som omfattes
av §§ 5-11 til 5-14,
b. godtgjørelse som medlem av styre, representantskap, utvalg,
råd og lignende,
c. ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt, herunder
1. dagpenger under arbeidsløshet
etter folketrygdloven kapittel 4
2. sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 og stønad
etter kapittel 9
3. fødselspenger og adopsjonspenger etter folketrygdloven
kapittel 14
4. dagpenger i privat syke- og ulykkesforsikring, se likevel
unntak i § 5-15 første ledd j nr. 4,
d. vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør
av arbeidsforhold ved avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver,
se likevel unntak i § 5-15 første ledd a
nr. 1 og 2,
e. erstatning for ikke-økonomisk skade ved usaklig
oppsigelse eller urettmessig avskjed, jf. arbeidsmiljøloven § 62
og § 66, så langt erstatningen overstiger
1 1/2 ganger folketrygdens grunnbeløp.
§ 5-11 Utgiftsgodtgjørelse
(1) Med utgiftsgodtgjørelse menes
ytelser som en arbeidstaker mottar til dekning av kostnader i forbindelse med
utførelse av arbeid.
(2) Utgiftsgodtgjørelse er skattepliktig
så langt den
a. gir overskudd etter dekning av
kostnader i forbindelse med arbeid, eller
b. dekker private kostnader, selv om kostnadene er fradragsberettigede.
(3) Departementet kan gi forskrift om i hvilken
utstrekning reglene for forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser
skal gis tilsvarende anvendelse ved ligningen, jf. skattebetalingsloven § 5
nr. 1 c.
§ 5-12 Naturalytelse
(1) Med naturalytelse menes enhver økonomisk
fordel som ytes i annet enn kontanter, sjekker og lignende betalingsmidler.
(2) Verdien av naturalytelser fastsettes etter § 5-3
med mindre annet er særskilt bestemt.
(3) Ved helt eller delvis fri kost og losji
settes fordelen til den verdien som er fastsatt for beregning av
forskuddstrekk etter skattebetalingsloven § 6
nr. 2.
(4) Fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold
fastsettes til differansen mellom en normalrentesats og lånets
faktiske rentesats. Stortinget fastsetter normalrentesats til bruk
ved beregning av fordel ved lån i arbeidsforhold. Fordel
ved rimelig lån fra arbeidsgiver regnes ikke som inntekt
når lånet – når det blir gitt – ikke
overstiger 3/5 av grunnbeløpet i folketrygden
og tilbakebetalingstiden er høyst ett år. Departementet
kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette
ledd.
§ 5-13 Særlig
om privat bruk av arbeidsgivers bil
(1) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers
bil fastsettes på grunnlag av en antatt årlig
privat kjørelengde på 10 000
km med tillegg av kjøring mellom hjem og arbeidssted. Vederlag
for bruk av arbeidsgivers bil påvirker ikke fordelsfastsettelsen.
Tilsvarende gjelder når arbeidstaker selv dekker bilkostnader.
(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av første ledd. Herunder kan
det gis forskrift om standard kilometersatser og særregler
for biler som hovedsakelig er anskaffet av hensyn til den private bruk,
samt for leasede og kostbare biler.
§ 5-14 Særlig
om aksjer og opsjoner m.v. i arbeidsforhold
(1) For fordel ved ansattes erverv av aksjer
i arbeidsgiverselskapet til underkurs gjelder:
a. Fordelen settes til differansen
mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen,
redusert med 20 prosent, og det den ansatte betaler for aksjen.
Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 1 000 kroner pr.
inntektsår.
b. Bokstav a gjelder tilsvarende hvor ansatt i datterselskap
erverver aksje til underkurs i morselskap. Som morselskap anses
selskap som eier mer enn ni tideler av aksjene i datterselskapet,
og som har en tilsvarende del av de stemmer som kan avgis på generalforsamlingen.
c. Skattefritak etter dette ledd forutsetter at alle ansatte etter
en generell ordning i bedriften har fått tilbud om aksjekjøp.
Det kan likevel kreves en viss minstetid for ansettelsesforholdet
eller at aksjer i rimelig utstrekning fordeles etter ansiennitet.
d. Departementet kan fastsette regler om verdsettelse av aksjer
etter dette ledd.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende
for grunnfondsbevis.
(3) For fordel ved opsjoner m.v. i arbeidsforhold
gjelder:
a. Fordel ved erverv av og ved senere
innløsning eller salg av rett til erverv av eller salg
av aksje eller grunnfondsbevis i arbeidsforhold, regnes som fordel
vunnet ved arbeid etter § 5-10. Som slik rett
anses både rett til erverv av eksisterende aksje eller
grunnfondsbevis og rett til å tegne aksje eller grunnfondsbevis
ved en senere emisjon. Dette gjelder også dersom retten
er knyttet til fordring eller verdipapir.
b. Fordel som nevnt i a fastsettes slik:
1. Ved erverv av retten settes fordelen
til dens verdi ved ervervet, fratrukket skattyterens kostpris for retten.
2. Ved innløsning av retten settes fordelen til
den del av differansen mellom aksjens eller grunnfondsbevisets omsetningsverdi
og innløsningsprisen som overstiger skattyterens kostpris
for retten og skattlagt fordel etter nr. 1 ved ervervet av retten.
3. Ved salg av retten settes fordelen til den del av differansen
mellom salgssum og kostpris som overstiger skattlagt fordel etter
nr. 1 ved ervervet av retten. Overføring av slik rett til
nærstående regnes ikke som salg etter denne bokstav.
Som nærstående regnes i alle tilfelle personer
som skattyteren er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende
linje, samt første og andre sidelinje. Innløsning
fra den nærstående til annen ikke nærstående
regnes som innløsning eller salg fra skattyteren.
4. I forskrift kan departementet fastsette bindende regler
om verdsettelse av retten ved utstedelsen, om skattefritak for mindre
beløp samt øvrige regler til gjennomføring
av skattlegging etter denne bokstav.
c. Beløp som er skattlagt ved ervervet etter b
nr. 1, kan fradras i inntekt ved senere bortfall av retten. Ved
utnyttelse av retten i form av innløsning til lavere verdi enn
ervervsbeløpet gis slikt fradrag for differansen mellom
ervervsbeløpet og innløsningsverdien. Med innløsningsverdi
menes her omsetningsverdien av den underliggende aksjen eller grunnfondsbeviset
på innløsningstidspunktet, fratrukket innløsningsprisen.
Ved utnyttelse av retten i form av salg til lavere pris enn ervervsbeløpet,
gis slikt fradrag for differansen mellom ervervsbeløpet
og salgssummen. Departementet kan i forskrift gi nærmere
regler om gjennomføring av fradrag etter denne bokstav.
§ 5-15 Skattefri arbeidsinntekt
(1) Som inntekt regnes ikke
a. følgende sluttvederlag
i tjenesteforhold:
1. sluttvederlag som etter overenskomst
mellom hovedorganisasjoner for arbeidstakere og arbeidsgivere blir
utbetalt arbeidstakere ved oppsigelse. Når sluttvederlag
utbetales i forbindelse med at arbeidstakere som har fylt 64 år
mottar avtalefestet pensjon (AFP), gjelder skattefriheten for inntil
950 kroner pr. måned. Bestemmelsen i forrige punktum gjelder
tilsvarende for arbeidstakere født i 1944 eller tidligere
som etter fylte 62 år mottar tilsvarende avtalefestet pensjon
i henhold til vedtekter godkjent av vedkommende departement,
2. tilleggssluttvederlag etter avtale mellom den enkelte
arbeidsgiver og arbeidstakerne med inntil 50 prosent av det beløp
den enkelte arbeidstaker har krav på som sluttvederlag
etter nr. 1,
b. følgende ytelser etter lov av 27. juni 1947
nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting kapittel III:
tilskudd under opplæring
med sikte på høvelig arbeid
tilskudd i forbindelse med yrkesrettet attføring,
c. lønn eller annen inntekt som er fritatt for
skattlegging i medhold av gjensidig overenskomst inngått
med hjemmel i lov av 19. juni 1947 nr. 5,
d. godtgjørelse til dekning av økte levekostnader
som utbetales til norsk tjenestemann i utlandet. Departementet kan
gi forskrift om hva som skal regnes å være godtgjørelse
til dekning av kostnader som nevnt,
e. følgende ytelser til sjøfolk m.v.:
tariffmessig hyretillegg for egen
kost
verdien av fritt opphold om bord
ekstrahyre, effektgodtgjørelse og annen godtgjørelse
ved forlis
krigsrisikotillegg opptjent under fart i erklært krigssone,
2. ytelse etter § 7
annet ledd i forskrift av 28. februar 1975 om stønad til
sjømenn i utenriksfart,
3. ytelse fra Nortraships Sjømannsfond og utbetaling
i henhold til Stortingets vedtak av 27. april 1972 vedrørende
norske sjømenn som seilte for Nortraship i tiden 1. juli
1940 til 30. juni 1945,
f. følgende ytelser til militære mannskaper
og sivile tjenestepliktige:
1. dagpenger, dimisjonsgodtgjørelse,
utdanningsbonus av samme størrelse og forsørgertillegg
m.v. til utskrevne korporaler, menige og befalsskoleelever i Forsvaret
samt lagførere og mannskap i Sivilforsvaret etter offentlig
regulativ
2. dagpenger, underhold, forsørgertillegg m.v.
etter lov om fritaking for militærtjeneste § 18
for sivile tjenestepliktige,
g. ettergivelse av utdanningslån i Statens lånekasse
for utdanning i medhold av utdanningsstøtteloven § 8 tredje
ledd tredje punktum for låntaker som er bosatt og utøver
et yrke i Finnmark eller visse deler av Troms, og for låntaker
som utøver legeyrket i utvalgt kommune. Departementet gir
forskrift om gjennomføringen, herunder hvilke studier som
skal omfattes av ordningen,
h. følgende erstatninger i og utenfor tjenesteforhold:
1. menerstatning etter skadeserstatningsloven § 3-2 og
erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art
etter samme lov §§ 3-5 og 3-6
2. menerstatning ved yrkesskade etter folketrygdloven § 13-17,
i. arbeidsvederlag som ikke er virksomhetsinntekt, når beløpet
er under grensen for lønnsinnberetningsplikt etter forskrift
gitt med hjemmel i ligningsloven § 6-16 a, jf. § 6-2,
j. Følgende inntekter utenfor tjenesteforhold:
1. kunstnerlønn bevilget
av Stortinget
2. kultur- og ærespriser utdelt av stat, fylkeskommune eller
kommune
3. vitenskapelig hedersgave og belønning utdelt
gjennom universitet, høyskole, vitenskapelig fond og lignende
4. dagpenger som utbetales i privat syke- og ulykkesforsikring
med inntil 20 kroner pr. dag
5. bidrag fra fagorganisasjon til lønnstaker
6. verdi av fritidsarbeid på egen bolig, hytte
eller bygg tilhørende boligbyggelag til opptjening av eget
innskudd i laget
7. verdi av eget husstell og av håndverks- og
husflidsarbeid i hjemmet til eget behov,
k. fordel vunnet ved skadevolders arbeid for skadelidte, utført
etter skriftlig avtale inngått ved megling i konfliktråd,
jf. konfliktrådsloven § 13.
(2) Departementet kan bestemme at mindre naturalytelser
og andre mindre fordeler skal være skattefrie innenfor
fastsatte rammer, og kan herunder fastsette beløpsgrenser.
Departementet kan også gi forskrift om skattefritak for
arbeidsgivers tilskudd til barnehave for ansattes barn.
Kapitalinntekt
§ 5-20 Fordel vunnet ved
kapital
(1) Fordel vunnet ved kapital omfatter blant
annet avkastning utenfor virksomhet av
a. fast eiendom og løsøre
b. finansgjenstander (betalingsmidler, fordringer og verdipapirer
m.v.)
c. immaterielle rettigheter (opphavsrettigheter og patentrettigheter
m.v.)
d. rettigheter i kapital som nevnt under a til c.
(2) Årlig avkastning på sparedelen
av en livsforsikring i norsk selskap (kapitalforsikring) regnes
som fordel vunnet ved kapital for forsikringstakeren. Departementet kan
gi forskrift om beregning av avkastning.
(3) Som skattepliktig inntekt anses vederlagsfri
bruk av andres eiendeler.
§ 5-21 Skattefri kapitalinntekt
(1) Forbruksgjenstander som klær,
innbo, personbiler, lystbåter o.l., regnes ikke som inntektsgivende
når de brukes av eieren eller eierens familie.
(2) Utbetaling av livsforsikring (kapitalforsikring) regnes
ikke som inntekt, unntatt
a. ved utbetaling fra utenlandsk forsikringsselskap,
eller
b. hvor forsikringen er tegnet av arbeidsgiver til fordel for
ansatt, medeier, aksjonær eller disses nærmeste
familie, jf. § 10-11 annet ledd, i den utstrekning
disse ikke tidligere er skattlagt for innbetalt premie.
(3) Departementet kan bestemme at avkastning
på innskuddskonti med små beløp ikke
skal regnes som inntekt, og kan fastsette hvilke beløp
og hvor mange konti som fritaket skal omfatte.
Virksomhetsinntekt
§ 5-30 Fordel vunnet ved
virksomhet
(1) Fordel vunnet ved virksomhet omfatter blant
annet fordel vunnet ved omsetning av varer eller tjenester, realisasjon
av andre formuesobjekter i virksomheten og avkastning av kapital
i virksomheten.
(2) Ved realisasjon av formuesobjekt gjelder
særregler i kapittel 9.
(3) Inntekt vunnet ved virksomhet omfatter
også ytelser som nevnt i § 5-10 c som
erstatter virksomhetsinntekt.
§ 5-31 Skattefri virksomhetsinntekt
Som inntekt regnes ikke
a. tilskudd som gis til investering
i distriktene etter forskrift gitt av Kongen, jf. likevel § 14-44
første ledd siste punktum,
b. bidrag fra næringsorganisasjon hvor den næringsdrivende
er medlem.
Pensjon, periodiske ytelser
m.v.
§ 5-40 Pensjon
(1) Skatteplikten etter § 5-1
omfatter etterlønn ved arbeidstakers død og etterpensjon
ved pensjonists død, i den utstrekning beløpet
overstiger 1 1/2 ganger folketrygdens grunnbeløp
på det tidspunkt dødsfallet inntraff.
(2) Skatteplikten etter § 5-1
omfatter engangs- og avløsningsbeløp og andre
kapitalytelser, sikret ved premier eller tilskudd som det er gitt
fradrag for ved ligningen.
(3) Utbetaling av ytelse som omhandlet i annet
ledd skattlegges ikke som inntekt så langt den innen tre
måneder fra utbetalingsdagen blir innbetalt til individuell
pensjonsavtale som nevnt i § 6-47 c. Det samme
gjelder for skattepliktig dødsbo i den utstrekning arvingene
innen samme frist innbetaler i eget navn et beløp som motsvarer
deres forholdsmessige andel av engangsbeløpet, til individuell
pensjonsavtale som nevnt i § 6-47 c.
(4) Bestemmelsene i annet og tredje ledd og § 5-
41 gjelder tilsvarende for ytelser fra annen pensjonsordning i arbeidsforhold
enn pensjonsforsikring.
(5) Bestemmelsene i annet og tredje ledd gjelder
tilsvarende for individuelle pensjonsavtaler som er omfattet av § 6-47
c, uavhengig av om det er gitt inntektsfradrag ved ligningen.
(6) Dersom utbetaling som omhandlet i femte
ledd ikke er skattepliktig for mottaker etter § 12-2,
skal beløpet skattlegges med den skattesats som Stortinget
fastsetter, og etter nærmere regler gitt av departementet.
§ 5-41 Livrente
(1) For livrente som er tegnet i selskap som
har eller har hatt tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet
her i landet, er skatteplikten etter § 5-1 begrenset
til den del av livrenten som anses å gå ut over
tilbakebetalingen av premie for forsikringen. Det gjelder under
forutsetning av at det ikke er gitt fradrag for premien ved ligningen.
Departementet kan gi forskrift om størrelsen av den skattepliktige
delen, om vilkår for begrensning av skatteplikten og om
hel eller delvis skatteplikt ved brudd på vilkår.
(2) Reglene i første ledd gjelder
ikke ved utbetaling under kollektiv livrente i arbeidsforhold.
§ 5-42 Understøttelser
og trygdeytelser m.v.
Som skattepliktig inntekt anses
a. regelmessig personlig understøttelse
etter lov eller avtale,
b. stønad, omsorgspenger og annen utbetaling fra
omsorgs- og trygdeinnretning, herunder rehabiliteringspenger
etter folketrygdloven kapittel 10, attføringspenger etter
folketrygdloven kapittel 11 og overgangsstønad etter folketrygdloven §§ 15-
7, 16-7 og 17-6,
c. utdeling fra legat, understøttelsesforening
o.l.,
d. bidrag som etter konkursloven § 106
ytes konkursskyldner eller konkursskyldners familie under bobehandlingen.
§ 5-43 Skattefrie understøttelser
og trygdeytelser m.v.
(1) Som inntekt regnes ikke
a. barnetrygd etter barnetrygdloven,
b. bidrag til livsopphold etter sosialtjenesteloven,
c. følgende ytelser etter folketrygdloven:
1. stønad ved helsetjenester
etter kapittel 5
2. grunnstønad og hjelpestønad etter
kapittel 6
3. gravferdsstønad etter § 7-2
4. stønad etter § 10-5, jf. § 10-7
5. attføringsstønad etter § 11-7
6. engangsstønad ved fødsel etter § 14-12
7. engangsstønad ved adopsjon etter § 14-20
8. stønad til barnetilsyn etter §§ 15-11,
17-9 og 17-10
9. utdanningsstønad m.v. etter §§ 15-12,
15-13, 16-9, 17-9 og 17-10,
d. tillegg til hjelp i huset og hjelpeløshetsbidrag
etter henholdsvis
1. §§ 6
og 7 i lov om krigspensjonering for militærpersoner
2. §§ 12 og 13 i lov om krigspensjonering
for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner,
e. husleiestøtte etter § 23
i husbankloven og kommunal bostøtte utenfor arbeidsforhold,
f. følgende ytelser ved ikke-økonomisk
skade:
1. invaliderenter etter lov om ulykkestrygding
for fiskarar, lov om ulykkestrygd for industriarbeidere m.v. og
lov om ulykkestrygd for sjømenn, jf. §§ 53 og
54 i yrkesskadetrygdloven
2. invaliderenter etter lov om ulykkestrygd for militærpersoner,
jf. lov av 9. juni 1961 om endring i yrkesskadetrygdloven del II
3. invalidepensjon etter lov om krigspensjonering for militærpesoner
og lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner,
når ytelsen ikke ble omregnet ved den ervervsmessige omvurdering
pr. 1. juli 1962, jf. lov av 18. desember 1946 nr. 13 del B
4. invalidepensjon for øvrig med inntil 20 prosent
av full invalidepensjon etter samme lover som nevnt i nr. 3 og tilleggslov
til disse av 22. mars 1968 nr. 2
5. 25 prosent årlig uførepensjon etter
yrkesskadetrygdloven.
(2) Samordning av helt eller delvis skattefri
inntekt etter første ledd c eller f med ytelse som nevnt
i samordningsloven skal ikke medføre reduksjon av den skattefrie delen.
Tilfeldig inntekt
§ 5-50 Tilfeldig inntekt
(1) Som skattepliktig inntekt anses tilfeldige
gevinster, herunder gevinst ved konkurranse, spill, lotteri og lignende
når verdien overstiger 10 000 kroner, og tilfeldig gevinst
ved funn av malm og mineraler m.v.
(2) Som inntekt regnes ikke, uansett verdi,
gevinst fra
a. Det Norske Pengelotteri,
b. Norsk Tipping A/S,
c. totalisatorspill som omfattes av totalisatorspill-loven,
d. utlodning som omfattes av lotteriloven,
e. Den norske stats premielån,
f. offentlig tilgjengelige tiltak arrangert av massemedier. Departementet
kan gi forskrift for å utfylle forrige punktum, og kan
i tvilstilfelle vedta at et tiltak skal anses som arrangert av massemedier.
(3) Som inntekt regnes ikke formuesforøkelse
ved arv eller gave.
Bestemmelser med tilknytning
til flere inntektstyper
§ 5-60 Tilbakebetaling
av skatt etter avregning
Som inntekt regnes ikke rente ved tilbakebetaling
av skatt etter avregning. Forrige punktum omfatter ikke rentegodtgjørelse
ved for mye innbetalt skatt etter petroleumsskatteloven § 7
nr. 5.
Kapittel 6 Alminnelig inntekt – fradrag
Fellesregler for fradrag
§ 6-1 Hovedregel om fradrag
(1) Det gis fradrag for kostnad som er pådratt
for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt.
Bestemmelser som presiserer, utvider eller innskrenker fradragsretten
for kostnader som nevnt i forrige punktum er gitt i §§ 6-10
til 6-32.
(2) Det gis ikke fradrag for private kostnader
for skattyteren selv eller dennes familie, herunder kostnader til bolig,
mat og underhold.
§ 6-2 Tap
(1) Det gis fradrag for tap ved realisasjon
av formuesobjekt i og utenfor virksomhet, etter de nærmere
regler og med de begrensninger som følger av kapittel 9.
(2) Det gis også fradrag for annet
tap i virksomhet, herunder endelig konstatert tap på utestående
fordring. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av dette ledd.
§ 6-3 Underskudd
(1) Når fradragsberettigede kostnader
overstiger inntekter fra samme inntektskilde, gis det fradrag for
underskuddet i inntekt fra andre inntektskilder.
(2) Fradrag etter første ledd gis
i den kommunen hvor underskuddet er oppstått. Dersom fradraget
overstiger inntektene i kommunen, kan fradraget gis i andre kommuner
etter § 6-90 første ledd b.
(3) Dersom den ene ektefellens fradragsberettigede kostnader
overstiger inntekten, overføres det udekkede beløpet
til fradrag i den andre ektefellens inntekt.
(4) Udekket underskudd ved årets ligning
kan fremføres til fradrag etter § 14-6.
Foreldrefradrag etter § 6-48 og særfradrag
etter §§ 6-80 til 6-85 tas ikke i betraktning ved
fastsettelse av underskudd til fremføring.
(5) Når det i skatteavtale med fremmed
stat er bestemt at inntekt skal være unntatt fra skattlegging
i Norge, kommer tilhørende kostnad ikke for noen del til
fradrag ved ligning av inntekt her i landet.
Fradrag for kostnader
til erverv, vedlikehold eller sikring av inntekt
§ 6-10 Avskrivning
(1) Det gis fradrag for avskrivning for verdiforringelse
ved slit eller elde på betydelige driftsmidler, jf. §§ 14-30
flg.
(2) Det gis fradrag for avskrivning av forretningsverdi som
er ervervet ved
a. kjøp av virksomhet, eller
b. overtakelse av virksomhet ved arv eller gave når
det er betalt arveavgift av verdien.
(3) Fradrag for avskrivning av annet immaterielt driftsmiddel
enn forretningsverdi gis bare hvis verdifallet er åpenbart.
Er det immaterielle driftsmidlet en tidsbegrenset rettighet kan
avskrivninger likevel kreves i samsvar med § 14-50.
(4) Ved avskrivning etter første ledd
tas det ikke hensyn til ekstraordinære opp- eller nedskrivninger
av verdien av faste eiendommer. Dette gjelder likevel ikke for livsforsikringsselskaper,
private tjenestepensjonskasser eller kommunale og fylkeskommunale
pensjonskasser for så vidt angår opp- eller nedskrivning
av egne faste eiendommer overført til vedkommende selskaps
eller kasses forikringsfond.
§ 6-11 Vedlikehold
og forsikring av hus, skip og annet driftsmiddel
Det gis fradrag for kostnad til vedlikehold
og forsikring av hus samt lignende kostnad for skip, fiskebåt
og annet driftsmiddel. Ved prosentligning av egen bolig eller fritidseiendom
gjelder reglene i kapittel 7.
§ 6-12 Bilhold
(1) Fradrag for kostnad ved bilhold reduseres
med det beløp som faller på bruk av bilen til
privatkjøring. Reduksjonsbeløpet fastsettes etter § 5-13.
(2) Reduksjon etter første ledd skal
ikke overstige 50 prosent av de beregnede samlede kostnadene ved
bilholdet. Kostnadene fastsettes til driftskostnader med et tillegg
for verdiforringelse med ti prosent pr. år, beregnet av
bilens kostpris som ny. Er bilen ti år eller eldre, faller tillegget
for verdiforringelse bort.
(3) Departemenet kan gi forskrift om beregningen
etter annet ledd.
§ 6-13 Opphold utenfor
hjemmet
(1) Skattyter som av hensyn til arbeidet må bo
utenfor hjemmet gis fradrag for merkostnader på grunn av
fraværet. Fradrag gis etter satser som fastsettes av departementet.
Dersom skattyter godtgjør å ha hatt større
kostnader, kan det kreves fradrag for disse. Skattyter som ikke
legitimerer arten av bosted slik departementet har bestemt, gis
fradrag etter laveste sats. Fradrag for reisekostnader ved besøk
i hjemmet gis etter § 6-44.
(2) I virksomhet skal fradrag for kostutgifter
som påføres ved yrkesreise med overnatting ikke
reduseres med kostbesparelsen i hjemmet.
(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf.
§ 6-14 Seminar, kurs,
møte m.v. i utlandet
Fradrag for kostnad ved seminar, kurs og møte
m.v. som holdes utenfor landets grenser og som har et ikke rimelig
innslag av ikke-faglig karakter eller har feriemessig preg, kan
etter ligningsmyndighetenes skjønn reduseres eller falle
bort.
§ 6-15 Skatt og avgift
på fast eiendom, virksomhet eller yrke m.v.
Det gis fradrag for skatt og avgift på fast
eiendom eller særskilt virksomhet eller yrke. For egen
bolig eller fritidseiendom som prosentlignes gjelder reglene i kapittel
7.
§ 6-16 Arveavgift
Når krav på en fordel er
ervervet ved arv eller gave og fordelen regnes som inntekt, gis
fradrag for arveavgift som er betalt av fordelen.
§ 6-17 Utnyttelse av naturforekomst
Ved fastsettelse av fradrag for kostnad ved
utnyttelse av naturforekomst tas det hensyn til forårsaket
jordskade. Kan det antas at forekomsten har bevirket en økning
av eiendommens kostpris ved ervervet, gis det forholdsmessig fradrag
i inntekten.
§ 6-18 Foreningskontingenter
Fradrag gis ikke for foreningskontingent utenom
de tilfellene som omfattes av § 6-19 og § 6-20.
§ 6-19 Kontingent til
arbeidsgiverforening og til visse yrkes- og næringsorganisasjoner
(1) Det gis fradrag for kontingent til arbeidsgiverforening.
Fradraget kan ikke settes høyere enn til fire promille
av samlet utbetalt lønn. Departementet kan samtykke i helt
eller delvis fradrag for særkontingent til bransjeforening
eller landssammenslutning som er tilsluttet en arbeidsgiverforening.
Hvis en arbeidsgiver nekter å inngå tariffavtale
med en ansatt som er organisert og som fremsetter krav om tariffavtale,
bortfaller arbeidsgiverens fradragsrett. Departementet kan i tvilstilfelle
avgjøre om en sammenslutning skal regnes som arbeidsgiverforening.
(2) Det gis fradrag for kontingent til landsomfattende yrkes-
og næringsorganisasjon når foreningen har som hovedformål å ivareta
de økonomiske interessene for den ervervsgruppen skattyteren
tilhører. Den delen av kontingenten som går til
forsikringspremie eller andre formål utenfor foreningsvirksomheten,
er ikke fradragsberettiget. Fradrag gis kun til aktiv yrkesutøver
eller næringsdrivende og er betinget av at det senest ved
selvangivelsesfristens utløp legges frem attest for innbetalt
kontingent. Fradrag kan enten gis med inntil 1 800 kroner eller med
inntil fire promille av samlet utbetalt lønn. Fradrag gis
ikke dersom skattyter krever fradrag for fagforeningskontingent
etter § 6-20. Departementet avgjør i tvilstilfelle
om en sammenslutning skal regnes som yrkes- eller næringsorganisasjon.
Når særlige grunner foreligger, kan departementet
bestemme at kontingent til slik organisasjon skal være
fradragsberettiget selv om organisasjonen ikke er landsomfattende.
(3) Samlet fradrag etter første og
annet ledd kan ikke overstige fire promille av samlet utbetalt lønn.
(4) Departementet kan gi nærmere regler
om gjennomføring av fradragsretten etter denne paragraf,
herunder regler om organisasjonenes opplysnings- og oppgaveplikt,
avrundingsregler m.v.
§ 6-20 Fagforeningskontingent
(1) Det gis fradrag for kontingent til landsomfattende arbeidstakerorganisasjon
som har forhandlingsrett etter lov om offentlige tjenestetvister
eller har inngått tariffavtale på vegne av medlemmene.
Det samme gjelder kontingent til Norges Fiskarlag.
(2) Departementet kan bestemme at kontingent
til enkelte organisasjoner skal kunne trekkes fra selv om vedkommende
organisasjon ikke er landsomfattende.
(3) Kontingent til arbeidstakerorganisasjon
opprettet etter 1. juli 1977 kan bare kreves fratrukket når
organisasjonen står tilsluttet en hovedsammenslutning.
Departementet kan samtykke i at også kontingent til annen
organisasjon som er opprettet etter det nevnte tidspunkt, kan føres
til fradrag.
(4) Fradrag er betinget av at skattyter er
lønnstaker eller aktiv fisker og betaler slik kontingent.
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig
del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent
er betalt for bare en del av inntektsåret.
(5) Innbefatter kontingent som nevnt i første
ledd forsikringspremie, kommer også denne delen av kontingenten
til fradrag innenfor beløpsgrensen i fjerde ledd i den utstrekning
premien ikke overstiger grenser som fastsettes av departementet.
(6) Departementet kan gi nærmere regler
om gjennomføring av fradragsretten etter denne paragraf,
herunder regler om organisasjonenes opplysnings- og oppgaveplikt,
avrundingsregler m.v.
§ 6-21 Representasjon
Fradrag gis ikke for kostnad ved representasjon.
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne paragraf, herunder om hvordan kostnad ved representasjon
skal avgrenses i forhold til kostnad som kan føres til
fradrag i inntekt.
§ 6-22 Bestikkelse m.v.
Fradrag gis ikke for bestikkelse og annen ytelse
som er vederlag for urettmessig motytelse, eller som tar sikte på å oppnå en
slik motytelse. Motytelsen er urettmessig både når
den strider mot den alminnelige forretningsmoral eller forvaltningsskikk
på det stedet motytelsen skjer eller skulle ha skjedd,
og når den ville stride mot den alminnelige forretningsmoral
eller forvaltningsskikk i Norge.
Minstefradrag
§ 6-30 Hva minstefradraget
omfatter
(1) Fradrag for kostnader som er pådratt
for å erverve, vedlikeholde eller sikre arbeidsinntekt
og annen inntekt som omfattes av § 6-31, gis som
minstefradrag med mindre skattyteren har hatt større faktiske
kostnader. Minstefradraget omfatter likevel ikke fradrag etter §§ 6-13
og 6-20.
(2) For øvrig omfatter minstefradraget
fradrag for forsikringspremie m.v. etter § 6-47
d til f. Det samme gjelder fradragsberettiget forsikringspremie
som inngår i ikke fradragsberettiget fagforeningskontingent.
§ 6-31 Hvilke inntekter
det gis minstefradrag i
(1) Minstefradrag gis i skattepliktig
a. arbeidsinntekt etter § 5-10,
b. pensjon, periodiske ytelser m.v. etter §§ 5-40
til 5-42,
c. godtgjørelse til forfattere av artikler, kronikker,
inserater o.l. som er skrevet med sikte på å bli
tatt inn i avis, ukeblad, tidsskrift eller annen publikasjon, herunder godtgjørelse
for fotografier, tegninger o.l. som leveres sammen med artikkel
m.v. Det samme gjelder godtgjørelse for nyhetsmelding,
fotografier o.l. som leveres av andre enn byråer til presse-
og telegrambyrå, avis, ukeblad og tidsskrift,
d. godtgjørelse til medlem av styre, representantskap,
utvalg, råd og lignende,
e. godtgjørelse til selvstendig næringsdrivende
for pass og stell av barn som ikke er fylt 12 år før
utgangen av inntektsåret eller har særlig behov
for omsorg og pleie, når barnepasset skjer i barnepassers
hjem. Departementet kan gi forskrift om hva som skal regnes som næringsvirksomhet.
(2) Minstefradrag i vederlag fra forlegger
til forfatter og oversetter gis bare når vederlaget er
beregnet på annen måte enn etter salg (royalty).
§ 6-32 Beregning av minstefradrag
(1) Minstefradraget fastsettes til et beløp
som svarer til 20 prosent av summen av inntekt som omfattes av § 6-31.
Beregningsgrunnlag avrundes nedover til nærmeste tall som
kan deles med 100. Stortinget fastsetter den nedre og øvre
grense for minstefradrag.
(2) Minstefradrag beregnes særskilt
for hver person som lignes under ett etter §§ 2-10
og 2-12 a annet punktum. Det gis særskilt fradrag i underholdsbidrag,
pensjon o.l. til barn. Det samme gjelder for ektefelletillegg etter folketrygdloven.
(3) Ektefelle som har inntekt av virksomhet
som tilhører den andre ektefellen eller begge ektefellene,
kan ikke kreve minstefradrag av denne inntekten. Bestemmelsen gjelder
tilsvarende for samboere som omfattes av § 2-16.
(4) Har skattyter bodd i riket i bare en del
av inntektsåret, avkortes maksimumsgrensen for
minstefradrag etter det antall hele eller påbegynte måneder
av inntektsåret skattyteren har vært bosatt i
riket. Tilsvarende gjelder for skattyter som har hatt midlertidig
opphold i riket bare en del av året uten å være
bosatt her, jf. § 2-3 første ledd d og
annet ledd. For skattyter bosatt i utlandet, jf. § 2-3
første ledd e og f, kan fradrag ikke overstige minimumsgrensen
etter første ledd i denne paragraf.
Særlige bestemmelser om
fradrag
§ 6-40 Gjeldsrenter
(1) Det gis fradrag for renter av skattyters
gjeld.
(2) Det gis fradrag for renter som er betalt
i inntektsåret ved kjøp av løsøre
på kreditt. Departementet kan gi forskrift om begrensning
av og vilkår for fradragsretten etter dette ledd.
(3) I tilfelle skattyter skal gis begrenset
eller fast fradrag for gjeld etter §§ 4-31
tredje ledd og 4-53, gis det fradrag bare for rente av den gjeld
som kommer til fradrag ved formuesfastsettelsen.
(4) Det gis ikke fradrag for
a. renter som sparebank og gjensidige
forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak
har utbetalt på grunnfondsbevis, jf. sparebankloven § 2
annet ledd, forsikringsvirksomhetsloven § 4-2
annet ledd og finansieringsvirksomhetsloven,
b. renter som omfattes av skattebetalingsloven §§ 23
nr. 2 og 27 nr. 7 ved for lite innbetalt skatt,
c. rentetillegg som omfattes av ligningsloven § 9-10
nr. 1.
(5) Det gis ikke fradrag for rente av gjeld
til utenlandsk fordringshaver hvis rentekostnaden ikke dokumenteres
på den måten departementet har bestemt.
§ 6-41 Leie-, bruks- eller
forpaktningsavgift, understøttelse m.v.
Det gis fradrag for leie-, bruks- og forpaktningsavgift, føderåd,
regelmessig personlig understøttelse og lignende som skattyter
er forpliktet til å yte etter lov eller avtale, og som
etter denne lov er skattepliktig inntekt for mottaker.
§ 6-42 Tilskudd til vitenskapelig
forskning og yrkesopplæring
(1) Det gis fradrag for tilskudd til institutt
som under medvirkning av staten forestår
(2) Utgjør tilskuddet mer enn 10 000
kroner, kan fradraget ikke overstige ti prosent av skattyters inntekt
før fradrag for tilskuddet.
§ 6-43 Trykt vitenskapelig
arbeid for doktor- eller lisensiatgrad
Det gis fradrag for kostnader ved fremlegging
av trykt vitenskapelig arbeid som godkjennes til å forsvares
for doktor- eller lisensiatgrad ved norsk universitet eller høyskole,
herunder reisekostnader i forbindelse med doktor- eller lisensiatprøven
og andre påviselige kostnader som har direkte sammenheng
med vedkommende arbeid.
§ 6-44 Reise mellom hjem
og arbeidssted m.v.
(1) Det gis fradrag for kostnad ved reise mellom
hjem og arbeidssted og besøksreiser etter § 6-13
med den del av samlet kostnad som overstiger 7 000 kroner.
(2) Departementet kan i forskrift gi regler
om hva som skal anses som reise mellom hjem og arbeidssted, og hva som
skal anses som yrkesreise.
§ 6-45 Sikring av pensjoner
Fradrag for kostnad til sikring av pensjoner
gis bare etter reglene i §§ 6-46 og 6-47
når kostnaden ikke er pålagt i eller i medhold
av lov.
§ 6-46 Arbeidsgivers tilskudd
til privat tjenestepensjonsordning
(1) Arbeidsgiver gis fradrag for tilskudd til
privat tjenestepensjonsordning som er i samsvar med forskrift gitt av
departementet. Fradraget omfatter
a. andel av årets premie
til dekning av bestemte pensjonsytelser,
b. tilskudd til premiefond med inntil 150 prosent av det beløp
som er nevnt under a, så langt fondet ikke dermed kommer
til å overstige ti ganger det beløpet som er nevnt
under a,
c. tilskudd til pensjonsreguleringsfond med inntil 75 prosent
av årets premie.
(2) Arbeidsgiver gis fradrag for tilskudd til
pensjonsfond med inntil det beløp som fastsettes av departementet.
(3) Fradrag etter første og annet
ledd gis når premien eller tilskuddet er endelig innbetalt
til pensjonsordningen innen tre måneder etter utgangen
av vedkommende inntektsår.
(4) Departementet gir forskrift om bruk av
midler i premiefond, pensjonsreguleringsfond og pensjonsfond.
§ 6-47 Trygdedes
tilskudd til forsikrings- og pensjonsordninger
Det gis fradrag for
a. den trygdedes tilskudd til offentlig
pensjonsordning i arbeidsforhold,
b. den trygdedes tilskudd til privat tjenestepensjonsordning
i arbeidsforhold, som omhandlet i § 6-46 første ledd
a og tredje ledd,
c. premie, innskudd og tilskudd til premiefond under individuelle
pensjonsavtaler som er i samsvar med regler gitt av departementet.
Fradraget kan ikke overstige 40 000
kroner. Departementet kan fastsette regler om bruk av midler i premiefond.
Departementet kan også fastsette regler om pantsettelsesforbud
og adgang til omstøtelse av midler plassert i individuell
pensjonsavtale, og om at forsikringsavtalelovens regler om begunstigelse
skal gis tilsvarende anvendelse for individuell pensjonsavtale,
d. premie til frivillig syke- og ulykkesforsikring og til
syke- og ulykkesforsikring etablert ved tariff- eller arbeidsavtale
med til sammen inntil 700 kroner. Ektefeller kan til sammen ikke
kreve større fradrag enn bestemt i forrige punktum,
e. premie til frivillig trygd som nevnt i folketrygdloven §§ 8-36,
8-39 og 13-13,
f. tvungne innskudd i vikarkasse.
§ 6-48 Foreldrefradrag
(1) Det gis foreldrefradrag for legitimerte
kostnader til pass og stell av hjemmeværende barn som er
under 12 år i inntektsåret. Foreldrefradraget
begrenses oppad til beløp som fastsettes av Stortinget
for det enkelte inntektsår. Begrensningen er felles for
ektefeller, og for samboere med felles barn. Fradrag gis først
i den høyeste inntekten dersom ektefellene eller samboerne
ikke er enige om en annen fordeling.
(2) For barn som på grunn av handikap
e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie, kan det gis
foreldrefradrag for legitimerte kostnader, også om barnet
er 12 år eller eldre.
§ 6-49 Særskilt
fradrag i barns inntekt
(1) Barn gis særskilt inntektsfradrag
når barnet har arbeidsinntekt og blir lignet for underholdsbidrag,
barnepensjon o.l.
(2) Fradraget etter første ledd begrenses
oppad til personfradragsbeløpet i klasse 1, jf. § 15-4.
Fradraget skal verken overstige arbeidsinntekten eller mottatt underholdsbidrag,
barnepensjon o.l., redusert med minstefradrag etter §§ 6-30
til 6-32.
Særskilte fradrag for
bestemte yrkesgrupper
§ 6-60 Særskilte
fradrag for fiskere og fangstfolk
(1) Skattyter som i minst 130 dager av inntektsåret personlig
har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet
eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt
av fisket eller fangsten, begrenset til 70 000 kroner.
(2) Fradrag etter første ledd kan
ikke gis samtidig med fradrag etter § 6-61.
(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av første og annet ledd.
(4) Det gis fradrag for kostnad til kosthold
under fiske og fangst.
§ 6-61 Særskilt
fradrag for sjøfolk
(1) Sjøfolk gis fradrag med inntil
30 prosent av inntekten ombord, begrenset til 70 000 kroner.
(2) Sjøfolk er personer som har arbeid
om bord på skip i fart eller flytende installasjon som
hovedbeskjeftigelse såfremt arbeidet varer til sammen minst
130 dager i samme inntektsår. Fradraget gis ikke for inntekt
ved arbeid om bord på ferger eller passasjerfartøy
i rutetrafikk mellom norske havner når rutens distanse
mellom første og siste anløp er under 300 nautiske
mil.
(3) Inntekt om bord omfatter
a. enhver godtgjørelse som
utbetales av arbeidsgiver, samt serveringspenger, drikkepenger m.v.,
b. fortjeneste ved salgsvirksomhet om bord,
c. sykepenger, hyre og likestilt ytelse ved sykdom eller skade
og som trer i stedet for inntekt om bord.
(4) Skattyter som har minst 130 dagers arbeid,
dels ved arbeid om bord som omfattes av annet ledd, dels som fisker,
gis fradrag etter første ledd selv om kravet om 130 dagers
arbeid om bord i samme inntektsår etter annet ledd ikke
er oppfylt.
(5) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf.
Standardfradrag for utenlandsk
arbeidstaker
§ 6-70 Standardfradrag
for utenlandsk arbeidstaker
(1) Skattyter som
a. oppholder seg midlertidig i riket
og er skattepliktig som bosatt i riket, jf. § 2-1
første ledd, kan kreve standardfradrag etter denne paragraf
i stedet for ordinære fradrag. Skattyter anses å oppholde
seg midlertidig i riket når oppholdet ikke overstiger fire år,
og vedkommende kan i tilfelle kreve standardfradrag ved de fire første
ligningene,
b. har begrenset skatteplikt etter § 2-3
første ledd d og h og annet ledd skal ha standardfradrag
etter denne paragraf. Personer som utelukkende har skatteplikt etter § 2-3
første ledd h skal ha standardfradrag uansett hvor lenge
denne skatteplikten består.
(2) Standardfradraget utgjør 15 prosent
av samme beregningsgrunnlag som minstefradrag, jf. § 6-31.
(3) Standardfradraget trer i stedet for andre
fradrag enn
a. fagforeningskontingent, jf. § 6-20
b. minstefradrag, jf. § 6-30
c. tilskudd til pensjonsordning, jf. § 6-47
a og b
d. særskilt fradrag for sjøfolk, jf. § 6-61.
Særfradrag i alminnelig
inntekt
§ 6-80 Særfradrag
for forsørgelse
(1) Skattyter som forsørger andre
enn barn som det kan kreves barnetrygd eller forsørgerfradrag
for, gis et særfradrag i alminnelig inntekt når
det vil være urimelig å la forsørgelsen
være uten virkning ved skattlegging av forsørgeren.
Et barn regnes ikke som forsørget dersom barnet, uten behovsprøving
mot foreldreinntekt, har rett til lån i Statens lånekasse
for utdanning for en større del av året.
(2) Fradrag gis med en halvpart til hver av
ektefellene når de lignes særskilt etter § 2-11,
eller når de får skatt som er utlignet under ett,
fordelt etter § 2-13.
(3) Særfradraget skal være
5 000 kroner for hver forsørget person. Hvis det er klart
at mindre enn halvparten av den forsørgedes ordinære
levekostnader i inntektsåret er dekket av skattyteren,
skal særfradraget reduseres til det halve eller falle bort.
Særfradrag for forsørget som er bosatt i utlandet,
kan begrenses til faktiske kostnader til forsørgelse.
§ 6-81 Særfradrag
for alder og uførhet m.v.
(1) Særfradrag for alder gis etter
følgende regler:
a. Fra og med den måned skattyter
fyller 70 år, gis det et særfradrag i alminnelig
inntekt på 1 000 kroner pr. påbegynt måned.
Ektefeller har til sammen rett til samme særfradrag som
en enslig.
b. Bestemmelsen i a gjelder tilsvarende når skattyter
etter fylte 67 år tar ut alderspensjon etter § 19-6
i folketrygdloven. Tar skattyteren bare ut en del av full alderspensjon,
reduseres særfradraget tilsvarende. Tar begge ektefeller
ut deler av full alderspensjon, er den høyeste pensjonsandelen
avgjørende for denne reduksjonen.
c. Dersom begge ektefeller har alderspensjon fra folketrygden,
fordeles særfradraget med en halvpart på hver.
(2) Fra og med den måned skattyter
mottar foreløpig uførestønad etter folketrygdloven § 12-16
eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst
2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt
på 1470 kroner pr. påbegynt måned.
(3) Andre skattytere enn nevnt i første
og annet ledd som har mottatt rehabiliteringspenger, foreløpig
uførestønad eller attføringspenger
etter folketrygdloven eller uførepensjon etter nevnte lov
eller andre lover, skal for hver påbegynt måned
slike ytelser er mottatt ha et særfradrag lik halvparten
av månedsfradraget etter annet ledd.
(4) Reglene om ektefeller i denne paragraf
gjelder tilsvarende for samboere som omfattes av § 2-16.
(5) Departementet kan gi forskrift om fordelingen
av særfradrag etter denne paragraf.
§ 6-82 Særfradrag
for lettere nedsatt ervervsevne
Skattyter som på grunn av sykdom eller
annen varig svakhet har varig nedsatt ervervsevne av så lett
karakter at det ikke gir rett til uførepensjon eller annen
offentlig stønad, kan gis særfradrag i alminnelig
inntekt etter en samlet vurdering av skattyterens økonomiske
situasjon. Særfradraget skal ikke overstige seks ganger
månedsfradraget etter § 6-81 annet ledd.
§ 6-83 Særfradrag
for usedvanlig store kostnader ved sykdom
(1) Skattyter som i inntektsåret har
hatt usedvanlig store kostnader på grunn av egen eller
forsørget persons sykdom eller annen varig svakhet, gis
særfradrag i alminnelig inntekt. Særfradraget
skal i alminnelighet ikke overstige seks ganger månedsfradraget
etter § 6-81 annet ledd.
(2) Kostnader ved behandling, pleie eller opphold
i institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor
offentlig norsk helse- og sosialvesen, gir bare rett til særfradrag
dersom tilsvarende behandling, pleie eller opphold ikke tilbys av
offentlig norsk helse- og sosialvesen og helsemyndighetene vurderer
det oppsøkte helsetilbud som faglig forsvarlig. Departementet
avgjør om vilkårene i dette ledd er oppfylt i
det enkelte tilfelle og kan bestemme hva som skal regnes som offentlig
helsevesen.
(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av første og annet ledd.
(4) Det gis ikke fradrag for kostnader til
opphold i alders- og sykehjem eller for kostnader i forbindelse
med helsereiser, jf. § 6-1 annet ledd.
§ 6-84 Kombinasjon av
særfradrag
(1) Gis fullt særfradrag for alder
etter § 6-81 første ledd a for et helt år,
kan det ikke samtidig gis særfradrag for uførhet
m.v. etter § 6-81 annet og tredje ledd, eller særfradrag
for lettere nedsatt ervervsevne etter § 6-82, verken
for skattyter eller ektefelle.
(2) Gis redusert særfradrag for alder
etter § 6-81 første ledd b, skal de samlede
fradragene etter § 6-81 første ledd b,
annet og tredje ledd og § 6-82 ikke overstige
særfradraget etter § 6-81 annet ledd
for et helt år.
(3) Hvis skattyter tidligere har hatt større
samlet særfradrag for uførhet m.v. etter § 6-81
annet og tredje ledd og for lettere nedsatt ervervsevne etter § 6-82,
skal fradraget ikke settes ned om skattyteren eller ektefellen tilstås
alderspensjon. Heller ikke hvis skattyter og ektefellen tidligere
samlet har hatt større fra drag etter § 6-81 annet
og tredje ledd og § 6-82, skal fradragene settes
ned om en eller begge tilstås alderspensjon.
(4) Reglene om ektefeller i denne paragraf
gjelder tilsvarende for samboere som omfattes av § 2-16.
§ 6-85 Begrensning av
særfradrag ved bopel i riket en del av året
Har skattyter vært bosatt i riket
bare en del av året, reduseres særfradraget slik
at det bare gis særfradrag svarende til det antall hele
eller påbegynte måneder skattyter har vært
bosatt i riket.
Fordeling og begrensning
av fradrag
§ 6-90 Fordeling av fradrag
mellom kommuner
(1) Har skattyter inntekt i flere kommuner,
skal følgende fradrag fordeles forholdsmessig etter størrelsen
av inntekten i hver kommune:
a. fradrag for gjeldsrenter og andre
kostnader som ikke har tilknytning til noen bestemt inntektskilde,
b. fradrag for underskudd som ikke dekkes av inntekt i den
kommunen hvor underskuddet er oppstått,
c. særfradrag etter §§ 6-80
til 6-83,
d. personfradrag etter § 15-4.
(2) Har skattyter inntekt fra reindrift i flere
kommuner, skal fradrag for avsetning til avviklings- og omstillingsfond
for reineiere etter § 8-3 fordeles i forhold til inntekten
fra slik virksomhet i hver kommune.
(3) Er prosentinntekt av fritidsbolig eneste
inntekt i en kommune, skal inntekten i denne kommunen ikke tas med
i fordelingsgrunnlaget så langt skattyteren får
dekket fradrag som omfattes av første ledd, i andre kommuner.
(4) Er ektefellene lignet særskilt
etter § 2-11, eller får de skatten fordelt
etter § 2-13, gjelder første og tredje ledd
særskilt for hver av dem.
(5) Ved overføring av underskudd mellom
ektefeller etter § 6-3 tredje ledd, skal det overførte
beløpet fordeles etter reglene i første ledd hos
den ektefellen det er overført til.
(6) Når et industriselskaps gjeld
fordeles etter § 4- 30 fjerde ledd, skal gjeldsrenter
fordeles på samme måte som gjelden.
(7) Når et industriselskaps gjeld
fordeles etter § 4- 30 femte ledd, skal de gjeldsrentene
som svarer til summen av renter og andre inntekter av de formuesverdiene
som er nevnt i bestemmelsen – eller det mindre beløpet
som gjeldsrentene utgjør – til fradrag i den kommunen
eller i de kommunene hvor de aktuelle rentene og andre inntektene
etter de alminnelige reglene skal skattlegges. Den øvrige
delen av gjeldsrentene fordeles til fradrag etter størrelsen
av den øvrige bruttoinntekten.
§ 6-91 Fordeling av fradrag
mellom Norge og utlandet
Har skattyter formue eller inntekt i flere
stater, fordeles fradrag for gjeldsrenter på inntekt i
utlandet og den øvrige inntekt etter det samme forhold
som gjeldsfradraget, jf. § 4-31 første
ledd. Når det foreligger samtykke fra departementet som
omhandlet i § 2- 37 fjerde ledd, medtas ved fradragsberegningen
rente av den delen av det utenlandske selskapets gjeld som etter
forholdsmessig fordeling faller på verdien av selskapets
eiendeler eller anlegg m.v., i den utstrekning selskapet anses som
eier av disse, jf. § 4-31 annet ledd.
§ 6-92 Begrensning av
fradrag ved bopel i riket en del av året
Har skattyter vært bosatt i riket
bare en del av året, gis det fullt fradrag for kostnad
til erverv av inntekt som er opptjent i den del av året
skattyter er bosatt i riket og som skattlegges her. For andre kostnader
gis fradrag med en forholdsmessig del svarende til hvor lenge skattyteren har
vært bosatt i riket.
Kapittel 7 Særregler om fastsettelse av
inntekt fra egen bolig- eller fritidseiendom
Fordel ved bruk av egen
bolig- eller fritidseiendom
§ 7-1 Fastsettelse av
fordel ved prosentligning eller direkte ligning
Fordel ved bruk av egen bolig- eller fritidseiendom
er skattepliktig, jf. § 5-20. Fordelen fastsettes
ved
a. prosentligning etter §§ 7-10
til 7-13, eller
b. direkte ligning når vilkårene for
prosentligning ikke er oppfylt. Ved direkte ligning fastsettes en
bruttoinntekt svarende til hva det antas å koste å leie
en tilsvarende eiendom.
Prosentligning
§ 7-10 Hvilke eiendommer
som skal prosentlignes
(1) Nettoinntekt ved egen bruk fastsettes ved
prosentligning for
a. selveid enebolig, rekkehus, leilighet
m.v., som eieren bruker til egen bolig,
b. tomannsbolig når eieren bruker minst den ene
leiligheten til egen bolig,
c. fritidseiendom som nyttes av eieren til egen bruk,
d. boenhet i boligselskap som andelshaveren bruker som egen
bolig, jf. § 7-12.
(2) Våningshus på gårdsbruk
er unntatt fra prosentligning.
(3) Prosentligning gjennomføres når
eieren benytter minst halvparten av boligen til egen bruk, regnet
etter utleieverdien. For tomannsbolig må dette vilkåret
være oppfylt for den leiligheten som eieren bruker som
egen bolig.
(4) Prosentligning gjennomføres ved
utleie av hele eller en større del av boligen mindre enn
halve inntektsåret.
(5) Prosentligning gjennomføres ved
bruk av en del av boligen i eierens ervervsvirksomhet når
eieren benytter minst halvparten av boligen til egen bruk, regnet
etter utleieverdien. Foretas prosentligning, skal det gis fradrag for
ervervsbruken beregnet på grunnlag av ligningsverdien for
ervervsdelen etter regler som fastsettes av departementet.
(6) For fritidseiendom gjennomføres
prosentligning selv om eiendommen leies ut deler av året.
Det samme gjelder ved delvis utleie av eiendommen gjennom hele året.
Utleiehytter skal ikke prosentlignes.
(7) Er eiendommen fredet etter lov om kulturminner, kan
eieren kreve at reglene om prosentligning ikke anvendes, og at eiendommen
undergis direkte ligning (regnskapsligning). Slik ligning skal da
gjennomføres i minst ti år.
§ 7-11 Beregning av prosentinntekt
Nettoinntekt (prosentinntekt) av egen bolig-
eller fritidseiendom som nevnt i § 7-10 første
ledd a til c beregnes slik:
a. Prosentinntekten beregnes til 2,5
prosent av eiendommens ligningsverdi 1. januar i ligningsåret
etter fradrag som fastsatt i bokstav d. For den delen av ligningsverdien
som før fradrag overstiger 451 000 kroner, skal inntekten
likevel beregnes til fem prosent.
b. For fritidseiendom som har vært delvis utleid
eller utleid i deler av året, regnes 85 prosent av utleieinntekten som
overstiger 10 000 kroner, som inntekt i tillegg til prosentinntekten.
c. I beregningsgrunnlaget tas med ligningsverdien av bolighuset/fritidshuset, øvrige
hus som nyttes i tilknytning til det samt tomt. Verdien av festetomt
skal likevel ikke tas med. Festeavgiften kommer da ikke til fradrag
ved inntektsligningen.
d. Ved beregning av nettoinntekt etter bokstav a skal det gjøres
et fradrag på 51 250 kroner i ligningsverdien. Slikt fradrag
gis ikke i ligningsverdien for fritidseiendom. Har skattyteren flere
eiendommer som det beregnes inntekt av etter bokstav a eller § 7-12,
skal det for samme tidsrom bare gis ett fradrag.
e. Har det i løpet av inntektsåret skjedd
vesentlige endringer i eiendommens faktiske verdi på grunn
av påbygging, tilkjøp, frasalg, riving eller skade,
skal prosentinntekten beregnes på grunnlag av den høyere
verdien for det antall hele måneder som eiendommen har hatt
denne verdien, og på grunnlag av den lavere verdien for
det resterende antall måneder.
f. Har skattyteren vært eier av eiendommen bare
en del av året, beregnes prosentinntekt bare for det antall
hele måneder skattyteren har eid eiendommen. Det samme gjelder
når eiendommen i en del av året ikke har vært brukbar
som bolig. Har bruken vært avskåret hele året, settes
nettoinntekten til null. Det gjøres ingen reduksjon i den
beregnede nettoinntekten om eieren av andre grunner har unnlatt å benytte
boligen. For hus oppført i inntektsåret beregnes
prosentinntekt for det antall hele måneder som er gått
fra huset ble eller kunne vært tatt i bruk. For fritidseiendom
reduseres inntekten på grunn av brukshindring bare når
denne har falt i den tid da eiendommen normalt blir brukt.
g. Det gis ikke fradrag for kostnad knyttet til prosentlignet
bolig- eller fritidseiendom utenom de fradragene som er fastsatt
i §§ 6-40, 7-13 og 7-20.
§ 7-12 Beregning av prosentinntekt
m.v. for andelshavere i boligselskaper
(1) Boligselskaper lignes ikke som selskaper.
I stedet lignes andelshaverne for inntekt etter denne paragaf.
(2) Boligselskap (borettslag og boligaksjeselskap)
er selskap med delt eller begrenset ansvar og med hovedformål å gi
andelshaverne bolig i hus eid av selskapet.
(3) Beregning av inntekt etter denne paragraf
gjennomføres når minst 85 prosent av et boligselskaps
leieinntekt kommer fra
a. andelshavere eller aksjonærer,
eller
b. elever og studenter som er tildelt bolig gjennom elev- eller
studentsamskipnad, eller
c. leietakere i boligselskap opprettet som ledd i organisert
fornyelse av tettbygde strøk.
(4) Beregning av inntekt etter denne paragraf
gjennomføres selv om vilkårene i tredje ledd ikke
er oppfylt, når ligningsmyndighetene finner at dette vil
gi et resultat som stemmer bedre med det virkelige forhold enn ligning
etter regnskap ville gjøre. Departementet kan gi nærmere
regler om gjennomføring av forrige punktum, herunder gi
nærmere regler om beregning av leieinntekt.
(5) Beregning av inntekt etter denne paragraf
gjennomføres også når en kommune
a. sammen med personer som har bolig
i vedkommende eiendom, innehar minst 85 prosent av andelskapitalen,
b. alene innehar over 50 prosent av andelskapitalen.
(6) Inntekten fastsettes på den enkelte
andelshavers hånd. Inntekten beregnes slik:
a. Prosentinntekt beregnes med 2,5
prosent av andel av eiendommens ligningsverdi 1. januar i ligningsåret etter
fradrag som fastsatt i § 7-11 d. For den delen
av andel av ligningsverdi som før fradrag overstiger 451 000
kroner, skal inntekt likevel beregnes med fem prosent.
b. I tillegg til inntekt som nevnt i a beregnes inntekt
med summen av andel av selskapets øvrige inntekter og andel
av gevinst ved realisasjon av selskapets eiendommer.
c. Til fradrag i inntekt kommer
andel av selskapets rentekostnader
andel av tilskudd til privat tjenestepensjonsordning
for ansatte i hovedstilling i selskapet
andel av ekstrakostnader som skyldes ekstraordinær
skade som nevnt i § 7-13
andel av selskapets kostnader som ikke har tilknytning
til selve eiendommen
andel av tap ved realisasjon av selskapets eiendommer.
d. Som andel av selskapets inntekter og kostnader regnes forholdet
mellom påløpt husleie for andelshaver i året og
påløpt husleie for samtlige boenheter for andelshavere
i året.
e. Prosentinntekt beregnes fra og med det inntektsåret
da halvparten av leilighetene er ferdigstilt pr. 1. januar. For
tidligere inntektsår skal andre inntekter og kostnader
som nevnt summeres og senere fordeles til skattlegging hos andelshaverne
over fire år, med en fjerdedel hvert år. Slik
fordeling skjer første gang det året da halvparten
av leilighetene er ferdigstilt pr. 1. januar. Byggelånsrenter
fordeles på samme måte.
f. § 7-11 b, d, e, f og g gjelder tilsvarende.
§ 7-13 Fradrag for kostnad
ved ekstraordinær skade
Det gis fradrag for kostnad som skyldes ekstraordinær skade
på prosentlignet bolig- eller fritidseiendom, herunder
soppskade, storm- eller vannskade. Fradrag gis bare for den delen
av kostnaden som overstiger 10 000 kroner.
Forskjellige bestemmelser
§ 7-20 Fradrag for kostnad
etter endret ligningsmåte
(1) Ved prosentligning av bolig- eller fritidseiendom som
tidligere har vært direkte lignet, gis det fradrag for kostnader
ved vedlikehold i inntil fem år etter overgang til prosentligning.
Det gis ikke fradrag for vedlikeholdskostnader inntil 10 000 kroner.
Av overskytende beløp gis det fradrag med ti prosent for
hvert av de siste fem årene eieren har blitt direkte lignet.
(2) Ved direkte ligning av bolig- eller fritidseiendom som
tidligere har vært prosentlignet, gis det fullt fradrag for
vedlikeholdskostnader inntil 10 000 kroner. Fradrag for overskytende
beløp reduseres med ti prosent for hvert år eieren
har vært prosentlignet de siste fem årene.
(3) Fredet eiendom som nevnt i § 7-10
syvende ledd omfattes ikke av denne paragraf.
§ 7-21 Forskrift
Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av bestemmelsene i dette kapittel, herunder om
prosentligning av eierseksjoner og levering av ligningsoppgaver
fra boligsameier.
Kapittel 8 Særregler om fastsettelse av
inntekt i visse næringer
Fastsettelse av inntekt
i forskjellige næringer
§ 8-1 Jordbruk, fiske,
oppdrett m.v.
(1) Som inntekt regnes ikke
a. tilvekst i beholdning av fisk i
fiskeoppdrettsanlegg, pelsdyr og rein,
b. tilskudd bevilget av Stortinget til kondemnering av
eldre, uhensiktsmessig fiske- og fangstfartøy i den utstrekning
tilskuddet overstiger fartøyets nedskrevne verdi. Utbetaling
av tilskudd hvor Statens Fiskarbank har overtatt eiendomsretten
til fartøyet for alternativ anvendelse, regnes som kondemneringstilskudd,
c. tilskudd som stat, kommune eller selskap med offentlig
støtte yter til bureising, planering, nydyrking eller overflatedyrking,
d. formuesforøkelse vunnet ved planering, nydyrking
eller overflatedyrking av jord.
(2) Det gis fradrag for innbetaling til medlemskonto
i Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond. Utbetaling fra
medlemskontoen er skattepliktig inntekt. Departementet kan gi forskrift
om den skattemessige virkningen av inn- og utbetalinger på slikt
fond.
(3) Det gis fradrag for kostnad ved planering
for jordbruksformål og ved nydyrking og overflatedyrking
på landbrukseiendom, herunder ikke medregnet verdien av skattyterens
eget arbeid. Fradrag gis bare når planering og dyrking
er gjennomført i samsvar med forskrift gitt av departementet.
Fradrag gis ikke for den delen av kostnaden som er dekket ved offentlig
tilskudd. Overstiger fradragsberettigede kostnader til planering
10 000 kroner, skal fradraget fordeles etter § 14-83.
(4) Når kostnad ved drift av våningshus
i jordbruk overstiger inntekten av jordbruket, gis det fradrag for
underskuddet i inntekt av jordbruk, skogbruk eller pelsdyrnæring,
men ikke i annen inntekt. Begrensningen gjelder ikke våningshus
som er fredet. Underskudd som nevnt i første punktum kan
fremføres til fradrag bare i inntekt av jordbruk, skogbruk
eller pelsdyrnæring.
(5) Dyr som inngår i buskap på gårdsbruk,
reinflokk i reindriftsnæringen eller bestand i pelsdyrnæringen,
anses som omløpsmidler i virksomhet. Det samme gjelder
fisk i oppdrettsvirksomhet.
§ 8-2 Skogsdrift
(1) Offentlige tilskudd til nyanlegg av varig
art inntektsbeskattes ikke dersom tilskuddet brukes til nedskrivning
av det nye anleggets kostpris, uten tilsvarende fradrag ved inntektsfastsettelsen.
(2) Tidligere avsatte skogavgiftsmidler som
utbetales, er skattepliktig inntekt. Ved utbetalingen gjelder følgende
særregler:
a. Frigitte skogavgiftsmidler som
brukes til skogkultur og skogsveier, samt til alternative avvirkningsfremmende
investeringer i et vernet skogsområde hvor det er fastsatt
restriktive forskrifter for bygging av skogsveier, tas til inntekt
etter følgende satser for det enkelte år:
65 prosent av de første 50 000 kroner,
75 prosent av de neste 50 000 kroner,
90 prosent av de neste 400 000 kroner,
95 prosent av det overskytende beløpet.
b. Skogavgiftsmidler som frigis til investering i avskrivbart
driftsmiddel, kommer til fradrag i driftsmidlets kostpris.
c. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av dette ledd.
(3) Når skog er kjøpt til
uthogst, fastsettes kjøperens inntekt til det faktiske
utbyttet i det enkelte inntektsår. Utbyttet fastsettes
ved at de påløpne driftskostnadene og den delen
av kjøpesummen som antas å falle på det
tømmeret som er hogd i året, trekkes fra tømmerets
salgssum eller antatte salgsverdi.
(4) Det gis fradrag for kostnad til skogkultur
og bygging av skogsveier.
(5) Skattyter som i en kommune enten ikke har
skog eller bare har skog som ennå ikke er inntektsgivende,
gis fradrag for kostnad til skogreising på egen eiendom
med inntil ti prosent av nettoinntekten ved ligningen i samme kommune.
Fradrag gis bare for skogreising i område som etter departementets
bestemmelse skal anses som skogløst eller skogfattig.
§ 8-3 Avviklings- og omstillingsfond
for reineiere
(1) Dersom beholdningen av rein er redusert
i inntektsåret med minst en tredjedel som følge
av salg til slakt, salg av livdyr eller tap av dyr, gis reineier
fradrag i inntekt av reindrift for avsetning til avviklings- og
omstillingsfond. Fradrag på grunn av salg av livdyr gis
bare når områdestyret etter reindriftsloven har
gitt skriftlig underretning om at salget vil fremme nødvendig
omstilling i reindriftsnæringen.
(2) Avsetningsbeløpet kan for det
enkelte år sammen med andre fradragsberettigede fondsavsetninger
utgjøre høyst 80 prosent av det beløp
inntekten av reindrift eventuelt ved gjennomsnittsligning etter § 14-82
blir fastsatt til. Avsetningsbeløpet kan ikke være
mindre enn 30 000 kroner.
(3) Fradrag for avsetning gis bare dersom skattyteren innen
utløpet av selvangivelsesfristen har satt avsetningsbeløpet
inn på særskilt konto i innenlandsk bank. Erklæring
fra banken om at ligningskontoret vil få skriftlig underretning
når det skjer bevegelse på kontoen eller innskuddet
stilles som sikkerhet for gjeld, må vedlegges selvangivelsen.
(4) Fører den ordinære ligningsbehandling
til at skattyteren kunne ha foretatt større avsetning enn
det beløp skattyteren regnet med som maksimum, er det adgang
til å øke fradraget tilsvarende, forutsatt at økningen
utgjør minst 5 000 kroner.
(5) Beløp som det er gitt fradrag
for etter bestemmelsene foran, skal legges til skattyterens inntekt – eventuelt ved
gjennomsnittsligning etter § 14-82 – for
det året eller de årene midlene på bankkontoen
heves. Skattlegging skal skje senest ved ligningen for det syvende året
etter at det ble gitt fradrag for beløpet. Rentebeløp
som godskrives fondskontoen, behandles på samme måte.
Innestående midler anses som hevet dersom de stilles som
sikkerhet for gjeld. Skattyteren anses for å ha disponert
over fondsmidlene i samme rekkefølge som beløpene
ble avsatt. Ved skattlegging av fondsmidler gjelder bestemmelsen
i § 6-90 annet ledd tilsvarende.
(6) Disponerte avsetningsbeløp som
legges til skattyterens inntekter etter femte ledd, kan ikke danne
grunnlag for ny avsetning etter første ledd.
(7) Ved skattyterens død skal avsatte
midler på fondskontoen skattlegges i dødsåret.
Dødsboet eller gjenlevende ektefelle eller arving som overtar
reindriftsvirksomheten udelt, trer likevel inn i avdødes
rettigheter og plikter etter denne paragraf.
(8) Ved skattyterens konkurs skal avsatte midler
på fondskontoen skattlegges i det året konkursen åpnes.
(9) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf.
§ 8-4 Bankvirksomhet
Det gis fradrag for avgift som
a. forretningsbanker innbetaler til
Forretningsbankenes sikringsfond etter forretningsbankloven § 28
første ledd,
b. Postbanken BA innbetaler til Forretningsbankenes sikringsfond
etter postbankloven § 5-5,
c. sparebank innbetaler til Sparebankenes sikringsfond etter
sparebankloven § 44 første ledd.
§ 8-5 Forsikringsvirksomhet
(1) Forsikringsaksjeselskap, forsikringsallmennaksjeselskap
og gjensidig forsikringsselskap gis fradrag for avsetning til forsikringsfond
eller annet fond som er nødvendig for å dekke
eller sikre kontraktsmessig overtatte forpliktelser overfor de forsikrede.
(2) Gjensidig livsforsikringsselskap kan skattefritt overføre
sikkerhetsfond som det har pr. 31. desember 1987, til egenkapitalfondet.
Tilsvarende gjelder for livsforsikringsaksjeselskap og forsikringsallmennaksjeselskap
der aksjonærene i selskapet eller holdingselskap er interesseorganisasjon
eller samvirkeforetak.
(3) Ved omdanning av gjensidig livsforsikringsselskap
til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap plikter selskapet å inntektsføre
de midlene som er overført skattefritt fra sikkerhetsfond
til egenkapitalfond. Tilsvarende gjelder dersom aksjer i selskapet
overdras eller utstedes til andre enn interesseorganisasjoner og
samvirkeforetak.
(4) For utenlandsk forsikringsselskap skal
nettoinntekt av skadeforsikring settes lik summen av
a. tre prosent av brutto premie for
direkte forsikringer og gjenforsikringer tegnet siste år,
og
b. det beløpet som netto formue i fast eiendom
og annen stedbunden formue overstiger ti ganger den beregnede inntekten
av forsikringspremier.
(5) Departementet kan gi forskrift om beregning
av nettoinntekt for annen forsikringsvirksomhet som drives av utenlandsk
forsikringsselskap.
§ 8-6 Avsetning til fond
for selvassuranse av skip
For avsetning til fond for selvassuranse av
skip gjelder:
a. Det gis fradrag for avsetning til
fond til dekning av selvassuranse ved kaskoforsikring av skip på minst
50 tonnasjeenheter/registertonn brutto. Har skattyter to eller
flere skip, skal det foretas særskilt avsetning for hvert
skip.
b. Når ikke annet er bestemt, gis det fradrag
med inntil forskjellen mellom premie for full forsikring og den premien
skattyter skal svare ifølge polisen. Krever skattyteren
fradrag for kostnad vedrørende skipet til dekning av tap
som skyldes selvassuranse, gis det fradrag for avsetning til fond
som nevnt bare i den utstrekning det beløpet som følger
av forrige punktum, overstiger vedkommende kostnad.
c. Avsetning for de enkelte år som i løpet
av de følgende ti år ikke er brukt til dekning
av tap som skyldes selvassuranse, tilbakeføres som inntekt
senest det året da tiårsfristen utløper.
d. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne paragraf.
Skipsaksjeselskaper og
skipsallmennaksjeselskaper
§ 8-10 Anvendelsesområde
for særreglene for skipsaksjeselskaper og skipsallmennaksjeselskaper
Bestemmelsene i §§ 8-11
til 8-19 gjelder for aksjeselskap som er stiftet i henhold til aksjeloven
og allmennaksjeselskap som er stiftet i henhold til allmennaksjeloven, og
som krever ligning etter den særskilte beskatningsordningen
i henhold til bestemmelsene i §§ 8-11
til 8-19.
§ 8-11 Krav til eiendeler
i selskapet
Aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet
kan kun eie følgende eiendeler:
a. skip i fart,
b. flyttbar innretning for bruk i petroleumsvirksomhet,
c. finansaktiva, unntatt
1. aksjer i ikke-børsnoterte
selskaper hvor inntekten ikke fastsettes etter § 8-15
2. andeler i deltakerlignede selskaper m.v. som nevnt i § 10-40
hvor inntekten ikke fastsettes etter § 8-15
3. finansielle instrumenter som gir rett til kjøp
og salg av slike aksjer eller andeler,
d. andel i deltakerlignet selskap m.v. som nevnt i § 10-40 som
kun eier eiendeler som nevnt under a-c, og hvor inntekten fastsettes
etter § 8-15,
e. aksjer i selskap som nevnt i § 10-60
som kun eier eiendeler som nevnt under a-c, og hvor inntekten fastsettes etter § 8-15,
f. aksjer i selskap som nevnt i § 8-10
som kun eier eiendeler som nevnt under a-e, og aksjer i selskap
som nevnt i denne bokstav.
(2) Eierandel i selskap som nevnt i første
ledd d-f må være minst tre prosent gjennom hele
inntektsåret. Vilkåret i første punktum
gjelder bare aksjonærer og deltakere som er selskaper innenfor
ordningen.
(3) Aksjeselskapet, allmennaksjeselskapet og
selskap som nevnt i første ledd f må eie fartøy
som nevnt i første ledd a eller b eller andel eller aksje
i selskap som nevnt i første ledd d-f. Selskap som nevnt
i nr. 1 d-e må eie fartøy som nevnt i første
ledd a eller b.
(4) Realiserer aksjeselskapet, allmennaksjeselskapet eller
selskapet som nevnt i første ledd f eiendel slik at kravet
i tredje ledd ikke er oppfylt, må nytt fartøy
som nevnt i første ledd a eller b eller andel eller aksje
i selskap som nevnt i første ledd d-f anskaffes senest
ett år etter realisasjonen. Alternativt kan selskapet innen
samme frist inngå bindende kontrakt om bygging av nytt
fartøy som nevnt i første ledd a eller b. Oppfylles
ikke kravet i første eller annet punktum, anses selskapet
som trådt ut 1. januar i realisasjonsåret.
(5) Realiserer selskap som nevnt i første
ledd d-e eiendel slik at kravet i tredje ledd ikke er oppfylt, må nytt
fartøy som nevnt i første ledd a eller b anskaffes,
eller bindende kontrakt om bygging av slikt fartøy inngås
senest ett år etter realisasjonen. Oppfylles ikke kravet
i første punktum, anses selskapet som trådt ut
1. januar i realisasjonsåret.
(6) Etter anskaffelse som nevnt i fjerde ledd
må selskapet eie fartøy som nevnt i første
ledd a eller b eller andel eller aksje i selskap som nevnt i første
ledd d-f i minst to år. Etter anskaffelse som nevnt i femte
ledd, må selskapet eie fartøy som nevnt i første
ledd a eller b i minst to år. Kravet i første
og annet punktum kommer ikke til anvendelse dersom realisasjonen
i fjerde eller femte ledd er en ufrivillig realisasjon, jf. § 14-70.
Oppfylles ikke kravet i første eller annet punktum, anses
selskapet som trådt ut 1. januar i realisasjonsåret
etter fjerde eller femte ledd.
(7) Ufrivillig realisasjon etter § 14-70
skal ikke anses som brudd på vilkårene i sjette
ledd. Etter slik realisasjon løper en ny ettårsfrist
etter fjerde og femte ledd.
(8) Departementet kan gi nærmere regler
om hvilke fartøyer som skal omfattes av første
ledd a og b.
§ 8-12 Forbud mot lån
til aksjonærer utenfor ordningen
Selskap innenfor ordningen kan ikke yte lån
til skattytere utenfor ordningen med direkte eller indirekte eierinteresser
i selskapet. Tilsvarende gjelder for lån til selskap som
slik skattyter har direkte eller indirekte eierinteresser i, eller
til skattyterens nærstående. Som nærstående
regnes skattyterens foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn,
barnebarn, samboer eller samboers foreldre.
§ 8-13 Krav til virksomhet
i selskap innenfor ordningen
(1) Selskap innenfor ordningen kan ikke drive
annen virksomhet enn utleie og drift av egne og innleide fartøy.
(2) Arbeidsinnsats i selskap innenfor ordningen
kan bare forestås av foretak som ikke får inntekten
fastsatt etter § 8-15. Som arbeidsinnsats anses
ikke ren forvaltning av eierinteresser. Ordinær deltakelse
i styre eller selskapsmøter anses heller ikke som arbeidsinnsats
dersom styret eller selskapsmøtet ikke tar del i den daglige
drift.
(3) Selskap innenfor ordningen kan ikke ha
inntekt fra virksomhet som nevnt i petroleumsskatteloven § 1.
Selskap innenfor ordningen kan likevel ha inntekt som oppebæres
ved transport av personell eller forsyninger med skip eller ved
drift av taubåt, forsyningsfartøy eller andre
fartøy selv om slik virksomhet er nevnt i petroleumsskatteloven § 1.
§ 8-14 Inntreden i ordningen
(1) Vilkårene i §§ 8-11
til 8-18 må være oppfylt gjennom hele inntektsåret.
(2) Selskap som trer inn i ordningen etter
fisjon med skattemessig kontinuitet, kan ikke tre inn før
1. januar i inntektsåret etter at slik fisjon er gjennomført.
(3) Ved inntreden skal det foretas et inntektsoppgjør etter
reglene i § 14-64 annet og tredje ledd. Inntekten skattlegges
i det året selskapet trer inn i ordningen. Ved beregningen
av inntekten skal bare differansen mellom foretatte avskrivninger
og avskrivninger etter § 14-62 annet ledd regnes
med fra og med inntektsåret 1997.
§ 8-15 Fastsettelse av
skattepliktig inntekt for selskap innenfor ordningen
(1) Selskap innenfor ordningen er fritatt for
skatteplikt på alminnelig inntekt med de unntak som følger
av annet til sjette ledd.
(2) Renteinntekter, gevinster ved realisasjon
av aksjer og andre finansielle inntekter er skattepliktige. Tilsvarende
kostnader og tap er fradragsberettiget. Dette gjelder likevel ikke
gevinst eller tap som følge av kurssvingninger på valuta
eller realisasjon av aksje eller andel som nevnt i § 8-11
første ledd d-f. Underskudd fastsatt etter reglene i denne
bestemmelsen kommer ikke til fradrag i inntekt fastsatt etter fjerde
ledd, og kan ikke fremføres mot senere inntekt fastsatt
etter denne bestemmelse etter reglene i § 14-6.
(3) Aksjeselskap og allmennaksjeselskap innenfor ordningen
skal føre en konto for tilbakeholdt skattlagt inntekt.
Dersom aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet ikke er nystiftet,
skal inngående saldo på kontoen ved inntreden
i ordningen settes lik aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets
totale egenkapital med fradrag for innbetalt aksjekapital, herunder
overkurs, og egenkapitalandelen av netto positive midlertidige forskjeller
eller den skattlagte andel av netto negative midlertidige forskjeller
mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skattepliktig
inntekt legges til kontoen. Utdelinger som nevnt i fjerde ledd a
nr. 1 til 3 og utlignet skatt trekkes fra kontoen.
(4)
a. Ved utdeling av ubeskattet inntekt
skal aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet inntektsføre
et bruttobeløp som, etter at beregnet skatt av bruttobeløpet
er trukket fra, svarer til utdelingen. Som utdeling regnes
1. avsetning til utbytte i selskapets årsoppgjør,
2. utdeling av utbytte i løpet av året
som overstiger fjorårets avsetning til utbytte,
3. utdeling ved innløsning av enkeltaksje som
ikke er tilbakebetaling av tidligere innbetalt aksjekapital, herunder
overkurs.
b. Utdelingene anses først tatt fra selskapets
konto for skattlagt inntekt, jf. tredje ledd. Dersom innløsning
av en eller flere enkeltaksjer fører til endring i selskapets eierstruktur,
kan utdelingen bare belaste en så stor andel av selskapets
konto for skattlagt inntekt som svarer til eierandelen av den eller
de aksjer som innløses.
(5) Utdeling av ubeskattet inntekt fra et aksjeselskap eller
allmennaksjeselskap innenfor ordningen til et annet aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap innenfor ordningen skattlegges ikke. Utdeling
av skattlagt inntekt fra aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
innenfor ordningen til et annet aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
innenfor ordningen legges til det mottakende selskaps konto for
skattlagt inntekt.
(6) Det fastsettes et minste gjeldsrentefradrag
tilsvarende 30 prosent av selskapets totale balanseførte
kapital multiplisert med en normrente. Eiendelenes verdi
fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets
begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning. Dersom
selskapets totale faktiske rentekostnader er mindre enn det beregnede
gjeldsrentefradraget, anses differansen som skattepliktig inntekt
etter annet ledd første punktum. Departementet fastsetter
normrente i forskrift.
§ 8-16 Tonnasjeskatt
(1) Selskap innenfor ordningen skal svare en årlig skatt
til staten for skip og flyttbar innretning selskapet eier, beregnet
av nettotonnasje, etter satser som fastsettes av Stortinget i det årlige
skattevedtak. Skatt etter første punktum skal også svares
for innleid skip og flyttbar innretning når eieren ikke
er skattepliktig til Norge for inntekten ved utleie av skipet eller
innretningen. Bestemmelsene i §§ 10-41
og 10-65 gjelder tilsvarende.
(2) Departementet kan gi nærmere bestemmelser
om gjennomføringen av denne paragraf, herunder bestemme at
tonnasjeskatt ikke skal svares når skipet i et sammenhengende
tidsrom av mer enn tre måneder i inntektsåret er
i opplag eller ute av drift. Departementet kan også bestemme
at leietaker ikke skal svare tonnasjeskatt dersom annen leietaker
innenfor ordningen er pliktig til å svare tonnasjeskatt
for samme skip eller innretning i samme tidsrom.
§ 8-17 Uttreden av ordningen
(1) Selskapet anses som trådt ut av
ordningen fra og med det inntektsåret da
a. det fremsettes krav om skattlegging
etter alminnelige regler,
b. vilkårene etter §§ 8-11
til 8-13 brytes, eller
c. selskapet likvideres.
(2) Ved uttreden skal det foretas et inntektsoppgjør. Skattepliktig
gevinst eller fradragsberettiget tap fastsettes til omsetningsverdien
av selskapets eiendeler, fratrukket saldoen på kontoen
for tilbakeholdt skattlagt inntekt i selskapet ved uttredelsesårets
begynnelse og tidligere innbetalt aksjekapital, herunder overkurs.
Gevinsten eller tapet føres på gevinst- og tapskonto.
Ligningsmyndighetene kan sette som vilkår for føring
over gevinst- og tapskonto at det stilles tilfredsstillende garanti
for skatteforpliktelsen. Krav til sikkerhetsstillelsens omfang og
varighet fastsettes av Sentralskattekontoret for storbedrifter.
(3) Selskapet anses ikke som trådt
ut etter første ledd b dersom brudd på vilkårene
etter §§ 8-11 og 8- 13 første og
annet ledd rettes innen to måneder etter at bruddet oppstod.
Første ledd gjelder ikke ved gjentatte brudd på vilkår
i § 8-13 første og annet ledd innen 3 år
regnet fra det tidspunkt forrige brudd ble rettet. Denne bestemmelse
forlenger ikke fristene etter § 8- 11 fjerde og
femte ledd.
§ 8-18 Forholdet til andre
regler
(1) Det skal ikke tilordnes personinntekt etter § 12-10 fra
selskap innenfor ordningen. Dersom aksjonæren yter tjenester
til selskapet på vegne av annet foretak, skal tjenesteytingen
alltid anses som arbeidsinnsats i det tjenesteytende foretaket.
(2) Reglene om aksjonærbidrag i §§ 10-20
til 10- 25 gjelder ikke for selskap innenfor ordningen.
(3) Utdeling som nevnt i § 8-15
fjerde ledd a nr. 3 regnes som utbytte på mottakende aksjonærs
hånd, jf. §§ 10-10 til 10-13.
(4)
a. Selskaper innenfor ordningen kan
yte og motta konsernbidrag fra andre selskaper innenfor ordningen
forutsatt at vilkårene for rett til å yte og motta
konsernbidrag i § 10-4 er oppfylt.
b. Konsernbidrag etter a som ytes av ubeskattet inntekt, skattlegges
ikke hos mottaker. Konsernbidrag etter foregående ledd
som ytes av skattlagt inntekt, legges til mottakerens konto for
skattlagt inntekt. Konsernbidrag anses først som tatt fra
selskapets konto for skattlagt inntekt, jf. § 8-13
annet ledd.
§ 8-19 Forskrift
Departementet kan i forskrift gi nærmere
regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene
i §§ 8- 10 til 8-18.
Kapittel 9 Særregler om gevinst og tap ved
realisasjon m.v.
§ 9-1 Anvendelsesområde
Med mindre annet er bestemt eller følger
av sammenhengen, gjelder bestemmelsene i dette kapittel fastsettelse
av gevinst og tap ved realisasjon av formuesobjekt
a. utenfor virksomhet, jf. § 5-1
annet ledd og § 6-2
b. i virksomhet, jf. § 5-30 og § 6-2.
§ 9-2 Hva realisasjon
omfatter
(1) Realisasjon omfatter overføring
av eiendomsrett mot vederlag og opphør av eiendomsrett,
herunder blant annet:
a. salg og gavesalg
b. tvangsavståelse ved blant annet ekspropriasjon,
odelsløsning og salg på tvangsauksjon
c. makeskifte og bytte
d. innfrielse eller bortfall av fordring
e. endelig avkall på rettighet
f. tap, ødeleggelse og tilintetgjørelse
g. utrangering
h. innløsning av aksje og oppgivelse av aksje
ved likvidasjon etter § 10-37
i. endring av eierandel i deltakerlignet selskap etter § 10-44
annet ledd.
(2) Likestilt med realisasjon er stiftelse
av varig rettighet i formuesobjekt mot engangsvederlag.
(3) Realisasjon omfatter ikke blant annet:
a. gaveoverføring
b. arveovergang ved dødsfall
c. skifte av dødsbo
d. overdragelse mellom ektefeller
e. skifte av felleseie mellom ektefeller
f. oppløsning av tingsrettslig sameie (uten utløsning
av eller mellomlag til noen sameier)
g. jordskifte etter jordskifteloven
h. overføring av konkursdebitors eiendeler til
konkursboet.
§ 9-3 Skattefritak for
visse realisasjonsgevinster
(1) Gevinst ved realisasjon av følgende
formuesobjekter er unntatt fra skatteplikt utenfor virksomhet:
a. innbo eller annet løsøre
som har vært brukt i eierens eller vedkommende families
bopel eller husholdning,
b. utenlandsk betalingsmiddel til personlig forbruk. Departementet
kan gi forskrift om hva som kan anses som utenlandsk betalingsmiddel
til personlig forbruk,
c.
1. muntlige fordringer og andre gjeldsbrev
enn mengdegjeldsbrev,
2. mengdegjeldsbrev anskaffet før 10. mai 1990
og rettigheter til mengdegjeldsbrev,
3. gevinst ved realisasjon av fordring som nevnt i nr. 1
og 2, vil likevel være skattepliktig dersom verdien av
fordringen tidligere har vært regnet som skattepliktig
inntekt eller har inngått i et gevinst/tapsoppgjør
med skatterettslig virkning for fordringshaver.
(2) Gevinst ved realisasjon av boligeiendom
(herunder selveierleilighet, andelsleilighet, aksjeleilighet og obligasjon
med tilhørende borett) er unntatt fra skatteplikt når
følgende betingelser er oppfylt:
a. Eieren har eid eiendommen (andelen
m.v.) i mer enn ett år når realisasjonen finner
sted eller avtales. Er huset oppført av eieren, løper
ettårsfristen fra huset ble tatt i bruk eller ifølge
ferdigattest var oppført, og
b. eieren har brukt hele eiendommen som egen bolig i minst
ett av de to siste årene før realisasjonen. Når
eieren på grunn av sitt arbeid eller av helsemessige eller lignende
grunner er forhindret fra å bruke boligen, skal den tid
slik brukshindring foreligger, regnes med som botid hvis eieren
på ervervstidspunktet ikke kjente til eller burde ha kjent
til brukshindringen. Realiseres tidligere felles bolig etter separasjon
eller skilsmisse, skal også den ektefellen som er flyttet
ut av boligen, godskrives den andre ektefellens botid ved bruk av
reglene ovenfor.
(3) Annet ledd gjelder tilsvarende for
a. tomannsbolig når eieren
har brukt den ene leiligheten som egen bolig,
b. annen boligeiendom når eieren har brukt minst
halvparten av bygningen – regnet etter utleieverdien – som egen
bolig og den øvrige delen har vært utleid til
boligformål,
c. den forholdsmessige delen av gevinsten som faller på eierens
leilighet ved realisasjon av annen bygning hvor en del har vært
benyttet av eieren som egen bolig, herunder bygning som delvis har
vært brukt i virksomhet.
(4) Gevinst ved realisasjon av fritidseiendom
er unntatt fra skatteplikt når eieren har brukt eiendommen
som egen fritidseiendom i minst fem av de siste åtte år
før realisasjonen, forutsatt at realisasjonen finner sted
eller avtales mer enn fem år etter ervervet og mer enn
fem år etter at fritidseiendommen ble tatt i bruk eller
ifølge ferdigattest var oppført.
(5) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av annet til fjerde ledd.
(6) Gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller
skogbruk er fritatt for skatteplikt når eieren har eid eiendommen
i minst ti år når realisasjonen finner sted eller
avtales. Skattefritaket i første punktum omfatter også melkekvote
som realiseres sammen med det alminnelige gårdsbruket.
Gjenstår det ved realisasjonen mindre enn fem år
av fristen, fritas en femtedel av gevinsten for skattlegging for
hvert år eieren har eid eiendommen mer enn fem år.
Gjenstående tid avrundes oppover til nærmeste
antall hele år.
(7) Annet til sjette ledd gjelder ikke gevinst
ved
a. realisasjon av tomt. Som tomt regnes
også hel eller større del av en eiendom, også bebygd
areal, når grunnen etter sin beliggenhet og naturlige beskaffenhet
finnes egnet for bygging av boliger, fritidsboliger m.v., eller
for utnyttelse til industrielt eller annet forretningsmessig formål
o.l., og det må antas at vederlaget i vesentlig grad er
bestemt ved muligheten til å bruke grunnen til formål
som nevnt,
b. realisasjon av vannfall og vannfallsrettighet, strandrettighet,
torvtak, steinbrudd, skiferbrudd, mineralforekomst, grustak, sandtak
og lignende,
c. overføring av rett til å ta ut sand,
grus, torv og lignende,
d. overføring av varig bruksrett til fast eiendom
eller ved stiftelse av rett som varig innskrenker rådigheten
over slik eiendom, når vederlaget er fastsatt på grunnlag
av at eiendommen har tomteverdi eller omfatter forekomst som nevnt.
§ 9-4 Fradragsrett for
tap
Det gis fradrag for tap ved realisasjon i samme
utstrekning som en gevinst er skattepliktig etter bestemmelsene
i dette kapittel.
§ 9-5 Beregning av gevinst
eller tap ved realisasjon av andel i boligselskap
Ved beregning av gevinst eller tap ved realisasjon
av andel i boligselskap, jf. § 7-12, tas det hensyn
til endring i selskapets gjeld i eierens eiertid etter bestemmelser
som fastsettes av departementet.
§ 9-6 Inngangsverdi ved
varig rettighetsstiftelse i formuesobjekt
Inngangsverdien ved varig rettighetsstiftelse
i formuesobjekt settes til en forholdsmessig andel av inngangsverdien
for formuesobjektet.
§ 9-7 Inngangsverdi for
formuesobjekt ervervet ved arv eller gave
Inngangsverdien for formuesobjekt som er ervervet ved
arv eller gave eller overtatt på skifte med medarvinger,
kan ved senere inntektsoppgjør – herunder ved
beregning av avskrivning eller ved realisasjon – ikke settes høyere
enn til det beløpet som er lagt til grunn ved arveavgiftsberegningen.
§ 9-8 Oppregulering av
inngangsverdi
Departementet kan fastsette regler om oppregulering av
inngangsverdien for
a. arvet eiendom hvor skattyteren
pr. 31. desember 1991 oppfylte vilkårene for skattefrihet
etter dagjeldende § 43 annet ledd g i skatteloven
b. tomt og annen fast eiendom som pr. 31. desember 1991
falt inn under reglene om oppregulering av kostpris i dagjeldende § 43
femte ledd i skatteloven
§ 9-9 Valutagevinst
Valutagevinst utenfor virksomhet som fremkommer ved
realisasjon av muntlig fordring eller annen fordring enn mengdegjeldsbrev,
regnes som inntekt. Valutagevinst ved innfrielse av gjeld
regnes tilsvarende som inntekt. Denne paragraf gjelder for fordringer
og gjeld som er etablert etter 12. april 1991.
§ 9-10 Finansiell opsjon
(1) Gevinst ved realisasjon, innløsning
eller bortfall av finansiell opsjon regnes som inntekt.
(2) Som finansiell opsjon regnes kontrakt der
utstederen gir innehaveren rett, men ikke plikt, til å kjøpe
eller selge følgende underliggende objekt:
(3) Beregning av gevinst og tap for innehaver
(kjøper):
(4) Beregning av gevinst og tap for utsteder
(selger):
(5) Transaksjonskostnader forbundet med opsjonen kan
føres til fradrag når gevinst skattlegges eller
tap fradras.
(6) Innløses opsjon ved levering av
opsjonens underliggende objekt, settes kjøperens anskaffelsesverdi
og selgerens utgangsverdi på det underliggende objekt til objektets
omsetningsverdi på innløsningstidspunktet.
(7) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf.
Kapittel 10 Særregler om inntektsbeskatning
av selskaper, selskapsdeltakere og samvirkeforetak
Skattlegging av aksjeselskap
og allmennaksjeselskap m.v.
§ 10-1 Anvendelsesområde
for bestemmelsene om skattlegging av aksjeselskap, allmennaksjeselskap
m.v.
(1) Bestemmelsene i §§ 10-2
til 10-6 gjelder for aksjeselskap og allmennaksjeselskap samt likestilt
selskap og sammenslutning. Som likestilt med aksjeselskap regnes selskap
m.v. som nevnt i § 2-2 første ledd b
til e. For selskap m.v. som nevnt i § 2-2 første
ledd f og g, samt for Postbanken BA, gjelder bestemmelsene så langt
de passer.
(2) Bestemmelsene gjelder ikke for boligselskap
som får inntekten fastsatt etter § 7-12.
(3) Med aksjefond menes i denne lov et verdipapirfond
som eier en eller flere aksjer. Med obligasjonsfond menes et verdipapirfond
som etter vedtektene skal plassere midlene i andre verdipapirer
enn aksjer.
§ 10-2 Fradrag for konsernbidrag
(1) Aksjeselskap og allmennaksjeselskap kan
kreve fradrag ved inntektsligningen for konsernbidrag så langt dette
ligger innenfor den ellers skattepliktige alminnelige inntekt, og
for så vidt konsernbidraget ellers er lovlig i forhold
til aksjelovens og allmennaksjelovens regler. Likestilt selskap
og sammenslutning kan kreve fradrag for konsernbidrag i den utstrekning
aksjeselskap og allmennaksjeselskap kan gjøre det.
(2) Overstiger konsernbidrag fra ett eller
flere selskaper det ligningsmessige underskuddet i det mottakende selskapet,
kommer det overskytende konsernbidraget ikke til fradrag for det
ytende selskapet dersom det er hjemmehørende i en annen
kommune enn mottakerselskapet. Yter flere selskaper konsernbidrag,
skal det foretas en forholdmessig fordeling etter størrelsen
på hvert selskaps konsernbidrag.
(3) Det kan ikke kreves fradrag i inntekt som
skattlegges etter reglene i petroleumsskatteloven. Det kan ikke kreves
fradrag for konsernbidrag til dekning av underskudd i virksomhet
som nevnt i petroleumsskatteloven §§ 3
og 5.
(4) Selskap som nevnt i § 18-1
første ledd gis ikke fradrag for konsernbidrag som overstiger
ligningsmessig underskudd i mottakerselskapet. Bestemmelsen i foregående
punktum gjelder likevel bare for selskaper som direkte eller indirekte
eies av kommuner og fylkeskommuner.
§ 10-3 Skatteplikt for
mottatt konsernbidrag
(1) Konsernbidrag regnes som skattepliktig
inntekt for mottakeren i samme inntektsår som det er fradragsberettiget
for giveren. Den delen av konsernbidraget som giveren ikke får
fradrag for etter § 10-2 annet og fjerde ledd,
er ikke skattepliktig for mottakeren.
(2) Konsernbidrag regnes ikke som utbytte i
forhold til reglene i §§ 10-10 til 10-13.
§ 10-4 Vilkår
for rett til å yte og motta konsernbidrag
(1) Giver og mottaker må være
norske selskaper eller sammenslutninger. Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper
må tilhøre samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3
og allmennaksjeloven § 1-3, og morselskapet må eie
mer enn ni tideler av aksjene i datterselskapet samt ha en tilsvarende
del av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen, jf.
aksjeloven § 4-26 og allmennaksjeloven § 4-25.
Kravene må være oppfylt ved utgangen av inntektsåret.
Det kan ytes konsernbidrag mellom selskaper hjemmehørende
i Norge selv om morselskapet er hjemmehørende i en annen
stat, dersom selskapene ellers tilfredsstiller kravene.
(2) Når det er inngått gjensidig
avtale med fremmed stat, kan departementet dispensere fra kravet
om at mottaker av konsernbidrag må være norsk
selskap.
(3) Giver og mottaker må levere oppgaver
etter ligningsloven § 4-4 nr. 5.
§ 10-5 Korreksjonsinntekt
(1) Selskap som har alminnelig skatteplikt
til Norge for hele sitt overskudd, skal inntektsføre en
korreksjonsinntekt når selskapet har utdelt ubeskattet
kapital eller har foretatt avsetning til slik utdeling.
(2) Inntektsføring skal foretas når
selskapets egenkapital i henhold til balansen i årsoppgjøret
er lavere enn summen av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs,
tilbakeføringsfond samt en beregnet egenkapitalandel av netto
positive midlertidige forskjeller mellom de verdiene som fremkommer
i balansen i årsoppgjøret, og selskapets skattemessige
verdier. Den beregnede egenkapitalandelen settes til differansen
mellom positive og negative midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige
og skattemessige verdier, fratrukket en beregnet skatteforpliktelse
som knytter seg til differansen. Ved beregningen av skatteforpliktelsen
nyttes skattesatsen for alminnelig inntekt. Det tas ikke hensyn
til utsatt skattefordel som knytter seg til skatt av korreksjonsinntekt
for vedkommende regnskapsår.
(3) Inntektsføring skal bare foretas
så langt underdekningen skyldes at
a. det er avsatt til utbytte i selskapets årsoppgjør,
eller
b. det gis konsernbidrag som overstiger årets
alminnelige inntekt, eller
c. det i løpet av inntektsåret er utdelt
utbytte, jf. § 10-11, som overstiger fjorårets
avsetning til utbytte, eller det er utdelt mer enn aksjens forholdsmessige
del av innbetalt aksjekapital, herunder overskurs, ved nedsettelse
av aksjekapitalen med innløsning av enkeltaksje, jf. § 10-37
annet ledd.
(4) Korreksjonsinntekt settes til et bruttobeløp
som, etter at beregnet skatt av bruttobeløpet er trukket
fra, tilsvarer det utbyttet eller konsernbidraget som er avsatt
eller utdelt ut over grensen etter annet ledd, jf. tredje ledd.
(5) Korreksjonsinntekt skal ikke samordnes
med andre fradrag selskapet måtte ha for samme inntektsår.
(6) Skattepliktig inntekt etter første
til fjerde ledd kan kreves fradratt i senere års inntekt
så langt selskapet ikke har underdekning etter annet ledd.
(7) Selskap som er skattepliktige etter petroleumsskatteloven,
omfattes ikke av første til sjette ledd. Når slike
selskaper anvender et regnskapsmessig oppskrivningsbeløp eller
oppskrivningsfond til fondsemisjon, skal selskapet inntektsføre
beløpet i det året da omdisponeringen foretas.
§ 10-6 Fradrag for utdeling
fra obligasjonsfond
Obligasjonsfond kan kreve fradrag i inntekten
for beløp utdelt til andelshaverne.
Skattlegging av utbytte
§ 10-10 Anvendelsesområde
for bestemmelsene om skattlegging av utbytte
(1) Bestemmelsene i §§ 10-11
til 10-13 gjelder for aksjonærer og deltakere i likestilt
selskap og sammenslutning etter § 10-1.
(2) Med aksjonær likestilles i dette
kapittel eier av grunnfondsbevis, annen deltaker i selskap eller
sammenslutning som omfattes av § 10-1.
(3) Med aksje likestilles i dette kapittel
grunnfondsbevis, medlemskap og andre andeler i selskap og annen sammenslutning
som omfattes av § 10-1.
(4) Med aksjekapital likestilles i dette kapittel
andre former for innskuddskapital i selskap og annen sammenslutning
som omfattes av § 10-1.
§ 10-11 Skatteplikt for
utbytte
(1) Utbytte fra selskaper som omfattes av § 10-1,
regnes som skattepliktig inntekt, jf. §§ 5-20
og 5-30.
(2) Som utbytte regnes enhver utdeling som
innebærer en vederlagsfri overføring av verdier
fra selskap til aksjonær. Dette gjelder ikke for tilbakebetaling
av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, eller utbetaling ved
likvidasjon av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, jf. 10-37.
Det gjelder heller ikke for utbetalt refusjon etter § 16-40.
Som utbytte til vedkommende aksjonær regnes også vederlagsfri
overføring til aksjonærens ektefelle eller til
personer som aksjonæren er i slekt eller svogerskap med
i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinjen så nær som
onkel eller tante.
(3) Som innbetalt aksjekapital etter reglene
i forrige ledd regnes ikke aksjer som er utstedt ved forhøyelse
av aksjekapitalen uten nytegning, og tilskrivning på aksjer.
(4) Ved utbetaling til aksjonærene
i forbindelse med en nedskrivning av aksjekapitalen skal denne utbetalingen
i tilfelle avregnes mot den forhøyelsen av kapitalen uten
nytegning som er foretatt sist.
(5) Bonus som nevnt i § 10-50
regnes ikke som utbytte etter §§ 10-11
til 10-13.
(6) Bestemmelsen i § 4-51
får tilsvarende anvendelse ved forsømmelse av
meldeplikt ved realisasjon av aksje, grunnfondsbevis m.v.
(7) Departementet kan ved forskrift bestemme
at mindre beløp som utdeles fra samvirkeforetak ikke skal skattlegges
som utbytte.
§ 10-12 Fradrag i utlignet
skatt for godtgjørelse
(1) Med godtgjørelse menes mottatt
utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats for alminnelig
inntekt.
(2) Skattyter som har alminnelig skatteplikt
til Norge for mottatt utbytte, gis fradrag for godtgjørelse
i utlignet skatt av alminnelig inntekt. Dette gjelder bare dersom
det utdelende selskapet er skattepliktig til Norge for hele sitt overskudd,
og utbyttet er lovlig utdelt fra selskapet. Utdeling fra obligasjonsfond
gir ikke rett til fradrag for godtgjørelse.
(3) Dersom godtgjørelsen overstiger
utlignet skatt av alminnelig inntekt i ligningsåret, fremføres
det overskytende til fradrag i skatt av alminnelig inntekt i senere år.
(4) § 14-6 om fremføring
av underskudd gis anvendelse så langt bestemmelsen passer.
§ 10-13 Utenlandsk aksjonær
Av utbytte som utdeles til aksjonær
som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten
etter en sats som fastsettes av Stortinget i det årlige
skattevedtak, jf. kapittel 15. Skatteberegningen skjer under ett
i den kommunen der selskapet har sitt kontor eller styret har sitt
sete, eventuelt ved Sentralskattekontoret for storbedrifter dersom
selskapet lignes der. Selskapet er ansvarlig for den skatten som
etter denne paragraf faller på aksjonærene. Reglene
i denne paragraf gjelder ikke for utdeling fra obligasjonsfond.
Aksjonærbidrag
§ 10-20 Fradragsrett for
aksjonærbidrag
(1) Aksjonær som er bosatt eller hjemmehørende
i riket, kan kreve fradrag i alminnelig inntekt for bidrag som er
innbetalt kontant for å dekke underskudd i norsk aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap, som driver ny virksomhet.
(2) Et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
anses for å drive ny virksomhet i stiftelsesåret
og de påfølgende fire kalenderår såfremt
virksomheten ikke i det vesentlige er en videreføring av
tidligere virksomhet. Hvis det er grunn til å anta at dette
er tilfelle, plikter selskapet å godtgjøre at
det ikke foreligger slik videreføring.
(3) Det kan ikke kreves fradrag for bidrag
til selskap som driver bank, forsikrings- eller finansieringsvirksomhet
(herunder leasing). Det samme gjelder selskap som for en ikke uvesentlig
del driver utleie av fast eiendom eller løsøre.
(4) Det gis ikke fradrag i inntekt vunnet ved
utvinning og rørledningstransport av petroleum, jf. petroleumsskatteloven §§ 3
og 5.
(5) Det kan ikke kreves fradrag for bidrag
til selskap som i samme inntektsår som bidraget refererer
seg til, yter eller mottar konsernbidrag.
(6) Krav om fradrag må fremsettes
innen utløpet av fristen for levering av selvangivelse.
§ 10-21 Fordeling av underskuddet
Selskapets ligningsmessige underskudd fordeles
på samtlige aksjer etter pålydende 31. desember
i underskuddsåret. Den enkelte aksjonærs fradrag
begrenses til den forholdsmessige andel av underskudd som henføres til
vedkommendes aksjer.
§ 10-22 Tidspunkt for
fradragsretten
Aksjonæren gis fradrag og bidraget
må innbetales senest året etter underskuddsåret.
§ 10-23 Bortfall av aksjonærens
fradragsrett og tilbakeføring av fradrag
(1) Ved fusjon eller fisjon i stiftelsesåret
eller de påfølgende fire kalenderår bortfaller
retten til fradrag.
(2) 30 prosent av innrømmede fradrag
tilbakeføres til skattlegging dersom en aksjonær
overdrar aksjer eller tar bopel utenfor riket innen tre år
etter utløpet av det siste året da fradrag er
innrømmet, eller selskapet fusjonerer eller fisjonerer
i etableringsperioden eller innen tre år etter utløpet
av etableringsperioden.
(3) Overdras bare en del av en aksjepost, tilbakeføres en
forholdsmessig andel av innrømmede fradrag svarende til
de aksjene som er overdratt.
(4) Tilbakeførte beløp skattlegges
som inntekt i det året da overdragelse, utflytting, fusjon
eller fisjon fant sted.
§ 10-24 Skatteplikt for
selskapet
Bidrag som nevnt i § 10-20
regnes som skattepliktig inntekt for selskapet i det året
da det innbetales. Bidraget regnes ikke som innbetalt aksjekapital
etter § 10-11.
§ 10-25 Søknad
om registrering
(1) Fylkesskattekontoret i det fylket der selskapet
har hovedkontor (i Oslo ligningskontoret), avgjør etter
søknad om vilkårene i § 10-20
annet ledd er oppfylt og foretar registrering. For selskap som lignes
av Sentralskattekontoret for storbedrifter, avgjør dette
kontoret om vilkårene etter § 10-20 annet
ledd er oppfylt, og foretar registrering. Selskapet må levere
søknad innen selvangivelsesfristens utløp
for det første underskuddsåret reglene om
aksjonærbidrag kreves benyttet. Når det foreligger særlige
grunner, kan fylkesskattekontoret (i Oslo ligningskontoret), eller
Sentralskattekontoret for storbedrifter i de tilfellene dette kontoret
skal avgjøre søknaden, ta søknaden under
behandling selv om den er levert for sent.
(2) Avgjørelsen kan påklages
til Skattedirektoratet innen tre uker etter at selskapet har mottatt
melding om avgjørelsen.
(3) Selskapet plikter å varsle fylkesskattekontoret
(i Oslo ligningskontoret) om forhold som kan ha betydning for om
vilkårene i § 10-20 annet ledd oppfylles.
Selskap som lignes av Sentralskattekontoret for storbedrifter, plikter å varsle
dette kontoret.
Gevinstbeskatning av aksjer
m.v.
§ 10-30 Anvendelsesområde
for bestemmelsene om gevinstbeskatning av aksjer m.v.
(1) Bestemmelsene i §§ 10-31
til 10-37 gjelder for aksjer i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper
hjemmehørende i Norge. Likt med aksje regnes andel i verdipapirfond
samt grunnfondsbevis i sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper,
kredittforeninger og selveiende finansieringsforetak som omfattes
av § 10- 1. Bestemmelsen gjelder ikke for aksje
i boligselskap som nevnt i § 7-12.
(2) Bestemmelsene i § 10-31, § 10-32
første ledd og § 10-33 får anvendelse
på fortrinnsrett til tegning av aksje og tildelingsbevis.
(3) Bestemmelsene i § 10-31, § 10-32
første og tredje ledd, § 10-33, § 10-36
og § 10-37 første og annet ledd får anvendelse
på aksjer i aksjeselskaper hjemmehørende i utlandet.
(4) Bestemmelsene i §§ 10-31
til 10-37 får ikke anvendelse på andeler i verdipapirfond
når disse er eid i forbindelse med individuell pensjonsavtale
etter § 6- 47 første ledd c når
avtalen er inngått mellom andelseier og forvaltningsselskap.
§ 10-31 Skatteplikt for
gevinst og fradragsrett for tap
(1) Gevinst ved realisasjon av aksje regnes
som skattepliktig inntekt, jf. §§ 5-20,
5-30 og kapittel 9.
(2) Tap ved realisasjon av aksje kan føres
til fradrag i skattyters inntekt, jf. § 6-2 og
kapittel 9.
(3) Verdipapirfond er fritatt for skatteplikt
på gevinst og har ikke fradragsrett for tap ved realisasjon
av aksjer, forutsatt at fondets vedtekter forbyr utdeling av slike
gevinster som utbytte.
§ 10-32 Beregning av gevinst
og tap
(1) Gevinst eller tap etter § 10-31
settes til vederlaget ved realisasjonen, fratrukket aksjens inngangsverdi.
(2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt
med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10-34
eller § 10-35. Anskaffelsesverdien settes til
det beløpet skattyter har betalt for aksjen, dersom annet
ikke er bestemt.
(3) Inngangsverdien på fondsaksje
settes til en forholdsmessig del av inngangsverdien på den
eller de aksjer som fondsaksjen knytter seg til. Inngangsverdien
på de sistnevnte aksjene reduseres tilsvarende. Fordeling
av kostprisen skjer på grunnlag av antall aksjer før
og etter fondsemisjonen.
(4) Har skattyter mottatt utbytte fra selskapet,
og utbyttet ikke er kommet til fradrag i reguleringen etter § 10-34
på hans hånd, skal dette utbyttet redusere inngangsverdien
ved beregning av gevinst eller tap ved realisasjon av aksjene.
(5) Skattyter kan kreve at utbytte som er utdelt
til en annen aksjonær, og som er kommet til fradrag i reguleringen
etter § 10-34 på skattyterens hånd,
skal legges til inngangsverdien ved beregning av gevinst eller tap
ved realisasjon av aksjene.
§ 10-33 Kostnader ved
anskaffelse og realisasjon av aksjen
Kostnader som skattyter har hatt til mekler
eller lignende ved anskaffelse og realisasjon av aksjen, kan føres til
fradrag i skattyterens inntekt når aksjen realiseres.
§ 10-34 Regulering av
aksjens inngangsverdi med endring i selskapets skattlagte kapital
(1) Aksjens inngangsverdi skal opp- eller nedreguleres
med endring i selskapets skattlagte kapital for det tidsrommet aksjonæren
har eid aksjen. Reguleringen foretas med summen av de årlige
beløpene som fremkommer etter reglene i annet til sjette
ledd.
(2) På grunnlag av aksjeselskapets
eller allmennaksjeselskapets ligning beregnes for hvert inntektsår
endring i selskapets skattlagte kapital. Endringen settes til årets skattepliktige
inntekt, fratrukket avsatt utbytte, utlignet skatt på selskapets
alminnelige inntekt etter fradrag av godtgjørelse etter § 10-12,
refusjon etter § 16-40, utlignet skatt på grunnrenteinntekt
etter § 18-3 og utlignet skatt etter petroleumsskatteloven § 5.
Differanse mellom avsatt utbytte ved foregående årsoppgjør
og besluttet utdelt utbytte i inntektsåret skal regnes
med som endring i selskapets skattlagte kapital i inntektsåret.
Har selskapet realisert aksjer i løpet av inntektsåret,
skal det gjøres tillegg for positivt reguleringsbeløp
etter denne paragraf som knytter seg til disse aksjene. Negativt
reguleringsbeløp skal tilsvarende komme til fradrag.
(3) Endring i aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets
skattlagte kapital fastsatt etter annet ledd fordeles på aksjene
i selskapet etter pålydende. Regulering av aksjenes inngangsverdi
skjer med virkning fra 1. januar i selskapets ligningsår.
Tidligere registrerte tillegg til eller fradrag fra den enkelte
aksjes inngangsverdi skal endres i følgende tilfeller:
a. ved fondsemisjon med økning
av antall aksjer i selskapet,
b. når antall aksjer i selskapet økes
ved at den enkelte aksje splittes i flere aksjer,
c. når antall aksjer i selskapet reduseres ved
at et antall aksjer gjøres om til en ny aksje,
d. ved skattefri fusjon for så vidt gjelder RISK-beløp
for aksjene i det overdragende selskapet,
e. ved skattefri fisjon for så vidt gjelder RISK-beløp
for de innløste aksjene i det overdragende (fisjonerende) selskapet
som skal omfordeles på aksjene i det eller de overtakende
(utfisjonerte) selskap.
Når det har skjedd en slik omfordeling
skal selskapet uten ugrunnet opphold, og senest ved utgangen av
omfordelingsåret, sende melding om omfordelingen til ligningskontoret
i selskapets kontorkommune. Selskaper som er vedtatt overført
til sentral ligning, skal sende melding om omfordelingen til Sentralskattekontoret
for storbedrifter. Departementet kan gi nærmere regler
om omfordelingsmelding etter denne bestemmelse. Departementet kan
gi nærmere regler om omfordeling av tidligere registrerte
tillegg til eller fradrag fra aksjenes inngangsverdi.
(4) Selskapet skal sende melding til aksjonærene
om de årlige endringene av aksjens inngangsverdi samt om omfordeling
og retting av tidligere års reguleringsbeløp etter
reglene i tredje og femte ledd. Er selskapet registrert i Verdipapirsentralen,
jf. verdipapirsentralloven § 1-2 og § 1-3,
kan melding sendes av Verdipapirsentralen. Departementet kan gi
forskrift om meldingens innhold og frister for utsendelse.
(5) Endring av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets
ligning skal regulere aksjenes inngangsverdi med virkning fra 1.
januar i det året vedtak om endring treffes. Retting av
beregnings- eller registreringsfeil ved fastsettelse og fordeling
av endring i selskapets skattlagte kapital, jf. annet og tredje
ledd, skal regulere aksjens inngangsverdi med samme virkningstidspunkt
som det opprinnelig uriktig fastsatte reguleringsbeløpet,
jf. tredje ledd annet punktum.
(6) Departementet kan gi forskrift om at inngangsverdien
på aksjer og fondsandeler i nærmere fastsatte
tilfeller skal reguleres med endring i skattlagt kapital også i andre
aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper enn det selskapet eller
fondet som aksjen eller andelen knytter seg til.
§ 10-35 Nedsetting av
selskapets aksjekapital
Nedsetting av selskapets aksjekapital med minsking av
aksjens pålydende og tilbakebetaling til aksjonæren skal
redusere inngangsverdien på aksjen fra det tidspunkt beløpet
er tilbakebetalt. Det samme gjelder tilbakebetaling av innbetalt
overkurs.
§ 10-36 Først
inn, først ut-prinsippet (FIFU)
(1) Dersom skattyter eier flere aksjer fra
samme aksjeklasse i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, anses den
aksjen som var først anskaffet, for å være
realisert først.
(2) Foreligger det ikke opplysninger om når
en aksje er anskaffet, anses denne aksjen som realisert først
dersom den har lavere inngangsverdi enn den av aksjene med kjent
anskaffelsestidspunkt som ble anskaffet først.
§ 10-37 Likvidasjon og
innløsning
(1) Som realisasjon av aksje regnes registrering
av utdeling av likvidasjonsoverskudd på aksjeeierens konto
i Verdipapirsentralen eller tilsvarende oppgivelse av aksjen ved
selskapets likvidasjon. Utdeling etter aksjeloven § 16-9
og allmennaksjeloven § 16-9 regnes som vederlag for
aksjen.
(2) Som realisasjon regnes også innløsning
av enkelt aksje.
(3) Gevinst eller tap fastsettes etter reglene
i §§ 10-31 til 10-36 så langt
de passer. Endring i selskapets skattlagte kapital foretas frem
til og med eventuell forhåndsligning etter ligningsloven § 4-7,
jf. § 8- 10. Endring av ligning etter at oppløsning
har funnet sted, påvirker ikke aksjonærens inngangsverdi.
Skattlegging av deltakere
i ansvarlig selskap, kommandittselskap m.v.
§ 10-40 Anvendelsesområde
for bestemmelsene om skattlegging av deltakere i ansvarlig selskap, kommandittselskap
m.v.
(1) Bestemmelsene i §§ 10-41
til 10-45 gjelder for deltakere i ansvarlig selskap, kommandittselskap,
indre selskap, partrederi og for stille deltakere.
(2) Bestemmelsene gjelder også for
sameiere, jf. lov av 18. juni 1965 nr. 6 om sameige, når
en felles utnyttelse av sameietingen er rettet mot andre enn sameierne
og denne bruken ikke er uvesentlig i forhold til sameiernes egen
bruk. Bestemmelsene gjelder likevel for sameiere hvor vilkårene
etter første punktum ikke lenger er oppfylt, og hvor ingen
av sameierne krever annen ligningsmåte. Bestemmelsene gjelder
ikke for sameiere etter lov av 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner.
Departementet kan i forskrift bestemme at bestemmelsene ikke skal gjelde
særlige grupper sameiere.
(3) Bestemmelsene gjelder ikke for samarbeidsavtaler i
petroleumsvirksomheten som nevnt i selskapsloven § 1-1 fjerde
ledd. Bestemmelsene gjelder heller ikke for selskaper og sameier
som driver kraftproduksjon, når deltakerne selger det vesentlige
av kraftproduksjonen på selvstendig basis.
§ 10-41 Fastsettelse av
alminnelig inntekt
Ved fastsettelse av alminnelig inntekt settes
deltakers overskudd eller underskudd på deltakelsen til
en andel av selskapets overskudd eller underskudd fastsatt etter
reglene i skattelovgivningen som om selskapet var skattyter. Andel
av underskudd i utenlandsk selskap kommer bare til fradrag dersom
deltakeren uttrykkelig erklærer at alt underlagsmateriale
til selskapets regnskap vil bli fremlagt på ligningsmyndighetenes
begjæring. Ved realisasjon av andel i løpet av
inntektsåret skal årets overskudd eller underskudd
på andelen fordeles forholdsmessig mellom overdrager og
erverver av andelen etter antall måneder av året
hver av dem har vært eier av andelen. Overdragelsesmåneden
henføres til erververen.
§ 10-42 Fastsettelse av
personinntekt
Ved fastsettelse av personinntekt etter kapittel
12 for en eller flere av deltakerne beregnes personinntekten av selskapet
som om selskapet var skattyter.
§ 10-43 Fradragsbegrensning
for kommandittister og stille deltakere ved fastsettelse av alminnelig
inntekt
(1) Kommandittister kan ved fastsettelsen av
alminnelig inntekt bare kreve fradrag for underskudd i kommandittselskapet
innenfor en fradragsramme.
(2) Fradragsrammen fastsettes til:
a. Kommandittistens andel av selskapets
skattemessige verdier. Ved fastsettelsen av skattemessige verdier medregnes
selskapets gevinst- og tapskonto og negativ saldo, jf. §§ 14-45
og 14-46, samt gevinster med betinget skattefritak.
b. I verdien etter a gjøres
1. fradrag for gjeld ved årsoppgjøret
for det inntektsår fradragsrammen beregnes,
2. tillegg av årets underskudd og ikke innkalt
del av innskuddsforpliktelsen,
3. korreksjon for over- eller underpris ved erverv av kommandittandelen.
(3) Hvis flere eier en kommandittandel i fellesskap, fastsettes
en felles fradragsramme som fordeles i forhold til den enkeltes
andel i kommandittandelen.
(4) Deltakers andel av underskudd som ikke
kommer til fradrag på grunn av reglene i denne paragraf,
kan fremføres til fradrag i senere års andel av
overskudd fra selskapet, i annen alminnelig inntekt ved forhøyelse
av innskuddsforpliktelsen eller i gevinst ved realisasjon av andel.
(5) Nedsettelse av innskuddsforpliktelsen eller
utbetaling av overskudd inntektsføres i den utstrekning
det medfører eller øker en negativ fradragsramme.
Dette gjelder bare i den utstrekning kommandittisten tidligere har
fått fradrag for beløpet.
(6) Reglene foran gjelder tilsvarende for stille
deltakere.
§ 10-44 Gevinst og tap
ved realisasjon av andel
(1) Gevinst ved realisasjon av andel, herunder
innløsning av enkeltandeler eller oppløsning av
selskapet, er skattepliktig som alminnelig inntekt. Tilsvarende
tap er fradragsberettiget i annen alminnelig inntekt.
(2) Endring av eierandel ved opptak av deltaker
mot innskudd eller ved forhøyelse av selskapskapitalen
anses som realisasjon av andelen.
(3) Gevinst eller tap fastsettes som differansen
mellom vederlaget og deltakers andel av selskapets skattemessige
verdier på realisasjonstidspunktet, korrigert for over-
eller underpris ved erverv av selskapsandelen. Bestemmelsen i § 10-43
annet ledd a annet punktum gjelder tilsvarende ved fastsettelsen
av gevinst og tap etter første punktum. Over- eller underpris
ved erverv av andel fastsettes som en del av ligningen for ervervsåret.
(4) Gevinst inntektsføres og tap fradragsføres
i realisasjonsåret.
§ 10-45 Disposisjoner
mellom deltaker og selskap
I forhold til § 10-41 og § 10-42
anses disposisjoner mellom deltaker og selskap som foretatt mellom
selvstendige skattesubjekter.
Samvirkeforetak
§ 10-50 Samvirkeforetaks
bonus og avsetning til andelskapital
(1) Samvirkeforetak som drives i samsvar med
anerkjente samvirkeprinsipper, kan kreve fradrag i inntekten for
bonus som utbetales til medlemmene i forhold til deres omsetning
med foretaket. I tillegg kan det gis fradrag for avsetning til felleseid
andelskapital med inntil 15 prosent av inntekten. Fradrag gis bare
i inntekt av omsetning med medlemmene. Omsetning med medlemmene
og likestilt omsetning må fremgå av regnskapet
og kunne legitimeres.
(2) Første ledd omfatter følgende
samvirkeforetak:
a. Forbruksforeninger med fast utsalgssted,
når mer enn halvparten av den regulære omsetning
skjer til foreningens medlemmer.
b. Innkjøpsforeninger som fordeler forutbestilte
varer blant sine medlemmer.
c. Foreninger og lag som utelukkende eller hovedsakelig
1. kjøper inn råemner
eller driftsmidler til bruk i jordbruk, skogbruk eller fiske,
2. forhandler produkter fra medlemmenes jordbruks-, skogbruks-
eller fiskerivirksomhet, eller,
3. foredler produkter fra medlemmenes jordbruks- eller
fiskerivirksomhet.
(3) Likestilt med kjøp fra egne medlemmer
er
a. fiskesalgslags innkjøp
fra medlem av annet fiskesalgslag hvis leveransen gir fiskeren rett
til bonus på lik linje med lagets egne medlemmer,
b. innkjøp som salgssamvirkeforetak i jordbrukets
tjeneste foretar fra et tilsvarende samvirkeforetak i markedsregulerende
hensikt,
c. kjøp etter pålegg fra statlig myndighet.
(4) Som jordbruksvirksomhet regnes også hagebruk, gartneri,
biavl og pelsdyravl som blir drevet i forbindelse med jordbruk.
(5) Departementet kan gi forskrift om hvordan
inntekt fra medlemmene skal fastsettes, og om kravene til legitimasjon.
§ 10-51 Prosentligning
av boligbyggelag
(1) Boligbyggelag som omfattes av boligbyggelagsloven,
ilignes skatt av den inntekten som vinnes av lagets formue, men
skattlegges ikke for virksomheten som drives.
(2) Forestår laget oppføring
eller forvaltning av bygg på vegne av andre enn andelseierne,
skattlegges laget for den virkelige inntekten dette gir.
Skattlegging av eiere
av norsk-kontrollerte selskaper m.v. hjemmehørende i lavskattland
§ 10-60 Anvendelsesområde
for bestemmelsene om skattlegging av eiere av norsk-kontrollerte
selskaper m.v. hjemmehørende i lavskattland
Bestemmelsene i §§ 10-61
til 10-68 gjelder for deltaker i norsk-kontrollert aksjeselskap
og likestilt selskap eller sammenslutning, jf. § 10-1,
som er hjemmehørende i lavskattland. Reglene gjelder videre
for skattyter som alene eller sammen med andre direkte eller indirekte kontrollerer
annen selvstendig innretning eller formuesmasse hjemmehørende
i lavskattland, og som skattyteren direkte eller indirekte har fordeler
av.
§ 10-61 Skatteplikt/fradragsrett
for andel av selskapets eller innretningens resultat
Eier m.v. som direkte eller indirekte eier
eller kontrollerer selskap eller innretning som nevnt i § 10-
60, er skattepliktig for sin forholdsmessige andel av selskapets eller
innretningens overskudd, fastsatt etter reglene i § 10-65,
uten hensyn til utdeling av verdier fra selskapet eller innretningen,
jf. likevel § 10-64. Underskudd fastsatt etter
de samme reglene kan føres til fradrag med de begrensninger
som følger av § 10- 66. Aksjonær
i selskap som eier fartøy som nevnt i § 8-11
første ledd a og b, kan ikke kreve fradrag for underskudd
etter forrige punktum. Aksjonær i slikt selskap kan fremføre
underskuddet til fradrag i senere års inntekt fra selskapet.
Reglene i § 14-6 gis anvendelse så langt
de passer.
§ 10-62 Norsk kontroll
(1) Norsk kontroll av utenlandsk selskap eller
innretning anses å foreligge hvor minst halvparten av selskapets
eller innretningens andeler eller kapital direkte eller indirekte
eies eller kontrolleres av norske skattytere både ved inntektsårets
begynnelse og utgang.
(2) Norsk kontroll foreligger også dersom
selskapet eller innretningen ble ansett som norsk-kontrollert i året før
inntektsåret, unntatt dersom mindre enn halvparten av andelene
eller kapitalen direkte eller indirekte kontrolleres av norske skattytere
både ved inntektsårets begynnelse og utgang.
(3) Dersom norske skattytere eier eller kontrollerer mer
enn 60 prosent av andelene eller kapitalen ved inntektsårets
utgang, foreligger norsk kontroll uavhengig av bestemmelsene i første
og annet ledd. Tilsvarende foreligger ikke norsk kontroll dersom
norske skattytere eier eller kontrollerer mindre enn 40 prosent
av andelene eller kapitalen ved inntektsårets utgang.
§ 10-63 Lavskattland
Som lavskattland regnes land hvor den alminnelige inntektsskatt
på selskapets eller innretningens samlede overskudd utgjør
mindre enn to tredjedeler av den skatten selskapet eller innretningen
ville ha blitt ilignet dersom det/den hadde vært
hjemmehørende i Norge.
§ 10-64 Begrensning i
skatteplikten/fradragsretten som følge av skatteavtale
Dersom selskapet eller innretningen er omfattet
av avtale Norge har inngått med annen stat til unngåelse
av dobbeltbeskatning, skal skattlegging etter reglene i §§ 10-61
til 10-68 ikke foretas med mindre selskapets eller innretningens
inntekter hovedsakelig er av passiv karakter.
§ 10-65 Fastsettelse av
alminnelig inntekt
(1) Eiers inntekt settes til vedkommendes andel
av selskapets eller innretningens overskudd eller underskudd fastsatt
etter reglene i norsk skattelovgivning som om selskapet eller innretningen
var skattyter.
(2) Skattyter som indirekte eier eller kontrollerer
andel i selskap eller innretning som nevnt i § 10-60,
skal skattlegges direkte for vedkommendes andel av selskapets eller
innretningens overskudd eller underskudd. Skattlegging etter forrige
punktum skal bare skje når indirekte eie eller kontroll
av andel skjer gjennom norsk-kontrollert utenlandsk selskap eller
innretning hvor overskuddet ikke skattlegges løpende i
Norge.
§ 10-66 Fradragsbegrensning
for underskudd
(1) Underskudd kommer bare til fradrag dersom
det uttrykkelig erklæres at alt underlagsmateriale til
selskapets regnskap vil bli fremlagt på ligningsmyndighetenes begjæring.
(2) Eieren kan ved fastsettelsen av alminnelig
inntekt bare kreve fradrag for underskudd innenfor en fradragsramme.
Fradragsrammen fastsettes etter reglene i § 10-43 så langt
de passer.
§ 10-67 Skattlegging av
utdelt overskudd
Utdelt overskudd er ikke skattepliktig i den
utstrekning det samlede utbyttet ligger innenfor den samlede inntekten
som er skattlagt i medhold av § 10- 65.
§ 10-68 Gevinst og tap
ved realisasjon av aksje
Ved realisasjon av aksje skal aksjens inngangsverdi opp-
eller nedreguleres med endring i selskapets kapital etter reglene
i § 10-34 så langt de passer. Inngangsverdien
skal nedreguleres med skattemessig underskudd uten hensyn til de
begrensninger som følger av § 10-66.
Det skal kun foretas regulering i år deltakerne skattlegges
etter reglene i dette kapittel.
Fullmaktshjemmel
§ 10-70 Forskrift
Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av bestemmelsene i dette kapittel.
Kapittel 11 Omdanning
Fusjon og fisjon av selskaper
§ 11-1 Anvendelsesområde
for bestemmelsene om fusjon og fisjon av selskaper
(1) For fusjon (sammenslutning) og fisjon (deling)
av selskaper og sameier gjelder alminnelige regler om inntektsbeskatning
med de fritak og begrensninger som følger av dette kapittel.
(2) Fritakene og begrensningene i dette kapittel
gjelder bare når alle selskapene som deltar i fusjonen
eller fisjonen, er hjemmehørende i Norge, og bare når
fusjonen eller fisjonen gjennomføres på lovlig
måte etter selskapsrettslige og regnskapsrettslige regler.
§ 11-2 Skattefri fusjon
av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper m.v.
(1) To eller flere aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper
kan fusjoneres uten skattlegging av selskapene og aksjonærene
når fusjonen skjer etter kapittel 13 i aksjeloven eller
kapittel 13 i allmennaksjeloven. Skattefritaket omfatter likevel
ikke fusjon i konsern etter nevnte lovers § 13-2
annet ledd der vederlaget er aksjer i annet datterselskap.
(2) Selskaper og sammenslutninger som er skattemessig
likestilt med aksjeselskap og allmennaksjeselskap etter bestemmelsene
i § 10-1, kan fusjoneres uten skattlegging etter
de samme prinsipper og vilkår som gjelder for aksjeselskaper
og allmennaksjeselskaper, jf. første ledd. Overtakende
selskap eller sammenslutning må være likeartet
med overdragende selskap eller sammenslutning.
§ 11-3 Skattefri fusjon
av deltakerlignede selskaper og sameier
To eller flere selskaper, herunder sameier,
hvor deltakerne lignes etter §§ 10-40
til 10-45, kan fusjoneres uten skattlegging ved at ett eller flere
selskaper overdrar sine samlede eiendeler, rettigheter og forpliktelser
til et annet selskap med samme selskaps- og ansvarsform, eller ved at
et selskap erverver alle andeler i et annet selskap med samme selskaps-
og ansvarsform, når deltakerne som vederlag mottar andeler
i det overtakende selskapet eller andeler med et tillegg som ikke
overstiger 20 prosent av det samlede vederlaget.
§ 11-4 Skattefri fisjon
av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper m.v.
(1) Et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
kan fisjoneres uten skattlegging av selskapet og aksjonærene når
fisjonen skjer etter kapittel 14 i aksjeloven eller kapittel 14
i allmennaksjeloven. Skattefritaket omfatter likevel ikke fisjon
i konsern etter de nevnte lovene § 14-2 tredje
ledd der vederlaget er aksjer i annet datterselskap.
(2) Selskaper og sammenslutninger som er skattemessig
likestilt med aksjeselskap og allmennaksjeselskap etter § 10-1,
kan fisjoneres uten skattlegging etter de samme prinsipper og vilkår
som gjelder for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, jf. første
ledd. Overtakende selskap eller sammenslutning må være
likeartet med overdragende selskap eller sammenslutning.
§ 11-5 Skattefri fisjon
av deltakerlignet selskap og sameie
Et selskap, herunder sameie, som nevnt i § 10-40,
kan fisjoneres uten skattlegging ved at det overdrar en del av sine
eiendeler, rettigheter og forpliktelser til annet selskap med samme
selskaps- og ansvarsform, eller ved at det overdrar sine samlede
eiendeler, rettigheter og forpliktelser til to eller flere andre
selskaper med samme selskaps- og ansvarsform, når deltakerne
som vederlag mottar andeler i det overdragende eller det overtakende selskapet
eller andeler med et tillegg som ikke overstiger 20 prosent av det
samlede vederlaget.
§ 11-6 Skatteplikt for
annet vederlag enn aksjer og andeler
(1) Skattefritak ved fusjon og fisjon omfatter
ikke annet vederlag til aksjonær eller deltaker enn aksjer
eller andeler i selskap som direkte deltar i fusjonen eller fisjonen.
(2) Skattefritaket omfatter heller ikke gavedisposisjoner
ved fusjon eller fisjon.
§ 11-7 Rett og plikt til
skattemessig kontinuitet
(1) Når fusjon eller fisjon gjennomføres
etter dette kapittel, skal overtakende selskap videreføre
de skattemessige verdiene og ervervstidspunktene for eiendeler,
rettigheter og forpliktelser som overføres. Overdragende selskaps øvrige
skatteposisjoner overtas på samme måte uendret
av overtakende selskap.
(2) Samlet inngangsverdi og ervervstidspunkt
for skattyters vederlag i form av aksjer settes lik skattyters
samlede inngangsverdi og ervervstidspunkt for aksjer i overdragende
selskap.
(3) Reglene i første og annet ledd
påvirkes ikke av øvrige regler av betydning for
den enkelte skatteposisjon.
(4) Retten til å videreføre
skatteposisjon i form av underskudd, negativ saldo på gevinst-
og tapskonto eller tom positiv saldo faller bort dersom det er sannsynlig
at utnyttelse av slik posisjon er det overveiende motiv for fusjonen
eller fisjonen.
(5) For deltaker som får høyere
eller lavere skattemessig verdi på andel i selskap som
nevnt i § 10-40 etter fusjon eller fisjon, skal
differansen behandles på samme måte som over-
eller underpris ved beregning av inngangsverdien på andel
ved realisasjon, jf. § 10- 44 tredje ledd. Fradragsrammen
for kommandittist og stille deltaker, jf. § 10-43
annet ledd, skal også korrigeres for differanse som nevnt
i første punktum.
§ 11-8 Fordeling ved skattefri
fisjon
(1) Ved fisjon av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
fordeles nominell og innbetalt aksjekapital i samme forhold som
nettoverdiene fordeles imellom selskapene.
(2) Ved fisjon av deltakerlignet selskap hvor
deltakerne eier andeler i flere av de fisjonerte selskapene, skal over-
og underpris på selskapsandeler fordeles i samme forhold
som selskapets nettoverdier. Det samme gjelder tillegg til fradragsramme
i henhold til overgangsregler til skattereformen, fremførbart
underskudd etter oppfylt fradragsramme i kommandittselskapet, jf. § 10-43
fjerde ledd, differansesaldoer knyttet til driftsmidler som nevnt i § 14-41
første ledd a-d og differanse som nevnt i § 11-7 femte
ledd første punktum.
(3) Skatteposisjoner som ikke er knyttet til
overførte eiendeler og gjeld i det overdragende selskapet
overføres til det selskapet som fortsetter den virksomheten
som skatteposisjonene skriver seg fra. Kan ikke dette sannsynliggjøres,
fordeles posisjonene mellom selskapene i samme forhold som nettoverdiene
i selskapet fordeles i. Avsetning etter § 14-70
skal overtas av ett selskap.
(4) Ved fisjon overføres skatteposisjoner
knyttet til eiendeler og gjeld i det overdragende selskapet til
det selskapet som overtar eiendelene og gjelden. Samlesaldo i det
overdragende selskapet fordeles i samme forhold som omsetningsverdien
på fisjonstidspunktet for driftsmidler som inngår
på saldo.
§ 11-9 Avvikling av overdragende
selskap
Når en fusjon eller fisjon innebærer
at et selskap overdrar samtlige eiendeler, rettigheter og forpliktelser
til andre selskaper, skal det overdragende selskapet oppløses og
avvikles straks etter overdragelsen. For aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper
gjelder aksjelovens og allmennaksjelovens regler om slik oppløsning
og avvikling.
§ 11-10 Virkningstidspunkt
for fusjon og fisjon
(1) Skattefri fusjon og fisjon av selskaper
som nevnt i § 10-40 får virkning fra
det tidspunktet det overdragende selskapet foretar innskudd i det
overtakende selskapet.
(2) Fusjon av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper etter
dette kapittel får virkning fra det tidspunkt da virkningene
av fusjonen selskapsrettslig er inntrådt i henhold til
aksjeloven § 13-16 eller allmennaksjeloven § 13-17.
(3) Fisjon av aksjeselskap og allmennaksjeselskap
etter dette kapittel får virkning fra det tidspunkt da
virkningene av fisjonen selskapsrettslig er inntrådt i
henhold til aksjeloven § 14-8 eller allmennaksjeloven § 14-8.
§ 11-11 Fusjon mellom
norsk og utenlandsk selskap
(1) Når et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
som er hjemmehørende i riket, jf. § 2-2,
blir fusjonert med et utenlandsk selskap, skal det finne sted skattlegging
etter reglene i §§ 10-30 til 10-37.
(2) Departementet kan gi dispensasjon fra første
ledd, og sette nærmere vilkår.
Annen omdanning
§ 11-20 Skattefri omdanning
av virksomhet
(1) Departementet kan gi forskrift om at følgende transaksjoner
kan gjennomføres uten å utløse skattlegging:
a. Overføring av personlig
eid virksomhet til nystiftet aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
som den næringsdrivende i det vesentlige selv eier
b. Overføring av virksomhet drevet av kommune,
fylkeskommune eller interkommunalt selskap til nystiftet aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap eller likestilt selskap og sammenslutning,
jf. § 10- 1
c. Overføring av enkeltmannsforetak eller deltakerlignet selskap
som omfattes av § 10-40 til annet deltakerlignet
selskap som omfattes av § 10-40 og som den næringsdrivende
eller deltakerne i det vesentlige selv eier
(2) Ved overføring etter første
ledd skal skatteposisjoner knyttet til virksomheten overføres
uendret til selskapet.
§ 11-21 Skattefri overføring
av eiendeler mellom selskaper
(1) Departementet kan gi forskrift om at eiendeler
i virksomhet kan overføres uten å utløse
skattlegging i følgende tilfeller:
a. Fra et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
til et annet, forutsatt at selskapene tilhører samme konsern
og forutsatt at morselskapet på transaksjonstidspunktet eier
mer enn 90 prosent av aksjene i datterselskapene og har en tilsvarende
del av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen.
b. Mellom deltakerlignede selskaper som omfattes av § 10-40,
forutsatt at selskapene i det vesentlige har samme eiere.
(2) Ved overføring etter første
ledd skal skatteposisjoner knyttet til eiendelene følge
eiendelene uendret.
(3) Departementet kan i konkrete saker samtykke
i overføring av eiendeler i virksomhet mellom selskaper som
omfattes av første ledd a.
§ 11-22 Skattefritak ved
realisasjon som ledd i rasjonalisering av virksomhet
(1) Departementet kan samtykke i at inntekt
ved realisasjon av
skal være fritatt for skattlegging,
eller skattlegges etter lavere satser enn fastsatt i Stortingets
og kommunestyrets skattevedtak, når realisasjonen er ledd
i omorganisering eller omlegging av virksomhet med sikte på å gjøre
den mer rasjonell og effektiv.
(2) Fritak eller nedsettelse kan bare gis når
omstendighetene i særlig grad taler for det, og det er
påtakelig at det vil lette omorganiseringen eller omleggingen.
(3) Til fritaket eller nedsettelsen kan det
knyttes vilkår, herunder med hensyn til bruken av vederlaget
eller deler av det.
(4) Første til tredje ledd gjelder
tilsvarende for skattepliktig tilskudd som ytes til skattyter mot
at virksomheten helt eller delvis blir nedlagt som ledd i strukturrasjonalisering
eller lignende.
Kapittel 12 Personinntekt
Fellesregler for personinntekt
§ 12-1 Anvendelsesområde
Dette kapittel gjelder fastsettelse av personinntekt. Personinntekt
er grunnlag for utligning av toppskatt til staten og trygdeavgift
til folketrygden.
§ 12-2 Hva personinntekt
omfatter
Personinntekt omfatter:
a. fordel vunnet ved arbeid etter § 5-10,
b. pensjon, føderåd samt livrente som
er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold. Som personinntekt regnes
likevel ikke barnepensjon til barn som det kan kreves barnetrygd
for og etterlønn og etterpensjon etter § 5-40 første
ledd,
c. rehabiliteringspenger etter folketrygdloven kapittel 10,
attføringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 og overgangsstønad
etter folketrygdloven §§ 15-7, 16-7
og 17-6.
d. utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter § 6-47
c,
e. godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats
i deltakerlignet selskap,
f. beregnet personinntekt etter §§ 12-10
til 12-17.
§ 12-3 Personinntekt for
ektefeller
Har begge ektefellene personinntekt, skal personinntekten
fastsettes særskilt for hver av dem.
Beregnet personinntekt
§ 12-10 Vilkår
for beregning av personinntekt
(1) Det skal beregnes personinntekt av et foretaks
inntekt for
a. eier av enmannsforetak, når
eieren deltar aktivt i virksomheten,
b. deltaker som deltar aktivt i driften av deltakerlignet selskap
og som alene eller sammen med andre aktive deltakere direkte eller
indirekte eier minst to tredjedeler av selskapet, eller direkte
eller indirekte har krav på minst to tredjedeler av selskapets
overskudd, herunder deltakers godtgjørelse for arbeidsinnsats
i selskapet,
c. aksjonær som deltar aktivt i driften av aksjeselskapet eller
allmennaksjeselskapet og alene eller sammen med andre aktive aksjonærer
direkte eller indirekte eier minst to tredjedeler av aksjene i selskapet,
eller direkte eller indirekte har krav på minst to tredjedeler
av selskapets utbytte.
(2) Beregnet personinntekt fastsettes bare
når et foretak driver virksomhet. Begynner eller slutter
foretaket å drive virksomhet i inntektsåret, beregnes
personinntekt bare for den del av inntekten som er innvunnet og
tidfestet i den perioden virksomheten blir drevet.
(3) Det skal likevel ikke beregnes personinntekt
etter første ledd c når minst to tredjedeler av
selskapets aksjer eies av aktive som hver for seg ikke eier mer
enn fem prosent av selskapets aksjer, forutsatt at alle aksjene
har lik rett til utbytte fra selskapet, og at ikke vedtekter eller annen
bestemmelse i selskapet eller mellom aksjonærene setter
begrensninger i aksjenes omsettelighet. Unntaket i foregående
punktum gjelder ikke når lønn til en eller flere
aktive aksjonærer er vesentlig lavere enn den lønnen som
antas å ville ha vært avtalt dersom vedkommende ikke
hadde eierinteresser i selskapet. Departementet kan dispensere fra
kravet til aksjenes frie omsettelighet i første punktum.
§ 12-11 Identifikasjon
mellom nærstående
(1) Aksje eller andel eid av den aktives nærstående
er likestilt med aksje eller andel eid av den aktive skattyteren
selv ved beregning av personinntekt etter § 12-10 første
ledd b og c. Som nærstående regnes skattyterens ektefelle,
samboer og mindreårige barn. Utbytte eller andel av overskudd
som nærstående oppebærer eller har krav
på, regnes likt med skattyterens aksje eller andel.
(2) På samme måte likestilles
aksje eller andel eid av selskap eller innretning hvor aktive skattytere
og/eller personer, selskaper eller innretninger disse skal
identifiseres med, har eierandel på minst to tredjedeler
eller oppebærer eller har krav på minst to tredjedeler
av overskuddet eller utbyttet.
(3) Ved eie av aksje eller andel gjennom flere
ledd anses vilkårene i annet ledd for å være
oppfylt dersom de aktive deltakerne og/eller personer,
selskaper eller innretninger disse skal identifiseres med, eier
minst to tredjedeler av aksjene eller andelene i hvert ledd i eierkjeden eller
oppebærer eller har krav på minst to tredjedeler
av overskuddet eller utbyttet i hvert ledd i eierkjeden.
(4) Dersom to eller flere skattytere utøver
aktivitet i forskjellige selskaper som helt eller delvis eies gjennom felles
eierselskap, skal den enkelte skattyterens aksjer eller andeler
i eierselskapet likestilles med aksje eller andel eid av de øvrige
aktive. Slik identifikasjon gjelder også om en eller flere
av skattyterne utøver aktivitet i det felles eierselskap.
Ved indirekte eie gjelder andre og tredje ledd tilsvarende.
§ 12-12 Beregning av personinntekt
(1) Alminnelig inntekt fra virksomheten eller
selskapet er utgangspunkt for beregning av personinntekt, jf. § 12-2
f. I den alminnelige inntekten gjøres de tillegg og fradrag
som fremgår av denne og etterfølgende paragrafer.
(2) Følgende poster legges til:
a. faktiske kapitalkostnader og -tap.
Tap på kundefordringer skal likevel ikke legges til,
b. fradragsført beløp fra gevinst- og
tapskonto etter § 14-45,
c. fremførbart underskudd,
d. avgitt fradragsberettiget aksjonærbidrag og
konsernbidrag,
e. reverseringsfradrag fastsatt etter § 10-5.
(3) Følgende poster trekkes fra:
a. faktiske kapitalinntekter som avkastning
av aksjer, bankinnskudd, obligasjoner, gjeldsbrev, utestående fordringer
og lignende. Inntekt av kundefordringer skal likevel ikke trekkes
fra,
b. gevinst ved realisasjon av driftsmidler og formuesobjekter
som nevnt under a. I den utstrekning vederlaget er skrevet ned på saldo
for den realiserte eiendelen, jf. § 14-44 annet
ledd, skal gevinsten likevel ikke trekkes fra,
c. inntektsført beløp fra gevinst- og
tapskonto etter § 14-45,
d. mottatt skattepliktig aksjonærbidrag og konsernbidrag,
e. godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats
i deltakerlignet selskap,
f. korreksjonsinntekt fastsatt etter § 10-5,
g. beregnet kapitalavkastning i virksomheten fastsatt etter § 12-13.
§ 12-13 Særlig
om beregnet kapitalavkastning
(1) Beregnet kapitalavkastning er lik kapitalavkastningsgrunnlaget
etter annet ledd multiplisert med kapitalavkastningsraten etter
tredje ledd.
(2) Kapitalavkastningsgrunnlaget fastsettes
etter følgende regler:
a. Kapitalavkastningsgrunnlaget omfatter
følgende eiendeler, forutsatt at de har virket i virksomheten
eller selskapet:
1. varige og betydelige driftsmidler,
jf. § 14-40 første ledd,
2. varer,
3. kundefordringer,
4. ervervet forretningsverdi og annet ervervet immaterielt
formuesobjekt. Kapitalavkastningsgrunnlaget kan tillegges forsknings-
og utviklingskostnader i den utstrekning de ikke er skattemessig
fradratt.
b. Eiendeler som benyttes til velferdstiltak som for det vesentligste
brukes utenom arbeidstid, skal ikke regnes med i kapitalavkastningsgrunnlaget.
c. Ved fastsettelsen av kapitalavkastningsgrunnlaget fradras
verdien av leverandørkreditter og forskuddsbetalinger fra
kunder dersom de er rentefrie eller renten ligger vesentlig under
markedsrenten for vedkommende type kreditt.
d. Kapitalavkastningsgrunnlaget skal verdsettes til middelverdien
av de inngående og utgående verdier. Skattemessig
verdi legges til grunn ved verdsettelsen, med følgende
unntak:
1. Ikke-avskrivbar eiendel skal verdsettes
til den høyeste verdi av eiendelens historiske kostpris
og ligningsverdi.
2. Skattyteren kan i stedet kreve verdsettelse etter eiendelens
bokførte verdi i regnskap oppgjort etter reglene i regnskapsloven.
3. Driftsmidler som etter sin art skal regnes med i kapitalavkastningsgrunnlaget,
men som har en uforholdsmessig høy verdi, skal regnes med
kun for et beløp som anses alminnelig i den aktuelle type
virksomhet.
4. Ved første gangs verdsettelse av en eiendel
anskaffet før 1. januar 1992, kan skattyteren i stedet
for verdsettelse til skattemessig verdi eller etter nr. 1 eller
nr. 2 kreve at det legges til grunn en andel av eiendelens forsikringsverdi
pr. 31. desember 1990 eller eiendelens omsetningsverdi fastsatt
ved særskilt taksering. Slike verdier reduseres hvert år
etter regler gitt i forskrift av departementet. Skattyteren
kan frafalle fortsatt verdsettelse etter dette nr., til fordel for
verdsettelse til skattemessig verdi eller etter nr. 1.
e. Den verdsettelsesmetoden som er lagt til grunn det første året
for eiendelen, er bindende for senere år.
(3) Stortinget fastsetter den maksimale kapitalavkastningsraten
for det enkelte inntektsår.
§ 12-14 Fordeling av personinntekt
fra selskap
Personinntekten fra selskapet fordeles i sin
helhet på selskapets aktive eiere som skal regnes med ved
vurderingen av om eierkravet er oppfylt. Personinntekten fordeles
på de aktive eierne i forhold til det krav hver enkelt har
på utbytte eller andel av overskudd i selskapet.
§ 12-15 Lønnsfradrag
(1) Hvis det er ansatte lønnstakere
i virksomheten eller selskapet, skal det ved fastsettelsen av beregnet
personinntekt for den enkelte aktive eier, gis et lønnsfradrag.
(2) Det samlede lønnsfradraget settes
til 20 prosent av summen av
a. virksomhetens eller selskapets
lønnsutbetaling,
b. arbeidsgiveravgift og andre trygdeavgifter for ansatte.
(3) Lønnsfradraget kan ikke redusere
personinntekten for den enkelte skattyter under et grensebeløp
på seks ganger folketrygdens grunnbeløp (G).
(4) Lønnsfradrag kan kun kreves i
det året som lønnskostnadene refererer seg til.
(5) Fremførbar negativ personinntekt
kommer til fradrag etter at det er gitt fradrag for det særskilte
lønnsfradraget.
§ 12-16 Fremføring
av negativ beregnet person inntekt
(1) Beregnet negativ personinntekt kan ikke
trekkes fra i personinntekt utenfor virksomheten eller selskapet, men
kan kreves fremført mot positiv beregnet personinntekt
i senere år fra den samme virksomheten eller selskapet.
(2) Fremføring av negativ beregnet
personinntekt etter første ledd skal skje før
begrensning av beregnet personinntekt etter § 12-17.
(3) Adgangen til å fremføre
negativ beregnet personinntekt faller bort i den utstrekning skattyteren
unnlater fremføring det første året vedkommende
har anledning til det.
§ 12-17 Begrensningsregler
for beregnet personinntekt
(1) Dersom skattyterens samlede personinntekt
fra foretak der det fastsettes beregnet personinntekt ville overstige
16 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), skal beregnet personinntekt
begrenses så langt beløpsgrensen ville bli overskredet.
Den delen av samlet personinntekt fra foretak som utgjør
mellom 75 og 134 G er likevel ikke grunnlag for begrensning ved
fastsettelse av beregnet personinntekt. Annen personinntekt enn
beregnet personinntekt, jf. § 12-2, skal ikke
begrenses.
(2) Personinntekt fra foretak hvor den eller
de aktives arbeidsinnsats på grunn av bransje, særlige
kvalifikasjoner eller andre forhold muliggjør en særlig
stor foretaksinntekt skal likevel ikke begrenses. Departementet
kan i forskrift bestemme at nærmere angitte typer foretak
skal omfattes av dette ledd.
Fullmaktshjemmel
§ 12-20 Forskrift
Departementet kan gi nærmere regler
til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette
kapittel.
Kapittel 13 Skjønnsfastsettelse av formue
og inntekt ved interessefellesskap
§ 13-1 Interessefellesskap
(1) Det kan foretas fastsettelse ved skjønn
hvis skattyters formue eller inntekt er redusert på grunn
av direkte eller indirekte interessefellesskap med annen person,
selskap eller innretning.
(2) Er den andre personen, selskapet eller
innretningen som er nevnt i første ledd, bosatt eller hjemmehørende
i utlandet og det er grunn til å anta at formuen eller inntekten
er redusert, skal reduksjonen anses for å være en
følge av interessefellesskapet med mindre skattyteren godtgjør
at det ikke er tilfelle.
(3) Ved skjønnet skal formue eller
inntekt fastsettes som om interessefellesskap ikke hadde foreligget.
Kapittel 14 Tidfesting av inntekt og fradrag i inntekt
Inntektsperioder og alminnelige
regler for tidfesting
§ 14-1 Inntektsperioder
(1) Med mindre annet er bestemt, er inntektsperioden kalenderåret.
(2) Er skatteplikten avhengig av bostedet og
skattyteren anses som bosatt i riket bare en del av inntektsåret,
jf. § 2-1 annet og femte ledd og § 2-3
første ledd d, fastsettes inntekten til det beløpet
som etter bestemmelsene i dette kapittel skal tas til inntekt i
vedkommende tidsrom.
(3) For næringsdrivende regnskapspliktig
skattyter som med samtykke fra ligningsmyndighetene benytter et annet
regnskapsår enn kalenderåret (avvikende regnskapsår),
jf. ligningsloven § 5-3, fastsettes inntekten
til det beløpet den har utgjort i det siste regnskapsåret
som er utløpt før 1. januar i det året
ligningen utføres.
(4) Tredje ledd gjelder tilsvarende når
staten, Opplysningsvesenets fond eller en kommune skal ilignes skatt og
det foreligger regnskap som ikke følger kalenderåret.
(5) Går skattyteren over til å benytte
et annet regnskapsår enn tidligere, skal inntekten i tidsrommet
mellom det forrige regnskapsårets avslutning og det nye
regnskapsårets begynnelse skattlegges særskilt.
§ 14-2 Hovedregel om tidfesting
(1) Med mindre annet er bestemt, skal en fordel
tas til inntekt i det året da fordelen tilflyter skattyteren.
Fordeler som innvinnes ved overføring fra andre, tas til
inntekt når skattyteren får en ubetinget rett
til ytelsen.
(2) Med mindre annet er bestemt, skal en kostnad
fradras i det året da det oppstår en ubetinget
forpliktelse for skattyteren til å dekke eller innfri kostnaden.
§ 14-3 Tidfesting av arbeidsinntekt
m.v.
(1) Arbeidsinntekt, pensjonsinntekt, underholdsbidrag o.l.
tas til inntekt i det året da beløpet utbetales
eller ytelsen erlegges, eller i tilfelle på det tidligere
tidspunkt da det oppstår adgang til å få beløpet
utbetalt eller ytelsen erlagt.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende
for inntekt ved salg av egenproduserte kunstverk som nevnt i lov
av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 5
nr. 1 a.
(3) Kostnad til erverv av inntekt som nevnt
i første og annet ledd fradras i det inntektsåret
da kostnaden betales eller utredes. Det samme gjelder for kostnad
til underholdsbidrag og annen ytelse som nevnt i §§ 5-40
til 5-42.
(4) Ved inn- og utflytting i riket gjelder:
a. Forskudd på godtgjørelse
for arbeid her i landet som er utbetalt til skattyteren før
innflytting, skattlegges som om det var utbetalt på innflyttingstidspunktet.
b. Opptjent godtgjørelse for arbeid her i landet
som skattyteren på utflyttingstidspunktet ikke har fått
utbetalt eller fått oppgjør for, men som vedkommende
før utflytting har ervervet en ubetinget rett til, skattlegges som
om den var utbetalt på utflyttingstidspunktet.
c. Bokstav a og b gjelder tilsvarende for inntekt som omfattes
av § 2-3 første ledd d og annet ledd
og på arbeidsinntekt som er skattepliktig etter lov av
13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
m.v. så langt bestemmelsene passer.
d. Kostnad til erverv av inntekt som nevnt i a og b fradras på det
tidspunkt skattyteren trer ut av norsk beskatningsområde.
Er slik kostnad utredet før innflytting, fradras den på innflyttingstidspunktet.
(5) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf. Departementet kan også gi
forskrift om tidfesting av og beregning av det enkelte års
skattepliktige inntekt for
a. etterbetaling av offentlig eller
privat pensjon, samt av trygdeytelse som utbetales av trygdemyndighetene
i henhold til lov,
b. åremålstilsatte i Forsvaret og flygere
som kontraktsmessig tjenestegjør i Luftforsvaret ut over
plikttjenesten.
§ 14-4 Tidfesting for
regnskapspliktige
(1) Denne paragraf gjelder for virksomhet som
det er fastsatt regnskapsplikt for i lov eller med hjemmel i lov.
(2) Skattyterens årsoppgjør
legges til grunn for tidfesting av inntekt og fradrag for så vidt
regnskapet er oppgjort i overensstemmelse med de regler som følger
av regnskapslovgivningen, og ikke annet er særskilt bestemt i
skattelovgivningen. Bestemmelsen i § 14-2 anses
ikke som slik særskilt bestemmelse.
(3) Ved fastsettelse av inntekten skal det
ikke tas hensyn til
a. fradrag for avsetninger etter god
regnskapsskikk,
b. opp- eller nedskrivning av verdipapir på grunn
av kurssvingninger.
(4) Uttak eller overføring av verdier
til endret bruk etter § 5-2 inntektsføres
på uttaks- eller overføringstidspunktet.
§ 14-5 Nærmere
om tidfesting av varekostnad, opp- og nedskriving av fordringer
m.v.
(1) Denne paragraf gjelder for virksomhet som
det er fastsatt regnskapsplikt for i lov eller med hjemmel i lov.
(2) Varebeholdning vurderes etter følgende
regler:
a. Verdien settes til anskaffelsesverdi,
eller tilvirkningsverdi for vare som er tilvirket av skattyteren,
herunder vare som er tilvirket etter bestilling. Til tilvirkningsverdi
regnes kostpris for råstoff, halvfabrikata, hjelpestoff
og produksjonslønn.
b. Ved verdsettelse av ikke-individualiserbare varer anses
de først anskaffede varer å være realisert
først.
c. Ved fastsettelse av inntekten skal det ikke tas hensyn til
opp- eller nedskrivning av verdien av beholdning av varer og varekontrakter.
d. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av dette ledd og kan herunder gi bestemmelser som avviker fra reglene
i c for
1. bokhandler- og forlagsbransjen,
2. kunstnere som tilvirker kunstverk uten fysisk bruksformål,
3. innkjøpt buskap, herunder verpehøner
og kyllinger.
(3) Tilvirkningskontrakt som ikke er fullført,
verdsettes etter reglene for tilvirkning etter bestilling, jf. annet ledd
a. Bestemmelsen i foregående punktum gjelder uavhengig
av den tidsmessige plassering av inntekter og fradrag på slik
tilvirkningskontrakt i skattyterens årsoppgjør.
(4) For opp- eller nedskrivning av fordringer
gjelder:
a. Ved fastsettelse av inntekten skal
det – bortsett fra unntakene i b, c og f – ikke
tas hensyn til opp- eller nedskrivning av verdien av fordringer.
b. Tap på utestående kundefordringer kan
nedskrives med virkning for inntektfastsettelsen. Nedskrivningen beregnes
ved hjelp av en nedskrivningsfaktor som settes lik forholdet mellom
1. endelig konstatert tap på kundefordringer
fratrukket merverdiavgift i løpet av det inntektsåret
nedskrivningen gjelder og i det foregående året,
og
2. de siste to års kredittsalg, fratrukket merverdiavgift, multiplisert
med et faktortall som fastsettes av departementet.
c. Nedskrivningsbeløpet etter b beregnes ved å multiplisere
nedskrivningsfaktoren med kundefordringsmassen ved årets
utløp, medregnet merverdiavgift. Andre avgifter som skattyteren
vil få refundert av det offentlige ved tap på kundefordringer,
skal ikke medregnes.
d. I stedet for fradrag etter b gis det i ny virksomhet
fradrag med to prosent av fordringsmassen ved utgangen av etableringsåret
og de to påfølgende inntektsårene.
e. Nedskrivningsbeløp etter b og c tas til inntekt
ved utløpet av det påfølgende inntektsåret,
i den utstrekning beløpet ikke motsvarer tap i inntektsåret.
Ny avsetning foretas i tilfelle etter forholdene på dette
tidspunkt.
f. Dette ledd omfatter ikke
g. Institusjoner nevnt under f kan føre til fradrag
konstatert tap og tapsavsetning som er ført som kostnad
i årsregnskapet i samsvar med regnskapslovgivningens regler.
h. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av dette ledd og kan herunder bestemme at d ikke skal gjelde i nærmere
bestemte tilfeller hvor det erfaringsmessig er ubetydelige tap på utestående
kundefordringer.
(5)
a. Fordring og gjeld i utenlandsk
valuta som forfaller mer enn ett år etter utløpet
av det regnskapsåret fordringen eller gjeldsposten er ervervet
i, vurderes etter følgende regler:
1. Fordringen kan ikke vurderes etter
lavere kurs enn den laveste av kursene på årsoppgjørstidspunktet og
ervervstidspunktet.
2. Gjeld kan ikke vurderes etter høyere kurs
enn den høyeste av kursene på oppgjørstidspunktet
og tidspunktet for låneopptak.
3. Urealisert valutatap motregnes mot urealisert valutagevinst.
b. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av dette ledd.
(6) Departementet kan gi forskrift om at grupper
av skattytere uavhengig av regnskapsloven skal ta hensyn til endringer
i varebeholdning, utestående fordringer og gjeld.
§ 14-6 Fremføring
av underskudd
(1) Det gis fradrag for underskudd som omfattes
av § 6-3 første ledd, som skattyteren
har hatt i de ti forutgående år. Underskudd i
et tidligere år skal være fratrukket i sin helhet
før det gis fradrag for underskudd i et senere år.
Dette gjelder ikke ved gjennomsnittsligning av inntekt av skogbruk,
jf. § 14-81.
(2) Retten til fradrag for underskudd i virksomhet
i tidligere år faller bort når skattyter legger
ned eller på annen måte opphører med
virksomheten, herunder når virksomheten overdras til andre.
Udekket underskudd i virksomhet tilbakeføres etter § 14-7.
(3) Hvis skattyter åpner offentlig
akkordforhandling eller oppnår underhåndsakkord
med en eller flere av sine kreditorer, kan underskudd for inntektsåret
og tidligere år bare kreves fratrukket for den del som
overstiger det ettergitte gjeldsbeløpet.
(4) Blir skattyters bo behandlet som konkursbo,
kan underskudd for inntektsåret og tidligere år
bare kreves fratrukket med inntil det beløp skattyter tilbakebetaler
til kreditorene av udekket gjeld etter konkursen.
(5) Denne paragraf gjelder ikke for inntekt
av skogbruk, jf. § 14-81.
§ 14-7 Tilbakeføring
av underskudd
(1) Når det ved opphør av
en virksomhet er et udekket underskudd som er oppstått
i det året da virksomheten opphører, skal ligningen
for det foregående og om nødvendig også for
det nest foregående året endres, idet det i inntekten
for disse år gis fradrag for det udekkede underskuddet.
Er underskuddet oppstått i året forut for opphørsåret,
skal ligningen for det foregående året endres
tilsvarende.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende
når et underskudd står udekket ved oppløsning
av et selskap eller annen skattepliktig innretning.
(3) Denne paragraf gjelder ikke for inntekt
av skogbruk, jf. § 14-81.
§ 14-8 Særlig
om beregnet personinntekt
(1) Beregnet personinntekt fra deltakerlignet
selskap tas med ved ligningen av den aktive deltakeren for det året
inntekten anses opptjent av selskapet.
(2) Beregnet personinntekt fra aksjeselskap
og allmennaksjeselskap regnes som inntekt hos selskapets aktive
aksjonærer i året etter selskapets opptjeningsår.
§ 14-9 Tidfesting av inntekt
ved uforklart formuesøkning
Uforklart formuesøkning kan regnes
som inntekt for det året da det er konstatert at den er
til stede, hvis skattyteren ikke godtgjør at økningen
er lagt opp av inntekt som skal skattlegges i tidligere år.
Særregler om tidfesting
§ 14-20 Gjeldsrenter
(1) Denne paragraf gjelder ikke for virksomhet
som det er fastsatt regnskapsplikt for i lov eller med hjemmel i
lov.
(2) For påløpte renter som
ikke er betalt ved forfall gjelder følgende unntak fra § 14-2:
(3) For renter av gjeld til Statens lånekasse
for utdanning gjelder § 14-3 tredje ledd tilsvarende.
§ 14-21 Inntekt av sparedelen
av livsforsikring
Avkastning av sparedelen av livsforsikring
(kapitalforsikring) skattlegges i året etter opptjeningsåret.
§ 14-22 Inntekt av pelsdyroppdrett
Drives oppdrett av pelsdyr av en enkelt eier
eller av ansvarlig selskap, regnes inntekt ved salg av pelsdyr eller skinn
for oppebåret i det året da salget fant sted eller skinnet
ble markedsført. Dyr eller skinn regnes som solgt for deres
antatte verdi når de blir overført til en annen kommune.
§ 14-23 Renteelement ved
mengdegjeldsbrev
(1) Renteelement som ligger i at mengdegjeldsbrev skal
innfris til høyere kurs enn utstedelseskursen, skattlegges
i det året da renteelementet er påløpt.
(2) Utsteder av mengdegjeldsbrev kan føre
renteelement som nevnt i første ledd, til fradrag
i det året da renteelementet er pådratt.
(3) Departementet kan gi forskrift om hvordan årlig renteelement
skal beregnes, og om at mindre avvik mellom kurs ved utstedelse
og innfrielse ikke skal falle inn under reglene i denne paragraf.
Fellesregler for avskrivning
§ 14-30 Tidspunkt for
erverv av driftsmiddel
Driftsmiddel som avskrives etter bestemmelsene
i dette kapittel anses som ervervet ved levering. Driftsmiddel som
skattyteren selv tilvirker, anses som ervervet når det er
ferdig.
Saldoavskrivning
§ 14-40 Hvilke driftsmidler
som kan saldoavskrives
(1) Følgende driftsmidler avskrives
etter §§ 14-41 til 14-48:
a. Varige og betydelige driftsmidler.
Et driftsmiddel regnes som varig når det ved ervervet antas å ha
en brukstid på minst tre år. Det regnes som betydelig
når kostpris er 15 000 kroner eller høyere, inkludert
investeringsavgift eller merverdiavgift.
b. Ervervet forretningsverdi med kostpris på 15
000 kroner eller høyere.
(2) Driftsmiddel med kortere brukstid enn tre år
eller lavere kostpris enn 15 000 kroner kan fradragsføres
i anskaffelsesåret eller avskrives.
(3) Påkostning på driftsmiddel
som avskrives skal føres inn på saldo selv om
påkostningen er mindre enn 15 000
kroner.
§ 14-41 Avskrivningsgrupper
(saldogrupper)
(1) Driftsmidler som avskrives etter § 14-40,
inndeles i følgende saldogrupper:
a. kontormaskiner o.l.
b. ervervet forretningsverdi
c. vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler
og kjøretøy for transport av funksjonshemmede
d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter,
inventar m.v.
e. skip, fartøyer, rigger m.v.
f. fly, helikopter
g. bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.v.,
samt elektroteknisk utrustning i kraftanlegg
h. forretningsbygg.
(2) Når de enkelte delene av et bygg
kan henføres til forskjellige avskrivningsgrupper eller
ikke er avskrivbare (kombinerte bygg), bedømmes bygget
under ett i forhold til spørsmålet om avskrivning
på grunnlag av leieverdien for de forskjellige delene.
Er bygget delt opp i eierseksjoner, bedømmes
hver eierseksjon for seg.
(3) Fast installasjon som varmeanlegg, kjøle-
og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg
o.l. avskrives under ett med bygget. Bygningsmessig arbeid ved montering
av produksjonsmaskineri kan avskrives sammen med dette i gruppe
d.
(4) Driftsmidler som inngår i gruppe
a, b, c og d, avskrives under ett. Grupperingen foretas for hver
av skattyterens næringer, jf. § 14-42
første ledd, og for hver kommune når samme næring
drives i flere kommuner, jf. § 14-45 første
ledd. I gruppene e, f, g og h føres hvert enkelt driftsmiddel
på egen saldo.
§ 14-42 Grunnlag for avskrivning
og inntektsføring av negativ saldo
(1) Hver saldo, jf. § 14-41,
er ett avskrivningsgrunnlag eller grunnlag for inntektsføring
av negativ saldo.
(2) Saldoen består av saldo etter
foregående års avskrivninger eller inntektsføring
av negativ saldo, med
a. tillegg av summen av kostpris for
driftsmidler m.v. som er ervervet i løpet av inntektsåret.
Bidrag til erverv av driftsmiddel fra staten, en kommune eller et selskap
med offentlig støtte, skal trekkes fra i kostprisen. Det
samme gjelder beløp som skal fradras etter særskilt
bestemmelse i lov eller forskrift. Fradrag skal likevel ikke gjøres
for tilskudd til investering i distriktene etter forskrift gitt
av departementet,
b. fradrag for nedskrivning etter § 14-44
annet ledd,
c. korreksjon for inntekts- og kostnadsføring
etter § 14-47.
(3) I kombinerte bygg holdes eierens egen boligdel utenfor
saldo. Ved utskillelsen settes verdien til den del av byggets nedskrevne
verdi som svarer til forholdet mellom leieverdiene.
§ 14-43 Avskrivningssatser
(1) Saldo for driftsmidler m.v. som nevnt i § 14-
41 første ledd kan avskrives med inntil følgende
sats:
a. kontormaskiner o.l. – 30
prosent
b. ervervet forretningsverdi – 30 prosent
c. vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler
og kjøretøyer for transport av funksjonshemmede – 25 prosent
d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter,
inventar m.v. – 20 prosent
e. skip, fartøyer, rigger m.v. – 20 prosent
f. fly, helikopter – 12 prosent
g. bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.v.
samt elektroteknisk utrustning i kraftanlegg – 5 prosent
h. forretningsbygg – 2 prosent.
(2) Forhøyet avskrivningssats gjelder
for
a. forretningsbygg som omfattes av
første ledd h, i kommune eller del av kommune som pr.
31. desember i inntektsåret omfattes av det geografiske
virkeområdet for distriktspolitiske virkemidler som forvaltes
av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og av fylkeskommunene.
Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil fire prosent,
b. saldo for bygg med så enkel konstruksjon at
det må anses å ha en brukstid på ikke
over 20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg
kan avskrives med inntil ti prosent.
§ 14-44 Gevinst og tap
ved realisasjon m.v. av driftsmiddel som saldoavskrives
(1) Ved realisasjon av driftsmiddel som saldoavskrives,
kan skattyteren ta hele eller deler av vederlaget til inntekt i
realisasjonsåret. Tilskudd som er gitt til investering
i distriktene, etter forskrift gitt av Kongen, regnes som en del
av vederlaget ved realisasjon av driftsmidlet innen fem år
etter at det ble ervervet.
(2) Ved realisasjon av driftsmiddel m.v. i
saldogruppe a til d, jf. § 14-41 første
ledd, skal vederlaget, så langt det ikke er inntektsført,
nedskrives på saldoen for driftsmidlet. Ved realisasjon
av egenutviklet forretningsverdi nedskrives vederlaget på saldoen
for ervervet forretningsverdi så langt beløpet
ikke er inntektsført.
(3) Ved realisasjon av driftsmiddel i saldogruppe
e til h skal gevinst eller tap føres på gevinst-
og tapskontoen, jf. § 14-45. Også negativ
saldo på saldogruppe b føres på gevinst-
og tapskontoen. Ved beregning av gevinst eller tap holdes beløp
inntektsført etter første ledd utenfor.
(4) For gevinst på driftsmiddel i
saldogruppe e til h realisert ved brann eller annen ulykke eller
ved ekspropriasjon m.v. gjelder § 14-70 så langt
den passer. Hvis skattyteren ikke oppfyller vilkårene for
gjenanskaffelse, skal 20 prosent av gevinsten, eller en forholdsmessig
del av den, skattlegges i det inntektsåret fristen løper
ut. Den resterende gevinsten skal i samme inntektsår føres
på gevinst- og tapskontoen, jf. § 14-45.
(5) Første til fjerde ledd gjelder
tilsvarende ved uttak av driftsmiddel som avskrives etter §§ 14-40
til 14-48 og 18-6.
(6) Gevinst ved realisasjon av hel buskap på gårdsbruk
ved opphør av driftsgren kan legges til gevinst- og tapskontoen
etter reglene i § 14-45.
§ 14-45 Gevinst- og tapskonto
(1) Skattyteren skal føre gevinst-
og tapskonto særskilt for hver næring og for hver
kommune som skattyteren er skattepliktig til, og som skal tilordnes
gevinst eller tap undergitt stedbunden skattlegging etter § 3-3.
(2) Grunnlaget for årets inntekts-
eller kostnadsføring er saldo fra forrige år etter
inntekts- eller kostnadsføring, tillagt gevinster ved realisasjon
av driftsmidler i gruppe e til h i inntektsåret, jf. § 14-44
tredje ledd, samt den delen av gevinst som ikke skal inntektsføres
direkte etter § 14-44 fjerde ledd. Tilsvarende
skal tap ved realisasjon av driftsmidler i gruppe e til h i året
fradras i saldoen. Er vederlaget inntektsført direkte,
skal resterende saldo for driftsmidlet fradras. Saldoen skal videre
korrigeres med inntekts- og fradragsføring etter § 14-47.
Saldoen tillegges også gevinst i form av negativ saldo
fra saldogruppe b, jf. § 14-44 tredje ledd annet
punktum.
(3) Saldoen skal tillegges gevinster og fradras
tap på driftsmidler som nevnt i § 14-60.
(4) Er saldoen positiv skal minst 20 prosent
av saldoen inntektsføres. Er saldoen negativ skal inntil
20 prosent fradragsføres.
§ 14-46 Inntektsføring
av negativ saldo
For inntektsår hvor saldo i gruppe
a, c og d, fastsatt i henhold til § 14-42, er
negativ, skal en andel minst tilsvarende gruppens maksimale avskrivningssats
inntektsføres.
§ 14-47 Rest på saldo
(1) Avskrivningsgrunnlag og tapssaldo på gevinst-
og tapskonto som ved utløpet av inntektsåret,
før reduksjon med årets fradragsføring,
er mindre enn 15 000 kroner, kan i sin helhet fradragsføres
i dette året.
(2) Negativ saldo i gruppe a, c og d og gevinstsaldo
på gevinst- og tapskonto som ved utløpet av inntektsåret,
før årets inntektsføring, er mindre enn
15 000 kroner, skal i sin helhet inntektsføres
i dette året.
§ 14-48 Oppgjør
ved dødsfall eller ved oppløsning (likvidasjon)
av selskap
(1) Ved skattyterens død skal negativ
saldo i gruppe a, c og d, samt gevinstsaldo på gevinst-
og tapskonto, føres til inntekt i dødsåret.
Tilsvarende skal tapssaldo på gevinst- og tapskonto og
positiv saldo i gruppe a, c og d hvor tilhørende driftsmidler
er realisert, føres til fradrag. Første og annet
punktum gjelder ikke så langt gjenlevende ektefelle i uskifte
eller enearving overtar boet udelt, og trer inn i avdødes
rettigheter og plikter etter §§ 14-15 til
14-48.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende
ved fullstendig likvidasjon av aksjeselskap, allmennaksjeselskap
og annet skattepliktig selskap eller innretning, og ved oppløsning av
selskap som nevnt i § 2-2 annet ledd.
(3) Første ledd gjelder også tilsvarende
ved opphør av skatteplikt etter bestemmelsene i §§ 2-1
til 2-4. Gjelder opphøret deltaker som omfattes av § 2-2
annet ledd, skal inntekts- og fradragsføring skje med slik
andel som etter det underliggende rettsforhold må tilordnes
deltakeren. Inntekts- og fradragsføring etter det foregående
punktum påvirker ikke grunnlaget for fastsettelse av alminnelig inntekt
etter § 10-41. Departementet kan gi forskrift
til utfylling og gjennomføring av dette ledd, herunder
om avregning dersom skatteplikt inntrer på nytt.
Annen avskrivning
§ 14-50 Avskrivning av
tidsbegrensede rettigheter
Tidsbegrenset rettighet avskrives med like
store årlige beløp over driftsmidlets levetid.
Høyere årlig avskrivningsfradrag gis bare hvis
verdifallet åpenbart skjer hurtigere.
§ 14-51 Driftsmidler i
bergverksvirksomhet
Ved bergverksdrift gis avskrivning med en passende prosent
av den kapitalen som er nedlagt i virksomheten, iberegnet det som
er betalt for mineralforekomsten.Ved fastsettelsen av avskrivningsprosenten
tas det hensyn til hvor langt tidsrom som antas å ville
gå før forekomsten er uttømt.
§ 14-52 Gevinst og tap
ved realisasjon m.v. av driftsmidler som ikke kan saldoavskrives
Gevinst ved realisasjon og uttak av driftsmidler
i virksomhet som ikke kan saldoavskrives, kan helt eller delvis tas
til inntekt i realisasjonsåret. I den grad gevinsten ikke er
inntektsført, legges den til gevinst- og tapskontoen etter
reglene i § 14-45, med mindre annet følger
av særlig lov eller forskrift. Tap ved realisasjon kommer
til fradrag i gevinst- og tapskontoen. Dette ledd omfatter ikke
verdipapirer, fordringer eller andre finansielle eiendeler.
Driftsmiddel som tas inn
i og ut av norsk
beskatningsområde
§ 14-60 Anvendelsesområde
for bestemmelsene om driftsmiddel som tas inn i og ut av norsk beskatningsområde
(1) Bestemmelsene i §§ 14-60
til 14-66 får virkning for driftsmiddel som tas inn i og
ut av norsk beskatningsområde. Bestemmelsene
gjelder ikke for driftsmiddel som omfattes av petroleumsskatteloven § 3
første ledd b.
(2) Med driftsmiddel som tas inn i norsk beskatningsområde,
menes driftsmiddel som etter anskaffelsen får slik tilknytning
til Norge at norsk skattelovgivning får virkning for inntekter
og kostnader knyttet til driftsmidlet.
(3) Med driftsmiddel som tas ut av norsk beskatningsområde,
menes
a. driftsmiddel som tilhører
skattepliktig etter § 2-1 eller § 2-2,
når skatteplikten opphører etter disse bestemmelser
eller etter skatteavtale med fremmed stat,
b. driftsmiddel som tilhører skattepliktig etter § 2-3,
når skattyterens skatteplikt opphører etter denne
bestemmelsen eller etter skatteavtale med fremmed stat, eller når
driftsmidlets tilknytning til riket eller til virksomhet i riket
som nevnt i § 2-3 opphører, og
c. driftsmiddel som tilhører utenlandsk selskap
eller innretning hvor deltakerne skattlegges etter § 10-
61, når norsk kontroll av selskapet eller innretningen
opphører.
Med skatteplikt som nevnt under a og b likestilles skatteplikt
etter petroleumsskatteloven § 2. Selv om vilkårene
under a, b eller c er oppfylt, anses et driftsmiddel ikke for tatt
ut av norsk beskatningsområde dersom det samtidig gis slik
tilknytning som nevnt i annet ledd.
(4) Bestemmelsene i §§ 14-62
til 14-64 gjelder bare for driftsmidler som omfattes av §§ 14-40
til 14- 48.
§ 14-61 Fastsetting av
inntaksverdi
(1) For driftsmiddel som tas inn i norsk beskatningsområde
settes inntaksverdien til eierens anskaffelsespris, redusert med
beregnede avskrivninger etter § 14-62 første
ledd for eiertiden frem til inntakstidspunktet. Anskaffelsesprisen
omregnes etter valutakursen på anskaffelsestidspunktet.
Har driftsmidlet tidligere vært avskrevet i norsk beskatningsområde,
medregnes i stedet disse faktiske avskrivninger for et slikt tidsrom.
(2) Inntaksverdien utgjør den nedskrevne
verdi som er gjenstand for videre avskrivning i norsk beskatningsområde.
§ 14-62 Lineær
avskrivning
(1) Avskrivning med sikte på å fastsette
inntaksverdi etter § 14-61 første ledd
beregnes lineært ut fra eierens anskaffelsesverdi. Avskrivning
beregnes forholdsmessig for del av inntaksår som driftsmidlet
ikke er i norsk beskatningsområde.
(2) Avskrivning etter inntak i norsk beskatningsområde
beregnes lineært. Avskrivning beregnes forholdsmessig for
den del av inntaks- og uttaksår som driftsmidlet er i norsk
beskatningsområde.
(3) Departementet gir forskrift med nærmere
regler og satser for lineær avskrivning etter første
og annet ledd.
§ 14-63 Overgang til saldoavskrivning
(1) Driftsmiddel som avskrives etter bestemmelsene
i § 14-62 skal avskrives etter bestemmelsene i §§ 14-40
til 14-48 fra og med det fjerde hele inntektsår som driftsmidlet
uten avbrudd er i norsk beskatningsområde. Departementet
kan fastsette avvikende minsteperiode etter første punktum
for særskilte typer driftsmidler.
(2) Dersom skattyteren på forhånd
sannsynliggjør at driftsmidlet vil bli i norsk beskatningsområde
ut over det fjerde hele inntektsår etter inntakstidspunktet,
kan skattyteren kreve at driftsmidlet avskrives etter §§ 14-40
til 14-48 fra og med det inntektsår slik sannsynliggjøring foreligger
for. Opplysninger til slik sannsynliggjøring må senest
være gitt innen skattyters selvangivelsesfrist for vedkommende
inntektsår.
§ 14-64 Inntektsoppgjør
ved uttak fra norsk beskatningsområde
(1) Ved uttak av driftsmiddel fra norsk beskatningsområde
skal det foretas et inntektsoppgjør etter bestemmelsene
i annet til fjerde ledd nedenfor. Dette gjelder ikke for driftsmiddel
som er avskrevet etter bestemmelsene i § 14-62
annet ledd.
(2) Inntektsoppgjør foretas dersom
driftsmidlet tas ut innen fire år fra utgangen av det år
driftsmidlet ble påbegynt avskrevet av skattyteren etter
norske regler, og ikke senere er tatt ut av norsk beskatningsområde.
For skip, fartøy, rigger m.v. etter § 14-43
første ledd e er fristen åtte år. Inntektsoppgjør
unnlates dersom driftsmidlet tas inn igjen i norsk beskatningsområde
av samme eier innen ett år etter uttakstidspunktet.
(3) Ved inntektsoppgjøret regnes differansen
mellom foretatte avskrivninger i perioden og beregnede avskrivninger
etter § 14-62 annet ledd som skattepliktig inntekt for
uttaksåret, og inntektsføres for dette året.
Negativ differanse gir ikke rett til inntektsfradrag.
(4) Skattyteren kan pålegges å stille
sikkerhet for skatt av inntekten etter tredje ledd. Departementet
gir nærmere bestemmelser om slik sikkerhetsstillelse.
§ 14-65 Andel i deltakerlignet
selskap
(1) For andel i deltakerlignet selskap som
tas inn i norsk beskatningsområde, får reglene
i §§ 14-61 til 14-63 anvendelse for den
forholdsmessige del av selskapets driftsmidler som andelen representerer.
(2) For andel i deltakerlignet selskap som
tas ut av norsk beskatningsområde, får reglene
i § 14-64 anvendelse for den forholdsmessige del
av selskapets driftsmidler som andelen representerer. Fristen etter § 14-64 annet
ledd regnes fra utgangen av det år driftsmidlet ble påbegynt
avskrevet av selskapet. Ved inntektsoppgjøret etter § 14-64
tredje ledd skal bare medregnes foretatte avskrivninger i vedkommende
deltakers eiertid.
§ 14-66 Forskrift
Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av §§ 14-60
til 14-65.
Betinget skattefritak
§ 14-70 Betinget skattefritak
ved ufrivillig realisasjon
(1) Gevinst ved realisasjon av formuesobjekt
kan kreves fritatt for inntektsskatt når objektet
a. er gått tapt ved brann
eller annen ulykke, eller
b. er ekspropriert eller solgt til erverver som kunne krevd det
ekspropriert. Likestilt med ekspropriasjon er odelsløsning
og makeskifte i tilfelle hvor erververen kunne krevd objektet avstått
ved ekspropriasjon. Skattefritaket gjelder så langt skattyteren
bruker vederlaget til å erverve nytt objekt av samme art.
(2) Nytt formuesobjekt må være
ervervet eller bindende avtale om erverv må være
inngått innen utløpet av året etter realisasjonsåret.
Gevinsten skal fradras det nye objektets kostpris uten å komme
til fradrag ved inntektsligningen.
(3) Oppfylles ikke vilkårene for fritak
som nevnt under annet ledd, skal endring av ligning foretas for
gevinsten eller en forholdsmessig del av den etter ligningsloven § 9-5
annet ledd b. For gevinst på driftsmiddel i saldogruppe
e til h gjelder § 14-44 fjerde ledd annet og tredje
punktum.
(4) Fritaket gjelder ikke for
(5) Omfatter realisasjonen minst 25 prosent
av beholdningen regnet etter omsetningsverdi, gjelder fritaket likevel
for
a. buskap på gårdsbruk
b. rein i reindriftsnæring
c. pelsdyr i pelsdyrnæring
d. fisk i oppdrettsanlegg.
(6) Nedslakting av buskap på gårdsbruk
som omfattes av femte ledd, anses som ufrivillig realisasjon når
den pålegges av veterinærmyndighet eller er ansett
som ønskelig ifølge attest fra slik myndighet.
Når fjøs eller annet anlegg for slik buskap av
veterinærmyndigheten er pålagt å stå tomt
en periode etter pålagt nedslakting på grunn av
smittefaren etter sykdom, forlenges reinvesteringsfristen etter
annet ledd med lengden av nevnte stengningsperiode. Eventuell resterende
skattepliktig gevinst i tilfeller som nevnt i dette ledd kan legges
til gevinst- og tapskonto etter reglene i § 14-45.
(7) Ved opphør av skatteplikt gjelder § 14-48
tredje ledd tilsvarende for gevinst som er fritatt for skattlegging etter
denne paragraf.
§ 14-71Betinget skattefritak
ved makeskifte med offentlig myndighet m.v.
(1) Gevinst ved realisasjon av fast eiendom
som ikke omfattes av §§ 14-40 til 14-48
eller § 14-52, kan kreves fritatt for inntektsbeskatning
i det året da realisasjonen finner sted, så langt
skattyteren som vederlag har mottatt ny fast eiendom som ledd i
makeskifte med kommune, fylkeskommune, staten eller selskap hvor
kommune eller fylkeskommune eier minst 50 prosent av aksjene.
(2) Gevinsten tas til beskatning ved overdragelse
av den nye eiendommen hvis realisasjon av den frabyttede eiendommen
på dette tidspunktet ville ha medført skatteplikt
for gevinsten.
Inntektsutjevning, gjennomsnittsligning
§ 14-80 Utjevning av åndsverksinntekt
Opphavsmann til åndsverk (herunder
patentert oppfinnelse) kan, når personinntekten i det sist
forløpne året i vesentlig grad overstiger personinntekten
i de to forutgående årene, kreve å få den
samlede personinntekten for disse tre årene fordelt med
like stort beløp hvert år. Endring av ligningen
skal i tilfelle foretas for de to forutgående årene.
Kravet må fremsettes innen den fristen som gjelder for
innlevering av selvangivelsen.
§ 14-81 Gjennomsnittsligning
av skogbruk
(1) Ved gjennomsnittsligning av skogbruk fastsettes inntekten
på følgende måte:
a. Inntekten fastsettes til gjennomsnittlig årsinntekt
de siste fem hele kalenderårene.
b. Gjennomsnittsberegning foretas før fradrag
for gjeldsrenter. Gjeldsrenter fradras særskilt med det
beløpet de har utgjort det siste året.
c. Ved fastsettelsen av avkastningen av skogbruk tas med
1. verdien av eget husvær,
2. verdien av skogvirke uttatt til egen bruk og av jakt, fiske,
torvtak o.l., samt leieinntekter herfra,
3. utbetalt offentlig tilskudd til skogkulturarbeid.
d. Vedtak om endring av ligningen som treffes før
ligningen for det påfølgende året legges
ut, skal det tas hensyn til ved gjennomsnittsligningen. Senere endring
tilregnes det året endringen gjelder.
(2) Gjennomsnittsligning skal foretas når
næringen har vært drevet i åtte år.
Gjennomsnittsligning kan foretas for tidligere år, forutsatt
at skattyteren har drevet næringen i minst to år
og krever slik ligning innen selvangivelsesfristen.
(3) Når det på grunn av naturkatastrofe
som brann, vindfall, insektangrep o.l. foretas en ekstraordinær
hogst som i vesentlig grad minsker skogens kubikkmasse, kan departementet
etter søknad vedta at utbyttet av denne hogsten skal fordeles
til skattlegging over flere år.
(4) Gjennomsnittsligning skal ikke foretas
a. når skog går
over til ny innehaver. Inntekten i overdragelsesåret holdes
utenfor gjennomsnittsberegningen både for den tidligere
og den nye innehaveren. Ved skattyterens død gjelder likevel § 14-82
annet ledd a og b tilsvarende,
b. når skog er kjøpt til uthogst, jf. § 8-2
tredje ledd.
(5) Dersom det ved avbrudd av gjennomsnittsligningen
viser seg at summen av faktiske årsinntekter for de siste
fire årene overstiger summen av gjennomsnittslignede inntekter
for samme tidsrom med mer enn 15 000 kroner, skal differansen skattlegges
ved endring av ligning. Ved endringen skal differansen fordeles
forholdsmessig til skattlegging for de årene faktisk årsinntekt overstiger
gjennomsnittslignet inntekt. Har skogbruket ikke vært gjennomsnittslignet
så lenge som fire år, gjelder det samme for de årene
hvor skogbruket har vært gjennomsnittslignet.
(6) Skog som kun er tilstrekkelig til å dekke
gårdens behov for brensel, gjerdematerialer og til mindre
reparasjoner, anses ikke som skogbruk etter denne paragraf, men
skattlegges sammen med skattyterens øvrige inntekt.
§ 14-82 Gjennomsnittsligning
av reindrift
(1) Inntekt av reindrift og bierverv knyttet
til denne fastsettes på følgende måte:
a. Når skattyteren har drevet
næringen i tre hele år, fastsettes inntekten til
gjennomsnittet av de beløp årsinntektene utgjorde
i det siste og de to foregående årene. Det foretas
likevel ikke gjennomsnittsligning for tredje og fjerde år
dersom årsinntekten ligger mer enn 15 prosent under gjennomsnittsinntekten
for vedkommende år. Når det før gjennomsnittsligningen
er påbegynt, fremkommer et underskudd som overføres
eller fremføres til fradrag i annen inntekt skattyteren
har, skal årsinntekten ved gjennomsnittsligning for senere år settes
til 0 kroner.
b. Gjennomsnittsberegning foretas før fradrag
for gjeldsrenter. Dersom kostprisen ved kjøp og omsetningsverdien
ved arv eller arveforskudd av livdyr overstiger den summen som er
fastsatt for direkte kostnadsføring av avskrivbare driftsmidler,
skal kostnadsfordelingen skje over tre år med like store årlige
beløp.
c. Vedtak om endring av ligningen som treffes før
ligningen for det påfølgende året legges
ut, skal det tas hensyn til ved gjennomsnittsligningen. Senere endring
tilregnes det året endringen gjelder.
(2) Ved opphør eller realisasjon av
virksomheten og dersom skattyteren går konkurs, avbrytes
gjennomsnittsligningen. Gjennomsnittsligning foretas ikke for dette året.
Gjennomsnittsligningen avbrytes likevel ikke
a. når virksomheten innen
utgangen av skattyterens dødsår overtas udelt
av arving eller av gjenlevende ektefelle i uskifte, og vedkommende
lignes under ett med avdøde og dennes dødsbo for
dødsåret,
b. når avdøde og skattyterens dødsbo
lignes under ett for dødsåret.
(3) Dersom det ved avbrudd av gjennomsnittsligningen
viser seg at gjennomsnittsinntekten i det siste eller nest siste året
avviker mer enn ti prosent fra det beløpet årsinntekten
utgjorde, legges årsinntekten til grunn for inntektsfastsettelsen
gjennom endring av ligningen for vedkommende inntektsår.
§ 14-83 Fordeling av fradrag
for kostnad ved planering til jordbruksformål
Kostnad ved planering til jordbruksformål
som er fradragsberettiget etter § 8-1 og som overstiger
10 000 kroner, skal i sin helhet føres til fradrag
med 1/10 for det året da arbeidet er ferdig,
og med 1/10 for hvert av de ni følgende årene
uavhengig av om eiendommen overdras.
Kapittel 15 Skattesatser
§ 15-1 Satser for statsskatt
Stortinget fastsetter hvert år satser
for skatt til staten av formue og inntekt, herunder skatt av utbytte
betalt til aksjonær bosatt i utlandet etter § 10-13.
§ 15-2 Satser for kommunal
og fylkeskommunal skatt
(1) Stortinget fastsetter hvert år
minimums- og maksimumssatser for
(2) For rederiselskap, jf. § 3-4
annet ledd, skal inntektsskatt beregnes etter den satsen som gjelder
i kontorkommunen.
§ 15-3 Kommunale og fylkeskommunale
skattevedtak
(1) Kommunestyrer og fylkesting skal i forbindelse med
budsjettet vedta satser for inntektsskatt til kommune og fylkeskommune.
Disse satsene skal gjelde ved utskrivning av forskuddstrekk og forskuddsskatt
for det kommende inntektsåret for skattytere som plikter å betale
forskudd på skatt etter skattebetalingsloven. Vedtak må gjøres
senest 1. november i året før inntektsåret.
Departementet kan i forskrift forlenge denne fristen og gi nærmere
regler om gjennomføringen av fristforlengelsen.
(2) Er vedtak etter første ledd ikke
gjort innen den fastsatte fristen, skal foregående års
vedtak gjelde ved utskrivning av forskudd på skatt.
(3) De skattesatsene som gjelder ved utskrivning
av forskudd på skatt, skal gjelde også ved ligningen.
Kommunestyre og fylkesting kan likevel innen utgangen av april måned
i året etter inntektsåret vedta andre skattesatser
som skal gjelde ved ligningen. Vedtaket må godkjennes av
fylkesmannen for å bli gyldig.
§ 15-4 Personfradrag i
alminnelig inntekt
(1) Personlig skattyter skal ha personfradrag
i alminnelig inntekt. Stortinget fastsetter personfradrag i klasse 1
og klasse 2 for det enkelte inntektsår.
(2) Personfradrag i klasse 2 gis til
(3) Andre personlige skattytere enn nevnt i
annet ledd skal ha personfradrag i klasse 1.
(4) Er ektefellene skilt eller separert i inntektsåret,
kan den ektefellen som det meste av året har forsørget
den andre, gis personfradrag i klasse 2 i stedet for fradrag for bidrag
etter § 6-41.
(5) Er en av ektefellene avgått ved
døden i inntektsåret, skal gjenlevende
ektefelle som lignes for sin og avdødes inntekt under ett,
ha personfradrag i klasse 2. Kreves ektefellens inntekt lignet særskilt
etter § 2- 11 første ledd, gis personfradrag
i klasse 1 i avdødes inntekt. Det samme gjelder når
arving som har overtatt boet uskiftet, krever sin og avdødes
inntekt skattlagt særskilt. Dødsbo skal for det
inntektsåret dødsfallet fant sted, ha samme personfradrag
som avdøde ville ha hatt i live. Hvis gjenlevende ektefelle
er eller sannsynligvis vil bli lignet særskilt, skal boet
ha personfradrag i klasse 1. Boet skal ikke ha personfradrag for
de etterfølgende inntektsårene.
(6) Reglene om ektefeller i denne paragraf
gjelder tilsvarende for samboere som omfattes av § 2-16.
(7) Personfradrag gis bare når skattyteren
enten
a. er bosatt i riket, eller
b. har begrenset skatteplikt for arbeid utført
i riket etter § 2-3 første ledd d og
annet ledd.
(8) Har skattyteren vært bosatt i
riket bare en del av året, reduseres personfradraget slik
at det gis personfradrag svarende til det antall hele eller påbegynte
måneder skattyteren har vært bosatt i riket. Tilsvarende
gjelder for person som har begrenset skatteplikt for arbeid utført
i riket etter § 2-3 første ledd d og
annet ledd ved opphold i riket en del av året.
§ 15-5 Særskilt
fradrag i alminnelig inntekt i Finnmark og Nord-Troms
(1) Personlig skattyter som etter § 15-4,
jf. § 3-1 og ligningsloven § 8-6
nr. 2 c, får fastsatt personfradrag i en kommune i Finnmark
fylke eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke,
skal ha et særskilt fradrag i alminnelig inntekt. Fradrag
gis likevel ikke til barn som ikke er fylt 17 år ved utløpet
av inntektsåret.
(2) Fradraget gis ved skatteberegningen med
15 000 kroner i klasse 1 og 30 000 kroner i klasse 2, men
får ikke virkning ved beregning av trygdeavgift og toppskatt.
(3) Fradraget skal ikke påvirke netto
inntekt fastsatt etter skattelovgivningens øvrige bestemmelser.
(4) Ved beregningen av skatter får
reglene om personfradrag tilsvarende anvendelse for fradrag etter
denne paragraf, jf. likevel skattebetalingsloven § 43
nr. 5.
(5) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf, og kan gi særlige regler
for grupper av skattytere.
Kapittel 16 Fradrag i skatt og refusjon
Fradrag i skatt for forsørgelse
av barn
§ 16-1 Forsørgerfradrag
(1) Personlig skattyter som er bosatt i riket,
jf. § 2- 1, og har barn som er bosatt i riket
og som ved utløpet av inntektsåret ikke er fylt
19 år, gis forsørgerfradrag i skatt og trygdeavgift.
(2) Forsørgerfradraget skal være
1 820 kroner for hvert barn til og
med det året barnet fyller 15 år.
(3) Forsørgerfradraget skal være
2 540 kroner fra og med det året barnet fyller 16 år,
til og med det året barnet fyller 18 år. Er mindre
enn halvparten av barnets ordinære levekostnader i inntektsåret
dekket av forsørgeren, reduseres forsørgerfradraget
for dette barnet til det halve eller faller bort.
(4) Er forsørgeren enslig og bare
forsørger barn som nevnt i tredje ledd første
punktum, skal forsørgerfradrag gis for ett barn mer enn
det antallet som det er fradragsrett for etter tredje ledd.
(5) Overstiger forsørgerfradraget
utlignet skatt og trygdeavgift, skal det overskytende beløpet
utbetales ved avregningsoppgjør etter skattebetalingsloven.
(6) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf. Når særlige
hensyn tilsier det, kan departementet utvide eller begrense kretsen av
personer som har krav på forsørgerfradrag.
Fradrag i skatt ved visse
spareformer
§ 16-10 Skattefradrag
ved boligsparing for ungdom (BSU)
(1) Personlig skattyter gis til og med det
inntektsåret vedkommende fyller 33 år, fradrag
i inntektsskatt og trygdeavgift for innskudd på boligsparekonto
i innenlandsk bank, samvirkelag eller fast organisert innenlandsk
spareforening, når innskuddet skal brukes til erverv av – eller
til nedbetaling av gjeld på – egen bolig som er
anskaffet etter at kontrakt om sparing ble inngått. Fra
og med det år skattyteren disponerer over sparebeløpet
etter denne bestemmelsen gis det ikke skattefradrag. En person får
fradrag bare for innskudd på en konto.
(2) Skattefradrag for boligsparing gis med
20 prosent av innbetalt sparebeløp. Fradraget avrundes
nedover til nærmeste kronebeløp.
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke
overstige 15 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt
sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 100 000
kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue
og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette ledd for hver
av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene,
jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt
som lignes særskilt.
(4) Skattefradrag gis ikke med høyere
beløp enn summen av utlignede inntektsskatter og trygdeavgift.
Det overskytende beløpet kan ikke fremføres til
senere fradrag.
(5) Fødselsnummer skal registreres
når boligsparekonto opprettes. Fradrag gis på grunnlag
av melding fra vedkommende spareinstitusjon.
(6) Når det er gitt skattefradrag
etter første ledd, og vilkårene for boligsparing
anses brutt, skal det gjøres et tillegg i utlignet skatt
for det året vilkårene anses brutt. Tillegget
skal svare til det skattebeløpet som det tidligere er gitt
fradrag for.
(7) Departementet kan gi regler om adgangen
til å disponere over avkastningen på kontoen.
(8) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf.
§ 16-11 Skattefradrag
ved aksjesparing (AMS)
(1) Personlig skattyter gis fradrag i inntektsskatt
og trygdeavgift med 15 prosent av innskudd i verdipapirfond, eller
av kostpris ved kjøp av eller tegning av aksjer eller grunnfondsbevis
i selskap eller foretak registrert i Verdipapirsentralen. Departementet
kan gi bestemmelser om at enkelte selskap registrert i Verdipapirsentralen ikke
skal omfattes av forrige punktum. Fradraget avrundes nedover til
nærmeste kronebeløp.
(2) Fradraget kan ikke regnes av høyere
beløp enn
a. kr 10 000 for skattyter i klasse
2, jf. § 15-4 annet, fjerde og femte ledd, for
skattyter som har rett til særfradrag, jf. §§ 6-80
til 6-83 og for ektefeller som lignes etter § 2-11,
b. kr 5 000 for andre skattytere.
(3) Skattefradrag gis ikke med et høyere
beløp enn summen av utlignede inntektsskatter og trygdeavgift.
Det overskytende beløpet kan ikke fremføres til
senere fradrag.
(4) Foreldre kan ikke kreve fradrag i skatt
på bakgrunn av AMS-innskudd eller -investering i barns
navn.
(5) Kapitalinnskudd som inngår i ordning
med aksjesparing i verdipapirfond, skal holdes plassert i norske
aksjer, tegningsretter og konvertible obligasjoner innenfor rammen
av verdipapirfondloven § 4-4 første ledd.
Ti prosent av fondets midler kan likevel plasseres i utenlandske
aksjer som faller innenfor rammen av verdipapirfondloven § 4-4
første ledd. Annet ledd i samme bestemmelse får
tilsvarende anvendelse.
(6) Skattyters fødselsnummer skal
registreres i forbindelse med investeringen. Ved kjøp av
andeler i verdipapirfond gis fradrag på grunnlag av melding
fra forvaltningsselskap som forvalter midlene i vedkommende aksjefond.
Ved kjøp av aksjer og grunnfondsbevis gis fradrag på grunnlag
av melding fra Verdipapirsentralen.
(7) Dersom skattyteren realiserer eller pantsetter
andel av innskudd i verdipapirfond som det er gitt fradrag for etter
første ledd før fire år etter innskuddsdato,
skal det gjøres tillegg i skatten for realisasjonsåret.
Det samme gjelder når aksje eller grunnfondsbevis realiseres
eller pantsettes før fire år etter den dato ervervet
ble registrert som aksjesparing med skattefradrag i Verdipapirsentralen.
Tillegget skal være 15 prosent av den andel av det innskuddet
eller den investeringen som er realisert eller pantsatt. Tillegg
beregnes ikke når eierskiftet skjer ved arv, eller når
aksje eller grunnfondsbevis blir ufrivillig realisert som følge
av tvungen overføring av aksjer i datterselskap etter aksjeloven § 4-26
og allmennaksjeloven § 4-25 eller som følge
av selskapets eller foretakets konkurs.
(8) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf.
Fradrag i norsk skatt
for skatt betalt til fremmed stat
§ 16-20 Skattefradrag
for skatt betalt i fremmed stat
(1) Skattyter som nevnt i §§ 2-1
og 2-2 som her i riket må svare skatt av
a. inntekt med kilde i fremmed stat,
eller
b. formue i fremmed stat,
kan kreve fradrag i norsk skatt for endelig
fastsatt inntektsskatt eller formuesskatt eller tilsvarende skatt
som godtgjøres å være ilagt skattyteren
og betalt i vedkommende fremmede stat hvor inntekten har kilde eller
formuen er. Skattyter som etter skatteavtale skal anses som skattemessig
bosatt eller hjemmehørende i fremmed stat, kan ikke kreve
fradrag i norsk skatt etter bestemmelsene i denne paragraf. Inntekt
av arbeid ombord på norske skip i utenriks fart anses ikke
som oppebåret i utlandet.
(2) Skattyter som nevnt i første ledd
som må svare skatt av inntekt eller formue for deltakelse
i selskap som nevnt i §§ 10-40 til 10-45
og 10-60 til 10-68, kan kreve fradrag i norsk skatt for en forholdsmessig
del av den skatten som selskapet har betalt i den staten hvor selskapet
er hjemmehørende.
§ 16-21 Begrensninger
i fradragsretten – maksimalt kreditfradrag
(1) Fradrag i norsk inntektsskatt etter § 16-20
kan ikke overstige den delen av norsk skatt på samlet skattepliktig
inntekt, beregnet før fradraget, som forholdsmessig faller
på utenlandsinntekten. Fradraget er også begrenset
til den inntektsskatten som skattyteren har betalt i kildestaten
på denne inntekten. Utenlandsk inntektsskatt kan bare komme
til fradrag i norsk inntektsskatt.
(2) Fradrag i norsk formuesskatt etter § 16-20
kan ikke overstige den delen av norsk skatt på samlet skattepliktig
formue, beregnet før fradraget, som forholdsmessig faller
på utenlandsformuen. Fradraget er også begrenset
til den formuesskatten som skattyteren har betalt i den staten hvor
formuen er. Utenlandsk formuesskatt kan bare komme til fradrag i
norsk formuesskatt.
(3) Med utenlandsinntekt og utenlandsformue
menes inntekt med kilde i utlandet og formue i utlandet, som skattlegges
i utlandet og som inngår i skattyterens samlede inntekt
eller formue som er skattepliktig i Norge.
(4) Utenlandsk skatt kan bare fradras i norsk
skatt i det inntektsåret som den utenlandske skatten må henføres
til etter reglene i vedkommende stat.
§ 16-22 Fremføring
av skattefradraget
Utenlandsk skatt begrenset til maksimalt skattefradrag i
det året retten til fradrag oppstår, som på grunn
av skatteberegningen ikke kommer til fradrag ved dette årets skatteoppgjør,
kan fremføres til fradrag i skatt i de inntil ti påfølgende årene.
Fremført fradrag gis etter at det er gitt fradrag for utenlandsk
skatt som knytter seg til vedkommende inntektsår.
§ 16-23 Fradrag etter
andre regler
Ved fradrag i skatten etter §§ 16-20
til 16-28 gis det ikke fradrag for den utenlandske skatten etter
andre regler.
§ 16-24 Frist for fremsetting
av krav om skatte fradrag
Krav om fradrag etter §§ 16-20
til 16-28 må fremsettes før utløpet av
selvangivelsesfristen for det året inntekten fra utlandet
er skattepliktig her i riket, eller om kravet ikke kan godtgjøres
før, senest seks måneder etter at endelig skatt
er fastsatt i utlandet. Kravet kan ikke under noen omstendighet
fremsettes senere enn ti år etter utløpet av det året
inntekten fra utlandet er skattepliktig her i riket.
§ 16-25 Særskilt
skatteordning i fremmed stat
Departementet kan i særlige tilfelle
samtykke i at det gis fradrag i norsk skatt etter § 16-20
for beløp som anses å være skatt som
er belastet skattyteren i fremmed stat.
§ 16-26 Skattefradrag
i henhold til overenskomst med fremmed stat
Bestemmelsene i §§ 16-20
til 16-25 gis anvendelse så langt de passer, når
det ved skatteavtale er bestemt at begge stater kan skattlegge inntekt
eller formue som oppebæres av en person bosatt eller et
selskap hjemmehørende i Norge. For så vidt gjelder
kildeskatt og annen lignende skatt, gis det ikke fradrag for et
større beløp enn det Norge i henhold til overenskomsten
er forpliktet til å gi fradrag for.
§ 16-27 Inntektsføring
av tidligere inntektsfradrag
(1) Ved hel eller delvis avhendelse av virksomhet
i utlandet til et utenlandsk selskap eller innretning som undergis
selvstendig skattlegging, og som eies eller kontrolleres av den
eller de samme skattepliktige, skal et beløp svarende til
hva som måtte være fradragsført i inntekt fra
andre kilder når realisasjonsåret og fire forutgående år
ses under ett, tas til inntekt i realisasjonsåret eller
senest i løpet av de to påfølgende årene.
(2) Det utenlandske selskapet eller innretningen
anses som eid eller kontrollert av den eller de samme skattepliktige
dersom minst halvparten av selskapets eller innretningens andeler
eller kapital direkte eller indirekte eies eller kontrolleres av
den eller de samme skattepliktige. Ved avgjørelsen av om
de samme skattepliktige eier eller kontrollerer selskapet eller
innretningen, får bestemmelsene i § 12-11
anvendelse så langt de passer.
(3) Skattyteren kan kreve utsettelse med inntektsbeskatningen
så lenge han fortsatt lignes som eier av de enkelte eiendeler
etter bestemmelsene i § 2-37 fjerde ledd eller §§ 10-60
til 10-68.
(4) Beløp som føres tilbake
til beskatning etter første ledd, skal regnes med i kostprisen
for skattyterens andel i selskapet.
§ 16-28 Forskrift
Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av §§ 16-20
til 16-27.
Fradrag i norsk skatt
ved skattlegging av utbytte m.v. fra utenlandsk datterselskap
§ 16-30 Fradrag i norsk
skatt for skatt betalt i utlandet av utbytte eller overskudd fra
utenlandsk datterselskap
(1) I riket hjemmehørende aksjeselskaper
og allmennaksjeselskaper og likestilte selskaper og sammenslutninger
(morselskaper) etter § 10-1, som eier minst ti
prosent av kapitalen og har minst ti prosent av stemmene som kan
avgis på generalforsamlingen i tilsvarende selskap eller
sammenslutning som ikke har skatteplikt etter § 2-2 (utenlandsk
selskap eller sammenslutning), kan kreve fradrag i norsk skatt etter
denne paragraf. Eier- og stemmekravet må være
oppfylt ved utgangen av det inntektsåret morselskapet
mottar utbytte fra datterselskapet.
(2) Selskap som nevnt i første ledd
kan kreve fradrag i norsk skatt for
a. skatt av utbytte som godtgjøres å være
betalt til annen stat,
b. endelig fastsatt inntektsskatt av datterselskaps overskudd,
eller annen tilsvarende skatt som godtgjøres å være
betalt av datterselskapet til den staten datterselskapet er hjemmehørende
i, for det inntektsåret som utbyttet kan henføres
til. Det kan bare kreves fradrag for en forholdsmessig del som tilsvarer
den andelen av datterselskapets overskudd etter skatt som er mottatt av
det norske selskapet som utbytte i inntektsåret.
(3) Morselskapet kan i det året datterselskapet
mottar utbytte fra et datterdatterselskap kreve at endelig fastsatt og
betalt inntektsskatt i datterdatterselskapet for det inntektsåret
utbyttet kan henføres til, regnes som betalt av datterselskapet.
Dette gjelder bare når datterdatterselskapet er hjemmehørende
i samme stat som datterselskapet. Datterdatterselskapets skatt som
skal regnes som betalt av datterselskapet er begrenset til den andelen
av datterdatterselskapets skatt som svarer til den andelen av datterdatterselskapets
overskudd etter skatt som er mottatt som utbytte av datterselskapet.
Overskudd etter skatt i datterselskapet settes i tilfelle til skattlagt
overskudd fastsatt av datterselskapets hjemstat, fratrukket skatt
betalt av datterselskapet og fratrukket eventuelt inntektsført godtgjørelse
knyttet til utbytte fra datterdatterselskapet. Dersom utbytte fra
datterdatterselskapet ikke inngår i datterselskapets skattepliktige
overskudd, skal dette utbyttet tillegges. Vilkåret for
at datterdatterselskapets skatt skal regnes som betalt av datterselskapet
er at morselskapet gjennom det datterselskapet som morselskapet mottar
utbytte fra indirekte eier minst 25 prosent av datterdatterselskapet.
Eierkravet må være oppfylt ved utgangen av det
inntektsåret morselskapet mottar utbytte fra datterselskapet.
(4) Selskapet kan kreve at endelig fastsatt
og betalt inntektsskatt i datterselskapet i inntil fire år
forut for det året utbyttet skal henføres til,
skal regnes som betalt det året det kreves fradrag i den
utstrekning morselskapet ikke tidligere har krevet fradrag for denne
skatten, og at inntekt etter skatt i samme periode skal regnes som
opptjent dette året. For hvert av årene kan det
kreves at skatt som vedkommer utbytte fra datterdatterselskapet
som datterselskapet har mottatt i vedkommende år, regnes som
betalt av datterselskapet. Skatt og overskudd etter skatt i datterdatterselskapet
ses under ett for det året utbyttet skal henføres
til og inntektsår forut for utbytteutdelingen innen samme
periode som nevnt ovenfor. Dersom det kreves fradrag for skatt betalt
i tidligere år, må kravene til eier- og stemmeandel
ved utgangen av hvert inntektsår være oppfylt
i datter- og eventuelt datterdatterselskapet fra og med det året
det kreves kredit for, til og med det året utbytte utdeles
til det norske morselskapet.
(5) Et beløp tilsvarende det som fradras
etter annet ledd b, regnes som inntekt for det innenlandske selskapet eller
sammenslutningen.
(6) Fradrag i norsk skatt etter første
ledd er begrenset til den norske skatten som faller på det
mottatte utbyttet og det beløpet som inntektsføres
etter annet ledd. Det beløpet som inntektsføres
etter femte ledd, reduseres tilsvarende.
(7) Godtgjørelse som det norske morselskapet
mottar fra den andre staten for selskapsskatt betalt av datterselskapet,
reduserer skattefradraget uten å redusere det beløpet
som skal inntektsføres etter annet ledd.
(8) Det gis ikke fradrag for skatt som datterselskap
eller datterdatterselskap betaler til en annen stat enn hjemstaten.
(9) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf.
§ 16-31 Fremføring
av skattefradrag etter § 16-30
Fradrag beregnet etter § 16-30
som ikke kan utnyttes av selskapet, kan fremføres til fradrag
i skatt for et senere år, forutsatt at fradraget er inntektsført
i samsvar med § 16-30 annet ledd. Bestemmelsene
i § 14-6 gis anvendelse så langt de passer.
§ 16-32 Frist for å fremsette
krav om skattefradrag etter § 16-30
Krav om fradrag etter § 16-30
må fremsettes så snart som mulig og senest seks
måneder etter at endelig skatt for vedkommende år
er fastsatt i utlandet.
§ 16-33 Fradrag etter
andre regler
Ved fradrag i skatt etter bestemmelsene i §§ 16-30
til 16-32 gis det ikke fradrag for den utenlandske skatten etter
andre regler.
Refusjon av toppskatt
og trygdeavgift
§ 16-40 Refusjon av toppskatt
og trygdeavgift for aktiv deltaker i selskap
Skattyter som er ilignet toppskatt eller trygdeavgift
av beregnet personinntekt etter § 12-10 første
ledd b eller c, kan etter at skatten eller avgiften er utlignet
og betalt, kreve denne refundert av det selskapet hvor aktiviteten
er utøvet. Dersom skattyteren har annen personinntekt utover
den beregnede personinntekten i selskapet, skal den beregnede personinntekten
utgjøre den øverste delen av samlet personinntekt.
Forskuttering av refusjonsbeløpet før skatten
eller avgiften er utlignet og betalt, regnes ikke som lån
etter aksjeloven §§ 8-7 til 8-11, allmennaksjeloven §§ 8-7
til 8-11 og selskapsloven § 3-17. Slikt forskudd
kan ikke overstige forfalt forskuddsskatt så langt denne
må antas å gjelde forventet skatt som kan kreves refundert
fra selskapet etter første punktum. I den grad forskuddet
overstiger denne utlignede skatten, regnes uoppgjort forskuttert
refusjon som lån etter aksjeloven §§ 8-7
til 8-11, allmennaksjeloven §§ 8-7 til
8-11 og selskapsloven § 3-17 fra den fjerde uken
etter utligningen.
Kapittel 17 Skattebegrensning
Begrensning ved lav alminnelig
inntekt eller liten skatteevne
§ 17-1 Begrensning ved
lav alminnelig inntekt
(1) Hvis alminnelig inntekt med tillegg etter
tredje ledd ikke overstiger et beløp fastsatt av Stortinget,
skal det ikke utlignes skatt eller trygdeavgift for skattyter som
a. har rett til særfradrag
etter § 6-81 første og annet ledd,
b. mottar overgangsstønad etter §§ 15-7,
16-7 eller 17-6 i folketrygdloven,
c. mottar pensjon etter §§ 16-7
eller 17-5 i folketrygdloven,
d. er fylt 64 år og mottar avtalefestet pensjon
(AFP), eller
e. er født i 1944 eller tidligere og som etter
fylte 62 år mottar tilsvarende avtalefestet pensjon i henhold
til vedtekter godkjent av departementet, eller tilsvarende avtalefestet
pensjon hvor dette er bestemt i tariffavtale hvor staten er part,
eller i tariffavtale godkjent av departementet. Det samme gjelder
tilsvarende avtalefestet pensjon i det kommunale tariffområdet.
(2) Hvis alminnelig inntekt med tillegg etter
tredje ledd overstiger de fastsatte grensebeløpene, skal
summen av
a. inntektsskatt til kommunen,
b. inntektsskatt til fylkeskommunen,
c. fellesskatt til staten,
d. trygdeavgift,
ikke utgjøre mer enn 55 prosent av
overstigende beløp. Ved anvendelsen av dette ledd tas det
ikke hensyn til lovbestemte fradrag i skatt.
(3) Ved anvendelsen av første og annet
ledd skal alminnelig inntekt tillegges tre prosent av skattyters
og ektefelle eller samboers nettoformue ved statsskatteligningen,
utover 200 000 kroner. I formuen medregnes ikke positiv andel av
netto formue i boligselskap som nevnt i § 7-12.
Tillegget avrundes til nærmeste 100 kroner.
(4) Har skattyter hatt opphold i riket bare
en del av inntektsåret, skal alminnelig inntekt – med
tillegg etter tredje ledd – omregnes til årsinntekt
på grunnlag av det antall hele måneder oppholdet
har vart før det foretas skattebegrensning. Skattebegrensningen
skal deretter reduseres forholdsmessig.
§ 17-2 Særlig
om begrensning ved lav alminnelig inntekt for ektefeller
(1) Ved skattebegrensning etter § 17-1
skal ektefellers inntekt fastsettes under ett uansett om ektefellene
lignes under ett eller særskilt. Skattenedsettelsen fordeles
forholdsmessig på hver ektefelles andel av skatten før
nedsettelsen.
(2) Ektefeller som lignes hver for seg etter § 2-12,
anses som enslige i forhold til § 17-1.
§ 17-3 Særlig
om begrensning ved lav alminnelig inntekt for dødsbo
Dødsbo skal for det inntektsåret
dødsfallet fant sted, ha den skattebegrensningen som avdøde
ville hatt krav på etter § 17-1. Gjenlevende
ektefelle skal for dette året vurderes sammen med avdøde
ved anvendelsen av skatte-begrensningsregelen i § 17-1.
§§ 17-4 Begrensning
ved liten skatteevne
(1) Hvis skattyter har så lav inntekt
at den sammen med andre fordeler som er tilflytt skattyteren, eller
som denne har hatt adgang til å få utbetalt eller
erlagt, ikke kan anses tilstrekkelig til et nødvendig,
nøkternt underhold for vedkommende selv og i tilfelle de
personene som denne har plikt til å forsørge,
kan skatten beregnes etter § 17-1. Slik skatteberegning
kan bare foretas når skattyterens økonomiske stilling
også ellers er slik at det foreligger et påtakelig
behov for skattenedsettelse.
(2) Ved avgjørelsen etter første
ledd skal det tas hensyn til formue og inntekt hos ektefellen og
hos andre husholdningsmedlemmer. Som inntekt regnes også skattefrie
inntekter, unntatt sosiale stønader.
(3) Skattebegrensning skal i alminnelighet
ikke gis når
a. skattyters inntekt og formue ved
ligningen er fastsatt ved skjønn,
b. skattyter har rett til lån i Statens lånekasse
for utdanning for en større del av året,
c. inntektsnedgangen er forbigående,
d. den lave inntekt skyldes deltidsarbeid, kortvarig opphold
i riket e.l.
(4) Ved utøvelse av skjønn
etter første til tredje ledd skal det ses bort fra fradrag
ved ligningen for kostnader som reelt sett ikke bidrar til skattyterens
evne til å sørge for underhold for seg selv eller
andre som vedkommende plikter å forsørge.
§ 17-5 Forskrift
Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av §§ 17-1
til 17-4.
Begrensning til 80 prosent
av alminnelig inntekt
§ 17-10 Begrensning i
samlede skatter
(1) Hvis skattyters samlede skatter ved endelig
ligning overstiger 80 prosent av alminnelig inntekt, skal formuesskatt
til staten og dernest formuesskatt til kommunen nedsettes slik at
nevnte grense ikke overskrides. Skatt av nettoformue over 1 000
000 kroner kan likevel ikke nedsettes under 0,6 prosent av den overskytende
formue.
(2) Skatt som utlignes med hjemmel i petroleumsskatteloven
kan ikke nedsettes.
(3) Samlede skatter etter første ledd
omfatter
(4) Følgende beløp tas ikke
i betraktning ved anvendelsen av §§ 17-10
og 17-11:
a. forsørgerfradrag etter § 16-1
b. skattetillegg etter §§ 16-10
og 16-11
c. inntekt som skattlegges med særskilt sats etter § 11-22 første
ledd og skatt av slik inntekt
d. særskatt til staten etter petroleumsskatteloven § 5
e. tillegg etter ligningsloven kapittel 10.
(5) Begrensning etter denne paragraf gis bare
for skattyter med rett til personfradrag etter § 15-4
og for slik skattyters dødsbo.
§ 17-11 Særlig
om begrensning i samlede skatter for ektefeller
Ved ligning etter §§ 2-10
til 2-16 gjelder bestemmelsene i § 17-10 første
ledd for inntekt som lignes under ett, og for skatten av denne inntekten
og felleslignet formue. Nedsettelsen av skatt skal beregnes før
fordeling etter § 2-13 og fordeles mellom ektefellene
etter størrelsen av den enkeltes nettoformue ved statsskatteligningen.
Kapittel 18 Særregler ved skattlegging av
kraftforetak
§ 18-1 Anvendelsesområde
(1) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder
for skattlegging av inntekt knyttet til produksjon, omsetning, overføring
eller distribusjon av vannkraft.
(2) Definisjoner:
a. Med kraftanlegg menes kraftstasjonen
med tilhørende reguleringsanlegg eller andel i slike, men
unntatt fjernledninger og fordelingsanlegg.
b. Med kraftverk menes selve kraftstasjonen.
c. Med reguleringsanlegg menes anlegg for regulering av vannføringen
i et vassdrag med tilhørende rettigheter.
d. Med kraftforetak menes bedrift som driver produksjon,
omsetning, overføring eller distribusjon av vannkraft.
§ 18-2 Naturressursskatt
til kommunen og fylkeskommunen
(1) Skattyter som eier kraftverk, eller som
er berettiget til uttak av kraft, skal svare naturressursskatt til
de kommunene og fylkeskommunene som kan skattlegge kraftanleggsformuen
i henhold til § 3-3.
(2) Naturressursskatten fastsettes for hvert
kraftverk på grunnlag av 1/7 av kraftverkets samlede
produksjon av elektrisk kraft for inntektsåret og de seks
foregående årene. Av produksjonen i kraftverk
med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet
merkeytelse under 1 500 kVA, fastsettes ikke naturressursskatt.
(3) Naturressursskatt til kommunen beregnes
etter en sats på 1,0 øre pr. kilowattime. Naturressursskatt
til fylkeskommunen beregnes etter en sats på 0,2 øre
pr. kilowattime.
(4) Naturressursskatt kan ikke kreves som fradrag
i alminnelig inntekt. Naturressursskatt kan kreves fratrukket i
utlignet fellesskatt til staten. Dersom naturressursskatten overstiger
fellesskatt for inntektsåret, kan det overskytende fremføres
til fradrag senere år med rente som departementet fastsetter
i forskrift.
(5) Ved utligning og betaling av naturressursskatt gjelder
ligningsloven og skattebetalingsloven.
(6) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf.
§ 18-3 Grunnrenteskatt
til staten
(1) Skattyter som eier kraftverk, eller som
er berettiget til uttak av kraft, skal svare skatt til staten på grunnlag
av en grunnrenteinntekt som fastsettes etter bestemmelsene i annet
til åttende ledd for hvert kraftverk. Skatt på grunnrenteinntekt
beregnes etter en sats som for det enkelte år vedtas av
Stortinget.
(2) Beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt
av løpende inntekt fra kraftvirksomhet er brutto salgsinntekter som
fastsettes på følgende måte:
a. Årlige brutto salgsinntekter settes
til summen av årets spotmarkedspriser pr. time multiplisert
med faktisk produksjon ved kraftverket i de tilhørende
tidsavsnitt, med følgende unntak:
1. Kraft som tas ut av kraftverket
i henhold til vilkår for konsesjon, verdsettes til oppnådde
priser.
2. Kraft som leveres i henhold til langsiktig kjøpekontrakt
eller leieavtale inngått før 1. januar 1996 med uavhengig
kjøper eller leietaker og med varighet på syv år
eller mer, verdsettes til kontraktsprisen. Dette gjelder tilsvarende
for kraft levert i henhold til tilsvarende fremtidige kontrakter
på vilkår fastsatt av Stortinget, leieavtaler
og andre kontrakter som nevnt i samsvar med avgrensninger og retningslinjer
fastsatt av departementet i forskrift.
3. Kraft som forbrukes i skattyters produksjonsvirksomhet,
og kraft som tas ut av eier og forbrukes i egen produksjonsvirksomhet,
herunder selskap i samme konsern, verdsettes til prisen på kraft
levert i henhold til Statkrafts 1976- kontrakter.
b. Gevinst ved realisasjon av driftsmiddel som benyttes
i kraftproduksjon tillegges brutto salgsinntekter. Bestemmelsene
i §§ 14-44 til 14-46 gjelder tilsvarende ved
inntektsføring av gevinst som nevnt.
(3) Grunnrenteinntekten for løpende
inntekt fra kraftvirksomhet fremkommer ved at det i beregningsgrunnlaget
gis følgende fradrag:
b. I tillegg gis
det fradrag for en friinntekt, tilsvarende gjennomsnittet av de
skattemessige verdier av driftsmidlene pr. 1. januar og 31. desember
i inntektsåret, herunder ervervet forretningsverdi og immaterielle rettigheter
knyttet til kraftproduksjonen i kraftverket, multiplisert med en
normrente fastsatt av departementet i forskrift.
(4) Dersom fradragene i brutto salgsinntekter
fører til at grunnrenteinntekten blir negativ, kan differansen fremføres
til fradrag i neste års grunnrenteinntekt. Differansen
fremføres med rente som nevnt i tredje ledd. Negativ grunnrenteinntekt
ved et kraftverk kan ikke trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt
ved et annet kraftverk som skattyteren eier, eller i skattyterens øvrige
inntekter.
(5) Underskudd eller tap i andre inntektskilder
kan ikke trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt ved et kraftverk.
(6) Beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt
ved realisasjon av kraftverk og fallrettighet fastsettes på følgende
måte:
a. Overdrager skal i realisasjonsåret
svare skatt på grunnrente av en gevinst tilsvarende vederlaget,
fratrukket summen av skattemessig verdi av driftsmidler som benyttes
i kraftproduksjonen, aktiverte kostnader til erverv av vannfall
og eventuell negativ grunnrenteinntekt til fremføring,
jf. fjerde ledd. Negativ differanse kan tilbakeføres og
fradras med tillegg av rente fastsatt av departementet i forskrift
i grunnrenteinntekt for samme eller tidligere inntektsår.
b. Når kraftverk og fallrettighet overdras til
ny eier i løpet av inntektsåret, skal grunnrenteinntekt
fastsettes særskilt for overdrager og erverver på grunnlag
av den enkeltes forhold. Fradrag for friinntekt etter tredje ledd reduseres
forholdsmessig etter hvor stor del av året den enkelte
har eid kraftverket.
(7) Av produksjonen i kraftverk med generatorer
som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse
under 1 500 kVA, fastsettes ikke grunnrenteinntekt.
(8) I kraftverk som deltakerlignes etter en
bruttometode, jf. § 10-40 tredje ledd, fastsettes
grunnrenteinntekt for hver deltaker.
(9) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf.
§ 18-4 Skattlegging av
offentlig eide kraftforetak
(1) Bestemmelsene i denne paragraf gjelder
ved inntektsligningen av virksomhet som nevnt i § 18-1
første ledd og som drives av stat, kommune eller fylkeskommune.
Bestemmelsene gjelder videre for aksjeselskap, allmennaksjeselskap,
andelslag eller annen sammenslutning som driver slik virksomhet
og hvor staten, kommuner eller fylkeskommuner direkte eller indirekte
eier minst to tredjedeler av aksjene eller andelene.
(2) Når skattyters faktiske netto
finanskostnader overstiger beregnede maksimale netto finanskostnader,
skal fradragsberettigede brutto finanskostnader for skattytere som
nevnt i første ledd reduseres med det samme beløpet.
Beregnede maksimale netto finanskostnader skal utgjøre
70 prosent av gjennomsnittet av inntektsårets inngående
og utgående skattemessige verdi av skattyters driftsmidler,
multiplisert med en normrente som departementet fastsetter i forskrift.
Med netto finanskostnader menes gjeldsrenter, tap som følge
av kurssvingninger på valuta samt andre finansielle kostnader,
etter at det er gjort fradrag for renteinntekter, gevinst som følge
av kurssvingninger på valuta og andre finansielle inntekter. Når
skattyteren har inntekt i flere kommuner, fordeles fradragsberettigede
brutto finanskostnader, redusert med fradrag for eventuell positiv
differanse mellom faktiske og maksimale netto finanskostnader, forholdsmessig
etter størrelsen av inntekten i hver kommune.
(3) Bestemmelsen i § 10-45
gjelder tilsvarende for låneforhold mellom kommunalt
eid kraftforetak og eierkommunen når låneforholdet
er vedtatt av kommunestyret.
§ 18-5 Verdsettelse av
kraftanlegg
(1) Kraftanlegg verdsettes til antatt salgsverdi
pr. 1. januar i ligningsåret ved taksering av
fremtidige inntekter og utgifter over ubegrenset tid. Ved takseringen
kapitaliseres brutto salgsinntekter fastsatt etter bestemmelsene
i annet ledd, fratrukket driftskostnader som nevnt i § 18-3 tredje
ledd a nr. 1 og nr. 2 samt nåverdien av fremtidige kostnader
til utskifting av driftsmidler. Videre fratrekkes pliktig skatt
på grunnrenteinntekt for kraftverket. Fastsettelse av nåverdi
av kraftverkets kostnader til utskifting av driftsmidler skal skje
hvert tiende år, men ny taksering kan kreves når
forholdene i vesentlig grad har endret seg etter at siste takst
ble holdt. Formue i kraftverk som ikke er satt i drift, settes lik
investert kapital pr. 1. januar i ligningsåret.
(2) Brutto salgsinntekter settes til gjennomsnittet
av summen av hver av de siste fem årenes spotmarkedspriser
pr. time multiplisert med faktisk produksjon ved kraftverket i
de tilhørende tidsavsnittene i de enkelte år, med
de unntak som følger av bestemmelsene i § 18-3
annet ledd. Har kraftverket vært omfattet av denne bestemmelsen
i færre enn fem år, legges gjennomsnittet av disse årene
til grunn. Omsetningsverdien av produksjonen fra de foregående årene
justeres med den årlige gjennomsnittlige endringen i konsumprisindeksen
til og med inntektsåret.
(3) Formue i anlegg for overføring
og distribusjon av elektrisk kraft settes til skattemessig verdi
pr. 1. januar i ligningsåret.
(4) Formue i kraftanlegg med generatorer som
i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse
under 10 000 kVA, settes til skattemessig
verdi pr. 1. januar i ligningsåret.
(5) I kraftverk som deltakerlignes etter en
bruttometode, jf. § 10-40 tredje ledd, verdsettes
formuen for hver deltaker.
(6) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av reglene i første og annet
ledd. Rentesats ved kapitalisering bestemmes av departementet i
forskrift.
§ 18-6 Lineær
avskrivning for særskilte driftsmidler i kraftanlegg
(1) Følgende særskilte driftsmidler
som benyttes i kraftproduksjon skal avskrives lineært over
lovforutsatt levetid med inntil angitt andel av anskaffelsesverdi
som årlig avskrivningsbeløp:
a. dammer, tunneler, rørgater
(unntatt rør), kraftstasjoner (inkludert atkomsttunneler):
1,5 prosent årlig over 67 år,
b. maskinteknisk utrustning i kraftstasjon, generatorer, rør,
foring i sjakt/tunnel, luker, rister, etc.: 2,5 prosent årlig
over 40 år.
(2) Driftsmidler i kraftverk som hjemfaller
til staten, kan avskrives med en høyere sats i den grad
det er nødvendig for at driftsmidlene skal være
helt avskrevet ved konsesjonstidens utløp. Avskrivningene
skal i så fall foretas med like store beløp fra
ervervsåret eller det året avskrivningene endres,
frem til året for hjemfall.
(3) For hvert driftsmiddel føres egen
konto.
(4) For påkostninger på driftsmiddel
føres egen konto. Påkostning på driftsmiddel
avskrives med samme sats og over en like lang periode som angitt
i første ledd for driftsmidlet.
(5) Ved realisasjon av driftsmidler som nevnt
i første ledd, gjelder tilsvarende bestemmelser som for
driftsmidler som nevnt i § 14-41 første
ledd e-h, jf. § 14-44.
§ 18-7 Skattested
(1) Formue i kraftanlegg som helt eller delvis
nytter reguleringsanlegg for å øke vassdragets
naturlige lavvannføring, skattlegges i den eller de kommuner
som berøres av reguleringen. Denne delen av formuen fastsettes til:
a. den tekniske verdien av reguleringsanlegget,
b. den samlede verdien av erstatninger m.v. for reguleringen
ovenfor reguleringsanlegget eller – hvis erstatningen ikke
kan bringes på det rene eller erstatning ikke er ytet – den
tilsvarende verdien,
c. ti prosent av den del av bruttoformuen i kraftanlegget – fratrukket
verdiene etter a og b – som forholdsmessig svarer til den
kraftøkningen som er innvunnet ved reguleringen sammenlignet
med den samlede kraftmengden.
(2) Verdien etter første ledd a skattlegges
i den eller de kommuner hvor reguleringsanlegget ligger. Verdien etter
første ledd b skattlegges i vedkommende kommuner, mens
verdien etter første ledd c fordeles til skattlegging mellom
de kommunene som støter til reguleringsanlegget, i forhold
til verdien etter første ledd b. Hvis eieren av kraftverket
ikke er medeier i reguleringen, skal verdiene etter første
ledd a og b skattlegges hos eieren av reguleringen, mens verdien
etter første ledd c skattlegges hos eieren av kraftverket.
(3) Når kraftverket helt eller delvis
ligger i en annen kommune enn vannfallet, skal 60 prosent av formuen
i kraftverket – formuen i kraftanlegget fratrukket verdiene etter
første ledd a-c – skattlegges i den eller de kommuner
der vannfallet ligger. De resterende 40 prosent av formuen i kraftverket
skattlegges i kraftverkskommunen. Dersom kraftverket ligger i flere
kommuner fordeles de resterende 40 prosent mellom disse iht. de
alminnelige reglene om stedbundet skattlegging. De berørte
kommunene kan etter godkjenning fra departementet avtale en annen
fordeling.
(4) Nytter kraftverket vann fra to eller flere
vassdrag, skal den del av formuen som faller på vannfallskommunene
fordeles mellom vassdragskommunene i forhold til vassdragenes bidrag
til den samlede utnyttbare vannføringen i kraftanlegget
multiplisert med de utnyttede fallhøydene. Ligger et vassdrag
i to eller flere kommuner, skal den delen av formuen som faller
på vassdragskommunen, fordeles mellom vedkommende kommuner
i forhold til de utnyttede fallhøyder. Gjelder det et overført vassdrag,
skjer fordeling som nevnt i foregående punktum mellom samtlige
kommuner som berøres av overføringen, i forhold
til fallhøydene innen hver kommune.
(5) Formue i kraftanlegg skal fordeles til
skattlegging mellom regulerings-, vannfalls- og kraftverkskommuner i
samme forhold som formuen blir fordelt i etter første til fjerde
ledd ved ligningen for inntektsåret 1996.
(6) Bruttoinntekt ved produksjon og omsetning
av elektrisk kraft tilordnes det enkelte kraftverk på følgende måte:
a. Bruttoinntekt som kan henføres
til et bestemt kraftverk, tilordnes dette kraftverket.
b. Bruttoinntekt som ikke kan henføres til et
bestemt kraftverk, fordeles på det enkelte kraftverk etter
den andelen kraftverkets brutto salgsinntekter etter § 18-3 annet
ledd fratrukket inntekt etter a utgjør av kraftforetakets
totale brutto salgsinntekter etter § 18-3 annet ledd
fratrukket inntekt etter a tillagt brutto kraftkjøpskostnad.
(7) Inntekten fra kraftverket fordeles til
skattlegging i forhold til de skattemessige formuesverdiene i hver
kommune, jf. femte ledd. Tilsvarende gjelder for inntekt ved overføring
og distribusjon av elektrisk kraft i henholdsvis sentral-, regional-
og distribusjonsnett. Fordeling skjer i alle tilfeller før
fradrag for gjeldsrenter og generalkostnader (jf. § 6-90).
(8) Naturressursskatt etter § 18-2
fordeles mellom berettigede kommuner i forhold til fordelingen av
formuen i kraftanlegget, jf. femte ledd. Mellom berettigede fylkeskommuner
fordeles naturressursskatten i forhold til skattemessige formuesverdier
i hver fylkeskommune.
Kapittel 19 Ikrafttredelse og endringer i andre
lover
§ 19-1 Ikrafttredelse
Denne lov trer i kraft 1. januar 2000. Fra
samme dato blir lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue
og inntekt opphevet.
§ 19-2 Endringer i andre
lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres
følgende endringer i andre lover:
§ 2 skal lyde:
Fritatt for innbetaling av forskottsskatt og
for å bli undergitt forskottstrekk er:
a. Innenlandske
aksjeselskaper og dermed likestilte selskaper (skatteloven
10-1 første ledd), samt i utlandet hjemmehørende
aksjeselskaper og dermed likestilte selskaper.
b. Boligselskaper (skatteloven 7-12).
c. Almenningskasser.
d. Andre selskaper og innretninger som har eget styre.
e. I utlandet hjemmehørende
mottakere av godtgjørelse, tantieme, gratiale og liknende
fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i
riket (skatteloven § 2-3
første ledd bokstav e og f).
f. Dødsboer, konkurs- og administrasjonsboer,
for så vidt avdøde eller skyldneren går
inn under noen av de grupper som er nevnt foran under a-e.
g. Staten.
h. Fylkes-, herreds- og bykommuner.
§ 5A skal lyde:
Aksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning
som utbetaler utbytte som er skattepliktig etter skatteloven
10-13, plikter å foreta forskottstrekk til dekning av
inntektsskatt av slikt utbytte.
§ 7 nr. 2 siste punktum
skal lyde:
Ved fastsetting av forskott og ved andre avgjørelser som
treffes på forskottsstadiet, jf. § 8,
tas ikke hensyn til et beløp som svarer til 12 prosent
av minstefradraget etter skatteloven 6-30
til 6-32.
§ 8 nr. 1 første
punktum skal lyde:
1. Likningssjefen i den kommune hvor den skattepliktige
skal iliknes skatt etter reglene i skatteloven
3-1 eller 3-7, avgjør hvorledes forskottstrekket
skal foretas.
§ 18 nr. 1 skal lyde:
1. Forskottsskatt utskrives av likningssjefen
i den kommune hvor den skattepliktige anses bosatt etter
skatteloven 3-1 eller hvor den skattepliktige etter
reglene for øvrig i skatteloven
3-7 skal iliknes skatt, jf. § 8 nr. 1.
§ 23 nr. 2 skal lyde:
2. Restskatt tillegges renter etter regler
som fastsettes av Kongen. For skattytere som får skatten
begrenset etter skatteloven § 17-1,
skal det ikke regnes renter av restskatten.
§ 25 nr. 2 skal lyde:
2. Dersom det etter at avregning er foretatt
blir gjennomført fordeling av skatt som er iliknet ektefeller
under ett, jf. skatteloven § 2-13
femte og sjette ledd, skal det foretas ny avregning for hver
av ektefellene.
§ 29 nr. 1 annet ledd
skal lyde:
1. Skatt fra rederiselskap eller annet selskap
som skattlegges etter samme regler som rederiselskap, jf. skatteloven § 3-4, innbetales til skatteoppkreveren
i den kommune der likningsansettelsene ble foretatt.
§ 35 skal lyde:
Inndriving ved trekk i lønn eller
ved forretning for utleggspant kan også skje hos den som
er ansvarlig for skatten, jf. § 37, nr. 2-10. Bestemmelsene om motregning
i § 32, nr. 2-5 får tilsvarende anvendelse.
§ 37 nr. 1 skal lyde:
1. Når skatt er iliknet begge ektefeller
under ett i medhold av skatteloven 2-10,
2-11 fjerde ledd eller 2-12 bokstav a, kan det tas utlegg
for skatten såvel i gjenstander som er felleseie, som i
ektefellenes mulige særeiemidler. Skatten kan også innfordres
ved motregning etter § 32 og ved trekk etter § 33
hos hver av ektefellene. Bestemmelsene foran gjelder ikke når
skatten er fordelt forholdsmessig mellom ektefellene i medhold av
skatteloven § 2-13.
Før likning er foretatt, blir bestemmelsen i første
og annet punktum å anvende tilsvarende på utskrevet
forskottsskatt som gjelder begge ektefellers formue eller inntekt,
når skatten ikke er fordelt med en forholdsmessig del på hver
av ektefellene.
§ 37 ny nr. 3 skal lyde:
3. Ved ligning av medlemmer
i selskaper som nevnt i skatteloven 2-2 annet ledd a er selskapet
ansvarlig for skatt som ikke kan innkreves hos medlemmene. Lignes
et medlem av formue og inntekt både i og utenfor selskapet, omfatter
ansvaret bare en så stor del av medlemmets skatt som etter en forholdsmessig
fordeling faller på formue og inntekt i selskapet.
§ 37 ny nr. 4 skal lyde:
4. Fullmektig for personer
bosatt i utlandet eller utenlandsk selskap og innretning hjemmehørende
i utlandet, som har skatteplikt til Norge, er personlig ansvarlig
for ilignede skatter.
§ 37 ny nr. 5 skal lyde:
5. Selskaper og innretninger
hjemmehørende i riket som yter godtgjørelse, tantieme, gratiale
eller lignende til personer bosatt i utlandet og selskap og innretninger hjemmehørende
i utlandet (skatteloven 2- 3 første ledd a-g, annet ledd og
3-7 første til tredje ledd), er ansvarlig for skatt som ilignes
av ytelsen.
§ 37 ny nr. 6 skal lyde:
6. Den som betaler skatt
som følge av ansvar etter nr. 3-5 kan kreve den tilbake av den
skattepliktige og har adgang til å kreve beløpet dekket ved motregning
i enhver gjeld e.l. han har til den skattepliktige.
§ 37 ny nr. 7 skal lyde:
7. Skifteforvaltere er
ansvarlig for at tilstrekkelig av boets midler holdes tilbake til
dekning av skatt som ilignes eller som må forutsettes ilignet boet
eller arvelater etter at boet er tatt under skiftebehandling. Det
samme gjelder for konkursskyldners skatt når boet er ansvarlig for
skatten.
§ 37 ny nr. 8 skal lyde:
8. Tilsvarende ansvar
påhviler hvert enkelt medlem av styre og ledelse i selskaper og
andre skattepliktige innretninger, når disse oppløses og deres midler
fordeles mellom eierne.
§ 37 ny nr. 9 skal lyde:
9. Er midlene utloddet
eller fordelt i tilfelle som nevnt i nr. 7 og 8, uten at det er
holdt tilbake midler til dekning av skatt, kan uerholdelig skatt
innkreves hos konkurskreditorene, arvingene eller parthaverne, som
er ansvarlig hver for sin andel av skatten.
§ 37 ny nr. 10 skal lyde:
10. Selvskiftende arvinger
er solidarisk ansvarlig for betaling av skatten. Ansvaret er begrenset
til det den enkelte har mottatt i arv. Gjenlevende ektefelle i uskiftet
bo er ikke ansvarlig for førsteavdødes skatt ut over verdien av
avdødes andel i boet.
§ 39 nr. 4 skal lyde:
4. Bestemmelsene i første, annet og
tredje ledd gjelder tilsvarende for den som er ansvarlig for skatten
etter § 37 nr. 2-10.
§ 43 nr. 4 skal lyde:
4. Skattefradrag gitt i medhold av skatteloven 16-10 og 16-11 og nedsettelse av skatt etter
skatteloven 17-10 skal i sin helhet belastes staten. Skattefradrag gitt
i medhold av skatteloven 16-1 fordeles
forholdsmessig mellom skatt til kommune og fylkeskommune. Fradrag
for utenlandsk skatt gitt i medhold av intern norsk rett eller skatteavtale
fordeles forholdsmessig mellom skatt til staten, fylkeskommune og
kommune før fordeling av fradrag som nevnt i første
og annet punktum, fradrag som nevnt i nr. 5 og nedsettelse etter
skattebegrensningsregelen i skatteloven 17-10.
§ 48 a nytt tredje ledd
skal lyde:
Proklama som utstedes
i bo er uten innflytelse på skattekrav etter denne lov.
§ 12 fjerde ledd skal
lyde:
Person som den 1. november er bosatt på et
område som fra 1. januar i det etterfølgende år
på grunn av endring i den kommunale inndeling går
inn i en annen kommune, anses som bosatt i denne kommune når
det gjelder skatteplikten for det inntektsår som begynner
den nevnte 1 januar, jf. skatteloven § 3-1 annet ledd.
§ 17 annet ledd annet punktum
oppheves.
§ 7 fjerde ledd
siste punktum oppheves.
§ 4 tredje ledd skal lyde:
Fritatt for avgiftsplikt er rett til pensjon
som tilkommer en arving på grunn av avdødes tjenestestilling
eller individuell pensjonsavtale for så vidt den tilfredsstiller kravene
i skatteloven 6-47 første ledd bokstav c.
Det samme gjelder etterlønn og etterpensjon i den utstrekning
beløpene regnes som skattepliktig inntekt for arvinger
eller dødsboet. Engangsbeløp som en arving mottar etter
dødsfall, og som skriver seg fra en individuell pensjonssparing
på avdødes hånd, fritas for avgiftsplikt
dersom arvingen innen tre måneder fra utbetalingsdagen innbetaler
beløpet til individuell pensjonsavtale som nevnt i skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c.
§ 11A første
ledd skal lyde:
Verdien av ikke børsnoterte aksjer
settes til 30 pst. av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets
samlede skattemessige formuesverdi slik denne fastsettes etter skatteloven 4-12 tredje og fjerde ledd.
Andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap verdsettes
på tilsvarende måte. Ikke børsnoterte
aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til 30 pst. av aksjenes antatte
omsetningsverdi 1. januar i det år rådigheten
erverves.
§ 15 tredje ledd bokstav
c skal lyde:
c) Hvis den avgiftspliktige
vil kunne kreve fradrag for ytelsene ved inntektsligningen, reduseres
fradraget med den satsen som gjelder ved fastsettelse av alminnelig
inntekt etter skatteloven kapittel 5 til 11,
for angjeldende inntektsår.
§ 2 første ledd
skal lyde:
Av formue som knytter seg til og inntekt som
vinnes av slik virksomhet og arbeid som nevnt i § 1,
blir med de unntak som følger av denne lov og Stortingets
vedtak om skatt til staten, å svare skatt etter bestemmelsene
i lovgivningen for øvrig om skatt av formue og inntekt. Personer som utelukkende har skatteplikt til
riket for arbeidsinntekt etter denne lov skal ha de fradrag som
følger av skatteloven 6-70, uansett hvor lenge denne skatteplikten
består.
§ 3 skal lyde:
Ved ansettelse av formue og inntekt av utvinning,
behandling og rørledningstransport som nevnt i § 1
gjelder følgende særregler:
a) Bruttoinntekt og verdi av lagerbeholdninger
av petroleum ansettes etter normpris når slik pris er fastsatt,
jf. § 4.
Ved beregning av skattbar formue settes verdien av driftsmidler
som avskrives etter reglene i bokstav b til skattmessig nedskrevet
verdi.
b) Det gis ikke fradrag etter reglene i skatteloven 14-30 til 14-48. Utgifter til erverv
av rørledning og produksjonsinnretning med de installasjoner
som er en del av eller tilknyttet slik innretning, kan kreves avskrevet med
inntil 16 2/3 pst. pr. år fra og med det år
utgiftene er pådratt. Kongen kan gi nærmere forskrifter
til gjennomføring og utfylling av bestemmelsen i foregående punktum.
Det gis ikke fradrag for avskrivning av forretningsverdi (goodwill),
jf. skattelovens § 6-10 annet
ledd.
c) Underskudd kan kreves fradratt i de 15 påfølgende år. Kongen
kan på vilkår som settes, samtykke i at det likevel
gis fradrag for underskudd utover 15 år.
Det gis fradrag bare for en halvpart av tap eller underskudd
som i det enkelte år fremkommer ved annen virksomhet enn
nevnt foran. Det gis ikke fradrag for tap eller underskudd som fremkommer
ved virksomhet utenfor de områder som er nevnt i § 1
eller utenfor riket.
Underskudd som etter reglene foran ikke kommer til
fradrag i inntekt av utvinning og rørledningstransport,
fordeles forholdsmessig til fradrag i andre distrikter, jf. skatteloven 6-90 første ledd.
d) Med de begrensninger som følger av denne lov,
blir de områder som er nevnt i § 1, å anse
som ett distrikt.
Gjeldsrenter, tap som følge av kurssvingninger
på valuta og ytelser som ikke kan henføres til
noen bestemt inntektskilde blir å fordele i samsvar med
skatteloven 6-90 første ledd etter
at det er gjort fradrag for renteinntekter, gevinster som følge
av kurssvingninger på valuta og andre finansielle inntekter.
Overstiger disse inntekter utgiftene som nevnt i foregående
punktum, skal de områder som er nevnt i § 1
tilskrives den del av det overskytende som svarer til den andel
inntektene ved utvinning og rørledningstransport utgjør av
inntektene i alle distrikter. Fordeling etter reglene foran foretas
etter fradrag for underskudd oppstått i inntektsåret.
Kongen kan gi nærmere forskrifter
til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i første
og annet ledd, og om fordelingen av inntekter og utgifter som nevnt
i foregående ledd, herunder for deltakere i kommandittselskaper.
e) Fradrag gis ikke for salgsprovisjoner, rabatt eller
kostnader ved overdragelse av petroleum mellom virksomheter med
fast tilknytning til hverandre.
Virksomhet regnes å ha fast tilknytning til hverandre
når:
a. En virksomhet deltar direkte eller
indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i en annen virksomhet,
eller
b. samme person deltar direkte eller indirekte i ledelsen,
kontrollen eller kapitalen i begge virksomheter.
f) Gevinst og tap ved realisasjon av driftsmiddel som er anskaffet
til bruk i virksomhet som gjelder utvinning og rørledningstransport
av petroleum, regnes som inntekt av slik virksomhet.
Gevinst ved realisasjon av driftsmiddel som nevnt i § 3b
inntektsføres med minst 16 2/3 pst. pr. år.
Tilsvarende tap er fradragsberettiget med inntil 16 2/3
pst. pr. år. Bestemmelsen i skatteloven
14-70 gjelder tilsvarende.
Bestemmelsen i annet ledd gjelder tilsvarende for andel i tillatelse
til leting etter eller utvinning av petroleum i område
som angitt i § 1 første ledd a.
Uttak av driftsmiddel fra særskattepliktig virksomhet
likestilles med realisasjon etter annet ledd. Tilsvarende gjelder
når driftsmidlet for øvrig ikke lenger kvalifiserer
til avskrivninger etter § 3b. Gevinsten eller tapet
settes til det beløp som ville ha blitt medregnet som skattepliktig
inntekt ved en gjennomføring av transaksjonen til omsetningsverdi.
g) Når innretninger brukt i utvinning eller rørledningstransport
kreves fjernet i medhold av petroleumsloven § 5-3,
skal utgifter ved fjerningen ikke komme til fradrag ved inntektsansettelsen.
Dette gjelder likevel ikke utgifter pådratt før
det er truffet vedtak om fjerning i medhold av petroleumsloven.
Statens tilskudd til fjerning er ikke skattepliktig inntekt.
Det gis ikke i noe tilfelle fradrag for avsetninger til dekning
av fremtidige utgifter til fjerning av innretninger brukt i utvinning
eller rørledningstransport.
h) Selskap som nevnt i § 5 skal i forhold
til inntektsansettelsen ha en egenkapitalandel som minst utgjør
20 pst. av summen av selskapets gjeld og egenkapital i henhold til
balansen ved det regnskapsmessige årsoppgjør.
Dersom selskapet i henhold til balansen ved utløpet av
inntektsåret har gjeld som utgjør mer enn 80 pst. av
summen av gjeld og egenkapital, gis det bare fradrag ved ligningen
for en forholdsmessig andel av netto finansutgifter som fordeles
til sokkeldistriktet etter § 3d, og som svarer
til forholdet mellom 80 pst. av summen av gjeld og egenkapital og
samlet gjeld ifølge balansen. Ved anvendelse av bestemmelsen
i foregående punktum skal gjelden ikke i noe tilfelle anses
for å utgjøre mer enn 100 pst. av summen av gjeld
og egenkapital.
Egenkapital som er tilført virksomheten i løpet
av inntektsåret skal bare medregnes som egenkapital ved anvendelse
av bestemmelsen i første ledd dersom den har vært
i behold i virksomheten til utløpet av etterfølgende
inntektsår. Egenkapital som ikke medregnes som egenkapital
etter foregående punktum skal i stedet medregnes som gjeld.
Skattepliktig som nevnt i § 5 skal sende melding
til Oljeskattekontoret dersom det tas skritt til å ta egenkapital
ut av særskattepliktig virksomhet utover det som følger
av årsoppgjøret.
Ved anvendelse av bestemmelsen i første ledd skal regnskapsmessig
balanse ved årsoppgjøret endres i samsvar med
korreksjoner av regnskapsmessig gjeld og egenkapital som er lagt
til grunn ved ligningen for skatteformål.
Renteutgifter vedrørende lån som er opptatt
for å finansiere driftsmidler som avskrives etter § 3b
kan ikke aktiveres som del av kostprisen for slikt driftsmiddel
i større grad enn renteutgiftene kunne vært utgiftsført etter
første ledd i denne bokstav.
Finansutgifter som ikke fullt ut er blitt fordelt ved årets
ligning skal komme til fradrag med en andel som svarer til fradragsberettiget
andel etter første ledd det året utgiftene er
pådratt.
Ved anvendelse av bestemmelsen i første ledd for skattepliktig
som lignes samlet med annet selskap med hensyn til fradrag for gjeldsrenter
etter skatteloven § 4-30
fjerde ledd, beregnes forholdet mellom gjeld og summen av
gjeld og egenkapital for vedkommende selskaper under ett. Som grunnlag
for beregningen utarbeider selskapene særskilt konsolidert
balanse.
i) Ved avtale om leie av flyttbar produksjonsinnretning kan
leietaker som er skattepliktig etter § 5 kreve
at det gis fradrag ved ligningen etter særskilte regler.
Departementet kan gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring
av denne bokstav, herunder regler om skattemessig fradrag for avskrivninger,
friinntekt og rentekostnader.
§ 5 annet ledd skal lyde:
Særskatt utlignes på den
inntekt av virksomheten som ligger til grunn for utligning av den
alminnelige inntektsskatt. Det gis ikke fradrag for tap eller underskudd
som fremkommer ved annen virksomhet enn utvinning og rørledningstransport
som nevnt i § 1. Det gis ikke fradrag for tilskudd
etter skatteloven § 6-42.
§ 3 tredje ledd nr. 2)
skal lyde:
2) Tjenestepensjonsordninger etter skatteloven 6-46 første ledd.
§ 3-13 nr. 6 skal lyde:
6. Taushetsplikten omfatter ikke opplysninger
om beløp som skal regulere aksjers inngangsverdi i henhold
til skatteloven 10-34.
§ 4-2 nr. 1 bokstav a
skal lyde:
1. Selvangivelse for vedkommende år
skal leveres av
a. den som har hatt formue eller inntekt som
han er skattepliktig for her i landet etter annen bestemmelse enn 10-13 i skatteloven.
§ 4-4 nr. 5 skal lyde:
5. Når konsernselskap krever fradrag
i skatt etter skatteloven 10-2, må giver-
og mottakerselskap samtidig med innlevering av selvangivelsen, legge
ved oppgave som viser at vilkårene i skatteloven
10- 4 er oppfylt. Oppgaven skal
inneholde opplysninger om hvem som eier aksjene i datterselskapene,
aksjonærenes bopel, antallet aksjer som eies av den enkelte
aksjonær samt når aksjene ble ervervet. Er det
i noen av selskapene gitt bestemmelser som begrenser aksjonærenes
stemmerett, må det gis opplysninger om dette.
§ 4-6 nr. 1 tredje punktum
skal lyde:
Ektefelle som i medhold av § 2-12 bokstav a i skatteloven krever seg
lignet under ett med den annen ektefelle, skal – når
ektefellene den 1. november forut for inntektsåret var
bosatt i forskjellige kommuner – levere likelydende selvangivelse
i begge kommuner.
§ 4-6 nr. 2 bokstav b
skal lyde:
b. fritak for å levere selvangivelse
i andre kommuner enn den hvor vedkommende skattyter er skattepliktig
etter § 3-1 eller § 3-2 i skatteloven.
§ 4-7 nr. 5 skal lyde:
5. Skattyter som skal ta fast opphold i utlandet
og som ikke vil være skattepliktig her i henhold til skattelovens § 2-3 første ledd bokstavene a, b, e og f,
jf. § 2-34, etter at
han har forlatt landet, skal senest 4 uker før avreisen levere
selvangivelse over sin formue og inntekt og kreve forhåndsligning.
Midlertidig opphold her i landet medfører ikke slik plikt,
men skattyter som er skattepliktig etter skattelovens § 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd, kan
sende selvangivelse og kreve forhåndsligning.
§ 4-9 nr. 1 skal lyde:
1. Selskap hvor deltakerne skattlegges etter skatteloven 10-40 til 10-45, skal levere
selskapsoppgave for vedkommende år. Boligselskap som faller
inn under skatteloven § 7-12 skal
levere selskapsoppgave etter regler fastsatt av Skattedirektoratet
i forskrift. Departementet kan frita for plikten til å levere
selskapsoppgave.
§ 4-9 nr. 2 første
punktum skal lyde:
2. Selskapsoppgaven skal inneholde spesifikasjon
av selskapets brutto formue og inntekt, fradragsposter og ellers
andre opplysninger som har betydning for ligningen av deltakerne,
herunder for fastsettelsen av personinntekt etter skatteloven § 12-10 første ledd bokstav b.
§ 4-10 nr. 4 skal lyde:
4. De plikter en skattyter har etter nr. 1-3
påhviler også styret og daglig leder i selskap
som nevnt i skatteloven § 2-2
annet ledd, samt herværende representant for person
bosatt i utlandet og der hjemmehørende selskap eller innretning.
§ 6-6 bokstav d skal lyde:
§ 6-11 nr. 1 bokstav d
skal lyde:
§ 6-11 nr. 4 bokstav a
skal lyde:
§ 6-16 bokstav c skal
lyde:
c. i forskrift bestemme at de i denne
paragraf spesifiserte oppgavene; lønnsoppgaver m.v. etter § 6-
2, saldo- og renteoppgaver ved årsskifte eller ved oppgjør
av konti i løpet av det siste inntektsår etter § 6-4
og § 6-13 nr. 2 d, kontrolloppgaver
etter § 6- 3 nr. 5, kontrolloppgaver fra Verdipapirsentralen
etter § 6-5, livsforsikringspremie, pensjonsforsikringspremie
og innskudd i individuell pensjonsavtale (IPA) m.v., spare- og fondsinnskudd,
tilskudd til forskningsinstitutter m.v. og betaling for pass og
stell av barn m.v. etter § 6-6, utbetalinger m.v.
fra forsikringsselskaper, banker og forvaltningsselskaper for verdipapirfond
etter § 6-7, aksjonæroppgaver etter § 6-11,
oppgaver fra Trygdeetatens Innkrevingssentral og Statens Innkrevingssentral
etter § 6-13 nr. 4, fordelingsoppgaver over inntekter,
utgifter og formue i boligselskap etter skatteloven § 7-12 første til fjerde ledd og i boligsameier
etter forskrift gitt i medhold av skatteloven § 7-21, skal overleveres i maskinlesbar
form.
§ 8-5 nr. 1 skal lyde:
1. De verdier som er nevnt i skatteloven 18-7 første ledd bokstavene b og c og
fordelingen av dem mellom kommunene fastsettes av Riksskattenemnda
etter oppgave fra Norges vassdrags- og energiverk. Før
Norges vassdrags- og energiverk gir sin oppgave, skal det ha gitt
eieren av elektrisitetsverket og vedkommende ligningsnemnder anledning
til å uttale seg.
§ 8-5 nr. 2 skal lyde:
2. Riksskattenemnda avgjør krav som
er fremsatt om fordeling av gjeld og gjeldsrenter etter skattelovens § 4-30 femte ledd og
6-90 sjette ledd eller etter 4-30 fjerde ledd.
Blir kravet godtatt fastsetter Riksskattenemnda fradragene i de
enkelte kommuner.
§ 8-6 nr. 2 skal lyde:
2. Når en skattyter som er skattepliktig
til en kommune etter reglene om bostedsbeskatning i skattelovens § 3-1 også er skattepliktig i annen
kommune, skal ligningsmyndighetene i bostedskommunen fastsette
a. det samlede fradrag for gjeld,
gjeldsrenter og andre poster som skal fordeles mellom kommunene
i forhold til formuens og inntektens størrelse,
b. formue og inntekt for beregning av skatt til staten
på grunnlag av oppgaver fra andre kommuner og fastsettinger
i egen kommune,
c. de fradrag som skal gis i nettoformue, nettoinntekt
og skatt, og tillegg i skatt og
d. den pensjonsgivende inntekt på grunnlag av
oppgaver fra andre kommuner og fastsettinger i egen kommune.
§ 8-6 nr. 4 skal lyde:
4. Verdi og inntekt av aksje samt beregningsgrunnlaget
for fradragsberettiget bidrag etter skatteloven
10-20 til 10-25 fastsettes av ligningsmyndighetene i den kommune
hvor selskapet har kontor eller styret har sete.
§ 8-6 nr. 5 skal lyde:
5. For deltakere som skattlegges etter 10-40 til 10-45 i skatteloven, skal
ligningsmyndighetene i den kommune hvor selskapets hovedkontor ligger,
fastsette formue og inntekt, herunder personinntekt, fra selskapet samlet
på selskapets hånd. Det samme gjelder fastsettelse av
gevinst eller tap og over- eller underpris etter skatteloven
10-44. Driver selskapet virksomhet som er undergitt stedbunden
beskatning i annen kommune, legges fastsettingene i disse kommuner
til grunn ved kontorkommunens fastsetting. Ligningsmyndighetene
i denne kommune foretar også fastsetting som nevnt i nr.
2 a og b for såvidt angår selskapet. Har selskapet
ikke hovedkontor, foretas fastsetting som nevnt i første,
annet og fjerde punktum av ligningsmyndighetene i den kommune hvor flertallet
av deltakerne bor eller hører hjemme. For selskaper som
er overført til sentral behandling etter § 2-4 nr.
1 b, foretas fastsettelse som nevnt i dette nr. av de sentrale ligningsmyndigheter.
Departementet kan gi forskrifter til utfylling av denne bestemmelsen.
§ 8-6 nr. 6 skal lyde:
6. For deltakere som skattlegges etter 10-60 til 10-68 i skatteloven, samt
for deltakere i utenlandske selskaper som omfattes av 10-40 til 10-45 i skatteloven, skal Sentralskattekontoret
for storbedrifter fastsette skattepliktig formue og inntekt. Departementet
kan gi regler til utfylling av denne bestemmelsen.
§ 8-6 nr. 7 skal lyde:
7. For selskap som lignes etter reglene i skatteloven 8-10 til 8-19 skal Sentralskattekontoret
for storbedrifter fastsette skattepliktig formue og inntekt, samt
tonnasjeskatt. Dette gjelder til og med det inntektsåret
selskapet trer ut av ordningen med ligning etter reglene i skatteloven 8-10 til 8-19. Departementet kan gi
forskrifter til utfylling av denne paragraf.
§ 8-8 nr. 1 tredje punktum
skal lyde:
Personlig skattyter og slik skattyters bo skal
likevel tas med i listen bare i den kommune hvor vedkommende er
skattepliktig etter skattelovens § 3-1 eller 3-7.
§ 9-3 skal lyde:
1. Aksjeselskap har rett til å klage
over verdsettingen av aksjene, over fastsettingen av beløp
som regulerer aksjenes inngangsverdi etter skatteloven
10- 34, og over beregnet personinntekt for aksjonærene
etter skatteloven 12-10 til 12-17.
2. Selskap hvor deltakerne skattlegges etter 10- 40 til 10-45 i skatteloven, kan
klage over fastsetting av formue og inntekt fra selskapet.
3. Boligselskap kan klage over fastsetting
av formue og inntekt fra selskapet.
4. § 9-2 gjelder tilsvarende.
Klage som nevnt i nr. 2, leveres til ligningskontoret i den kommune
som er nevnt i § 4-9 nr. 5. Ved klage over beregnings-
eller registreringsfeil ved fastsettelse av gjennomgående
reguleringsbeløp i henhold til skatteloven
10-34 sjette ledd skal klagefristen være 2 uker.
§ 10-1 nr. 1 første
punktum skal lyde:
1. Skattyter som leverer selvangivelse eller årsoppgjør etter
fristen til den kommune hvor han er skattepliktig etter 3-1, 3-2 eller 3-7 i skatteloven,
skal svare en forsinkelsesavgift.
§ 11-3 skal lyde:
Kommuner som er uenige om hvor en skattyters
formue og inntekt skal beskattes etter skattelovens kapittel 2 og 3, kan i fellesskap kreve at Skattedirektoratet
avgjør tvisten med bindende virkning. Avgjørelsen
skal begrunnes for så vidt grunnene kan antas å ha
betydning ut over den foreliggende sak.
§ 2-2 første
ledd skal lyde:
Et forvaltningsselskap kan ikke overta forvaltningen av
et verdipapirfond uten samtykke av tilsynsmyndigheten. Samtykke
gis særskilt for hvert verdipapirfond. Det kreves uttrykkelig
samtykke av tilsynsmyndigheten for at et verdipapirfond skal kunne
omfatte midler som nevnt i skatteloven 16-11.
§ 2-2 annet ledd siste
punktum skal lyde:
Departementet kan i forskrift gjøre
unntak fra denne lovs § 4-4, § 4-6
og § 4-7 for verdipapirfond som faller inn under
overgangsregler til skatteloven §§ 14-40
til 14-48 om avregning av negativ saldo, jf. lov 20. juli 1991 nr. 54.
13. I lov om endringer i lov av 17.
desember 1982 nr. 78 om særskilt inntektsfradrag i Finnmark
og Nord-Troms oppheves.
14. Lov av 23. mars 1984 nr. 11 om avviklings- og omstillingsfond
for reineiere oppheves.
15. I lov om endringer i lov av 8. april 1984 nr. 59 om
fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) gjøres følgende
endringer:
§ 9-4 første
ledd nr. 5) skal lyde:
5) fordring på refusjon etter skatteloven § 16-40.
§ 9-4 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Fordring på refusjon etter skatteloven § 16-40 regnes i denne sammenheng som forfalt
ved utligningen av den skatt som gir grunnlag for kravet.
§ 2 første ledd
annet punktum skal lyde:
Skatt som nevnt i skatteloven
10-13, eller tilsvarende skatt beregnet på grunnlag
av utbytte som det er gitt fradrag for ved skattleggingen i Norge,
tas ikke i betraktning ved beregningen etter første punktum.
17. Lov av 17. juni 1988 nr. 55 om skatt
av inntekt for sjømenn bosatt i utlandet oppheves.
18. Lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for
beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven)
oppheves.
19. I lov av 22. november 1996 nr. 65 om statens postselskap
gjøres følgende endring:
§ 43 annet ledd skal lyde:
Det som er bestemt om utdeling av utbytte i § 44, § 45, § 46
gjelder tilsvarende for konsernbidrag etter skatteloven
10-2 til 10-4. Regelen om reservefondsavsetning i § 41
annet ledd bokstav b gjelder likevel ikke for konsernbidrag.
§ 43 annet ledd skal lyde:
Det som er bestemt om utdeling av utbytte i § 44, § 45, § 46
gjelder tilsvarende for konsernbidrag etter skatteloven
10-2 til 10-4. Regelen om reservefondsavsetning i § 41
annet ledd bokstav b gjelder likevel ikke for konsernbidrag.
§ 1-3 annet ledd skal
lyde:
Med selskap menes aksjeselskap samt likestilt
selskap og sammenslutning som nevnt i skatteloven
kapittel 10 samt boer etter slike.
§ 1-4 første
ledd skal lyde:
Formues- og inntektsskatt etter denne lov kan
ikke pålegges institusjoner m.v. som omfattes av skatteloven 2-30 første ledd bokstavene b og d og 2-32
første og fjerde ledd.
§ 2-2 annet ledd første
punktum skal lyde:
Personer som tar midlertidig opphold på Svalbard
og der mottar ytelser som nevnt i skatteloven § 5-10 bokstav c skal svare skatt til Svalbard
av ytelsene dersom oppholdet varer sammenhengende i minst 30 dager,
og vedkommende var i aktivt arbeid på Svalbard da retten
til utbetaling oppstod.
§ 3-1 skal lyde:
Formue og inntekt av annen art enn nevnt i § 3-2 skattlegges
etter reglene i skatteloven, med mindre
annet er bestemt.
I skatteloven unntas fra anvendelse bestemmelsene om
vilkår for skatteplikt til riket, om fordeling av beskatningsretten
mellom kommuner, om sambeskatning av
ektefeller, om minstefradrag og særfradrag
samt om beregning av gevinst og tap ved realisasjon av aksjer m.v.
Videre unntas 2-30 til 2-32 fjerde ledd, 6-13 første ledd,
6-18 til 6-20, 6-42 til 6-44, 6-47 til 6-49, 6-61,
16-10 og 16-11, samt kapittel 15 og 17.
Departementet kan gi nærmere regler
om at forretningsbygg på Svalbard og bygg med kort levetid
kan avskrives med inntil dobbel prosentsats.
§ 3-2 skal lyde:
Skatt av lønn, pensjoner og annen
ytelse som nevnt i skatteloven § 12-2
bokstavene a, b og c beregnes med en prosentvis fastsatt del
av ytelsens bruttoverdi, jf. § 5-2.
§ 3 skal lyde:
Skatten tilfaller den kommune hvor skattyteren
etter reglene i skatteloven anses bosatt.
§ 1 annet ledd skal lyde:
Skatteplikt etter denne lov gjelder for de
første 6 månedene artisten oppholder seg i Norge,
uansett oppholdets varighet. Dersom oppholdet varer minst 6 måneder, trer
alminnelig skatteplikt etter skatteloven § 2-1 første ledd inn i stedet. Trukket
skatt etter denne lov § 7 omgjøres da
til forskudd på slik skatt etter lov av 21. november 1952
nr. 2 om betaling og innkreving av skatt. For det år artisten
kom til riket, skal trukket skatt etter § 7 anses som
endelig skatt uten ligning dersom oppholdet i dette år
var mindre enn 6 måneder.
§ 10 skal lyde:
Skatten og eventuelle renter er tvangsgrunnlag
for utlegg hos enhver som er ansvarlig for den og har samme fortrinnsrett
ved insolvensbehandling av boer som formues- og inntektsskatt til
staten etter skatteloven.
§ 3-15 første
ledd skal lyde:
Som pensjonsgivende inntekt regnes personinntekt
etter skatteloven § 12-2.
§ 3-15 annet ledd skal
lyde:
Som pensjonsgivende inntekt regnes likevel
ikke
a) pensjon, føderåd
og livrente som er et ledd i en pensjonsordning i arbeidsforhold
og utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav c.
b) rehabiliteringspenger etter folketrygdloven
kapittel 10, attføringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 og
overgangsstønad etter folketrygdloven 15-7, 16-7 og 17-6.
c) barns inntekt som inngår ved beregning av
personinntekt hos barnets foreldre, unntatt inntekt som er nevnt i
skatteloven 2-13 første til tredje ledd og
2-14 annet ledd.
§ 3-15 fjerde ledd første
punktum skal lyde:
En person som er innvilget en inntektsavhengig
ytelse etter folketrygdloven kapittel 12, 16, 17 eller 19, og som får
beregnet personinntekt fra foretak etter skatteloven § 12-10 første ledd bokstavene b og c, kan
kreve at den pensjonsgivende inntekten settes ned.
§ 23-2 tredje ledd skal
lyde:
Av naturalytelser og av godtgjørelse
som skal dekke utgifter i forbindelse med utførelse av
arbeid, oppdrag eller verv som nevnt i skatteloven § 5-10 bokstavene a og b, skal det betales
avgift i den utstrekning naturalytelsene og godtgjørelsene
skal tas med ved beregningen av forskottstrekk, se skattebetalingsloven § 5
og § 6.
§ 23-3 skal lyde:
Trygdeavgift fastsettes i prosent av personinntekt
etter skatteloven § 12-2.
Avgiften betales med:
Av ytelser til livsopphold etter kapitlene
4, 8, 9 og 14 beregnes det avgift med satsene for den inntekten
som ytelsene erstatter.
Det skal ikke betales avgift når inntekten
er mindre enn 17 000 kroner.
Avgiften må ikke utgjøre
mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 17 000 kroner.
For ektefeller som har felles skatteoppgjør,
skal avgiften fastsettes samlet.
Stortinget fastsetter årlig satsene
for trygdeavgift.
25. I lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper
(aksjeloven) gjøres følgende endring:
§ 8-5 første
ledd skal lyde:
(1) Selskapet kan utdele konsernbidrag til
annet konsernselskap, jf. skatteloven 10-2
til 10-4.
§ 8-5 første
ledd skal lyde:
(1) Selskapet kan utdele konsernbidrag til
annet konsernselskap, jf. skatteloven 10-2
til 10-4.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Presidenten: Det vert votert over overskrifta
til lova og lova i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken.Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt til Lagtinget.