Presidenten: Etter ynske frå familie-, kultur og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir avgrensa til 45 minutt, og at taletida blir fordelt slik på gruppene: Arbeidarpartiet 10 minutt og dei andre gruppene 5 minutt kvar. Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gjeve høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. – Det er vedteke.

Trond Helleland (H) (ordfører for saken): Odelstinget skal i dag behandle endringer i åndsverkloven. Disse endringer har utgangspunkt i EU-direktiv om rettslig vern av databaser.

La det være sagt med en gang: Dette er en tung og vanskelig materie. Men med framveksten av Internett og grenseløs telekommunikasjon er dette allikevel en meget viktig sak som har perspektiver for framtiden.

Komiteen slutter seg enstemmig til lovendringsforslagene. Disse dreier seg i hovedsak om å modernisere loven slik at også databaser og dataprogrammer blir omfattet av åndsverkloven. Når det gjelder merknadene til saken, har komiteens medlemmer stort sett sammenfallende meninger. Det blir slått fast at den raske teknologiske utvikling gjør det helt nødvendig å tilpasse åndsverkloven til dagens virkelighet, fordi databaser kan være svært verdifulle produkter i dagens informasjonssamfunn. Den teknologiske utvikling på dette området går så fort at departementet må foreta en løpende vurdering av behovet for lovendring.

Vernet for databaser må hele tiden balanseres mot samfunnets åpenbare krav om tilgang til informasjon. Komiteen har videre merket seg at rettighetshaverorganisasjonene har reagert på departementets fortolkning av gjeldende norsk rett når det gjelder rekkevidden av eneretten etter åndsverkloven § 2. Striden gjelder de betingelser som skal foreligge for at man kan snakke om et eksemplar av et verk som opphavsmannen har rettigheter over. Departementet snakker om mellomlagringer som utgjør et nødvendig, men sideordnet ledd i en transport av data for f.eks. skjermvisning, og at dette etter departementets oppfatning normalt er av en slik flyktig karakter at det ikke alltid vil utgjøre et eksemplar i opphavsrettslig forstand. Dette kan bety at dersom man henter opp et dokument på skjerm fra Internett, skjer en såkalt flyktig fiksering, eller en efemer mellomlagring, som noen også kaller det. Rettighetshaverorganisasjonene mener at departementet foretar en unødvendig innskrenkning i eneretten ved å si at fikseringen må ha en viss varighet og selvstendighet for å være en enerettshandling etter § 2.

En samlet komite understreker viktigheten av å opprettholde en balanse mellom rettighetshavernes og brukernes interesser også i en digital tidsalder. Det må ikke lovgis på en måte som kan gjøre brukeren ansvarlig for brudd på opphavsretten ved den midlertidige lagring som skjer ved surfing på Internett. Men dersom noen gjør videre bruk av et midlertidig eksemplar, f.eks. i kommersielt øyemed, vil det stille seg annerledes.

Høyre har i merknadene valgt å ikke ta stilling til departementets vurdering av begrensninger i eneretten. Vi mener dette er for tidlig og viser i den forbindelse til det omfattende arbeidet som pågår i EU med et nytt direktiv om enerett, eller copyright, som det heter på «nynorsk». Dette arbeidet har i det siste blitt kraftig aktualisert gjennom den raske utviklingen av nye lagringsmedier for Internett, som MP3 og den norskutviklede Fast Search & Transfer, som er verktøy for å laste ned lydfiler fra Internett med tilnærmet CD-lydkvalitet. Platebransjen er naturligvis bekymret for denne utviklingen. Internett er åpenbart en trussel mot denne bransjen, samtidig som det er et utmerket medium for tilgjengeliggjøring av informasjon og musikk. I dette bildet kommer arbeidet med EU-direktivet om copyright inn. Høyre vil avvente dette før vi tar stilling til vanskelige spørsmål om opphavsretten, og vi finner det underlig at flertallet ikke har den nødvendige tålmodighet til å vente. Hensynet til brukerne står vi jo samlet bak, men det må være legitimt å forsøke å få en avklaring på vanskelige spørsmål knyttet til enerettsbegrepet, før man konkluderer.

Dette er en komplisert lov, med en komplisert begrepsbruk. Det er imidlertid en lov som er viktig for skaperne av åndsverker, samtidig som loven er viktig for brukerne av databaser og Internett-informasjon. Vi slutter oss til lovendringene, men vil samtidig understreke sterkt at den teknologiske utvikling hele tiden må følges nøye for at vi som lovgivere skal ha den minste mulighet til å henge med.

Jon Olav Alstad (A): Åndsverkloven er vel noe av det mest kompliserte lovverket som finnes. Når vi i tillegg skal inn og regulere Internett, sier det seg selv at noen hver får problemer med å hanskes med de kompliserte termene i loven, og når de juristene som sitter i lovutvalget, på toppen av det hele ikke klarer å bli enige seg imellom, sier det seg også selv at de juridiske sidene av dette er særdeles kompliserte.

Det som etter min oppfatning er litt merkelig i denne saken, er at den politiske konstellasjonen Høyre og Fremskrittspartiet er – stikk i strid med den virkeligheten som prøves skapt ellers – blant de mest reguleringsivrige, mens sentrum og venstresiden ønsker litt mindre reguleringer.

Jeg skal konsentrere meg om det ene omstridte punktet, om vi i dag skal ta stilling til departementets fortolkninger av eneretten, eller om vi skal avvente en beslutning i EU. I det ligger det selvsagt at vi risikerer å få denne saken til behandling på nytt i løpet av få år.

Vi har altså ulike oppfatninger av når det skjer en eksemplarfremstilling. Flertallet har endt opp med å støtte Regjeringen, mens mindretallet velger å avvente et standpunkt fra EU.

Et av Regjeringens argumenter for å tillate at det skjer midlertidige lagringer uten at dette er å anse som en eksemplarfremstilling, har vært et nordisk felles løp for å påvirke EU. La meg presisere at det ikke har vært et viktig argument for Arbeiderpartiet. Derimot har hensynet til brukerne veid tungt: Vi vil både unngå at en skal bli kriminell uten å være klar over det, og ha et funksjonelt nett der hastigheten faktisk påvirkes av om det finnes såkalte proxy-servere, eller om de må skrus av.

Når det er sagt, er det ikke Arbeiderpartiets hensikt å gjøre rettighetshaverne rettsløse i forhold til det som skjer på nettet. Derfor er det grunn til å understreke at det ikke er fastsatt noen varighet i forhold til når lagring er flyktig, eller det er et eksemplar som vil utløse noen form for vederlagsplikt – med Internetts muligheter vil det også være rimelig absurd å gjøre det. Derimot er det bruken av midlertidige lagringer som avgjør når det er å regne som en eksemplarfremstilling og utløser vederlagsplikt, som Arbeiderpartiet legger til grunn i denne saken. Dermed mener vi at rettighetshavernes interesser ivaretas, samtidig som vi unngår at brukerne blir skadelidende.

Til slutt vil jeg legge til at jeg er sterkt bekymret for utviklingen innenfor enkelte kulturområder; spesielt på musikkområdet er det store utfordringer dersom vi har som mål å holde oss med egne artister – uten at de nødvendigvis skal være statlig lønnet. Løsningen ligger ikke – det er jeg helt sikker på – i det forslaget vi behandler i dag, men derimot i en systematisk satsing på artistene både økonomisk og juridisk.

Per Roar Bredvold (Frp): Fremskrittspartiet støtter i hovedsak forslagene til endring på det grunnlag at Fremskrittspartiet sterkt vil presisere at rettighetshavernes interesser må ivaretas. Fremskrittspartiet registrerer at den raske utvikling som skjer på dette området, gjør at man må være observant og jobbe for å få flest mulig like regler innenfor EØS-området så snart som mulig – dette selvfølgelig fordi databaser og utveksling av data ikke stopper ved landegrensene.

Som konklusjon er Fremskrittspartiet rimelig fornøyd med Ot.prp. nr. 85, og vil fortsatt jobbe for at rettighetshavernes stilling ikke blir redusert, men styrket. Fremskrittspartiet vil på denne bakgrunn vente til EUs direktiv om eneretten foreligger til behandling.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF): De foreslåtte endringene i åndsverkloven som i dag foreligger til behandling, er ikke omfattende, men likevel nødvendige og viktige oppdateringer som følge av den tekniske utviklingen. Proposisjonen er en direkte oppfølging av EU-direktivet om rettslig vern av databaser, hvor det tas sikte på harmonisering av nivåene for vern av databaser innenfor de landene som er knyttet til det indre marked.

Norsk lovgivning har allerede et utstrakt immaterialrettslig vern for databaser. Departementet har derfor funnet det tilfredsstillende å foreslå kun begrensede lovendringer for å bringe den i samsvar med tilsvarende bestemmelser i hele EØS-området. Fra sentrumspartienes side konstaterer vi at det er tverrpolitisk enighet om de foreslåtte lovendringene i proposisjonen, og det skulle derfor ikke ligge an til noen videre debatt om dette.

Jeg vil nøye meg med en kort bemerkning knyttet til den smule uenighet som har vært i komiteen i forbindelse med denne proposisjonen. Det dreier seg om hvorvidt Stortinget skal gi sin støtte til den linjen Norge har fulgt i forhandlingene om opphavsrettslig vern av såkalt flyktige eller midlertidige eksemplarer. Som kjent var dette et viktig tema under diplomatkonferansen i regi av verdensorganisasjonen for opphavsrett i 1996. Den samme problemstillingen diskuteres for tiden også i Europa, innenfor EU. Norge har i denne sammenhengen – sammen med andre nordiske land – gått imot forslaget om opphavsrettslig vern av såkalt flyktige eller midlertidige eksemplarer.

Det har spesielt dreid seg om å opprettholde en viktig balanse mellom rettighetshavernes og brukernes interesser også innenfor det digitale området. Norge har vært opptatt av å sikre ivaretakelsen av rettighetshavernes rettigheter også i digitale medier, men uten at dette samtidig gjør forholdene for risikofylte for brukerne. Opphavsretten bør ikke lovfestes på en slik måte at brukerne gjøres ansvarlig for brudd på opphavsretten ved en midlertidig lagring, som skjer når en f.eks. surfer på Internett.

Et helt annet spørsmål vil det være dersom materialet lagres utover det som er nødvendig for denne typen bruk, eller det gjøres videre bruk av midlertidig lagrede eksemplarer. Da vil opphavsretten umiddelbart kunne bli gjort gjeldende.

Flertallet har gitt sin støtte til den linjen Norge har ført i forhandlingene om dette punktet, og i dag vet vi ennå ikke hva resultatet blir. Det vil være svært ønskelig å finne en felles holdning som ikke bare ivaretar rettighetshavernes interesser, men også tar et rimelig og nødvendig hensyn til brukernes behov.

Samtidig er det grunn til å gi honnør for norske myndigheters pådriverrolle også på dette området.

Jeg viser for øvrig til de merknader som vi er med på i innstillingen.

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Som flere har vært inne på, er dette en oppfølging av et EU-direktiv og en endring i åndsverkloven. Det er også, som flere har sagt, en komplisert sak.

Jeg er glad for å kunne konstatere at komiteen enstemmig har gitt sin tilslutning til lovendringsforslagene, og jeg har merket meg at komiteen understreker viktigheten av både å beskytte rettighetshaverne og å opprettholde balansen mellom rettighetshavernes og brukernes interesser også i en digital tid.

Jeg vil gjerne få lov til å nevne i denne sammenheng at det på opphavsrettsområdet er og i mange år har vært et utstrakt nordisk samarbeid med stor rettsenhet. Denne nordiske rettsenheten er en stor fordel når opphavsretten i større og større grad er gjenstand for internasjonal regulering og man ønsker gjennomslag for viktige prinsipper for balansering av rettigheter mot samfunnsmessige brukerbehov og for valg av løsninger når enerettigheter skal harmoniseres internasjonalt. Et eksempel er at den særnordiske katalogregelen nettopp har vært mønster for EUs databasevern i direktivet.

Vår tid er preget av mange nye muligheter som har åpnet seg ved utviklingen av den digitale teknologien. Det gir også store utfordringer for opphavsretten. Problemstillinger som er knyttet til digital teknologis muligheter, er også utpreget grenseløse, og aktiviteten foregår uhindret av nasjonale grenser og jurisdiksjoner. Nettopp derfor er det så viktig at det arbeides internasjonalt med disse spørsmål. Det er allerede vedtatt traktater i regi av verdensorganisasjonen for opphavsrettigheter under FN-systemet, WIPO, samtidig som det arbeides med nye avtaler, bl.a. om vern av databaser, og EU arbeider for tiden med et direktivforslag om opphavsrett i informasjonssamfunnet. Jeg tror derfor ganske sikkert at denne forsamling om ikke så altfor lenge igjen vil bli presentert for lovforslag som berører opphavsrettsområdet.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Trond Helleland (H): Jeg har bare lyst til å komme med en liten presisering i forhold til innlegget fra representanten Alstad. Han sa at Høyre og Fremskrittspartiet har inntatt en mer reguleringsvillig linje. Det gjelder i hvert fall ikke for Høyres del. Høyre sier i innstillingen at vi ikke ønsker å ta stilling til departementets vurdering i forhold til begrensning av eneretten nå. Når det gjelder Fremskrittspartiet, har også jeg merket meg at de inntar en mer reguleringsvennlig linje ved å si at de ønsker å styrke opphavsrettsorganisasjonenes enerett. Det er en mer reguleringsvennlig linje, og den har vi ikke gitt vår tilslutning. Vi ønsker å avvente behandlingen av EU-direktivet om copyright, for så å ta utgangspunkt i det når vi skal behandle denne saken videre.

Jeg vil understreke at jeg i mitt innlegg la stor vekt på at hensynet til brukerne må veie tungt, og at vi for så vidt slutter oss til det som komiteen og departementet har lagt opp til når det gjelder det. Vi vil derimot avvente behandlingen av copyright-direktivet før vi tar endelig stilling til spørsmål om eksemplarfremstilling av midlertidige eksemplarer og flyktige fikseringer, eller efemere mellomlagringer, som det også heter.

Jon Olav Alstad (A): Jeg skjønner godt at Høyres representant ble bekymret over min framstilling av hans parti som mer reguleringsivrig og samtidig mindre brukervennlig, når man faktisk velger å ikke ta stilling til spørsmålet som drøftes, i motsetning til Fremskrittspartiet, som understreker det i innstillingen.

Det forandrer likevel ikke på det faktum at det foregår en prosess innenfor EU som det faktisk er muligheter for å tilpasse seg ut fra det synet som Arbeiderpartiet og sentrumspartiene står sammen om i denne saken, og som vil vektlegge brukerne mer enn det som ser ut til å være en rådende oppfatning innenfor EU-systemet. Vi kjenner jo alle til at EU-parlamentet allerede har drøftet saken og fattet et vedtak. Dersom Høyre hadde vært opptatt av å være mindre reguleringsivrig og samtidig mer brukervennlig, så hadde man nok gått på det som er flertallets innstilling i dag. – Men det var mer som et paradoks.

Det viktige i denne saken er at vi ivaretar både brukernes og rettighetshavernes interesser. Og jeg tror at med det opplegget som flertallet i dag går inn for, vil rettighetshavernes interesser bli godt nok ivaretatt, selv om det ikke automatisk utløser vederlagsplikt dersom det skjer en midlertidig fiksering.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 2.